1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori
21
alternativkostnaden forbundet med valget. Og den opptrer som alltid når vi foretar valg mellom ulike alternativer. Vi ofrer noe når vi velger bort ett mulig alternativ til fordel for et annet alternativt valg. I dette tilfellet ofret vi sykehussenger til fordel for veier. En sentral målsetting både for bedrifter og for samfunnet er som tidligere nevnt å utnytte de knappe ressursene best mulig, slik at vi får mest mulig igjen for ressurs bruken i forhold til bedriftens eller samfunnets samlede behov. Vi bør derfor alltid trekke inn vurderinger med hensyn til alternativ bruk av de samme ressursene. Uten at vi gjør det, vil vi ikke vite hvor effektivt vi benytter de ressursene vi har tilgjengelig. Vi skal drøfte alternativkostnaden nærmere både i avsnitt 1.4 og i kapittel 5. Samarbeid mellom personer, bedrifter eller institusjoner kan bedre utnyttelsen av de begrensede ressurser, men det løser ikke det grunnleggende økonomiske knapphetsproblemet. Økonomisk vekst i et samfunn vil imidlertid medføre at vi vil være i bedre stand til å imøtekomme samfunnets samlede materielle og immaterielle ønsker. Vi har eksem plifisert dette i figur 1.3. Ved økonomisk vekst vil produksjonsmulighetskurven kunne flyttes utover i diagrammet som vist i figuren. Vi kan nå bygge flere veianlegg og antall sykehussenger.
?
Dersom vi alle ønsker oss mer penger, hvorfor kan ikke finansdepartementet be Norges Bank sette i gang seddelpressen slik at vi raskt eliminerer knapphetsproble met? Kommentarer til spørsmålet finner du bakerst i kapitlet.
På tilsvarende måte kan vi, ved hjelp av produksjonsmulighetskurven, illustrere hvordan politiske inngrep kan påvirke ressursbruken. La oss anta at en politisk ønskelig løsning hva gjelder antall veianlegg og sykehussenger vil ligge i punkt d på innsiden av mulig hetskurven. Det kan være mange gode forklaringer på at det antall veianlegg og sykehus senger som kombinasjonen i pkt. d gir, er en ønsket politisk løsning, men kombinasjonen medfører betydelig sløsing med ressursene, det vi med økonomisk terminologi vil kalle effektivitetstap. Det blir derfor et spørsmål om hvor mye vi som samfunn er villig til å betale for de effektivitetstapene offentlig inngrep i en blandingsøkonomi kan medføre. Som drøftet ovenfor er det en utpreget blandingsøkonomi som setter rammene for våre bedrifters driftsbetingelser. Vår økende omtanke for miljøet vil sannsynligvis ytterli gere forsterke det offentliges påvirkning av og reguleringer i det økonomiske kretsløp og dermed bedriftenes arbeidsbetingelser. Den «samfunnsøkonomiske lønnsomhet» – med andre ord, det som er mest lønnsomt for fellesskapet, inkludert vårt miljø – vil bli sterkere fokusert enn det som er lønnsomt for den enkelte bedrift og det lokalsamfunn den til hører, i de tilfeller hvor bedriftens virksomhet fører til miljøødeleggelser. Selv om offentlige inngrep av ulike slag setter begrensninger i bedriftenes handlings rom skal vi legge følgende forståelse til grunn når vi i fortsettelsen drøfter bedrifts økonomiske analyse:
kap 1.indd 21
16.03.2016 17.08