Grunnleggende regnskap 1: Finansregnskapet. 5. utgave

5. utgave

Grunnleggende regnskap 1

Finansregnskapet

Universitetsforlaget

Asbjørn O. Pedersen og Kjell Gunnar Hoff

5. utgave

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023

1. utgave 2007

2. utgave 2013

3. utgave 2016

4. utgave 2019

ISBN 978-82-15-06838-1

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk: Aksell AS

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Forord – 5. utgave

Grunnleggende regnskap 1 – Finansregnskapet er den første boken i Universitetsforlagets to-bokserie i grunnleggende finansregnskap. Den andre boken, Grunnleggende regnskap 2 – Analyse av finansregnskapet, er en fortsettelse av den første. Foruten regnskapsanalyser drøfter den også konsernregnskap og skatt. Begge bøkene mer enn dekker kravene for finansregnskap i Plan for Bachelor i økonomi og administrasjon utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet.

Grunnleggende regnskap 1 er en kontoplanbasert lære- og arbeidsbok som kombinerer teori med bl.a. enkelte utfyllingsoppgaver, slik at studentene løpende kan arbeide med problemstillingene etter hvert som de drøftes både i boken og i forelesningssalen. Den egner seg derfor spesielt godt også til selvstudier.

Denne femte utgaven av boken er oppdatert i henhold til de siste lovendringene frem til mai 2023. Tidligere uklarheter er dessuten rettet opp og presiseringer foretatt. Takk til studenter og enkeltpersoner som har gitt sine innspill, ikke minst til universitetslektor Ola Barkved, Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger. En stor takk til Anders Sagdalen, ottaBOK, for fremragende arbeid med settingen av boken.

Boken har egen hjemmeside: www.nettressurser.no/regnskap. Her ligger de oppgaveløsningene som ikke er medtatt i boken, supplerende oppgaver og annet nyttig stoff. Eventuelle lovendringer som påvirker regnskapsføringen, vil også bli lagt ut her.

Passord til hjemmesiden fås av faglærer. Selvstuderende får passord ved å henvende seg til forlaget per e-post: post@universitetsforlaget.no

Sarpsborg og Tønsberg, mai 2023

Asbjørn O. Pedersen og Kjell Gunnar Hoff

Fra en Coop Extra-butikk.

Coop Norge SA er Norges nest største dagligvareaktør og er forbrukereid. Gjennom medlemskap i et samvirkelag er det Coops 2 millioner medlemmer som eier virksomheten. Coop selger dagligvarer under ulike kjedenavn: Coop Prix, Coop Extra, Coop Mega, Coop Marked, Matkroken og Obs! Gjennom datterselskapet Coop Norge Industri AS, som igjen har datterselskapene AS Røra Fabrikker og Gomanbakeren Holding AS Coop, produserer de selv også mange av produktene du finner i butikkene.

I tillegg er Coop en stor handelsaktør på byggevaresiden med kjedene Obs BYGG og Coop byggmix.

Omsetningen i 2022 var på 58,3 milliarder, med et driftsresultat på 0,347 milliarder kroner. Coop har i alt 26 000 ansatte.

Læringsmål

Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne

1 forklare hva som menes med bilagsregistrering

2 forklare hva som menes med økonomiske transaksjoner

3 forklare hva et resultatregnskap er og viser

4 forklare hva en balanse er og viser

5 forklare hva som menes med en konto

6 identifisere brukerne av regnskapet (interessentene) og deres behov for økonomisk informasjon

7 forklare forskjellen på små og store foretak

8 forklare hva som i hovedsak skiller finansregnskapet fra driftsregnskapet

Foto: Coop/John Terje Pedersen.

Grunnleggende regnskap

1.1 Innledning

Vi har lagt stor vekt på å skrive en lærebok som både skal gi grundig innføring i grunnleggende regnskap og hvor selve føringen av og avslutningen av regnskapet utgjør en vesentlig del. Boken er derfor laget som en kombinasjon mellom en vanlig lærebok og en arbeidsbok, hvor du som student løpende kan teste kunnskapene dine gjennom oppgaveløsning etter hvert som ulike temaer drøftes.

Bokens struktur

Læringsmål

Hvert kapittel har læringsmål, også dette (se motsatt side).

Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen. Læringsmålene er plassert ved inngangen til hvert kapittel. Her vil det også være et bilde med en beskrivelse. Bildene er fra ulike bransjer og illustrerer den store bredden i norsk næringsliv.

Symboler, casebeskrivelser, o.l.:

Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i hvert kapittel, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, enten integrert i eller i tilknytning til teksten som omhandler temaet som defineres:

Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten.

Beskrivelser av caser, aktuelle problemstillinger eller forhold er for en stor del samlet i faktabokser, som vist nedenfor.

Enkelte temaer illustreres med eksempler eller casebeskrivelser. Disse faktaboksene vil normalt identifiseres med virksomhetens logo plassert øverst til venstre hvis det er en bedrift, alternativt med det symbolet som er vist øverst til venstre.

Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det på slutten av kapitlene laget en samleoversikt med definisjoner over viktige ord og begreper som er omtalt.

En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet

Test deg selv-oppgaver

Men ingen ting kommer av seg selv. Grunnleggende regnskap er et kurs som mer enn andre læres gjennom oppgavetrening. I tillegg til mange egentreningsoppgaver etter hvert som nye temaer drøftes, er det, som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene, lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. Disse er identifisert på følgende måte:

Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten.

Løsningene finner du bakerst i kapitlet.

Det er også lagt inn øvingsoppgaver ved slutten av hvert kapittel. Disse består av riktige og gale påstander, flervalgsspørsmål og vanlige oppgaver. De vil i stor grad ha tilknytning til læringsmålene.

I tillegg inneholder kapittel 14 en rekke større oppgaver. Dette er oppgaver som integrerer temaene som er drøftet foran, og er oppgaver du bør arbeide med mot slutten av kurset. Løsningene er lagt ut på bokens nettside (se under).

Årstallene: for eksempel 20x1

I den grad årstall benyttes, brukes en «x» som tredje siffer, som f.eks. 20x1. Det er i hovedsak praktiske årsaker til at «x» erstatter et siffer. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde som vi helst vil unngå.

Internett-støtte

www.nettressurser.no/regnskap

1 GrunnleGGende reGnskap

Boken har også egne nettsider med ovennevnte adresse. Faglæreren vil opplyse deg om brukernavn og passord (skiftes normalt en gang i året). Herfra kan løsningene til de integrerte oppgavene lastes ned, i tillegg til at det fra tid til annen blir lagt ut tilleggsoppgaver og annen informasjon.

Nettsidene vil dessuten inneholde eventuelle rettelister for bok og oppgavesamling, skjemaer til oppgaveløsning og Internett-lenker til enkelte av de virksomheter eller etater som presenteres i de ulike kapitlene.

Lover og forskrifter

Føringen av finansregnskapet er regelstyrt. Nedenfor finner du internettlenkene til to viktige lovsamlinger og en forskrift som det ofte referes til i teksten:

Lovene og forskriftene finner du på

https://lovdata.no

Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven):

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56

Lov om bokføring (bokføringsloven):

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2004-11-19-73?q=lov%20om%20 bokføring

Forskrift om bokføring:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-12-01-1558

1.2 Hva er et regnskap?

Mange har ført en eller annen form for regnskap. Det kan være en oppstilling over hva årsjubileet for din klasse fra videregående kostet, og hvor mye den enkelte deltager må betale som sin andel av festen. Eller det kan være et foreningsregnskap som viser hvor mye og hvem som betalte inn medlemskontingent sist år, og hvordan medlemskontingenten ble brukt til å dekke møtekostnader og foredragsholdere. Det som er felles for disse eksemplene, er at vi

1 registrerer en rekke handlinger som har pengemessige konsekvenser og

2 summerer dem, slik at vi kan sette opp økonomiske oversikter over hvordan vi har disponert pengene og hvor de har kommet fra, for så å

3 formidle disse økonomiske oversiktene til dem som har interesser i den bedriften eller foreningen som regnskapet er ført for.

Norsk Standard (NS) 4101 har definert regnskap slik:

«Regnskap er et system for registrering, vurdering, bearbeiding og analyse av økonomiske data for informasjon, styring og kontroll.»

1 GrunnleGGende reGnskap

Formålet med regnskapsføringen vil i hovedtrekk være å vise:

• den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt

• det økonomiske resultatet av virksomheten for en bestemt periode

Det er i prinsippet liten forskjell mellom måten en forening og en bedrift fører sitt regnskap på, utover at bedriftsregnskapet er mer omfattende. En viktig forskjell er at regnskapsføringen for bedriften reguleres av til dels omfattende lover og regler. Formålet for både foreningen og bedriften er imidlertid det samme. Regnskapet er et hjelpemiddel for å holde oversikten over inntekter, kostnader og formuen, representert ved eiendeler og gjeld.

Vi skal i fortsettelsen kalle de økonomiske handlingene som er omtalt i pkt. 1 ovenfor, for økonomiske transaksjoner

Med økonomisk transaksjon menes utførelse av forretninger eller økonomiske hendelser.

Transaksjon er et felles ord i mange språk innen økonomisk terminologi. I et regnskap vil de økonomiske transaksjoner som registreres, både omfatte interne forhold, som for eksempel lønn til egne ansatte, og forhold til omverdenen, som for eksempel registreringen av en salgsinntekt. Registreringen av de økonomiske transaksjonene må dokumenteres gjennom det vi kaller bilag. Eksempler på slike bilag er dokumenter bedriften mottar i forbindelse med varer og tjenester bedriften har kjøpt (inngående fakturaer), og de dokumenter som bedriften sender i forbindelse med varer den selv selger (utgående fakturaer). Begge disse eksemplene viser bedriftens samhandling med omverdenen. Lønnsutbetalingen vil dokumenteres gjennom for eksempel ansattes timelister. En timeliste er et eksempel på et internt bilag som bedrifter også kan ha mange av.

Fra kapittel 5 og utover kommer vi tilbake til ulike former for økonomiske transaksjoner og hvordan disse behandles i regnskapsføringen. Det er imidlertid verdt å merke seg allerede nå at alle de ulike typer av transaksjoner vi skal behandle etter hvert, er dokumentert med ett eller flere bilag. Dokumentasjonen må beskrive hva som har hendt på en slik måte at man i etterhånd kan forstå transaksjonen og kontrollere at den er riktig behandlet i regnskapet. Eiere, revisor og offentlige myndigheter skal ha mulighet til å vurdere hva som har skjedd på grunnlag av dokumentene.

Merkur Regnskap SA

Sentrumsveien 62

3647 Hvittingfoss

Foretaksregisteret: 985836949 MVA

Vines Forretningsutvikling AS

Neptuns vei 3 A

3150 TOLVSRØD

Deres ref: Kjell Gunnar Hoff

Organisasjonsnummer

Telefon: 31005000

E-post: randi@merkur-regnskap.no

Web: www.merkur-regnskap.no

FAKTURA

Fakturanr: 100684

Fakturadato: 05.05.2023

Vår ref: Linda Sogn

Kundenr: 31008

Side: 1

BETALINGSINFORMASJON

Forfallsdato: 19.05.2023

Kontonr: 2291 05 80837

KID: 31008006848

Som det fremgår av faksimilen av fakturaen, er det øverst til høyre påtrykket et nisifret nummer. Dette kalles organisasjonsnummer og er et registreringsnummer som tildeles av Enhetsregisteret i Brønnøysund når et foretak eller annen enhet (bedrift, ideell organisasjon, idrettslag etc.) registrerer seg i registeret. Nummeret brukes for å gi organisasjonen en unik og entydig identifikator overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner. Alle land innenfor EU-systemet har denne type registreringsnummer, og norske virksomheter kan identifiseres med NO foran nummeret. Mange norske virksomheter setter da også NO foran organisasjonsnummeret, men dette er frivillig

Vi ser også at det står MVA etter sifrene. Det viser at virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet som momspliktig.

For registrerte aksjeselskaper og norske filialer av utenlandske foretak skal det på forretningsdokumenter alltid stå Foretaksregisteret foran eller over organisasjonsnummeret. Denne identifikasjonen er frivillig for andre i Foretaksregisteret.

Organisasjonsnummeret følger foretaket og skal oppgis ved opprettelse av bankkonto, på salgsfakturaer, ved henvendelser til offentlige myndigheter og på oppgaver av økonomisk art som skal leveres på vegne av organisasjonen. Det niende sifferet i organisasjonsnummeret er et kontrollsiffer. Det vil si at sifferet er tildelt etter en formel slik at det maskinelt kan beregnes at det er i samsvar med første åtte siffer, for å unngå feilskriving.

1.3 Finansregnskapet

Det tradisjonelle regnskapet som vi skal studere i denne boken, kaller vi finansregnskapet. Når finansregnskapet er utarbeidet på årsbasis, kaller vi det årsregnskapet for å markere at finansregnskapet dekker hele året. Ofte blir finansregnskap utarbeidet for kortere perioder, for eksempel måneder eller kvartal. De selskaper som er notert på Oslo Børs, plikter for eksempel å utarbeide offisielle finansregnskaper for hvert kvartal. Finansregnskapet kalles også eksternregnskapet, siden dette regnskapet blir kommunisert til omverdenen.

Finansregnskapet består i prinsippet av to hovedrapporter. Det ene kaller vi resultatregnskapet. Dette viser en oppstilling over bedriftens inntekter og kostnader i en gitt periode, for eksempel et år. Differansen utgjør bedriftens overskudd eller underskudd i perioden. Det vi kaller resultat. Det andre hovedregnskapet kalles balansen. I motsetning til resultatregnskapet som viser inntekter, kostnader og resultat i en bestemt regnskapsperiode, utarbeides balansen på regnskapsperiodens siste dag, i dette eksemplet den 31.12. Balansen viser bedriftens finansielle stilling – formuen – på dette tidspunktet; hva den eier, det vi kaller eiendelene, og hvor mye av eiendelen som er finansiert av egenkapital og gjeld. Figur 1.1 viser finansregnskapets to hovedrapporter.

Finansregnskapet

Balansen

Viser hva bedriften eier og skylder på regnskapsperiodens siste dag, for eksempel den 31.12.

Resultatregnskapet for en gitt periode (fra–til)

Viser resultatet av driften i en bestemt forutgående regnskapsperiode, for eksempel perioden 01.01.–31.12.

Figur 1.1 Finansregnskapets to hovedrapporter

1.4 Formålet med regnskapsføringen illustrert

Vi nevnte i avsnitt 1.2 ovenfor at formålet med regnskapsføringen er å vise bedriftens økonomiske stilling på et bestemt tidspunkt, og det økonomiske resultatet for en bestemt forutgående periode. Tar vi utgangspunkt i figur 1.1 ovenfor viser balansen bedriftens økonomiske stilling per 31.12., mens resultatregnskapet viser resulatet av driften for en periode som avsluttes den 31.12., som i figuren er året 01.01.–31.12. Gjennom regnskapsføringen registrerer og summerer vi de økonomiske handlingene, det vi kalte transaksjoner, dokumentert av både eksterne og interne bilag. Transaksjonene kan være salgsinntekter, ulike driftskostnader, investeringer og opptak av lån, som i sum for perioden skal vise hva bedriftens resultat ble og hva bedriften eide og skyldte på periodens siste dag.

I figureren nedenfor har vi illustrert dette og også introdusert et nytt begrep, saldobalanse

Saldobalansen er en opplisting av alle de transaksjonene som har blitt utført i perioden.

Sagt på en annen måte, saldobalansen er en samlet oppstilling av bedriftens eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter og utgifter i perioden.

Bokføre transaksjoner i en periode

Bokføre i en periode

RESULTAT Perioden

– salgsinntekter

– salgsinntekter

– kjøp

– lønn

– lønn

– husleie

– reklame

– reklame –

Foreløpig saldobalanse

Korrigeringer

Disposisjoner

Endelig saldobalanse

BALANSE Per periodens siste dag

Kostnader Resultat +/–Sum Eiendeler

Gjeld E

Inntekter Sum Egenkapital (opptjent EK)

Gjeld EK + G

Etter at vi har etablert en kontoplan for bedriften, kan bokføringen starte. Kontoer og kontoplan drøfter vi i neste avsnitt.

Figur 1.2 Regnskapsføringen illustrert. Etter en idéskisse av universitetslektor Ola Barkved.

1.5 Kontoer og kontoplanen

Den grunnleggende rammen i et finansregnskap er kontoplanen

En kontoplan er en systematisk ordnet oppstilling av samtlige kontoer i et regnskap.

Begrepet konto1 kjenner vi fra vår egen hverdag gjennom den eller de bankkontoer vi måtte disponere. Her registreres alt av penger som går inn på kontoen, og her registreres, dessverre vil nok mange hevde, de mange pengene som går ut av kontoen. Hver måned mottar vi en kontoutskrift som viser bevegelsene på kontoen i perioden.

For det første viser kontoutskriften saldoen ved kontoperiodens begynnelse, med andre ord hvor mye som sto på kontoen ved periodens begynnelse. Dette er det vi i regnskapssammenheng skal kalle inngående balanse (IB). Begrepet inngående saldo blir også brukt. For det andre viser kontoutskriften alle inn- og uttransaksjonene som har skjedd i perioden. Til slutt vises summen av saldoen ved periodens start og de inn- og utbetalingene som har blitt foretatt, gjennom en saldo ved periodens slutt. Denne saldoen blir det vi i regnskapssammenheng skal kalle periodens utgående balanse (UB), eventuelt utgående saldo.

De fleste av oss har nok opplevd en eller annen gang at kontoutskriften har vist negativ saldo. Vi har overtrukket kontoen, og saldoen har vært i bankens favør. I et regnskap kan følgelig en inn- eller utgående balanse både være positiv og negativ.

Nedenfor har vi illustrert bankens kontoutskrift for lønnskontoen til Lise Larsen for januar. Tallene viser hvordan Lise har brukt lønnskontoen sin i denne måneden. Kontoutskriften viser også rentedato og bokføringsdato, som vi ser bort fra her og viser kun én dato for transaksjonen:

Dato Tekst Ut av konto Inn på konto

01.01. Saldo fra kontoutskrift

31.12.20x1 kr 5 000

04.01. Minibank kr 1 500

12.01. Kolonialvarer « 1 600

21.01. Lønnsinnbetaling  « 30 000

23.01. Bilverksted « 6 500

31.01. Saldo i deres favør « 10 400

1

Av det italienske ordet conto, som igjen stammer fra latin og betyr «sammenregning».

1 GrunnleGGende reGnskap

I en regnskapsmessig form ville banken ha vist bevegelsene

Inngående balanse per 1.01.:

04.01. Minibank kr 1 500

12.01. Kolonialvarer « 1 600

på følgende måte

kr 5 500

21.01. Lønnsinnbetaling « 30 000

23.01. Bilverksted « 6 500

30.01. Husleie « 15 000 «

Utgående balanse per 31.01.: « 10 400 (saldo) « kr 35 000 kr 35 000

Legg merke til at i den regnskapsmessige formen summeres både innskuddskolonnen og uttakskolonnen, slik at begge kolonnene gir samme sum. For å få til dette må banken plassere det beløpet Lise har på lønnskontoen sin 31.01. på uttakssiden. Vi får med det en utgående saldo som viser hvor mye Lise har igjen på kontoen ved periodens slutt. Den utgående balansen (saldoen) på kr 10 400 utgjør som vi ser, differansen mellom summen av beholdningen 01.01. og innskuddene og de uttakene hun har gjort i januar, altså (kr 35 000 – kr 24 600 = kr 10 400).

Når vi fører ovennevnte transaksjoner i et finansregnskap speilvender vi oppsettet og fører inngående saldo og innskudd (lønnsinnbetalingen) på venstre side, mens vi på høyre side viser uttakene og utgående saldo. Vi plasserer en T inn i dette oppsettet:

Inngående balanse per 1.01.: kr 5 000

04.01. Uttak – Minibank

12.01. Uttak – Kolonialvarer

21.01. Innskudd – Lønnsinnbetaling « 30 000

23.01. Uttak – Bilverksted

30.01. Uttak – Husleie

1 500

1 600

6 500

15 000

10 400 kr 35 000 kr 35 000 og får vi det vi kaller en T-konto. Den bygger på prinsippet om at enhver økonomisk transaksjon i prinsippet har to «forklaringer». La oss se på et eksempel. Hvis du trekker 100 kr opp av lomma, forteller det de som ser på, at du har 100 kr i kontanter. Det situasjonen ikke forteller, er kilden til pengene, dvs. hvor pengene opprinnelig kommer fra. Kilden kan ha vært uttak fra din sparekonto eller et lån fra en venn. For å fortelle det, trengs det derfor en tilleggsforklaring. Et regnskap gir tilleggsforklaringen. Regnskapet vil i dette tilfellet registrere både kontantbeholdningen og opprinnelsen. I sum må disse to transaksjonene være like store, dvs. kontoen må balansere.

Utgående balanse per 31.01.:

1 GrunnleGGende reGnskap

T-kontoen er det vi kaller en balansekonto. Den er all moderne regnskapsførings «mor» og danner grunnlaget for det vi kaller det dobbelte bokholderis prinsipp. Den venstre siden av T-kontoen kaller vi debet og den høyre kredit.

Debet betyr altså å bokføre på venstresiden av en T-konto. Enhver postering på debet skal etter prinsippet om de dobbelte boholderi (tosidig bokføring) også ha en tilsvarende postering på høyresiden, det vil si kredit, slik at det oppnås balanse og summen av kredit og debet blir null.

Kredit betyr følgelig å bokføre på høyresiden av en T-konto. Etter samme prinsippet skal hver postering på kredit også føres på debet av en annen konto, det vil si på venstresiden av en konto slik det oppnås balanse og summen av kredit og debet blir null.

Det dobbelte bokholders prinsipp har en interassant historie. Se faktaboks på neste side.

Slike kontoer er det som danner grunnlaget i ethvert regnskap. Navnet på kontoen forteller hvilke transaksjoner som skal registreres eller føres der. Dokumenter som beskriver varesalg, skal føres på en konto med tilsvarende navn, likeledes varekjøp, mens lønn føres på en konto for lønn. Disse tre eksemplene er kontoer som tilhører resultatregnskapet, siden de har med inntekter og kostnader å gjøre. Bedriftens bankkontoer og konto for det bedriften måtte skylde sine leverandører (konto for leverandørgjeld), eller det bedriftens kunder måtte skylde for kjøpte varer (konto for kundefordringer), er kontoer som tilhører balanseregnskapet, siden de viser det bedriften har av beholdninger i form av eiendeler og gjeld.

Det foreligger standard kontoplaner som bedriftene benytter (Norsk Standard NS 4102 (2005) definerer oppstilling og terminologi), og nedenfor har vi vist deler av en slik i faksimile.

Vi kommer nærmere tilbake til kontoer og kontoplaner utover i boken og i tillegg ha en grundig drøfting av kontobegrepet i kapittel 4.

1.6 Nærmere om formålet med regnskapsføringen og finansregnskapet

Som nevnt i innledningen, fører bedrifter regnskap for å holde oversikten over de løpende inntektene og kostnadene knyttet til driften. Dette gjør de for å ha oversikten over bedriftens finansielle situasjon, representert ved hva den har av eiendeler og hva den skylder långivere og andre, som for eksempel vareleverandører. Vi skal nedenfor drøfte finansregnskapets formål i tilknytning til de viktigste brukerne, dem vi normalt kaller bedriftens interessenter. En forutsetning for å kunne lede og styre en virksomhet er at ledelsen har løpende tilgang på økonomisk informasjon. Pålitelig økonomisk informasjon om utviklingen er helt avgjørende for å treffe de beste beslutningene.

Historien bak det dobbelte bokholderis prinsipp

Arkeologer har gjort funn som viser at regnskap eller oppstillinger av skattemessige forhold ble benyttet allerede i Egypt og Mesopotamia så tidlig som 3600 år før Kristus. I Romerriket ble det også ført bøker med oppstillinger over eiendeler og gjeld og over inntekter, samt daglige oppstillinger over innbetalinger og utbetalinger. De daglige inn­ og utbetalingene ble summert til månedlige oppstillinger i en kassebok. Dette dannet grunnlaget for bl.a. skattlegging.

Moderne regnskapsføring og «dobbelt bokholderi» utviklet seg i Italia, og er først beskrevet i boken til matematikeren

Luca Pacioli fra 1494: Summa de Aritmetica, Geometrica, Proportioni et Proportionalita (Everything about Arithmetic, Geometry and Proportion). Boken inneholdt 36 korte kapitler om bokføring som ble kalt «De Computis et Scripturis». På norsk vil dette kunne oversettes med: «Ifølge beregning og nedtegning.» Det sies at det var en munkeorden som drev med produksjon av vin og brennevin, som utviklet det moderne regnskapet. Om motivet var å holde orden på lagerbeholdningen, blir bare ren spekulasjon! Begrepene debet og kredit er sentrale i det dobbelte bokholderi og stammer fra de latinske verbene debere, som betyr å eie, og credere, som betyr å betro eller ha tiltro til. Og eiere, långivere og andre kreditorer har betrodd bedriften lån og egenkapital!

Den historieinteresserte student kan lese mer om verket i amerikansk oversettelse av J.B.Geijbeek: Ancient Double Entry

Bookkeeping: Lucas Pacioli’s Treatise fra 1914.

Utviklingen fra naturalhusholdning til pengeøkonomi, med bl.a. privat eiendomsrett, stor handel og økt kunnskap, har påvirket utformingen av regnskapsfeltet. Samfunnsutviklingen har altså påvirket behovet for økonomisk informasjon. Vi vet at de fleste bedrifter i dag bruker store ressurser på å fremskaffe så fullstendige og riktige regnskaper som mulig.

Kilde: Bl.a. informasjon fra ACAUS (Association of Chartered Accountants in the United States)

Regnskapet registrerer løpende inntekter og kostnader både totalt og for enkeltaktiviteter. Dette gjør at bedriftens samlede resultat og resultatet av enkeltaktiviteter kan avregnes periodisk, dvs. per måned, kvartal eller år gjennom resultatoppstillingene. Samtidig utarbeides balanseregnskapene for å vise hvordan bedriftens finansielle stilling har utviklet seg.

Resultatmåling

Vi sier gjerne at vi foretar resultatmåling når vi setter opp disse periodiske regnskapsoversiktene. Resultatmålene inneholder lønnsomhetsmål knyttet til overskuddets størrelse i forhold til salgsinntektene, og til den kapital som eiere og långivere har skutt inn i selskapet. Det siste kaller vi rentabilitets- eller avkastningsmål. Det er også mange ulike mål knyttet til det vi kaller likviditet, som omhandler bedriftens betalingsstrømmer, og følgelig betalingsevnen, samt til hvor solid den er. Soliditet måler gjerne hvor stor andel egenkapitalen utgjør av den totale kapitalen som er investert i bedriften.

Et viktig formål for regnskapet blir derfor å formidle den økonomiske informasjonen knyttet til de ulike resultatmålingene. Eiere har skutt inn kapital i form av egenkapital. De er naturlig nok interessert i å motta informasjon som viser om avkastningen er tilfredsstillende, og hvordan verdien av kapitalinvesteringen har utviklet seg. Dersom bedriften har gått med overskudd, øker bedriftens egenkapital med overskuddet, mens det motsatte skjer dersom bedriften har gått med underskudd. Resultatet av driften har derfor direkte innvirkning på egenkapitalen i bedriften.

Långiverne, som banker og kredittinstitusjoner, er naturlig nok også interessert i å vite hvordan bedriften utvikler seg økonomisk. De har gitt lån under forutsetning av at visse økonomiske mål skal nås, og regnskapene gir tilbakemelding på om bedriften, eller prosjektene de har gitt lån til, utvikler seg som forutsatt. Långiverne har sine inntekter fra rentekostnadene knyttet til lånene, og både drift (resultatregnskapet) og finansiell utvikling (balansen) vil gi dem informasjon om bedriften klarer å betjene lånene (renter), og om dens tilbakebetalingsevne. De ansatte er også interessert i den økonomiske informasjon som regnskapet formidler. God økonomisk utvikling trygger ikke bare arbeidsplassene; det vil også kunne initiere krav fra de ansatte om høyere lønn eller bonusavtaler knyttet til overskuddsutviklingen. Denne interessen deles også av ledelsen.

Leverandørene er også brukere av regnskapet. Det benyttes til å vurdere kredittverdighet. Denne kredittvurderingen utføres normalt på leverandørens vegne av uavhengige kredittbyråer.2 Man blir da bedre i stand til å vurdere leveransesikkerheten fremover. Går virksomheten godt, er det sannsynlig at leveransene kan bli større, og at leverandørene er sikret oppgjør. Dersom bedriften er leverandør til andre bedrifter, vil disse kundene ha interesse av regnskapene både for å vurdere fremtidig leveransesikkerhet og, om det går svært godt, kanskje som grunnlag for å forhandle om lavere priser.

Lokale og statlige myndigheter er også interessert i den økonomiske informasjonen som regnskapet formidler. Er bedriften en dominerende arbeidsgiver i kommunen,

vil en positiv økonomisk utvikling normalt bety høyere skatteinntekter både fra bedriften og fra flere ansatte, noe som vil være en viktig input når kommunen skal sette opp sine budsjetter. Dersom hjørnestensbedrifter får økonomiske problemer, vil det ganske raskt påvirke lokalsamfunnet negativt, også økonomisk.

Finansregnskapet danner dessuten en del av grunnlaget for beregning av skatt og avgifter. Selv om skatten beregnes i et eget skatteregnskap, er det basert på finansregnskapet. Det betyr at Stortinget har vedtatt ulike lovpålagte krav til hvordan et finansregnskap skal føres. De finnes blant annet i

lov om årsregnskapet mv. av 1998 (regnskapsloven),

lov om aksjeselskaper (AS) av 1997,

– lov om allmennaksjeselskaper (ASA) av 1997,

– lov om bokføring av 2004 (bokføringsloven) og

– skatteloven av 1999.

Til hver av disse lovene er det utarbeidet omfattende forskrifter. Lovene og forskriftene finner du på http://www.lovdata.no. Internettlenkene til tre av dem finner du også på side 13.

I tillegg utarbeider og utgir Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) mange ulike regnskapsstandarder. Gjennom standardene og faglig bistand til regulerende myndigheter søker NRS å oppnå økt forståelse for hvordan regnskapslovens grunnleggende prinsipper kommer til anvendelse og å oppnå ensartet praksis. Veiledninger kan også gi uttrykk for hvordan NRS mener lover bør fortolkes i forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskap, eller hvordan NRS mener forutsetninger bør fastsettes.

For norske børsnoterte selskap er det pliktig å bruke IFRS i finansregnskapet. IFRS (International Financial Reporting Standard) er betegnelsen på regnskapsstandardene som fastsettes av International Accounting Standards Board (IASB).

IFRS kan ev. også benyttes i regnskapet til alle øvrige selskap. Med hjemmel i Regnskapsloven § 3-9 er det fastsatt forskrift om forenklet anvendelse av IFRS (Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder).

I tillegg avlegges regnskapet iht. lovpålagte krav og uttalelser som finnes i Revisorloven av 2020, regler for god revisorskikk og regnskapsstandarder fra Norsk Regnskapsstiftelse. Børsnoterte selskaper må også ta hensyn til uttalelser fra Oslo Børs.

De nevnte lover, regler, standarder og uttalelser skal sørge for at finansregnskapet formidler den økonomiske informasjonen om bedriften på en så objektiv måte som mulig. Det betyr at myndighetene kan beregne skatt og avgifter på samme grunnlag for alle. Investorer og andre brukere av regnskapet vil dessuten kunne lese bedriftens regnskaper og trekke konklusjoner basert på at det som formidles av informasjon, i prinsippet betyr det samme i alle bedrifter.

Det bør også nevnes at de offentlige myndighetene benytter de lovpålagte regler og krav til å føre kontroll med virksomhetene. Økonomiske misligheter, så vel som ulovligheter av annen art, blir fra tid til annen avdekket når ulike offentlige kontrollorganer går igjennom bedrifters regnskaper.

Vi skal utover i boken sette regnskapsføringen i sammenheng med enkelte av de lovpålagte kravene og reglene.

1.7 Hvem fører regnskap?

I praksis plikter alle næringsvirksomheter å føre regnskap. En differensiering som er gjort i regnskapsloven av 1998 med hensyn til kravene til regnskapsavleggelse, skal vi imidlertid nevne allerede nå. Det er oppdelingen i store foretak, små foretak og øvrige.

Store foretak har de mest kompliserte reglene.

Såkalte små foretak har forenklede regler. Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,

2. balansesum: 35 millioner kroner,

3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Årsaken til at små foretak er gitt forenklede regnskapsregler, er at det normalt er få interessenter til regnskapene utover eierne og långiverne. Flertallet av norske foretak faller for øvrig inn under kategorien små foretak.

1.8 Ulike former for regnskap

Vi har ovenfor introdusert finansregnskapet som det lovpålagte regnskapet. Det er basert på økonomiske transaksjoner i en avsluttet periode, for eksempel året, og som drøftet ovenfor er det basert på en rekke lovpålagte krav, ikke minst av hensyn til skatteavregningen. Finansregnskapet har følgelig et historisk perspektiv, ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode. Det har derfor begrenset relevans for den løpende styringen av bedriften.

Mange bedrifter har derfor et annet regnskap som legges til grunn for selve styringen av virksomheten. Vi kaller dette driftsregnskapet, eller internregnskapet

Det tjener bedriftsinterne formål og har produktkalkulasjon, kontroll og oppfølging av driften som hovedoppgaver. Det baserer seg på mye av det samme tallgrunnlaget, men er i liten grad opptatt av balansemessige (finansielle) forhold. Driftsregnskapet i samspill med budsjettene vektlegger derfor fremtiden, og skal i den løpende driftssituasjonen hjelpe ledelsen til å ta best mulige beslutninger for å nå forutbestemte mål. Det er ingen lovpålagte krav til hvordan driftsregnskapet skal settes opp. Driftsregnskapets hovedregel er å fremskaffe best mulig beslutningsrelevant informasjon.

Det har også blitt vanlig at spesielt de større bedriftene, med virksomhet som kan forurense det ytre miljøet, tar med en egen miljørapport i tilknytning til årsregnskapet. Miljørapporten blir også drøftet nærmere i Grunnleggende regnskap 2. Analyse av finansregnskapet

1.9 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet

Balansen

Viser hva bedriften eier, og hva den har av gjeld og egenkapital på et gitt tidspunkt.

Debet

Debet betyr å bokføre på venstresiden av en T-konto.

Driftsregnskapet (internregnskapet)

Bedriftens interne regnskap som vektlegger beslutningsrelevant informasjon for den fremtidige styringen av en bedrift.

Finansregnskapet

Bedriftens lovpålagte regnskap som skal utferdiges iht. til lover og regler. Små foretak kan følge forenklede regler. Når finansregnskapet avlegges for året, kalles det årsregnskap. Kalles også eksternregnskapet.

Konto

Et «sted» hvor økonomiske transaksjoner skal registreres eller føres.

Kontoplan

En systematisk ordnet oppstilling av samtlige kontoer i et regnskap.

Kredit

Kredit betyr å bokføre på høyresiden av en T-konto.

Resultatregnskapet

En oppstilling av inntekter og kostnader som viser det økonomiske resultatet av virksomheten i en gitt periode.

Saldobalanse

En opplisting av alle transaksjonene som har blitt utfført i perioden. Sagt på en annen måte, saldobalansen er en samlet oppstilling av bedriftens eiendeler. gjeld, egenkapital, inntekter og utgifter i perioden.

1.10 Øvingsoppgaver

Riktige og gale påstander

Sett ring rundt det alternativet du mener er riktig.

1.1 Et finansregnskap er det viktigste styringsverktøyet en ledelse har til rådighet i den løpende driften av en bedrift.

Riktig Galt

1.2 Et balanseregnskap er en oppstilling av bedriftens inntekter og kostnader i en gitt periode.

Riktig Galt

1.3 Finansregnskapet har et historisk perspektiv ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode.

Riktig Galt

1.4 Årsaken til at små foretak har forenklede regnskapsregler, er at det er få interessenter til bedriften utover eierne og långiverne.

Riktig Galt

1.5 En bedrift står helt fritt til hvordan den organiserer regnskapsføringen og kontoplanen.

Riktig Galt

Flervalg Sett ring rundt det alternativet du mener er riktig.

1.6 Regnskap for ulike typer virksomheter har noen fellesnevnere. De er

a. registrering av økonomiske transaksjoner

b. oppstilling av økonomiske oversikter

c. formidling av økonomisk informasjon

d. Alle alternativene er riktige.

1.7 Ett av alternativene er ikke blant formålene til finansregnskapet. Hvilket?

a. Formidling av økonomisk informasjon knyttet til ulike resultatmålinger

b. Danne grunnlaget for avregningen av skatt

c. Gi informasjon slik at långiverne kan fastsette rentekostnadene på bedriftens lån

d. Gi eierne informasjon om hvilken avkastning de har fått på det de har investert i bedriften.

1.8 Et bilag kan være

a. en faktura fra en vareleverandør

b. en timeseddel som spesifiserer en ansatts timeforbruk

c. et dokument som viser at en leverandør har blitt betalt for en vareleveranse

d. Alle alternativene er riktige.

1.9 Det dobbelte bokholderis prinsipp er basert på at

a. det gir minst to forklaringer på en økonomisk transaksjon

b. dobbeltføring av tallene gir ekstra sikkerhet for at det ikke skal oppstå regnskapsmessige feil

c. en inntekt har motsvarende kostnad

d. Alle alternativene er riktige.

1.10 Finansregnskapet består av

a. resultatregnskapet og balanseregnskapet

b. resultatregnskapet og verdiskapningsregnskapet

c. balanseregnskapet og verdiskapningsregnskapet

d. resultatregnskapet, balanseregnskapet og verdiskapningsregnskapet

Løsninger på øvingsoppgaver

Riktige og gale påstander

1.1 Galt

Finansregnskapet har et historisk perspektiv og viser hva som har skjedd. Driftsregnskapet benyttes som styringsverktøy.

1.2 Galt

Balansen består av eiendeler, egenkapital og gjeld, hvor summen av eiendeler svarer til summen av egenkapital og gjeld. Resultatregnskapet er en oppstilling av inntekter og kostnader, og viser differansen; resultatet.

1.3 Riktig

Se forklaringen til svaret i 1.1 ovenfor.

1.4 Riktig

Dette er ofte familieeide bedrifter.

1.5 Galt

Det ikke er noe krav om å benytte NS 4102. Man må kunne spesifisere tilstrekkelig for på en ryddig måte å kunne generere data til årsregnskap og næringsoppgave mv.

Flervalg

1.6: d, 1.7: c, 1.8: d, 1.9: a, 1.10: a

Asbjørn O. Pedersen er utdannet revisor ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Møre og Romsdal. Han har 23 års erfaring fra kommunal sektor, og har jobbet som revisor, skatteoppkrever, økonomisjef og rådmann i en rekke kommuner. I dag er han tilsatt som generalsekretær i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund. I tillegg er han ansatt ved flere høgskoler og universiteter hvor han underviser i finansregnskap, videregående finansregnskap med teori og regnskapsorganisasjon, kommune- og statsregnskap og flere andre økonomiske temaer. Han er dessuten en aktiv kursholder for private og offentlige virksomheter.

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har over 20 års erfaring som leder av virksomheter innen handel, produksjon og internasjonale petroleumstjenester. Hoff har dessuten lang undervisningserfaring og er dosent emeritus fra Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia hvor han i mange år både ledet og foreleste i et MBAprogram. Han har skrevet flere toneangivende bøker innen bedriftsøkonomiske fagområder.

Grunnleggende regnskap 1. Finansregnskapet er en kombinert lære- og arbeidsbok, og er første bok i Universitetsforlagets tobindsverk i grunnleggende finansregnskap med analyse for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Kombinasjonen lærebok og arbeidsbok gjør at den også er svært egnet til selvstudier.

Denne femteutgaven er gjennomgående oppdatert i henhold til nye lover, regler og forskrifter, som følge av endringene i regnskapsloven som trådte i kraft 1. juli 2021. Boken er lagt opp etter dagens kontoplanstandard og gir en full innføring i hva et regnskap er, hvordan regnskap føres, hvilke krav som stilles til regnskapet, regnskapsføring for ulike foretaksformer, regler for regnskaps- og bokføringsplikt, drøfting av etiske problemstillinger med mer. Den inneholder dessuten mange oppgaver, hvor studentene kan skrive rett inn i boken. Det finnes også flervalgsspørsmål og spørsmål av typen rett/galt etter hvert kapittel.

Boken har også en egen nettside, i boken, ekstra oppgaver for studentene og nyttig støttemateriale for foreleserne.

Den andre boken, Grunnleggende regnskap 2. Analyse av finansregnskapet analysere virksomhetens lønnsomhet, likviditet og soliditet. Den drøfter også kontantstrømanalyse, konsernregnskap og skatt. Drøfting av regnskapsrapportene og den etterfølgende analysen tar utgangspunkt i årsregnskapet for 2022 for Aass Bryggeri AS, noe som gjør drøftingen svært praktisk orientert.

ISBN 978-82-15-06838-1