I en regnskapsmessig form ville banken ha vist bevegelsene

Inngående balanse per 1.01.:

04.01. Minibank kr 1 500

12.01. Kolonialvarer « 1 600

P F Lgende M Te

kr 5 500

21.01. Lønnsinnbetaling « 30 000

23.01. Bilverksted « 6 500

30.01. Husleie « 15 000 «

Utgående balanse per 31.01.: « 10 400 (saldo) « kr 35 000 kr 35 000

Legg merke til at i den regnskapsmessige formen summeres både innskuddskolonnen og uttakskolonnen, slik at begge kolonnene gir samme sum. For å få til dette må banken plassere det beløpet Lise har på lønnskontoen sin 31.01. på uttakssiden. Vi får med det en utgående saldo som viser hvor mye Lise har igjen på kontoen ved periodens slutt. Den utgående balansen (saldoen) på kr 10 400 utgjør som vi ser, differansen mellom summen av beholdningen 01.01. og innskuddene og de uttakene hun har gjort i januar, altså (kr 35 000 – kr 24 600 = kr 10 400).

Når vi fører ovennevnte transaksjoner i et finansregnskap speilvender vi oppsettet og fører inngående saldo og innskudd (lønnsinnbetalingen) på venstre side, mens vi på høyre side viser uttakene og utgående saldo. Vi plasserer en T inn i dette oppsettet:

Inngående balanse per 1.01.: kr 5 000

04.01. Uttak – Minibank

12.01. Uttak – Kolonialvarer

21.01. Innskudd – Lønnsinnbetaling « 30 000

23.01. Uttak – Bilverksted

30.01. Uttak – Husleie

1 500

1 600

6 500

15 000

10 400 kr 35 000 kr 35 000 og får vi det vi kaller en T-konto. Den bygger på prinsippet om at enhver økonomisk transaksjon i prinsippet har to «forklaringer». La oss se på et eksempel. Hvis du trekker 100 kr opp av lomma, forteller det de som ser på, at du har 100 kr i kontanter. Det situasjonen ikke forteller, er kilden til pengene, dvs. hvor pengene opprinnelig kommer fra. Kilden kan ha vært uttak fra din sparekonto eller et lån fra en venn. For å fortelle det, trengs det derfor en tilleggsforklaring. Et regnskap gir tilleggsforklaringen. Regnskapet vil i dette tilfellet registrere både kontantbeholdningen og opprinnelsen. I sum må disse to transaksjonene være like store, dvs. kontoen må balansere.

Utgående balanse per 31.01.:

1 GrunnleGGende reGnskap

T-kontoen er det vi kaller en balansekonto. Den er all moderne regnskapsførings «mor» og danner grunnlaget for det vi kaller det dobbelte bokholderis prinsipp. Den venstre siden av T-kontoen kaller vi debet og den høyre kredit.

Debet betyr altså å bokføre på venstresiden av en T-konto. Enhver postering på debet skal etter prinsippet om de dobbelte boholderi (tosidig bokføring) også ha en tilsvarende postering på høyresiden, det vil si kredit, slik at det oppnås balanse og summen av kredit og debet blir null.

Kredit betyr følgelig å bokføre på høyresiden av en T-konto. Etter samme prinsippet skal hver postering på kredit også føres på debet av en annen konto, det vil si på venstresiden av en konto slik det oppnås balanse og summen av kredit og debet blir null.

Det dobbelte bokholders prinsipp har en interassant historie. Se faktaboks på neste side.

Slike kontoer er det som danner grunnlaget i ethvert regnskap. Navnet på kontoen forteller hvilke transaksjoner som skal registreres eller føres der. Dokumenter som beskriver varesalg, skal føres på en konto med tilsvarende navn, likeledes varekjøp, mens lønn føres på en konto for lønn. Disse tre eksemplene er kontoer som tilhører resultatregnskapet, siden de har med inntekter og kostnader å gjøre. Bedriftens bankkontoer og konto for det bedriften måtte skylde sine leverandører (konto for leverandørgjeld), eller det bedriftens kunder måtte skylde for kjøpte varer (konto for kundefordringer), er kontoer som tilhører balanseregnskapet, siden de viser det bedriften har av beholdninger i form av eiendeler og gjeld.

Det foreligger standard kontoplaner som bedriftene benytter (Norsk Standard NS 4102 (2005) definerer oppstilling og terminologi), og nedenfor har vi vist deler av en slik i faksimile.

Vi kommer nærmere tilbake til kontoer og kontoplaner utover i boken og i tillegg ha en grundig drøfting av kontobegrepet i kapittel 4.

1.6 Nærmere om formålet med regnskapsføringen og finansregnskapet

Som nevnt i innledningen, fører bedrifter regnskap for å holde oversikten over de løpende inntektene og kostnadene knyttet til driften. Dette gjør de for å ha oversikten over bedriftens finansielle situasjon, representert ved hva den har av eiendeler og hva den skylder långivere og andre, som for eksempel vareleverandører. Vi skal nedenfor drøfte finansregnskapets formål i tilknytning til de viktigste brukerne, dem vi normalt kaller bedriftens interessenter. En forutsetning for å kunne lede og styre en virksomhet er at ledelsen har løpende tilgang på økonomisk informasjon. Pålitelig økonomisk informasjon om utviklingen er helt avgjørende for å treffe de beste beslutningene.

Historien bak det dobbelte bokholderis prinsipp

Arkeologer har gjort funn som viser at regnskap eller oppstillinger av skattemessige forhold ble benyttet allerede i Egypt og Mesopotamia så tidlig som 3600 år før Kristus. I Romerriket ble det også ført bøker med oppstillinger over eiendeler og gjeld og over inntekter, samt daglige oppstillinger over innbetalinger og utbetalinger. De daglige inn­ og utbetalingene ble summert til månedlige oppstillinger i en kassebok. Dette dannet grunnlaget for bl.a. skattlegging.

Moderne regnskapsføring og «dobbelt bokholderi» utviklet seg i Italia, og er først beskrevet i boken til matematikeren

Luca Pacioli fra 1494: Summa de Aritmetica, Geometrica, Proportioni et Proportionalita (Everything about Arithmetic, Geometry and Proportion). Boken inneholdt 36 korte kapitler om bokføring som ble kalt «De Computis et Scripturis». På norsk vil dette kunne oversettes med: «Ifølge beregning og nedtegning.» Det sies at det var en munkeorden som drev med produksjon av vin og brennevin, som utviklet det moderne regnskapet. Om motivet var å holde orden på lagerbeholdningen, blir bare ren spekulasjon! Begrepene debet og kredit er sentrale i det dobbelte bokholderi og stammer fra de latinske verbene debere, som betyr å eie, og credere, som betyr å betro eller ha tiltro til. Og eiere, långivere og andre kreditorer har betrodd bedriften lån og egenkapital!

Den historieinteresserte student kan lese mer om verket i amerikansk oversettelse av J.B.Geijbeek: Ancient Double Entry

Bookkeeping: Lucas Pacioli’s Treatise fra 1914.

Utviklingen fra naturalhusholdning til pengeøkonomi, med bl.a. privat eiendomsrett, stor handel og økt kunnskap, har påvirket utformingen av regnskapsfeltet. Samfunnsutviklingen har altså påvirket behovet for økonomisk informasjon. Vi vet at de fleste bedrifter i dag bruker store ressurser på å fremskaffe så fullstendige og riktige regnskaper som mulig.

Kilde: Bl.a. informasjon fra ACAUS (Association of Chartered Accountants in the United States)

Regnskapet registrerer løpende inntekter og kostnader både totalt og for enkeltaktiviteter. Dette gjør at bedriftens samlede resultat og resultatet av enkeltaktiviteter kan avregnes periodisk, dvs. per måned, kvartal eller år gjennom resultatoppstillingene. Samtidig utarbeides balanseregnskapene for å vise hvordan bedriftens finansielle stilling har utviklet seg.

Resultatmåling

Vi sier gjerne at vi foretar resultatmåling når vi setter opp disse periodiske regnskapsoversiktene. Resultatmålene inneholder lønnsomhetsmål knyttet til overskuddets størrelse i forhold til salgsinntektene, og til den kapital som eiere og långivere har skutt inn i selskapet. Det siste kaller vi rentabilitets- eller avkastningsmål. Det er også mange ulike mål knyttet til det vi kaller likviditet, som omhandler bedriftens betalingsstrømmer, og følgelig betalingsevnen, samt til hvor solid den er. Soliditet måler gjerne hvor stor andel egenkapitalen utgjør av den totale kapitalen som er investert i bedriften.

Et viktig formål for regnskapet blir derfor å formidle den økonomiske informasjonen knyttet til de ulike resultatmålingene. Eiere har skutt inn kapital i form av egenkapital. De er naturlig nok interessert i å motta informasjon som viser om avkastningen er tilfredsstillende, og hvordan verdien av kapitalinvesteringen har utviklet seg. Dersom bedriften har gått med overskudd, øker bedriftens egenkapital med overskuddet, mens det motsatte skjer dersom bedriften har gått med underskudd. Resultatet av driften har derfor direkte innvirkning på egenkapitalen i bedriften.

Långiverne, som banker og kredittinstitusjoner, er naturlig nok også interessert i å vite hvordan bedriften utvikler seg økonomisk. De har gitt lån under forutsetning av at visse økonomiske mål skal nås, og regnskapene gir tilbakemelding på om bedriften, eller prosjektene de har gitt lån til, utvikler seg som forutsatt. Långiverne har sine inntekter fra rentekostnadene knyttet til lånene, og både drift (resultatregnskapet) og finansiell utvikling (balansen) vil gi dem informasjon om bedriften klarer å betjene lånene (renter), og om dens tilbakebetalingsevne. De ansatte er også interessert i den økonomiske informasjon som regnskapet formidler. God økonomisk utvikling trygger ikke bare arbeidsplassene; det vil også kunne initiere krav fra de ansatte om høyere lønn eller bonusavtaler knyttet til overskuddsutviklingen. Denne interessen deles også av ledelsen.

Leverandørene er også brukere av regnskapet. Det benyttes til å vurdere kredittverdighet. Denne kredittvurderingen utføres normalt på leverandørens vegne av uavhengige kredittbyråer.2 Man blir da bedre i stand til å vurdere leveransesikkerheten fremover. Går virksomheten godt, er det sannsynlig at leveransene kan bli større, og at leverandørene er sikret oppgjør. Dersom bedriften er leverandør til andre bedrifter, vil disse kundene ha interesse av regnskapene både for å vurdere fremtidig leveransesikkerhet og, om det går svært godt, kanskje som grunnlag for å forhandle om lavere priser.

Lokale og statlige myndigheter er også interessert i den økonomiske informasjonen som regnskapet formidler. Er bedriften en dominerende arbeidsgiver i kommunen, vil en positiv økonomisk utvikling normalt bety høyere skatteinntekter både fra bedriften og fra flere ansatte, noe som vil være en viktig input når kommunen skal sette opp sine budsjetter. Dersom hjørnestensbedrifter får økonomiske problemer, vil det ganske raskt påvirke lokalsamfunnet negativt, også økonomisk.

Finansregnskapet danner dessuten en del av grunnlaget for beregning av skatt og avgifter. Selv om skatten beregnes i et eget skatteregnskap, er det basert på finansregnskapet. Det betyr at Stortinget har vedtatt ulike lovpålagte krav til hvordan et finansregnskap skal føres. De finnes blant annet i lov om årsregnskapet mv. av 1998 (regnskapsloven), lov om aksjeselskaper (AS) av 1997,

– lov om allmennaksjeselskaper (ASA) av 1997,

– lov om bokføring av 2004 (bokføringsloven) og

– skatteloven av 1999.

Til hver av disse lovene er det utarbeidet omfattende forskrifter. Lovene og forskriftene finner du på http://www.lovdata.no. Internettlenkene til tre av dem finner du også på side 13.

I tillegg utarbeider og utgir Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) mange ulike regnskapsstandarder. Gjennom standardene og faglig bistand til regulerende myndigheter søker NRS å oppnå økt forståelse for hvordan regnskapslovens grunnleggende prinsipper kommer til anvendelse og å oppnå ensartet praksis. Veiledninger kan også gi uttrykk for hvordan NRS mener lover bør fortolkes i forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskap, eller hvordan NRS mener forutsetninger bør fastsettes.

For norske børsnoterte selskap er det pliktig å bruke IFRS i finansregnskapet. IFRS (International Financial Reporting Standard) er betegnelsen på regnskapsstandardene som fastsettes av International Accounting Standards Board (IASB).

IFRS kan ev. også benyttes i regnskapet til alle øvrige selskap. Med hjemmel i Regnskapsloven § 3-9 er det fastsatt forskrift om forenklet anvendelse av IFRS (Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder).

I tillegg avlegges regnskapet iht. lovpålagte krav og uttalelser som finnes i Revisorloven av 2020, regler for god revisorskikk og regnskapsstandarder fra Norsk Regnskapsstiftelse. Børsnoterte selskaper må også ta hensyn til uttalelser fra Oslo Børs.

De nevnte lover, regler, standarder og uttalelser skal sørge for at finansregnskapet formidler den økonomiske informasjonen om bedriften på en så objektiv måte som mulig. Det betyr at myndighetene kan beregne skatt og avgifter på samme grunnlag for alle. Investorer og andre brukere av regnskapet vil dessuten kunne lese bedriftens regnskaper og trekke konklusjoner basert på at det som formidles av informasjon, i prinsippet betyr det samme i alle bedrifter.

Det bør også nevnes at de offentlige myndighetene benytter de lovpålagte regler og krav til å føre kontroll med virksomhetene. Økonomiske misligheter, så vel som ulovligheter av annen art, blir fra tid til annen avdekket når ulike offentlige kontrollorganer går igjennom bedrifters regnskaper.

Vi skal utover i boken sette regnskapsføringen i sammenheng med enkelte av de lovpålagte kravene og reglene.

1.7 Hvem fører regnskap?

I praksis plikter alle næringsvirksomheter å føre regnskap. En differensiering som er gjort i regnskapsloven av 1998 med hensyn til kravene til regnskapsavleggelse, skal vi imidlertid nevne allerede nå. Det er oppdelingen i store foretak, små foretak og øvrige.

Store foretak har de mest kompliserte reglene.

Såkalte små foretak har forenklede regler. Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,

2. balansesum: 35 millioner kroner,

3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Årsaken til at små foretak er gitt forenklede regnskapsregler, er at det normalt er få interessenter til regnskapene utover eierne og långiverne. Flertallet av norske foretak faller for øvrig inn under kategorien små foretak.

1.8 Ulike former for regnskap

Vi har ovenfor introdusert finansregnskapet som det lovpålagte regnskapet. Det er basert på økonomiske transaksjoner i en avsluttet periode, for eksempel året, og som drøftet ovenfor er det basert på en rekke lovpålagte krav, ikke minst av hensyn til skatteavregningen. Finansregnskapet har følgelig et historisk perspektiv, ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode. Det har derfor begrenset relevans for den løpende styringen av bedriften.

Mange bedrifter har derfor et annet regnskap som legges til grunn for selve styringen av virksomheten. Vi kaller dette driftsregnskapet, eller internregnskapet

Det tjener bedriftsinterne formål og har produktkalkulasjon, kontroll og oppfølging av driften som hovedoppgaver. Det baserer seg på mye av det samme tallgrunnlaget, men er i liten grad opptatt av balansemessige (finansielle) forhold. Driftsregnskapet i samspill med budsjettene vektlegger derfor fremtiden, og skal i den løpende driftssituasjonen hjelpe ledelsen til å ta best mulige beslutninger for å nå forutbestemte mål. Det er ingen lovpålagte krav til hvordan driftsregnskapet skal settes opp. Driftsregnskapets hovedregel er å fremskaffe best mulig beslutningsrelevant informasjon.

Det har også blitt vanlig at spesielt de større bedriftene, med virksomhet som kan forurense det ytre miljøet, tar med en egen miljørapport i tilknytning til årsregnskapet. Miljørapporten blir også drøftet nærmere i Grunnleggende regnskap 2. Analyse av finansregnskapet

1.9 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet

Balansen

Viser hva bedriften eier, og hva den har av gjeld og egenkapital på et gitt tidspunkt.

Debet

Debet betyr å bokføre på venstresiden av en T-konto.

Driftsregnskapet (internregnskapet)

Bedriftens interne regnskap som vektlegger beslutningsrelevant informasjon for den fremtidige styringen av en bedrift.

Finansregnskapet

Bedriftens lovpålagte regnskap som skal utferdiges iht. til lover og regler. Små foretak kan følge forenklede regler. Når finansregnskapet avlegges for året, kalles det årsregnskap. Kalles også eksternregnskapet.

Konto

Et «sted» hvor økonomiske transaksjoner skal registreres eller føres.

Kontoplan

En systematisk ordnet oppstilling av samtlige kontoer i et regnskap.

Kredit

Kredit betyr å bokføre på høyresiden av en T-konto.

Resultatregnskapet

En oppstilling av inntekter og kostnader som viser det økonomiske resultatet av virksomheten i en gitt periode.

Saldobalanse

En opplisting av alle transaksjonene som har blitt utfført i perioden. Sagt på en annen måte, saldobalansen er en samlet oppstilling av bedriftens eiendeler. gjeld, egenkapital, inntekter og utgifter i perioden.

1.10 Øvingsoppgaver

Riktige og gale påstander

Sett ring rundt det alternativet du mener er riktig.

1.1 Et finansregnskap er det viktigste styringsverktøyet en ledelse har til rådighet i den løpende driften av en bedrift.

Riktig Galt

1.2 Et balanseregnskap er en oppstilling av bedriftens inntekter og kostnader i en gitt periode.

Riktig Galt

1.3 Finansregnskapet har et historisk perspektiv ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode.

Riktig Galt

1.4 Årsaken til at små foretak har forenklede regnskapsregler, er at det er få interessenter til bedriften utover eierne og långiverne.

Riktig Galt

1.5 En bedrift står helt fritt til hvordan den organiserer regnskapsføringen og kontoplanen.

Riktig Galt

Flervalg Sett ring rundt det alternativet du mener er riktig.

1.6 Regnskap for ulike typer virksomheter har noen fellesnevnere. De er a. registrering av økonomiske transaksjoner b. oppstilling av økonomiske oversikter c. formidling av økonomisk informasjon d. Alle alternativene er riktige. a. Formidling av økonomisk informasjon knyttet til ulike resultatmålinger b. Danne grunnlaget for avregningen av skatt c. Gi informasjon slik at långiverne kan fastsette rentekostnadene på bedriftens lån d. Gi eierne informasjon om hvilken avkastning de har fått på det de har investert i bedriften.

1.7 Ett av alternativene er ikke blant formålene til finansregnskapet. Hvilket?

1.8 Et bilag kan være a. en faktura fra en vareleverandør b. en timeseddel som spesifiserer en ansatts timeforbruk c. et dokument som viser at en leverandør har blitt betalt for en vareleveranse d. Alle alternativene er riktige.

1.9 Det dobbelte bokholderis prinsipp er basert på at a. det gir minst to forklaringer på en økonomisk transaksjon b. dobbeltføring av tallene gir ekstra sikkerhet for at det ikke skal oppstå regnskapsmessige feil c. en inntekt har motsvarende kostnad d. Alle alternativene er riktige.

1.10 Finansregnskapet består av a. resultatregnskapet og balanseregnskapet b. resultatregnskapet og verdiskapningsregnskapet c. balanseregnskapet og verdiskapningsregnskapet d. resultatregnskapet, balanseregnskapet og verdiskapningsregnskapet

Løsninger på øvingsoppgaver

Riktige og gale påstander

1.1 Galt

Finansregnskapet har et historisk perspektiv og viser hva som har skjedd. Driftsregnskapet benyttes som styringsverktøy.

1.2 Galt

Balansen består av eiendeler, egenkapital og gjeld, hvor summen av eiendeler svarer til summen av egenkapital og gjeld. Resultatregnskapet er en oppstilling av inntekter og kostnader, og viser differansen; resultatet.

1.3 Riktig

Se forklaringen til svaret i 1.1 ovenfor.

1.4 Riktig

Dette er ofte familieeide bedrifter.

1.5 Galt

Det ikke er noe krav om å benytte NS 4102. Man må kunne spesifisere tilstrekkelig for på en ryddig måte å kunne generere data til årsregnskap og næringsoppgave mv.

Flervalg

1.6: d, 1.7: c, 1.8: d, 1.9: a, 1.10: a