Kundemagasin nr 2 - 2017
Kundemagasin nr 1 - 2025
Fond 2017
Repvåg kraftlag tildelte totalt kr 1.563.000
Montørbrødrene i Havøysund
Bli kjent med Geir inge og Ståle som samarbeider tett som montører
Den siste elektromaskinist
Jan Erik Henriksen var den siste elekromaskinisten ved RK.
AMS-målere
Samtlige gamle strømmålere skal skiftes ut
inne i den mørkeste årstiden, men også en tid full av forventninger. Vinduene er opplyst med adventsbelysning og gatene pyntet med juledekorasjoner av forskjellig slag. Repvåg Kraftlag kan oppsummere året så langt som svært innholdsrikt med både krevende nettfeil, ras som flyttet på røret til kraftstasjonen ved Reinelva og stor aktivitet i InfraNord. Vi har også kundeundersøkelse som viser at vi er på rett vei. begynnelsen av februar fikk vi indikasjon på at vernene som bryterne for 66 kV linjene som går ut fra Smørfjord stasjon, hovedstasjon i regionalnettet, ikke fungerte slik de skulle. Vi fikk noen info fra vernene, og det viste seg at de heller ikke tolket signalene fra linjenettet rett. Årsaken til dette kunne spores tilbake brannen vi hadde i november 2016. Vernene var rengjort av et spesialfirma, men det viste seg at det fortsatt var sotpartikler som falske strømbaner inne i dem. Dette førte til en god del utfall med påfølgende store KILE kostnader. Takket være Radio
Da er det ett år siden forrige kundemagasin fra InfraNord SA, som tidligere het Midt-Finnmark Kraftlag SA. For både våre nettkunder, eiere og andre har navnene i det nye selskapet skapt forvirring: InfraNord SA, InfraNord Fiber AS, Area Nett AS (nettselskapet) og InfraNord Produksjon AS. Hvem gjør hva, og hvilken rolle har de ulike selskapene?
Konsernstruktur og eierforhold
InfraNord SA er morselskapet, eid av alle nettkunder gjennom sitt kundeforhold til Area Nett AS. Som eiere kan dere møte opp på valgkretsmøtene og velge representanter til vårt årsmøte, som fungerer som en generalforsamling i et aksjeselskap.
Årsmøtet er avgjørende for selskapets styresammensetning, og vi oppfordrer derfor alle til å delta i valgkretsmøtene, som arrangeres i alle kommuner innenfor Area Nett sitt konsesjonsområde – med ett unntak: Medlemmene i Kokelv og Refsneshavn deltar på valgkretsmøtet i Måsøy kommune. Årets valgkretsmøter vil finne sted i september, og mer informasjon finnes på vår hjemmeside: www.infranord.no. Her finner dere også snarveier til konsernets ulike selskaper.
Kraftløftet for Finnmark
Strømløs v/ Raymond Elde fikk vi informert våre kunder fortløpende. mai kom det et snøras / sørpeskred fra fjellsiden på øversiden av kraftstasjonen i et området der det ikke har gått skred tidligere. Skredet rørgata til Repvåg kraftstasjon i en lengde på hundre meter. var tomt for vann da raset traff, da pågikk reparasjonsarbeid på Heldigvis oppsto det kun materielle skader, og vi fikk nok en på hvor uforutsigbar naturen kan være. september / oktober ringte Kantar TNS opp en del av våre Jeg vil takke dere for den positive tilbakemeldingen Det gir energi til å strekke oss ennå litt til lengere for dere. Vi bruker målingen aktivt internt, og jobber med de områdene der dere mener bedre.
Den 8. august 2023 ble Kraftløftet for Finnmark lagt fram i Hammerfest, en stor milepæl for fylket vårt. Meldingen var klar:
Manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon er i dag en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Samtidig med regjeringens godkjenning av Snøhvit Future-prosjektet, lanseres en plan for en betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenlignet med dagens situasjon.
Dette er fantastiske nyheter, spesielt for oss som har jobbet for en ny 420 kV linje gjennom fylket siden 2006. Dette vedtaket har en verdi på mellom 13–16 milliarder kroner når fikk Finnmark sist en slik investering?
mars 2016 vedtok Stortinget endringer i energiloven. Det det fra 1. januar 2021 vil være krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap. Dette innebærer endringer Repvåg Kraftlags selskaps struktur, og vi må omdanne oss til et Monopoldelen skal holdes adskilt fra all øvrig virksomhet fiber og kraftproduksjon. Med innspill fra Defo, KS Bedrift Energi Norge, har NVE satt sammen en referansegruppe med som har solid og relevant kunnskap og som gir en bred representasjon av bransjen. Repvåg Kraftlag er representert i denne ved elverkssjefen. Det er av stor betydning for arbeidet instruksen og tolkningen av loven at et distriktsverk som Kraftlag får være med å påvirke dette arbeidet direkte. I den forbindelse inviterte elverkssjefen NVEs representanter i gruppen studietur opp til Norges mest krevende forsyningsområde tanke på klima og avstander.
Endelig får Øst-Finnmark et robust og fremtidsrettet kraftnett, samtidig som CO₂-utslippene fra Melkøya reduseres til null, og anleggets levetid forlenges. Det betyr sikring av viktige industriarbeidsplasser langt inn i fremtiden.
Kritikk og motstand
Som kjent ble nyheten møtt med kraftig kritikk. Da vindkraft ble en del av løsningen, økte motstanden og skepsisen betydelig. Det ble åpnet for at alle interessenter kunne søke om å bygge ut nødvendig kraftproduksjon, og media presenterte kart med mulige vindkraftanlegg over nesten hele fylket.
Dette skapte sterke reaksjoner, ikke minst fra reindriften, som valgte å stenge dørene for all kommunikasjon. Jeg forstår dette fullt ut—uten en avtale med reindriften kan ingenting bygges.
forblir i Finnmark. Selv vi i Finnmark Kraft, som alltid har hatt god dialog med reindriftsnæringen, opplevde lukkede dører da vi søkte svar på våre vindkraftprosjekter.
Hva skjer videre?
Etter behandling av konsesjonssøknadene har antallet vindkraftanlegg blitt redusert fra 26 til 11. Selv dette er 9 for mange etter min mening—fortsatt langt over tålegrensen for både reindriften og Statnetts transmisjonsnett.
Kjører du E69 og passerer Porsangvika i mørket vises en stor fra tidligere år. Hele området er opplyst av en hyttegrend høst er blitt tilknyttet vårt distribusjonsnett. Her har hytteeierne gjort en formidabel dugnad. På den måten har det vært realiser et relativt kostbart prosjekt, og samtidig få med alle hytteeierne. Dette er åpenbart et prosjekt som er med på å skape felleskap og bolyst. utføre alt vi planlegger inne på kontorene, er vi helt avhengig av gode montører ute i felten. Disse rekrutteres i stor gjennom vår lærlingeordning der vi i snitt har 4 lærlinger være en lærlingebedrift krever igjen gode veiledere og koordinator som sørger for å lede lærlingene gjennom den opplæringen de må ha for å være rustet til å jobbe i Norges tøffeste forsyningsområde. Her er vi blant de beste innen opplæring og alle lærlinger har fullført sin læretid innenfor normert tid. slutt vil jeg ønske dere alle en fin førjulstid og et godt nytt år.
En annen sentral aktør er Finnmark Kraft, som gjennom avtalen med FEFO har enerett til å utnytte vann- og vindressursene i Finnmark. Denne avtalen sikrer at verdiskapningen
Spørsmålet blir nå om NVE tar hensyn til at verdiskapningen i Finnmark bør styres og bygges ut av oss som bor her. Grunneieravtalen mellom FEFO og Finnmark Kraft bygger på Finnmarksloven og må derfor tas med i vurderingene.
Jeg håper fortsatt at noen på Stortinget har mot nok til å erkjenne at dette store industriprosjektet handler om mer enn bare kraftproduksjon. Det dreier seg om klima, industriutvikling i et klimaperspektiv og Norges rolle i det geopolitiske spillet om nordområdene
Vi kan ikke la vikarierende argumenter, som frykten for dverggåsas undergang eller debatten om fotavtrykket til en 420 kV linje kontra en 132 kV linje, få trumfe nasjonal sikkerhetspolitikk. Med disse refleksjonene ønsker jeg alle våre kunder en riktig god sommer!
Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef.
Oddbjørn Samuelsen Administrerende direktør
Bygging av ny 132kV linje
Adamselv - Kjøllefjord – Mehamn. – Linjen som går fra Adamselv til Kjøllefjord / Mehamn ble ferdigstilt i 1972.
Den har nå levd i over 50 år og levert stabil forsyning til Nordkyn. Levetiden er nå utløpt og derfor har Area Nett startet prosessen med å fornye med en ny linje.
Dette sier nettdirektør i Area Nett, Håvard Pedersen, til Kundemagasinet. – Area startet med prosessen om å melde en ny linje i 2022. Vi ferdigstilte meldingen og sendte den inn i begynnelsen av mai 2023. Noen spør hvorfor vi ikke kan benytte en 66 kV-linje som tidligere. Årsaken til at vi har meldt en 132kV linje er at det er spenningsnivået
som brukes på lengre ledninger idag, sier han.
Vindkraft – Kraftløftet ble lansert våren 2024. Dette forårsaket at det var flere vindkraftprodusenter som meldte sin interesse om bygging av vindkraftanlegg. Area Nett har tilknytningsplikt. Dette
medfører at vi må bygge og tilpasse nettet ut fra hvem som får konsesjon for bygging av vindkraftverk. De som får konsesjon, vil være med å betale for bygging og drifting av eventuell ny linje. Dette medfører at nettariffen for kundene ikke blir like høy, som hvis Area Nett må ta hele kostnader, sier Håvard Pedersen.
I 2024 lanserte InfraNord Fiber «Min side».
– Her kan våre kunder logge seg inn og finne faktainformasjon, en selvhjelpsportal og muligheter for å registrere og følge sine saker, sier Jonas Johnsen i InfraNord Fiber.
– Denne siden vil vi fortsette å utvikle i årene som kommer. Er du førstegangs bruker logger du deg enkelt inn ved å bruke din epost og glemt passord. Du vil da motta en lenke for å opprette ett passord. Min side finner du på minside.infranordfiber.no., sier han.
På «Min side» hos InfraNord Fiber kan kunder finne mye nyttig informasjon.
Ansvarlig utgiver av dette kundemagasinet er InfraNord SA, ved administrerende direktør Oddbjørn Samuelsen. Det er laget i samarbeid med Geir Johansen. Trykkeriservice i Lakselv har stått for design og trykk.
Kontakt oss! Besøksadresse:
Avdeling Honningsvåg: Storgata 5, 9750 Honningsvåg
Avdeling Lakselv: Arne M Holdens vei 15, 9700 Lakselv
Avdeling Nordkyn: Strandveien 114, 9790 Kjøllefjord
Postadresse: Storgata 5, Honningsvåg
Telefon: 78 46 44 00
E-post: post@infranord.no
Internett: www.infranord.no
På våre nettsider finner du mye nyttig informasjon.
– InfraNord Fiber opplever fortsatt stor kundevekst i alle våre områder og vi vil fortsette å bygge ut nye områder i 2025. Vi har i 2024 hatt ett stort fokus på dokumentasjon og vedlikehold slik at vi kan levere sikre og gode løsninger til våre kunder.
Det sier daglig leder for InfraNord Fiber, Jonas Johnsen, til Kundemagasinet.
– I tillegg har vi supporttelefon på ettermiddager og i helger slik at våre kunder kan kontakte oss dersom de har problemer. Vår lokale tilstedeværelse skal gi våre kunder god leveringssikkerhet og rask feilretting.
– InfraNord Fiber har fokus på å levere fiber både lokalt, men også til hus og hytter i mer grisgrendte strøk. Det at kundene velger oss i de sentrale
strøkene gjør at vi stadig kan bygge ut nye områder, sier han.
Vant to anbud
Han opplyser at InfraNord Fiber har vunnet to anbud for bredbåndsutbygging i Porsanger: Holmfjord–Mårnes–Ytre Leirpollen og Flyplassveien i Lakselv.
– Våren 2025 starter vi arbeidet med å strekke 20 km stamfiber fra Børselvnes til Ytre Leirpollen, med mulighet for fibertilknytning underveis.
Lading av elbil er en del av hverdagen for stadig flere. For at ladingen skal være både sikker og effektiv, er det viktig å bruke riktig utstyr og følge anbefalte rutiner. Feil lading kan øke risikoen for brann eller skade på elbilen og det elektriske anlegget.
Den vanligste feilen som gjøres i dag er å bruke en vanlig stikkontakt og bilens nødlader som fast ladepunkt. Noen bruker en skjøteledning også for å rekke til bilen, dette kan føre til varmgang og
branntilløp. En vanlig stikkontakt er ikke dimensjonert for høy last over lang tid.
Hjemmeladere for elbiler med Mode 3 og Type 2-kontakt gir både raskere og sikrere lading. Dette har siden 2018 vært en standard på offentlig tilgjengelige ladere.
Ladebokser beregnet for hjemmebruk gir god sikkerhet, raskere lading og fleksibilitet. Den vil avbryte lading ved feil og sikrer deg mot overbelastning. Mange nyere ladere har også smart teknologi som hjelper deg å lade til de billigste tidspunktene – godt for både strømnettet og lommeboka!
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er lading på vanlig stikkontakt kun en nødløsning.
Daglig leder for InfraNord Fiber, Jonas Johnsen, opplyser at fiberselskapet fortsetter å bygge ut nye områder i 2025. Man har også vunnet to anbud for bredbåndsutbygging i Porsanger. (Foto: Geir Johansen)
Sommeren 2025 starter vi også utbygging i Flyplassveien og begynnelsen av Østre Porsangerveien i Lakselv.
I tillegg bygger vi fiber på strekningen Veidnes–Ytre Billefjord, noe som vil gi økt leveringssikkerhet for våre kunder og mulighet for tilknytning til hyttefelt ved Oterberget.
– Vi holder dere oppdatert og gir beskjed når det åpnes for bestillinger. Alle prosjektene skal være ferdigstilt innen november 2025, sier Jonas.
Reglene for sikker lading i stikkontakt:
• Stikkontakten skal være på egen sikring med maks 10A, det er påkrevd med jordfeilbryter av type B.
• Ladeboksen skal henge i en krok eller lignende slik at vekten ikke belaster stikkontakten.
• Kabel og kontakt kontrolleres jevnlig for varmgang.
Arne Østensen blir driftsbestyrer for Repvåg Kraftlag, etter å ha vært bestyrer for Honningsvåg Elektrisitetsverk siden 1947.
Den lokale avdelingen av Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund stiftes lysverkbrakka Honningsvåg. 1950 1951 1951
Kraftsstasjonen på Repvågstranda er ferdig med sitt første byggetrinn. 1953
Byggestrøm er en midlertidig strømforsyning som benyttes av utbyggere, entreprenører, arrangører og andre som trenger strøm i en begrenset periode. I Area Nett sitt område er det flere viktige ting du bør være klar over når du skal bestille byggestrøm.
Gjennom sitt eget firma har Jan Erik Henriksen de siste årene drevet med rensing av høyspenttrafoer – blant annet for Repvåg Kraftlag. Den hendige 71-åringen er tilbake på gamle trakter. Han var den siste elektromaskinisten ved Repvåg Kraftverk. Honningsvåg forsynes med strøm fra hjelpemaskineri fra den tyske slagkrysseren «Tirpitz».
Når Kundemagasinet møter ham er han i ferd med å legge forholdene til rette for montering av varmepumpe i det tidligere kafebygget ved det nedlagte fergeleiet i Kåfjord. Han har kjøpt bygningen, og drevet med omfattende opppussingarbeid. - Jeg må hele tiden ha noe å holde på med, greier liksom ikke å bare sitte i ro, til tross for at jeg har vært pensjonist flere år nå, sier han.
For å bestille byggestrøm, kan du benytte vårt kontaktskjema på Area Nett sine nettsider: https://www.area.no/tekniske-tjenester/byggestrom/
Priser og Leieperiode
Priser for byggestrøm finner du på Area Nett sine nettsider: https://www.area.no/kunde-og-nettleie/ priser-og-nettleie/ovrige-priser/
Leieperioden er vanligvis tidsbegrenset, og for perioder over ett år må dette avtales på forhånd. Oppsigelse eller avbestilling av byggestrømskap skal meldes nettselskapet minst 7 dager før nedtaking
Det er viktig å planlegge i god tid og gi nødvendige detaljer om prosjektet for å sikre en smidig prosess.
Leietakers Ansvar
Tidlig interesse. Jan Erik Henriksen er født og oppvokst i Trondheim. Han vet ikke helt hvorfor han ung alder begynte å interessere seg for alt som hadde med elektrisitet å gjøre: - Det var bare noe som kom til meg. Vi lærte jo litt på skolen, men jeg ville sette meg inn i hvordan strøm ble til, hvordan den ble overført; ja hvordan det hele -virket. 14 år gammel fikk jeg følge med på en del av det som skjedde på verkstedet til elektro-firmaet Carlleif og Lefstad i Trondheim. Det var på den tiden Trondheim by gikk over fra å bruke 150 til 220 Volt, og en hel del utstyr måtte bygges om. Jeg fulgte interessert med og sugde til meg lærdom, forteller han.
Når du leier byggestrømskap fra Area Nett, er det noen viktige ansvar du må være klar over
Til sjøs. Skolegang forøvrig fant han ikke så veldig interessant, så han fikk omsider foreldrene til å gi ham tillatelse til å reise til sjøs som 15-åring. - Sjølivet lokka, og det var jo ikke bare dette med strøm jeg var nysgjerrig på. Vi gikk med fraktebåt mellom Liverpool og havner i Middelhavet. I havnene var det selvsagt en hel del å oppleve for en ung mann, og jeg legger ikke skjul på at det av og til kunne gå litt vilt for seg...
• Aktsomhet: Leietaker må behandle byggestrømskapet med forsiktighet og sørge for at det er i god stand ved demontering.
Oppdrag. - Det var ikke egen elektriker ombord i båten, så chiefen tok seg av sånt. En gang da vi lå i havn i Liverpool fikk han ikke ei vinsj til å fungere. Jeg spurte om han hadde sjekka motstandene? Det viste seg at de hadde brent opp. Jeg sa at jeg hadde studert tegninger over hvordan sånt fungerte, og vi fikk reparert vinsjen. Etter det fikk jeg mindre oppdrag når det ble trøbbel med det elektriske ombord – og jeg fikk overtidsbetaling for den tiden jeg holdt på med å reparere.
• Sikkerhet: Sørg for at skapet alltid er lukket og låst, og at ingen uautoriserte endringer eller reparasjoner utføres.
Viktige Tips
• Planlegg tidlig: Bestill byggestrøm i god tid før prosjektstart for å unngå forsinkelser.
• Følg regler: Sørg for å følge alle retningslinjer og regler fra Area Nett for å sikre sikker bruk av byggestrøm.
• Kommunikasjon: Hold god kommunikasjon med Area Nett for å håndtere eventuelle problemer eller endringer i leieperioden.
Elektriker. Han sier at aldersgrensen den gang for å være elektriker ombord var 21 år, men at han fikk dispensasjon for å begynne som elektriker da han var 18. - I rederiet hadde de oppdaget at jeg virkelig kunne en del om dette med elektro, så de valgte å ansette meg. Når to av rederiets båter møttes i Middelhavet hendte det at jeg ble satt ombord i den møtende båten – for å være ombord der til noe det var feil med var fikset. Jeg fikk også tilbud om å begynne som reisende elektriker – å arbeide ombord i forskjellige båter. Men da ble jeg innkalt til militæret.
• Betaling: Ved manglende betaling vil byggestrømskapet bli frakoblet og hentet uten varsel, og leietaker vil være ansvarlig for eventuelle følgekostnader.
Ved å følge disse retningslinjene kan du sikre en trygg og effektiv bruk av byggestrøm i ditt prosjekt. Hvis du har spørsmål eller trenger ytterligere informasjon, er det alltid best å kontakte Area Nett direkte.
Marianne Berg blir prosjektleder i full stilling for et nå utvidet rekrutteringsprosjekt som skal få unge folk til å bosette seg og arbeide i regionen.
– Jeg ser veldig fram til å få fart på prosjektets nye fase, og gleder meg til å nå invitere flere kommuner med, sier Marianne Berg.
Det store rekrutteringsprosjektet, initiert av InfraNord og ledet av Nordkappregionen Næringshage, forsetter sin vekst. Tidligere har prosjektet hatt fokus på Nordkapp og Måsøy, men utvides nå til Lebesby, Gamvik, Porsanger og Karasjok. Etter fusjonen mellom tidligere Repvåg Kraftlag, Nordkyn Kraftlag og Luostejok Kraftlag ser det fusjonerte
selskapet InfraNord denne utvidelsen som et naturlig steg i arbeidet for å sikre rekruttering og bosetting i regionen.
I full stilling
– En av mine første oppgaver i Næringshagen var et forprosjekt på oppdrag fra daværende Repvåg Kraftlag SA, hvor vi kartla rekrutteringsutfordringer og
muligheter generelt i distriktskommuner. Dette la grunnlaget for det videre arbeidet og dannet en viktig forløper til prosjektet slik det er i dag, sier Marianne Berg. Som en del av den nye satsingen tar Marianne Berg permisjon fra sin stilling som daglig leder i Nordkappregionen Næringshage ut 2025, hvor hun nå vil ha et større fokus på å videreutvikle og styrke rekrutteringsprosjektet.
Flere kommuner
– Med suksessen til etablerte tiltak som 9750UNG; hvor vi har arrangert flere samlinger hvor unge folk har kommet sammen i Nordkapp og Måsøy, inviteres nå flere kommuner med i prosjektet. Det er etablert en innledende dialog med de nye kommunene, og fortløpende vil man se på muligheter for videre samarbeid og struktur. Samtidig arbeides det aktivt med å sikre ytterligere finansiering for å styrke og utvide tiltaket for å skape møteplasser og styrke arbeidet med å tiltrekke og beholde ung kompetanse i regionen, sier Marianne Berg.
Bedre mulighet
InfraNord understreker viktigheten av dette arbeidet:
– Det er avgjørende å legge til rette for gode nettverk og sosiale arenaer
Marianne og andre spreke jenter etter ei treningsøkt i idrettshallen. (Foto: Privat)
for unge arbeidstakere. At vi nå kan intensivere innsatsen med en dedikert ressurs, gir oss en enda bedre mulighet til å styrke regionens attraktivitet, sier Oddbjørn Samuelsen fra InfraNord. Midt-Finnmark samarbeidet ser verdien av innsatsen og ønsker å bidra i prosjektet til et styrket regionalt privatoffentlig samarbeid om samfunnsutvikling. Midt-Finnmark samarbeidet består av Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik kommuner.
Bygdevekstavtale
Midt- Finnmark samarbeidet har inngått Bygdevekstavtale med staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i avtalekommunene. Rekrutteringsprosjektet er derfor tatt inn som ett av satsingsområdene i samarbeidet, og det er satt midler fra bygdevekstavtalens handlingsplan for å sikre videre utvikling av prosjektet. 9750 UNG har ved flere anledninger markert seg utad; blant annet under Finnmark Fotballkrets sitt store arrangement «Lys mellom husan» i august i fjor.
Rekrutteringsprosjektet sørger for å markere seg utad. Her fra arrangementet «Lys mellom husan» i august 2024. Fra venstre trainee Susanne Gamst, HR- og kvalitetsleder i InfraNord, Hilde – Kristin Strand Bertheussen og administrerende direktør i InfraNord, Oddbjørn Samuelsen. (Foto: Geir Johansen)
Bjarne Langseth sin bok «Nærhet i nord» om Repvåg Kraftlag gjennom 75 år er en sterk beretning om mange folk sitt slit for å sørge for lys og varme til folket lengst i nord. Men det er også en bok om humør og stå-på-vilje.
Bokomtale av Geir Johansen
Bjarne Langseth, som er faglitterær forfatter og historiker, har gått grundig til verks i arbeidet med å beskrive 75 års historie i Repvåg Kraftlag. «Da jeg fikk forespørsel om å skrive Repvåg Kraftlags historie så jeg en mulighet til å kunne beskrive et lite kraftverk som har irritert og imponert mange i bransjen med sin overlevelsesevne», skriver forfatteren i forordet til boka. Han har hatt stor nytte av kraftlagets eget arkiv og mange samtaler med ansatte, og han rettet takk til Nordkappmuseet for god registrering og bildebehandling.
Nærhet
Nærhet er et gjennomgangstema i boka, og Langseth skriver selv om hvorfor begrepet er så viktig: «Nærhet til mennesker fordi selskapet er lite nok til at alle kan se hverandre. Nærhet til problemer som oppstår, slik at de kan løses raskt og effektivt. Nærhet til ekstreme værforhold,
slik at de har lært seg å aldri gi opp. Nærhet til virkeligheten slik den er på utsiden av dokumentene. Nærhet til ansvaret, slik at ingen kan gjemme seg bort».
2. mai 1948
Repvåg Kraftlag A/L ble stiftet den 2. mai 1948. Fra det som da enda het Kjelvik kommune møtte ordfører Erling Andreassen, kontorsjef Barre Prestbakmo, Charlo Klykken, Rudolf Andreassen, Th. Heie, Åsmund Kristiansen og Leif Olsen. Christian Tuv var sekretær. Men nå skulle det praktiske arbeidet med å få etablert; og vedlikeholdt, strømforsyning begynne. Langseth redegjør for elektrisitetens utvikling i landet som helhet.
Lengsel etter lys og varme
Også helt i nord begynte folk å lengte etter mer lys og varme. I 1913 var Honningsvåg iferd med å få bymessig preg. «Det fantes noen små lysaggregater som kunne gi lys til fiskebruk og forretninger. Men nå hadde mange sett lyset, bok-
stavelig talt. Utviklinga av parafin- og karbidlamper i hjemmene, og synet av elektrisk lys på hurtigrutene og andre dampskip hadde ført til en lengsel etter et lysere liv. I 1920 hadde 70 prosent av alle hjem i Norge innlagt elektrisk lys. Da var det ingen grunn til at et stort fiskevær i Finnmark skulle holdes utenfor», skriver Langseth.
Arbeidsfolks slit
Han redegjør detaljert og omfattende for den praktiske og tekniske fremdriften for å skaffe lys og varme til folk. Det er selvsagt viktig kunnskap å formidle når historien skal fortelles. Men bokas aller sterkeste del er de nære og gode skildringene av arbeidsfolks slit for å sørge for at de der hjemme beholdt strømmen. For slik var realitetene den gang: «Den først tida i kraftlaget var preget av at det trengtes menneskekraft for å få den elektriske krafta frem til folk og næringsliv. Det fantes ikke mye tekniske hjelpemidler og nesten ikke motoriserte transportmidler».
Spritlukta
Langseth kommer så med en rekke gode fortellinger om arbeidet med å sørge for strøm. I disse fortellingene fins både slitet, stå-på-viljen - og ikke minst humoren. Som når salt ble drevet med sørlig vind fra havet og la seg som
et belegg på elektriske komponenter.
Da måtte 96 prosent sprit frem for å få fjernet det skadelige saltet. Etter ei natt med spritvasking kunne kjeldressen være dynket med sprit. Det ble lett til en misforståelse når noen av karene gikk ned på kaia for å se om det kom mange passasjerer med hurtigruta og spritlukta sto i lufta rundt dem...
Arbeiderne
Gjennom disse korte fortellingene får vi også kjennskap til flere av de som arbeidet i kraftlaget den gangen. Helge Johansen, også kalt Helge Jod, hadde blant annet ansvaret for måleravlesning som måtte foretas fire ganger i året. Den unike arbeidskaren Arnfinn Johansen trivdes best nede i grøfta, og hver sommer grov han seg opp og med gjennom byen. Harald Klevstad, Odd Holmgren, Steinulf Isaksen, Waldemar Juliussen, Asbjørn Gabrielsen og mange flere sto for solid innsats ute i felten; ofte når uværet herja som verst.
Uvær
For nettopp været var jo ofte den store utfordringen her oppe lengst mot nord. I boka fins dramatiske beretninger om turer i uvær med kraftlagets båt «Loma». Og om heltemodig innsats for å behol-
de strømmen: «Snø- og ismengdene på kysten kunne være svært problematiske når det pakket seg rundt masveldig dårlig. Odd Holmgren fikk beskjed per telefon fra fjellet om at veldig dårlig. Odd Holmgren fikk beskjed per telefon fra fjellet om at linjemontørene likevel hadde klart å ta seg frem til mast nr. 470 mellom Bakfjord og Selvika. Da økte vinden til full storm, og montørlaget måtte bare grave seg ned i sneen og vente på bedring i været». I en annen fortelling er mannskaper så heldige at de havner -oppe på et stort sneras, istedet for inne i det.
Slitets pris
Men slitet hadde også sin pris. Daværende elverkssjef Knut Valle fortalte dette: «Av alle de som ble fast ansatt i kraftlaget i denne tida var det bare to ansatte som sto i jobb frem til fylte 67 år. Alle de andre døde eller ble uføretrygdet før fylte 67 år». Mannskapene utførte den gang arbeid på linjene med en langt større risiko enn det som er vanlig etter dagens strenge krav til sikkerhet. Det kunne i noen tilfeller få fatale konsekvenser. Linjemontørene hadde klart å ta seg frem til mast nr. 470 mellom Bakfjord og Selvika. Da økte vinden til full storm, og montørlaget måtte bare grave seg ned i sneen og vente på bedring i været». I en annen fortelling er mannskaper
Boka om Repvåg Kraftlag gjennom 75 år gir mye ny kunnskap. (Foto: Geir Johansen)
Bjarne Langseth har skrevet Repvåg Kraftslags historie gjennom 75 år med boka «Nærhet i nord». (Foto: Geir Johansen)
så heldige at de havner -oppe på et stort sneras, istedet for inne i det.
40 kilo salt
Men de fant løsningene, spesielt i bratt terreng. Fire mann dro til Vesterpollen med MK Gustav med spader og 40 kilo salt. Først måkte de seg ned ca. fire og en halv meter rundt masta. Så skufla de salt rundt masta for at den skulle tære på is og snø som lå helt inntil og pressa på. Et par dager tidligere hadde det samme arbeidslaget vært i Kåfjordnova og gravd seg fem meter ned».
Bjarne Langseth har skrevet en god og viktig bok som også er rikt illustrert med fotografier og tegninger. På bokas bakside skriver han dette: «Repvåg Kraftlags historie handler om framsynte mennesker som aldri ville gi opp. De fant løsninger for å kunne håndtere ekstreme værforhold, mangel på materialer, verktøy og faglig kompetanse. Livet i kraftlaget har alltid vært preget av en imponerende innsats og en stolthet over bedriften de jobbet i».
Bjarne Langseth ga for kort tid siden ut boka «Viddas voktere – reinpolitiet gjennom 75 år», der han tar for seg reinpolitiets historie.
nrk.no
Hva skjedde?
Vinteren 2021 fikk Nordkyn to strømbrudd som til sammen ble på over 3 dager.
Tiden som gikk til feilsøk og arbeid var merkbart på kroppen. Montørene som var ute opplevde over 25 effektive kuldegrader, ekstremvær og alle fjelloverganger i Finnmark stengt. I ettertid ble det besluttet å gjøre alt for å ikke komme i samme situasjon igjen.
Hva gjorde vi?
Det ble revurdert hvordan vi feilsøker på 66kV linjen, hvor vi gikk fra fysisk til digital feilsøking.
Det ble gjort et innkjøp på 5 sett overvåkingssensorer som ble fordelt ut på linjen for å dele inn fjellovergangene for å kunne redusere område å feilsøke i. Høsten 2022 startet arbeidet med å montere disse. For å unngå utkobling for kundene ble det valgt å utføre arbeidet AUS (arbeid under spenning), montørene ble kurset opp og montasjeverktøy kjøpt inn.
Hva ble resultatet?
Vinteren 2023 gikk stille forbi og det ble kun registrert forbigående hendelser av lynnedslag i løpet av året. Først i overgangen januar/februar 2024 fikk vi erfare en varig feilhendelse på 66kV linjen og fikk testet hvilken effekt overvåkingssensorer ville ha på feilsøk og utkoblingstid. Allerede i løpet av de første 30 minuttene etter hendelsen var det avdekket hvilket område feilhendelsen var i. Og det vi tidligere måtte benyttet 2-3 arbeidslag og 12+ timer med feilsøk ble utført av ett arbeidslag på 5 timer.
Hva er veien videre?
Det blir nå i 2025 gjort nye investeringer for overvåkingssensorer på linjestrekkene som ikke har 100% redundans. Vi velger å utvide antallet sensorer mellom Nordkyn og Adamselv for å kunne utelukke områder som er farlig å ferdes i under dårlig sikt og i mørket og dermed redusere feilsøktiden videre. Og det velges å etablere sensorer på linjestrekket Smørfjord-Havøysund for å kunne
ta bedre avgjørelser for hvor vi sender personell fra, redusere feilsøkingstid og risiko for arbeidslagene.
Karasjok Transformatorstasjon har gjennomgått en betydelig oppgradering i løpet av de siste årene. Stasjonen er et kritisk knutepunkt for strømforsyningen til Karasjok kommune og spiller en sentral rolle i distribusjonsnettet i området.
Nytt Kontrollanlegg
I 2024 oppgraderte vi vern og styringssystem til bryterne og trafoene
på 66 kV siden for å bedre leveringssikkerheten i Karasjok.
Nye 66 kV brytere
I Skoganvarre har vi byttet ut to 66 kV utvendig brytere. Disse gjør at vi får bedre leveringskvalitet og produksjon, ved feil og vedlikehold.
Vi får bare mer og mer elektrisk utstyr som krever lading –Hvordan takler strømnettet dette, og er det trygt?
Strømnettets kapasitet har blitt en stor utfordring i takt med økt elektrifisering av samfunnet. Behovet for lading av elbiler, sparkesykler, mobiltelefoner og andre enheter vokser raskt, og det krever både smartere bruk av eksisterende nett og utbygging av ny infrastruktur.
Kapasitetsutfordringer og mulige løsninger
Strømnettet har historisk vært dimensjonert for en helt annen bruk enn vi ser i dag. Med stadig flere ladestasjoner, hurtigladere og elektriske apparater opplever vi press på nettet, spesielt i perioder med høy belastning. Mange nettselskaper jobber nå med utbygging av nye kraftlinjer og produksjonsanlegg for å møte den økte etterspørselen.
Samtidig finnes det smarte løsninger som kan bidra til å optimalisere bruken av eksisterende strømnett:
• Laststyring – å lade elbilen eller bruke energikrevende apparater i perioder med lav belastning.
• Energilagring – batteriløsninger som kan bidra til å jevne ut forbruket over døgnet.
• Smart styring av strøm – teknologi som fordeler belastning intelligent og reduserer strømforbruket når det ikke er nødvendig.
Veien videre
For å møte morgendagens behov må vi være åpne for både modernisering av nettet og smartere bruk av energi. Utstyr med laststyring er et godt eksempel på hvordan vi kan optimalisere strømforbruket i husholdninger. I tillegg vil investeringer i ny kraftproduksjon, som for eksempel sol- og vindkraft, spille en stor rolle i fremtidens energisystem.
Selve hjerte til Area Nett som styrer, overvåker og håndterer situasjoner i det daglige og under feil har til nå vært fordelt på de tidligere selskapene, men skal nå sammenslås til en stor sentral som vil styre alt som skjer i nettet.
Formålet med prosjektet Formålet med sammenslåingen er å frigjøre interne ressurser slik at de i større grad kan fokusere på utvikling og effektiv drift av strømnettet. Samtidig skal prosjektet bidra til kostnadsbesparelser ved å redusere antall vaktlag fra tre til ett. Den nye organiseringen vil legge til rette for økt oppetid i nettet, raskere feiloppdagelse og mer effektiv feilretting. Den nye driftssentral skal styre og drifte hele Area Nett sitt forsyningsområde. Samtidig skal den nye sentralen bevare lokal tilhørighet til de opprinnelige lokasjonene, slik at det fortsatt vil være overordnet vaktberedskap med lokal tilstedeværelse på hver av disse stedene.
Sammenslåing på tre lokasjoner –utfordringer og løsninger Prosjektet er krevende, da de tidligere selskapene har benyttet ulike plattformer og systemer. Dette har gjort integreringen kompleks og tidkrevende. Det har vært nødvendig å samordne innsatsen fra tre ulike leverandører, som hver har hatt ansvar for å tilpasse sine løsninger slik at det nye, sammenslåtte systemet fungerer sømløst. I prosessen har det også blitt identifisert behov for oppgraderinger og forbedringer, noe som er blitt inkludert i prosjektet. Hen-
sikten med dette er å styrke beredskapen og forbedre styringen av nettet – til nytte både for selskapet og kundene.
Forventet oppstart
Tirsdag 03.06.2025 går vi LIVE med felles driftssentral. Dette medfører at det blir kun 1 overordnet vakt som da har ansvaret for hele forsyningsområdet vårt.
Fra dette tidspunktet vil det være ett felles telefonnummer for sluttbru-
Det er personer i aldersgruppen mellom 26 til 35 år som omkommer oftest om natten mellom klokken 02.00 og 06.00. Det er flest unge berusede menn som dør som følge av
komfyrbrann når de skal lage seg varm nattmat som de sovner fra. Berusede personer har mindre dømmekraft og oppmerksomhet og kan fort sovne fra komfyren. Rådet er at man holder seg
kere som skal melde feil og hendelser. Driftssentralen vil ha ansvaret for overvåking og styring av et nett bestående av omtrent 2 450 km linjer og kabler, og en kundebase på rundt 10 500 kunder.
Helt strømløs
Hvis naboer også mangler strøm, er det en feil på nettet. Ring oss på vår vakttelefon 78 46 44 00, eller benytt vårt kontaktskjema som du finner på lenken her Kontakt oss - Area Nett AS.
til kald mat om natta eller at man kjøper varm mat ute før man drar hjem.
(Kilde: Elsikkerhetsportalen.no)
Før du starter gravearbeid, er det viktig å avklare om det finnes kabler i bakken. Dette kan forhindre skader på elektriske installasjoner og sikre trygghet for både deg og nettselskapet.
Gravemelding er nødvendig for å unngå skader på kabler og andre installasjoner. Skader kan føre til strømbrudd, personskader og økonomiske tap. Derfor må du alltid innhente gravemelding før du begynner gravearbeid.
For å bestille gravemelding hos Area Nett, kan du laste ned gravemeldingsskjema fra vår nettside https://www.area.no/tekniske-tjenester/ gravemelding-og-kabelpavisning/
Det er viktig å varsle nettselskapet minst 10 dager før oppstart av gravearbeidet
Når du har sendt inn gravemeldingen, vil Area Nett:
• Undersøke om det finnes kabler i graveområdet.
• Identifisere eventuelle farer.
• Fastsette nødvendige sikkerhetstiltak.
• Informere om prosedyrer som må følges
Kabelpåvisning er gratis i ordinær arbeidstid, men faktureres etter medgått tid utenom arbeidstid
Sikkerhet ved Graving Graving nær høyspentlinjer kan være svært farlig og krever nøye planlegging og sikkerhetstiltak. Her er noen viktige punkter:
• Varsle i god tid: Minst 10 virkedager før arbeidet starter
• Hold avstand: Minst 30 meter fra strømførende linjer
• Skaff nødvendig informasjon: Innhent all nødvendig informasjon om høyspentlinjer og kabler før du starter arbeidet
• Følg sikkerhetstiltak: Følg alle sikkerhetsregler og tiltak som nettselskapet anbefaler
Viktige tips
• Planlegg tidlig: Bestill gravemelding i god tid før prosjektstart for å unngå forsinkelser.
• Følg regler: Sørg for å følge alle retningslinjer og regler fra Area Nett for å sikre sikker graving.
• Kommunikasjon: Hold god kommunikasjon med Area Nett for å håndtere eventuelle problemer eller endringer i graveperioden.
Ved å følge disse retningslinjene kan du sikre en trygg og effektiv gjennomføring av gravearbeidet. Hvis du har spørsmål eller trenger ytterligere informasjon, er det alltid best å kontakte Area Nett direkte.
Har du tenkt på hvor ofte du plugger noe i en lader?
Hver dag lader vi noe – det kan være mobiltelefon, nettbrett, tannbørste, barbermaskin, verktøy eller smartklokka.
Disse små apparatene virker uskyldige, men de kan faktisk utgjøre en mulig brannfare hvis de lades feil eller overvåkes dårlig.
Gode råd for trygg lading!
• Du bør ikke lade elektroniske enheter mens du sover, om laderen har høy varmeutvikling kan plastikken avgi giftige gasser mens den smelter, dette er helseskadelig og kan i verste fall føre til at man ikke våkner.
• Trekk alltid laderen ut når du er ferdig å lade.
• Kabler og ladere bør jevnlig sjekkes for skader og svimerker – en lader som blir veldig varm eller misfarget skal ikke brukes og bør kastet.
• Ikke lad enheter på brennbart materiale som sofa, seng eller lignende – enheten trenger luft som kjøling under lading. Bruk gjerne kjøkkenbenken som ladeplass!
• Sørg for at ladekablene er godt sammenkoblet med enheten, en løs sammenkobling er ikke trygt.
• Unngå å lade i fuktige miljøer, i nærheten av vasker eller badekar.
Elektriske enheter er en stor del av hverdagen vår, så å ha gode laderutiner er en enkel måte å øke sikkerhet og minske risiko. Det finnes tusenvis av forskjellige ladere til telefon, pc og nettbrett – Og disse kan gjerne kjøpes overalt. Vårt tips er at du sørger for å bare bruke originale ladere og produkter som er CE-merket. CE-merket beviser at produktet oppfyller de grunnleggende kravene til sikkerhet. Uoriginale ladere med høy effekt kan skade batteriet på din enhet, og dermed føre til at produktet har kortere levetid.
Nettleie er det du betaler til nettselskapet for å bruke strømnettet. Strømmen må transporteres fra kraftverket til hjemmet ditt, og denne infrastrukturen – strømledninger, transformatorer, master og kabler – må bygges, vedlikeholdes og driftes. Nettleien dekker kostnadene knyttet til dette.
Hvordan beregnes nettleie?
Husholdning, hytter, gatelys og næring under 100 000 kWh
• Kapasitetsledd som varierer når på døgnet du bruker strømmen.
• Fastledd som er snittet av de 3 timene med høyeste forbruk, fordelt på tre ulike dager. Det avgjør hvor mye du skal betale i fastbeløp påfølgende måned. Fastleddet vil derfor ikke være likt hver måned slik som tidligere.
• Energileddet er delt inn i en sommerog vintertariff, samt dag- og nattsats.
• Dagsats gjelder mellom kl. 0600 og kl. 2200. Nattsats gjelder mellom kl. 2200 og kl. 0600.
Våre forskjellige fastledd trinn og prisliste finner du på hjemmesiden. www.area.no
Er nettleie regulert?
Ja, nettleien i Norge er regulert av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME kontrollerer at nettselskapenes inntekter fra nettleien ikke overstiger det som er tillatt. Dette sikrer at kundene ikke betaler for mye for strømtransporten.
RME fastsetter årlig hvor mye hvert nettselskap maksimalt kan ta inn i inntekter fra nettleien. Hvis et nettselskap overskrider denne inntektsrammen, må de tilbakebetale differansen til kundene. Omvendt, hvis inntektene er lavere enn tillatt, kan nettselskapet hente inn differansen fra kundene gjennom økt nettleie i fremtiden.
Hvorfor øker nettleie?
En av hovedårsakene til høyere nettleie er økte kostnader for nettselskapene. Når elektrisk energi transporteres gjennom nettet, går noe av energien tapt som nettap. Nettselskapene må kjøpe inn strøm til spotpris for å dekke dette tapet, og når strømprisen stiger, øker
Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av nettselskapet du er kunde til. Tilsynets oppgave er å redusere antall skader og ulykker forårsaket av elektrisitet. DLE skal blant annet kontrollere at installatører som jobber med elektriske anlegg har nødvendig kunnskap og rutiner for å utføre jobben på en trygg måte. Kontrollen gjelder også rådgivende ingeniører og elektroreparatører.
(Kilde: elsikkerhetsportalen.no)
også kostnadene for nettapet. For å møte det økende strømforbruket og sikre en stabil strømforsyning, planlegges det store investeringer i strømnettet frem mot 2030. Disse investeringene er nødvendige for å oppgradere og bygge ut nettet, spesielt for å håndtere økt elektrifisering og det grønne skiftet.
Hvordan kan jeg påvirke min nettleie?
Noen konkrete måter du kan påvirke nettleien din:
• Reduser effekttopper, Unngå å bruke mange store apparater samtidig, som komfyr, vaskemaskin og varmtvannsbereder.
• Bruk smart strømstyring (f.eks. smarte termostater eller styringssystemer) som fordeler strømforbruk automatisk.
• Bytt til energieffektive apparater, som varmepumpe og LED-lys.
Dette reduserer både strømforbruk og hvor mye effekt du trenger – som kan kutte nettleien.
Ifølge brannstatistikken er hvitevarer de mest brannutsatte gjenstandene folk har i husene sine. Det er viktig at man er våken og tilstede når man bruker hvitevarer som for eksempel vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin. Det er en god idè å la vaskemaskinen hvile om natta.
(Kilde: Elsikkerhetsportalen.no)
Jordfeil er en alvorlig feil i det elektriske anlegget som kan føre til flere farlige situasjoner. Dette inkluderer varmeutvikling som kan føre til brann, elektrisk støt ved berøring av anleggsdeler, og påvirkning av naboers anlegg og sikkerhet. Feilstrømmen til jord blir også målt og inkludert i fakturaen.
Hvordan oppstår jordfeil?
Jordfeil kan oppstå når metalliske deler av lamper, utstyr eller andre elektriske apparater kommer i kontakt med spen-
Hva du må vite om jordfeil
ningsførende deler. Feilmontering, slitasje eller skade på materiellet kan også føre til jordfeil. Disse feilene kan variere avhengig av utstyr i bruk, termostater, fuktighet, temperaturer, vær og årstider, noe som kan gjøre jordfeil utfordrende å lokalisere.
Kundens ansvar
Eier eller bruker av det elektriske anlegget er pliktig til å vedlikeholde anlegget i henhold til Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 21 og Standard vilkår for tilknytning forbruker pkt. 7-2. Dette innebærer at kunden må sørge for at installasjonene til enhver tid er frie for jordfeil.
Prosessen
Vi har systemer som gir oss varsling om jordfeil i nettet. Overordnet vakt sjekker meldinger som kommer inn i systemet
Det hender at det oppdages feil på elektriske produkter som kan være farlig å bruke. Det kan være risiko for brann eller elektrisk støt/strømgjennomgang (berøringsfare). Ofte tilbakekalles disse produktene fra markedet uten at informasjonen når ut til alle forbrukere. Elsikkerhetsportalen har laget en oversikt over slike produkter slik at du kan sjekke om du har noen av disse hjemme.
(Kilde: Elsikkerhetsportalen.no)
og montører blir sendt ut for å sjekke og verifisere hvilken kunde jordfeilen tilhører, samt størrelsen på feilen. Sak opprettes og vedtak om retting sendes ut til kunden, som får tre uker på seg til å lokalisere og rette jordfeilen eller fjerne det elektriske apparatet som har jordfeil. Om ikke feilen er rettet har Det lokale eltilsyn anledning til å stenge anlegget som har feil.
Selvhjelpsblad
Vi har et selvhjelpsblad som sendes til kunden sammen med vedtaket om retting av jordfeil. Dette bladet hjelper kunden med å finne jordfeil i sin egen installasjon ved å lese av jordfeilstrømmen på sin egen måler, slik at de kan finne jordfeil på elektriske apparater uten å måtte kontakte elektriker.
I enkelte tilfeller kan en som er elektrofagarbeider foreta arbeider på det elektrisk anlegget hjemme hos seg selv eller i sin egen fritidsbolig. Men det er helt opp til den som skal utføre slikt arbeid selv å sjekke om man har de rette kvalifikasjonene for å utføre slikt arbeid.
19. november 1949 ble Nordkyn Kraftlag AL stiftet.
Kraftlaget ble innfusjonert i InfraNord SA 01. november 2023
I uvær og blæst e Nordkyn kraftlag bæst
21. november 1949 ble Luostejok Kraftlag AL stiftet.
Kraftlaget ble innfusjonert i InfraNord SA 1. november 2023
ARVID PETTERSON
nettet nnesker hard en av de
Montørene Otto Opdahl og Nils Arve Lund, 1998.
Oversiktsbilde av demningen og Gaggavann tatt senhøsten 1956, viser at skogen ikke ble hugget før vannet begynte å stige. Foto: Idar Skardal
Demningen forskales og støpes. Foto: Idar
Inspeksjon av anlegget sent på høstvinteren 1956.
Foto: Idar Skardal
Alt starter med muligheten for å produsere strøm. Vestfinnmark Arbeiderblad fredag 3. juni 1955
Det trengtes menneskekraft for å få den elektriske kraften frem til folk ... Vestfinnmark Arbeiderblad 9. september 1955
– Vi jobber kontinuerlig med å automatisere våre løsninger. For at dere skal få best mulig hjelp av riktig person, så ønsker vi at alle våre kunder benytter vår selvhjelpsportal.
Det sier nettdirektør Håvard Pedersen i Area Nett til Kundemagasinet. – Dere finner portalen på vår hjemmeside area.no under overskriften «Kontakt oss». Her kan dere velge hva henvendelsen gjelder, og denne meldingen vil gå til de rette personene som jobber med disse temaene, sier han.
Area App: Vi har en egen app som kan lastes ned fra Google Play elle App Store. I denne får man en oversikt over eget strømforbruk og man får også opp utfallskartet som sier om det er strømbrudd eller planlagte utkoblinger.
Når en kunde ønsker å koble seg til strømnettet eller øke kapasiteten på en eksisterende tilknytning, kan det være nødvendig å bygge ut eller forsterke nettet. Dette utløser kostnader som kunden må dekke gjennom et anleggsbidrag.
Hva er anleggsbidrag?
Anleggsbidrag er en økonomisk forpliktelse som pålegges kunder som utløser investeringer i strømnettet. Formålet er å sikre at de som skaper behovet for utbygging, også bidrar til finansieringen, slik at kostnadene ikke belastes nettselskapets øvrige kunder.
Beregning av anleggsbidrag
Nettselskapet fastsetter størrelsen på anleggsbidraget basert på et kostnadsgrunnlag. Kunden dekker hele eller deler av investeringskostnaden, avhengig av om andre kunder også vil dra nytte av den økte kapasiteten. Dersom en kunde er den eneste brukeren av et nytt nett-
anlegg, må vedkommende som hovedregel betale hele kostnaden.
Prosessen for tilknytning
1. Innmelding av behov – Kunden kontakter nettselskapet for å melde inn ønsket tilknytning eller kapasitetsøkning.
2. Kostnadsestimat – Nettselskapet utarbeider et grovt estimat for anleggsbidraget.
3. Detaljplanlegging – Teknisk løsning prosjekteres, og en avtale om anleggsbidrag inngås.
4. Gjennomføring – Nettselskapet utfører nødvendige tiltak i nettet.
5. Tilknytning – Kunden kobles til nettet, og måler monteres.
Hvorfor er anleggsbidrag viktig?
Anleggsbidrag bidrar til at kunder ikke bestiller mer kapasitet enn de faktisk trenger. Det sikrer også at kunder etablerer seg på steder med ledig nettkapasitet, noe som kan redusere kostnadene for både kunden og nettselskapet. Tilknytning og anleggsbidrag er dermed en sentral del av strømnettets økonomiske modell, som sikrer en rettferdig fordeling av kostnader og en bærekraftig utvikling av infrastrukturen.