Samelandslista Program 2025
2 Jovna Ailo Sara Anti 1992, Karasjok
3 Odd Markussen 1958, Karasjok
Sara Helene Gaup Hestnes 2002, Lakselv
Lasse Gaup 1995, Karasjok
Sissel Gaup 1962, Karasjok
Sámeeatnanalista/Samelandslista stiller liste kun i Ávjovárri valgkrets. Vi ser behovet for flere samiske lister/partier for å ha et større mangfold av samiske lister å velge imellom til Sametingsvalget i Ávjovárrevalgkrets.
VÅRT GRUNNSYN
Vårt mål er at Ávjovárri, som er et sentralt og viktig samisk bosetningsområde, skal være et kraftsenter i det samiske samfunnet og en aktiv, forutsigbar og viktig premissleverandør i ivaretakelse og utvikling av det samiske samfunnet, samisk språk og kultur, tradisjonskunnskap, samiske interesser, samfunnsliv og samiske næringer. Det samiske samfunnet må få utvikle seg i balanse med naturen og klimaet i et samisk perspektiv, som sikrer samenes framtid som urfolk.
Grunnlaget til vår politikk utledes av vår felles samiske kultur, våre felles verdier og grunnsyn og vår historiske tilhørighet til Sápmi, og bygger på grunnleggende menneskerettigheter og samiske verdier, samisk livsfilosofi og naturforståelse.
Vår ideologi bygger på, at samene skal ha selvstendig rett til å livnære seg i de naturgitte forholdene som finnes i våre områder, basert på våre premisser og rettsoppfatninger, og at alle samer skal omfattes av likeverdighet og like grunnleggende rettigheter. For oss er det viktig at alle samer likestilles, og har samme rettigheter og beskyttelse. Vi er opptatt av at samer, som har måttet flytte ikke har frasagt seg sine rettigheter og skal derfor ha rett til å bruke og høste av naturen i sine tradisjonelle bruksområder.
Vi vil at samer skal ha selvbestemmelse og selvråderett i saker som angår oss, over vår kulturarv og árbediehtu, språk og utdanning, helse, våre samiske næringer, landområder og samfunnsutvikling. Etter folkeretten har vi rett til selvbestemmelse og selvstyre i saker som angår vårt interne og lokale forhold, og rett til et system for finansiering av autonomiordninger i henhold til urfolkserklæringen.
Vi vil ha søkelys på rettighetsspørsmål for å beskytte og videreutvikle samiske interesser, samisk samfunnsliv og land og vann. Fornorskningen har satt dype spor, og har hatt og har fremdeles store konsekvenser for samene og utviklingen av det samiske samfunnslivet. Staten må ta ansvar for og sørge for at fornorskningen og naturødeleggelser i samiske bruksområder stopper, og den uretten som er begått mot samene repareres, slik at det samiske samfunnet kan utvikle seg utfra samiske verdier og premisser.
DET SAMISKE DEMOKRATIET OG SAMETINGET
Vi vil at Sametinget skal være et aktivt urfolksparlament og premissleverandør som arbeider for å påvirke regjeringen til å styrke det samiske samfunnet og dets framtid. Sametinget må få utøve selvbestemmelse, og få mer beslutningsmyndighet i saker som vedrører samene, og til å ivareta rettighetene til sitt eget folk, i tråd med folkets ønsker. Sametinget må være en åpen og inkluderende institusjon som tar samiske lokalsamfunn, organisasjoner, bygdelag, siidaer mv. med på beslutninger som får direkte innvirkning på deres hverdag.
Sel vil:
• Sametinget må på nytt fremforhandle Nordisk samekonvensjon med rett til selvbestemmelse og rett til land og vann. Samer må være med i forhandlingsdelegasjonen
• Sametinget må støtte rettsprosesser for å sikre samiske rettighetshaveres rettsgrunnlag
• Sametingets rettighetsavdeling må styrkes med kompetanse og innsikt i samisk tenkemåte, rettsoppfatning, rettslige tradisjoner, sedvaner, levesett, kulturarv og samisk språk
• Gjeninnføre formannskapsmodellen på Sametinget, som politisk organ, for å ivareta demokratiet slik at opposisjonen også kan delta aktivt i å forme den daglige politikken
• Endre valgsystemet og styrke kjerneområdene med antall faste representanter som alltid er i flertall
• Endre kriteriene til hvem som kan melde seg inn i samemanntallet.
• Kun samiske lister og partier skal kunne stille til valg for å styrke det samiske demokratiet og samisk selvbestemmelse
• Sameloven må endres til at den gjennom selvbestemmelse ivaretar og beskytter det samiske samfunnet, kulturen, språkene, utdanning, helse, alle samiske næringer og alt av samisk naturbruk
• Få innført FPIC (Fritt, forhåndsinformert samtykke for urfolk) i sameloven og i norsk lovverk
• Følge opp Sannhets og forsoningskommisjonens rapport og Sametingets vedtatte tiltak, staten må finansiere tiltakene og betraktelig øke Sametingets budsjett
• Sametinget må styrke Ávjovárreregionen til å være et kraftsenter for å sikre samisk språk, kultur, samiske næringer, innovasjon og sosialt liv i fremtiden.
RETTIGHETER
Vi har ikke gitt fra oss eller overdradd våre land og vannområder og våre rettigheter til den norsk stat eller noen andre. Å eie våre tradisjonelle landområder, ha muligheter til å bruke og høste av utmarka, til å forvalte land og vann ut ifra våre behov og premisser og til å beskyte naturen mot all form for inngrep og miljøødeleggelser er helt avgjørende for å opprettholde og videreføre den samiske kulturarven, språket, samisk naturbruk og utmarkshøsting, samiske næringer, árbediehtu og våre tradisjonelle sedvaner og rettstenking.
Vi vil at lovverk skal formes og tilrettelegges, slik at lovgivningen anerkjenner samenes opparbeidede eiendoms, bruks og forvaltningsrett til land og vann, som er etablert gjennom sedvane, hevd og alders tids bruk, og som er beskyttet av internasjonalt lovverk, bl.a. Folkeretten.
Vi har videre rett til selv å utvikle og styrke våre språk, vår identitet, våre verdier, vår
filosofi og åndelige og kulturelle uttrykk.
Sel vil:
• Sikre og arbeide for alle samiske næringer, også utmarks og kombinasjonsnæringer skal få felles lovmessig status, og sikre tradisjonelle næringers rettighets og ressursgrunnlag
• Støtte at samene får bruks, eiendoms og forvaltningsrett over sine alders tids brukte områder
• Samer har, uansett bosted, hevd på våre rettigheter
• Samer skal selv ha ansvar for å utvikle og forvalte våre egne opplærings og helseinstitusjoner
• At den enkelte same skal få bruke land og vann ut ifra egne behov
• Ta tilbake, beholde, revitalisere og utvikle samiske språk
• Utføre vår kultur, levesett, naturbruk, næringer og sedvaner på våre premisser
• Jobbe for statlig finansiering for å beholde, videreutvikle og opprette nye kulturinstitusjoner
SPRÅK
Samiske språk er viktige bærebjelker i samisk kultur, tradisjonskunnskap, historie, næringer og naturbruk og for formingen av det framtidige samiske samfunnet. Språk utvikles og styrkes ved daglig bruk, og tradisjoner og verdier bevares og overføres gjennom språket.
Sametinget må selv fremstå som et godt eksempel i bruk av samiske språk og hovedspråket på Sametinget må være samisk. All kommunikasjon må foregå på samisk, og de ansatte som ikke behersker samisk, må lære seg språket. Språk er bærer og formidler av identitet, innhold og kultur. Språkutvikling og lesing er nært knyttet til hverandre, og lesing er nøkkel til å tilegne seg ny kunnskap og til aktiv samfunnsdeltakelse. Sametinget må se på lesing som avgjørende for det samiske demokratiets framtid og for barn og unges evne til å delta aktivt i utviklingen av det samiske samfunnet og til i å engasjere seg i demokratiet.
Sametinget må påvirke regjeringent til å øremerke midler til å kunne utgi og øke litteraturtilfanget på samisk, og selv igangsette leselystkampanje i samarbeid med fagfolk, elever, organisasjoner og andre aktører.
Sel vil:
• Alle som vil, skal få lære samisk
• Alle elever i NordNorge skal kunne velge samisk i stedet for sidemål
• Styrke og fullfinansiere språksentrene
• Gjeninnføre grunntilskuddsordning/driftstilskudd til samiske forlag for å styrke og sikre framtiden til samisk skriftspråk gjennom skjønn og faglitteratur og læremateriell
• Flere utgivelser av samisk skjønn og faglitteratur digitalt og analogt
• Igangsette lesekampanje og tiltak for å øke leselyst og leseferdigheter blant barn og unge.
• Sametingets bibliotek må være åpen minst en kveld i uken slik at det er tilgang til samisk litteratur etter skole/arbeidstid
• Støtte etablering av samisk språkombud
• Støtte etableringer av samiskspråklige kulturskoler og fritidsordninger for barn og unge
• Doktorgradsavhandlinger på Samisk høgskole må skrives på samisk for å utvikle og sikre framtiden til det samiske akademiske språket
• Videreutvikle Sámi lohkanguovddáš for at den skal kunne styrke leseopplæringen i samiske barnehager og skoler og fremme barn og unges leseglede og leseferdigheter
• Barnehager som får økonomisk støtte fra Sametinget, skal dokumentere samisk språkutvikling blant barna
OPPVEKST OG UTDANNELSE FRA BARNEHAGE TIL HØYSKOLE/UNIVERSITET
Det samiske demokratiet og det samiske samfunnet er helt avhengig av at barn blir oppdratt inn i det samiske fellesskapet og samisk tenkemåte, med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv. Barna er fremtiden og de skal oppdras, utdannes og dannes til å forme framtidens samiske samfunn. Den samiske skolen og barnehagen skal ha høy kvalitet og opplæring etter sterke språkmodeller. Og alle samiske barn og unge, uansett bosted, skal ha skal ha individuell rett til opplæringstilbud i og på samisk. Samisk barnehage skal utgå fra samisk filosofi og tradisjonell kunnskap, og samisk skole skal være tuftet på samisk oppdragelse og verdier for å bevare og utvikle samiske språk, kultur, samfunnsliv og det samiske demokratiet.
Sel vil:
• Videreføre gratis barnehageplasser
• Rekruttere flere samiske barnehagelærere ved å få innført fire dagers arbeidsuke (80%) i 100% stillinger
• Alle barn i barnehagene skal lære om samisk kultur og bli kjent med det samiske språket
• Innføre sterke opplæringsmodeller i barnehage og skole
• Få opprettet næringspermisjonsordning for deltakelse i primærnæringens sesongarbeid
• Samiske elever må få lovfestet rett til hospitering for å legge til rette for oppdragelse inn i reindrifts og kulturbaserte næringer.
• Ha lovfestet rett til samiske læremidler
• Ha lovfestet rett til gratis pråksamlinger til elever som har samisk fjernundervisning
• Elever skal få fjernundervisning og språkleir i den kommunen som foresatte har tilknytning til
• Undervisning i samisk som fag må foregå innenfor ordinær undervisningstid
• Gjennomføre løft for samisk som andre språk med sterke språkopplæringsmodeller
• Ha god kvalitet på fjernundervisningstilbud og lovfestet rett til deltakelse på språkleir som dekker alle utgifter for barn og foresatte
• Få økt antall timer i samisk andrespråk
• Øke stipendene til elever som har opplæring i eller på samisk
• Rekruttere flere fagfolk til barnehage og skole
o Full lønn under utdanning for barnehagelærere og lærere
o Stimulere til at flere blir lærere med kompetanse i samisk språk og kultur, også gjennom tilbud som bachelor i samisk sammen med praktisk pedagogisk utdanning/PPU med full lønnunder utdannelse
o Trippelkompetanse (fag, språk og kultur) skal gi ekstra lønnstillegg
• Få på plass fullfinansiert læremiddelløft (samme kvalitet som norske læremidler) og prioritering av samisk som førstespråk 1.7.trinn
• Rektorer må gjennomføre etterutdanning om urfolk og samisk språk og historie, slik at de kan tilrettelegge for samisk språkundervisning og til å følge opp Kunnskapsløftet
• Styrke de samiske videregående skolene
• Samisk høgskole må tilby flere nettbaserte og desentraliserte utdanningstilbud for å få flere samiskspråklige lærere
• Netsam /Nettverk for samisk pedagoger bør bli et felles samarbeidsforum/nettverk for pedagoger på norsk, svensk og finsk side av Sápmi
• Netsam må bli fullfinansiert
• Samiske forlag skal ha forrang til å utvikle læremidler
HELSE OG SOSIALTILBUD/TJENESTER
Samer skal selv være med å forvalte sin egen helsepolitikk. Helsepersonell må gis økt kunnskap om samisk språk og kultur.
Sel vil:
• Støtte etablering av samisk nasjonalt kompetansesenter for demenssyke og eldre
• Støtte etablering av samisk krise og incestsenter i Karasjok med ambulerende enhet
• Støtte etablering av samisk barneombud og samisk eldre og pasientombud
• Samiske eldre skal ha lovfestet rett til omsorg tilpasset egen kulturbakgrunn og det skal serveres lokalbasert samisk mat
• Sikre alle samiske eldre, også på institusjoner og hjemmetjenester, aktiv deltakelse i samisk kulturliv
• Etablere kulturelt tilpassede tiltak og møteplasser for samiske eldre
• Sámi klinihkka må bli et allsamisk urfolkshelsesenter og eget helseforetak med desentraliserte tilbud
• Rekruttere helsepersonell med samisk språk og kulturkompetanse bl.a. ved å prøve ut 90% arbeidsuke i 100 % stilling
• Trippelkompetanse (fag, språk og kultur) skal gi ekstra lønnstillegg
• Utvikle helhetlig rusomsorgspolitikk for samer
• Få etablerert egen samisk kriminalomsorg
• Støtte utviklingen av Samisk barnehus i Karasjok med sterk samiske kulturkompetanse
• Samisk kulturformidling må være del av helseutdannelser
• Støtte opprettelse av samisk helseteam i alle regioner
NÆRINGER
Næringsutvikling må være bygget på bærekraftig bruk av naturen med perspektiv på å videreføre det til neste generasjoner. Samiske tradisjonelle næringer og meahcásteapmi må styrkes og sikres gode muligheter for å kunne opprettholde den samiske kulturen og språkene, og høsting av naturen må skje av overskuddet som naturen selv klarer å produsere.
Samiske tradisjonelle næringer, meahcásteapmi og duodji har stort potensiale for nyskapning og fremtidsrettet utvikling, og gode støtteordninger må på plass for å gi gode rammer for videre drift. Samiske duodjitradisjoner må verdsettes og støttes, og ressurssentre for duodji må støttes og utvikles på samme måte som språksentre, og duodji må utvikles både som kultur og næring. Samtidig må nye næringer som ikke slår beina under vårt eksiterende grunnlag støttes.
Sel vil:
• Jobbe for en helhetlig felles samisk næringslov som beskytter alle samiske næringer og meahcásteapmi
• Opprette kompetansesenter for samisk innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling
• Få på plass støtte til samiske gründere og rekruttere flere gründere
• Rovviltpolitikken må endres og bestanden må reduseres minst i tråd med bestandsmålene
• Forhåndstillatelse til naturinngrep med negative konsekvenser for samiske næringer og kultur skal ikke gis
• Motorferdselloven må tilpasses meahcásteapmi, den samiske befolkningen og næringsutøvere og det skal ikke stilles krav om minimumsinntekt for kjøring på
etablerte gamle ferdselsårer
• Eldre samer bør unntas kravet om årlig motorferdsel dispensasjonssøkning i sine tradisjonelle høstingsområder
• Å få etablert duodjisentre etter samme modell som språksentre
Meahcásteapmi, kombinasjonsnæringer og elvesamisk kultur
Sel vil:
• Tradisjonell ressursforvaltning må ligge til grunn for utmarksforvaltning og utmarksutøveres rettigheter må styrkes og nasjonale retningslinjer skal ikke kunne hindre samisk utmarkshøsting og naturbruk
• Reetablere verdiskapningsprogrammet for kombinasjonsnæringer
• Støtte kombinasjonsnæringer der landbruk drives i kombinasjon med duodji, fiske, meahcásteapmi eller reiseliv
• Utvikle innlandsfiske som næring
• Sikre bygdene utmarksressurser og infrastruktur for etablering av nye arbeidsplasser, som mottaksanlegg for ferskvannsfiske
• Vårjakt på ender/lodden og rettigheter til snarefangst må anerkjennes fullt ut
• Innføre 5 kmregelen for fiskevann langs riks og fylkesveier for utlendinger
• Sikre selvbestemmelse og felles grenseoverskridende forvaltning av Tanaelva for å ta vare på den elvesamiske kulturen ogsamisk lokalforvaltning av laksefisket
• Ha uttak av predatorer i lakseførende elver for å sikre og beskytte laksebestanden og stammene
• Tanavassdragets må åpnes for begrenset fiske for å ivareta den elvesamiske kulturen
• Bidra til å få endret Tanaforskriften slik at det blir balanse mellom lakseberettigede i Tana kommune og i Karasjok kommune
Reindrift
Sel vil:
• Få revidert reindriftsloven på samiske premisser
• Reindrifta skal likestilles med jordbruk når det gjelder avgiftsfritak
• Reindrifta som er en viktig kulturbærer som må gis reelle muligheter for å styrkes og utvikles
Fiskeri og den sjøsamiske kulturen
Sel vil:
• Ha regional forvaltning av fiskeriressursene for å sikre samisk innflytelse og verdiskapning
• Få igangsatt ny behandling av Kystfiskeutvalgets innstilling
• Omfordele fiskekvoter til fordel for den minste flåtegruppen
Jordbruk
Sel vil:
• Landbruket må få særskilte støtteordninger for økt lønnsomhet, også for å rekruttere ungdom og for å få flere til å bli værende i næringen, som tilskudd til oppkjøp av driftsbygninger og til nybygg og fornying av eksisterende produksjonsbygg
• Prioritere samisk jordbruk med tilgang til beiteland og jordbruksarealer
• Støtte til nydyrking av arealer nær gården
• Opprettelse av egen tilskuddsordning og tilpassede støtteordninger for samisk jordbruk
AREALER,
NATUR OG MILJØ
Vi er opptatt av å bevare og videreføre naturen til neste generasjoner. Vi vil at det skal legges til rette for at vi skal kunne drive tradisjonell høsting og videreforedling av naturressursene, og vår kunnskap og våre ressurser skal danne grunnlaget for hvordan naturen skal tas vare på. Lokal samisk kunnskap, fagkunnskap og nasjonale direktiver må anerkjennes som likeverdige for å sikre rettferdig og bærekraftig forvaltning av naturressurser i samiske områder. Vi støtter prosjekter som ikke truer samenes livsgrunnlag, samiske næringer og menneskerettigheter.
Samfunnets overforbruk og forvaltning av naturen kan true naturgrunnlaget og samisk kultur. Hensynet til naturen, miljøet og arealer på land, vassdrag, og elver må gå foran industrivirksomheter, som kan skade naturens mangfold, vekstmiljøer og økosystemer.
Våre landområder, våre naturressurser, og andre ressurser er ikke til salgs og må sikres til framtidige generasjoner samer på en bærekraftig måte. Våre verdier har sitt grunnlag i at vi samer er en del av naturen, og at vi dermed er avhengig av den.
Naturinngrep og etableringer av nye nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater i samiske områder, som hindrer de samiske næringene og samenes tradisjonelle natur og utmarksbruk, må ikke gjennomføres, og områdene skal ikke vernes mot samisk bruk eller forby og hindre tradisjonell utmarkshøsting.
Vern vil forhindre dagens bærekraftige utmarksbruk. Vi mener at vern av naturen skjer best gjennom bruk og vi vil ha søkelys på miljø og grønne næringer basert på fornybare ressurser for å ivareta samiske tradisjoner og næringer og rettigheter til utmarka.
For ikke å fortrenge tradisjonelle næringer som reindrift, utmarksbruk og fiske må «førevarprinsippet» følges i vurderingen av risikofylt teknologi og industrivirksomhet.
Sel vil:
• Beskytte våre landområder mot inngrep og ekspropriering
• Hellige samiske områder skal ikke utnyttes til industriprosjekter, og må vernes mot ødeleggelser
• Etablering av enhver form for vern må skje i samråd og etter samtykke fra berørte lokale samiske samfunn.
• Vindkraftutbygginger i samiske områder skal stoppes og tidligere gitte konsesjoner må inndras
• Kulturlandskap må bevares ved å ha beitedyr i utmark.
• Det skal ikke etableres gruvedrift i samiske områder uten Sametingets godkjennelse
KUNST OG KULTURFORMIDLING
Kunst, kulturliv og idrett er en viktig del av vår identitet og kultur. Som politisk utrykk har kunst og kultur vært viktige elementer i vår historie. Samisk idrett er med på å styrke den samiske identiteten og den bidrar til møteplasser og sterkere samhold i Sápmi.
Vi ønsker et samisk samfunn med plass til ulike livssyn, religionsfrihet, likeverdighet og like muligheter for alle.
Sel vil:
• Styrke samiske museer og bygge ut kapasiteten slik at flere gjenstander kan tilbakeføres
• Støtte etablering av dokumentasjonssenter i Mázesaken
• Støtte realisering av nytt museumsbygg og kunstmuseum i Karasjok
• Flere samiske kulturminner må registreres og vernes
• Hellige samiske kulturminner må vernes mot utbygginger
• Støtte og sikre mangfold i samisk kulturliv og samiske idrettslag
• Støtte samiske esportmiljøer
• Vise respekt, aksept og toleranse for trosfrihet og ulike samiske livssyn og åndelige verdier
• Øke tilfanget av samisk litteratur og filmer
• Få etablert samisk kulturell skolesekk og spaserstokk for seniorer