Horisont øst / Horizon East

Horisont øst

HORIZON EAST

Veien til grensa er kortere i nord. Tromsø internasjonale filmfestival ser østover og henter fram spennende, gode og viktige filmer derfra som ikke ellers finner veien til norske kinolerreter. Sideprogrammet Horisont øst er både et resultat av de sterke båndene mellom Tromsø og våre naboland i øst, og uttrykk for et ønske om å styrke disse båndene. Horisont øst bidrar til å stadfeste tiffs særegne profil i festivallandskapet.

tiff har fulgt utviklingen i nabolandene siden festivalstarten i 1991, da vi viste et knippe offisielt produserte sovjetiske filmer. I de over tjue begivenhetsrike årene deretter, fra Sovjetunionens sammenbrudd fram til i dag, har vi hatt filmer fra regionen på programmet. Fra 2002 har Horisont øst vært fast programpost for presentasjon av nye spillefilmer fra nordøst, særlig Russland, Baltikum og Finland.

In the spirit of the historically close ties between Tromsø and our neighbors in the East, Tromsø International Film Festival aims to promote cultural exchange between our countries by presenting provocative, important, high quality-films that for the most part is invisible in Norwegian cinemas.

tiff has followed the development on the other side of the Eastern borders since the first festival in 1991, when we screened films that were officially produced in the Soviet Union. We have screened a variety of titles from the region, from the fall of the Soviet Union until the present day. Horizon East has been a part of the program since 2002, presenting new feature films from the northeast, especially Russia, the Baltic Region and Finland.

CHAPITEAu-SHOW

SHAPITO-SHOu

RuSSIA 2011 DIRECTOR: Sergei Loban SCREENPLAY: Marina Potapova CINEmATOgRAPHY: Ivan Mamonov, Yevgeni Tsvetkov CAST: Vera Strokova, Maksim Tiunov, Aleksei Znamensky, Stepan Devonin, Pyotr Mamonov, Jim Avignon RuNNINg TImE: 3h 27m PRODuCER: Aleksey Ageyev, Yekaterina Gerasicheva, Mikhail Sinyov, Dmitry Yemelyantsev SOuRCE: Organic Films

Et mystisk sirkustelt (et «chapiteau») i en liten badeby ved Svartehavet er både utgangspunktet og målet for alt som skjer i denne grensesprengende filmen, som unndrar seg enhver form for merkelapp. En rekke bisarre småfortellinger flettes sammen på anarkistisk vis under overskriftene Kjærlighet, Vennskap, Respekt og Samarbeid – altså akkurat de tingene filmens småsprøe, tragikomiske karakterer er på leting etter. Poplåter av Elvis, Michael Jackson og Freddie Mercury fremføres i sceneskiftene, og her kommer de virkelig store følelsene fram. Det føles nesten naturlig når Marilyn Monroe på et tidspunkt dukker opp – sammen med en bjørn utkledd som astronaut.

Med all sin absurditet og med alle sine kulturelle referanser må det likevel kunne sies at chapiteau-show henvender seg til publikum i et enkelt samtidsspråk. På ett eller annet vis kjenner vi oss igjen i dette landskapet. Gi deg hen til årets tiff-maraton, et fargesprakende, lattermildt, bedårende frihetsmanifest. Intet mindre!

A mysterious circus-tent (a «chapiteau») in a small, beach-side town by the Black Sea is where it all begins and ends in this ground-breaking, one-of-akind film. A number of strange, short stories are intertwined, in an entirely anarchistic way, under the headings Love, Friendship, Respect, and Cooperation – in other words, exactly what this film’s peculiar characters are searching for. Pop songs are performed by the characters during set changes and prove to be an important emotional vehicle. At one point, Marilyn Monroe shows up, with a bear dressed as an astronaut –and it feels just right.

For all its absurdities and cultural references, chapiteau-show comes across as very accessible. Somehow, its landscape is (strangely) familiar to us. Let your mind be blown away by this year’s tiff-marathon: a colorful, laughable, and adorable declaration of independence. Nothing more, nothing less!

REgISSØREN

Sergei Loban (f. 1972) har vært en sentral figur i Moskvas motkultur siden midten av 90-tallet. Han har jobbet i tv-kanalene Moscow Television og ORT. Han var med på å grunnlegge kunstnerkollektivet SVOI 2000, hvor han jobbet sammen med Marina Potapova, manusforfatter av CHAPITEAU-SHOW.

THE DIRECTOR

Sergei Loban (b. 1972) has been a key figure of the counter-culture movement in Moscow since the mid-1990s. He has worked in Moscow Television and ORT (Russian Public Television). Loban co-founded the artist’s collective SVOI 2002, where he has collaborated with Marina Potapova who wrote the script for CHAPITEAU-SHOW.

FILmOgRAPHY (uTVALg/SELECTION):

2001 SLUCHAY S PATSANOM / INCIDENT WITH A DUDE 2001 SOSI BANAN / SUCK A BANANA (SHORT) 2005 PYL / DUST

ANTON’S RIgHT HERE

ANTON TuT RYADOm

RuSSIA 2012 DIRECTOR: Lyubov Arkus SCREENPLAY: Lyubov Arkus CINEmATOgRAPHY: Alisher Khamidkhodzyaev RuNNINg TImE: 1h 50m PRODuCER: Aleksandr Golutva, Sergey Selyanov, Konstantin Shavlovsky SOuRCE: Seance

Anton er en autistisk gutt som vokser opp hos moren sin i Russland. Ved filmens begynnelse er han i ferd med å miste språket og trekker seg tilbake fra omverdenen. Filmskaper Ljubov Arkus og hennes team griper inn for å hindre at han legges inn på psykiatrisk sykehus, og i lange perioder er Anton utadvendt og kjærlig, så lenge han er hos mennesker han er trygg på. Men hvem skal ta seg av ham? Arkus er kritisk til det russiske helsevesenets behandling av autister, og filmen følger hennes og Antons ferd mellom institusjoner, feriekolonier og klinikker.

anton’s right here er godt klippet og redigert, men ingen kritisk dokumentar i vanlig forstand. Snarere er den et engasjerende og rørende portrett av Anton – og en subjektiv undersøkelse av hvor langt et menneske bør strekke seg for å hjelpe andre.

Anton is an autistic boy growing up in present day Russia. Life is difficult, and he is increasingly isolated from his surroundings. Director Lyubov Arkus and her film crew, as well as Anton’s mother, oppose the plans of placing him in a psychiatric institution without many stimuli. Thanks to their initiative, Anton’s condition is temporarily improved. He becomes more outgoing when surrounded by people he confides in. But Arkus does not approve of the treatment of autistics in Russian health care institutions, and the question remains: Who can take care of Anton in the long run?

The repeated close-ups throughout this documentary makes the viewers feel close to Anton, and in spite of its low-budget production, anton’s right here is both engaging and at times very moving. It is a film that demands that we recognize ourselves in other people’s suffering.

REgISSØREN

Ljubov Arkus (f. 1960) er filmkritiker, universitetslærer og filmskaper, opprinnelig fra Ukraina, og utdannet ved den statlige russiske filmskolen VGIK. Hun har skrevet bøker blant annet om Aleksandr Sokurov og russisk filmhistorie.

THE DIRECTOR

Lyubov Arkus (b. 1960) is a film critic, university teacher and filmmaker, born in Ukraine, and a graduate from the Russian film academy VGIK. She has written several books, including titles on Aleksandr Sokurov and the history of Russian film.

FILmOgRAPHY (uTVALg/SELECTION):

2012 ANTON TUT RYADOM / ANTON’S RIGHT HERE

TOmORROW

ZAVTRA

RuSSIA 2012 DIRECTOR: Andrey Gryazev SCREENPLAY: Andrey Gryazev CINEmATOgRAPHY: Andrey Gryazev RuNNINg TImE: 1h 30m PRODuCER: Andrey Gryazev SOuRCE: Rise and Shine

Den 20. september 2010 fikk kunstnerkollektivet Vojna («krig») stor oppmerksomhet i Russland da de veltet en politibil på hodet i St. Petersburg – som en symbolsk «omveltning» av maktapparatet. Dokumentarfilmen tomorrow følger Vojna før og etter aksjonen. Den framstiller også gruppas dagligliv, særlig forholdet mellom grunnleggeren Oleg Vorotnikov og kjæresten Natalia Sokol. De tar stadig med seg sin to år gamle sønn Kasper på ganske skremmende eventyr...

Et underliggende spørsmål er når, og i tilfelle hvordan, Vojnas ganske eksplisitte aksjoner blir kunst. Det spørs om ikke også filmen blir en del av kunstverket: Åpningsscenen – der gruppa blir tatt i å stjele mat og babyutstyr – framstår i alle fall som arrangert, og som en kommentar til korrupsjon og myndighetenes bilde av opposisjonelle. tomorrow setter søkelys på vilkårene for offentlig debatt i Russland. Fengslingen av flere av Pussy Riots medlemmer i 2012 gjør den bare enda mer aktuell.

In September 2010, in a controversial protest against the law enforcement in Russia, the political street-art group Voina turned a police car upside down and caused a great stir. tomorrow follows the group through the preparations and the aftermath of the event. It also sheds critical light on the private life of its members, particularly the relationship between Oleg Vorotnikov, the founder of Voina, and his girlfriend Natalia Sokol.

An underlying question is at what point, and how, Voina’s explicit performances become art. Here, the film itself becomes part of the equation, especially in the seemingly set-up opening sequence portraying the group shop-lifting for food, but also throughout the film. tomorrow sheds light on the conditions for public debate in Russia today. Last year’s imprisonment of Pussy Riot-members (two of its members originally come from Voina) makes it all the more topical.

REgISSØREN

Andrej Grijazev (f. 1982) har bakgrunn som profesjonell kunstløper på internasjonalt nivå. Han er utdannet ved et tv-akademi i Moskva og har studert regi og manus med private mentorer. TOMORROW er hans første helaftens dokumentarfilm og hadde internasjonal premiere ved Berlin internasjonale filmfestival i 2012.

THE DIRECTOR

Andrey Gryazev (b. 1982) competed internationally as a figure skater before turning to film. He studied editing at the First National School of Television in Moscow, and moved on to directing and screenwriting with private tutors. TOMORROW is his first feature-length documentary; it premiered at the 2012 Berlinale.

FILmOgRAPHY (uTVALg/SELECTION):

2008 DVORNIK SP / STREET-CLEANER SP (SHORT, DOC) 2009 LEDNIKOVIY PERIOD / ICE AGE (SHORT) 2009 SANYA I VOROBEY / SANYA AND SPARROW (DOC) 2010 DEN SHAKHTERA / THE MINER’S DAY (DOC)

mE TOO

JA TOZHE KHOCHu

RuSSIA 2012 DIRECTOR: Aleksey Balabanov SCREENPLAY: Alexey Balabanov CINEmATOgRAPHY: Aleksandr Simonov CAST: Oleg Garkusha,Yuri Matveyev, Aleksandr Mosin, Alisa Shitikova RuNNINg TImE: 1h 23m PRODuCER: Sergey Selyanov SOuRCE: Intercinema

Sanja, også kaldt «Banditten», møter sin alkoholiserte musikerkompis Oleg i den lokale badstua. Sammen drar de for å oppsøke lykkens klokketårn, et mytisk sted i ødemarka, omgitt av evig vinter. Er du heldig, vil klokketårnet ta imot deg og du sikres evig lykke. Blir du derimot forkastet, kommer du til å dø.

me too er en surrealistisk og absurd roadmovie om jakten på lykke, og en kommentar til situasjonen i dagens Russland. Den ytre handlingen har visse fellestrekk med Andrej Tarkovskijs klassiker stalker, men filmen står på egne bein med en særegen friskhet og bekmørk humor. Balabanov bruker ukjente amatører i rollene, noe som gir et realistisk og upolert uttrykk. Også på soundtrack-sida velger regissøren utradisjonelt, og den alltid tilstedeværende musikken til bandet Auktyon blir nesten et ekstra roadtrip-medlem i seg selv.

Sanja, aka «The Bandit», meets his hard-drinking musician friend Oleg at the local sauna. Together they decide to travel to the bell tower of happiness, a mythical place in the middle of nowhere, surrounded by nuclear winter. Those who get accepted by the bell tower will be given eternal happiness, while those who don’t will die.

me too is a surreal and absurd roadmovie about the pursuit of happiness, and in many ways a comment on modern Russia. The film borrows much of its central premise from Tarkovsky’s classic stalker (1979), yet delivers a fresh take on the concept, filled with pitch-black humour. Balabanov uses non-professional actors, which gives the film a realistic and unpolished feel. The soundtrack is also unconventional, and the presence of the music by the Russian band Aukyon becomes almost an extra person on the roadtrip.

REgISSØREN

Aleksei Balabanov (f. 1959) er utdannet oversetter, men har seinere studert film og er nå blant Russlands mest populære regissører. De siste årene har han gjort seg spesielt bemerket med krim- og actionfilmer, og fikk sin til nå største suksess med filmen BROTHER 2 i 2000.

THE DIRECTOR

Aleksey Balabanov (b. 1959) studied translation and later film, and is now one of Russia’s most popular directors. His biggest success to date is the film BROTHER 2 from 2000.

FILmOgRAPHY (uTVALg/SELECTION):

1997 BRAT / BROTHER 2000 BRAT-2 / BROTHER 2 2002 VOYNA / WAR (TIFF 2003) 2005 ZHMURKI / DEAD MAN’S BLUFF 2007 GRUZ 200 / CARGO 200 2008 MORIFY / MORPHIA

WHITE TIgER

bELYY TIgR

RuSSIA 2012 DIRECTOR: Karen Shakhnazarov SCREENPLAY: Karen Sjakhnazarov, Aleksandr Borodjanskij CINEmATOgRAPHY: Aleksandr Kuznetsov CAST: Aleksej Vertkov, Vitalij Kisjtsjenko, Valerij Grisjko, Karl Kranzkowski, Christian Redl RuNNINg TImE: 1h 44m PRODuCER: Galina Sjadur, Karen Sjakhnazarov SOuRCE: Mosfilm

Sommeren 1943, den store patriotiske krigen, vestfronten. En overdimensjonert tysk stridsvogn, hvit som snø, sprer død og forferdelse blant de sovjetiske styrkene. Etter et slag blir en sterkt forbrent sovjetisk tankfører ved navn Ivan funnet. Han har mistet hukommelsen, og ingen tror han vil overleve, men brannsårene gror – mirakuløst fort. Tilbake ved fronten hevder Ivan at den hvite tanksen har overnaturlige krefter, og at han er i stand til å finne og utslette den.

white tiger er et krigsdrama med solide doser action. Åpningsscenen er en av de mest storslagne på årets tiff- program – og sluttscenen kanskje den mest mystiske. For selv om filmen både imponerer og overbeviser på handlingsnivået, inviterer den også til filosofisk refleksjon i mange retninger. Her står rasjonalitet mot mystikk, menneske mot maskin, og troen på at det gode vil seire trues av de mørkeste strømningene i det tjuende århundrets Europa.

After a near miraculous recovery from severe burns after his tank was blown up, Soviet tank driver Ivan discovers that tanks speak to him, telling him who killed them and warning him of danger. The biggest danger is the tank that burned Ivan, a white Tiger tank that appears in seemingly impossible places, takes out entire tank squads without being damaged, before disappearing again. Ivan becomes obsessed with finding and destroying the white Tiger, convinced that it is more than just a regular tank.

white tiger is both impressive and convincing, and offers plenty of action and drama. Its opening scene counts among the more spectacular in this years’ program, but the epilogue is both mysterious and baffling, and the film obviously invites philosophical interpretations. Reason is set against mysticism, man against machine, and the threat from the darkest forces of 20th century Europe persist beyond the end of the film.

REgISSØREN

Karen Sjakhnazarov (f. 1952) er en russisk-armensk regissør, produsent og manusforfatter. Han er utdannet ved den statlige russiske filmskolen VGIK, og er kunstnerisk leder for Mosfilm, Russlands fremste filmstudio. Shakhnazarov har også skrevet flere bøker. WHITE TIGER er årets russiske kandidat til Oscar for beste utenlandske film.

THE DIRECTOR

Karen Shakhnazarov (b. 1952) is a Russian-Armenian director, producer and scriptwriter. He is a graduate from the state film school VGIK, and since 1998 he has been artistic director of the leading film studio Mosfilm. WHITE TIGER is the Russian entry for the Best Foreign Language Films at this year’s Academy of Awards.

FILmOgRAPHY (uTVALg/SELECTION):

1984 MY IZ DZHAZA / JAZZMAN 1987 KURYER / COURIER 1998 DEN POLNOLUNIYA / DAY OF THE FULL MOON 1991 TSAREUBIYTSA/ ASSASSIN OF THE TSAR 2008 ISCHEZNUVSHAYA IMPERIYA / VANISHED EMPIRE 2009 PALATA Nº 6/ WARD NO. 6

I DON’T LOVE YOu

YA TEbYA NE LYubLYu

ESTONIA, RuSSIA 2012 DIRECTOR: Aleksandr Rastorgujev, Pavel Kostomarov SCREENPLAY: Susanna Baranzijeva CINEmATOgRAPHY: Viktoria Sjevtsova CAST: Viktoria Sjevtsova, Jevgenij Borisov, Artyom Sotnikov RuNNINg TImE: 1h 25m PRODuCER: Pavel Kostomarov, Pavel Petsjenkin, Aleksandr Rastorguev, Andrej Sigle, Vladimir Sokolov SOuRCE: Marx Film

Viktoria og Artyom er kjærester. Begge er rundt tjue år. Hun har et kamera, og filmer ting de gjør sammen: feirer nyttår, kliner på sofaen, krangler, ser på tv. Så blir hun sammen med Zhenja i stedet. Hun virker forelska, mens han etter hvert blir mer opptatt av bilen sin og kompisene enn av henne. Er han virkelig den rette?

i don’t love you er regissørduoen Aleksandr Rastorgujev/Pavel Kostomarovs andre film om ungdom fra Rostov – forløperen i love you ble vist på tiff 2012. Også årets film leker med uttrykk vi kjenner fra sosiale medier: Den likner videobloggen til en vanlig russisk jente, og mange av opptakene er Tikas egne. Andre er gjort av en tredjeperson. Blandingsforholdet mellom «ekte» og «iscenesatt» er uklart, men i don’t love you tar oss uansett tett på livet til tre unge voksne, med en nerve og emosjonell intensitet som iblant er helt slående.

Viktoria and Artyom are a couple in their early twenties. With her camera, Viktoria films the things they do together: celebrating New Year’s Eve, making out on the couch, quarreling, watching TV. Then she meets Zhenya. She seems like she’s in love, but Zhenya, on the other hand, gradually becomes more interested in his car and his friends than in her. Can he really be the right one for her?

i don’t love you is the second film about youth from Rostov made by the directing duo Rastorgujev/Kostomarov. The prequel i love you was screened at tiff 2012. Like the prequel, this film plays with expressions known from social media, and may seem like a video blog from just any Russian girl. Many of the scenes are indeed shot by Victoria, others by a third person, and what is «real» and was is «staged» remains unclear. In the end, i don’t love you is an engaging portrait, with striking nerve and emotional intensity.

REgISSØREN

Aleksandr Rastorgujev (f. 1971) har teaterutdanning fra St. Petersburg. Han har jobbet som tv-regissør og skrevet dramatikk. Fra før har han laget to dokumentarfilmer.

Pavel Kostomarov (f. 1975) er utdannet filmfotograf, men har også regissert tre dokumentarfilmer. I 2010 ble han tildelt Sølvbjørnen for sin innsats som fotograf på Aleksej Popogrebskijs HOW I ENDED THIS SUMMER (TIFF 2011).

THE DIRECTOR

Aleksandr Rastorgujev (b. 1971) graduated from St. Petersburg State Theatre Arts Academy in 1998 and has worked as TV director and theater dramatist.

Pavel Kostomarov (b. 1975) graduated from VGIK Cinematography Faculty in 2002. In 2010 he was awarded the Silver Bear at the Berlin Film Festival for best cinematography for Alexey Popogrebsky’s HOW I ENDED THIS SUMMER (TIFF 2011). He also directed three documentaries.

FILmOgRAPHY (uTVALg/SELECTION):

2011 YA TEBYA LYUBLYU / I LOVE YOU