
12 minute read
East Side Stories
from TIFF 2023
Grensene mot øst er nærmere i nord. Gjennom skiftende tider og politiske klima har Tromsø internasjonale filmfestival vendt sin oppmerksomhet mot våre østlige naboland. Fra 2002 har vi i dette faste sideprogrammet presentert nye filmer fra tidligere sovjetrepublikker, inkludert Russland. I en kritisk tid synes vi det er viktigere enn noensinne å gi rom til stemmer som kan si noe verdifullt om landene og historien hos våre naboer i øst.
EAST SIDE STORIES
ALMMIRAVDDAT NUORTTA GUVLUI
Tromsø International Film Festival has since its beginning promoted cultural exchange with our Eastern neighbors. Starting with a selection of some of the last Sovietproduced films at the first festival edition in 1991, we have since continued to present titles from a region that is otherwise often neglected. Since 2002, this program has been a regular sidebar for feature films and documentaries from former Soviet republics, including Russia. In these times we find it more important than ever to give room to critical voices and stories from the region.
Nuortarádjá lea min láhka dáppe davvin. Dáid áiggii gos sihke dálkkádat ja áigerievdamat leat, de lea Romssa internationála filbmafestivála bidjan deattu addit fuomášumi min nuortabeali ránnjáriikii. 2002 rájes leat mii min bistevaš bálddalasprográmmas čájehan filmmaid ovddeš sovjetdásseváldi áigges ja dálá Ruoššas. Min mielas lea dehálaš čáhkkehit saji sidjiide geat sáhttet muitalit mávssolaš historjjá sin riikka birra.
A Room of My Own
Chemi otakhi
Den tilsynelatende innadvendte og uskyldige Tina (Taki Mumladze) har knapt studert, har aldri hatt en jobb og eier ikke annet enn det hun har i kofferten, når hun flytter inn hos den vitale og festglade Megi (Mariam Khundadze) i Tbilisi. Hun skal bare bo der i noen uker, mens kjæresten fullfører et jobboppdrag. Når planene går i vasken, og Tina ikke kan lene seg på andre enn seg selv, må hun venne seg til Megis utsvevende livsstil, mens hun navigerer egen identitet og bittersøte frihet.
Mens Tina alltid har vært avhengig av familie og menn, er Megi en selvstendig kvinne som fremstår fri og selvsikker i enhver sammenheng. Det som begynner med en konfrontasjon, utvikler seg til et intimt vennskap, hvor spørsmål om egen identitet, frihet og grenser er i en flytende forhandlingsprosess. Hva gjør man når alt man kjenner blir tatt fra en? Hvor langt våger man å trå utenfor egne komfortsoner? Hvordan blir man fri i skyggen av tradisjonelle familiestrukturer og trange kjønnsroller?
The seemingly introverted and innocent Tina has hardly studied, has never had a job, and has all her belongings in her suitcase when she moves in with the vital party girl Megi in Tbilisi. She wants to stay there for a few weeks while her boyfriend finishes a work assignment. When the plans fall through, she has to get used to Megi’s debauched lifestyle while navigating her identity and bittersweet freedom.
Tina has always been reliant on family and men, but Megi is an independent woman that appears free and confident in all situations. What starts out as a confrontation turns into an intimate friendship where questions of identity, freedom, and boundaries are in a state of flux. How do you react when you lose everything you know? How far outside your comfort zone are you willing to go? How can you win your freedom in the shadows of traditional family structures and narrow gender roles?

Butterfly Vision
Etter å ha sittet i russisk fangenskap i Donbas, vender den ukrainske drone-eksperten Lilia hjem til familien. Når hun kommer hjem, venter mannen Tokha og moren på henne. Men traumet fra fangenskapet fortsetter å plage henne - på drømmeaktige måter. Noe vokser i Lilia og lar henne ikke glemme, men hun nekter å identifisere seg som et offer og vil kjempe for å frigjøre seg selv.
Maksym Nakonechnyis spillefilmdebut er en røff skildring av moderne krigføring, som også foregår via droneteknologi og sosiale medier. Vi møter krigerne i Ukraina som kjemper for sin frihet og fremtid. Den realistiske fremstillingen av personenes liv kolliderer med filmens surrealistiske drømmescener. Tittelen refererer til både droner og Lilias drømmer, som avslører hennes dypt begravde traumer og urokkelige kraft. Vi bringes inn i følelser, minner og vanskelige valg som gir Lilia et stadig klarere syn på seg selv og virkeligheten. Er en større krig uunngåelig?
After being in Russian captivity in Donbas, Ukrainian drone expert Lilia returns home to her family. When she gets home, her husband Tokha and her mother are waiting for her. But the trauma of her captivity continues to haunt her – in dreamlike ways. Something is growing within Lilia and won't let her forget, but she refuses to identify herself as a victim and will fight to free herself.
Maksym Nakonechnyi's feature film debut is a rough portrayal of the warriors in Ukraine and the women who are fighting for their integrity, freedom, and future. The suffering is especially poignant these days because of the war crimes that have recently taken place and are still taking place. The realistic depiction of the characters' lives clashes with the film's surreal dream scenes. Interspersed throughout the entire film, Lilia's dreams reveal her deeply buried trauma but also her unwavering power. Truly feeling her experience, decisions and emotions give her a clearer view of herself and the surrounding reality. Is a bigger war unavoidable?

Captain Volkonogov Escaped
Kapitan Volkonogov bezhal
Den unge Kaptein Volkonogov er del av Sovjetunionens elite som offiser i det beryktede NKVD. Året er 1938 og han leder arrestasjoner og forhør av mistenkte spioner og forrædere. Anklagene går helt inn i kommunistpartiets og militærets egne rekker. Paranoiaen er total og har du først blitt anklaget for noe, er Gulag-leirene det beste du kan håpe på. Men snart viser det seg at også Volkonogov er under mistanke. Han vet ikke hva han har gjort galt, men når han skjønner at nettet holder på å snøre seg sammen, så rømmer han. Med seg tar han en mappe med navn på alle han selv har vært med å forhøre. Og med sine tidligere kolleger i hælene starter han en farlig flukt gjennom byens gater for å oppsøke ofrenes pårørende og be om tilgivelse.
Kaptein Volkonogov unnslipper kombinerer flere elementer fra klassiske russiske historiefortellinger. Metafysiske elementer og store moralske spørsmål om individets ansvar ligger i bunnen for en medrivende og visuelt mesterlig utført film.
Fyodor Volkonogov is part of the Soviet elite as an officer in Stalin’s infamous NKVD. The young captain supervises arrests and interrogations of alleged traitors and spies within all ranks of Russian society. It’s 1938 and the whole union seems utterly paranoid. People are accused of treason left and right, even within the military and the communist party itself, and the repercussions are lethal. One day our young Captain realizes that he himself is under suspicion and soon to face the same treatment he has handed out so coldly to others. He makes a desperate escape, and with his former colleagues now chasing him through the streets of Leningrad, he starts visiting the families of people he himself has brought down.
Captain Volkonogov Escaped combines several elements of classical Russian storytelling. Metaphysical and moral elements questioning the individual’s role in the larger society played out on a beautiful and visually stunning grand scale.

January
Vi møter den unge, rotløse filmstudenten Jazis på vei inn i voksenlivet. Året er 1991, stedet er Latvia og Sovjetunionens fall er i full sving. Jazis er allikevel mest opptatt av litt mer typiske ungdomsting – pene Anna i klassen, fest, punk-estetikken, drømmen om å bli berømt filmskaper og å unngå å bli innkalt til den sovjetiske hæren. Men etter hvert som både den politiske situasjonen tilspisser seg og Jazis' planer for fremtiden ser ut til å falle fra hverandre, blir han nødt til å ta noen voksne beslutninger.
January er såvisst en hyllest til filmskapere, men også til filmen generelt, ungdomstiden og en svært viktig historisk epoke i de baltiske landene. Filmet i godt, gammelt 4:3-format og med gjennomgående bruk av kornete film, håndholdt kamera og drømmende, kunstneriske sekvenser, framkaller filmen både følelsen av tidlig 90-tall og det å være unge, kreative studenter med store drømmer.
Jazis is a young, aimless film student on the precipice of adulthood. The year is 1991, the place is Latvia and the fall of the Soviet Union is in full swing. Jazis is still mostly concerned with teenage matters — the beautiful Anna in class, partying, punk aesthetics, becoming a famous filmmaker, and avoiding being drafted into the Soviet army. But as both the political situation escalates and Jazi's plans for the future seem to fall apart, he is forced to make some grownup decisions.
January is certainly a tribute to filmmakers, but also to film in general, youth, and a very important historical era in the Baltic countries. Filmed in good old-fashioned 4:3 format and with the consistent use of grainy film, hand-held camera, and dreamy, artistic sequences, the film evokes both the feeling of the early 90s and of being young, creative students with big dreams.

Minsk
Da presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko, under mistenkelige omstendigheter ble valgt for sjette gang på rad i 2020, utløste det de største demonstrasjonene mot regimet noensinne. De nærmere 200 000 demonstrantene ble møtt med tilfeldige massearrestasjoner, skarpe skudd og brutal undertrykkelse fra Europas siste diktator. Paret Pasha og Julia skal levere en bil til Pashas ekskone, og havner ved en tilfeldighet i skuddlinjen mellom demonstrantene og opprørspolitiet. I løpet av den neste timen blir både livene deres og alle de møter på fullstendig forandret.
Minsk er en usedvanlig intens skildring av hendelsene i Belarus i august 2020. Hele filmen består av én kontinuerlig tagning, som konsekvent holder Pasha og Julias perspektiv. Grepet oppnår en emosjonell intimitet som gir en unik tilgang til opplevelsen av terroren tilfeldige belarusere ble utsatt for av diktaturets opprørspoliti. Man får undertrykkelsen, torturen og flukten for livet grundig under huden i dette intense dramaet om nøytrale sivile som vilkårlig blir sugd inn i volden.
When the president of Belarus, Alexander Lukashenko, was elected for a sixth term under suspicious circumstances in 2020, it led to the largest anti-government protests in the history of the country. The nearly 200.000 protesters in Minsk were met with random mass arrests, live ammunition and brutal suppression by Europe's last dictator. Married couple Pasha and Julia are on their way to deliver a car to Pasha's ex-wife, and find themselves in the line of fire between protesters and riot police. Over the next hour, their lives are changed forever.
Minsk is an exceptionally intense depiction of the events that took place in Belarus in August 2020. The film is shot in one single take, consistently depicting Pasha and Julia's vantage point. This device creates an emotional intimacy that offers unique access to the terrifying experience that ordinary Belarusians were subjected to by the dictatorship's forces. Minsk is a look at the oppression and torture from up close.
ESTONIA, RUSSIA 2022 RUNNING TIME 1H 22M DIRECTOR BORIS GUTS PRODUCERS ANASTASIYA GUSENTSOVA, BORIS GUTS, KATERINA MONASTYRSKAYA, ANDRES PUUSTUSMAA, VITALI SHKLIAROV SOURCE WIDE

Olga
Filmen er satt til 2014, og handler om den 15 år gamle ukrainske gymnasten Olga. Fordi faren hennes var sveitsisk får hun flytte til Sveits, hvor hun forbereder seg på å konkurrere for det sveitsiske landslaget. Samtidig som hun trener for harde livet og prøver å tilpasse seg sine nye omgivelser, er Maidan-revolusjonen i ferd med å bryte ut i hjemlandet. Mens hun følger utviklingen på trygg avstand, kjenner Olga på en dyp hjelpeløshet – vennene og familien hun har forlatt befinner seg i en desperat situasjon, og moren, som er journalist, er truet for på livet for å ha avdekket regimets korrupsjon.
Regissør Elie Grappe håndplukket ukrainske Anastasiia Budiashkina, en tidligere landslagsgymnast, til rollen som Olga på grunn av hennes helt spesielle tilstedeværelse, som merkes tydelig i dette prisvinnende dramaet. Filmen hadde sin verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes i 2021, men i lys av den pågående krigen i Ukraina resonnerer dens historie sterkere for hver dag som går.
The film is set in 2014 and tells the story of 15-year-old Ukrainian gymnast Olga. Because her father was Swiss she is able to relocate to Switzerland, where she prepares to compete for the Swiss national team. While she throws herself into intense training and tries to adjust to her new environment, the Maidan Revolution is erupting in her home country. As she follows the development at a safe distance, Olga is plagued by feelings of guilt and powerlessness for leaving behind her friends and family, including her journalist mother, whose life is in serious danger after having reported on the regime’s corruption.
Director Elie Grappe cast Anastasiia Budiashkina, a real-life former gymnast in the Ukrainian national team, in the role of Olga because of her singular presence, which is clearly on display in this award-winning drama. It premiered at the Cannes film festival in 2021, but in light of the ongoing war in Ukraine, its resonance has only grown stronger.

The Other Chelsea: A Story from Donetsk
I den øst-ukrainske kullgruvebyen Donetsk er det to ting som dominerer: den russisk-vennlige separatistbevegelsen, og fotball. I denne dokumentaren fra 2010 følger vi gruvearbeideren Sasha og rikmannssønnen og separatistpolitikeren Kolya i kjølvannet av Oransjerevolusjonen. Motstanden mot den ukrainske stat er voksende i Donetsk, og samtidig opplever det lokale fotballaget Shakhtar et europaeventyr uten like. Med en stall finansiert av oligarken Rinat Akhmetov, full av brasilianske stjernespillere, samt ny stadion på vei, kunne ikke kontrastene til gruva som mangler penger, utstyr og elektrisitet vært større.
The Other Chelsea – A story from Donetsk tilbyr et kontrastfylt bilde av en by som er revet mellom to land. Vi får unik tilgang til det politiske maktspillet i byen, og den korte avstanden mellom politikere og forretningsmenn, og filmen viser et ypperlig eksempel på såkalt «sportsvasking». I tillegg er filmen et møte med Donetsks arbeiderklasse som elsker fotballen, gruva og Russland med hud og hår.
In the eastern Ukrainian coal-mining city of Donetsk, two things dominate: the pro-Russian separatist movement and football. In this documentary from 2010, we follow the miner Sasha and the separatist politician Kolya in the wake of the Orange Revolution. Resistance against the Ukrainian state is growing in Donetsk, and simultaneously the local football team Shakhtar is experiencing success on the European stage. The team is financed by the oligarch Rinat Akhmetov and filled with Brazilian star players and has a brand new stadium on the way. This is in sharp contrast to the mine which lacks money, equipment and electricity.
The Other Chelsea – A story from Donetsk offers a distinct picture of a city torn between two countries. We get unique access to both politicians and businessmen, and the film is an excellent example of so-called "sportswashing". In addition, the film offers insight into the working class of Donetsk, who love football, mining and Russia.