Horisonter / Horizons

Horisonter

Horisonter byr på en smak av de beste filmene fra festivalverdenen akkurat nå, og inkluderer kvalitetsfilmer på vei inn i norsk kinodistribusjon. Utvalget favner bredt i sjanger, stil og geografi – det eneste kriteriet her er kvalitet. Programmet bygger på vår visjon: TIFF skal utfordre og utvikle mennesket gjennom filmene vi presenterer.

HORIZONS

ALBMERAVDDAT

The Horizons sidebar features a selection of top-quality films from all over the world, covering a wide range of genres and styles. The only criterion here is quality. This program is based on the festival’s vision: to challenge and contribute to human beings’ personal growth through the films we are presenting to our audience.

Albmeravddain gávnnat daid buoremusat filmmaid festiválamáilmmis, ja dope leat kvaliteahttafilmmat jođus dárogielat kinodistribušuvdnii. Lea viiddis šáŋŋeris, hámis ja geografiijas – áidna eaktu dás lea kvaliteahtta. Prográmma hukse min višuvnna: TIFF galgá hástalit ja ovdánahttit olbmuid min filmmaiguin.

Amanda

Amanda (Benedetta Porcaroli) vender tilbake til sin velstående, men dysfunksjonelle familie i Italia etter et studieopphold i Paris. Der brukte hun tiden på å se filmer alene, ikke på å få nye venner. Hun er en selvstendig kvinne i 20-årene, men samtidig eksentrisk og anti-konform, rett og slett litt for kul for sitt eget beste. Hun har et anstrengt forhold til familien; faren er fraværende, hun kjekler med den følelseskalde moren og krangler høylytt med søsteren sin. Amanda har aldri hatt kjæreste og har ingen venner. Nå vil hun gjøre noe med saken.

Regissør Carolina Cavalli leverer med Amanda en av de friskeste debutfilmene på lenge, med stiliserte bildekomposisjoner og skrudd humor som sender tankene til Wes Anderson og Paolo Sorrentino. Ikledd en miks av hipt sort design og en jakke som minner om et norsk bestemorspledd, krever vår heltinne Amanda sin plass på vei ut av ensomheten.

Amanda has returned to her wealthy family in Italy after having studied in Paris, and things are not going too well. She is at odds with her family, and has no boyfriend and no friends. Even though she is an independent and cool young woman, she feels increasingly isolated. When her mother tells her that she used to spend time with a girl called Rebecca as a child, she sets out to re-befriend her – regardless if Rebecca is interested or not. Carolina Cavalli’s debut feature as a director is a fresh and bizarre take on the coming-ofage genre, with esthetic and comedic parallels to Wes Anderson and her compatriot Paolo Sorrentino. It is a stylized film about loneliness and the curse of being an acquired taste, with a compelling Benedetta Porcaroli as the iconic main character.

El agua

Ana (Luna Pamiés) er en 17 år gammel jente fra en støvete, stille småby øst i Spania. Hun jobber på en bar som ligger i veikanten, drevet av moren Isabella (Bárbara Lennie). Når vi først møter Ana og vennene hennes er de på et avsidesliggende rave-party, som avløses av samtaler om fremtiden på morgenkvisten ved elvebredden. Vannet i elva holder seg i bakgrunnen gjennom nesten hele filmen, men spiller likevel en vesentlig rolle: Med jevne mellomrom har den flommet over og forårsaket ødeleggelse i regionen, og en lokal myte – som minner om magisk realisme – sier at vannet har mystiske krefter.

El agua gir et realistisk innblikk i en moderne tilværelse blant spanske ungdommer i et område vi ikke har sett så ofte på film tidligere. De fiktive karakterene er sågar blandet med høyst virkelige, lokale kvinner som intervjues i løpet av filmen.

Ana (Luna Pamiés) is a 17-year-old girl from a dusty, quiet village in eastern Spain. When we first meet her and her friends they are having fun at a rave party, but as the sun rises, they sit by the river talking about their boring town and unfulfilled desires. This river plays a subdued but important role in the film. Legacy is an important part of both Ana’s personal life and the village, and through real interviews with female townspeople, we learn that the river might have threatening powers.

El agua offers a partly fictionalized and partly documentarian look at a region in Spain that’s rarely seen in recent cinema; it is a modern tale, but with tradition and old myths seeping in with the water.

ITALY 2022 RUNNING TIME 1H 33M DIRECTOR CAROLINA CAVALLI PRODUCERS ANTONIO CELSI, LORENZO GANGAROSSA, MARIO GIANANI, ANNAMARIA MORELLI, MALCOLM PAGANI, MORENO ZANI SOURCE CHARADES

La maternal

Carla bor i en liten landsby utenfor Barcelona sammen med sin mor som er mer interessert i sin nye kjæreste enn hva datteren hennes finner på. Med både et ustabilt hjem og et ustabilt temperament, tilbringer fjortenåringen mesteparten av tiden sammen med bestekompisen Efrain. De sykler, spiller fotball, danser (Carla elsker å danse) – og bedriver hærverk. Når barnevernet kobles på, oppdager de at Carla er fem måneder gravid. Hun havner på et hjem for unge mødre, og må finne en ny vei gjennom ungdomstiden.

Glitrende spilt av Carla Quílez, er Carla en ungdom som ikke umiddelbart fremstår som særlig sjarmerende eller trivelig, men sakte vinner hun publikums gunst. Regissør Pilar Palomero har valgt å bruke amatørskuespillere som har med seg sine egne sterke historier om ungdomsgraviditet. Dette er et grep som fungerer godt og tilfører autentisitet til filmen. Vennskapet og samholdet karakterene imellom gir varme og humor til en engasjerende historie.

Carla lives in a small village outside Barcelona with her mother who is more interested in her new boyfriend than what her daughter is up to. With both an unstable home life and an unstable temper, the fourteen-year-old spends her days with her best friend Efrain. They ride bikes, play football, dance (Carla loves to dance) – and commit vandalism. When Child Welfare Services show up, they discover that Carla is five months pregnant. She is moved to a home for underage mothers and will have to find a new path through life.

Amazingly portrayed by Carla Quílez, Carla is a youngster who doesn't immediately come across as particularly charming or pleasant, but she slowly wins the audience's favor. Director Pilar Palomero has chosen to use amateur actors who tell their own stories of teenage pregnancy. This is a move that works well and adds authenticity to the film. The friendship and cohesion between the characters add warmth and humor to an engaging story.

Our Ties

Les Miens

I denne filmen møter vi Moussa, en mild og uselvisk mann, som er midt i et ekteskapsbrudd. Kona har gått fra ham og de velger å bryte alle bånd. Vi møter snart stor-familien hans, blant annet broren Ryad som er programleder for et fotball-program på tv. Ryad fremstår som Moussas rake motsetning, en skikkelig macho type som aldri nøler med å si eller få ting slik han vil. Etter en lang arbeidsdag blir Moussa bedt med ut på byen av en kollega. Men i stedet for et nytt liv som danseløve, ender han opp med et stygt fall og en hodeskade som forandrer ham til en irritabel og frekk utgave av seg selv. Hvordan skal familien forholde seg til hans nye personlighet?

Dette er en klassisk fransk familiefilm der dramatikken tårner seg opp og kranglene rundt langbordet aldri er langt unna. Moussas forandring skaper ringvirkninger i hele stor-familien, og den eneste som ser ut til å like den nye utgaven av ham er selvfølgelig Ryad. Med flere humoristiske scener viser Our Ties fram forskjellige mannsroller og hvordan dynamikken i en hel familie kan endre seg.

In this film, we meet Moussa, a gentle and selfless man, who is in the midst of a divorce. His wife has left him and wants to break all ties. We meet his extended family, including his brother Ryad, who appears to be Moussa's exact opposite: a real macho type who says what he means and gets things his way. After a long day at work, Moussa is asked to go out to a nightclub, and he accepts. But instead of a new life as a dance fiend, he falls and gets a head injury that him into a rude and insufferable brute. How will his family deal with his new personality?

This is a classic french drama where conflicts always loom and where fights are always lurking. Moussa's change creates ripple effects throughout the family, and the only one who seems to like the new version of him is, of course, Ryad. With several humorous scenes, Our Ties shows different male roles and how the dynamics of an entire family can change.

Ramona

Ramona (Lourdes Hernández), en aspirerende skuespiller, har akkurat flyttet til Madrid med kjæresten sin etter et lengre opphold utenlands. Hun lever et komfortabelt liv, men er ikke helt der hun ønsker. Tilfeldigvis møter hun en eldre mann på en bar dagen før hennes første audition. De har umiddelbart mye til felles og bruker hele dagen sammen uten å utveksle navn. Når hun dagen etter dukker opp på audition viser det seg at mannen fra gårsdagen er Bruno (Bruno Lastra), filmens regissør. Og han er forelsket i henne.

Andrea Bagney debuterer som langfilmregissør med denne vakre filmen om kjærlighet, tvil og livsvalg. Skutt i svart-hvitt (med unntak av det som skjer foran filmkameraet til regissøren) og med filmmusikk som tar deg tilbake til gamle tider, hyller den filmene til regissører som Woody Allen og Billy Wilder. Det som begynner som et tilfeldig møte blir til en spontan og brennende, men samtidig usikker og svært menneskelig historie.

Ramona (Lourdes Hernández), an aspiring actress, has just moved to Madrid with her boyfriend after a long stay abroad. She lives a comfortable life but is not quite where she wants to be. By chance, she meets an older man in a bar the day before her first audition. They immediately have a lot in common and spend the whole day together without exchanging names. When she shows up at the audition the next day, it turns out that the man from yesterday is Bruno (Bruno Lastra), the film's director. And he is in love with her.

Andrea Bagney debuts with her first feature film with this beautiful story about love, doubt, and life choices. Shot in black and white (with the exception of what happens in front of the director's film camera) and with a soundtrack that takes you back to the old days, it pays tribute to the films of directors such as Woody Allen and Billy Wilder. What begins as a chance meeting turns into a spontaneous and fiery, but at the same time uncertain and very human story.

Decision to Leave

Heojil kyolshim

En fjellklatrer har falt i døden, og etterforskeren Hae-jun blir satt på saken. Den avdødes kone, Seo-rae, kalles inn til avhør og mistenkes fort for å ha medvirket til dødsfallet. Hae-jun fatter imidlertid en mer personlig interesse for den vakre enken. Interessen blir til begjær, og truer med å utvikle seg til en besettelse.

Decision to Leave føyer seg til i rekken av mesterlige, intrikate krimdramaer fra regissør Park Chan-wook. Da filmen hadde sin verdenspremiere i Cannes i 2022, mottok Park prisen for Beste regi. Høyst fortjent: Selv om Decision to Leave har en noe dempet tone sammenlignet med det filmatiske fyrverkeriet i for eksempel Kammerpiken (2016) og Oldboy (2003), flommer den over av visuell lekenhet og kreative fortellergrep.

Dette er umiskjennelig en Park-film, til tross for at film noir-trekk og spesielt Alfred Hitchcocks Vertigo står frem som tydelige inspirasjonskilder for denne historien om en etterforsker som bergtas av en mystisk (og farlig?) kvinne.

A mountain climber has fallen to his death, and detective Hae-jun is put in charge of the investigation. The climber’s wife, Seo-rae, is called in for questioning, and suspicion of her involvement in the death quickly arises. Hae-jun also takes a more personal interest in the beautiful widow. This interest turns into desire and threatens to become an obsession.

Decision to Leave is yet another masterful, intricate crime drama from director Park Chan-wook. Park received the Best Director Award when the film premiered at the Cannes film festival in 2022, and deservedly so: Though Decision to Leave feels subdued compared to the cinematic fireworks of films such as The Handmaiden (2016) and Oldboy (2003), it overflows with imaginative visual and narrative devices.

This is unmistakably a Park film, even as film noir tropes and especially Alfred Hitchcock’s Vertigo emerge as prominent sources of inspiration for this story of a detective spellbound by a mysterious (and dangerous?) woman.

Forever

Resten af livet

Maren og Egon lever et stille og tilfreds liv i en liten by i Sønderjylland. De har et godt forhold til sine to voksne barn, de har hyggelige arbeidsplasser og hobbyer og alle møtes til frokost hver gang noen har bursdag. Men så slår tragedien til, helt ut av det blå, og familiemedlemmenes forskjellige måter å sørge på driver dem lengre og lengre fra hverandre.

Frelle Petersens lavmælte familiedrama benytter seg ikke av krigstyper eller utestemme i sin fortelling om sorg og tilhørighet. De tragiske hendelsene i seg selv vies ikke mye plass, her er det ettervirkningene det handler om. Den danske småbyen med alle sine bipersoner og vakre landskap er en fantastisk ramme rundt familien, og den helt særegne dialekten gir en ekstra autentisk piff.

Forever er en stillferdig hverdagshistorie uten svulstige bisettelsestaler og krampaktig hulkegråt i regnet, med en fortelling der en ny type kaffe og et velkjent stykke wienerbrød kan være vel så slagkraftig.

Maren and Egon live quietly and content in a small town in Southern Jutland. They have a good relationship with their adult children, they have pleasant jobs and hobbies, and they all meet for breakfast every time someone has a birthday. But then tragedy strikes, completely out of the blue, and the family members' different ways of coping with the grief only drive them further and further apart.

Frelle Petersen's low-key family drama does not make use of big showy scenes in this story of grief and belonging. The tragic events themselves are not given much space; it is the aftermath that matters. The small Danish town with all its supporting characters and beautiful landscapes is a fantastic setting, and the very distinctive dialect adds an extra authentic flair.

Forever is a quiet everyday story without sentimental funeral speeches and dramatic sobbing in the rain, but where a new type of coffee and a familiar piece of pastry can be just as powerful.

I Like Movies

Vi skal tilbake til 2002, et år der videoutleie fortsatt var stort. Lawrence og Matt er filmelskere som drømmer om å bli store filmskapere. De bruker all sin tid på å se film, både klassikere og nye filmer. Lawrence får jobb på den lokale videosjappa, og der blir han gode venner med sjefen sin, den voksne og tiltrekkende Zita. Samtidig mister han kontakten med Matt, og moren sier at de ikke har råd til å sende ham til New York, der han ønsker å studere film, så han må ta til takke med et lusent universitet i Canada. Er filmdrømmen knust før den kommer skikkelig i gang?

Dette er morsom og nostalgisk film om det å bli voksen, i skjæringspunktet der drømmer møter den harde realiteten, og der man må velge å tre ut av filmens verden og inn blant de levende. Dette er Chandler Levacks debutfilm, og hun ønsket å lage en film som gjenspeilet hennes egen oppvekst, med film i sentrum og vennskap på en god nummer to.

We're going back to 2002, a year when video rental was a big thing. Lawrence and Matt are film lovers who dream of becoming great filmmakers. They spend all their time watching movies, both classic and new movies. Lawrence gets a job at the local video shop, where he becomes good friends with his boss, the grown-up and attractive Zita. At the same time, he loses contact with Matt, and his mother says that they cannot afford to send him to New York, where he wants to study film, so he has to settle for an ordinary university in Canada. Is his filmmaking dream crushed before it even gets going?

This is a funny and nostalgic film about growing up, at the intersection where dreams meet harsh reality, and where you have to choose to step out of the world of the film and into the living. This is Chandler Levack's debut film, and she wanted to make a film that reflected her own upbringing, with film at the center and friendship as a good runner-up.

Ola - en helt vanlig uvanlig fyr

Gjennom åpne og ærlige betraktninger fra vår venn Ola får vi ta del i det gode liv på Vidaråsen, et bofelleskap der mennesker med og uten psykisk utviklingshemming lever side om side. Vi blir veldig godt kjent med hovedpersonen, som er en engasjert og morsom fyr som snart fyller 30 år. Ola reflekterer både over tilværelsen slik den er i dag og hvordan det var å vokse opp med en medfødt lett utviklingshemming. Han funderer også rundt dette med sin egen posisjon i samfunnet, om folk først og fremst ser på han som en person med en diagnose. Han setter spørsmålstegn ved måten samfunnet ser på mennesker med en psykisk utviklingshemming.

Dokumentaren ønsker å skape forståelse for det å være annerledes, skildre en annerledes levemåte og vise at alle kan leve gode liv. Denne alternative samfunnsmodellen handler om tilhørighet og identitet, og vår inngang går gjennom en undrende ung mann. En person som forstår sin egen situasjon og som deler sine erfaringer om det å være annerledes, føle på det å stå utenfor og søke den tryggheten som må til for å kunne være seg selv.

Through open and honest reflections, we get a sneak peek into a shared accommodation where people who are or are not developmentally disabled live side by side, but mostly we get to know a warm and beautiful person called Ola. He is an engaged and funny guy who will soon turn 30. Ola reflects both on life as it is today and what it was like growing up with a mild developmental disability. He also reflects on his own position in society, whether people primarily see him as a person with a diagnosis.

This documentary wants to create an understanding of how it is to be different, portray a different way of life, and show that everyone can live a good life given the right tools and possibilities. This alternative model of society is all about belonging and identity, and our entrance is through this wondering young man. A person who understands his own situation and who shares his experiences of being different, being on the outside, and seeking the security needed to be able to be himself.

Talking About the Weather

Alle reden übers Wetter

På snarvisitt hjemme hos sin mor, lengre øst i Tyskland, blir det litt mye for Clara. Hun føler seg om mulig enda mer malplassert enn i universitetsmiljøet i Berlin. Hvor er hennes plass i verden, og hvilke relasjoner er det virkelig verdt å kjempe for? Skal hun satse på de rette kontaktene og nettverket ved universitetet, knytte tettere bånd til familien eller bare slå seg løs med en gammel flamme?

Det er noe med denne selvfølelsen, selv for en smart kvinne som opererer i svært ulike miljøer. De er alle stolt av henne, men ingen er egentlig så interessert. Da blir det vanskelig å navigere mellom egne forventninger og det alle menneskene rundt henne måtte mene. Er det hele en fullstendig håpløs streben etter å gi livet en mening eller var det nærhet og varme som betydde noe? Selv forholdet til moren er en utfordring. Her er det kjærlighet, men kommunikasjon og forståelse er alt annet enn standardisert.

When visiting the provincial area where Clara grew up, and where her mother still lives, she realizes how far she has moved away from her roots in her search for a self-determined life. If possible, she feels even more out of place here than at the university. What does it mean to belong, and what does it take to make your parents proud? Doing whatever it takes to not be so lost. If you only find out which relationships are worth fighting for.

Even Clara’s relationship with her mother is a challenge. There is love here, but communicating and understanding each other is anything but simple.

There's something about this sense of self, this sense of confidence, even for a smart woman maneuvering between such different environments. They are all proud of her, but no one is really that interested. This makes it difficult to navigate her own expectations and what everyone else around her might think. Is it all a hopeless striving to give life meaning or was it the search for closeness and warmth that really meant something?

Other People’s Children

Les enfants des autres

Regissør Rebecca Zlotowski, som også har skrevet manus til filmen, gir oss et varmt og ærlig portrett av vår barnløse heltinne, og beskriver en situasjon mange voksne befinner seg i løpet av livet. Hvor passer de allerede eksisterende barna inn i et nytt forhold? Og hva skjer med relasjonen til bonusbarna dersom kjæresterelasjonen begynner å skrante? Filmen tar også for seg Rachels forhold til ungdommene hun er lærer for på den lokale videregående skolen. Hvor mye ansvar har lærerne for andre folks barn?

Virginie Efira leverer en sjarmerende og troverdig tolkning av en kvinne som innser at det er nå eller aldri, men som heller ikke vil gå på akkord med sine egne verdier. Filmspråket er mildt og behagelig, krydret med humor og gjenkjennelige hverdagssituasjoner. «Livet er både kort og langt», sier Rachel til sin tilårskomne gynekolog, og minner oss på at det er ikke alle ting som lar seg planlegge slik vi vil.

Writer-director Rebecca Zlotowski gives us a warm and honest portrait of our child-free heroine and accurately describes a situation many adults must face at some point in their lives. Where do the already existing children fit into a new relationship? What happens to the bond between the stepparent and the stepchild if the couple’s relationship starts to break down? The film also deals with Rachel's relationship with the teenagers she teaches at the local high school. How much responsibility do teachers have for other people's children?

Virginie Efira delivers a charming and believable portrait of a woman who realizes that it is now or never, but who also does not want to compromise on her own values. There are the dizzying heights of new love, and the devastating lows of personal tragedy, both sprinkled with humor and recognizable everyday situations. "Life is both short and long," says Rachel to her elderly gynecologist, reminding us that not everything can be planned the way we want it to be.

The Rite of Spring

La consagración de la primavera

18 år gamle Laura (Valéria Sorolla) har nettopp flyttet til Madrid for å studere. Hun tilbringer dagene på universitet og kveldene i byens yrende gater. En natt møter hun David (Telmo Irureta), som har cerebral parese. David er aktivist for seksuelle rettigheter for personer med cerebral parese, og bor sammen med sin mor (Emma Suárez). Møtet med David åpner nye dører for Laura, og hun påtar seg rollen som hans seksuelle assistent, samtidig som hun utforsker sin egen seksualitet.

The Rite of Spring er et sterkt karakterportrett av en ung kvinnes møte med voksenlivet og utforsking av hennes, og andres seksualitet gjennom både ord og handling. Dramaet drives fram av sterke rolleprestasjoner samt elegant, og observerende kamerabruk fokusert på Lauras ansikt, og de mer intime scenene er smakfullt skildret. Filmen utforsker også seksualitet som et universelt konsept, som er en naturlig del av alle menneskers liv.

18-year-old Laura (Valéria Sorolla) has just moved to Madrid to study. She spends her days at university and her evenings in the city's bustling streets. One night she meets David (Telmo Irrueta), who has cerebral palsy. David is an activist for sexual rights for people with cerebral palsy and lives with his mother (Emma Suárez). The meeting with David opens new doors for Laura, and she takes on the role of his sexual assistant while exploring her own sexuality.

The Rite of Spring is a strong character portrait of a young woman's encounter with adulthood and exploration of her sexuality, through both conversation and action. This drama is strengthened by strong performances as well as elegant, observational camerawork focused on Laura's face, and the more intimate scenes are tastefully depicted. The film also explores sexuality as a universal concept, which is a natural part of all people's lives.

Before, Now & Then

Nana

Nana har kontroll på alle fasetter av livet. Men om natten kommer drømmene hun ikke kan kontrollere, og de bringer med seg fortidens mørke. Nana levde et annet liv med en annen familie før, og i åpningen får vi se at hun rømmer gjennom jungelen med general Suhartos menn etter seg. Etter hvert som hennes nye liv sakte rives fra hverandre grunnet ektemannens kjølige tilnærming og dårlig skjulte utroskap, oppstår et overraskende vennskap med hans elskerinne. Forholdet mellom de to kvinnene utvikler seg og blir både fascinerende og rørende.

Before, Now & Then er signert Indonesias største filmskaper, Kamila Andini. Det er en vakker, poetisk og nesten drømmeaktig film som er preget av avdempet skuespill og cinematografi som kan ta pusten fra de fleste. Den omhandler Indonesias politiske fortid og forholdet mellom mann og kvinne, men også om kvinnelig solidaritet og vennskap. Det er med god grunn filmkritikere har sammenlignet denne filmen med mesterverket In the Mood for Love.

Nana has control over all facets of life. But at night she’s haunted by dreams she can't control, and they bring with them darkness from the past. Nana lived another life with another family before, and in the opening we see her escaping through the jungle with General Suharto's men after her. As her new life is slowly torn apart by her husband's cold approach and ill-concealed infidelity, a surprising friendship with his mistress takes shape. The relationship between the two women develops into something both fascinating and touching.

Before, Now & Then is the latest film by Indonesia's greatest filmmaker, Kamila Andini. It is a beautiful, poetic, and almost dream-like film that is characterized by subdued acting and breathtakingly beautiful cinematography. It deals with Indonesia's political past and the relationship between men and women, but it’s also about female solidarity and friendship. It is for good reason that critics have compared this film to the masterpiece In the Mood for Love.

The Grab

Tittelen refererer til hvordan regjeringer og andre mektige organisasjoner i verden kjøper opp land i et forsøk på å få kontroll over mat og vann utenfor sine lands grenser. Halverson og hans kolleger følger pengene i etterforskningen av de lyssky handlingene til verdens mektigste land. The Grab er en tettpakket presentasjon som avslører de politiske og økonomiske konsekvensene av kommende mangel på mat og ferskvann, noe som skyldes både klimaendringer og forurensning. Stigende matpriser og mangel forårsaker nød i mange deler av verden, så mektige nasjoner kjemper om å hamstre mat og vann, få kontroll over produksjonen og distribusjonen, eller bruke mat og vann som et geopolitisk våpen.

Dokumentaren er full av data og informasjon, og gir publikum et nytt perspektiv på en rekke aktuelle hendelser, som krigen i Ukraina og ressursutvinning i Afrika. Vi følger Halverson på hans reiser rundt i USA og til Afrika der han møter menneskene som er berørt av overtakelsene. Cowperthwaite forteller en historie som vil få alarmklokkene til å ringe.

The title refers to the land grab done by governments and other powerful entities around the world as they try to gain control of food and water outside their borders. Halverson and his colleagues follow the money to probe into the covert actions of the world’s most powerful countries. The Grab is a tightly packed presentation that reveals the political and economic consequences of coming shortages of food and fresh water, a result of both climate change and pollution. As rising food prices and shortages cause distress in many parts of the world, powerful nations compete to either hoard food and water, gain control of its production and distribution, or use it as a geopolitical weapon.

The documentary is loaded with data and gives viewers a fresh perspective on a range of current events from the war in Ukraine to resource extraction in Africa. We follow Halverson as he travels around the US and to Africa to meet the people who are affected by these land grabs. Cowperthwaite tells a story that will set off alarm bells.

USA 2022 RUNNING TIME 1H 42M DIRECTOR GABRIELA COWPERTHWAITE PRODUCERS GABRIELA COWPERTHWAITE, BLYE PAGON FAUST, NATHAN HALVERSON, AMANDA PIKE, NICOLE ROCKLIN SOURCE APIKE@REVEALNEWS.ORG

Charcoal

Carvão

Å plassere en kriminell person i et helt nytt miljø er et ypperlig utgangspunkt for denne svarte komedien. En familie må leve med en fremmed narkokonge boende under samme tak, samtidig som de må opprettholde sine daglige rutiner på gården. Familien sliter i utgangspunktet med hverdagens mange utfordringer, men nå må de i tillegg holde nysgjerrige naboer og venner unna hjemmet sitt. Gjesten er ikke så fornøyd, han heller. Riktignok er han på flukt, men han er vant til å få viljen sin, og generelt ha det litt mer komfortabelt rundt seg. I sin nye tilværelse må han derimot forholde seg til den hardtarbeidende og bestemte moren i huset.

Filmatisk fremheves både den grå hverdagen, slitte familierelasjoner og ekte sosialrealisme, men denne absurde historien er også krydret med en smart analyse av klasse, vold og korrupsjon – for ikke å snakke om familiens moralske kompass. Hva gjør man for eksempel med en ubrukelig bestefar som bare opptar plass og som det koster litt for mye å holde i live?

Placing a criminal in a completely new environment is an excellent premise for this black comedy, where a family has to take in a drug lord on the run while maintaining their daily routines so as not to attract unwanted attention. The agreement gives the family great financial benefits, but it is extra difficult to hide the profits that follow from new prosperity in a small community with nosey neighbors. The guest is not too happy with the facilities either. True, he's on the run, but he's used to getting his way and to living a little more comfortably. Now he must deal with the hard-working and strongminded mother of the house.

Cinematically, both the gray everyday life, strained family relationships, and true social realism are emphasized, but this absurd story is also a clever analysis of class, violence, and corruption. Not to mention the family's moral compass. What do you do, for example, with a useless grandfather who just takes up space and who costs a little too much to keep alive?

Funny Pages

Den fascinerende nedstigningen i tegneseriemiljøet i Funny Pages kommer med en stank på lasset: Her finnes det karakterer som knapt har sett dagslys, samt svette hentesveiser og kompromissløst drøye seriestriper. Og alt er gresselig morsomt.

Tenåringen Robert lar seg inspirere av sin tvilsomme kunstlærer til å slutte på skolen og prøve lykken som tegneserieforfatter. Han forlater forstadslivet, flytter inn med to lurvete typer i en kjellerleilighet og får seg en midlertidig jobb. Funny Pages snubler av gårde med Robert gjennom ulike situasjoner, der sympatien og avskyen for nerdete underdogs avløser hverandre. Regissør Owen Kline har hentet inspirasjon fra sine egne drømmer og erfaringer fra virkelighetens nerdeunivers, og det synes, for dette er en herlig usminket coming of age-fortelling.

This fascinating descent into the world of comic book artists and nerds comes with a funny, but unpleasant smell. We meet people who barely have seen daylight – and maybe they never should – and get to witness the making of grotesque drawings.

Robert is dropping out of school to become a comic artist, after an inspirational speech by his dubious art teacher. He leaves town, heading for Trenton, New Jersey, and moves in with two older men in what is not really an apartment – just a creepy basement. Funny Pages is told episodically, while we follow Robert through a series of unpredictable encounters and situations. Director Owen Kline knows the nerdy world he depicts very well and makes us feel both sympathy and disgust for his peculiar underdogs.

USA 2022 RUNNING TIME 1H 26M DIRECTOR OWEN KLINE PRODUCERS SEBASTIAN BEAR-MCCLARD, OSCAR BOYSON, RONALD BRONSTEIN, DAVID DUQUE-ESTRADA, BENNY SAFDIE, JOSH SAFDIE SOURCE A24

How to Blow Up a Pipeline

En gruppe unge miljøaktivister er samlet i Texas med et mål for øye: å sprenge en rørledning. De har alle lidd som følge av klimaendringene og industrien som forårsaker de. Blant annet har gruppens leder, Xochitl, blitt foreldreløs etter at moren hennes døde i en hetebølge. Årevis med demonstrasjoner og protester har ikke ført noe sted, og gruppen er fast bestemt på at en dramatisk aksjon er nødvendig.

How to Blow Up a Pipeline baserer seg på manifestet ved samme navn som den svenske klimaaktivisten Andreas Malm utga i 2021. Her argumenterer han for sabotasje som et middel i kampen mot global oppvarming. Med dette som utgangspunkt har regissør Daniel Goldhaber konstruert en neglebitende spenningsfilm – en heist-film smidd over samme lest som Ocean’s Eleven, riktignok med langt alvorligere ting på hjertet – som følger aktivistenes risikable vei mot sitt eksplosive mål.

A group of environmental activists are gathered in Texas with a common goal: blowing up a pipeline. They have all suffered as a result of climate change and the industry that causes it – the group’s leader, Xochitl, is recently orphaned after her mother lost her life in a heat wave. Years of demonstrations and protests have led nowhere, and the group is convinced that more dramatic measures are necessary.

How to Blow Up a Pipeline is based on the manifesto of the same name, published by Swedish environmental activist Andreas Malm in 2021. There, he argues for sabotage as a tactic in the fight against global warming. Director Daniel Goldhaber uses Malm’s themes as the base for a nail-biting suspense film – a heist movie in a similar vein as Ocean’s Eleven, although this film has far more serious matters at heart – that follows the activists’ perilous road to their explosive objective.

Robe of Gems

Manto de gemas

Det begynner så bedagelig og fint, med bilder av barn som slapper av i bassenget. Hit, til et gammelt herskapshus, har Isabel (Nailea Norvind) tatt med seg sine to barn. Hun er midt i en skilsmisse og benytter muligheten til å stikke av til denne villaen som en gang var eid av hennes avdøde mor.

Samtidig er hushjelpen Maria (Antonia Olivares) plaget av søsterens forsvinning, og nå involveres politietterforsker Roberta i saken. Som et ekstra lag til sistnevntes utfordringer er sønnen også involvert i narkotikasmugling, noe som driver den bestemte politikvinnen til fortvilelse. Det kan også nevnes at Marta lever av å jobbe for en lokal narkogjeng uten politimesterens viten. Dermed omsluttes vi av en heller dyster, men også vanlig, situasjon rundt kriminalitet i landet som inkluderer både kidnapping og drap, ofte i kombinasjon med narkotika. Dette er en fortelling om kriminalitet, klasse og korrupsjon i det moderne Mexico, sett gjennom enkeltskjebner og krevende samfunnsforhold.

Isabel (Nailea Norvind) is starting her divorce proceedings and moves with her two children into an old mansion once owned by her family. Most things seem calm and normal at first, but at the same time, the maid Maria (Antonia Olivares) is troubled by her sister's disappearance. Kidnappings and murders are a rather gloomy, but also common, type of crime in the country, often in combination with drugs. Police investigator Roberta gets involved in the case. As an added layer to all everyday challenges, her son is also involved in drug trafficking. It can also be mentioned that Marta makes a living working for a local drug gang without the police chief's knowledge.

This is a tale of crime, class, and corruption in modern Mexico. This time it is portrayed through dreamlike colors, symbolism, and a community in which respect for the law has collapsed entirely. In a society where norms don't apply, constant threat is the only rule.

USA 2022 RUNNING TIME 1H 43M DIRECTOR DANIEL GOLDHABER PRODUCERS ARIELA BARER, ALEX BLACK, DANIEL GOLDHABER, ALEX HUGHES, ISA MAZZEI, ADAM WYATT TATE, DAVID GROVE CHURCHILL VISTE SOURCE CHARADES

Rabiye Kurnaz vs. George W. Bush

Rabiye Kurnaz gegen George W. Bush

Etter 11. september 2001 satte George W. Bush i gang «krigen mot terror». Mange mistenkte ble internert i Guantanamo, og blant dem var Murat Kurnaz. Moren hans, den pratsomme og livlige Rabiye, kaster seg rundt når sønnen forsvinner under en tur til Afghanistan. Hun skaffer advokat, den spinkle og korrekte Herr Docke, og sammen finner de ut hva som har skjedd med Murat. Den juridiske mølla er i gang. Samtidig blir vi kjent med disse personene. Den overstrømmende og omsorgsfulle Rabiye kan da umulig være mor til en terrorist?

Denne filmen er basert på en en sann historie om en mor som aldri ga opp kampen for sin sønn. Det er en personlig fortelling som blir stadig mer frustrerende etter hvert som årene går, men til tross for det tragiske temaet er filmen full av humor og optimisme. Vi følger den standhaftige Rabiyes vei mot rettferdighet, vi blir med henne og advokaten til Washington og Høyesteretten, og gjennom en labyrint av storpolitikk og juridiske irrganger.

After the terror attacks on 9/11 President George W. Bush launched the War on Terror. Many suspects were placed in a military prison in Guantanamo Bay, and among them was Murat Kurnaz. His mother, the talkative and spritely Rabiye, quickly takes charge when her son goes missing during a trip to Afghanistan. Together with her lawyer, the always correct Mr. Docke, they piece together what has happened with Murat. The judicial paper mill is in full swing. Along the way, we get to know these people. The friendly and caring Rabiye surely can’t be the mother of a terrorist?

This film is based on a true story about a mother that never gave up the fight for her son. It’s a personal story that grows increasingly frustrating as the years go by, but despite the tragic theme, this film is full of humor and optimism. We follow the steadfast Rabiye on her journey to justice. We see her and her lawyer travel to Washington and the Supreme Court, through a labyrinth of international politics and legal mazes.

What's Love Got to Do with It?

Dokumentarfilmskaperen Zoe (Lily James) bestemmer seg for å lage film om barndomsvennen og naboen Kaz (Shazad Latif) som er i ferd med å inngå et arrangert ekteskap. Hun er en kyniker på romantikk, etter å ha opplevd en endeløs strøm av frosker i søkenen etter sin prins, til stor forferdelse for sin eksentriske mor (Emma Thompson). Mens Zoe filmer Kaz på hans reise til Lahore for å gifte seg med en kvinne som er valgt ut av foreldrene, begynner hun å lure på om hun kanskje har noe å lære av denne grunnleggende forskjellige tilnærmingen til å finne kjærlighet.

What's Love Got to Do with It? er en energisk og fargesprakende romantisk komedie som sammenligner to vidt forskjellige tilnærminger til jakten på kjærlighet, med massevis av familiedrama og rørende øyeblikk. Filmen er regissert av Shekhar Kapur, kjent for den Oscar-nominerte filmen Elisabet (1998). Jemima Khans manus tar for seg dokumentarfilmskaping, datingapper og å finne en partner gjennom «assistert ekteskap». Lily James og Shazad Latif har fantastisk kjemi, noe som gjør denne filmen vanskelig å ikke elske.

Zoe (Lily James), a documentary filmmaker, decides to make a film about her childhood friend and neighbor Kaz (Shazad Latif), who is about to enter into an arranged marriage. She’s a cynic about romance, having experienced an endless stream of frogs in her search for a prince, much to the dismay of her eccentric mother (Emma Thompson). As Zoe films Kaz’s hopeful journey to Lahore to marry a woman who was chosen for him by his parents, she begins to wonder if she might have something to learn from this fundamentally different approach to finding love.

What’s Love Got To Do With It? is an energetic and sparkling romantic comedy that compares two very different approaches to finding love, blending in plenty of family drama and touching moments. It is directed by Shekhar Kapur, known for his Oscar-nominated Elizabeth (1998). Jemima Khan’s screenplay deals with documentary filmmaking, dating apps, and finding a partner through «assisted marriage». Lily James and Shazad Latif have wonderful chemistry, making this film hard not to love.