Tannstikka 3-23

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

Hilde Aga

– Tannpleierne har en lysende fremtid

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

NTpF er en partipolitisk uavhengig, selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere.

Utgiver

Norsk Tannpleierforening

Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Tollbugata 35 0157 Oslo

Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

Abonnement

kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer

Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no

91795050

Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no

Tlf. 95133580

Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no

Tlf. 90 47 41 17

Neste materiellfrist: 15 august

Forsidefoto: Tarjei Krogh

Design: XIDE v/Cathrine Fuglei

Opplag: 1200

Trykk: Merkur Grafisk AS

Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

05 Lærerike dager på hovedtillitsvalgt samling Engasjerte hovedtillitsvalgte var samlet på Scandic Oslo Airport for å lære mer om medlemsregisteret, arbeidsmiljøloven og tariffavtalen i KS og Oslo kommune.

06 Lederen

Tannpleierforeningen har fått et nytt styre og en ny leder, Ann-Elin Instebø. Her deler hun sine tanker om det nye vervet.

08 Styre- og administrasjonsnytt

Her er sakene styret og administrasjonen har jobbet med siden sist.

10 Tett på Hilde Aga

Den tidligere NTpF-lederen gir oss et innblikk i noen viktige saker gjennom de siste 13-årene.

12 Forbud mot salg av energidrikker til barn og unge Stortinget har vedtatt at det ikke lenger er lov å selge tannskadelige energidrikker til barn. NTpF mener stortingsvedtaket signaliserer politisk vilje til å ta på alvor at forebygging er veien å gå for å sikre god folkehelse.

14 Den store fagkonferansen 2023

Årets største begivenhet gikk av stabelen i Trondheim den 3. & 4. mai, med påfølgende landsmøte den 5. mai. Les om det som skjedde der.

26 Helsefremming og sykdomsforebygging – ikke to sider av samme sak Det er viktig å løfte frem skillet mellom helsefremmende og forebyggende arbeid, poengterer forfatterne av denne artikkelen.

34 Kontaktinfo

Her finner du kontaktinfo til sentralstyret, fylkeslederne og lokallagene

NTpF PRESISERER

Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

En ny giv for tannpleierne

Fagkonferansen i Trondheim har fått mye spalteplass i denne utgaven. Det skulle bare mangle - for makan til engasjement, fagkunnskap, entusiasme og faglig glede skal en lete lenge etter! Det meste av faginnholdet under konferansen var i regi av dyktige tannpleiere.

Det var stor spennvidde og mange tema på fagkonferansen, både ut ifra behandlers perspektiv og pasientens perspektiv. Klinisk praksis og forebyggende tannhelse gikk igjen som en rød tråd under hele konferansen.

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen vektla viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet innen tannhelse da hun pratet om regjeringens ambisjoner for tannhelsepolitikken. Nettopp dette er tannpleiernes kjernekompetanse. Statsekretæren pratet bl.a. om en brytningstid, der tannhelsetjenesten er likestilt med den øvrige helsetjenesten. Regjeringen har oppnevnt Tannhelseutvalget for å gjøre en helhetlig gjennomgang av

Har du på hjertet?

Jeg vil gjerne høre fra deg! Send inn tips og innspill til 91795050

lily@zoome.no

tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket. Utvalget skal utarbeide forslag for å sikre at helsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester. Det skal bli spennende å følge Tannhelseutvalgets arbeid og se hvilke resultater dette fører til.

Fredag 5. mai ble landsmøtet gjennomført. Det var lagt opp til et fyldig og tett program med budsjett, NTpF sin handlingsplan, flere forslag om vedtektsendinger og valg av nytt styre. Delegatene kom med mange gode innspill som førte til viktige diskusjoner om foreningens praksis, visjoner og mål for fremtiden. Det var godt å se det store engasjementet i salen, det er slik det skal være i en dynamisk forening.

Et dedikert og engasjert styre er selveste drivkraften i Norsk Tannpleierforening, som har fått en ny giv med et nyvalgt styre. I neste utgave kan dere lese et intervju med NTpFleder Ann-Elin Instebø og bli bedre kjent med styremedlemmene.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!

REDAKTØR Lily Kalvø

Det skal bli spennende å følge Tannhelseutvalgets arbeid og se hvilke resultater dette fører til.

Lærerike dager på hovedtillitsvalgtsamling

TEKST: Ann-Elin Instebø

14. – 16. februar var de hovedtillitsvalgte i NTpF samlet på Scandic Oslo Airport. En fantastisk kjekk og engasjert gjeng, som var glade for endelig å samles igjen.

Det ble livlig prat rundt bordet da gjengen møttes. Mye hadde skjedd siden forrige gang, så det var mye å oppdatere.

Onsdag startet Linda Ludmann fra administrasjonen med gjennomgang av medlemsregisteret, samt hvordan føre reiseregning. Å lære medlemsregisteret som et nyttig verktøy, ble veldig positivt mottatt, og en «a-ha» opplevelse for flere.

Etter lunsj kom advokat Per-Arne Tandberg fra Legalis for å prate om

arbeidsmiljøloven, samt tariffavtalen i KS og Oslo kommune. Dette var veldig lærerikt, og HTV gruppen er så liten at alle tør ta ordet. Tre timer gikk fort med et så interessert publikum. Opplæringsdagen ble avsluttet med relevante caser.

Torsdag var dagen var satt av til gruppearbeid. Vi hadde laget mange oppgaver, men her var engasjementet så stort, at den ene oppgaven genererte en ny. Så vi har mange oppgaver igjen til neste samling.

Vi avsluttet disse dagene med å takke av Eli Helen Limstrand fra Møre og Romsdal, som trer ut av vervet som HTV for å bli pensjonist. Monica Garshol går inn i hennes rolle. Vi takket også av HTV i Innlandet, Anna Nguyen. Hun har fått seg ny jobb i Fredrikstad, og skal flytte

Minneord til Torbjørn Wilhelmsen

dit. Heldigvis har vi fått plasstillitsvalgt Trine Bakke til å fungere som HTV inntil det blir endelig avgjort hvem som skal inn i vervet.

Jonill og Ann-Elin takker for kjempefine dager, og er stolte over hvor mye disse damene har lært i løpet av dette året!!

Jubilanter

60 ÅR

Tove Salte Kallelid

Anita Fjellseth

50 år

Vera Fallingen

Norsk Tannpleierforening minnast vår kjære Torbjørn Wilhelmsen i Unilever, som gjekk bort for kort tid sidan.

TEKST: Hilde Aga

Torbjørn hugsar vi som den seriøse, det optimistiske og veltalande mennesket som alltid snakka varmt om førebygging.

Gjennom mange år delte Torbjørn ut Zendium-prisen til ulike, gode prosjekt som sette fagfeltet på dagsorden.

NTpF hugsar Torbjørn spesielt som «artist» på våre fagkonferansar. Tekstforfattaren og musikaren som var på turné med Norsk Tannpleierforeining saman med sitt blanda kor, slik han uttrykte det så fint. Takk til Torbjørn for det han var for tannhelse-Norge, takk for hans positive væremåte og igjen, takk for all glede han gav tannpleiarane på fagkonferansane.

Signa Torbjørn sitt fine minne!

Solveig Østhus Helgaland

Anne Line Høisæther

Elisabeth Lindteigen

Hege Oldertrøen

40 ÅR Line Anker-Goli

Nadia Bendriss

May Anita Grønås

Jeanette Heimholt

Vinnie Huser

Margareth Jakobsen

En ny epoke

Ny leder, og nytt styre. Et velkjent norsk ordtak er «å hoppe etter Wirkola». Der føler jeg at jeg er nå. Jeg skal videreføre det gode arbeidet som tidligere leder Hilde Aga har gjort for Norsk Tannpleierforening. Det er både skremmende og utfordrende. Hun har lagt ned et enormt arbeid, gjennom tusenvis av arbeidstimer for foreningen, og har fått gjennom mange viktige saker i sin tid som leder. Hilde har virkelig stått på for oss tannpleiere!

Heldigvis har Hilde sagt ja til å bistå videre, der det er behov for det. Og det er det! Som ny leder har jeg ikke hennes kompetanse, erfaring og oversikt. Jeg har behov for både veiledning og opplæring, og ikke minst, sparringspartnere. Så takk til Hilde for at du er villig til å være med videre for å hjelpe meg med dette.

Kontorleder Linda Ludmann og fagansvarlig Gry Jakhelln i administrasjonen, er også gode å ha med på laget. De skal jeg jobbe tett sammen med, og vi har begynt å finne veien videre. De kjenner NTpF, og veileder meg i jungelen av dokumenter og saker. De hjelper meg med å «sile» hva

hatt noen møter på teams, og har behandlet noen saker. Vi holder på å bli kjent med hverandre, og gleder oss til å ta fatt på arbeidet og treffes på fysisk styremøte til høsten.

Jeg er glad for at jeg hadde bakgrunn fra fagforeningsarbeid før jeg gikk inn i dette vervet. At jeg har kunnskap om tariffpolitikk og arbeidsvilkår gjør at jeg ikke trenger å bruke tid på å sette meg inn i det. Jeg har også med meg kjennskap om foreningen, i og med at jeg var ansatt før jeg ble leder. Det er jeg veldig glad for, for dette har gjort starten som leder lettere for meg.

Jeg vil takke NTpF Trøndelag for fine rammer rundt fagkonferansen 2023. Og ikke minst vil jeg takke dere dyktige tannpleiere som foreleste for oss. Så mye kunnskap, og så stort engasjement! Et foredrag som sikkert mange vil ta med videre, er Hedvig Hjertaker sin historie om sin ekspedisjon til Sydpolen. En imponerende prestasjon! Jeg antar at det var flere enn meg som hadde problemer å holde tårene tilbake. Til slutt vil jeg informere om at fagkonferansen 2024, skal arrangeres på Voss i Vestland fylke. Jeg ser fram til fine dager på «vene Voss» i slutten av april neste år.

Da gjenstår det kun å ønske dere en riktig god sommer!

viktig sparringspartner for meg. Hun kjenner meg og vet hvordan

Med vennlig hilsen

I tillegg har jeg styret. Vi har

Jeg er glad for at jeg hadde bakgrunn fra fagforeningsarbeid før jeg gikk inn i dette vervet

Det er ingen pepper i denne mynten.

– Julia, 6 år

Nå lanserer vi en skånsom serie tannkrem for hele familien

TePe Daily™ og TePe Pure™ er et nytt utvalg av tannkrem for hele familien med ulike behov, for sensitivt tannkjøtt og tørr munn. En etterlengtet nyhet og et perfekt tilskudd til TePes høykvalitets munnhelseprodukter.

FROKOSTSEMINAR 8.MARS

Avgått leder Hilde Aga og rådgiverne deltok på Unios likestillingspolitiske frokostseminar 8.mars i anledning kvinnedagen. Programmet for dagen var:

• Har likestillingen gjort oss kjønnsblinde?

• Er vi i mål med likestillingen?

• Blir kvinneperspektivet tilsidesatt eller ikke medregnet i store saker av samfunnsmessig betydning?

• Forskere og jurister er bekymret for at kjønnsperspektivet og kvinners rettigheter forsvinner helt. Hva da med den norske modellen for lønnsdannelse, og hvor godt ivaretas kvinnene i lønnsforhandlingene?

• Er frontfaget kjønnsblindt? Det var gode forelesere, og interessante diskusjoner rundt disse temaene.

ANBEFALT LØNNSTABELL PRIVAT SEKTOR

Anbefalt lønnstabell for privat sektor ble i mai sendt ut til alle medlemmer som er registrert med privat ansettelsesforhold.

LØNNSFORHANDLING

Årets lønnsforandling i offentlig sektor kom i havn uten mekling i år. Staten fikk en ramme som tilsvarte frontfaget, på 5,2 prosent. Oslo kommune og KS landet på en ramme på 5,4 prosent. Vivi-Ann Hoff Olsen og Ann-Elin Instebø satt i forhandlingsutvalgene for henholdsvis Oslo kommune og KS.

KVELDSKURS I LOKALAVDELINGEN VESTLAND

31. mai ble det arrangert kurskveld med tema «Tannskader hos barn» med pedodontist/endodontist Nancy Bletsa. I tillegg til fysisk oppmøte, var det også mulighet for å delta via Teams. Til sammen var det 55 deltakere, spredd over hele landet. Kurset ble holdt i UiB sine lokaler ved det odontologiske institutt. Leder var tilstede fysisk på dette kurset.

STUDENTBESØK

I løpet av våren har alle studiestedene våre hatt besøk av NTpF, og både 1. og 3. kull har fått informasjon om NTpF og våre arbeidsområder, samt om lønns- og arbeidsvilkår i både privat og offentlig sektor. Det har vært en engasjert gjeng med studenter, som har hatt mange nyttige spørsmål. Både ny og avgått leder deltok ved disse besøkene.

I neste utgave..

Spennende og inspirerende fagdager i Trondheim (les mer på side 14) ble avsluttet med et landsmøte, det høyeste beslutningsorganet i organisasjonen. Her ble bl.a. handlingsplanen diskutert og et nytt styre (bildet) og en ny leder ble valgt.

I neste utgave kommer det et intervju med NTpF-leder Ann-Elin Instebø. Her skal hun bl.a. fortelle om viktige prioriteringer for foreningen vår fremover. Vi vil også ha fokus på Tannhelseutvalget i denne utgaven.

SOMMERVIBBER

Det nye styret i NTpF har hatt to teams møter. De fire ansatte i administrasjonen har hatt gode arbeidsdager sammen i Oslo, og sommeravslutning 20.juni.

Hilde Aga

• Valgt som leder av Norsk Tannpleierforening (NTpF) i 2010

• Videreutdanning med mulighet til påbygging til mastergrad har vært en hjertesak

• Hun var sentral da NTpF gikk over til Unio i 2022

• I mai 2023 gikk Hilde Aga av som leder

En bauta og pådriver trer av

Etter 13 år i lederstolen har Hilde Aga gitt fra seg ansvaret i Norsk Tannpleierforening. Det er én ting hun er sikker på.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Tarjei Krogh

Trondheim: Det summer i stemmer på alle kanter i foajéen på Clarion hotel i en pause under fagkonferansen. Mange vil prate med NTpFs avtroppende leder, Hilde Aga. Dele minner, si noen velvalgte ord og prate tannpleierpolitikk med damen som har ledet foreningen med stø kurs helt siden 2010. Hilde klemmer og gestikulerer mens hun prater ivrig i kjent stil. Dette er en spesiell dag, Hilde skal takkes av. Hun er lettrørt.

– Hvordan vil du beskrive Norsk Tannpleierforening nå, i forhold til da du begynte i 2010?

– Vi har utviklet oss på mange områder, til dels på grunn av arbeidet som er blitt nedlagt i foreningen, og til dels på grunn av samfunnsutviklingen over tid. Det er heldigvis blitt mye mer fokus på tannhelse forebygging bl.a. Men en ting er sikkert – vi har arbeidet intenst for hver eneste sak som NTpF har fått gjennomslag for!

Det å få selvstendig refusjonsrett for tannpleiere var en veldig stor sak, og noe Hilde og det nye styret jobbet videre med etter at de tiltrådte i 2010. Refusjonsretten kom på plass i 2013.

KAMPEN OM RESSURSKRAV

Saken som har gjort mest inntrykk, er forslaget fra det såkalte Nyhus-utvalget i 2015, som gikk ut på å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene.

– Her ble det ikke fremmet ressurskrav til tannpleierkompetanse, kun tannlegekompetanse. Vi forsto at dersom dette skjedde slik, ville vår yrkesgruppe bli nærmeste utradert. Dette var en veldig viktig kamp, og vi erfarte da hvor viktig våre lokalforeninger er.

Det ble mobilisert krefter på alle kanter av landet, og styret i Tannpleierforeningen fikk politisk støtte hos Venstre og Senterpartiet. Det ble til slutt ingen overføring av ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommune til kommune, men NTpF nådde frem med kravet om at det

må være ressurskrav til tannpleierfaglig kompetanse i kommunen.

OVERGANGEN TIL UNIO

Sommeren 2021 ble preget av en annen viktig sak – overgangen fra Delta til Unio. Unio er Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, med om lag 400 000 medlemmer fordelt på 14 forbund.

– Jeg kunne nesten ikke prate om denne saken uten å få tårer i øynene - fordi prosessen var så krevende. Jeg følte et veldig stort ansvar, og visste ikke om medlemmene våre ville ha denne overgangen, eller om de fortsatt ville være tilknyttet Delta.

Med knapp deadline måtte styret holde hodet kaldt og hjertet varmt i samarbeid med lokalforeningene.

– Hvorfor var denne overgangen så viktig for NTpF?

– Vi så oss mer tjent å stå sammen med yrkesgruppene som er organisert i Unio, dette er helsepersonell på vårt utdanningsnivå. I Unio blir også kunnskap, kompetanse, forskning og videreutdanning mer vektlagt. Jeg er fornøyd med at vi er organisert der!

EN HJERTESAK

Tannpleiere med tre-åring fagutdanning har kvalifikasjonene de trenger for å utføre arbeidsoppgavene sine, understreker Hilde. Å få på plass videreutdanning med mulighet til påbygging til mastergrad var imidlertid den saken hun gikk til valg på.

– Det er kjempeviktig at vi har gode utøvende klinikere som jobber tverrfaglig med forebyggende tannhelse. Men vi trenger også noen med videreutdanning for å heve yrkesgruppen og fagfeltet vårt.

– Skal vi klare å fremme oss som yrkesgruppe, er det også viktig å komme inn med tannpleier kompetanse på ledelsesnivå. Det er der «slagene» står.

VEIEN VIDERE

Hilde Aga har i skrivende stund ikke

tenkt veldig mye på hva hun skal fylle pensjonisttilværelsen sin med. Etter mange hektiske år skal hun nå få disponere dagene helt som hun vil. Hilde har barn og barnebarn i nærheten, og sitt samfunnsengasjement tar hun med seg videre som pensjonist. Men hun er ikke helt ferdig med foreningen og tannpleierne enda.

– Jeg skal stille meg til disposisjon for foreningen og bidra der jeg kan en stund fremover. Tannpleierne blir med meg resten av livet. Jeg er helt sikker på at denne yrkesgruppen har en lysende fremtid! T

Tusen takk til Hilde. Hun har et rykte som har løpt foran seg

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen

Takk til ditt brennende hjerte for tannpleieryrket.

Avtroppende nestleder I NTpF, Line Kalland

Det som slår meg er hva slags jobb Hilde egentlig har gjort i foreningen. Det er helt fantastisk!

Kari Elisabeth Dahl, æresmedlem i NTpF Hilde har et brennende engasjement for tannpleiere, yrkesutviklingen og det politiske arbeid innenfor tannhelse. Som kollega har jeg alltid satt pris på hennes humor og herlige latter. Det er gode egenskaper å ha når en har jobbet tett i 13 år. Med hennes virketrang og energi vil pensjonistlivet bli fylt med travle dager!

Kontorleder i NTpF, Linda Ludmann

Det blir innført aldersgrense på

energidrikk

Det ble flertall på Stortinget for å innføre et forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år.

TEKST: Lily Kalvø

Det er også flertall på Stortinget om et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.

Syreskader er blitt et stort tannhelseproblem blant barn og unge, og må tas på alvor. Forbudet mot salg av energidrikker til barn er et skritt i riktig retning, mener Norsk Tannpleierforening.

– Dette var et viktig gjennomslag for helsen til barn og ungdom. Tannpleier Anette Johannessen har vært en sterk

pådriver i denne saken helt sidan den ble satt på dagsorden i 2017.

Problemstillingene knyttet til produktet er blant annet at de inneholder et høyt koffeinnivå, samt at et høyt forbruk av energidrikker fører til alvorlige erosjonsskader på tennene.

– Disse helseutfordringene måtte bli tatt på alvor siden konsumet økte kraftig etter at energidrikkene ble vurdert som næringsmiddel i 2009, og tillat for salg uten restriksjoner.

Tannhelsehjelpen

– Energidrikkenes konsekvenser for tannhelsen må utredes

Syreskader er blitt den nye er blitt et stort tannhelseproblem blant barn og unge, og

innført noen aldersgrense på kjøp av energidrikker. Regjeringens standpunkt vekkerSalgetmotreaksjoner. av slike drikkevarer har økt be- tydelig de siste årene: I 2019 ble det solgt 41 millioner liter, mens i fjor var salget 73 millioner liter, ifølge statistikk fra Bryg- geri og drikkevareforeningen.

HVA MED TANNHELSEN?Regjeringen har uttalt bekymring for helseskader blant barn og unge som følge av et økende konsum av energi- drikker. Men kun med fokus på det høye innholdet av koffein i disse. – Det finnes imidlertid flere problem- stillinger knyttet til barn og unges store forbruk av energidrikker, sier tannpleier Anette Johannessen i Troms og Finn- mark fylkeskommune (TkNN). Hun utdyper det slik: – Forekomsten av dentale erosjoner har økt de senere årene. Årsaken til dette er langvarig syrepåvirkning, som stor grad skyldes økt inntak av syreholdige drik- ker, deriblant energidrikker.

KREVER NY UTREDNING Situasjonen er så alvorlig at energi- drikkenes konsekvenser for barn og unges tannhelse bør inngå i en ny,

helhetlig vurdering, mener hun og kol- lega tannlegespesialist Andreas Sch- malfuss i TkNN. De vektlegger dette i et innspill til TannpleierforeningenFolkehelsemeldingen. støtter innspillet. – En dramatisk økning i salget av energidrikker er til stor bekymring, da

drikken er vanedannende, inneholder koffein og har en alvorlig negativ effekt på tannemaljen. Den viktige dokumen- tasjonen i helseundersøkelsen «Fit Futu- res» ved TkNN bør gi et godt grunnlag for innføring av aldersgrense, sier NTpF- leder Hilde Aga. T

«Fit Futures» funnene

Høy forekomst av syreskader kan blant annet bekreftes i helseundersøkelsen «Fit Futures» ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og Institutt for klinisk odontologi ved UiT Norges arktiske universitet. Ved undersøkelse første gang i 2011 var deltagerne 16 år gamle og hver femte deltager hadde allerede da alvorlige syreskader. Nå, 10 år senere er disse deltagerne undersøkt på nytt – og foreløpige funn fra undersøkelsen viser en drastisk forverring der over halvparten av deltagerne har alvorlige syreskader. Det antas at særlig energidrikk har en betydelig rolle i denne utviklingen. Slike drikkevaner utsetter tennene for permanente skader og vil kreve omfattende behandlinger som på sikt vil bety store kostnader for både individ og samfunn. Forebyggelse må prioriteres fremfor behandling, og det trengs flere virksomme, kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge syreskader.

– NTpF har nå tillit til at stortingsvedtaket signaliserer politisk vilje til å ta på alvor at forebygging er veien å gå for å sikre god folkehelse, og dermed redusert behov for behandling, sier Hilde Aga.

En ny webapp knytter den offentlige tannhelsetjenesten sammen med helse- og omsorgstjenesten. Målet er å gi trygge og gode tjenester for pasientene, uavhengig av lokasjon.

Tenk deg at en sykepleier som jobber på et sykehjem har en pasient som har vondt et sted. Med webappen kan hun slå opp i Tannhelsehjelpen og få digitale veiledere med bilder og tekst som viser hva hun kan gjøre. Her vises både produkter og behandling. Finner hun fremdeles ikke løsningen, kan hun kontakte den riktige tannklinikken via webappen – for den vet hvilken tannklinikk sykehjemmet hører til. Via en video konsultasjon kan sykepleieren få hjelp til pasienten sin fra en tannpleier eller tannlege.

Slik forklarer Ellen-Merethe Høgsæt, grunnlegger av DentaApps, fordelene med webappen. Hun så et tydelig behov for bedre kompetanse og større fokus på tann- og munnhelse og fikk utviklet webappen som en startup.

Sykepleier Karianne Paulsen ser også behovet for et digitalt verktøy som er trygg å bruke i forhold til personvernet og pasientopplysninger.

– Ut ifra et sykepleier perspektiv er det viktigste å få kunnskap om munn- og tannhelse. Dette kan vi dessverre svært lite om. Målet er å vite hva man skal gjøre for å forebygge mot en større skade mot pasientene, og være i stand til å hjelpe dem der de er, sier Karianne.

Vil du vite mer? Se: https://www.tannhelsehjelpen.no/

TEMA: Den store fagkonferansen

Møteplassen

Fagstoff, forskning og erfaringer ble delt under tannpleiernes årlige fagkonferanse.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Tarjei Krogh

[

TEMA: Den store fagkonferansen ]

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Tarjei Krogh

Lærerikt, sosialt og vel gjennomført

Foajéen i konferansehotellet Clarion hotel Trondheim var fylt med forventningsfulle tannpleiere, utstillere og inviterte foredragsholdere og gjester da fagkonferansen åpnet 3. mai. Alle var ivrige etter å komme i gang med to fantastisk lærerike, inspirerende og sosiale dager i Trondheim.

Programmet bød på et stort spennvidde av temaer, fra rikspolitikk til erfaringskunnskap. Fagkonferansen ble åpnet med et kulturelt innslag før lederen av arrangementskomiteen, Ella Tat, og NTpFs fagansvarlige, Gry Jakhelln, inntok scenen.

– EN KONFERANSE I REGI AV TANNPLEIERE

Hilde Aga fikk deretter ordet. Dette var hennes siste opptreden som leder av Tannpleierforeningen, og Hilde var tydelig grepet av stunden da hun ønsket statssekretær Ellen Rønning-Arnesen, medlemmene, foredragsholderne, utstillerne, studentene og hovedsponsoren Colgate varmt velkommen.

– Det er spesielt hyggelig å ønske velkommen til en fagkonferanse der en stor del av faginnholdet er i regi av tannpleiere. NTpF vil løfte frem tannpleieren sin viktige rolle i samfun-

net. Flere av foredragsholderne har tatt en mastergrad innenfor fagfeltet, og vil presentere og dele kunnskapen sin her, sa Hilde.

FOREBYGGING ET OVERORDNET MÅL

Statssekretær Ellen Moen RønningArnesen hadde tatt turen til fagkonferansen for å orientere om regjeringens ambisjoner for tannhelsepolitikken.

– Tidligere har det vært slik at tannhelsetjenesten ofte ble glemt da vi pratet om helsetjenesten. Jeg tror dette er i ferd med å snu. De som jobber innen alle nivåer av tannhelsetjenesten opplever det vi liker å kalle en brytningstid – for dette er like viktig som de øvrige helsetjenesten.

Statssekretæren viste til at Hurdalsplattformen er helt tydelig på at

Det er spesielt hyggelig å ønske velkommen til en fagkonferanse der en en stor del av faginnholdet er i regi av tannpleiere.

240 deltagere var samlet til fagkonferanse og landsmøte i Trondheim. Konferansen har etablert seg som en viktig arena for tannpleiere og utstillere.

regjeringen ønsker en gratis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den med andre helsetjenester.

– Vi ønsker også å styrke det forebyggende arbeidet innen tannhelse. Dette kommer ikke uten en politisk kostnad. Fordi det å investere og framsnakke forebygging, vs. tiltak som man kan se effekten av med en gang, er en krevende øvelse.

Rønning-Arnesen viste til den globale strategien om oral helse som ble vedtatt i WHO i 2022. Strategien skal omsettes til en handlingsplan frem mot 2030. WHO sin satsing gir en viktig bærebjelke i forhold til hvordan Norge skal jobbe fremover.

HVEM HAR STØRST BEHOV?

Det ble et taktskifte fra WHO til Trøndelag da fylkestannhelsesjef Bjørnar Hafjell holdt sitt foredrag. Han orienterte først om tannhelsetjenesten i det store fylket. Hafjell pratet om riktige prioriteringer i tiden fremover. Behovet for flere tannpleiere står helt klart for han. Denne yrkesgruppen har en nøkkelrolle i forebyggende arbeid, og det må hele tiden være fokus på at tannpleiernes spisskompetanse brukes riktig.

Tannhelsetjenesteloven, nasjonale retningslinjer og politiske føringer setter rammene for tannhelsetjenesten.

Bemanningsutfordringer i distriktene er en utfordring. Begge deler leder til spørsmålet: Hvem har størst behov og må prioriteres? Skal vi prioritere den behandlingen som vi ser er nødvendig her og nå, eller skal vi ta tak i det som kommer i fremtiden?

– En grunnleggende utfordring i helseog omsorgstjenesten er at mulighetene og ønskene overstiger ressursene. Vi kan derfor ikke velge om det skal prioriteres, prioriteringene skjer uansett hvilke intensjoner vi har. Men vi kan velge hvilket verdigrunnlag og hvilke prinsipper som skal legges til grunn når vi tar disse beslutningene, sa Bjørnar Hafjell.

TANNHELSEUTVALGET

Utvalget ble oppnevnt i 2022, og består av 13 medlemmer (NTpF sin fagansvarlige, Gry Jakhelln, sitter også i dette utvalget). Lederen av utvalget, Evy-Anni Evensen, kom til fagkonferansen for å orientere om det viktige arbeidet som tannhelseutvalget skal foreta. Det vil si en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering,

finansiering og lovverket.

Utvalget skal legge frem sin utredning (NOU) innen utgangen av juni 2024.

– Formålet er å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet. Utvalget skal bl. a. utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak, sa Evy-Anni Evensen.

Dette innebærer bl.a. å vurdere en økning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, for eksempel gjennom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, gjennom stønad til tannbehandling over folketrygden og/eller tannhelsetjenester integrert i spesialisthelsetjenesten. T

Les mer om utvalget her: https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/

Neste utgave av Tannstikka skal se nærmere på det viktige utvalgets arbeid.

MED I TANNHELSEUTVALGET : Leder Evy-Anni Evensen (t.v) og Gry Jakhelln.

OVERORDNET BLIKK: Fylkestannhelsesjef Bjørnar Hafjell, statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen og avtroppende NTpF-leder Hilde Aga drøftet viktige politiske føringer for tannpleiehelsetjenesten.

Tove ble hedret med Oral-B prisen 2023

Tove Bendiksen (52) mottok hedersprisen under fagkonferansen i Trondheim – Det kom noen små tårer, må jeg innrømme.

Det forteller den verdige vinneren, som er rådgiver i tannhelsetjenesten i Troms fylke.

– Det å få prisen er viktig med tanke på stillingen min. Jeg ble nominert av «mine egne», og dette er en bekreftelse på at jobben jeg har gjort har vært bra, og at de har satt pris på arbeidet mitt.

Tove forteller at jobben har vært svært ensom til tider, men det er nå slik at hun brenner for utadrettet arbeid og derfor har hun ikke gitt seg.

– Gjennom 25 år som tannpleier ser jeg at det er viktig å ta seg tid til informasjon med pasienter, foresatte og samarbeidspartnere. Det handler mye om god kommunikasjon, og ikke minst kunnskap om tannhelse.

– Vi skal ha tid til dette arbeidet og trenger gode og kvalitetssikrede hjelpemidler lett tilgjengelig,. Dette arbeidet har vært givende, og jeg er veldig glad for å ha kunnet bidra til en enklere hverdag for ansatte i tannhelsetjenesten i Troms. Jeg har lært utrolig mye og møtt så mange flotte mennesker på min vei. Noen har blitt venner for livet, sier Tove Bendiksen.

Les mer om begrunnelsen for hedersprisen: https://tannpleierforeningen.no/oralb-prisen-2023/

Tove Bendiksen

• Tok tannpleierutdannelsen i Tromsø i 1998 og har siden jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten.

• Videreutdanning i Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell ved Oslo Met.

• Rådgiver i 40 prosent stilling for helsefremmende og forebyggende arbeid i Troms tannhelse vest, Troms og Finnmark fylkeskommune.

Gratulerer til nye æresmedlemmer i NTpF!

Prisen går til tannpleiere som har utmerket seg spesielt med å etablere og stake ut en ny karrierevei for yrkesgruppen. NTpF hedrer i år de to første tannpleierne som tok doktorgrader i 2011 med æresmedlemskap i foreningen.

Gjennom forskingen har Kari Elisabeth Dahl og Anne Elisabeth M. Halvari gitt tilgang til ny kunnskap på fagfeltet. Dette er kunnskap som vil utvikle tannpleiefaget videre!

– EN PÅDRIVER: Tove Bendiksen brenner for å fremme tannpleierens rolle i folkehelsearbeidet, og ble hedret med Oral-B prisen 2023

Kari Elisabeth Dahl

Anne Elisabeth M. Halvari

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Tarjei Krogh

Fra venstre: Line Kalland. Hilde Aga og Ann-Elin Instebø.

Fylkestannhelsesjef i Trøndelag Bjørnar Hafjell

Innslag fra Kulturskolen i Trondheim

Hilde Aga, avtroppende leder i Tannpleierforeningen

Sosialt samvær er en viktig del av programmet.

NTpF sin fagansvarlige, Gry Jakhelln, innleder under åpningen.

TEKST: Lily Kalvø FOTO: Tarjei Krogh og privat

En skikkelig boost!

Hvorfor gjør ikke pasientene som vi sier?

Lars Martin Berg, som er spesialtannlege MDO, PhD, forklarte hvordan årsaker til manglende etterlevelse kan kategoriseres etter tilsiktede og utilsiktede faktorer relatert til pasienten, behandleren og helsevesenet.

Det var nesten ikke en ledig stol i salen på konferansehotellet da tannpleierne samlet seg for å ta del i foredragene som fant sted under den store fagkonferansen. Dette ble en god anledning til å både oppdatere seg faglig og lære noe nytt og spennende. Og den muligheten ville tannpleierne benytte seg av.

Her presenterer vi noen av temaene som ble grundig belyst.

FAKTORER RELATERT TIL

PASIENTEN:

• Mangelfull sykdomsinnsikt

• Lav grad av medvirkning i beslutningsprosessen rundt behandlingen

• Negative forventninger og holdninger til behandlingen og resultatet

• Manglende motivasjon til behandlingen

• Brå endringer i livssituasjon

• Manglende helsekompetanse (medical/healthliteracy)

FAKTORER RELATERT TIL

BEHANDLEREN:

• Han/hun iverksetter kompliserte og sammensatte behandlingsregimer

Fagkonferansen 2023

• Norsk Tannpleierforening og lokalforeningen i Trøndelag inviterte alle medlemmer til to lærerike og sosiale fagdager i

Trondheim

• Det ble ble holdt 11 foredrag om sentrale tannhelsefaglige temaer.

• Kulturelle innslag, prisutdelinger og en stor festmiddag sto også på programmet.

• Han/hun undervurderer den økonomiske belastningen for pasienten

• Utydelig kommunikasjon mellom behandler og pasient

• Manglende kommunikasjon mellom behandlere og utilstrekkelige epikriser

FAKTORER RELATERT TIL

HELSEVESENET:

• Koordinering mellom ulike instanser

• Tilgjengelighet til behandlingshjelpemidler/ medikamenter

• Høye egenandeler

• Effektivitetskrav i tjenesten fører til begrenset tid til kommunikasjon og opplæring av pasienter.

HVA BETYR MEST FOR ETTERLEVELSEN?

Fra pasientens ståsted: Pasientens opplevelse av nødvendigheten av behandlingen, bekymringer knyttet til behandlingen og den økonomiske byrden som pasienten eventuelt erfarer er variabler som påvirker etterlevelsen. Demografiske variabler som alder, kjønn, etnisitet, inntekt og utdanning ser derimot ut til å bety overraskende lite for etterlevelse.

Andre faktorer: Psykisk uhelse, kognitiv svikt, bivirkninger, dårlig motivasjon og liten tiltro til behandlingen. Manglende innsikt i alvorlighetsgraden til tilstanden, og/ eller fravær av støtte fra pårørende.

Fra behandlerens ståsted: God kommunikasjon og tilstrekkelig

Det ble to dager spekket med forelesninger om interessante og relevante tannhelsefaglige temaer.

TEKST: Anne-Mai Nilssen

Lars Martin Berg

med tid til å bygge en god relasjon med pasienten. Det å ikke «slippe» pasienter som ikke møter til timer, og møte pasientens personlighet. Unngå bivirkninger så langt som mulig, orientere om-og håndtere bivirkninger, bruk av «Teach-back»-teknikker og teknikker/ prinsipper fra motiverende intervju – og til slutt unngå skyldfølelse hos pasienter som ikke etterlever behandlingen.

Fra helsevesenets ståsted: Tid til å ta seg av pasientene i tråd med tiltakene nevnt over. Økt grad av medvirkning i utviklingen av behandlingsopplegg. Det å tilby hjelpemidler som kan hjelpe pasienter til å gjennomføre behandlingen. Det å sørge for samhandling mellom ulike deler av helsetjenesten, fordele ansvar for å følge opp etterlevelsen – og ikke minst – aktivt bidra til utjevning av sosial ulikhet

UTFORDRINGENE

Det er utfordrende å fange opp psykososiale faktorer som påvirker etterlevelsen. De fleste pasientene vet allerede at det er bra for dem å etterleve sin behandling, men ikke alle lykkes. Digitale og fysiske hjelpemidler/ påminnelser har begrenset effekt på gruppenivå. De fleste intervensjonene som har vist seg effektive i forskning er kompliserte og krevende å gjennomføre.

Det å bygge tillit mellom behandler og pasient, og kvalitetssikre pasientens egen oppfatning av sin sykdom og behandling blir desto mer viktig.

Etterlevelse er viktig for å oppnå et adekvat behandlingsresultat. Selv om pasienten må etterleve behandling selv må behandler og helsevesen ta sin del av ansvaret for å støtte pasienten Intervensjoner for bedre etterlevelse må skreddersys gjennom tilrettelagt informasjon/opplæring, valg av og gjennomføring av behandling. Pasienten bør ideelt ende opp med å «eie» behandlinga selv. T

Tannpleierens rolle i møte med den engstelig

pasienten

Tannpleier Elin Korsmo ved TkMidt avdeling for tilrettelagt behandling og spesialistklinikken, åpner foredraget med å snakke om TOO – det tilrettelagte tannhelsetilbudet for torturutsatte, overgrepsutsatte og de med odontofobi.

TEKST: Mari Skeie Danielsen

SLIK ER BEHANDLINGSFORLØPET FOR EN TOO PASIENT:

• Samtaler med psykolog

• Etablere en relasjon mellom tannpleieren og pasienten

• Lage en mestringsplan

• Overføringssamtale med tverrfaglig team

• Behandling hos tannlege/tannpleier (med stoppsignal, øving, innsjekk, utsjekk, angst behandling)

Videre prater Korsmo om Tbit – Trygge barn i tannbehandling, som har desentraliserte behandlerteam. Tbit er tjenesteinnovasjon for trygge barn i tannbehandling. Hun går gjennom plansjer laget spesielt for barn i tannbehandling som beskriver tannlegeskrekk, boring, bedøvelse og forklaring på hva planen er (øve på bedøvelse, sette noen dråper bedøvelse og hvor mange sekunder sprøyten skal være inne i munnen etc).

Psykisk helse er sentralt i møte med den engstelige pasienten. Hva er de utløsende og opprettholdende faktorene? Hvilke overlevelsesmekanismer har vi? (Fight/flight – mode) Neste punkt i foredraget er tannbehandlingsangst. Hvor utbredt er dette? Hvem får slik angst, og hvorfor? Hvilke konsekvenser har det? Og ikke minst hvordan behandler vi det?

Korsmo foreleser om kognitiv terapi, og hvordan behandlere kan bruke dette i møte med engstelige pasienter. Grunnprinsippene i kognitiv terapi er blant annet:

• Fokus på nåtid

Struktur

Identifisering og utfordring av dysfunksjonell tro

Korsmo går gjennom Sokratiske spørsmål, som bevisstgjør negative tanker/katastrofetanker, stimulerer en indre dialog og henter frem alternative tanker.

Neste tema er tilrettelegging for pasienter med forutsigbarhet og kontroll i fokus. Hvilke individuelle behov har vi? Hvilke triggere har vi? Eksempel på tilrettelegging kan være pasientspeil.

Til slutt tipser Korsmo om nettsider og litteratur med fokus på temaene gjennomgått i foredraget. T

Elin Korsmo

Tannpleierhverdag i forskningsavdelingen på TkMidt

Spesialtannpleier Line Cathrine Nymoen viste oss en spennende hverdag som tannpleier ved forskningsavdelingen på TkMidt. Tannpleieren jobber som forskningskoordinator ved kompetansesenteret, og er underveis i sin masterutdanning i helseinformatikk. Stillingen omfatter arbeid med forskning, Tannvern og hun er også HMSkoordinator.

TEKST: Kristin Holtan Saga

Vi får presentert en rekke forskningsprosjekter, som HUNT4-Tannhelse, TRIP-Tann, #C4YT, T-tbit, AI-Dentify, Oral Helse KAG (klinisk akademisk gruppe), Tannvern og et filmprosjekt. Dette er omfattende og tverrfaglige prosjekter som betyr mye for forskning innen tannhelsefeltet.

Vi får bl. a. presentert AI-Dentify, kunstig intelligens som kan vise karies og periodontal sykdom på BW og OPG. Målet er å utvikle et beslutningsstøttesystem.

Line Cathrine informerer går i dybden, og presenterer hvert prosjekt med engasjement. Vi får her en gjennomgang av en annerledes og spennende tannpleierhverdag.

Hun informerer om at TkMidt har overtatt materialet etter gamle Tannvern, hvor det er informasjonsmateriale på flere språk som tannpleiere kan ha behov for i møtet med pasienten.

TkMidt har mulighet for hospitering for tannpleiere, og at det er mulighet for hjelp til forslag til masteroppgaver. T

Det orale Mikrobiomet

TEKST: Gry Jakhelln

Maria Pain er forsker ved Niom og har en doktorgrad i mikrobiologi. Foredraget begynte med et historisk tilbakeblikk på hvordan mennesker har sett og forstått sykdom, med fokus på viktige personer og oppdagelser som har lagt grunnlaget for dagens kunnskap. Eksempelvis oppdagelsen av bakteriene (Antoine van Leeuvnehoek på 1600-tallet), den moderne bakteriologienes far (Robert Kock ) og om Kocks Postulater frem til

Carl Woese’s oppdagelse av Archaea. Archaea (prokaryoterer) er et tredje domene av liv, i tillegg til bakterier og Eucarya (dyr, planter, sopp). Dette er viktige mikrobiomer i tarmer, munn og hud. Woese bidro også til en artsbestemmelse av bakterier ved hjelp av gener – noe som gjør at vi nå kan sekvensere og analysere bakteriene mye bedre.

Maria foreleste om ulike typer av bakterier, om deres egenskaper og hva de gjør – samt hvordan de formerer seg. Hun fortsatte med et tankeeksperiment rundt hvordan vi ville ha klart oss dersom mikrobene forsvant. Det er interessant å se hvor avhengige vi av bakteriene!

Bakteriene samler seg i biofilm for beskyttelse, kommunikasjon og samarbeid om for eksempel næring. Biofilm finnes på de fleste overflater og bakteriene foretrekker å «bo» i biofilm. Overraskende mange prosesser i kroppen foregår med hjelp av mikrober, for eksempel dannelsen av enkelte vitaminer, utvikling og påvirkning av nervesystemet vårt, og styrking av immunforsvaret vårt på huden. Bakteriene i munnhulen var neste tema. Hvordan bosetter og utvikler bakteriene seg på tannoverflaten? Mikrobiomenes sammensetning i munnhulen påvirkes av alder, verten, miljøet og modning av biofilmen. Biofilmens modning påvirkes blant

Line Cathrine Nymoen

Videokonsultasjoner i tannhelsetjenesten og folkehelse

i Trøndelag

TEKST: Lisa Haninsen Brændø

12-20 prosent av barn og unge har tannbehandlingsangst Kan videokonsultasjoner være til nytte?

Dette er en av problemstillingene i en masteroppgave om temaet som spesialtannpleier Cecilie Yttervik Robertsen (bilde) ved Trøndelag fylkeskommune gjennomførte i 2022 ved Universitetet i Sørøst- Norge (USN): Metoden som ble brukt i studien var en kvalitativ datainnsamling. Omfanget av videokonsultasjoner var om lag 15. Deretter ble det gjennomført 7 intervjuer med barn, foresatte og tannhelsepersonell.

NOEN PROBLEMSTILLINGER:

• Hvordan oppleves videokonsultasjoner mellom engstelige barn og deres foresatte med tannhelsetjenesten?

• Hvordan opplever barn og ungdom med tannbehandlingsangst videokonsultasjoner med tannhelsetjenesten?

• Hvilke erfaringer og refleksjoner sitter barnet og deres foresatte igjen med etter videokonsultasjon med tannhelsetjenesten?

• Hvilke erfaringer sitter tannhelsepersonellet igjen ved bruk av videokonsultasjoner?

KONKLUSJON:

Studien viste positive erfaringer med videokonsultasjoner, og økt gjennomføringsgrad av tannbehandling. Digitalisering har kommet for å bli. Mestringsfølelsen hos pasienten er meningsfullt, og positivt for gjennomføringen av tannbehandlingen . T

Sykehusodontologi ved St. Olavs hospital

TEKST: Kristin Holtan

Saga

Spesialtannpleier Andrea Aspås tar oss gjennom hennes hverdag som tannpleier ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er en annerledes tannpleier-hverdag enn mange av oss er vant til, og Andrea forteller engasjert og spennende om hennes rolle på sykehuset i Trondheim.

Hun jobber i team med både maxillofacialkirurger, oral kirurger, radiologer, tannleger, tannpleiere, og tannhelsesekretærer. Teamet håndterer en rekke ulike behov for behandling; som visdomstenner, tannrelaterte problemstillinger, uavklarte smertetilstander, bittfeil og ansiktsanomalier, traumer og ulykker.

annet av kostholdet vårt. Hvilke bakterier som trives og formerer seg påvirkes av om du f. eks. spiser mye eller lite sukker.

HVILKEN KUNNSKAP HAR

VI OM DETTE?

Maria fortalte om bakgrunnen for at det aldri ble vellykket med en vaksine mot karies basert på bakterien Streptococcus mutans, for eksempel.

Hva er de mikrobiologiske prosessene som fører til karies og periodontitt – og hvordan påvirker oralt mikrobiom systemisk sykdom? Biofilmens sammensetning avhenger av hvor i munnhulen deg «bor»

Periodontitt fremmes av et aerobt miljø, ved at bakteriene får næring fra

cervikalvæske, bryter ned proteiner og her er det lokalt økt pH og oftest gram-negative bakterier. Maria var også innom effekten av klorheksidin og saliva på mikrobiomer og saliva. Forskning på Nitratreduserende bakterier og deres påvirkning på munnog generell helse kan gi kunnskap og dermed et grunnlag for en enda dypere forståelse i fremtiden. Det foregår spennende forskning på dette. T

Internundervisning for leger, sykepleiere og helsefagarbeidere er sentralt, og Aspås presiserer at munnstell og oral hygiene er sykepleiers ansvarsområde når pasienten er inneliggende på avdelingene.

Vi får høre om forsøksordningen med tannhelsetjenester, som er organisert i tverrfaglig miljø ved sykehus. Noe som synliggjør et behov for orale tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø ved sykehus.

Spesialtannpleieren presiserer viktigheten av odontologi innlemmet i sykehusmiljøene, og hvordan dårlig tannhelse kan påvirke den generelle helsen. Det å øke kunnskap om oral helse hos sykepleiere og leger trekkes fram. Målet er at den orale helsen blir en naturlig del av sykehusmiljøet. T

Maria Pain

Pasienter med autismespekterforstyrrelser (ASD)

Tannpleier Hedvig Hjertaker ved TkVestland

gjennomførte i 2020 den første norske studien som tar for seg hvordan den offentlige tannhelsetjenesten ivaretar barn og unge med autismespekterdiagnose.

Studien viser at de med autisme har dårligere tannhelsetilbud, mer karies enn sine søsken, vansker med tannpuss og fluorprodukter, uoppfylte behov for tannbehandling, odontofobi og vansker med venting. Det er svært viktig at tannhelsepersonell vet noe om denne diagnosen for å ivareta denne pasientgruppen best mulig.

Pasienter med ASD har store variasjoner i språk, og vanskelig for å forstå ironi og ordtak. Derfor er det viktig å være tydelig når vi kommuniserer med dem, og gjerne i et positivt stemmeleie. De kan også ha nedsatte sosiale ferdigheter, og det rigide tankesettet er repeterende og tvangsmessig.

Barneautisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Mange barn har tilleggsdiagnoser som epilepsi, angstlidelse, ADHD o.l. Det er også fire ganger så mange gutter som jenter som har fått diagnosen. Av 8-åringene i Norge har 0,71,0% påvist barneautisme.

Internasjonal forskning viser at diagnosens påvirkning av tannhelsen gir ingen anatomiske/fysiologiske manifestasjoner i munnhulen. Karies forekommer hyppigere, og påvirker livskvaliteten. Det er

vansker relatert til tannpuss, fluorbehandling og uoppfylte tannbehandlingsbehov, og blant disse barna er det høyere forekomst av tannbehandlingsangst. Narkose og sedasjon kan være bra, men adferdsteknikker gir også gode resultater. Det kan oppstå vansker med ventetiden på venterommet, og foreldre ønsker helst å bli rådført om hvordan vi kan hjelpe deres barn før timen!

327 foreldre til barn og unge med ASD, i alderen 3-18 år, deltok i denne studien. Formålet og problemstillingen med studien var å se om det er en sammenheng mellom ulike former for hypersensitivitet og tannhelse. Opplever foresatte av barn og ungdom med autismespekterdiagnose at tannhelsetjenesten klarer å individuelt tilrettelegge undersøkelse og behandling? Og hvilke predikativer (fremtidige forhold) påvirker foresatte av barn og unge med ASD sin opplevelse av tannhelsetjenesten?

Sensorisk hypersensivitet betyr uvanlig følsomhet for sansestimulering, som f.eks. smak, lys og følelse. Vi må hjelpe disse barna og unge ved å forberede dem

på tannbehandlingen. De må oppleve kontroll.

Forslag på tiltak kan være hørselvern, det å skru av lys og tilby dem solbriller på klinikken. De fleste med denne diagnosen liker fast (ikke vag) berøring. Så om man ønsker å berøre pasienten gjøres det best ved et skikkelig klapp på skulderen. 40 prosent av de som deltok i studien opplever også tannpuss som en vanskelig ting å gjennomføre.

For å lykkes med behandling med pasienter med ASD er det viktig med individuell tilrettelegging og kunnskap om ulike adferdsteknikker. Det å opparbeide en god relasjon mellom behandler og pasient er gunstig.

Bruk gjerne fysiske bilder for å forklare gangen i besøket. Repetisjoner skaper tillit, og lag gode rutiner i tidlig alder.

– Repetisjoner kan være nøkkelen til vellykket behandling. Lag en plan sammen med pasienten, og kun avtalt plan utløser premie. Ikke forandre planen underveis. Hold deg til planen. Premiering gir positiv forsterkning, sier Hedvig Hjertaker. T

TEKST: Line Kalland

Hedvig Hjertaker Foto: Tarjei Krogh

PROUD TO CARE

Har dine pasienter TANNKJØTTPROBLEM?

Å skifte tannkrem er en god start!

GUM® PAROEX® 0,06 CHX + CPC tannkrem er den første antiseptiske tannkrem for langvarig bruk!

• God smak

• Inneholder klorhexidin, CPC og Fluor (1450 ppm)

• Dobbeltvirkende antibakteriell effekt og kan brukes daglig over en lengre tid for de som trenger mer enn en vanlig tannkrem

• Pasienter bør børste tennene med GUM® PAROEX® 0,06% tannkrem morgen og kveld, akkurat som med en vanlig tannkrem

• For pasienter som trenger mer enn en vanlig tannkrem!

Hovedtema

I denne artikkelen vil vi argumentere for helsefremming som et fundamentalt forskjellig utgangspunkt enn sykdomsforebygging

Helsefremming har helse, velvære og livskvalitet som mål Sykdomsforebygging skal identifisere sykdomstegn og forhindre, utsette eller minske konsekvenser av sykdom

F

Om forfatterne

Bjørg Synnøve Aglen, førstelektor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Vibeke Olufsen, førstelektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet

Geir-Arild Espnes, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie; Senter for helsefremmende forskning

Helsefremming og sykdomsforebygging

ikke to sider av samme sak

Det er viktig å løfte frem skillet mellom helsefremmende og forebyggende arbeid, poengterer forfatterne av denne artikkelen.

Økt mestringstro og evne til selvhjelp i befolkningen, både som individ og kollektiv, kan dempe etterspørselen etter hjelp fra helse- og velferdstjenester. Det er nødvendig, både for en bærekraftig helsetjeneste og et bærekraftig folkehelsearbeid. Dette gjør ikke sykdomsforebyggende og kurativt arbeid overflødig, men til et supplement. Når helsestasjoner og skolehelset-

jenesten støtter og bekrefter barn, unge og foreldre i deres valg av handlinger ved normale livsutfordringer, fremmer det god helse. God helse forsterkes ved at helsetjenesten samtidig peker på og aktiverer mestringsressurser i hver enkelt person, i familien, i skolen og i lokalsamfunnet.

På denne måten kan vi oppnå bedre folkehelse og få en bærekraftig

helsefremmende og forebyggende helsetjeneste.

VIKTIG SKILLE

Hvorfor er det så påtrengende å løfte frem skillet mellom helsefremmende og forebyggende arbeid?

Mønstret for sykdom og helse i Europa og verden over har endret seg. Det er økning i forekomsten

FOTO: shutterstock.com

av ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, hjertesykdom, kreft, muskel-skjelettlidelser og mentale helseproblemer, bl. a. som følge av at vi lever lenger.

Samtidig innebærer bedre behandling og overlevelse at flere lever med sykdomssymptomer, funksjonsnedsettelse og bivirkninger av behandling.

Helsetjenestens kapasitet utfordres. Det er ikke bare flere eldre med kroniske sykdomstilstander som truer kapasiteten.

Befolkningens økende forventninger om at helsetjenesten skal gi dem et liv fritt for sykdom og bivirkninger av behandling, øker etterspørselen og kravene til medisinsk behandling (1, 2). Det har vært en formidabel økning i helsetjenestens tilbud basert på

nyvinninger i medisinsk forskning. Samtidig viser utviklingen at økt tilgang til medisinsk behandling ikke bedrer folkehelsen (2, 3).

NÅR LIVET BLIR SYKELIGGJORT

Det mest påfallende, og også alvorligste «symptomet» på situasjonen, er økningen i ungdommers rapportering av psykiske problemer, bekymringer og belastende stress (4). Dette er påfallende, fordi tilbudene til dagens ungdom overgår forrige generasjoners tilbud på alle områder. Situasjonen er alvorlig, fordi disse ungdommene på den ene siden representerer framtidens befolkning som skal skape velferd og på den andre siden representerer framtidens pasienter som helsetjenesten skal bistå.

I møte med disse utfordringene er det gjerne individuelle behandlingstiltak som etterspørres, fordi vi i vårt samfunn er vant til å tenke at helsetjenesten skal «reparere» individet slik at det blir friskt igjen. Både det å bli voksen, å bli gammel og det å leve med sykdom kan sees som normale, men utfordrende, livshendelser som ikke nødvendigvis trenger behandling.

Myndigheter og samfunnsplanleggere i Europa og resten av verden erkjenner at vi ikke kan fortsette som nå, men har behov for nye bærekraftige løsninger i samfunnet som helhet, både i helsetjenesten og i folkehelsearbeidet (3, 5, 6).

Økende omfang av uhelse, i tillegg til både den offentlige og private helsetjenestens, sykdomsfokus og behandlingsiver, skaper en situasjon som ikke er bærekraftig på sikt. Den behandlingsiveren og forventningen om behandling som er beskrevet ovenfor, er ikke bærekraftig. Noen vil utvilsomt trenge behandling. På en annen side, som helsetjeneste og samfunn kan vi ikke fortsette å «produsere» pasienter gjennom å sykeliggjøre livsutfordringer.

HELSEFREMMING

Ettersom vi argumenterer for at helsefremming er noe fundamental

Myndigheter og samfunnsplanleggere i Europa og resten av verden

erkjenner at vi ikke kan fortsette som nå

Mønstret for sykdom og helse i Europa og verden over har endret seg

annet enn sykdomsforebygging, er det vesentlig å redegjøre for forskjellene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helsefremming som en prosess som gir folk økt kontroll over og muligheter til å forbedre helse sin (7). Ottawacharteret, som ble utarbeidet på den første internasjonale kongressen om helsefremming i 1986, bygger på erkjennelsen av at helse skapes av befolkningen selv der de lever, bor og arbeider (8).

Myndigheter og helsetjeneste skal derfor understøtte helsefremmende prosesser. Ut ifra denne erkjennelsen, er helse forstått som individer, grupper og samfunnets evne til å mestre og tilpasse seg de utfordringer livet byr på (9).

Denne forståelsen av helse er en annen enn den som tradisjonelt har vært benyttet av helsetjenesten: Helse som fravær av sykdom.

Økt kontroll og muligheter skapes gjennom at folk involveres og får muligheten til å påvirke de

faktorene som fremmer helse i sine liv. Disse faktorene er benevnt som helsedeterminanter og omfatter utdanning, inntekt, bomiljø, sosial støtte, kjønn og annet (10).

HELSE SKAPES DER FOLK

LEVER, BOR OG ARBEIDER

Helse skapes der folk lever, bor og arbeider. Folkehelsearbeid og helsefremming henger nøye sammen (11).

Folkehelse skapes når folk opplever en reell mulighet til å delta i utformingen av de sosiale sammenhengene de inngår i. Folkehelsearbeid innebærer derfor å mobilisere befolkning eller befolkningsgrupper til å engasjere seg i utforming av lokalsamfunn og arbeidsforhold.

I folkehelsearbeid er det å mobilisere befolkningsgrupper minst like viktig som innsats rettet mot enkeltindivider. Dette er en ny og annerledes måte å forstå folkehelsearbeid på, i hvert fall her i Norge.

hendelsene og har den forventningen til seg selv at de kan takles (13).

Folkehelsearbeid

Folkehelse er definert som «kunsten og vitenskapen om å forebygge sykdom, forlenge livet og fremme helse gjennom organisert samfunnsarbeid» (Acheson, 1988; WHO, udatert)

Folkehelsearbeid har som mål å legge til rette samfunnet slik at befolkningen selv kan ivareta og forbedre sin helse og trivsel

Folkehelsearbeid har helse i vid forstand som mål, ikke bare det å utrydde og bekjempe visse sykdommer

Arbeidet kan være befolkningsrettet - slik som rett til utdanning for alle, helseopplysningskampanjer og regulering av tilgang til alkohol og tobakk, eller individrettet slik vaksinasjoner, veiledning og rådgivning

Det er folkehelsearbeid i et helsefremmende perspektiv som i større grad stemmer overens med WHO sin forståelse av folkehelsearbeid enn den myndighetene i Norge til nå har stått for.

AKTIVERING AV MESTRINGSRESSURSER

Helsefremmende arbeid bygger på salutogen tekning, i motsetning til sykdomsforebyggende som bygger på en patogen tekning (12).

En salutogen tenkning innebærer at enhver hendelse i livet gir mulighet for vekst og læring, forutsatt at personen opplever å ha ressurser til å takle

Slike mestringsressurser kan aktiveres både i personen selv og i omgivelsene. Aktivering av mestringsressursene bidrar til at personen kan oppleve alle hendelser i livet som forståelige, håndterlige og meningsfulle.

Gjennom oppveksten kan en person bygge mestringsressurser, forutsatt et støttende oppvekstmiljø med tilpassete utfordringer. Poenget er altså ikke å skjerme barn og unge fra utfordringer i livet, men å lære dem å takle dem og få tiltro til at de kan takles.

I en helsefremmende dialog er fokus å finne frem til og aktivisere mestringsressurser både i og utenfor individene og familiene, slik at situasjonen oppleves begripelig, håndterbar og meningsfull.

Tiltakene består i sosial støtte tilpasset ressursene i individet

I folkehelsearbeid er det å mobilisere befolkningsgrupper minst like viktig som innsats rettet mot enkeltindivider

eller familien, men hele tiden slik at den understøtter prosessen mot å gjenvinne kontroll for individet eller familien.

SYKDOMSFOREBYGGENDE ARBEID

I sykdomsforebyggende arbeid forutsettes det at helsepersonell vet hvilke tegn på sykdom de ser etter, hvilke risikoatferder de skal kunne identifisere, og de må kunne skille normal fra unormal utvikling (14).

Mens helsefremming har helse, velvære og livskvalitet som mål, har sykdomsforebygging identifisering av sykdomstegn og å forhindre, utsette eller minske konsekvenser at sykdom (12).

I sykdomsforebyggende arbeid er det eksperten, det vil si helsepersonellet, som vet hva som er rett og best, definerer problemet og presenterer løsningen for pasienten. Pasienten blir møtt med generell informasjon som er tilpasset de fleste. I den sykdomsforebyggende arbeidsmåten er helsepersonell ekspertkunnskap i fokus, både hos «pasienten» og helsepersonellet.

Barn, unge og familier blir «pasienter» som lener seg til ekspertens kompetanse. Denne måten

å arbeide på kan medføre passivisering og tillært hjelpeløshet (15) fordi pasientens ressurser i liten grad har fokus og aktiviseres.

En sykdomsforebyggende arbeidsmåte kan kombineres med en helsefremmende. Denne arbeidsmåten står derfor i motsetning til arbeidsmåten i det helsefremmende arbeidet (12).

KOMPLEMENTÆRE FORSTÅELSER

Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid er derfor ikke to sider av samme sak, men to fundamentalt ulike, men komplementære, forståelser i tilnærmingen til folkehelsearbeid. En sykdomsforebyggende arbeidsmåte kan kombineres med en helsefremmende. Poenget er å være bevisst på forskjellen og balansen mellom dem.

Slik sykdomsforebyggende arbeid er utformet i dag, hviler det på forestillinger om at det er mulig å identifiser risiko og kunne snu en uheldig utvikling gjennom kartlegging og tidlig intervensjon av enkeltindivider, fortrinnsvis basert på standardiserte programmer og tiltak (se for eksempel programmet «Tidlig inn») (16, 17).

Etter år med epidemiologisk forskning på sykdomsforebyggende arbeid vokser det frem en gryende erkjennelse både blant praktikere, samfunnsplanleggere og forskere om at risiko for sykdom og skjevutvikling er sammensatt av mange faktorer, mange flere enn vi i dag klarer å identifisere.

SKAPES DER FOLK BOR

Fordi helse skapes der folk bor, lever og arbeider, er enkeltindividets valg betinget av forhold knyttet til fellesskapets normer, verdier og betingelser (12).

I de aller fleste tilfeller sammenfaller ikke eksperters synspunkt på nødvendige endringer i livsførsel med hva vanlige folk ønsker å prioritere i livene sine. Hva folk prioriterer er begrunnet i verdivalg utenfor helsetjenestens påvirkningsfelt. Det er først når «skaden er skjedd» at individer kan være villig til å endre atferd.

Ettersom helseatferd er tillært gjennom oppdragelse og kulturelt betingete forventninger, vil heller ikke raten av dem som «rekrutteres» til risikoatferd endres med individrettede sykdomsforebyggende tiltak (18).

Tiltakene for bedre folkehelse må skapes av dem det gjelder, med støtte og tilrettelegging fra myndigheter som tenker «folkehelse i alt vi gjør». Det som kan vise seg virksomt, også når målet er å redusere sykdom, er mer helsefremmende arbeid!

Eksempler på samfunnsorientert og systemorienterte tiltak kan være

En sykdomsforebyggende arbeidsmåte kan kombineres med en helsefremmende

tilrettelegging for og oppmuntring til å ta sykkel til jobb, utvikling av positive læringsmiljø i videregående skole slik at elever får lyst til å møte opp, eller utforming av uformelle møteplasser i lokalsamfunnet som innbyggerne selv finner attraktive å bruke.

For at slik tiltak skal virke, kan de ikke «vedtas» av eksperter, som for eksempel helsepersonell, men må være et resultat av demokratiske prosesser som involverer de berørte.

IKKE FRUKTBAR ALENE

Frem til nå kan det synes som det er arbeidet ut fra forestillingen om at

jo mere sykdom vi forebygger, jo mer helse skapes. Denne sammenhengen synes altså ikke å være fruktbar alene, når det vi ønsker å oppnå er

bedre folkehelse og en bærekraftig helsetjeneste.

Våre nye faglige retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste (19) gir konkrete føringer for sykdomsforebyggende arbeid, men er på langt nær så konkret når det gjelder det helsefremmende arbeidet. Tvert om synes det som om det patogene tankegodset fra sykdomsforebygging fremdeles gjennomsyrer retningslinjen. Å fremme helse og forebygge sykdom blir nevnt som om det er synonymer og uten å tydeliggjøre noen forskjell.

Våre fagmyndigheter poengterer

Det synes derfor nødvendig med en nyorientering av folkehelsearbeidet generelt sett, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten spesielt

at skille mellom helsefremming og forebygging er teoretisk og kke har noen praktisk betydning:

«Fagteoretisk og prinsipielt er et slikt skille [mellom helsefremming og forebygging] hensiktsmessig.

I det praktiske folkehelsearbeidet vil imidlertid innsats langs de to aksene [helsefremming og forebygging] gå hånd i hånd, utfylle hverandre og i stor grad overlappe hverandre.

De fleste helsefremmende tiltak vil også ha en sykdomsforebyggende effekt.

På samme måte vil det meste som gjøres av forebyggende innsats også ha potensial til å styrke og fremme helsen. I daglig, praktisk arbeid har skillet derfor begrenset verdi» (20).

HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN

Hvordan settes helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge i stand til å jobbe helsefremmende?

Vår påstand er at hverken våre helsemyndigheter eller vi selv om helsesøstre er tydelige på skillet mellom helsefremming og sykdomsforebyggende arbeid.

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal i henhold til myndighetskravene både forebygge sykdom og skade, og fremme helse. Mens vår tidligere veileder til forskrift for helsestasjon og skolehelsetjenesten var mer tydelig på skillet mellom helsefremming og forebygging, er ikke våre nye faglig retningslinjer det.

Det synes derfor nødvendig med en nyorientering av folkehelsearbeidet generelt sett, og helsestasjons- og

skolehelsetjenesten spesielt. Vi hevder at det er nødvendig med utvikling og forskning på folkehelsearbeid som hviler på WHO sin forståelse av hva helsefremming er.

Det finnes eksempler på helsefremmende strategier som bygger på WHO sin forståelse av helsefremming, Mest er en av disse.

MEST

Dette er et helsefremmende program utviklet av Nina Holmen, som er helsesøster i skolehelsetjenesten i videregående skole i Trondheim (21).

Programmet bygger på en anonym elektronisk kartlegging av elevers selvrapporterte mestringsutfordringer ved skolestart hvert år. Eleven registrerer kun hvilken klasse de går i. Ut ifra kartleggingen samhandler skolehelsetjenesten med skoleledelsen, lærere, elever og foreldre om hvilke strategier og tiltak som best skaper mestring, trivsel og læring.

Denne formen å jobbe på gir nødvendig fleksibilitet til å skreddersy tiltak som oppleves relevante for skolen, klasser og grupper av elever hvert år. Det fremmer elevenes autonomi og innflytelse på skolens arbeid for et godt psykososialt miljø. Det vektlegges at elevene selv skal ta ansvar for egen helse, og at elevene får tilbud om både individuell oppfølging, så vel som tiltak som påvirker skolemiljøet som helhet, elever og deres foreldre for at gode helsevalg skal blir enklere å ta (22).

NYE MULIGHETER

Vi har argumentert for at det helsefremmende arbeidet har liten

plass i både folkehelsearbeidet og i helsetjenesten. Majoriteten av forskning i folkehelsearbeidet dreier seg om sykdomsforebyggende arbeid og epidemiologi. På en annen side, det er fra dette forskningsmiljøet erkjennelsen nå kommer om at det kanskje er på tide å endre kurs.

Kanskje det er på tide å etablere et forsknings- og utviklingssenter for helsefremmende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste? Et senter som tar på alvor at helsefremming og sykdomsforebygging er to fundamentalt ulike tilnærminger til folkehelsearbeid?

Kanskje det også er på tide å sørge for at en helsefremmende tankegang får utviklingsmuligheter i alt helsetjenestearbeid og i all helsepersonellutdanning? T

Sammendrag av konklusjonen

Helsefremming er noe fundamental annet enn sykdomsforebygging.

Helsefremming har helse, velvære og livskvalitet som mål. Sykdomsforebygging skal identifisere sykdomstegn og forhindre, utsette eller minske konsekvenser av sykdom.

Samfunnet er tjent med økt satsing på helsefremmende arbeid som stimulerer utløsning av ressurser i individer, familier og lokalsamfunn, slik at de kan mestre utfordringer selv, oppleve mening, livsglede og tiltro til egne ressurser

Artikkelen er tidligere publisert i fagtidsskriftet Sykepleien

For alle referanser: https://sykepleien.no/forskning/2018/05/helsefremming-og-sykdomsforebygging-er-ikke-sider-av-samme-sak

Kjernekompentanse hos tannpleiere

Det sier førsteamanuensis

Anne Elisabeth Münster

Halvari, ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst Norge og Tannhelsekompetansesenter Øst.

– Den helsefremmende forståelsen og tankegangen, den menneskelige tilnærmingen og prioriteringen av arbeidsoppgavene vil kontinuerlig være forankret i helsefremmende virksomhet for tannpleierne. Dette vil bidra til folkehelse, sier hun. Når tannpleiere har en helsefremmende forankring innebærer det å inneha et grunnleggende humanistisk menneskesyn for å kunne ivareta menneskelige behov.

– Tilnærmingen viser til at tannpleiere bidrar til utvikling av en empatisk og tillitsfull relasjon, bidrar med relevant og hensiktsmessig kompetanse, der egenmestring utvikles i samarbeid med pasient/ bruker/elev/ansatt/person, sier Münster Halvari.

EN VIKTIG LÆREPROSESS

Det overordnede målet er å bidra til utvikling av selvstendig indre motivasjon (autonomi) knyttet til utvikling av hensiktsmessig kompetanse med individenes egne vurderinger og beslutninger med henblikk på å kunne ivareta og fremme egen tannhelse. Dette er en sentral og viktig læreprosess i all helsefremmende virksomhet.

Tannpleiere kan dermed bidra til at en person kan reflektere bedre og utvikle større bevissthet (awareness) knyttet til forståelse av hvordan man kan ivareta og fremme egen tannhelse og helse.

– Dette betyr at personen utvikler større bevissthet knyttet til egne helse og tannhelseverdier og anvender mer selvstendig tenkning og indre motivasjon, fremfor passivt tå a imot råd og informasjon fra helsepersonell, sier Münster Halvari.

Både ved pasientbehandling i stolen, ved undervisning på skolen, på alders- og sykehjem, eller når tannpleiere fungerer som ledere, er i møtevirksomhet, eller eksempelvis arbeider i tverrfaglige eller kollegiale samarbeidsprosesser, er det viktig at all denne virksomheten er forankret i et helsefremmende grunnsyn.

SALUTOGEN TILNÆRMING

Helsefremmende virksomhet er forankret i salutogen tenkning som fokuserer på helse fremfor patologi. En person vil da anvende egne ressurser og kompetanse for bedre å kunne ivareta, fremme og skape helse.

– På en enkel måte kan vi si at en salutogen tilnærming innebærer å fokusere på friskhet fremfor uhelse.

Fokus på helse, velvære, personlig vekst og utvikling, en generelt positiv livsorientering med et fremtidsperspektiv og med livskvalitet som mål, vil være helt sentrale fokus

om vi skal ivareta helsefremmende arbeid i et folkehelseperspektiv. Dette i motsetning til sykdomsforebyggende virksomhet som har til hensikt å kartlegge og diagnostisere sykdom, reversere, utsette eller stoppe sykdomsprosesser, eller redusere konsekvenser av sykdommen.

– Fordi effektene av å arbeide helsefremmende har andre konsekvenser enn å kun arbeide sykdomsforebyggende, vil dette å arbeide helsefremmende bidra til et mer bærekraftig helsevesen.

Økt satsing på helsefremmende arbeid er derfor samfunnet tjent med, både sett ut fra menneskelige, helseog økonomiske hensyn, sier Münster Halvari.

Fagartikkelen er relevant for tannpleiere nettopp fordi deres kjernekompetanse er å inneha et helsefremmende verdisyn og forankre dette i all sin virksomhet.

BEARBEIDET TEKST: Lily Kalvø FOTO: Privat

Førsteamanuensis Anne Elisabeth Münster Halvari

3 forsikringer til kun 167 kr per måned

Les mer om forsikringen her:

Grunnforsikringen er lansert

1. juni lanserte Norsk Tannpleierforening endelig en meget gunstig grunnforsikring for alle yrkesaktive medlemmer. Medlemmene fikk forsikringen automatisk tilknyttet sitt medlemskap uten krav til egenerklæring om helse. Forsikringen faktureres/trekkes sammen med din kontingent. En obligatorisk forsikring gjør at alle kan nyte godt av et kollektivt gode som foreningen har forhandlet frem.

Grunnforsikringen omfatter en livs-, uføre- og ulykkesforsikring. Ulykkesforsikringen dekker også medlemmet ved faginvaliditet.

For mer informasjon, besøk vår nettside www.tannpleierforsikring.no

Tannpleiernes forsikringskontor

Telefon: 23 11 35 88

E-post post@tannpleierforsikring.no

Hovedtillitsvalgte NTpF

AGDER

Illona Mørch 99 56 74 35 ilona.morch@agderfk.no

INNLANDET

Trine Bakke 99 59 13 58 trine.bakke@innlandetfylke.no

MØRE OG ROMSDAL

Monica Garshol 71 28 493 0 monica.garshol@mrfylke.no

NORDLAND

Kari-Anne Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

OSLO

Vivi-Ann Hoff-Olsen 90 87 52 98 vivi-ann.hoff.olsen@hel.oslo.kommune.no

ROGALAND

Tove Salte Kallelid 41 51 17 64 tove.salte.kallelid@throg.no

TROMS OG FINNMARK

Therese-Marlene Wikbo 46 95 31 44 theresemarlene.wikbo@tffk.no

TRØNDELAG

Zohra Sakhi 48 08 89 09 zohsa@trondelagfylke.no

MER EN BARE EN

Enamelast-fluorlakk er påvist å ha både høy fluoravgivelse og høyt opptak av fluor.1 Og med et patentert adhesjonsfremmende middel som gir bedre retensjon, kan du være sikker på at dine pasienter vil nyte alle fordelene ved behandling med fluorlakk.

VESTFOLD OG TELEMARK

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vtfk.no

VESTLAND

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

VIKEN

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

Bubble Gum

Cool Mint

Flavor-Free Orange Cream Walterberry Caramel

1. Arkiverte data

Norsk Tannpleierforenings styre 2023

NTpFs lokalavdelingsledere 2023

AGDER:

Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com

Mobil: 90 36 13 12

BUSKERUD

LEDER

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

NESTLEDER

Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vtfk.no

STYREMEDLEM

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com

Mobil: 48 29 55 79

FINNMARK

Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no

Mobil: 94 21 22 57

HEDMARK

Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no

Mobil: 940 22 462

MØRE OG ROMSDAL

Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com

Mobil: 98 87 92 63

NORDLAND

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@ odont.uio.no

STYREMEDLEM

Elise Pettersen 47 32 56 70 elise.pettersen@throg.no

VARAMEDLEM

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@ uib.no

NTpFs administrasjon

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 amariskeiedanielsen@ gmail.com

Kontaktperson: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no

Mobil: 97 04 52 26

OPPLAND

Leder: Anita Camilla Thune

Anita@thune.nu

Mobil:91 34 25 11

OSLO OG AKERSHUS

Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com

Mobil: 97 88 35 52

ROGALAND

Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com

Mobil:90 26 48 28

TRØNDELAG

Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com

Mobil: 97 13 20 35

TELEMARK

Leder: Vårin Helene Larsen

varin.hl@gmail.com

Mobil: 48258322

TROMS

Leder: Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com

Mobil: 48149472

VESTFOLD

Leder: Minna Vale Sæter

Minnavalesaeter@hotmail.com

Mobil: 45289805

VESTLAND

KONTORLEDER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

FAGANSVARLIG

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@ tannpleier.no

RÅDGIVER

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonille@viken.no

Leder: Marita Bjørkelund

Marita.bj@hotmail.com

Mobil: 97592838

ØSTFOLD

Ikke aktivitet for øyeblikket

1.

2. VARAMEDLEM

3. VARAMEDLEM

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF)

NTpF er en partipolitisk uavhengig og selvstendig fag- og yrkesorganisasjon for autoriserte tannpleiere i offentlig og privat sektor, studenter og yrkespassive tannpleiere.

Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.

Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/

Vil du komme i kontakt med oss? Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo

post@tannpleier.no

90 47 41 17