Pasienter med autismespekterforstyrrelser (ASD)

Tannpleier Hedvig Hjertaker ved TkVestland

gjennomførte i 2020 den første norske studien som tar for seg hvordan den offentlige tannhelsetjenesten ivaretar barn og unge med autismespekterdiagnose.

Studien viser at de med autisme har dårligere tannhelsetilbud, mer karies enn sine søsken, vansker med tannpuss og fluorprodukter, uoppfylte behov for tannbehandling, odontofobi og vansker med venting. Det er svært viktig at tannhelsepersonell vet noe om denne diagnosen for å ivareta denne pasientgruppen best mulig.

Pasienter med ASD har store variasjoner i språk, og vanskelig for å forstå ironi og ordtak. Derfor er det viktig å være tydelig når vi kommuniserer med dem, og gjerne i et positivt stemmeleie. De kan også ha nedsatte sosiale ferdigheter, og det rigide tankesettet er repeterende og tvangsmessig.

Barneautisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Mange barn har tilleggsdiagnoser som epilepsi, angstlidelse, ADHD o.l. Det er også fire ganger så mange gutter som jenter som har fått diagnosen. Av 8-åringene i Norge har 0,71,0% påvist barneautisme.

Internasjonal forskning viser at diagnosens påvirkning av tannhelsen gir ingen anatomiske/fysiologiske manifestasjoner i munnhulen. Karies forekommer hyppigere, og påvirker livskvaliteten. Det er vansker relatert til tannpuss, fluorbehandling og uoppfylte tannbehandlingsbehov, og blant disse barna er det høyere forekomst av tannbehandlingsangst. Narkose og sedasjon kan være bra, men adferdsteknikker gir også gode resultater. Det kan oppstå vansker med ventetiden på venterommet, og foreldre ønsker helst å bli rådført om hvordan vi kan hjelpe deres barn før timen!

327 foreldre til barn og unge med ASD, i alderen 3-18 år, deltok i denne studien. Formålet og problemstillingen med studien var å se om det er en sammenheng mellom ulike former for hypersensitivitet og tannhelse. Opplever foresatte av barn og ungdom med autismespekterdiagnose at tannhelsetjenesten klarer å individuelt tilrettelegge undersøkelse og behandling? Og hvilke predikativer (fremtidige forhold) påvirker foresatte av barn og unge med ASD sin opplevelse av tannhelsetjenesten?

Sensorisk hypersensivitet betyr uvanlig følsomhet for sansestimulering, som f.eks. smak, lys og følelse. Vi må hjelpe disse barna og unge ved å forberede dem på tannbehandlingen. De må oppleve kontroll.

Forslag på tiltak kan være hørselvern, det å skru av lys og tilby dem solbriller på klinikken. De fleste med denne diagnosen liker fast (ikke vag) berøring. Så om man ønsker å berøre pasienten gjøres det best ved et skikkelig klapp på skulderen. 40 prosent av de som deltok i studien opplever også tannpuss som en vanskelig ting å gjennomføre.

For å lykkes med behandling med pasienter med ASD er det viktig med individuell tilrettelegging og kunnskap om ulike adferdsteknikker. Det å opparbeide en god relasjon mellom behandler og pasient er gunstig.

Bruk gjerne fysiske bilder for å forklare gangen i besøket. Repetisjoner skaper tillit, og lag gode rutiner i tidlig alder.

– Repetisjoner kan være nøkkelen til vellykket behandling. Lag en plan sammen med pasienten, og kun avtalt plan utløser premie. Ikke forandre planen underveis. Hold deg til planen. Premiering gir positiv forsterkning, sier Hedvig Hjertaker. T

Proud To Care

Har dine pasienter TANNKJØTTPROBLEM?

Å skifte tannkrem er en god start!

GUM® PAROEX® 0,06 CHX + CPC tannkrem er den første antiseptiske tannkrem for langvarig bruk!

• God smak

• Inneholder klorhexidin, CPC og Fluor (1450 ppm)

• Dobbeltvirkende antibakteriell effekt og kan brukes daglig over en lengre tid for de som trenger mer enn en vanlig tannkrem

• Pasienter bør børste tennene med GUM® PAROEX® 0,06% tannkrem morgen og kveld, akkurat som med en vanlig tannkrem

• For pasienter som trenger mer enn en vanlig tannkrem!

Hovedtema

I denne artikkelen vil vi argumentere for helsefremming som et fundamentalt forskjellig utgangspunkt enn sykdomsforebygging

Helsefremming har helse, velvære og livskvalitet som mål Sykdomsforebygging skal identifisere sykdomstegn og forhindre, utsette eller minske konsekvenser av sykdom

F

Om forfatterne

Bjørg Synnøve Aglen, førstelektor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Vibeke Olufsen, førstelektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet

Geir-Arild Espnes, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie; Senter for helsefremmende forskning