FAGLIG
FORSKNINGSPROSJEKTET
HUSK-TANNHELSE Mye av kunnskapen vi har om helse og sykdom er hentet fra store befolkningsstudier der man følger en større gruppe personer over tid. Gjennom slike studier kan vi finne årsaks- og risikofaktorer som gjør oss i stand til å forebygge og behandle sykdom. Det er imidlertid en utfordring at munnhelse ofte har vært utelatt når man har studert helse, risikofaktorer og sykdomsforekomst i epidemiologiske studier. Bevisstheten rundt munnhelse og generell helse har de siste årene vært øktende. HUSK-tannhelse er opprettet for å samle data om munnhelse og knytte disse opp mot andre helsedata. PÅ HVILKE MÅTER KAN MUNNHELSE SPILLE EN ROLLE FOR VÅR GENERELLE HELSE? Studier har vist at infeksjoner i munnhulen, spesielt periodontitt, kan påvirke sykdomsforløpet hos en rekke systemiske sykdommer, som hjerte- og karsykdom, bakteriell lungebetennelse, diabetes mellitus og lav fødselsvekt [1-4]. Flere studier peker også på sammenhenger mellom revmatiske sykdommer og periodontitt [5, 6]. Motsatt vei, at sykdom andre steder i kroppen kan påvirke munnhelsen vår, er også velkjent. Det kan skyldes både at sykdommen påvirker munnhelsen direkte eller gjennom legemidler og behandling, hvor f.eks. spyttsekresjonen blir redusert [7]. Munnhelse, generell helse og ernæring henger nøye sammen. Smerter og ubehag i munnen kan gi problemer med å tygge og svelge mat, og dermed påvirke næringsopptaket [8]. Redusert tannstatus; manglende tenner, smerter og vond lukt, vil ofte påvirke oss
8
både sosialt og psykisk, privat og på jobb [9, 10]. MYE VI IKKE VET Selv om det er mye vi vet eller mistenker om sammenhengene mellom munnhelse og generell helse, er der fremdeles mange spørsmål som står ubesvart. Slike forskningsresultater er ofte funnet i tverrsnittsstudier; som er status ved et gitt tidspunkt, et øyeblikksbilde, - men vi vet mindre om hva som er «høna og egget». Er det inflammasjonsmarkører eller mikrober som gir økt disposisjon for hjertesykdom, eller er det faktorer hos de som er disponert for hjertesykdom som øker risikoen for å utvikle periodontitt? Vi vet at der er sammenhenger mellom sosioøkonomiske faktorer (sosial status, utdanning og økonomi) og oral helse, som antall tenner, kariesforekomst og periodontal sykdom. Men i hvilken grad kan man ut fra slike faktorer forutse hvem som vil bli rammet av sykdom i munnhulen? Og, slår ulike risikofaktorer likt eller ulikt ut for kvinner og menn?
BEHOVET FOR BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Gjennom befolkningsundersøkelser kan man identifisere årsaks- og risikofaktorer. Undersøkelsene vil også gi oss et bilde av hvor hyppig ulike tilstander
forekommer. På den måten er befolkningsundersøkelser viktige fordi de kan fortelle oss noe om behovet; type og mengde, for helsetjenester i fremtiden. Forekomst av sykdom kan variere geografisk. Befolkningsundersøkelser gjøres flere steder i landet og kan bidra til å beskrive geografiske ulikheter. I Vestland fylke har HUSK-undersøkelsene (Helseundersøkelsen i Hordaland), i regi av UiB og Helse-Vest, pågått siden 90-tallet [11]. HUSK-tannhelse kom i stand som følge av et ønske om å kunne koble informasjon om munnhelse til allerede innsamlet informasjon om generell helse. Data fra HUSK-tannhelse vil
