Forskningsprosjektet HUSK

FORSKNINGSPROSJEKTET HUSK-TANNHELSE

Mye av kunnskapen vi har om helse og sykdom er hentet fra store befolkningsstudier der man følger en større gruppe personer over tid. Gjennom slike studier kan vi finne årsaks- og risikofaktorer som gjør oss i stand til å forebygge og behandle sykdom.

Det er imidlertid en utfordring at munnhelse ofte har vært utelatt når man har studert helse, risikofaktorer og sykdomsforekomst i epidemiologiske studier. Bevisstheten rundt munnhelse og generell helse har de siste årene vært øktende. HUSK-tannhelse er opprettet for å samle data om munnhelse og knytte disse opp mot andre helsedata.

PÅ HVILKE MÅTER KAN MUNNHELSE SPILLE EN ROLLE FOR VÅR GENERELLE HELSE?

Studier har vist at infeksjoner i munnhulen, spesielt periodontitt, kan påvirke sykdomsforløpet hos en rekke systemiske sykdommer, som hjerte- og karsykdom, bakteriell lungebetennelse, diabetes mellitus og lav fødselsvekt [1-4]. Flere studier peker også på sammenhenger mellom revmatiske sykdommer og periodontitt [5, 6]. Motsatt vei, at sykdom andre steder i kroppen kan påvirke munnhelsen vår, er også velkjent. Det kan skyldes både at sykdommen påvirker munnhelsen direkte eller gjennom legemidler og behandling, hvor f.eks. spyttsekresjonen blir redusert [7]. Munnhelse, generell helse og ernæring henger nøye sammen. Smerter og ubehag i munnen kan gi problemer med å tygge og svelge mat, og dermed påvirke næringsopptaket [8]. Redusert tannstatus; manglende tenner, smerter og vond lukt, vil ofte påvirke oss både sosialt og psykisk, privat og på jobb [9, 10].

MYE VI IKKE VET

Selv om det er mye vi vet eller mistenker om sammenhengene mellom munnhelse og generell helse, er der fremdeles mange spørsmål som står ubesvart. Slike forskningsresultater er ofte funnet i tverrsnittsstudier; som er status ved et gitt tidspunkt, et øyeblikksbilde, - men vi vet mindre om hva som er «høna og egget».

Er det inflammasjonsmarkører eller mikrober som gir økt disposisjon for hjertesykdom, eller er det faktorer hos de som er disponert for hjertesykdom som øker risikoen for å utvikle periodontitt? Vi vet at der er sammenhenger mellom sosioøkonomiske faktorer (sosial status, utdanning og økonomi) og oral helse, som antall tenner, kariesforekomst og periodontal sykdom. Men i hvilken grad kan man ut fra slike faktorer forutse hvem som vil bli rammet av sykdom i munnhulen? Og, slår ulike risikofaktorer likt eller ulikt ut for kvinner og menn?

BEHOVET FOR BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER

Gjennom befolkningsundersøkelser kan man identifisere årsaks- og risikofaktorer. Undersøkelsene vil også gi oss et bilde av hvor hyppig ulike tilstander forekommer. På den måten er befolkningsundersøkelser viktige fordi de kan fortelle oss noe om behovet; type og mengde, for helsetjenester i fremtiden. Forekomst av sykdom kan variere geografisk. Befolkningsundersøkelser gjøres flere steder i landet og kan bidra til å beskrive geografiske ulikheter. I Vestland fylke har HUSK-undersøkelsene (Helseundersøkelsen i Hordaland), i regi av UiB og Helse-Vest, pågått siden 90-tallet [11]. HUSK-tannhelse kom i stand som følge av et ønske om å kunne koble informasjon om munnhelse til allerede innsamlet informasjon om generell helse. Data fra HUSK-tannhelse vil også kunne brukes til sammenlikninger med data fra andre deler av landet.

HUSK-TANNHELSEUNDERSØKELSEN

I Bergen jobber fire tannleger, en tannpleier og tre sekretærer med undersøkelsen HUSK-tannhelse [12]. Marita Bjørkelund er tannpleier og prosjektkoordinator i HUSK-tannhelse. Marita har vært med i fra begynnelsen av, og lagt til rette for undersøkelsen sammen med prosjektleder og spesialister. – HUSK- tannhelse undersøkelsen har vært med på å utvikle meg som tannpleier og gitt meg mye ny lærdom som jeg kan ta med meg videre, sier Marita. – I oppstarten av prosjektet laget jeg lister over alt utstyr vi kom til å trenge, hentet inn anbud og bestilt alle varer. Jeg har dessuten fått mulighet til å sette meg inn i dataprogrammet SurveyXact (Rambøll) som brukes til å gjennomføre spørreundersøkelser, sier hun.

I den daglige driften av undersøkelsen er en av Maritas hovedoppgaver å holde oversikt og administrere innkallingslister og timebøker. Hun har også ansvaret for logistikken rundt laboratorieprøver, som innebærer alt fra å ta salivaprøver, gjennomføre pH- og buffermålinger, samt å fryse ned prøverør og for overføring til Biobank Haukeland, hvor prøvene oppbevares frem til videre analyser. Marita er også kalibrert for å utføre undersøkelser på lik linje med tannlegene som jobber i prosjektet og utfører selv undersøkelser på deltagere i travle perioder. - Kombinasjonen av klinikk og administrasjon gjør jobben som prosjektkoordinator både variert og spennende, sier Marita Bjørkelund.

70-ÅRINGER DELTAR

De som blir invitert til å delta er 70-åringer som tidligere har deltatt i HUSK-undersøkelsen i tre bolker, helt siden 90-tallet. Deltagerne er dermed rutinerte som «forsøkspersoner». Mange gir uttrykk for å være glade for å få muligheten til å bli undersøkt fra topp til tå. Disse deltagerne har i løpet av det siste året også blant annet gjennomgått en omfattende hjerte-screening og blodtrykksmåling. I HUSK-tannhelse blir det tatt røntgenbilder, salivaprøve og bakterieprøver fra subgingivalt plakk. Videre blir det registrert tannstatus, protetiske erstatninger, forekomst av karies og det blir tatt opp periodontalstatus med 6-punkts lommeregistrering.

Undersøkelsen er tidkrevende og omfattende, men det er en viktig jobb som legger grunnlaget og åpner muligheter for ny forskning i årene fremover og som vil kunne gi oss svar på så langt ubesvarte spørsmål. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland mottok i desember 2020 16 millioner fra Norges Forskningsråd, hvor blant annet data generert fra HUSK-tannhelseundersøkelsen skal benyttes til forskning på sammenhenger mellom munnhelse, hjertehelse, sosial status og livsstilsfaktorer. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra flere institusjoner og med Vestland fylkeskommune, Nasjonalforeninga for folkehelse og forbundet Tenner og Helse. Sentral i forskningssamarbeidet er Universitetet

FORFATTERNE:

SIRI FLAGESTAD KVALHEIM – PhD. Spesialist oral protetikk. Prosjektleder i HUSK-tannhelse. E-post: Siri.Flagestad.Kvalheim@vlfk.no Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland, Bergen

LINDA CECILIE KLEPPE HASSELGREN – Tannlege. Forskningsassistent. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland, Bergen

MARITA BJØRKELUND – Tannpleier. Prosjektkoordinator i HUKS-tannhelse. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland, Bergen i Bergen med forskere fra medisinsk og psykologisk fakultet.

Besøk gjerne HUSK-tannhelse sin hjemmeside på https://husk-tannhelse.no/.

REFERANSER:

1. Hajishengallis, G., Periodontitis: from microbial immune subversion to systemic inflammation. Nat Rev Immunol, 2015. 15(1): p. 30-44. 2. Liccardo, D., et al., Periodontal Disease: A Risk Factor for Diabetes and Cardiovascular Disease. Int J Mol Sci, 2019. 20(6). 3. Sampaio-Maia, B., et al., The Oral Microbiome in Health and Its Implication in Oral and Systemic Diseases. Adv Appl Microbiol, 2016. 97: p. 171-210. 4. Sanz, M., et al., Periodontitis and cardiovascular diseases: Consensus report. J Clin Periodontol, 2020. 47(3): p. 268-288. 5. Araújo, V.M., I.M. Melo, and V. Lima, Relationship between Periodontitis and Rheumatoid Arthritis: Review of the Literature. Mediators Inflamm, 2015. 2015: p. 259074. 6. Beyer, K., et al., Lipid, fatty acid, carnitine- and choline derivative profiles in rheumatoid arthritis outpatients with different degrees of periodontal inflammation. Sci Rep, 2021. 11(1): p. 5332. 7. Pedersen, A.M.L., et al., Salivary secretion in health and disease. J Oral Rehabil, 2018. 45(9): p. 730-746. 8. Solemdal, K., et al., Taste ability in hospitalised older people compared with healthy, age-matched controls. Gerodontology, 2014. 31(1): p. 42-8. 9. Holde, G.E., et al., Periodontitis Prevalence and Severity in Adults: A CrossSectional Study in Norwegian Circumpolar Communities. J Periodontol, 2017. 88(10): p. 1012-1022. 10. Sabbah, W., et al., The relationship between social network, social support and periodontal disease among older Americans. J Clin Periodontol, 2011. 38(6): p. 547-52. 11. Institutt for global helse og samfunnsmedisin, U.i.B. HUSK - Helseundersøkelsen i Hordaland. Available from: https://husk.w.uib.no/husk3/. 12. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland. HUSK-Tannhelse. 2020 [cited 2021; Available from: https://husktannhelse.no/.