Tannstikka 01-24

Tannstikka

Utgave 01/2024

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Bli med på NTpF fagkonferansen på Voss

#whnordic wh.com

PIEZOSPISSER

kompatibel med EMS

1P

Sub-og supragingival spiss til dype lommer. Effektiv, men samtidig skånsom takket være den runde arbeidsdelen.

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB | t: 32853380 | office@whnordic.no

Utgave 01/2024

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Tannstikka

[ Innhold ] Bli med på NTpF fagkonferansen på Voss

Forsidefoto: Visit Voss/ Karoline Fosse Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere. NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønnsog arbeidsvilkår for yrkesgruppen.

Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Tollbugata 35 0157 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

05 06 08 10 18

Abonnement kr. 600,- pr. år, utland kr. 700 Gratis for medlemmer

20

Redaktør: Lily Kalvø lily@zoome.no 91795050

22

Fagansvarlig: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

28

Annonser: Linda Ludmann,NTpF E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17 Neste materiellfrist: 22.april 2024

34

kspertutvalg vil gjeninnføre sukkeravgiften på sukkerholdige drikker E Fem tiltak kan bidra til et sunnere kosthold i befolkningen, mener utvalget.

NTpF er glad for forslagene. ederen L NTpF-leder Ann-Elin Instebø retter bl.a. fokus på årets lønnsoppgjør i offentlig sektor, som er et hovedoppgjør. – Det er viktig for oss alle at vi får reallønnsvekst, slik at vi ikke får mindre økonomisk frihet, skriver hun. tyre- og administrasjonsnytt S Her er sakene som styret og administrasjonen i NTpF har arbeidet med siden sist. elkommen til fagkonferansen!

V Årets største NTpF-begivenhet skjer på Voss den 24. & 25. april. Her er programmet og alt du ellers trenger å vite om fagkonferansen. hD-samling i Oslo P Bli bedre kjent med fire PhD-studenter som er med på å bane vei for fremtidens tannhelsetjeneste. r det sammenheng mellom utdanningsnivå og karieserfaring?

E Dette er tema i Silje Navjord Moltubakk sin master «Master in Public Healh». asientsikkerhetskonferansen P – Det handler om å skape et trygt og sikkert miljø, fastslo helsedirektør Bjørn Guldvog. Les mer om konferansen og noen av foredragene. annbehandling etter fedmeoperasjon T Kasuistikken beskriver behandlingsforløpet hos en tidligere fedmeoperert pasient med odontofobi og omfattende karies. ontaktinfo K Her finner du kontaktinfo til HTV-ene, sentralstyret og lokalavdelingene.

Design: XIDE v/Cathrine Fuglei Opplag: 1200 Trykk: Merkur Grafisk AS Merkur grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

NTpF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

3

[ Redaktør ]

Med blikket rettet fremover

E

hadde tannpleierne Elisabeth Munster Halvari tter en lang vinter er det som om våren og Kari Elisabeth Dahl tatt en doktorgrad. ikke kan komme fort nok. Det skjer noe Den gang fantes det svært lite tannpleierfaglig med psyken når et år bikker over i et evidensbasert kunnskap. Nå har fem tannpleiere nytt et. Året starter blankt, med forventninger hver sin doktorgrad, fire til er i løpet og ytterligere om nye muligheter som skal gripes. Et nytt år to tannpleiere tar PhD-kurs. Før jul var de fire er også en god anledning til å se på pågående kandidatene som er i arbeidsoppgaver med løpet samlet i Oslo for å friske øyne. presentere sine prosjekter.

Helsetjenesten er i De jobber med helt ulike endring, noe som er Etter en lang vinter er det som om problemstillinger, fra helt nødvendig om den skal være bærekraftig i våren ikke kan komme fort nok. eksekutive funksjoner i fremtiden.

Det skjer noe med psyken når et hjernen og oral hygiene adferd til forebygging og Regjeringen Støre år bikker over i et nytt et. behandling av rotkaries har erklært et mål hos eldre ≥65 år. Les mer om å likestille om PhD kandidatene på side 18. tannhelsetjenesten med andre helsetjenester, Lønnsoppgjøret i 2024 blir et hovedoppgjør i og styrke det forebyggende arbeidet offentlig sektor. Dermed skal hele tariffavtalen, (Hurdalsplattformen). Det er positivt at både lønn og rettigheter, forhandles. Hva betyr munnhelse endelig er blitt satt ordentlig på den dette for deg? NTpF-leder Ann-Elin Instebø politiske dagsorden. Det regjeringsutnevnte skriver om dette i lederen sin på side 6.

Tannhelseutvalget foretar nå en helhetlig Sist, men ikke minst! I denne utgaven har jeg gjennomgang av tannhelsetjenesten, gleden av å presentere årets store fagkonferanse, herunder organisering, lovverket og som finner sted på Voss 4. & 25. april. Norsk finansieringsmodellen. Utvalget skal levere Tannpleierforening og arrangementskomitéen i sin NOU innen utgangen av juni i år. Det blir Vestland lokalavdeling ønsker velkommen til to spennende å se hva utvalget dager med faglig og sosial input. Dette er en unik kommer frem til. konferanse, siden den er initiert av tannpleiere, Videreutdanning for tannpleiere. Her blir det også god anledning for tannpleiere, med til å utveksle erfaringer med kolleger, ha fine mulighet for påbygging til samtaler med venner og bekjente – og til å bli litt master ved Universitetet Jeg vil gjerne høre fra deg! bedre kjent med vakre Voss! Se side 10.. i Sørøst-Norge kom Send inn tips og innspill til på plass tilbake i 2016.

91795050 God lesning!

Allerede fem år tidligere lily@zoome.no

Har du på hjertet?

4

REDAKTØR Lily Kalvø

[ Aktuelt ]

Ekspertutvalg:

Vil gjeninnføre sukkeravgiften Fem tiltak kan bidra til et sunnere kosthold i befolkningen, mener utvalget.

TEKST: Lily Kalvø

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen ble oppnevnt 4. juli i fjor. Bare et halvt år senere ble rapporten «Effektive kostholdstiltak» overlevert til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Rapporten fremhever behovet for nye tiltak i lys av en negativ samfunnsutvikling, med dokumenterte forskjeller i kostholdet mellom sosiale grupper, kjønn og geografiske områder, samt en generell nedgang i forbruket av frukt, bær og fisk.

«Eit usunt kosthold øker risikoen for å utvikle de fleste ikke-smittsomme sykdommer, noe som gir tap av helse og økte kostnader.» står det i rapporten.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen hadde et mål om en 20 prosent økning i konsumet av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk innen utgangen av 2023. Dette målet ble ikke nådd.

«Det trengst derfor mer kraftfulle tiltak for å stoppe den negative kostholdsutviklingen i befolkningen» FEM PRIORITERTE TILTAK Ekspertgruppen mener at disse tiltakene (i tilfeldig rekkefølge) bør prioriteres: • Gjeninnføre avgift på sukkerholdig drikke • Gratis frukt og grønt til barn og unge • Forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge

• Obligatorisk matmerking og reformulering (mer detaljert enn Nøkkelhullsmerkingen).

• Utvikling av mindre porsjons- og pakningsstørrelser.

Endelig blir vi hørt!

De tre øverste tiltakene er særlig rettet mot barn og unge, og kan gi grunnlag for en langtidseffekt. De to siste handler om å hjelpe forbrukerne til å ta kunnskapsbaserte valg gjennom obligatorisk matmerking.

DERFOR VIL EKSPERTGRUPPEN GJENINNFØRE SUKKERAVGIFTEN Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten i alle aldersgrupper. Disse varene inneholder mye sukker og energi, men lite av andre næringsstoffer som vitaminer og mineraler. Avgift på sjokolade og sukkervarer ble innført i 1922, men avviklet i 2021.

Slik begrunner kostholdsutvalget forslaget om å gjeninnføre en avgift på sukkerholdig drikke: «Over halvparten av barn og unge, og om lag én av fem voksne, har et inntak

av tilsatt sukker som er høyere enn tilrådelig. Sukkerrik drikke er ikke bare uheldig for tannhelsen, men har vist seg å ha en sammenheng med vektøkning og fedme både hos barn og voksne.»

– GLEDELIG! Norsk Tannpleierforening er glad for at utvalget vil beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke.

Og at de sterkt anbefaler å gjeninnføre sukkeravgift på brus.

– Dette vil utgjøre en stor forskjell, da dette kan få flere til å velge sunnere alternativer. Tiltakene er i tråd med det forebyggende perspektivet tannpleierne fronter ovenfor pasientene, og som er spilt inn til helsemyndighetene. Dette er bra for både munnhelsen, og den generelle helsen, sier NTpF-leder Ann-Elin Instebø, og legger til: – Endelig blir vi hørt! Vi krysser fingrene for at Helsedepartementet tar disse sterke anbefalingene til følge.

F

Vil du vite mer?

www.regjeringen.no/contentassets/0d 8fffbf76aa494b80ac7e588a8ce8a6/nnno/pdfs/effektive-kosthaldstiltak.pdf

5

[ Leder ]

Velkommen 2024!

Vi i Norsk Tannpleierforening skal gjøre det vi kan, både for høyere lønn, nye stillingstitler, stillingskoder og bedre vilkår for våre medlemmer.

6

Nytt år, og nye muligheter heter ordtaket.

Jeg ser fram til et nytt år, en ny vår, og flere nye muligheter for NTpF. Med våren kommer Norsk Tannpleierforening sin fagkonferanse.

I år skal vi til Voss, i Vestland fylke. Jeg ser fram til min første fagkonferanse som leder for NTpF. Den arrangeres på min hjemmebane, med mine tidligere kolleger i arrangementskomiteen. Dette gjør det ekstra spesielt. Jeg ser fram til et godt faglig program med mange dyktige foredragsholdere, gode samtaler, treffe gamle kjente, og ikke minst etablere nye bekjentskaper.

Med våren kommer også lønnsoppgjøret i offentlig sektor. I år er det hovedoppgjør, og da forhandles det både om lønn og andre rettigheter i tariffavtalene. Dette kan blant annet være arbeidstid og permisjonsbestemmelser. Dersom det er noe dere medlemmer mener er viktig at vi i NTpF skal fronte inn mot dette oppgjøret, må dere ta kontakt. Det er for dere vi er her, og det er for dere vi skal få best mulig vilkår.

Jeg må innrømme at jeg syns det er vanskelig å tenke at vi skal inn i nok et lønnsoppgjør. Det er viktig for oss alle at vi får reallønnsvekst, slik at vi ikke får mindre økonomisk frihet. Får vi ikke gjennom våre krav, har vi streikerett. Vi som fagforening kan be våre medlemmer legge ned arbeidet, og gå ut i streik. Dette er et lovlig kampmiddel for å kunne tvinge fram en løsning på en eventuell interessetvist.

Kampmidler for å tvinge fram løsninger,

brukes også i en annen sammenheng. I Ukraina, Israel og Palestina kjempes det for landemerker, og tusenvis av uskyldige rammes. Det viktigste for disse er å ha tak over hodet, mat på bordet, medisiner, nødvendig helsehjelp og ikke minst trygghet. Vi i Norge er heldige, som tross dyrtid har det godt. Ja, vi har fått økte utgifter som følge av prisstigning og renteoppgang, men de fleste av oss ikke bekymre oss for at vi kanskje mister både bolig og familiemedlemmer.

Med dette i bakhodet, syns jeg det er vanskelig at vi som har det trygt og godt, nok en gang skal kjempe for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Men slik er det, vi bor i Norge, og det er rettigheter vi har. Rettigheter som fagforeningene har forhandlet fram. Vi i Norsk Tannpleierforening skal gjøre det vi kan, både for høyere lønn, nye stillingstitler, stillingskoder og bedre vilkår for våre medlemmer.

Vi ønsker også å ha denne muligheten for våre medlemmer som er ansatt privat. Derfor jobber vi med å få på plass tariffavtaler i privat sektor. Forhåpentligvis har vi den første avtalen på plass om ikke lenge. Dette har vært etterspurt i lang tid fra mange av våre medlemmer som er ansatt privat, og nå håper vi å få det til.

Avslutningsvis vil jeg ønske dere en fin vinter, og husk – det går mot vår!

Nyhet

mot munntørrhet

Når det trengs mer enn vann Vann gir rask, men ofte kortvarig lindring av munntørrhet, noe som rammer 1 av 5 personer.1 TePe® Hydrating Mouthwash og Mouth Gel lindrer symptomene på munntørrhet, fukter slimhinnene og beskytter tennene. Vi anbefaler produktene uten smakstilsetning til personer med alvorlig munntørrhet og de med mild smak til personer med moderate problemer.

7

AD7883NO

1. Furness S, et al. Interventions for the management of dry mouth: topical therapies. Cochrane Database Syst Rev. 2011 Dec 7;(12):CD008934.

[ Styre- og administrasjonsnytt ] VINN-VINN: NTpF-leder Ann-Elin Instebø og generalsekretær i Forskerforbundet, Birgitte Olafsen, signerte avtalen i Forskerforbundets lokaler i desember i fjor.

Jubilanter 60 ÅR

Mona Aardal Anne Kari Ellila Randi Grøtta Inger Haugen Randi Hille Vera Mitkina Grete Solvang Nielsen Jeanette Strømmen

50 ÅR Anne Breivik Van Doan Hazel Eidem Natalya Elstad Håvard Normann Hanssen Bente Håland Solveig Dypvik Krogh Janne Langmo Liv Anita Larsen Stine Jonsrud Ryen Trine Søvik Rønning Janne Merete Solheim Anette Syvertsen

40 ÅR

Stine Kvasnes Brekka Irene Dalen Liv-Marit Flydal Lucia Gasparova Monica Håland Våg Nina Kjuus Anita Larsen Line Flatebø Leren Ane Lindh Elise Pettersen Marit Slettedal Risnes Elisabeth Kveum Saga Annicken Tvete Camilla Wesenlund

Foto: Privat

JA TIL DOBBELTMEDLEMSKAP Norsk Tannpleierforening (NTpF) og Forskerforbundet har signert en avtale som gjør det mulig for tannpleiere å være medlem i begge medlemsorganisasjoner.

– Det er positivt at tannpleiere, som er medlem i Forskerforbundet, også vil ha muligheten til å være medlem NTpF samtidig. NTpFs medlemmer ansatt ved universiteter og høyskoler (Stat) vil også kunne være medlem i Forskerforbundet, og vil bl.a. få en lokal tillitsvalgt og bedre ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår, forteller NTpF-leder Ann-Elin Instebø.

Foto: Privat

TARIFFKONFERANSE I UNIO I 2024 er det hovedoppgjør i offentlig sektor. Året starter med tariffkonferanse i Unio for alle forbundene, i alle tariffområdene. Vivi-Ann Hoff Olsen og Ann-Elin Instebø deltok for NTpF. Tema var hvilke forventninger alle forhandlingslederne har til årets oppgjør. Vi fikk også høre om frontfagutvalget, Holden IV, v/Steinar Holden. Klemet Rønning-Aaby (Unio) satt også i dette utvalget. Han og Steinar Holden pratet bl.a. om utvalgets konklusjoner.

Akademikernes representant var uenig med resten av utvalget om fremtidens praktisering av frontfagsmodellen. De mener at praktiseringen av frontfagsmodellen bl.a. fører til at våre medlemmer får for små lønnsoppgjør.

Forventningene til årets oppgjør i offentlig sektor sto også på agendaen. Det ble signalisert at det legges opp til å bli et oppgjør som gir reallønnsvekst.

Foto: Slavica Pejic Durasovic

8

Forskerforbundet ivaretar dobbeltmedlemmenes interesser i saker av fagforeningsmessig karakter, som lønnsforhandlinger, medbestemmelse, personalsaker, tillitsvalgtopplæring og relasjon til hovedorganisasjonen. Forbundet vil også ivareta dobbeltmedlemmenes interesser i generelle forsknings- og utdanningspolitiske spørsmål.

NTpF ivaretar dobbeltmedlemmenes faglige interesser, og vil også ivareta dobbeltmedlemmenes interesser i forsknings- og utdanningspolitiske saker knyttet til eget fagområde.

– NTpF ser dette som en «Vinn-vinn» situasjon for tannpleierne, og håper at mange vil benytte seg av denne muligheten, sier Ann-Elin Instebø.

Ta kontakt med NTpF for mer info, og registrering av dobbeltmedlemskap.

GODE SAMTALER I begynnelsen av november ble det gjennomført et to-dagers styremøte i NTpF sine lokaler i Oslo. Det ble også tid til en sosial samling i NTpF sin leilighet, og en god julemiddag.

– Dette var intense og innholdsrike dager, med mye engasjement, forteller Ann-Elin Instebø.

[ Styre- og administrasjonsnytt ]

KICK-OFF Kick Off for EPJ i den offentlige tannhelsetjenesten ble gjennomført 21.11 på Gardermoen. I arbeidsgruppen har Berge Leivestad sittet som representant for NTpF, i tillegg til representanter fra NTF og THsF. Sammen laget de et saksfremlegg om hvordan de som brukerrepresentanter opplever hverdagen i klinikk vedrørende samhandling med andre helsetjenester om felles pasienter.

Foto: Privat

UNIO KONFERANSEN 2023 4.-5. desember ble Unio-konferansen avholdt på Sundvollen hotell. Norsk Tannpleierforening deltok med en delegasjon på 7 personer, bestående av leder, administrasjon, HTV-er og styrerepresentanter.

Under konferansen ble det lagt frem en svært viktig forskningsrapport, som Sintef har laget på oppdrag fra Unio. Over 7500 Unio-medlemmer; sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere eller fysioterapeuter har her svart på hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben. Halvparten av de som svarte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.

Tannpleierne var ikke med i denne undersøkelsen, men her kan nok mange av våre medlemmer kjenne seg igjen i resultatene.

I tillegg til Sintef-rapporten, var det mange andre interessante foredrag på konferansen. Temaene omhandlet alt fra tillit og åpenhet, til klima og miljø, beredskap og trusler utenfra og hjemme.

I forkant av Unio konferansen, var det representantskapsmøte i Unio. Der var rådgiver Jonill Engesæter og leder Ann-Elin Instebø delegater for NTpF.

AVTALEN FORLENGET MED TO ÅR Hovedavtalen i KS er forlenget med to år. Partene, ved Unio kommune, LO kommune, Akademikerne kommune og YS kommune er enige med KS om å prolongere avtalen for to nye år, med noen små justeringer. Leder Ann-Elin Instebø, har sittet i Unios forhandlingsutvalg for NTpF.

F

Markeringsdager 11. februar Internasjonal dag for kvinner og jenter innen forskning 20. februar Verdens dag for sosial rettferdighet 1. mars Internasjonal dag mot all diskriminering 8. mars Den internasjonale kvinnedagen 20. mars Internasjonal dag for lykke 21. mars Internasjonal dag mot rasediskriminering 7. april Verdens helsedag 28. april Den internasjonale arbeidsmiljødagen.

I neste utgave..

NTpF og lokalavdeling Vestland inviterer medlemmer fra hele landet til to inspirerende, sosiale og lærerike dager på Voss. I neste utgave kommer det en fyldig reportasje fra årets store fagkonferanse.

I neste utgave kan dere lese om kurset i periodonibehandling som Claire McCarthy holdt i Oslo 26. og 27. januar.

Foto: shutterstock.com

9

[ Fagkonferansen 2024 ]

Velkommen til fagkonferansen på Voss 24. & 25. april

10

[ Fagkonferansen 2024 ]

Foto: shutterstock.com

Velkommen til vakre, vene Voss

11

[ Fagkonferansen 2024 ]

Foto: Jon Hunnålvatn Tøn

Foto: Jon Hunnålvatn Tøn

VAKKER NATUR: Voss er omkranset av vakre fjell.

Norsk Tannpleierforening og arrangementskomitéen i Vestland lokalavdeling har den store gleden av å invitere alle medlemmer til to inspirerende, lærerike og sosiale dager.

Det er bare å glede seg til mye faglig påfyll og pleie av relasjoner med kolleger og venner. Her blir det også anledning til å oppdage vakre Voss, en bygd som har så mye å by på!

– Stemningen i arrangementskomitéen er særdeles god, vi gleder oss stort til å arrangere konferanse på Voss. Når vi først inviterer alle NTpF-medlemmer til denne vakre bygden, skal den vises frem, forteller leder av arrangementskomitéen, Martha Nødtvedt Sandven, og legger til:

F NTpFs fagkonferanse 2024 • Fagkonferansen er for medlemmer av Norsk Tannpleierforening, gjester og utstillere • Påmelding skjer her: https://axacoair.se/ go?xvOucwlx • Husk påmeldingsfristen den 23. februar 2024

12

– Vi har valgt å ha «lokalt/ kortreist» som en rød tråd gjennom hele arrangementet. Dette kommer til å bli to flotte dager!

RELEVANT, NYTTIG OG INSPIRERENDE Programmet på årets fagkonferanse er variert med forelesere fra hele landet, og vil favne tannpleiere i både offentlig og privat praksis.

Parkering • Vegg i vegg med hotellet finner du «Stasjonsgarasjen» – et offentlig parkeringshus med god ka-pasitet og lademuligheter. Fra parkeringen kan du gå tørrskodd direkte inn på hotellet. Her koster parkering kr. 190,- per døgn.

• Det er også mulig få parkere på utendørsparkering (Voss stasjon). Her koster parkering kr. 80,- per døgn.

[ Fagkonferansen 2024 ] Foto: Jon Hunnålvatn Tøn

Denne konferansen er unik, fordi den lages av tannpleiere, for tannpleiere F KURSPRIS FOR FAGKONFERANSEN Deltakere: Kr. 4000,Pensjonistmedlem: gratis Studenter: gratis 3. årsstudenter får gratis dagpakker* SINGLE ROM

2 netter: Kr. 5 885,2 frokoster + 2 dagpakker* +1 middag Gondol tur/retur 1 natt kr. 4355, 1 frokost + 2 dagpakker* +1 middag.

Gondol tur/retur Tilleggsdøgn: Kr. 1 530,Pris per rom inkl. frokost

*Dagpakker inkluderer pausemat, lunsj og bruk av møterom og hotellets fasiliteter.

FLOTT TUROPPLEVELSE: Voss Gondol tar deg rett fra togstasjonen/hotellet til Hangurstoppen på 9 minutter.

– Her vil vi bl.a. få lære mer om angst, smerte, anestesi, slimhinneforandringer, visdomstenner og kjeveortopedi, både fra klinisk praksis og gjennom presentasjoner av aktuelle prosjekter og forskning. I tillegg vil vi få nyttig informasjon fra Helfo om refusjonsrett, sier leder i NTpF, Ann-Elin Instebø.

Forelesningene vil gi et utmerket grunnlag for videre samtaler og erfaringsutvekslinger mellom tannpleierkolleger.

DOBBELT ROM

2 netter: Kr. 4 655,-** 2 frokoster + 2 dagpakker* + 1 middag.

Gondol tur/retur 1 natt kr. 3 740,-** 1 frokost + 2 dagpakker* + 1 middag.

Gondol tur/retur Tilleggsdøgn: Kr. 1 830,Pris per rom inkl. frokost

** pris per person * Dagpakker inkluderer pausemat, lunsj og bruk av møterom og hotellets fasiliteter.

IKKE HOTELL GJEST?

Om konferansehotellet • Konferansen og overnatting blir på Scandic Voss, som ligger midt i Voss sentrum og har utsikt mot Vangsvatnet.

• Hotellet fra 2019 har inngang ved togstasjonen og blant annet utendørsterrasse, treningsrom og badstue.

Obligatorisk dagpakke for ikke-boende deltagere: Kr.1 540,Festmiddag ikke-boende: Kr. 1145,- inkl. gondolbillett og 1 drikkeenhet.

Middag på hotellet onsdag 24.april: Kr. 400,Foto: Scandic Voss 13

[ Fagkonferansen 2024 ]

F OMKRANSET AV FLOTTE FJELL Vossebygden er et flott sted å besøke hele året.

Her er noen gode forslag: • Det karakteristiske fjellet Horndalsnuten (1461 m.o.h.) er et landemerke på Voss. Lønahorgi (1410 m.o.h.) er også et blikkfang av et fjell, og dessuten et overkommelig mål for alle som elsker toppturer • Ønsker du en lettere, men likevel luftig opplevelse, er Voss vind verdt et besøk. Her du kan fyke rundt i ein vindtunnel med instruktør • En gåtur langs Vangsvatnet, et stort vann med strand som ligger omtrent i sentrum av Voss, anbefales. Her finnes det bl.a. fine stier, skatepark, innendørs badeland og muligheter for å leie kajakk • Bordalgjelet er en spektakulær naturattraksjon som du kan gå som en lett fottur fra sentrum • Kulturinteressert? Da anbefaler vi en tur til Mølstertunet, Voss folkemuseum, med utsikt over Vossevangen. Dette er et flott gårdstun med 16 store og små historiske bygninger. Museet er åpent for omvisninger, og er et stort trekkplaster for mange • Voss Gondol tar deg rett fra hotellet/togstasjonen til Hangurstoppen (820 m.o.h.) på under 9 minutter. På toppen venter god mat og en mektig panoramautsikt over bygden • På tettstedet Vangen finnes det dessuten mange små, koselige butikker, kaféer og pub Ta gjerne kontakt med arrangementskomitéen dersom dere trenger hjelp eller veiledning.

Her skal det bli både fagleg påfyll, flotte naturopplevelser, og et snev av adrenalin

SØK OM STIPEND Kvalifiserer du til stipend? Du søker enkelt om stipend til fagkonferansen gjennom påmeldingsskjema til fagkonferansen.

Stipendet er i år inntil kr. 2000,KRITERIENE FOR Å MOTTA STIPEND ER: • Betalende yrkesaktivt medlem i 12 måneder før stipendsøknad • Ordningen gjelder både for yrkesaktive og medlemmer i permisjon (utdan-nings eller svangerskapspermisjon) • Ikke fått stipend i fjor • Har søkt arbeidsgiver om dekking av kurset og fått avslag TILDELING OG SØKNAD TIL FAGKONFERANSESTIPENDET SKJER SLIK: • Søknaden gjøres i påmeldingsskjemaet til fagkonferansen • Tildeling skjer ved digital utvelging - når påmeldingsfristen har gått ut • Fyller du kriteriene og søknaden blir innvilget trekkes beløpet fra fakturaen

14

Foto: Visit Voss

Slik kommer du til Voss • Du kan reise til hit med fly, tog, buss eller bil. Norwegian, SAS og Widerøe har flere avganger daglig til Bergen Lufthavn Flesland.

• Fra Flesland er det litt over 2 timer med buss og tog til Voss. Med egen bil fra flyplassen tar turen til Voss rundt 1 time og 40 minutter.

• Togturen fra Oslo til Voss er en spektakulær og fin reise på ca. 5,5 timer. Det er også mulig å ta nattog til Voss. Fra Bergen til Voss tar togturen ca. 1,5 timer.

Program

¨

Norsk Tannpleierforenings Fagkonferanse Onsdag 24.april

Offisiell åpning av dentalutstilling med kulturelt innslag Fagkonferansen åpnes: Kulturelt innslag Leder av arrangementskomitéen Martha Nødtvedt Sandven Fagansvarlig Gry Jakhelln 10.00 - 10.15 Ann-Elin Instebø, Leder NTpF 10.15 - 10.30 Wanda Fedora – Videohilsen fra leder av IFDH (international federation dental hygenist) 10.30 - 10.45 Lathamini Murugesh, Fylkestannlege i Vestland 10.45 - 11.30 Pause – Dentalutstilling 11.30 - 12.15 Heming Olsen Bergem. President i NTF og førsteamanuensis v/UiO «Ekstraksjon av visdomstenner – hvilke kriterier legger man til grunn» 12.15 - 12.30 Tannpleiernes forsikringskontor 12.30 - 12.50 Helfo – Informasjon om regelverket 13.00 - 14:00 Lunsj – dentalutstilling 14.00 - 15.30 Maren Lillehaug Agdal – Pedodontist v/TKVestland «Tannbehandlig, angst og smerte» 15.30 – 16.00 Pause – dentalutstilling 16.00 – 16.45 Dorina Sula Thelen – Kjeveortoped v/ TKVestland. “hva og når skal man henvise i forhold til Hdir sine retningslinjer” 17:00 - 00:00 Sosial aktivitet og middag 09:00 09.30 - 10.00

Torsdag 25. april

Frokost og utsjekk Heming Olsen Bergem. President i NTF og førsteamanuensis v/UIO «slimhinneforandringer» 10.00 – 10.30 Pause – dentalutstilling 10.30 – 11.15 Heming Olsen Bergem. President i NTF og førsteamanuensis v/UIO «Anestesi, tips og triks» 11.15 – 11.30 Presentasjon av Fagkonferansen 2025 11.30 – 12.45 Lunsj + Dentalutstilling 12.45– 13.15 Marita Bjørkelund – Tannpleier med master i Helse og Samfunn Presentasjon av masteroppgaven «de gamles tenner faller mellom to stoler» 13.15 – 14:00 Torgils Lægreid – Førsteamanuensis v/UiB «karies, tannslitasje og mineraliseringsforstyrrelser; diagnostikk, forebygging og behandling» 14:00 – 14:15 Pause 14:15 – 15:15 Torgils Lægreid forts.

07:00 - 09:00 09.00 – 10.00

15

HJELP DINE PASIENTER MED Å STOPPE OG FORHINDRE BLØDENDE TANNKJØTT parodontax er en unik fluortannkrem til daglig bruk som inneholder 67% natriumbikarbonat

16

58% reduksjon av blødende tannkjøtt1

4X

bedre plakkfjerning*2

*sammenlignet med en vanlig tannkrem ved børsting to ganger daglig i 24 uker.

1. Akwagyiram et al. Efficacy and Tolerability of Sodium Bicarbonate Toothpaste in Subjects with Gingivitis: A 6-month Randomized Controlled Study. Oral Helth Prev. Dent. 2017; 16(5): 401-407.

2. Jose A et al. J Clin Dent. 2018; 29:33–39.

17

PM-NO-PAD-23-00005

Oppdag en verden av kunnskap innen munnhelse.

For å finne ut mer og få tilgang til parodontax prøvetuber, skann QR-koden og registrer deg på www.haleonhealthpartner.com/en-no/oral-health/

[ Aktuelt ]

DELTOK PÅ SAMLINGEN: Ingfrid Vaksdal Brattabø, Kevser Kaya Holtlien, Kathrine Høyvik Bergum, Anne Elisabeth Münster Halvari, Linda Stein.

Anne Breivik og Adam Austin Rogers.

PhD-samling for tannpleiere:

Baner vei for fremtidens tannhelsetjeneste Fra eksekutive funksjoner i hjernen til e-læring. De fire PhD-studentene som deltok på samlingen ga et unikt innblikk i forskningen som pågår blant tannpleiere i Norge.

TEKST OG FOTO: Lily KALVØ

Oslo: Det har gått 13 år siden pionerene Anne Elisabeth Munster Halvari og Kari Elisabeth Dahl tok sin doktorgrad i 2011.

Helt siden da har målet vært å motivere flere tannpleiere til å ta en doktorgrad, forteller Anne Elisabeth.

– Jeg tenker alltid på hva vi kan bidra med som kan utvikle faget vårt og tannpleierne som yrkesgruppe. Hva er vår egenart, og hvorfor blir resultatene annerledes når

18

tannpleierne jobber i forhold til andre yrkesgrupper? Dette må vi få frem og tydeliggjøre.

FØRSTE TANNPLEIERE MED PHD Da hun tok doktorgraden sin, sammen med Kari Elisabeth Dahl, fantes det svært lite tannpleierfaglig evidens basert kunnskap.

Til nå har 5 tannpleiere fullført en

doktorgrad, og ytterligere 4 tannpleiere er i gang med hver sin doktorgrad.

På PhD-samlingen i Oslo, som ble holdt under tannpleiernes PhDnettverkets årsmøte, fikk vi møte fire av studentene; Adam Austin Rogers, Kathrine Høyvik Bergum, Anne Breivik og Kevser Kaya Holtlien.

PhD-stipendiatene viste frem presentasjoner av studiene sine, og svarte på spørsmål. Kathrine Høyvik Bergums studie ble belyst i Tannstikka utgave 05/23. De øvrige studiene vil bli belyst nærmere i senere utgaver.

TRENGER DENNE KUNNSKAPEN Forebygging og behandling av rotkaries hos eldre, status på oral helse blant

[ Aktuelt ]

innsatte i fire fengsler, hvordan eksekutive funksjoner i hjernen påvirker oral hygiene adferd og hvordan kan en e-læringsmodul om munnhelse øke helsekompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene?

Dette var tema som ble belyst i løpet av samlingen.

– Her er det veldig viktig, ny kunnskap som blir belyst av de fire PhD-stipendiatene.

Blant annet kartlegging i sårbare grupper som aldri har vært gjort før. Vi trenger denne kunnskapen på alle måter for å klare å skape et mer bærekraftig helsevesen i fremtiden, sier Anne Elisabeth, og utdyper det slik: – Vi er nødt til å tenke nytt, innovativt og annerledes for å løse samfunnsutfordringene. Da tror vi at forskningen, og ikke minst tannpleierne, kan bidra til at man ser nye muligheter.

Slik kan tannhelsetjenesten (og helsetjenesten) reorienteres mot en mye mer helsefremmede og forebyggende virksomhet enn det som er tilfelle i dag. T

F

Adam Austin Rogers, Institutt for Klinisk Odontologi - UiO «Eksekutive Funksjoner og Oral Hygiene Adferd» Presentasjonen startet med å gi en omfattende oversikt over eksekutive funksjoner, dens betydning for menneskelig tenkning og beslutningstaking, og hvordan den relaterer seg til oral helseatferd. Presentasjonen viste funn fra en nylig utført studie som støttet en sammenheng mellom eksekutive funksjoner og munnhygieneatferd. Studien viste at personer med sterkere eksekutive funksjonsevner var mer sannsynlig til omdanne motivasjonen for bruk av tanntråd til faktisk bruk av tanntråd. Å utforske eksekutiv funksjon videre i fremtidig forskning gir et potensiale til å bedre forståelsen av deltakernes motivasjon, samt den avgjørende rollen som eksekutive funksjonsprosesser spiller for å konvertere motivasjon til proaktive handlinger.

Anne Breivik, Høgskolen i Innlandet «Forebygging og behandling av rotkaries hos eldre ≥65 år» Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til å forbedre forebygging og behandling av rotkaries hos eldre ≥65 år Rotkaries er en oral sykdom som ofte rammer eldre. Andelen eldre øker i Norge, og selv om majoriteten beholder sine naturlige tenner, er det en høy forekomst av rotkaries i denne aldersgruppen. Det er behov for økt kunnskap om dette. Tre studier ble gjennomført. Den

første var en nasjonal undersøkelse blant NTpF-medlemmer.

Tannpleiere har en nøkkelrolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i tannhelsetjenesten, og bidro med viktige innspill til denne studien.

Kathrine Høyvik Bergum, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Rogaland «Oral helse for innsette i fengsel» Prosjektet ønsker å få mer kunnskap om innsattes orale helse, og faktorer som kan forklare dette. I tillegg har prosjektet testet ut om en intervensjon basert på teknikken «Motiverende Intervju» kan bidra til at innsatte får bedre oral helse. Datainnsamling fra fire fengsler er gjennomført. Fremover blir det analyser og skriving av artikler for å publisere resultatene fra studien. Prosjektet bygger på ein pilotstudie gjennomført i 2018 (Evensen, Bull og Ness, 2020).

Anne Elisabeth Münster Halvari

• UiO - Odontologisk Fakultet, Avdeling for tannpleievitenskap • USN - Fakultet for helse - og sosialvitenskap, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag.

Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid.

• TkØ - Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Oslo. Spesialistbehandling, Tilrettelagt tannhelsetilbud TOO, Kompetanseheving og Forskning.

Kevser Kaya Holtlien, Universitetet i Sørøst-Norge «E-læringsmodul og helsekompetanse» Hvordan kan en e-læringsmodul om munnhelse øke helsekompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene? Målet med prosjektet er å skape en forbedret tjeneste for brukere av helse- og omsorgstjenester ved å fremme oral helse, og dermed forebygge underernæring, smerter og infeksjoner relatert til munnhulen.

Prosjektet tar sikte på å utvikle en e-læringsmodul for å styrke helsekompetansen blant helse- og omsorgstjenestens ansatte, med planer om å gjennomføre en pilottesting av denne modulen.

19

[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]

T

Illustrasjonfoto: shutterstock.com

Om Tannpleiere som tar videreutdanning Dette er en ny serie hvor vi intervjuer tannpleiere som tar, eller har tatt, videreutdanning. Vi ønsker å synliggjøre bredden i tema – og inspirere og motivere alle tannpleiere. God lesning!

Tips oss gjerne: lily@zoome.no

Sosial ulik i tannhelse – Da det eksisterer motstridende bevis for sosiale ulikheter i karieserfaring, ønsket jeg å undersøke assosiasjon mellom utdanningsnivå og karieserfaring hos den voksne befolkningen i Tromsø, forteller Silje, som benyttet data hun samlet inn under Tromsøundersøkelsens 7. runde (se faktaboks):.

Forebygging og helsefremming er de

to hovedingrediensene i dette studiet, og i løpet av fire år fikk Silje en bred forståelse for epidemiologi, biostatistikk, helseøkonomi og global helse.

– Studiet ga en grundig innsikt i de store helsepolitiske utfordringene, og metodiske forutsetninger for å kunne utføre ulike statistiske analyser, forteller hun. – Å være student igjen var veldig spennende og lærerikt!

Jeg var så heldig å ha en arbeidsgiver som la til rette for at jeg kunne delta på alle samlingene under studieforløpet 20

Foto: Privat

Er det sammenheng mellom utdanningsnivå og karieserfaring? Dette var et tema i Silje Navjords Moltubakks "Master in Public Health".

F

Silje Navjord Moltubakk

• Tannpleier og universitetslektor på Institutt for klinisk odontologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Norges arktiske universitet (UiT) • Har en i «Master in Public Health» Folkehelse/UiT. • Tema: Sammenhengen mellom mellom utdanningsnivå og karieserfaring hos den voksne befolkningen i Tromsø

[ Tannpleiere som tar videreutdanning ]

FLERE GODE GRUNNER FOR Å BLI TANNPLEIER Vi går tilbake til 2010, det året Silje begynte på tannpleierutdanningen.

– Jeg valgte å bli tannpleier av flere grunner. Først og fremst fordi jeg ønsket å jobbe med mennesker.

Tannpleieryrket er et allsidig yrke der du har muligheten til å møte pasienter i alle aldre. Det var også viktig for meg at yrket ikke hadde pålagt turnusarbeid.

Jeg ønsket en jobb hvor jeg hadde mulighet å ha fri på ettermiddag, kveld og i helgene.

Etter at hun var blitt ferdigutdannet tannpleier i 2013 begynte hun å jobbe i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT).

I 2015 begynte hun å jobbe i et forskningsprosjekt, et prosjekt under Tromsøundersøkelsen.

– Jeg ble med videre i prosjektet i 2017 etter datainnsamlingen var over, og begynte samtidig å jobbe på tannpleierutdanningen ved Universitetet i Tromsø.

HØYERE UTDANNING GIR FLERE MULIGHETER Utdanning er utvikling, og ved å ta høyere utdanning får du ofte flere muligheter, påpeker Silje.

– Selv om jeg trivdes som tannpleier hadde jeg lyst å ta en mastergrad for min egen faglige utvikling, og for å ha flere jobbmuligheter i fremtiden.

Hun valgte å ta en "Master in Public Health" fordi hun ønsket å ta en forskningsorientert mastergrad.

– Emnene virket veldig interessante og tannpleierfaglig relevante. Dessuten

var undervisningen samlingsbasert og egnet seg derfor godt for meg som studerte ved siden av jobb.

Silje jobbet nemlig i en 100 prosent stilling som universitetslektor ved UiT mens hun studerte.

– Jeg var så heldig å ha en arbeidsgiver som la til rette for at jeg kunne delta på alle samlingene under studieforløpet.

Likevel var det noe krevende å kombinere full jobb og familie med studier, men så lenge en er motivert og strukturert er det fult mulig.

BEHOV FOR FLERE STUDIER Resultatet fra masteroppgaven til Silje indikerer sosiale ulikheter i karieserfaring, og disse ulikhetene danner et mønster av en gradient gjennom befolkningen basert på deres utdanningsnivå, forteller Silje – Fremover er det nødvendig med flere studier for å validere resultat fra vår tverrsnittstudie og undersøke nærmere mekanismene i utdanningsulikheter innen tannhelse. T

F

F

Master i folkehelse

• Folkehelse studier handler om befolkningens helsetilstand og hvordan ulike faktorer påvirker folkehelsen • Faget fokuserer på helsen til samfunnet som helhet • Målet er å gi kunnskap og forståelse av de viktigste årsakene til dårlig helse og sykdommer, og identifisere effektive intervensjoner med det formål å forbedre befolkningens helse • Blant de ulike fagfeltene i analyse av folkehelse er biostatistikk og epidemiologi de viktigste • Studien ved UiT er under revidering og tar ikke opp studenter i 2024-2025

Tannhelse i Tromsøundersøkelsen

• Denne undersøkelsen er en av Norges største befolkningsundersøkelser, og har vært gjennomført siden 1974 • Forankret ved UiT, Norges arktiske universitet • I den 7. runden av Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) ble for første gang munn- og tannhelse inkludert • Nesten 4000 deltakere ble tilfeldig valgt ut til å delta på tannstasjonen, hvor de fikk undersøkt tannhelsen • TkNN var ansvarlig for datainnsamlingen, og det var 6 tannpleiere som jobbet ved stasjonen og samlet inn data • Det ble tatt bitewing, OPG, kliniske foto, saliva test og utført lommedybdemåling på deltakerne

21

[ Pasientsikkerhetskonferansen ]

Foto: Berg Hansen/ Heidi Nathalie Hovland

Pasientsikkerhetskonferansen

– Handler om å skape et trygt og sikkert miljø Pasientene skal være ivaretatt og trygge på at de får den beste behandlingen, og helsearbeidere oppleve gode strukturer slik at enkeltfeil ikke gir alvorlige konsekvenser.

Dette vektla helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet da han åpnet Pasientsikkerhetskonferansen 2023 på Gardermoen.

– Hvis vi pålegger lederne våre å

22

produsere så mye helsetjenester at vi velger bort pasientsikkerhet, gjør vi en alvorlig feil overfor befolkningen og overfor enkeltpasienter, sa han ifølge Dagens Medisin.

NTpF-leder Ann-Elin Instebø deltok på konferansen, som også hadde tannhelse på agendaen.

– Jeg skulle ønske flere hadde fått dette med seg. De fleste som deltok

[ Pasientsikkerhetskonferansen ]

MØTEPLASS: Pasientsikkerhetskonferansen er en utmerket arena for gode samtaler og erfaringsutveksling relatert til pasient-og brukersikkerhet og forbedring i helse- og omsorgstjenestene.

Foto: Berg Hansen/ Heidi Nathalie Hovland

på sesjonene om tannhelse var tannhelsepersonell. Men det er ikke vi som har behov for å høre om at munnhulen er en del av kroppen, men annet helsepersonell.

I evalueringen til konferansen har Instebø spilt inn at tema som omhandler tannhelse bør skje i plenumsdelen av konferansen, slik at alle får denne viktige informasjonen.

– Dette er en arena hvor man når mange med informasjon om tannhelse, og da er det viktig å få formidlet vår kunnskap, sier hun.

BÅDE PASIENT- OG HELSEARBEIDER PERSPEKTIVER Pasientsikkerhetskonferansen har som mål å inspirere til arbeid med pasientog brukersikkerhet og forbedring

Foto: Berg Hansen/ Heidi Nathalie Hovland

i helse- og omsorgstjenestene. Det overordnede målet er en trygg og sikker helse- og omsorgstjeneste for hver pasient og bruker. Det skal være

trygt både å gi og få helsetjenester i Norge (kilde: https://www. itryggehender24-7.no/).

Konferansen skal stimulere

Konferansen skal stimulere til samtaler, og være en arena der helsearbeidere kan gi og få kunnskap, råd, tips og verktøy 23

[ Pasientsikkerhetskonferansen ]

Foto: Helsedirektoratet

DEN VIKTIGE PASIENTSIKKERHETEN: Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet åpnet konferansen med å understreke betydningen av pasientsikkerhet.

F

Pasientsikkerhetskonferansen

• Arrangeres av Helsedirektoratet under deres kvalitetsforbedringsprogram «I trygge hender 24-7» • Konferansen har som mål å inspirere til arbeid med pasientsikkerhet, reduksjon av pasientskader og forbedring i helse og omsorgstjenesten • Formålet og grunnlaget for alt forbedrings arbeid ligger i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (https://lovdata.no/dokument/LTI/ forskrift/2016-10-28-1250) – som gjelder også for tannhelsetjenesten • Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves • Ledelsen for virksomheten har ansvaret for at det etableres og gjennomfører systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskriften

24

til samtaler, og være en arena der helsearbeidere kan gi og få kunnskap, råd, tips og verktøy. Årets konferanse besto av foredrag som ble holdt i plenum og en rekke parallellsesjoner som omhandlet mange tema. Forbedringsprisen 2023 ble også delt ut til Akershus universitetssykehus HF og kommunene Kongsvinger, Lillestrøm, Nes, Nordre Follo og Ullensaker.

DELTE SINE EGNE ERFARINGER Konferansen startet i plenum, med flere foredrag som etterlot et stort inntrykk. Cristine Koht, som er et fyrverkeri av en dame, pratet om kreftsykdommen sin og om opplevelsen av helsevesenet. Tittelen på foredraget var: Team Koht! Hvordan

bli lyttet til? Etter 16 måneder på sykehus, har hun opplevd mye. Koht skrøt av det norske helsevesenet, og var takknemlig for livet.

Familien Baugerud Knudsen fikk livet snudd «opp ned» da tenåringsdatteren falt og ble diagnostisert med en hjerneskade i grad 4, en skade som de fikk høre ville medføre at datteren aldri ville kunne gå igjen. Det var nok ikke mange av de ca 1000 tilhørerne som klarte å holde tårene tilbake da de fortalte sin historie.

Foreldrene har kjempet for å få datteren så funksjonsfrisk som mulig, og det har de klart! Jenta kom selv gående inn på scenen når moren var ferdig å fortelle deres historie. Moren fortalte om veldig god oppfølging på intensivavdelingen, men at det stoppet

Jeg vil anbefale flere tannpleiere til å delta på neste års pasientsikkerhetskonferanse, for dette var en nyttig arena

[ Pasientsikkerhetskonferansen ] Foto: Berg Hansen/ Heidi Nathalie Hovland

Foto: Helsedirektoratet

TEAM KOHT: Hvordan bli lyttet til? Christine Koht delte fra sine erfaringer etter til sammen 16 måneder på sykehus.

der. Retten til hjelp har man, men med mangel på kompetanse og ressurser i kommunen man bor, får man likevel ikke den hjelpen man har krav på.

Uten ressurssterke foreldre, hadde ikke denne jenta vært der hvor hun er i dag. Hva kan vi lære av familien Baugerud?

AKTUELLE TANNHELSETEMA – Det var mange interessante forelesninger, og jeg skulle så gjerne vært på flere. Men det er ofte slik med oss tannhelsepersonell, at vi søker «våre egne», forteller Ann-Elin Instebø.

«Munnhula er kroppens speil», presentert ved Lars Martin Berg, belyste at god munnhelse er en forutsetning for et godt måltid og god ernæring. I tillegg tok han opp fjerninfeksjoner; det at bakterier fra munnhulen kan spre seg til andre deler av kroppen og gi infeksjoner.

– Dette hadde vært så nyttig om andre enn tannhelsepersonellet fikk høre!

«Kommunal tannpleier»-prosjektet, som skal starte opp i tre kommuner i Nordland, stod også på agendaen. Her var det tannpleiere fra Narvik som informerte.

Prosjektet er en del av et nasjonalt utviklingsprosjekt som Helsedirektoratet har ansvaret for.

HELTEMODIG INNSATS FOR DATTEREN: Da datteren ble hardt skadet fikk ikke familien Baugerud Knudsen automatisk den hjelpen de hadde krav på.

Målet er å bedre samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Oppdraget om pilotering ble gitt i statsbudsjettet 2023.

«Kommunal tannpleier» er et tiltak under «bo trygt hjemme» reformen, og skal tilrettelegge for god munnhelse hos gruppe C – eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie jmfr.

Tannhelsetjenestelovens paragraf 1-3c.

Tidslinjen er fra august 2023 til juni 2025.

«Oral helse og munnstell hos eldre på sykehjem. Erfaringer ved utprøving av munnstellboks» var et annet spennende foredrag, presentert ved avansert klinisk allmennsykepleier Sandra Sili fra Edwin Ruuds omsorgssenter i Indre Østfold.

Der har de hatt et prosjekt i samarbeid med utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Viken, UiO og Mysen tannklinikk. De har b.l.a. utviklet en munnstellboks, som er tilrettelagt for hver enkelt beboer på omsorgssenteret, og alle ansatte har fått informasjon og opplæring.

I og med at dette var et prosjekt som var forankret i ledelsen, og som alle fikk opplæring i, ble oral helse

fremsnakket på omsorgssenteret.

Det førte til at det ble en positivitet rundt prosjektet, og alle følte et eierskap til det. Resultatene viste blant annet at beboerne hadde færre lungebetennelser etter innføring av munnstellboksen enn tidligere.

Disse resultatene viser at tiltakene vi tannpleiere har undervist om på sykehjem og i hjemmetjenesten i alle år, har effekt.

NTpF håper at flere kommuner vil se nærmere på dette prosjektet, og tenke pasientsikkerhet når det gjelder oral helse.

– Til slutt vil jeg anbefale flere tannpleiere til å delta på neste års pasientsikkerhetskonferanse, for dette var en nyttig arena å være på, sier AnnElin Instebø. T

F

Vil du vite mer?

• Program, presentasjoner og filmer er fortsatt tilgjengelig på nettsiden: itryggehender24-7.no • Helsedirektoratet har publisert en veileder til forskriften: helsedirektoratet.no/veiledere/ledelseog-kvalitetsforbedring-i-helse-ogomsorgstjenesten

25

[ Fag og forskning ] Denne artikkelen sto på trykk i Nor Tannlegeforen Tid. 2024; 134: Tannstikka har innhentet tillatelse til å gjenbruke artikkelen.

Den er blitt journalistisk bearbeidet.

Foto: shutterstock.com

Tannbehandling etter fedmeoperasjon Kasuistikken beskriver behandlingsforløpet hos en tidligere fedmeoperert pasient med odontofobi og omfattende karies.

Forfattere: Ida Louise Line og Magnus Strømmen

26

Fig 1 a

Fig 1 b

Fig 1 c

Pasienthistorien blir en innfallsport til forskningen på feltet hvor nye studier peker på en sannsynlig sammenheng mellom fedmekirurgi og karies.

Avslutningsvis foreslås konkrete tiltak for å forebygge orale helseproblemer i denne pasientgruppen. Pasienten har gitt samtykke til publisering av sykehistorie, behandling, foto og røntgenbilder.

En kvinne i trettiårene henvendte seg til tannklinikken høsten 2019 med ønske om bedring av sin tannhelse.

Pasienten skammet seg over egne tenner, hadde svært redusert

tyggefunksjon og tilbakevendende smerter i tennene. Hun hadde i mange år slitt med fedme og gjennomgikk to år tidligere det fedmekirurgiske inngrepet Roux-n-Y gastric bypass ved et offentlig sykehus i Norge. Høyeste BMI før operasjonen var 38,6 kg/m2.

Første året etter operasjonen slet pasienten med daglig oppkast i forbindelse med måltidene.

Hun merket en rask forverring av munnhelsen som hun beskrev som at tennene smuldret opp. Hun mente at forverringen kunne ha sammenheng med fedmeinngrepet, men at det ikke ble gitt informasjon om økt risiko for orale komplikasjoner i utredningen til kirurgi.

Pasienten led av alvorlig odontofobi og hadde ikke vært hos tannlege på lang tid. Behandlers bakgrunn og lange erfaring med behandling av pasienter med odontofobi gjorde tilnærmingen til pasienten enklere.

Pasienten fortalte at i etterkant av fedmeoperasjonen hadde hun hatt behov for mindre, men hyppigere måltider. Figur 1a-c viser røntgenbilder av tannstatus ved første besøk.

Tannstatus ved første besøk, høsten 2019.

Bitewings og OPG.

F Om forfatterne

Ida Louise Line er privatpraktiserende allmenntannlege.

Colosseum Tannlege Tønsberg. https://orcid.org/0009-0009-4051-9521

Magnus Strømmen er forsker, PhD ved Senter for fedmeforskning, St. Olavs hospital og Kompetansesenteret Tannhelse Midt. https://orcid.org/0000-0002-4686-0263

27

[ Fag og forskning ] Fig 2 a

Fig 2 b

Fig 2 c

Tannstatus etter sanering av rotrester med dårlig prognose.

Hun brukte ingen medisiner utover Levaxin for lavt stoffskifte. Ellers tok hun daglig multivitamintilskudd og Calcigran forte i tråd med postoperative kostholdsanbefalinger.

ALVORLIGE TANNSKADER Pasienten hadde dårlig råd, og det var få muligheter for å gjøre annet enn det aller mest nødvendige for å oppnå smertefrihet.

Tann 16, 24, 26, 36, 46 og 47 var nedkarierte med dårlig prognose og ble ekstrahert. Tann 13, 15 og 25 ble kavumpreparert grunnet karies til pulpa, og en midlertidig fylling ble lagt i tann 23 som hadde grav karies.

Pasienten ble forberedt på avtagbar protese, men det ble søkt NAV om økonomisk støtte til fast protetikk.

Pasienten avlyste videre timer grunnet dårlig økonomi.

Et knapt år senere kom pasienten

Fig 3 a

tilbake akutt med tydelig hevelse, erytem, trismus og smerter utgående fra tann 15. Hun klarte ikke å motta noen form for tannbehandling på dette tidspunktet grunnet odontofobi, og ble satt på antibiotika.

En måned senere ringte pasienten og fortalte at hun hadde fått bevilget penger fra NAV til å gjøre nødvendig tannbehandling for å forsøke å bevare faste tenner.

Da hun kom tilbake høsten 2020 var det en tydelig forverring av tannstatus på resttannsett i forhold til ved første konsultasjon (figur 2a-c).

Særlig overkjevens front følte hun ble stadig dårligere, og hun hadde sluttet å gå ut blant folk grunnet skam.

Hun rapporterte økt munntørrhet.

Eventuell salivatest ville ikke gitt henne lavere kostnader og ble ikke utført. Pasienten fikk veiledning og hygieneinstruksjon.

Fig 3 b

Modell av preparering overkjeve bro 15-25/Mock up fra tanntekniker.

28

BEHANDLET FOR ODONTOFOBI Behandling av hennes odontofobi ble en forutsetning for å motta ytterligere tannbehandling.

Tannbehandlingsangsten ble kartlagt og hun ønsket tilvenning, men ingen premedisinering på noe tidspunkt underveis i behandlingsforløpet. Dette innebar at vi brukte noe lengre tid på å gjennomføre tannbehandlingen.

Pasienten utviklet raskt tillit til behandler-teamet. Grunnet lang erfaring med å behandle odontofobipasienter ble det ikke vurdert henvisning for angstbehandling.

Den intraorale undersøkelsen viste generelt grav karies på mange tenner. Det var vanskelig å kartlegge erosjonsskader da tannsettet var svært nedkariert. Tenner med dårlig prognose var ekstrahert, men vi tok sikte på i utgangspunktet å behandle og beholde tenner med god, samt de med usikker prognose.

MÅL OM Å REETABLERE TYGGEFUNKSJONEN Det ble fokusert på munnhygiene og profylakse ved hver behandlingstime.

Pasienten var svært motivert. Hun møtte til avtalte timer og fulgte hygienerådene som hun ble anbefalt. Munnhygienen ble stadig bedre i takt med at smertene forsvant, og at hun så at det var håp om å kunne bevare faste tenner. Målet ble

[ Fag og forskning ] Fig 5 a

Fig 5 b

Fig 5 c

Fig 5 d

Fig 5 e

Apikalbilder ved kontroll to år etter endt behandling.

å reetablere tyggefunksjon til andre premolar i alle kvadranter. Pasienten hadde ikke periodontitt.

I overkjeven ble det utført endodontisk behandling av tann 15, 13, 12, 21, 22 og 25. Rotfylte tenner ble bygget opp med fiberstift og komposittkonus.

Tanntekniker lagde en mock-up som ble brukt som utgangspunkt for en midlertidig sementert bro (figur 3a-b).

Grunnet lite gjenværende tannsubstans i overkjeven ble det laget en bro i metall-keram. Fremtidig mulighet for godt renhold var bakgrunnen for avslutning i metall mot gingiva palatinalt. Pasienten ble informert om at finnes mer estetiske protetiske muligheter, men i dette tilfellet var hensynet til lang holdbarhet det som veide tyngst da pasienten ikke ønsket unødvendig revisjon av protetikken.

I underkjeven ble tann 34 rotfylt og stiftbehandlet. Tann 35 ble endodontisk revisjonsbehandlet da det var lekkasje inn til gammel rotfylling. Det lyktes ikke å øke renselengden mot det apikale, men her var det ikke apikal patologi.

Det ble laget MK-krone på tann 35, 34 og 45. Karies på resterende tenner ble behandlet på enklest mulig måte med kompositt. Etter protetisk og konserverende behandling var utført ble det satt opp time til etterkontroll som viste fortsatt god munnhygiene.

En trygg relasjon var avgjørende Pasient og behandler etablerte underveis en trygg relasjon og pasienten var ferdigbehandlet våren 2021.

Da behandler byttet arbeidssted, ble det utfordrende for pasienten å følge opp tannlegetimer. Hun vegrer seg fortsatt for å gå til tannlege.

Sommeren 2023 kom hun likevel til kontroll (figur 4 a-b). Undersøkelsen viste ingen gingivallommer, relativt god munnhygiene med unntak av lett gingivitt noen steder i overkjeven, ingen kariesutvikling eller apikale periodontitter (figur 5 a-e).

Pasienten har ingen smerter i munnen og gleder seg over at hun kan smile og tygge det hun ønsker. Hun sier selv at hun har fått livet sitt tilbake. BMI i dag er 20,5 kg/m2.

Fig 4 a Fig 4 b

Status ved kontroll to år etter endt behandling, sommeren 2023.

Drøfting Kasuistikken beskriver en relativt ung pasient med odontofobi, dårlig munnhygiene og opplevd forverring av munnhelsen etter gjennomgått fedmekirurgi. De fleste tennene hadde grav karies og pasienten rapporterte underveis i behandlingsforløpet xerostomi. Det var ingen klare erosjonsskader og ingen tegn til periodontitt.

En svakhet med kasuistikken er mangelen på dokumentert munnhelse før fedmeinngrepet. Dette er imidlertid en del av problemkomplekset ved odontofobi: Pasientene går ikke til tannlege før de absolutt må.

Selv om vi også erfarer at fedmeopererte pasienter har god oral helse, ligger kasuistikkens verdi i at den illustrerer noe av kompleksiteten i pasientgruppen. Overvekt og fedme er assosiert med sosioøkonomisk status (1) og deler i stor grad det som også er sosiale determinanter for oral helse (2).

Dette sannsynliggjør at både fedme og oral patologi manifesteres i de samme pasientene.

Siden fedmekirurgi også gir systemiske effekter, samtidig som pasientene tvinges til et spisemønster som øker risiko for karies og erosjoner, kan tilstedeværelse av odontofobi utgjøre en kritisk risikofaktor for munnhelsens forløp etter fedmeinngrepet.

29

[ Fag og forskning ]

Foto: shutterstock.com

30

[ Fag og forskning ]

Forskning på karies hos fedmeopererte Som klinikere preges vi av pasientene vi ser, og slik kan tilfeldige pasientmøter farge våre oppfatninger.

Det er samtidig lett å glemme de vi systematisk ikke ser: Pasientene som aldri forteller at – eller aldri blir spurt om – de har gjennomgått fedmekirurgi.

Spesialisthelsetjenestens ofte manglende blikk for oral helse kombinert med at grupper av befolkningen ikke går til kontroller hos tannlege, kan skape inntrykk av et ikke-fenomen.

Det vitenskapelige grunnlaget for å si at forekomsten av karies øker etter fedmekirurgi, har dessuten vært manglende. I år ble det publisert en systematisk litteraturgjennomgang med metaanalyse på temaet (3).

En metaanalyse kan oppnå et mer presist estimat av en effekt basert på summen av studier som oppfyller visse kriterier.

SAMMENHENG MELLOM FEDMEKIRURGI OG KARIES I dette tilfellet var inklusjonskriteriene for primærstudiene brede, en naturlig følge av at det ikke foreligger randomiserte kontrollerte studier på området. Variasjonen i primærstudiene var stor og effektestimatene små.

Metaanalysen kunne ikke vise statistisk signifikant endring i karies eller ekstraksjoner etter fedmekirurgi.

Drevet av vår mistanke fra klinikken om at det faktisk likevel kan være en assosiasjon, sågar en sammenheng, mellom fedmekirurgi og karies, velger vi å problematisere den eksisterende forskningen.

Noen av metaanalysens primær-

studier var tverrsnittsstudier (4, 5), et studiedesign med lav vitenskapelig verdi. De andre primærstudiene var kohortstudier (6-10) som potensielt er mer verdifulle. En svakhet ved disse var at median oppfølgingstid var 6 måneder, noe som er knapt for et så hardt endepunkt som karies.

En ytterligere innvending kan være at primærstudiene la DMFT til grunn for kariesanalysene. I lys av den korte oppfølgingstiden kan DMFT være lite hensiktsmessig å bruke da den ikke fanger opp tidlige lesjoner.

TO VIKTIGE STUDIER Etter at metaanalysen ble publisert, er det kommet to viktige studier på området som styrker mistanken om en mulig sammenheng mellom fedmekirurgi og karies.

Det viktigste bidraget er basert på et uttrekk fra den svenske delen av Scandinavian Obesity Surgery Registry koblet med data fra det svenske Tandhälsoregistret (11). Her har man sammenlignet data fra 53.643 fedmeopererte svensker med et uttrekk fra Statistikmyndigheten (1:10), matchet for alder, kjønn og bosted.

Datasettet følger pasientene i årene før og etter fedmeoperasjonen. Det viser først og fremst to forhold: Pasienter som fedmeopereres har i utgangspunktet dårligere tannhelse enn normalbefolkningen.

Dernest viser data en dramatisk økning i ekstraksjoner, restorativ og endodontisk behandling i

årene etter fedmeoperasjonen. De fedmekirurgiske inngrepene man har tatt utgangspunkt i – gastric bypass og sleeve gastrectomi – er for øvrig de samme som vi tilbyr i Norge.

Også en slik studie har svakheter.

Registerdata gir et grovkornet bilde av virkeligheten. Om man antar at faktorer som påvirker hjelpsøkeratferden negativt, slik som odontofobi og dårlig økonomi, er hyppigere hos mennesker med fedme, kan studien faktisk tegne et for positivt bilde av de fedmeoperertes tannhelse. Med andre ord kan man spekulere i om den reelle forskjellen mellom de svenske fedmepasientene og befolkningen ellers er enda mer uttalt enn hva data gir inntrykk av.

En nylig publikasjon gir imidlertid

F Fedmekirurgi

Ved Roux-n-Y gastric bypass løsnes øvre del av magesekken og formes til en liten lomme på ca. 30 ml.

Tynntarmen kobles så direkte til lommen og utgjør etter operasjonen det alimentære løpet som maten passerer gjennom. Slik bypasser føden hoveddelen av magesekken, tolvfingertarmen og 50-80 cm av første del av tynntarmen (det bileopankreatiske løp).

De to løpene kobles sammen 100-150 cm fra den modifiserte, lille magesekken.

Opptak av næring skjer i hovedsak nedenfor denne sammenkoblingen.

Inngrepet skjer med kikkhullsteknikk.

31

[ Fag og forskning ]

et bilde med høyere presisjon av kariesutviklingen hos fedmeopererte.

I august kom resultatene av en toårig kohortstudie av et utvalg fedmeopererte svensker (12). Studien har flere styrker; den er prospektiv med vesentlig lengre oppfølgingstid enn tidligere kohortstudier, kontrollgruppen er fedmepasienter som gjennomgår diettbehandling, og karies er kartlagt etter ICDAS IIkriteriene og differensierer slik mellom emalje- og dentinkaries.

Kohortstudien viser en vesentlig økning både i emaljekaries, dentinkaries og antall fyllinger, mens man ikke så noen statistisk signifikant økning hos pasientene som gjennomgikk diettbehandling. Disse nylige publikasjonene på området (11, 12) bidrar med vesentlig ny evidens og ville trolig endret resultatet dersom de var del av en metaanalyse.

KAN VI FORBEDRE KLINISK PRAKSIS? Oral helse er i liten grad representert i det tverrfaglige fedmekirurgiske behandlingsforløpet ved offentlige sykehus i Norge. Tilsvarende har tannhelsepersonell hatt lite oppmerksomhet rundt denne typen behandling hos pasienter de møter i tannklinikkene.

En epikrisegjennomgang ved Nordlandssykehuset viste at nær halvparten av pasientene i fedmeutredning rapporterte tegn på tannbehandlingsangst (13).

Tannbehandlingsangst er mer utbredt blant kvinner med fedme enn hos normalvektige og tendensen øker med stigende BMI (14).

Det er da vårt ansvar som helsepersonell å tenke nytt omkring hvordan vi kan rigge utredning og behandling på måter som forebygger at

disse pasientenes angst undergraver de gode helseeffektene av fedmekirurgi.

unstimulated and stimulated human saliva.

J Oral Pathol Med. 2016;45(6):455-64.

7. Marsicano JA, Grec PGdM, Belarmino LB, Ceneviva R, Peres SHdCS. Interfaces between bariatric surgery and oral health: a longitudinal survey. Acta Cir Brasil.

2011;26:79-83.

8. Tavares PV, Coelho A, Vasconcelos MCR, Barros CMB, Coury R, Nascimento AS, & al.

Oral health and masticatory performance in adults submitted to bariatric surgery: a pilot study. Open J Stomatol. 2015;5(03):87.

9. Weinberg G, Bilder L, Horwitz J, Pupko M, Mahajna A, Machtei E, & al. Oral health status of patients before and after bariatric surgery. Dent Oral Health Care. 2018;1(1):18.

10. Yamashita JM. Avaliação de lesões cariosas e biofilme dentário por fluorescência em pacientes portadores da síndrome metabólica submetidos à cirurgia bariátrica: um estudo de coorte prospectivo. Doktoravhandling på portugisisk: University of São Paulo; 2017.

11. Marsk R, Freedman F, Yan J, Karlsson L, Sandborgh‐Englund G. Metabolic surgery and oral health: A register‐based study.

Oral Dis. 2023. https://doi.org/10.1111/ odi.14548 12. Taghat N, Mossberg K, Lingström P, Petzold M, Östberg A-L. Impact of medical and surgical obesity treatment on dental caries: A two-year prospective cohort study. Caries Res. 2023;57(3):231-42.

13. Stranden E, Gundersen IF, Getz L, Kirkengen AL, Hagen KB, Mjølstad BP. Belastende livshendelser blant pasienter med sykelig overvekttag. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(16):1640-5.

14. Forslund HB, Lindroos AK, Blomkvist K, Hakeberg M, Berggren U, Jontell M, & al.

Number of teeth, body mass index, and dental anxiety in middle-aged Swedish women.

Acta Odontol Scand. 2002;60(6):346-52.

15. Hauge E, Rieck K, Simma M, Dønnum H. Evaluering av “Forsøksordning med orale helsetjenesterorganisert i tverrfaglig miljø ved sykehus”. Oslo: Helsedirektoratet; 2019.

ODONTOLOGISK KOMPETANSE I SYKEHUSENE Et mulig tiltak er integrering av odontologisk kompetanse i sykehusene. De kirurgiske klinikkenes etablerte rutiner og den særskilte organiseringen av tannhelsetjenesten, legger imidlertid utfordringer i veien for slik tjenesteinnovasjon.

På den annen side er dette mulig ved sykehusene som tok del i Helsedirektoratets forsøksordning med orale helsetjenester organisert i sykehus (15).

Noe som derimot er realistisk for alle tilbydere av fedmekirurgi er å etablere pasientundervisning om fedmekirurgiens mulige negative konsekvenser for munnhelse. I undervisningen bør det inngå:

Referanser 1. McLaren L. Socioeconomic status and obesity. Epidemiol Rev. 2007;29(1):29-48.

2. Holst D. Den orale helses sosiale determinanter–er oral helse fortsatt skjevt fordelt?

Tandlaegebladet. 2008;112(1):12-9.

3. Ferraz AX, Gonçalves FM, Ferreira-Neto PD, Santos RS, Guariza-Filho O, Zeigelboim BS, & al. Impact of bariatric surgery on oral health: a systematic review and metaanalysis. Clin Oral Investig. 2023:1-16.

4. Aznar FD, Aznar FD, Lauris JR, Chaim EA, Cazzo E, Sales-Peres SHdC. Dental wear and tooth loss in morbid obese patients after bariatric surgery. Arq Bras Cir Dig. 2019;32.

5. Marsicano JA, Sales-Peres A, Ceneviva R, de CS-PSH. Evaluation of oral health status and salivary flow rate in obese patients after bariatric surgery. Eur J Dent.

2012;6(2):191-7.

6. Knaś M, Maciejczyk M, Sawicka K, Hady HR, Niczyporuk M, Ładny JR, & al. Impact of morbid obesity and bariatric surgery on antioxidant/oxidant balance of the

32

[ Fag og forskning ]

• Tilpassede råd om munnhygiene.

• Veiledning om hvordan postoperativt kosthold også skal fremme oral helse.

• Konkrete anbefalinger om preventive kontroller hos tannlege/ tannpleier.

Slike kontroller bør innbefatte en preoperativ undersøkelse, samt tett recall de første årene etter inngrepet.

Dette gjør det mulig å identifisere oral patologi tidlig, gi behandling av lav invasivitet samtidig som man sparer pasienten for omfattende restorative kostnader i ettertid eller tapt tyggefunksjon.

Et slikt kontrollregime bidrar også til å innfri noen av HELFOs dokumentasjonskrav hvis det blir

aktuelt med refusjonsbetinget tannbehandling.

SCREENING Det er også mulig innen dagens rammer for fedmeklinikkene å screene pasientene for tannbehandlingsangst.

Screeningen gir grunnlag for å gi de antatt mest sårbare pasientene målrettet informasjon om lokale tilrettelagte tannhelsetilbud og reglene for stønad. Dette er i tråd med dagens strategi for persontilpasset medisin.

BAR-ORAL – et forskningsprosjekt basert på samarbeid mellom de offentlige sykehusene i Midt-Norge og regionens fylkestannleger – representerer en sped begynnelse på denne veien.

Prosjektet utvikler parallelt pasient-

informasjon om temaet som deles med sykehus og tannklinikker via nettstedet www.bar-oral.no. T

F Om artikkelen

• Line IL, Strømmen M. Tannbehandling etter fedmeoperasjon hos pasient med odontofobi – en kasuistikk.

Nor Tannlegeforen Tid. 2024; 134: • MeSH: Bariatric surgery; gastric bypass; dental caries; dental anxietyTannbehandling etter fedmeoperasjon • Artikkelen er fagfellevurdert og akseptert for publisering 13.11.2023 • Korresponderende forfatter: Ida Louise Line, e-post: ida.line@colosseum.no

Frisk pust i 12 timer

CB12-2024-0005 – 1/2024

Det er vitenskapelig bevist at SB12 bekjemper årsaken til dårlig ånde.

Ved å skylle munnen morgen og kveld, unngår man opphopning av gassene som gir vond lukt. Resultatet blir en frisk ånde som varer i opptil 12 timer1.

t

EFFEKT

1. Scientifically proven 12 hour effect: studies by Seeman R et al. J Breath Res. 2016 Jun 22;10(3): 036002, doi:10.1088/1752-7155/10/3/036002 ©2023 Viatris AS I Hagaløkkveien 26 Pb 194, 1371 Asker, Norway I Tlf. +47 66 75 33 00

33

[ NTpF ]

Hovedtillitsvalgte NTpF

FINNMARK

TROMS

N ORDLAND

TRØNDELAG

Karin Johnsen 99 36 85 16 karin.johnsen@ffk.no

Linnea Idstrøm 90 27 99 31 linnea.idstrom@tromsfylke.no .

Kari-Anne Bakken Hatlen 97 10 55 71 karhat@nfk.no

Zohra Sakhi 48 08 89 09 zohsa@trondelagfylke.no

MØRE OG ROMSDAL

VESTLAND

ROGALAND

AGDER

Monica Garshol 93 00 77 88 monica.garshol@mrfylke.no

Ann-Elin Instebø 92 82 74 84 ann.elin.instebo@vlfk.no

Tove Salte Kallelid 41 51 17 64 tove.salte.kallelid@throg.no

Kirsti Helgesen 93 64 56 02 kirstihelgesen@hotmail.com

VESTFOLD

TELEMARK

AKERSHUS

ØSTFOLD

Benthe Sogn 90 66 7 3 17 benthe.sogn@vestfoldfylke.no

Julie Caroline B. Aden 94 97 55 44 julie.adsen@hotmail.com

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jonill.engesaeter@tannpleier.no

Jenny Maria larsson 46 48 26 17 jennylar@ofk.no

OSLO Vivi-Ann Hoff-Olsen 92 83 83 18 vivi-ann.hoff.olsen@hel.oslo.kommune.no

34

Hovedtillitsvalgte i Buskerud og Innlandet skal velges og vil bli presentert i neste utgave av Tannstikka.

[ NTpF ]

Norsk Tannpleierforenings styre 2023–27 NTpFs lokalavdelingsledere 2023

LEDER

NESTLEDER

STYREMEDLEM

Ann-Elin Instebø 928 27 484 leder@tannpleier.no

Benthe Sogn 906 67 317 benthe.sogn@vtfk.no

Anne-Mai Nilssen 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM

STYREMEDLEM

Slavica Pejic Durasovic 97 88 35 52 s.p.djurasovic@odont.uio.no

Elise Pettersen 47 32 56 70 elise.pettersen@throg.no

1. VARAMEDLEM

2. VARAMEDLEM

3. VARAMEDLEM

Synne Antonsen 92 65 72 57 synne.b.antonsen@ gmail.com

Alida Hodzic 48 05 87 02 Alida.Hodzic@uib.no

Mari Skeie Danielsen 40 88 51 79 tannpleierdanielsen@ gmail.com

NTpFs administrasjon

KONTORLEDER

FAGANSVARLIG

RÅDGIVER

LINDA LUDMANN 90 47 41 77 post@tannpleier.no

Gry Jakhelln 95 13 35 80 gry.jakhelln@tannpleier.no

Jonill Engesæter 91 62 89 19 jjonill.engesaeter@ tannpleier.no

AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12 BUSKERUD Leder: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79 FINNMARK Leder: Marit Inger Kristine Eira marit.gronnli@tffk.no Mobil: 94 21 22 57 MØRE OG ROMSDAL Leder: Ida Eriksson E-post: ida.beate.eriksson@mrfylke.no Mobil: 98 87 92 63 NORDLAND Leder: Elisabeth Klevstad elikle@nfk.no Mobil: 97 04 52 26 OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52 ROGALAND Leder: Saba Gerani Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil: 95 88 25 67 TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35 TELEMARK Leder: Kristin Holtan Saga kristinsaga@hotmail.com Mobil: 90 8 52 98 TROMS Leder: Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com Mobil: 48 14 94 72 VESTFOLD Nytt styrevalg i februar VESTLAND Leder: Line Farnes line.pallesen@gmail.com Mobil: 90 07 79 90 ØSTFOLD Ikke aktivitet for øyeblikket

Det skal velges et nytt styre til Innlandet (tidligere Hedmark og Oppland).

35

Returadresse: Norsk Tannpleierforening NTpF Postboks 446 Sentrum N-0104 Oslo

Bli medlem i Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norsk Tannpleierforening (NTpF) er en profesjons- og fagforening for tannpleiere.

NTpF arbeider for å ivareta tannpleierfaget samt lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgruppen.

Vi arbeider med lønns- og arbeidsforhold og fagpolitiske oppgaver som påvirker tannpleiernes arbeidshverdag.

Meld deg inn via nettsiden vår: https://blimedlem.tannpleier.no/ Vil du komme i kontakt med oss?

Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo post@tannpleier.no 90 47 41 17