Eiendomsmegleren 7/8 2014

Page 1

megleren EIENDOMS

Boligbygging i storbyene – retorikk og praksis Side 12 Sunn overtid Side 18 Meglers utfordringer knyttet til ferdigattest og midlertidig brukstillatelse Side 42

7/8 AUGUST 2014 Ă…RGANG 76


UNNGÅ MISFORNØYDE KJØPERE Kjøpere som får problemer med

samme måte som selger er ivaretatt

eller egenandel. Det er nok derfor vi

skjulte feil og mangler, kan ødelegge

gjennom eierskifteforsikringen.

har de mest fornøyde kundene.

for dine fremtidige salg. Du risikerer også å måtte bruke mye tid på

HELP Forsikring er landets mest

oppfølging av konflikter du ikke selv

erfarne tilbyder av boligkjøper­

har skyld i. Med HELP Boligkjøper­

forsikring og blant Norges ti største

forsikring er kjøperen tatt hånd

advokatmiljøer. Til forskjell fra våre

om ved en eventuell konflikt, på

konkurrenter har vi ikke dekningstak


Utgiver: Norges Eiendomsmeglerforbund

Innhold

Ansvarlig redaktør: Carl O. Geving

AUGUST 2014

Redaktør: Svein Strømnes Parkveien 55, 0256 Oslo Telefon: 22 54 20 80 Telefaks: 22 55 31 06 Web: www.nef.no E-post: firmapost@nef.no

FRA LEDELSEN 5 Drømmer og behov – vår arena

Utgivelse ca 20. hver måned unntatt juli Opplag: 3400 ISSN 0803-7345 Forsidefoto: Shutterstock/Merkurgrafisk AS Materiellfrist: 1. i hver måned. Bortsett fra nr. 12, frist: 25. november

5

6 Boligmarked i balanse? 8 NEFs forbrukerrådgiver i bolighandelen VERDT Å VITE

12

10 Vil fortsatt ha kontakt med eiendomsmeglerne 12 Boligbygging i storbyene – retorikk og praksis 16 Boligkunder vil ha bedre tid i budrunder 17 Godkjent oppgjørskurs for eiendomsmeglerfullmektiger

Medlemmer i NEF får bladet gratis. Abonnement kr. 900,-

18 Sunn overtid

Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 Fax: 23 33 92 16 www.merkurgrafisk.no

The Norwegian Color Research Laboratory

26 «Hotter than July» i bolig-Norge? 27 Norskutviklet app for måling av solforhold 28 Månedens leder i eiendomsmeglingsbransjen: Rita Berg Hansen 30 NEF kurs

18

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no

22 Gjør soverommet til et «hotellrom»

32 Informasjon fra NEFs juridiske avdeling

FAGLIG PÅFYLL

Merkur Grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

34 Prioritetsvikelser og sletting av heftelser 36 Rett til dekning av mobiltelefon fra arbeidsgiver? 38 Nye regler om oppgjør – ny standard kjøpekontrakt 42 Meglers utfordringer knyttet til ferdigattest og midlertidig brukstillatelse

ANNONSEKONTAKT: Norges Eiendomsmeglerforbund v/markedssjef Peter Rånås, Parkveien 55, 0256 Oslo Tlf: 22 54 20 80 • Mob: 907 68 100 Faks: 22 55 31 06 E-post: peter@nef.no PRISER 2014: Helside (215x275 mm) Halvside (180x115 mm) 1/3 side (180x75 mm) Kvartside (90x115 mm) Kvartside bredde (180x60 mm) Baksiden (215x215 mm) 2. og 3. omslag (215x275 mm) Midtsidene (430x275 mm)

11.200 ,- 8.400 ,- 6.550 ,4.900 .- 4.900 ,15.400 ,12.990 ,23.100 ,-

44

ETTER ARBEID 44 La havet inspirere grillingen MEDLEMSNYTT 46 Nytt om navn STILLINGSANNONSER SIDE 47


ER BALANSE I BOLIGMARKEDET UTOPI?

BOLIG

2014

MARKEDET

18.09

STE D

: KON OS SER LO THU S

Konferansen arrangeres av: Norges Eiendomsmeglerforbund - Veidekke - Samfunnsøkonomisk analyse KONFERANSEN FOR ALLE SOM JOBBER I EIENDOMSBRANSJEN

Oslo Konserthus 18. sept. 10.00-14.00

SERVERING

Begrenset med plasser Sikre deg en plass!

PÅMELDING:

www.nef.no eller firmapost@ne f.no

INNHOLD TIL KONFERANSEDAGEN: Hvorfor lange planprosesser? Trengs det nye tiltak og virkemidler i politikken? Mindre byråkrati? For dyrt å bygge! For mye arealpolitikk? Lærdommen fra de nordiske boligmarkedene! Hvorfor ropes det «ulv ulv» om for lav boligbygging? m. m Du møter:

«BEGRENSET MED PLASSER»! PRIS 425,PER PERSON Sjeføkonom Roger Bjørnstad/Samfunnsøkonomisk Analyse

Kim Astrup, forsker boligmarkedet/ NIBIR

Victor D. Normann, professor/Handelshøyskolen Bergen

Tom Staavi, økonomikommentator/VG

Tormod Boldvik, Harald Espelund, styreleder/ Norges Ordfører Ullensaker Eiendomsmeglerforbund kommune

Jan Digranes, leder prosessområde bank/ Finans Norge

Kristoffer Eide Hoen, Rådgiver for strategi og forretningsutvikling. Veidekke

Randi Flesland Terje Svabø: Carl Geving, Direktør i Forbrukerrådet Ordstyrer Adm. dir./ Norges Eiendomsmeglerforbund

Hovedsponsor: Norges Eiendomsmeglerforbund arrangerer «Boligmarkedet 2014» i samarbeid med Veidekke og Samfunnsøkonomisk analyse Sponsor:


Styrelederen har ordet

Tormod Boldvik, Styreleder i NEF

Drømmer og behov – vår arena Det er lite som trigger meg så sterkt som opplevelsen av virkelig å slippe inn i den prosessen forbrukerne går igjennom. Ikke den transaksjonsorienterte delen vi alltid møter, men den som handler om å lytte til behovene, bli invitert inn som den betrodde rådgiveren, kvalitetssikre behovsvurderingene og se boligdrømmene bli realisert.

På den annen side er det lite som kan demotivere så kraftig som opplevelsen av å være en brikke i en transaksjon. En som skal passere sjekkpunkter, fylle inn kryssene, passe meg for ansvaret, skape synergier og følge konseptet. De siste ukene har jeg vært heldig å få lov til å slippe langt inn i mange spennende prosesser. Tilfeldigvis har det vært et stort antall venner og familie i boligbytteprosessen og dermed mange som har hatt behov for de gode rådene. Mange av disse har kjøpt hos andre meglere, og noen er også for nær til at jeg kan ta på meg salgsoppdraget. Samtidig har de en ekstra tillit til meg og har sluppet meg lenger inn i tanker og prosesser enn de vanlige relasjonene. Resultatet har blitt inspirerende prosesser som ikke nødvendigvis har blitt synlige i form av egne salg og oppdragsinngang. En parallell til den

Vi står foran en spennende høst. Det er mange drømmer som skal oppfylles og en lang rekke behov som skal møtes. daglige profesjonsutøvelsen. Hvor langt er det lønnsomt å strekke seg for å ivareta kundenes utvidede behov. «Langt» nok er konklusjonen når det gjelder nære relasjoner, men straks det er vanlige kunder blir det ikke så selvfølgelig. Min erfaring når jeg skal hjelpe mine nærmeste er at vi har et stykke å gå før vi går «langt nok», i alle relasjoner. Det er vanskeligere enn vi tror å velge mellom ulike oppdragstilbud. Det er ikke selvfølgelig å forstå intrikate formuleringer i salgsoppgaver, boligsalgsrapporter og kontrakter. Overtagelsesbestemmelsene i nybyggkontraktene gjør

det ikke lett å planlegge fremdriften i eget salg. Og tiden blir ikke alltid satt av til å forstå, justere og møte kundens forventninger. Vi står foran en spennende høst. Det er mange drømmer som skal oppfylles og en lang rekke behov som skal møtes. Jeg håper vi alle benytter anledningene til å strekke oss «langt nok»! Ved å vise den forventede omsorgen for kundenes behov vil vi bygge et enda sterkere omdømme, sikre posisjonen vi har i eiendomsomsetningen og til slutt se at det lønner seg å gå den ekstra milen. •

God bolighøst! EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

5


fra ledelsen

Et boligmarked i balanse – en utopi? Noen hevder at vi har et balansert boligmarked, at det meste er velstand og at utsiktene er lyse. Andre hevder at vi er i en boligboble, at det bare er et spørsmål om tid før den sprekker og samfunnet kastes ut i økonomiske krise og nedgangstider. Meningene er delte blant politikere, økonomer, bransjer og forskere.

E

kspertene står i kø for å levere mer eller mindre innsiktsfulle analyser, mange med dagsaktuelle perspektiver løsrevet fra helheten. Boligpriser er på alles lepper. Det er mange motiver for å snakke pris i media, noen ønsker debatt, noen vil formidle kunnskap, noen vil påvirke markedet, andre vil påvirke beslutningstakere. Media danser med «ulvene». Pris er sexy. Det selger. Er dette noe å dvele ved da?

Boligmarkedet har stor samfunnsøkonomisk betydning. Debatten om markedets utvikling er viktig, men er den tilstrekkelig informert? Bidrar fokuset på pris og statistikker til ­balanse i boligmarkedet? Eller bidrar det til å snakke markedet opp og ned? Og hvordan påvirker dette kredittmarkedet, husholdning­ enes økonomi, bankenes soliditet, folks trygghet? Hva tenker tomteeiere og utbyggere? Hvorfor går markedet for nye boliger tregt hvis bruktmarkedet går så det griner? Og hva er et marked? Gir det mening å snakke om et norsk boligmarked, eller er dette helt misvisende når vi ser på forskjeller mellom boligtyper, byer og landsdeler? Og hvor er politikerne i dette bildet? ­Hvilken rolle bør de spille? Underliggende faktorer som befolkningsvekst, urbanisering, boligbygging, sysselsetting, kredittpolitikk, husholdningenes inntekter, skattestruktur, areal- og planprosesser, utviklingskostnader og styringsrente påvirker boligmarkedet. Og vi er på ingen måte ­upåvirket av det som skjer utenfor landets grenser.

6 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

Adm. direktør i NEF, Carl Geving

Og hva er NEFs rolle?

NEF er den ansvarlige profesjonsorganisasjonen for norske eiendomsmeglere. NEF er garantisten for at bransjen er i stand til å levere meglertjenester av høy kvalitet i hver eneste transaksjon. NEF er uavhengig av foretakene. NEF skal jobbe for at utøverne fokuserer på fag, etikk, kvalitet og trygg ­handel i en verden preget av konkurranse og salgskultur, og NEF skal jobbe for at foretakene er sitt ansvar bevisst.

BOLIGMARKED I BALANSE?

Det er ikke uten grunn at loven krever tre års utdanning og to års praksis. Tilliten til eiendomsmeglere bygger på kunnskap og seriøsitet. Eiendomsmeglere som gir inntrykk av å være mer opptatt av salg og prisutvikling enn trygg eiendomshandel svekker tilliten til faget. Derfor skal en eiendoms­ megler være varsom med å spå priser, og heller uttale seg om fag og marked «as is». Det er det meglere kan, og det er den kunnskapen folk flest trenger. NEFs rolle går lenger. NEF blir lyttet til og bærer et betydelig samfunnsansvar. Vi kan ikke ytre oss i hytt og pine, vi må stå for en linje og ytre meninger langs den linjen. NEF skal jobbe proaktivt for forbrukernes interesser i bolighandelen. Det er i forbrukernes og meglernes felles interesse at ­boligmarkedet er stabilt uten store sving­ ninger, uten høye topper og lave bunner, med jevn god omsetning og tilgjengelig for folk flest. Spørsmålet er hva som kan gjøres for å skape større balanse i boligmarkedet. For å mene noe om det må man forstå driverne bak boligmarkedets utvikling over tid. VIL DU BLI LITT KLOKERE? Meld deg på NEFs konferanse «Et boligmarked i balanse – en utopi?» i Oslo konserthus 18. september 2014. •


Hver uke i sommer kom 800.000 av brukerne på FINN eiendom fra mobil og nettbrett.

En økning på 43 % fra ifjor! .no


NEFs forbrukerrådgiver i bolighandelen Vi fikk kritikk for landsmøtets vedtak. Når det blir klart at vi investerer tid og ressurser på å tilby forbrukerne en gratis og seriøs svartjeneste om eiendomsmegling og bolighandel, tror vi at dette vil bli godt mottatt av alle parter.

Av Kurt F. Buck, nestleder styret i NEF

Er det behov for en svartjeneste om eiendomsmegling?

Oppsiden

Sverige har en slik tjeneste som i dag besvarer over 3000 henvendelser i året. Forbrukerne i Norge har trolig også m ­ ange spørsmål om eiendomsmegling og hvordan bolighandel gjennom eiendomsmegler ­fungerer. For mange er jo dette ukjent ­farvann. Hvem bør tilby en slik svartjeneste?

Det er naturlig at Norges største og fore­ taksuavhengige eiendomsmeglerforbund tilbyr denne tjenesten. Det er med på gi ­denne tjenesten integritet. Som medlemmer i NEF kan vi være stolte av at vi har en slik åpenhet og faglig stolthet, at vi selv betaler for at forbrukerne skal kunne ha et sted å rette sine kritiske spørsmål om eiendomsmegling og få objektive gode svar.

Når vi får etablert denne tjenesten og forbrukerne får gode svar på sine spørsmål, vil dette være med på å heve omdømmet til bransjen. Selv om vi som bransje har fått et solid løft i tilliten fra våre oppdragsgivere (ref. Norsk Kundebarometer), er arbeidet for bedring av omdømmet langt fra ferdig. Vi skal jobbe systematisk for å trygge bolig­ handelen for både kjøper og selger. I tillegg vil det for alle eiendomsmeglere være en stor hjelp om usikre forbrukere kan henvises til forbrukerrådgiveren hvor de får forklart de faktiske forhold i henhold til lover og regler av en objektiv person uten noen rolle i transaksjonen.

etter boken! Da er det mulig du som medlem får en telefon fra rådgiveren om at dette bør du rydde opp i. Fordelen er at man kanskje får ryddet av veien noen saker før advokaten og media kommer på banen. Det er et håp at rådgiveren vil bidra til at vi får ryddet opp i uheldige saker på et så tidlig stadium som mulig. Å bidra til å skape økt trygghet gjennom avklaring av usikkerhet hos forbrukerne, er et viktig bidrag fra NEF til alle eiendoms­ meglere og boligkunder i Norge. NEFs forbrukerrådgiver i bolighandelen blir et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Stillingen vil bli kunngjort i høst med s­ ikte på ansettelse fra januar 2015. •

Nedside?

Forbrukerrådgiveren vil kunne gi forbruk­ eren medhold i at her har ikke ting gått helt

EIENDOMSMEGLINGSFORETAK I DRØBAK VURDERES SOLGT Solid markedsposisjon/god portefølje. Åpen for fleksible løsninger i forbindelse med overgang til nye eiere. Kontakt Advokatfirma Mettevoll AS for mer info.

Mail: mettevoll@mettevoll.no Tlf: 64 91 32 04

8 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014


Tør du selge en nyere bolig uten Protector Eierskifteforsikring? Mange tror ikke det er nødvendig å tegne eierskifteforsikring på nyere boliger. Realiteten er at det kommer mange reklamasjoner selv om boligen er av nyere standard.

Du har kanskje ikke tenkt over at kjøper har en lavere terskel for å klage ved kjøp av nyere bolig? Sannheten er at entreprenører og underleverandører kan gå konkurs. Dårlig arbeid, arealavvik og feil opplysninger kan også by på store kostnader i etterkant av salget. I tillegg er utbyggergarantien liten og reduseres hvert år. Protector Eierskifteforsikring gir selger trygghet og du som megler unngår fremtidige problemer. Merete Christensen Bernau Direktør Eierskifte Protector Forsikring


verdt å vite

Vil fortsatt ha kontakt med

eiendomsmeglerne

P Av Svein Strømnes

Fra 1. juli overtok Anne-Kari Tuv jobben til Wilhelm Mohn Grøstad som seksjonssjef i Finanstilsynet. Hun blir dermed leder for avdelingen som har tilsyn med eiendomsmegling og inkasso. Tuv kjenner bransjen godt fra både inn- og utsiden.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet jobbet hun som eiendomsmegler i flere år før ferden gikk videre til advokatbransjen. I de siste ni årene har hun vært tilsynsrådgiver i Finanstilsynet og dermed også vært den personen i tilsynet mange eiendomsmeglere har vært i kontakt med. Noe hun også kommer til å sette av tid til i framtiden selv om hun også skal være leder for avdelingen med 10 ansatte. - Ja, det vil jeg sørge for å ha. God og regelmessig kontakt med utøverne - i en bransje som hele tiden utvikler seg - er helt nødvendig i denne jobben, sier Anne-Kari Tuv til Eiendomsmegleren. Hvordan vil dine arbeidsoppgaver endre seg med den nye stillingen?

- Som seksjonssjef har jeg leder- og fagansvar for de to tilsynsområdene eiendomsmegling og inkasso. Dette innebærer en del administrative oppgaver jeg ikke har hatt tidligere, men jeg vil fortsatt jobbe mest med faglige spørsmål, forklarer hun. Hvor mange henvendelser får dere fra eiendomsmeglere?

- Stort sett får vi henvendelser fra meglere hver dag, og ofte flere om dagen. Finanstilsynet mottar også en del henvendelser og klager på eiendomsmeglere fra forbrukere, men tallet her har gått ned sier Tuv. -Det har blitt færre slike klager de siste årene. Det det klages over er bl.a. meglers vederlag, opplysninger som ikke er gitt samt på budrunden. Ofte er kunden frustrert ­fordi megleren ikke responderer og da ringer de gjerne til oss. Da anbefaler vi å kontakte fagansvarlig og heller ringe oss igjen dersom situasjonen ikke løser seg. De ringer sjelden tilbake. Noen henviser vi også til Reklamasjonsnemnda. Av og til er klagen et viktig signal til oss om å foreta tilsyn, men som 10 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

oftest bidrar vi med å klargjøre regelverket og oppklare misforståelser, sier hun. Finanstilsynets rolle i forhold til eiendomsmeglingsbransjen er å bidra til at ­eiendomsformidlingen skjer på en sikker og ordnet måte, hvor forbrukeres behov for trygg bolighandel særlig skal prioriteres. Dette gjør de ved å kontrollere hvem som får utøve eiendomsmegling, føre tilsyn med hvordan meglingen utøves, samt delta i utviklingen av – og løpende informere om – regler og retningslinjer som gjelder for ­eiendomsmeglere. Ut i fra dette blir det bestemt hvilke oppgaver de skal prioritere i sitt arbeid. - Utover de oppgavene Finansdeparte­ mentet ber oss utføre, er tilsynets hovedformål og delmål styrende for våre prioriteringer. Vi mener formålet om en trygg bolighandel best ivaretas ved å rette oppmerksomheten mot det vi anser som boligformidlingens tre sentrale faser: opplysningsinnhenting og -formidling, bud­prosessen og oppgjørsgjennomføringen. Det er her meglerfeil og regelbrudd kan få størst konsekvenser for boligkundene. Videre har vi erfart at meglers egeninteresse eller ­manglende integritet kan motivere til lovbrudd. Våre prioriteringer styres derfor i stor grad av dette, sier den nye seksjonssjefen. Hvilke oppgaver vil dere prioritere inn mot eiendomsmeglingsbransjen framover?

- Det blir å undersøke hvordan de nye reglene om skriftlig budgivning som kom ved årsskiftet har virket. Dernest vil vi følge opp de nye oppgjørsreglene som trådte i kraft 1 juli, både ved veiledning og tilsyn. Utover dette er prosjektmegling et område vi stadig jobber med. Den positive effekten av endringene som bransjen har gjennomgått de senere årene,

har også Finanstilsynet merket seg, men de vil likevel fortsette å være på vakt hvis det skulle være noen som tøyer lovverk og ­bestemmelser. - Det generelle inntrykket er at bransjen har utviklet seg i positiv retning, noe som også samsvarer med nedgangen i klager og forbedringen i omdømmemålingene vi har sett i det siste. Det har blitt flere flinke og færre dårlige eiendomsmeglere, slik at ­kvaliteten på meglingen generelt er blitt bedre. Jeg tror dette skyldes at flere gode tiltak har virket sammen, bl.a. innføring av kompetansekravet, bransjens egen satsning på å styrke kvaliteten bl.a. med gode internkontrollsystemer, samt et aktivt tilsyn­ - naturligvis. Hva liker du å gjør når du ikke jobber i Finanstilsynet?

- Da drar jeg helst til fjells, avslutter AnneKari Tuv. •


WEBOPPGJØR - full kontroll med eksterne oppgjør

Weboppgjør AS er en trygg og effektiv leverandør av oppgjørstjenester. Vi har siden 2001 gjennomført nærmere 50.000 oppgjør og utviklet arbeidsmetoder som gjør oss kanskje til Norges beste og effektive oppgjørsselskap.

«Weboppgjør er profesjonell, rask og hjelpsom!»

«Weboppgjør tilfredsstiller alle forventninger, og litt til.»

TOM JØRGENSEN

RUDI AADLAND

PRIVATmegleren Vikebø & Jørgensen

Verdi Eiendomsmegling Stavanger AS

«Weboppgjør leverer pålitelige og stabile oppgjørstjenester. Det frigjør resurser slik at vi kan fokusere på salget.»

GUNNAR STAVLUND Stavlund As

oppgjør Weboppgjør AS | P.b. 2454 Drotningsvik | 5828 Bergen | Telefon 55 50 85 90

Ta gjerne kontakt for referanser og mer informasjon: Asbjørn Sørensen • asbjorn@weboppgjor.no • 412 93 220 Morten Harborg Thorn • morten@weboppgjor.no • 934 22 790

www.weboppgjor.no


Boligbygging – retorikk og Det er bred enighet om at det ikke bygges nok boliger i de største norske byene. Våren 2012 hevdet sågar landets nåværende statsminister at «vi styrer mot en boligkrise, en mangel på boliger i Norge». Videre har alle partiene på stortinget og det politiske flertallet i de fem største bykommunene uttalt at boligforsyningens volum og tempo må økes betraktelig.

Av Jardar Sørvoll, forsker II ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus

I denne artikkelen analyserer jeg dagens boligdebatt, og spør hva som skal til for å løse «boligforsyningens problem»: mer sosialisme, mer liberalisme eller sosialdemokratisk pragmatisme? Befolkningsvekst og boligbygging

En hovedbakgrunn for politikernes bekymring for bolig­for­ syningen er Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser. Ifølge byråets såkalte «mellom­ alternativ» vil for eksempel befolkningen i Oslo øke med over 200 000 frem mot 2040. Oslo kommunes utviklings- og kompe­tanseenhet anslår imidlertid en enda sterkere og raskere befolkningsøkning i hovedstaden. «Hovedalternativet» til etatens fagenhet for statistikk og analyse forutsetter en økning i byens innbyggertall fra rundt 600 000 til nesten 835 000 allerede ­mellom 2012 og 2030. Det er derfor ikke merkelig at byutviklingskomiteen i Oslo by­ styre var klar i sin tale da den behandlet kommuneplanen i august 2012: «Innen 2030 regner

12 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

man med at folketallet i byen stiger med 200 000 mennesker. Boligbyggingen er ikke til­ strekkelig for å dekke dette store behovet. Komiteen mener det er behov for et taktskifte i arbeidet med å skaffe byen flere ­boliger». Retorikk og praksis

På tross av fremtidens bolig­ behov og politikernes uttalte ambisjoner, er det mange som mener de gjør skammelig lite for å stimulere boligtilbudet. I Aftenposten (21.2.2013) kontrasterer eksempelvis historik­ eren Einar Lie etterkrigstidens storstilte utbygging med sam­ tidens tafatte boligpolitikk. Han hevder at utbyggingsbehovet i Oslo de neste tiårene er minst like stort som i Husbankens og boligdirektoratets gullalder etter krigen, men ifølge Lie finnes det likevel «knapt [statlige] virkemidler som treffer vanlige ­boligsøkende». Næringsinteresser, forskere, opposisjonspolitikere og medier var heller ikke spesielt imponert over den rød­grønne regjeringens boligmeld­

Komiteen mener det er behov for et taktskifte i arbeidet med å skaffe byen flere ­boliger


i storbyene praksis

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

13


ing fra 2013. Selv har jeg beskrevet meldingens avsnitt om ­«Bustadbygging i pressområda» som forsiktige og uforpliktende. Fra stortingets talerstol harselerte Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter med at den nye meldingen var full av elegante formuleringer og tiltak som skulle «vurderes», «evalueres» eller «ses nærmere på», men tynn hva gjaldt konkrete reformer. Høyres Michael Tetzschner på sin side hevdet at meldingen hadde mye til felles med samtaleterapi: «om man ikke får gjort noe med de underliggende problemene, er det ofte fint å få snakket om dem i alle fall», ­ironiserte Tetzschner. På den annen side har heller ikke den nye Høyre/Frp-regjer­i ngen snudd opp ned på norsk boligforsyningspolitikk. Opposisjonsleder Solbergs snakk om «boligkrise» til tross, har regjer­ingen hun leder nøyd seg med å gjennomføre moderate endringer i plan- og bygnings­loven. Dermed er det diskrepans mellom målsettinger og praksis i bolig­ politikken: målet om høyere boligbygging ledsages ikke av kraftfulle virkemidler.

Spørsmålet er imidlertid om retorikken som brukes på tvers av det politiske landskapet tidvis bidrar til å tilsløre produsent­ enes makt og markedets logikk. Det er en kjensgjerning at utbyggerne kun bygger på tomter de vurderer som kommersielt interessante. I en verden uten store offentlige bygge- og tomtesubsidier, kresne konsumenter og høye kostnader er OBOS, Selvaag med flere tvunget til å være forsiktige. Fra og med 1980-tallet har boligprodusent­ ene vært nødt til å forholde seg til større risiko: den store b olignødens og de store ­ ­boligsubsidienes tid var et til­ bakelagt stadium, og nye boliger utenfor de mest sentrale strøkene ble vanskeligere å selge for en tilfredsstillende pris sett fra ut­ byggernes synspunkt. Poenget er like banalt som det er enkelt: produsentene er i dag profitts­økende bedrifter som bare kan stole på sine egne lønnsomhetsvurderinger. Selv om mange av de største kommunene har utbyggingsplaner med tallfestede målsettinger, er det ikke politik­ erne som bestemmer om spadene blir stukket i jorda. I Stavanger

Hvis staten hadde trukket seg tilbake ville muligens også boligproduk­sjonen økt. Utbyggernes makt

I egenskap av medarbeider på NOVA-prosjektet «Boligbehov og ubalanser i storbyene» finansiert av programmet for storbyrettet forskning (KS), har jeg forsøkt å problematisere både høyresiden og venstresidens boligforsyningspolitikk. Representanter for ­Høyre og Fremskrittspartiet prater gjerne om å redusere offentlig byråkrati, reguleringer og krav, mens rødgrønne aktører, blant annet Arbeiderpartiets boligutvalg fra 2012, fremhever betydningen av «politisk styring», «politisk ansvar» og «kommunale bolig­ planer» i klassisk sosialdemokrat­ isk tradisjon. 14 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

har for eksempel SVs Eirik Faret Sakariassen vist til spriket ­mellom kommunens mål og utbyggernes produksjon: « I 2012 var bystyrets mål at det skulle bygges 1000 boliger i Stavanger kommune. Resultatet ble 650 nye boliger. Vi når litt over halvparten av det bystyret har bestemt». Også tidligere byråd Filip Rygg i Bergen har pekt på at kommunen planlegger og ­regulerer tomter for langt flere boliger enn antallet som produseres av utbyggerne. Sosial­ demokrater som snakker om obligatoriske «boligforsyningsplaner» og «kommunalt ansvar» mangler slik sett både pisk og

gulrot. De rår ikke over maktmidlene som kreves for å lokke eller presse utbyggerne til å oppfylle boligprogrammenes mer eller mindre optimistiske ambisjoner. Det er heller ikke gitt at realiseringen av høyresidens rop om hurtigere saksbehandling, færre innsigelser og større handlefrihet for produsentene, vil føre til at politikerne blir utviklingens ­herrer i boligsektoren. Selv i byer hvor kommunen har regulert et stort antall byggeklare tomter i høyt tempo, kan utbyggere eller private tomteselskaper se seg tjent med å sitte på gjerdet i håp om enda høyere priser. Må vi lære oss å elske markedet?

Finnes det en vei ut av uføret? Hvordan kan vi bygge et tilstrekkelig antall boliger for en voks­ ende befolkning? Kan politik­ erne bli utviklingens herrer i boligpolitikken? Noen varme hjerter vil utvilsomt la seg friste av tanken om en sosialistisk ­revolusjon i bolig-Norge. Staten og kommunene kunne igjen satt seg i førersetet etter mønster av etterkrigstidens boligplaner, subsidierte tomter og billig statsbankkreditt. Selv om en slik boligsosialistisk strategi ville gledet radikaleren i noen av oss, ville den også vært særdeles kostbar, risikabel og sannsynligvis kommet i konflikt med EUs konkurranseregler. Under det forrige boligkrakket på slutten av 80- og begynnelsen av 90-­tallet fikk noen kommuner betale prisen for sin offensive og dristige utbyggingspolitikk; flere kommunale tomte- og eiendomsselskaper ble slått konkurs eller vedtatt lagt ned. Av denne grunn bør vi kanskje legge drømmen om å gjenreise den gamle «sosiale boligpolitikken» fra Gerhardsens dager på hylla, og isteden lære oss å elske markedet? En mer gjennomført liberalistisk boligpolitikk ville betydd langt færre reguleringer og krav knyttet til nye boliger og større handlefrihet for byggenæringen.

I sin tur ville det antagelig ført til flere mindre leiligheter og høyere bygg i bykjernene. Hvis staten hadde trukket seg tilbake ville muligens også boligproduk­ sjonen økt. Når det er sagt er det lett å finne innvendinger mot en boligliberalistisk strategi. Slik arkitektene Jon Guttu og Lene Schmidt har vist, er det frie ­marked en dårlig garantist for god kvalitet i nyoppførte leiligheter. En vesentlig reduksjon av krav­ene til universell utforming og boligstørrelser kan også få store uønskede og uforutsette konsekvenser for morgendagens ­boligmasse. Dermed er det ­antagelig klokest å vende seg mot en pragmatisk sosial­ de­mokratisk eller varsom konservativ politikk. Heller enn å forkaste alt det gamle i en ny­ liberal eller sosialistisk revolusjon, bør man i første omgang finne nye løsninger som bygger videre på det man allerede har. Lenge leve pragmatismen

Gode innspill til en slik pragmatisk strategi finnes i en ny ­NIBR-rapport, Boligbygging i storbyene – virkemidler og handlingsrom. Samfunns­øko­ nomen Rolf Barlindhaug og kollegaer har her analysert utbyggingspolitikken i de fem største norske byene, pluss Stavangers nabokommuner. Kommunefolkene intervjuet av NIBR peker blant annet på behovet for et rente- og avdragsfritt infrastrukturlån som kan bidra til økt boligbygging. Det er også stor appetitt for reformer som kan bidra til å øke tilbudet av leieboliger i kommunene. Både «superminister» Jan Tore ­Sanner og opposisjonen bør lese NIBR-rapporten nøye. Kanskje kan summen av erfaringene fra kommune-Norge sette fart i ­boligbyggingen hvis de omsettes i praktisk politikk? Denne artikkelen bygger på forskning utført i regi av NOVAprosjektet «Boligbehov og ubalanser i storbyene» finansiert av programmet for storbyrettet forskning (KS). •


FOLK PÅ VISNING Inviso er den ledende leverandøren av visuell kommunikasjon til eiendomsbransjen. Med 110 dyktige fotografer over hele landet, og døgnbemannet kundesenter sentralisert i Oslo, er vi godt rigget til å levere som avtalt – alltid. Som 10 års jubilant har vi både lang erfaring og bred kompetanse på å bidra til effektivt salg av eiendom. Våre kunder er de største meglerkjedene og enkeltstående meglerkontor - over hele landet. VI STÅR PÅ FOR Å FÅ FOLK PÅ VISNING!

✆ 02223 Rosenkrantz’ gate 21 kundeservice@inviso.no

www.inviso.no

BOLIGFOTO

NYBYGG

NÆRING


Boligkunder vil ha bedre tid i budrunder

Av Svein Strømnes

Mange boligkjøpere sitter igjen med negative opplevelser etter at de har vært med i budrunder, og mener at noen av problemene knyttet til dette kunne vært unngått om de hadde fått bedre tid.

Vi hører om opphetede budrunder hvor potensielle kjøpere bruker forskjellige ­taktikker for å til slutt sitte igjen med ­«gevinsten» i form av en ny bolig. Det ligger i megleroppdraget at han/hun skal påse at budrunden går for seg i skikkelige former. Men med skjerpede krav til skriftlighet på den ene siden og «hanekamp» mellom de forskjellige budgiverne på den andre, kunne det i mange tilfeller vært bra med noen enda klarere retningslinjer for gjennomføringen av budrunden. Hvilke virkemidler ville i så måte være mest hensiktsmessig og hvilke konsekvenser ville de få for de forskjellige aktørene? Norges Eiendomsmeglerforbund har i lengre tid ment at en minimums akseptfrist på 30 ­minutter ville være et forbrukervennlig tiltak for å sørge for et roligere tempo i budrunden og dermed sikre at alle bud kommer inn som de skal. Dette understøttes i en undersøk­else foretatt blant tidligere kunder av Eie Eiendomsmegling. Av de nesten 2000 tidligere boligkjøpere og –selgere som har svart i undersøkelsen, sier 3 av 4 at de ønsker at det blir innført en 30 minutters akseptfrist. Det som også er verdt å merke seg her er at svarene fra både tidligere kjøpere og selgere varierer svært lite, og det blir da vanskeligere å argumentere for at en slik frist vil være negativt for en av partene. EIE har tatt ­konsekvensen av dette og innførte det som standard for alle oppdrag inngått etter 1. juli. - Vi opplever at budrunden er det punktet i salgs- eller kjøpsprosessen hvor partene føler seg mest usikre. Derfor har Eie hele tiden vært positiv til innføringen av krav om bedre dokumentasjon av budrunden. Vi ­mener nemlig at kravet til dokumentasjon 16 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

igjen ha en positiv effekt på meglerens omdømme. Det er vi villig til å jobbe ekstra for å få til, sier administrende direktør i EIE, Hedda K. Ulvness. Meglerkjeden har i tillegg fått tilslutning fra sine ansatte om at det er et riktig grep å innføre 30 minutters akseptfrist. Støtte fra Finanstilsynet

Hedda K. Ulvness i Eie eiendomsmegling

kan fjerne mye av utryggheten. Med dokumentasjonskravet oppsto også behovet for mer tid. Vi ser av vår kundeundersøkelse at kundene er enig med oss i at lengre frister er formålstjenelig og innførte derfor en akseptfrist på minimum 30 minutter på alle oppdrag inngått etter 1. juli. En godt dokumentert budrunde med lengre frister vil

At deler av bransjen har tatt grep på egen hånd og innfører noe som etter hvert kanskje kan bli en bransjestandard, mener Finanstilsynet er bra. - Generelt stiller Finanstilsynet seg positive til tiltak som kan dempe tempoet i budrunden, slik at de involverte gis mer tid til å treffe veloverveide beslutninger. Megler har etter vår mening en plikt til å ta styringen i budrunden og dermed også en rett til å bl.a. kunne fastsette minste akseptfrister eller andre tiltak som kan bidra til en forsvarlig gjennomføring. Jeg tror de fleste forbrukere både på kjøpersiden og selgersiden vil oppfatte dette som ryddig og seriøst, og det kan dermed bidra positivt til meglerbransjens omdømme, sier seksjonssjef i Finans­tilsynet, Anne-Kari Tuv, i en kommentar. •


Godkjent oppgjørskurs for eiendomsmeglerfullmektiger

Av Merete K. B. Nordvik, daglig leder i Privatmegleren Aveny

Etterspørselen etter et kurs som tilfredsstiller kravene til praktisk erfaring i oppgjør i henhold til eiendomsmeglingsforskriften § 4-4 var på et tidspunkt så stor at styret i NEF vedtok å få kurset utarbeidet.

Da jeg ble kontaktet av NEF for å lage et slikt oppgjørskurs, var min umiddelbare reaksjon at dette kunne la seg gjøre i løpet av rimelig tid og at det skulle bli gøy og utfordrende. Det har både vært gøy og utfordrende, men det har tatt lengre tid en forventet. Nå har imidlertid alle eiendomsmeglerfullmektiger muligheten til å få gjennomført et godkjent kurs i oppgjør som tilfredsstiller kravene i loven i løpet av 10 dager. NEF tilbyr gjennom dette ­kurset 3 dager teori med foredragsholdere som har god og lang erfaring med oppgjør. Vi

skal prøve å gjøre denne delen av kurset spennende, både med tanke på at kursdeltakerne forstår og husker det som foreleses og at gjennomføringen av oppgjørene går raskere. I prinsippet skal vi lose deltakerne gjennom oppgjørets faser fra A til Å. Herunder blant annet forskjeller på oppgjør etter avhendingsloven og bustadoppføringslova, ting­ lysing, panterett, tilbakeholdsrett, overbeheftet eiendom, bruk av fullmakter, skifteoppgjør og mer. Den praktiske delen av kurset vil bli gjennomført i Vitecs kurs­ lokaler i Asker. Vitec vil sørge for opplæring i systemet. Kursdelta-

Margrethe Røse Solli i NEF og Merete K.B. Nordvik har jobbet sammen om å utabeide oppgjørskurset.

kerne skal gjennomføre 15 reelle, anonymiserte oppgjør. Alle oppgjørene har vi vært så heldig å motta fra et eiendomsmeglingsforetak sin database. Uten denne hjelpen ville kurset ikke latt seg gjennomføre. Oppgjørene representerer ulike typer eiendoms­ overdragelser og ulike utfordringer knyttet til oppgjør. Under gjennomfør­ingen av den praktiske delen vil vi være tilstede og veilede deltakere der det trengs. NEF tilbyr med dette et nytt og innholdsrikt kurs som gir eiendomsmeglerfullmektiger en rask og lærerik vei til å gjennomføre praktisk oppgjør.

Kurset avholdes 20. – 31. oktober 2014. Påmelding til firmapost@nef.no

Visste du...? ... at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? ... at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? ... at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? ... at Bank2 både har privat- og bedriftskunder? Bank2 tilbyr finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lån forutsettes sikret med pant i fast eiendom. Nom. rente fra 6,20% til 9,95%, etableringsgebyr 2%, minimum kr 15.000,-. Priseksempel: Eff. rente 9,88%, 2 mill. over 25 år, totalt: kr 5.223.372,-

Ring oss

Be om å få snakke med en av våre rådgivere: Tlf: 24 13 20 60 - bank2.no

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

17


Av Kristin Bratland

For noen år siden var overtidsmat ensbetydende med tilkjørt pizza og kinamat. I dag er utvalget større og sunnere, men er vi blitt sunnere?

SUNN OVERTID

18 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014


- Det var mer overtidsarbeid før, og da gikk det gjerne i pizza. De gangene jeg jobber overtid, stikker jeg gjerne bort til ­nærmeste ferskvaredisk, og ­kjøper meg noe varmt, eller så er jeg sunn og kjøper meg en salat som jeg spiser ved skrivebordet, forteller Børge Martinussen, daglig leder hos Eie eiendomsmegling i Tromsø. I en undersøkelse gjort i England, viste det seg at hele to av tre ansatte ble sittende ved ­kontorpulten og arbeide mens de spiste lunsj. I en undersøk­ else gjort av legen Richard B easley, direktør for Det ­

Medisinske Forskningsinstitutt i New Zealand, avdekket han at personer som spiser ved skrivepulten har 2,2 ganger så stor risiko for å rammes av blodpropp. Stillesittende arbeidsdager – en trussel

De fleste er fullt klar over at en stillesittende livsstil kan føre til overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet, men Beasley mener det er få som er klar over hva lange, stillesittende arbeidsdager utgjør av trussel. Han anbefaler å røre på seg ett til to minutter én gang i timen gjennom dagen, for å senke risikoen. - Fysisk aktivitet fører til ­mindre stress, det er viktig å røre på seg i løpet av dagen. Det er også viktig å ta seg tid til å spise ordentlig mat uansett om det er lunsj eller overtidsmat. Det er ikke lenger noen grunn til å ty til usunn overtidsmat i pressede arbeids­

situasjoner, mener Jeanette Roede, kommunikasjonssjef i Grete Roede AS. Hos Eie eiendomsmegling i Tromsø, er det mindre overtidsarbeid enn før, men når de en sjelden gang har møter på kveldstid bestilles alt fra baguetter til sushi. Sushi - den nye pizzaen

- Som regel er vi effektive og tar møtene på morgenen. Da de fleste styrer hverdagen sin selv, er det få å treffe på kontoret ­etter stengetid. Vi vil jo gjerne hjem til familiene våre å spise, så jobber vi heller hjemmefra på kveldstid. Tidene har forandret seg, mener Martinussen. En annen hyggelig tromsø­ væring er Tomi Christian Johansen, som er litt usikker på hvor sunn overtidsmaten blir. - Det blir jo alltids noe overtidsmat, og da kan meglerne våre selv få bestemme hva de ønsker å spise, det kan være alt fra Burger King til et restaurant­ besøk. Vi har ikke tilgang til kjøleskap på kontoret, og­

TIPS TIL GOD OVERTIDSMAT - Ofte blir man en del av den kostholds- og aktivitetskulturen som finnes på arbeidsplassen. Er det en sunn kultur er man heldig. I fellesskap kan man ha fokus på sunnere vaner, og trekke, støtte og motivere hverandre til trening og sunnere valg, forklarer Jeanette Roede, og har følgende tips for sunn overtidsmat: 1. P lanlegg om du skal jobbe overtid. Ta med deg mat, gjerne rester fra gårdagens middag, eller tenk hva du skal kjøpe til overtidsmat. 2. H a knaskegulrøtter, cherry­tomater, sukkererter, stangselleri og andre grønnsaker lett tilgjengelig 3. L ag en enkel og god suppe 4. S ashimi og annen sunn take away 5. F erdigretter med nøkkelhullsmerket 6. Varier overtidsmaten 7. D rikk vann – det er det beste påfyllet for kroppen, og gir mye mer energi enn brus og energidrikker. Det klarer også opp hodet og gjør at du kan yte bedre. 8. Ta deg en pause når du spiser, sett deg ned og kjenn at du blir mett, at du får restituert deg.

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

19


kantinen stenger, så da blir det gjerne kinamat, eller sushi. Det kommer også litt an på hva vi finner på veien til visninger, og sunnhetsgehalten varierer vel i stor grad. Det får bli opp til hver enkelt. Det viktigste er at ­meglerne våre får et godt varmt måltid i løpet av dagen når de jobber sent, sier Tomi Christian Johansen, daglig leder hos DnB Eiendom, Tromsø. Mat i farta

- Spiser man ofte overtidsmat, bør det regnes som et vanlig måltid, og man bør være like opptatt av at det er et godt og sunt måltid som ellers. Blir det ofte burger, kebab, pizza eller kinamat, får du i deg mye fett, gjerne mettet fett, og altfor lite grønnsaker og for mye mat. Overtidsmat blir gjerne mat-ifarta, og man setter seg ikke ned og tar seg tid til et ordentlig måltid. Da er det lett å over­spise, eller spise seg for mett. Man hiver i seg maten, og tar seg ikke tid til å kjenne etter om man egentlig er mett. Ei heller ta en pause fra arbeidet, som også hadde vært lurt for å samle ­energi og overskudd til å ta fatt på arbeidet igjen, forklarer ­Jeanette Roede. -Nei, jeg blir jo gjerne stående ved kjøkkenbenken i kantina med ei brødskive i hånda, mer

avansert enn det blir det ikke. Det er ikke som på 80-tallet da jeg jobbet som megler i Oslo, og vi hadde fast bord på SAS ­hotellet. Her i Kristiansand har vi de fleste visningene i uke­ dagene, så middag hjemme blir gjerne kveldsmat, og overtidsmaten blir en sjokoladeplate på veien, eller brødrester fra ­lunsjen i kantina, forteller en blid Gro Lillian Netland­ Hulløen hos EiendomsMegler 1 i ­Kristiansand. På slutten av arbeidsdagen er man ofte sliten, og energien er brukt opp. Når magen begynner å rumle, er det lett å ty til enkle og raske løsninger, som gir rask energi og sørger for at blod­ sukkeret stiger igjen. Kostholds­ eksperten Roede anbefaler å spise regelmessig, sunt og ­variert i løpet av dagen, slik at blod­sukkeret holder seg stabilt. ­Faller blodsukkeret får man lyst på mat som godteri, snacks og brus, som gir kjapp effekt og energi. Det som skjer er at blod­sukkeret faller like fort igjen, og man blir enda slappere og må fylle på med mer. Hun forklarer manges vektoppgang med ­stillesittende arbeidsdager, i t­ illegg til overtidsarbeid og usunn mat og drikke. •

Tryg Forsikring leverandør av kollektiv sikkerhetsstillelse og formuesansvarsforsikring til NEFS medlemmer. 20 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014


BOLIGKJØPERFORSIKRING Legal24 er ny leverandør av Boligkjøperforsikring i det norske markedet LEGAL24 tilbyr topp kvalitet gjennom hele prosessen for å sikre boligkjøperen best mulig bistand, men også sørge for at megler og de øvrige involverte parter får best mulig oppfølging.

FORSIKRINGSGIVER

Våre advokater har spisskompetanse og lang erfaring med saker som oppstår i forbindelse med boligkjøp.

FORSIKRINGSMEGLER

Advokat Marianne Kvanvik, tiltrer som fagsjef hos Legal24 fra den 1. september.

Selve forsikringen er tegnet gjennom DAS, som er verdens største leverandør av rettshjelpsforsikringer

Norwegian Broker er en uavhengig forsikringsmegler. Vi er en profesjonell innkjøper av forsikring på vegne av landets eiendomsmeglere og kvalitetssikrer leveransen fra forsikringsselskapene vi samarbeider med

“Vi er glade for å samarbeide med Legal24 og at vi har skapt konkurranse også blant forsikringsselskapene som leverer boligkjøperforsikring” Sitat Rune Eriksen, eiendomssjef i NB

For nærmere informasjon og presentasjon – se www.legal24.no eller www.norwegianbroker.no, eventuelt ta kontakt med Jørgen Jensen Norwegian Broker: tel 922 53 820 / jj@norwegianbroker.no eller Henrik A. Jensen, henrik@legal24.no 91817779 NOEN AV VÅRE EKSISTERENDE KUNDER


Rustfarger kan gjerne kombineres med rustikke detaljer på soverom. Dette bildet er hentet fra Nordsjö, Akzo Nobel.

TIPS FOR HOTELLSTIL PÅ SOVEROMMET ¤ F å laget et fint hodegjerde – det er en rimelig investering som gir mye effekt ¤ Mal med mørke farger – et soverom tåler en langt mørkere fargeskala enn andre rom ¤ Prioriter belysning – velg en morsom lysekrone eller en dekorativ lampe fremfor et kjedelig takpunkt ¤ Kjøp fine nattbord og nattbordslamper – det gjør mye for helhetsinntrykket ¤ Velg fine garderobeskap, eller puss opp noen du har – hvite laminatskapdører ødelegger mye av stemningen

«hotellrom» Gjør soverommet til et

Vi bruker stadig mer tid og penger på å innrede soverommet til vårt eget private oppholdssted. Aller helst skal rommet være som et hotellrom – et soverom med flere funksjoner.


Ved å bruke fine lamper og pynte opp sengen er mye gjort for å få den rette stilen. Her er det også tapetsert med ornamentstapet fra Borge som et litt dramatisk bakteppe.a

Av Åshild Nyhus Tyssen/ ifi.no Foto Espen Grønli, Nordsjö, Borge

Med et pent hodegjerde, puter og forseggjort nattbordslampe får mange hotellromassosiasjoner. Her kombinert med et mørkt tapet fra Borge, som gir rommet litt dramatikk.

– Soverommet har blitt et stadig mer prioritert rom. Nå som alt annet i huset har blitt så åpent, har det tvunget seg frem et behov for et rom der man kan ha alenetid borte fra resten av familien. Soverommet er en av de få mulighetene vi har til å få et lukket rom, sier interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar. Rommene blir ikke nødvend­ igvis større, men får flere funksjoner – fra å være et sted for soving, bruker man nå rommet til å se på TV, jobbe eller slappe av med en god bok. Hermer etter hotell

– Hotellene har hatt et bevisst forhold til dette med å kombinere soverom med oppholdsrom i mange år, og har blitt veldig gode på det. Derfor er det ikke unaturlig at vi henter inspirasjon fra hotellrommene når vi skal innrede soverom i hjemmet, sier Ramsøskar, som selv har inn­ redet en rekke hoteller i tillegg til private hjem.

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar har et nært samarbeid med Thon-kjeden, og har derfor stått for innredning av rom og fellesarealer i mange av deres hoteller. Dette hotellrommet er å finne på Hotel Opera i Oslo sentrum.

Han legger til at det eneste som egentlig skiller idealsoverommet fra et hotellrom er skrivebordet. – Vi sitter heller i senga eller en godstol med laptopen på fanget fremfor ved et skrivebord. Dette blir derfor et overflødig møbel på et privat soverom, sier han. Dempet fargeskala

Ønsker man den gode, lune stemningen på soverommet, er det viktig ikke å male det hvitt eller helt lyst. Høstens store ­interiørtrend med mørkere og dunklere vegger passer utmerket også på soverom. – Soverom kan godt males i mørkere farger på alle fire vegger. Det tåler en mørkere fargeskala enn mange andre rom, sier interiørarkitekten. Dempede farger på vegger og tekstiler vil med en gang gjøre mye for stemningen. Sengetepper og fine puter kan gi sengen et slags sofapreg når den ikke er i bruk, noe som også understreker inntrykket av et oppholdsrom. Det er også viktig å huske på garderoben,

og integrere den som en del av det øvrige temaet. – Garderobeskapene bør helst heller ikke være hvite. Garderoben er et såpass stort element i rommet at fargene vil spille en betydelig rolle for helhetsinntrykket, sier han videre. Kjøper man ny garderobe, finnes det mange varianter å velge mellom. Det er også fullt mulig å pusse opp en eldre garderobe ved hjelp av litt maling eller tapet. Bedre belysning

Belysningen har også mye å si for stemningen i rommet. En kjedelig kuppel i taket kan for eksempel byttes i en morsom og dekorativ lysekrone. – Noen fine nattbordslamper vil også gjøre mye for atmos­ færen, spesielt om de er plassert på fine nattbord. Men det er ­viktig ikke bare å fokusere på stemningslys; skal man benytte rommet til å jobbe eller lese, er det også viktig å ha mulighet for godt arbeidslys der hvor det trengs, avslutter Ramsøskar. • EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

23


EN UFORGLEMMELIG X. HELT NYE BMW X4.


BMW X4

www.bmw.no

Ren kjøreglede

Har du først sett den glemmer du den aldri. Den markante fronten og lekre coupédesignen gir helt nye BMW X4 en unik, sportslig design. Kjøregleden blir komplett med standardutstyr som blant annet xenonlykter, sportsratt, variabel sportsstyring, performance control, cruise control, parkeringssensor, regnsensor og automatisk bakluke. Med xDrive firehjulsdrift blir Norges fire årstider til en lek. Helt nye BMW X4 tar kjøregleden til et nytt nivå, og gjør at du aldri vil ta en eneste snarvei igjen.

Helt nye BMW X4 fra kr 596.500,-* Velkommen til prøvekjøring!

*Pris er inkl. frakt og lev.omkost. levert Oslo. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk bl. kjøring inkl. alle modeller: 0,50-0,83 l/mil og 138-193 g/km. Avbildet modell kan avvike fra standard.


«Hotter than July» i bolig-Norge?

Av Terje Strøm, sjeføkonom og partner I NyAnalyse

Selv med en hetebølge i Norge denne sommeren har folk og meglere holdt boligmarkedet varmt.

Boligprisene i juli steg med 0,9 prosent etter sesongjustering på landsbasis. Det er klart høyere enn normalt for sommerferietiden, og det tyder på et hett boligmarked fremover. Boligprisene ligger dermed 2,6 prosent over samme tid i fjor. Nå har vi altså tatt igjen hele bolig­ prisnedgangen fra slutten av 2013. Men hvorfor snur markedet opp igjen? Nye politiske løfter

Alle forventer noe lavere skatter for lønns­ mottakere og bedriftseiere når den borgerlige regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2015. Videre er det oppsving for deler av industrien som tidligere strevde tungt pga eurokrisen. Arbeidsmarkedet er nokså stabilt og har vist positive signaler noen måneder. Oljepengebruken vil uansett ligge på et høyt nivå og mange infrastrukturprosjekter er på gang. De sikrer oss mot høy arbeidsledighet. Optimisme og familiebanken

Nordmenn er ikke skremt av bankøkonomer med svake prognoser og boblehistorier om boligmarkedet. Det er fornuftig å investere i en bolig man trenger til seg og sin familie. Videre kjenner vi til at langt flere hjelper hverandre innen familien slik at det er mulig å komme inn i sin første bolig. ­Seniorgenerasjonen har midler, men det er selvsagt forskjell på folk. Slik sett er boligmarkedet urettferdig. At arveavgiften er fjernet har overført ca 2 milliarder kroner fra staten til norske husholdninger. Det understøtter boligetterspørselen mange steder i landet. Med leiepriser på 2-romsleiligheter i Oslo på 11-12.000 kroner måneden er det mulig å betale ganske mye på et boliglån. I snitt kostet det 11.511 kroner å leie en 2-roms leilighet i Oslo i juli 2014. Sammenlignet med samme måned i fjor er det en oppgang på 4,1 prosent. Boligbygging av mindre og 26 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

rimelige leiligheter bør kanskje subsidieres av det offentlige?

hvert. Noe tok de igjen fra sparekundene, men det er en annen sak.

Siv Jensen-effekten

Renten går saaakte oppover

Som sikkert mange husker ble det bråk i løpet av vinteren 2014 siden Finanstilsynet og finansministeren var uenig om tolkningen av bankenes utlånspraksis opp mot retningslinjene. Det ble ikke gjort formelle endringer i egenkapitalkravet på 15 prosent, men Siv Jensen ga beskjed om at det var rom for ­selvstendige vurderinger av enkeltkunder hos bankene. I etterkant har vi sett at utlån fra banksektoren har steget betydelig ­gjennom våren, og jeg er sikker på at «noen har snakka sammen» på bakrommet! Varsel om evaluering av konkurransen

Det skjedde noe merkelig i løpet av våren tilknyttet boliglånsrenter, konkurranse og politikk. Huseiernes landsforbund påpekte at DnB hadde en svært sterk stilling i bolig­ lånsmarkedet. TV2 fulgte opp saken hvor både Erna Solberg og LO-lederen ba de største bankene om å redusere rente­ marginen. Dvs. gi kundene mer av overskuddet. Rune Bjerke fikk det hett om ørene et par uker. Det endte med at Konkurransetilsynet varslet en gjennomgang av markedet. Og jommen satte både DnB og Nordea ned sine boliglånsrenter etter

Norske boligeiere har vært ekstremt heldige. Renten har gått i bunn pga finanskrisen, og blitt der. Det skyldes at det er vanskelig for Norges Bank å sette veldig forskjellig rente enn i Europa forøvrig. Da styrker kronen seg og ­eksportbedriftene sliter. De svake tidene i EU har tilført nordmenn høyere kjøpekraft ved svært lave renteutgifter. Det har holdt boligmarkedet hett. De som har lånt mest, har tjent mest. Det er verdt å nevne at sånn er det ikke alltid. Renten skal opp igjen en (vakker) dag. Men enn så lenge kan norske boligeiere ­hygge seg med en god boligprisvekst det neste året. Mitt tips er at boligprisene ligger ca 5 prosent høyere om 12 måneder. Boligbyggingen er fortsatt på etterskudd, særlig rundt de store byene. Manko i forhold til befolkningsvekst er 8-10.000 boliger. Igangsettingen er treg for nye prosjekter pga usikkerheten i fjor høst, og dermed vil ­prisene stige videre. Hvis tilbudet av boliger drar seg opp i 2015-2016, kan det justere ned prisveksten igjen. • Ha en flott bolighøst!


Norskutviklet app for måling av solforhold Med den nye, norskutviklede appen ‘Sun and Shade (GSSE)’ kan du stå på en eiendom en hvilken som helst dag og få solforholdene angitt nøyaktig for alle tider av året. Det finnes allerede apper som kan brukes til dette, men Sun and Shade gir informasjonen på en mer samlet måte.

Med gratisversjonen sikter du f.eks. på en tretopp og får vite mellom hvilke datoer sola passer over treet, og dermed også mellom hvilke datoer sola passerer bak treet, og hva klokka da er. Med en mer avansert versjon kan du sikte på en rekke punkter øverst på trær, bygninger og åsrygger rundt stedet du står. Du registrerer mao en 360-graders ‘skyline’. Denne lagres i telefonen og kan kalles opp når som helst senere. På telefonens skjerm får du et diagram som viser høyden på skyline sammen med solas høyde fra soloppgang til solnedgang på ulike tider av året. Diagrammet viser ved hvilke klokkeslett sola først viser seg (kommer over skyline) og ved hvilke klokkeslett den blir borte (går under skyline). Har man skaffet seg en profesjonell versjon av appen, kan diagrammet skrives ut og vedlegges et prospekt. Sun and Shade kan også brukes til å bestemme skyggevirkning­ ene av planlagte bygg. Du skriver inn avstand til og høyde på bygget, og kompassretningen det vil ligge i, og får et diagram med byggets ‘skyline’ plottet mot solkurver for ulike tider av året. Sun and Shade finner hvor du er ved hjelp av GPS’en. Den ­krever ingen internettforbindelse, men har du forbindelse, finner den automatisk hvilken tidssone du er i. Dette brukes i klokkeslettangivelser. Sun and Shade gir videre kompassretninger korrigert for misvisning. Siviløkonom Erik Nord fikk idéen til Sun and Shade allerede i 1999, da han i en publikasjon fra Solobservatoriet på Harestua kom over diagrammer der skylines var plottet mot solkurver.

Ronny Windvik, Erik Nord og Rune Johansen har utviklet ‘Sun and Shade (GSSE)’

Han så straks at dette kunne være svært nyttig i eiendomsmarkedet, men også at den ultimate løsningen måtte være å implementere både målinger og matematiske beregninger på mobiltelefon. Han lå lenge lavt med idéen, fordi mobiltelefoner manglet en nødvendig ingrediens, nemlig stigningsvinkel­ måler. I fjor sommer oppdaget han at kompassrosen på konas mobil oppførte seg som en stigningsvinkelmåler når han holdt telefonen med skjermen vendt mot siden og forenden pekende oppover. Da forsto han at tiden var inne. Han kontaktet naboen Ronny Windvik, som er informatiker og kunne programmere for Androidplattformen, og kollegaen Rune Johansen, som er matematiker og var i stand til å utlede formlene for solas høyde på himmelen som funksjon av sted på jorda (lengde- og breddegrad), dato og tid på døgnet. I desember var Androidversjonen ferdig. En iPhone-kopi ble så bestilt fra et svensk firma lokalisert i Ukraina. De brukte en programmerer i Karkhov i øst, midt under de verste urolig­ hetene. Det gikk bra. I april var

appen tilgjengelig både i Google Play og Apple App Store i tre versjoner. Basic er gratis, ­Advanced koster kr 47 og Professional koster kr 190. Sun and Shade er primært ment å være til hjelp ved kjøp og leie av eiendom. Men den har også en rekke andre mulige ­anvendelser. Et eksempel er ­hagestell: Man kan lage et sol- og skylinediagram for et sted hvor man vil plante og få et plantesenters vurdering av hvilke blomster som vil være egnet. Et annet eksempel er camping: Ønsker man å slippe tidlig ­morgensol på teltet, kan appen hjelpe en til å velge sted. Et ­tredje eksempel er valg av ­plassering av solcellepanel.

Videre kan man utnytte at skylines kan lagres i mobil­ telefonen. Er man et sted man kan tenke seg å komme tilbake til, passer man på å registrere stedets skyline. På senere aktuelle datoer kan man så kalle opp skylinen og få vite når sola viser seg eller blir borte på det aktuelle stedet på vedkommende dag. Dette kan være nyttig i ­f­orbindelse med caravan- og bobilturer, båtliv, overnattingsturer i skog og fjell, besøk på utesteder, fotografering, med mer. Til og med fotballfans vil kunne bruke appen til å vite hvor på stadion de skal sette seg hvis de vil sette seg i sola eller tvert i mot unngå å få den i ­øynene. • EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

27


Månedens leder i eiendomsmeglingsbransjen: Rita Berg Hansen, administrerende direktør i HOME Eiendomsmegler

Navn? Rita Berg Hansen Arbeidssted: HOME Eiendomsmegler Alder? 34 Sivilstatus, barn? Gift med Amir og sammen har vi lille Sophia på snart 2 år. Sist leste bok? Mye mas om å lese bøker om dagen - Sønnen, Jo Nesbø Favoritt TV-program? The Mentalist, Helt Perfekt ☺ Favoritt-musikk? Rnb, digger Neyo Hva gjør du for å koble av? Leker med min datter, trener, være med ­venner og sjekke salgsstatistikken i HOME. Hva er din beste idrettsprestasjon? Hmm…spilte i 1.divisjon fotball en gang i tiden, men det var nordnorgeserien, så kanskje ingen stor prestasjon… Da må det bli når jeg løpte New York Marathon, og deltok på Oslo Triathlon nå i helgen. Etter en god middag; hva er ditt dessert tips? Mye godt her, noe som fortsetter og avslutter en god middag. Spiller for så vidt ingen rolle hva man spiser, så lenge selskapet er godt. Hvor mange ganger har du flyttet? Mange…tror det har bikket 15 ganger og kanskje nærmer seg 20. Forhåpentligvis stopper det der. Hva er dine personlige erfaringer med eiendomsmeglere? Her har det vært både og. Når jeg har solgt bolig har jeg brukt en megler i et annet merkenavn og det har vært kun positive 28 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

opplevelser og gode salg. Når jeg har vært ute på visninger og i budrunder for å kjøpe bolig så har jeg opplevd mange flinke ­meglere men også flere som må skjerpe seg og ta yrket sitt på alvor. Karrierevei fram til der du er i dag? Begynte som visningsansvarlig i 2000 og har jobbet meg opp siden det. Megler i 2001, partner i 2002, åpnet eget kontor i 2006 og bygget derfra til vi i 2012 brøt ut og startet HOME Eiendomsmegler. Nå er vi 7 kontorer med egen oppgjørsavdeling og prosjekt­ avdeling. Hva er dine beste lederegenskaper? Engasjement. Har du noen dårlige sider? Ja, selvsagt – jeg er veldig ambisiøs på tid, noe som ofte fører til at jeg har litt manko på den. Hvordan motiverer du dine ansatte? Ved å involvere dem og sette tydelige mål, samt å følge dem opp på dette jevnlig. En gulrot ved målstreken er heller ikke dumt å ha med. Vi motiveres godt av en tur for ­eksempel. Hva er den beste avgjørelsen du har tatt? Yrkesmessig må det være å starte HOME Eiendomsmegler. Mål for kjeden du leder? Å være et sted som er lønnsomt for kunder, meglere og eiere! Vi driver kun med eiendomsmegling og brenner for dette. Vi ønsker at kundene skal få være med på dette engasjementet og oppleve det i salgs- og kjøps­ prosessen. Hvordan vil eiendomsmegling utvikle seg i de neste ti årene? Digitaliseringen fortsetter og det blir mulighet til å oppleve mer av boligene uten å gå på visning.

Hva er den største utfordringen til bransjen? De som kommer fra skolen kommer ut i en bransje som ikke er i nærheten av hva utdanningsinstitusjonene har lagt opp til. Jeg mener det er en stor utfordring at det ikke uttales at dette er en bransje der jobben i stor grad handler om salg. Dette syns jeg alle parter kan være mer ærlig på. Dere i NEF burde legge opp til det og – hva med en ­artikkel eller to her i Eiendomsmegleren om temaet? Hva kan gjøres for å bedre eiendomsmegl­ erens omdømme? Mener det allerede er gjort en god del her og at man kan fortsette med dette. Nå er alle utdannet og vi har et strengt regelverk samt et tilsyn som følger godt med. Opplever at ryktet er godt nå! Hvordan vil boligmarkedet utvikle seg framover? Et normalt fungerende marked med rundt 3-5% prisoppgang i året. Objekter som «har alt» vil fortsatt ha et press, og mindre attraktive objekter vil måtte kjempe mer om ­interressen. •


? e r e p ø j k g i l o b r ø j g va

H

ig

l o b å p n e t k a j i ker internett

82% bru

MEN, kun 28% bruker intern ett alene når de er på boligjakt d å r t d o g t e d i t dsføring er all

Bred marke

Kilde: Aftenposten eiendomsundersøkelse 2012, gjennomført av YouGov

– Norges største boligmarked i avis


NEF-KURS 2014 ALLE KURSENE ER FORHÅNDSGODKJENT AV FINANSTILSYNET

4. – 5. SEPTEMBER

Fullsten d kursove ig rsikt finner du www.ne på f.no

LOSBY-KONFERANSEN (LILLESTRØM)

HØSTKONFERANSEN FOR NÆRINGSMEGLERE 16. OKTOBER

BERGEN

LOKALFORENINGSKURS Bud og budgivning Skatt ved salg og utleie av bolig og fritidsbolig 20. – 31. OKTOBER

OSLO OG ASKER

OPPGJØRSPRAKSIS FOR EIENDOMSMEGLERFULLMEKTIGER 30. – 31. OKTOBER

OSLO

MEGLERANSVAR OG SIKKERHETSRUTINER NOVEMBER

KRISTIANSAND

LOKALFORENINGSKURS Salgsoppgaven- hva kreves og hvor feiles det Megling av bolig med utleiedel 20. – 21. NOVEMBER

OSLO

NEFs HØSTKONFERANSE 28. NOVEMBER

SANDEFJORD

LOKALFORENINGSKURS PROGR A BLI LAG M VIL T UT PÅ WWW.N EF.NO

NYTT KURS


8 sparetips for fremtidens hus Vi må alle gi avkall på litt. Og for å bedre klimaet kan du som boligeier bidra. Det er ved overtakelse av ny bolig at det er lettest å gjøre energitiltak.

Eie har vi derfor laget sparetips til deg

5: Balansert ventilasjon 10.000 kr spart årlig

1: Isolere loft 3000 kr spart årlig 2: Isolere vegg 2600 kr spart årlig

6: Varmepumpe luft til luft 3000 kr spart årlig

7: Varmepumpe luft til vann 6000 kr spart årlig

3: Nye vinduer 2900 kr spart årlig

4: Isolere kald kjeller 2100 kr spart årlig

8: Bergvarmepumpe 8000 kr spart årlig

F

Du vil spare 23.000 kr i strømutgifter per år med å gjennomføre disse energieffektive tiltakene*

B

Opptil 30 % av strømforbruket i Norge brukes i dag til bolig. Vi tror at folk som gjør energieffektive tiltak vil bli morgendagens vinnere i boligmarkedet. Trenden viser at det i fremtiden vil bli status å bo i et miljøvennlig hus. Bedre inneklima og billigere strømutgifter vil boligkjøpere etterspørre. Vi tror også at dersom du har en bolig med slike kvaliteter vil du oppnå bedre pris på din bolig.

* En normal enebolig på 150m2 vil få en angitt besparelse på 23.000 KWh/kroner ved å gjennomføre tiltak fra 1:6, og gå fra energimerke F til oransje B med bygningstekniske tiltak som gjør boligen mer energieffektiv.

Eie eiendomsmegling samarbeider med Zero, som er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Vårt felles mål er å bidra til økt bevissthet hos forbrukere om gode og billige energieffektive tiltak vi alle kan gjøre i vår egen bolig. Det var også formålet da kravet til energimerking ble innført, og vi vil jobbe sammen med ZERO for å høyne statusen til det å bo miljøvennlig.

Kilder: NVE, Energimerking.no, Energirådgiver Per Olav Nordeng * Dette er anslagsvise beregninger og avhenger av stedlige forhold. Utgangspunktet for denne beregningen er et årlig forbruk på 42.000 kvh/ årlig


Informasjon fra NEFs juridiske avdeling

Tori Herrem, juridisk rådgiver, advokat MNA Norges Eiendomsmeglerforbund Margrethe Røse Solli, fagsjef, advokat MNA/eiendomsmegler MNEF, Norges Eiendomsmeglerforbund Nina Fodstad Skumsrud, juridisk rådgiver, advokat MNA, Norges Eiendomsmeglerforbund

Privat skifte av dødsbo – hvem er meglers oppdragsgiver?

Når et dødsbo skiftes privat, betyr dette kort sagt at avdødes arvinger har valgt å overta ansvaret for avdødes rettigheter og forpliktelser, og at de skal gjøre opp boet etter avdøde. Dette i motsetning til et offentlig skifte hvor det er tingretten, gjennom en bobestyrer, som gjennomføres skifteoppgjøret. Ikke sjelden består et dødsbo av en bolig som arvingene ønsker at skal selges. 13-­‐12345-­‐DFA-­‐OBYF Det som kan være utfordrende for megler, er å få nødvendig oversikt over hvem Det attestesteres at som er hvem i arveoppgjøret, og hvilken «stilling» de forskjellige arvingene har. Peder Ås Fødselsnummer 01.02.1941 38737 Ikke alle arvinger har nemlig rett til å gi megler et salgsoppdrag, til å forhandle Nedre Svingen 1, 0123 Oslo er meldt å være død 06.01.2013 på vegne av avdøde/boet eller til å motta oppgjøret. Et privat skifte er i skifteloven § 78 definert som der «en eller flere av de myn- Avdøde var gift med Kari Ås, fødselsnummer 05.07.1939 30477 arving (er) er: dige loddeiere overfor retten avgir erklæring om å påta seg ansvaret for de forpliktel- Avdødes Navn og adresse Fødselsdato Arvingtype Kari Ås 05.07.1939 Gjenlevede ektefelle ser som påhvilte avdøde». Nedre Svingen 1, 0123 Oslo Det følger av dette at arvingene– en eller flere - må avgi en erklæring om at Lars Ås 02.03.1974 Barn 2, 0123 Oslo de positivt velger å påta seg ansvaret for det avdøde etterlater seg og å gjennom- Parkveien Ås Hansen 03.04.1969 Særkullsbarn føre et privat skifte. Først når de har gjort det, vil retten utstede en skifteattest. Marthe Storgata 31, 5005 Bergen Det er kun den eller de av arvingene som positivt har tatt dette valget som får Cathrine Ås 05.09.1972 Særkullsbarn 4 a, 0123 Oslo råderett over avdødes eiendeler gjennoms skifteattest. Sagt på en annen måte; Solheimveien foreligger testament av 09.02.2009 det er kun den eller de som har påtatt seg gjeldsansvaret og ansvaret for å gjen- Det Følgende arving(er) har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser etter skifteloven § 78 og forestår nomføre skifteoppgjøret, som er legitimert i henhold til skifteattesten. det private skiftet sammen eller ved fullmektig: Som det fremgår ovenfor er det ikke et vilkår for å gjennomføre et privat Kari Ås skifte at alle arvinger avgir en slik erklæring, og dette er en av grunnene til at Skifteattesten gjelder hele boet. man må skille mellom det man gjerne betegner som «gjeldsovertagende arving» Oslo Byfogdembete 23.04.2013 og «arving». Skifteattesten som tingretten utsteder, vil vise både hvem som er arving etter Hans Petter Hagen Anne Olsen Dommer førstekonsulent avdøde og hvem som er gjeldsovertagende arving. For en eiendomsmegler er det – kort fortalt - gjeldsovertagende arving som er viktigst. Det er den/de Dette er et eksempel som er laget til foredrag på Høstkonferansen 2013, og ikke en reell skifteattest gjeldsovertagende arvingene som har rett til å råde over boet, og det er den/de gjeldsovertagende arvingene som kan gi megler et salgsoppdrag. En liten huskeregel kan være at en «gjeldsovertagende arving» kan bruke attesten - typisk til å gi salgsoppdrag -, mens en «arving» kun kan fremvise den for å bevise at han er arving. Hvem som er gjeldsovertagende arving fremgår på skifteattesten, hvor det – etter en oppramsing av faktiske opplysninger om avdøde herunder hvem avdøde etterlot seg som arvinger – er inntatt følgende tekst: «Følgende arving(er) har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser etter skifteloven § 78 og forestår det private skiftet sammen eller ved fullmektig:» Her navngis så den eller de av arvingene som har påtatt seg forpliktelsen, og det er den/de som her navngis megler skal og kan forholde seg til. 32 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014


Velkommen Bernt, Rune, Pål, Martin, Såndre og Kristine! Vi er stolte av å kunne ønske Aktiv Trondheim velkommen til kjeden. Vi søker meglere til våre nye kontor i Fredrikstad, Lillestrøm og Kolbotn. Personen vi søker må være kundeorientert, ha et utpreget konkurranseinstinkt, og ikke minst være en lagspiller. Vi kan tilby et solid franchisekonsept med godt innarbeidet merkenavn, gode betingelser og muligheter for eierskap for den rette. Alle søkere må være utdannede eiendomsmeglere/meglere/jurister, eller eiendomsmeglerstudenter. Interessert? Ta kontakt med adm.dir. Finn Magnus Rogne-Hansen på fmh@aktiv.no eller 915 64 654

www.aktiv.no


faglig påfyll

Prioritetsvikelser og sletting av heftelser Tinglyste heftelser kan skape økonomiske og praktiske utfordringer for en eier av en eiendom - spesielt i forbindelse med transaksjoner og finansiering.

Av partner Leif Petter Madsen og advokat Usman Ivar Shakar, Wikborg Rein

Når heftelser blir tinglyst på en eiendom, vil heftelsen enten bli rubrisert som «pengeheftelse» eller «servitutt». Heftelser som antas å kunne innebære en reduksjon av en panthavers dekningsmuligheter, rubriseres som en pengeheftelse. Leieavtaler, forkjøpsretter og festeavtaler er på denne bakgrunn normalt pengeheftelser. Samtlige heftelser som er pengeheftelser vil fremgå av en såkalt pantattest, jf. tinglysingsloven § 11 tredje ledd. I den grad det er foranstående penge­ heftelser som en bank ikke vil akseptere å stå bak, vil det være to alternativer for å sørge for at banken får den ønskede prioritet. Prioritetsvikelse

For det første kan det forsøkes gjennomført såkalte prioritetsvikelser. Når pantedokumenter/ obligasjoner skal vike prioritet er det nødvendig med påtegning på det ­originale pantedokumentet/ obligasjonen, mens det for andre heftelser er tilstrekkelig med en skriftlig erklæring fra rettighetshaver om at prioritet vikes. Sletting

For det andre kan foranstående heftelser forsøkes slettet (noe som også ofte er ønskelig i forbindelse med transaksjoner), ­eksempelvis via: • Sletting ved påtegning, jf. tinglysingsloven § 32 – den vanligste slettemetoden. Vær oppmerksom på at det for pantedokumenter/obligasjoner/skadesløsbrev normalt kreves at selve originalen innleveres, mens det for andre heftelser er tilstrekkelig med en erklæring. Sørg derfor for å få verifisert at originalen kan gjenfinnes. Utfordringen er i mange tilfeller å få innhentet signatur fra den/de som er signaturberettiget for rettighetshaveren, spesielt når rettighetshaveren er oppløst, konkurs eller død. Kartverket har imidlertid i sitt «Rundskriv 34 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014


ARTIKKELFORFATTERE

WIKBORG REIN

Leif Petter Madsen er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Wikborg Rein har et sterkt fagmiljø med betydelige ressurser innenfor næringseiendom. Næringseiendomsteamet består av 20 advokater med spisskompetanse innenfor eiendomstransaksjoner, eiendomsutvikling, leiekontrakter, skatt og avgift, selskapsrett, forurensning og øvrige spørsmål tilknyttet næringseiendom. Wikborg Rein er kjent for store transaksjonsvolum over lang tid for dominerende aktører.

Usman I. Shakar er advokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Leder for Næringseiendomsteamet er partner dr. juris Line Ravlo-Losvik, e-post: Lra@wr.no og tlf 22 82 75 00 / 95 22 33 94.

for tinglysingen» punkt 3 etablert en fast praksis for signatur i slike tilfeller.

hetshaver ikke lar seg fremskaffe. Dette tar erfaringsmessig ca. 2-3 måneder.

• Sletting via mortifikasjonsdom dersom originaldokumentet er bortkommet/tapt. Dette kan i noen tilfeller ta opptil ca. 6 måneder, og kan umuliggjøre closing av en transaksjon.

• Sletting ex officio – av eget tiltak - jf. ting­ lysingsloven § 31 første ledd, i tilfeller hvor virkningen av tinglysingen er falt bort. Dette vil eksempelvis kunne være tilfelle hvor en leiekontrakt har 10 års varighet uten rett til forlengelse eller en heftelse er over 30 år gammel (og ikke skal hvile på eiendommen for alltid). Det gjelder egne frister og vilkår for de ulike typesituasjonene. Vær oppmerksom på

• Sletting via kunngjøring, jf. tinglysings­ loven § 32a første ledd, der heftelsen er bortfalt, men slettebegjæring fra rettig-

For kontakt: www.wr.no

at forkjøpsretter som stiftes etter ikrafttredelsen av lov om løysingsrettar, i utgangspunktet ikke kan stiftes for mer enn 25 år. Registerfører kan også slette heftelser som åpenbart er opphørt, jf. tinglysingsloven § 31 andre ledd. Ettersom tinglyste heftelser ofte skaper utfordringer i forbindelse med transaksjoner, og sletting kan være tidkrevende, kan det være grunn til å være føre var og gjøre seg kjent med og rydde opp i tinglyste heftelser på de eiendommene som man eier. •

NYTT KURS I OPPGJØRSPRAKSIS FOR EIENDOMSMEGLERFULLMEKTIGER Målgruppe Eiendomsmeglerfullmektiger som mangler oppgjørspraksis for å kunne søke om meglerbrev/tillatelse til å være fagansvarlig og ansvarlig megler.

Praktisk del: Gjennomføring av 15 oppgjør, 7 dager praksis hos Vitec IT-Makeriet i Asker. Det vil være fagpersoner på både data og oppgjør tilgjengelig under den praktiske delen av kurset.

OPPGJØRSPRAKSIS, 20. OKOTBER - 31. OKTOBER 2014 Arrangør: NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND Påmeldingsfrist: 15. september 2014 Totalt antall plasser: 12

Kursdeltakerne må levere inn et arbeidshefte med oppgaver som skal være utfylt ved kursslutt. Dette vil være med på å danne grunnlag for om kurset er bestått eller ikke.

PROGRAM Teoretisk del: Tre dager hos NEF i Parkveien 55/Oslo. Teoretisk gjennomgang av praktisk oppgjør fra A-Å, oppgjør etter avhendingslova og bustadoppføringslova, tinglysing og dokumentavgift, konsesjon og panterett. Det vil også bli en teoretisk gjennomgang av 1-2 oppgjør, som forberedelse til den praktiske gjennomføringen.

Om kurset Kurset er godkjent av Finanstilsynet i medhold av eiendomsmeglingsforskriften § 4-4 tredje ledd. Det vil si at de kandidater som består kurset vil ha oppfylt kravet til oppgjørespraksis i forbindelse med søknad om eiendomsmeglerbrev/tillatelse til å være ansvarlig megler etter eiendomsmeglingsloven § 4-2 og § 4-3.

Påmelding sendes til firmapost@nef.no. Eventuelle spørsmål til kurset ta kontakt på telefon 22 54 20 80 eller send en e-post til firmapost@nef.no

Vilkår: Pris og utfyl lende informasjo n på www.nef.n o

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

35


Rett til dekning av mobiltelefon fra arbeidsgiver? Med timesvis av telefonsamtaler, budgivning per telefon og et stadig økende krav om tilgjengelighet, er fri mobil blitt en selvfølge på mange arbeidsplasser. Men har du egentlig krav på det? Dersom arbeidsgiver nekter å dekke mobilregningen, kan du samtidig nekte å svare på telefonen når den ringer midt i middagen? Av advokat Henning M. Heitmann og advokat Therese Ljosdahl, advokatfirmaet Steenstrup Stordrange

Loven inneholder ingen automatisk rett til fri mobiltelefon for arbeidstakere som benytter dette i sitt arbeid. Med andre ord har du ikke i kraft av loven noe automatisk krav på å få slike kostnader dekket. For de fleste av oss har imidlertid mobiltelefonen blitt en integrert del av arbeidshverdagen, et helt nødvendig arbeidsverktøy. Vi er ute i lunsj og svarer på en e-post som kommer inn på mobilen, vi svarer på tele-

36 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

fonen uansett hvor vi er i verden fordi arbeidet krever det. Forventningene til tilgjengelighet øker i tråd med teknologiens fremskritt. Mobiltelefonen har med dette blitt et praktisk arbeidsutstyr og ofte en nødvendighet for å utføre arbeidet i tråd med de forventningene som stilles til deg som arbeidstaker. I henhold til arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å stille «nødvendige hjelpe­

midler» til rådighet for utførelsen av arbeidet. Regelen ble innført med det formål å ivareta ergonomiske behov på arbeidsplassene, dvs. tilpasning av arbeidsmiljøet for å unngå skader og belastninger. Fri bruk av mobiltelefon er dermed neppe automatisk omfattet av denne bestemmelsen. Rett til dekning av kostnader til mobil­ telefon må reguleres i arbeidsavtalen dersom arbeidstaker skal hevde rettslig krav på ­dette.


STEENSTRUP STORDRANGE

For kontakt: www.steenstrup.no

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har som ambisjon å skape verdi for sine kunder. Advokatfirmaet har advokater, rådgivere og problemløsere som yter bistand innenfor et bredt spekter av forretningsjuridiske områder med hovedfokus på kunder innenfor næringsliv og offentlig sektor. Ut fra sine kontorer i Oslo, Tønsberg, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø er en stor del av firmaets tjenester rettet mot aktører innenfor nærings­ eiendom som eiendomsinvestorer, utviklere, entreprenører og næringsmeglere. Med lokal forankring og ­nasjonal kompetansekraft har kunder tilgang på spisskompetanse og kapasitet blant advokater i hele landet.

Uten at det er regulert i kontrakten eller at arbeidsgiver på andre måter gir løfte om å dekke slike kostnader, er det å anse som arbeidsutstyr som arbeidstaker må bekoste selv. Dersom arbeidsgiver nekter å dekke ­mobilregningen, og det ikke er avtalt at du skal stille med mobiltelefon selv, er du ­henvist til å utføre arbeidet med de arbeidsverktøy som arbeidsgiver stiller til rådighet. Det være seg fasttelefon, stasjonær pc osv. Dette innebærer samtidig at arbeidsgiver ikke kan kreve tilsvarende tilgjengelighet fra deg som arbeidstaker, verken i arbeidstiden eller etter arbeidstid. Videre kan arbeids­giver heller ikke kreve at du selv går til ­anskaffelse av en privat mobiltelefon for å benytte ­denne i ditt arbeid, uten at det er avtalt. For den pliktoppfyllende arbeidstaker kan dette oppleves som et dilemma; Arbeids­ avtalen gir ikke rett til dekning av mobil­ regningen, men for å komme deg opp og frem i bedriften bør du være tilgjengelig og vise minst like stor fleksibilitet og arbeidsvillighet som dine øvrige kollegaer. Hvordan bør man håndtere en slik situasjon? Det mest nærliggende er å forhandle frem dekning av mobiltelefonen som en natural­ ytelse på lik linje som du forhandler lønn.

Her er det greit å merke seg at privat bruk av jobbtelefon beskattes etter en sjablongmessig bestemmelse, slik at det også ofte vil være skattemessig fordelaktig å gjøre det slik. Forutsetningen er at mobiltelefonen dekker «tjenstlig behov» – altså behov for å bruke mobiltelefon i sitt arbeid. Det er kun en del av bruken som eventuelt skal fordelsbeskattes. En slik løsning er gunstig for ­begge parter både med hensyn til tilgjengelighet og effektivitet. Fra 2014 er også reglene om dette forenklet, slik at det er mindre pirk og byråkrati for arbeidsgiver ved administrasjon av ordningen. Hvis arbeidsgiver i stedet betaler ut en fast sum hver måned til å dekke utgifter til ­telefon og internett, er beløpet i sin helhet trekk- og avgiftspliktig og arbeidstaker må skatte av hele beløpet. Dersom du som arbeidstaker leverer ­spesifisert regning til arbeidsgiver og bare får dekket telefonsamtaler som er gjort i jobbsammenheng, skal det ikke rapporteres inn skattefordel. Men, dette er en pirkete løsning som ikke er særlig praktisk for verken arbeidsgiver eller arbeidstaker. Det skal heller ikke rapporteres inn en skattefordel dersom du har en separat ­mobiltelefon til arbeidsbruk som du ikke

bruker i privat sammenheng. Da er den et rent arbeidsverktøy. Kun dersom telefonen også blir benyttet til private samtaler foreligger det en personlig fordel for arbeids­ takeren som skal beskattes. Ved inngåelsen av arbeidsavtalen er det altså viktig å sørge for tydelighet rundt eventuell rett eller plikt til å ha mobiltelefon, om den også skal kunne benyttes til private ­samtaler, og hvem som skal dekke kostnad­ ene. Tilsvarende problemstilling berører også datautstyr, internettabonnement, aviser og bil, men skattereglene er forskjellige i disse tilfellene. •

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

37


Nye regler om oppgjør – ny standard kjøpekontrakt

Endringene i eiendomsmeglingsloven – felle for meglere som sover i timen Av advokat Dag Henden Torstensen, advokatfirmaet Grette

Eiendomsmeglingsloven § 3-2 og § 6-9 er med lov av 11. april 2014 nr. 12 endret med virkning fra 1. juli 2014, hvor hovedformålet er mer betryggende oppgjør ved salg av brukt bolig. Endringene gjelder for oppdrag inngått fra og med 1. juli 2014. Kjernen i dette er at eiendomsretten (til kjøpesum og eiendom) går over fra overtakelsen, mens kjøper ikke oppnår rettsvern for eiendomsretten før skjøtet er tinglyst. Kreditorbeslag som følge av konkursåpning dagen før tinglysing av skjøtet, samt utlegg som tinglyses samme dag, går dermed foran kjøpers rett. Denne situasjonen har blant annet gitt en risiko for at selgers kreditorer kan søke dekning både i eiendommen og i kjøpesummen på meglers klientkonto i perioden etter at kjøper har overtatt bruken av eiendommen, men før kjøper har fått dagbokført sitt erverv. Lovgiver har villet bøte på dette ved å nedfelle i eiendomsmeglingsloven at kreditorene ikke kan søke dekning i kjøpesummen på meglers klientkonto før betingelsene for frigivelse av kjøpesummen i henhold til avtalen mellom kjøper og selger er oppfylt. Det er et hovedpoeng å få med seg at den nye lovreguleringen egentlig ikke gir noen ­beskyttelse for kjøper i seg selv – kjøpers kreditorer trenger bare å respektere «beting­ elsene for frigivelse som gjelder mellom partene i handelen», jf. eiendomsmeglingsloven § 3-2 tredje ledd. Kreditorvernet er 38 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

med andre ord bare effektivt såfremt de nødvendige besvergelsene er inntatt i part­ enes avtale. En avtale som mangler slike betingelser – eller som er uklar når det kommer til betingelsene for å frigi kjøpesummen – eksponerer megler og foretaket for erstatningsansvar. Denne sårbarheten i den nye lovreguleringen er skummel for meglere (og parter) som sover i timen. Samtidig fratar den nye reguleringen i eiendomsmeglingsloven § 6-9 meglerne muligheten til å avregne provisjon i inn­ estående før kjøper har fått rettsvern. Megler skal ikke kunne legge til rette for at kjøper og selger avtaler oppgjørsvilkår som går ut på at hele eller deler av kjøpesummen ut­ betales til selger (eller benyttes til å dekke meglers vederlag) før kjøper har fått tinglyst hjemmel til eiendommen. Dette får betydning for hvordan meglerforetakene kan avregne provisjonen, og det får en betydning for likviditeten til meglerforetakene. Tiden vil vise om det også fører til økte priser på meglertjenestene. NEF har på denne bakgrunn besluttet å oppdatere sin standard kjøpekontrakt slik at det presiseres hvilke betingelser partene har avtalt for frigivelse av kjøpesummen, se straks nedenfor. Det vil innebære en større risiko for megleransvar enn tidligere å benytte utdaterte kontraktsmaler, og alle ­meglerforetak oppfordres derfor til å benyt-

te NEFs standard eller å oppdatere egne maler i samsvar med nytt regelverk. Endringene i NEFs standard kjøpe­ kontrakt – betingelser for frigivelse av kjøpesummen

I den reviderte standarden er det i punkt 3.1 nedfelt at hovedprinsippet mellom partene er det grunnleggende kontraktsrettslige prinsippet om ytelse mot ytelse. Bestemmelsen i punkt 4.1 modifiserer dette prinsippet, i tråd med de nye reglene i eiendoms­ meglingsloven. I dialog med Finanstilsynet har NEF søkt å kombinere det forsterkede


kreditorvernet som er formålet med lovendringen og en praktikabel løsning for ­gjennomføring av oppgjør i det daglige. Når det gjelder kreditorvernet, er det nedfelt i punkt 4.1 at partene har avtalt følgende betingelser for frigivelse av kjøpesummen;

1. panterettsdokument med urådighets­ erklæring er tinglyst, 2. kjøper har innbetalt hele kjøpesummen inklusive omkostninger, 3. kjøper har overtatt bruken av eiendommen, 4. kjøpers skjøte på eiendommen – uten andre heftelser enn det partene har avtalt – er tinglyst, 5. kjøpers eventuelle långivere har fått tinglyst panterett i eiendommen med ­forutsatt prioritet og 6. heftelser som ikke skal følge med ved handelen er slettet. Den første forutsetningen innebærer at ordningen med sikringsobligasjon videreføres, først og fremst av hensyn til meglernes forsikringsdekning da dette nå vil gi en dobbel

GRETTE

For kontakt: www.grette.no

Grette er et fullfaglig, forretningsjuridisk advokatfirma med ca. 70 advokater, lokalisert på Filipstad i Oslo sentrum. Grettes advokater har kompetanse på hele det forretningsjuridiske området. Virksomheten omfatter hele spekteret av juridiske tjenester fra rådgivning og kontraktsutforming til forhandlinger/deltakelse i evalueringer, tvisteløsning og prosedyre. Våre klienter er både små, store og mellomstore næringslivsklienter i Norge og utlandet, offentlige etater og privatpersoner. Firmaet har vært i kontinuerlig virksomhet siden 1887, og er således et av landets mest tradisjonsrike advokatfirmaer.

sikkerhet. Den andre forutsetningen er ­primært inntatt av hensyn til selger. Den tredje forutsetningen markerer eiendomsrettens overgang for eiendommen og kjøpesummen. Den fjerde forutsetningen er at skjøtet er tinglyst i forutsatt stand, slik at kjøper har fått rettsvern. Den femte forutsetningen verner kjøpers långivere og kjøper selv mot mislighold av låneavtalen, ved at kjøpers långiver også har fått rettsvern for sitt pant. Merk som felles presiseringer for forutsetning fire og fem at dokumentene (som før) må være konferert for å få rettsvern, dagbokføring er ikke tilstrekkelig. Merk også at ingen av rettighetene (som før) står seg

mot utlegg dersom utlegg/arrest og frivillige rettsstiftelser tinglyses samme dag, jf. ting­ lysingsloven § 20 annet ledd. Ved konkurs hos selger må skjøtet og kjøpers banks pant tinglyses senest dagen før konkursåpningen, jf. tinglysingsloven § 23. Den sjette forutsetningen dreier seg om å slette heftelser som ikke skal medfølge, både pengeheftelser og servitutter, tinglyste eller utinglyste, slik at kjøpers pant rykker opp på forutsatt prioritet (så snart sikringsobligasjonen er slettet). Det kan også tenkes øvrige forutsetninger for frigivelse av kjøpesummen, og i så fall må megler sørge for at disse inntas i punkt 4.1.

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

39


Av pedagogiske hensyn er det nedfelt i punkt 4.1 tredje avsnitt at kreditorer ikke kan «søke dekning i kjøpesummen på ­meglers klientkonto før betingelsene 1 til 6 for frigivelse av kjøpesummen i henhold til denne kontrakt er oppfylt, jf. eiendoms­ meglingsloven § 3-2 og dekningsloven § 2-2.» Praktisk håndtering av oppgjør etter de nye reglene om utvidet kreditorvern

Det vil som regel ikke være praktisk mulig å oppfylle alle de seks forutsetningene hvis ikke megler kan begynne å disponere over (deler av) den innbetalte kjøpesummen, f eks. for å kunne innfri selgers pantegjeld. Det er av denne grunn inntatt følgende ­regulering i punkt 4.1 annet avsnitt: «Forutsetningene nr. 5 og 6 er ikke til hinder for at megler kan iverksette oppgjør basert på restgjeldsoppgave og tilstrekkelig slettebekreft­ else fra selgers kreditor(er) med panterett i eiendommen.» Rettsteknisk er denne bestemmelsen i punkt 4.1 annet avsnitt et unntak fra hovedregelen om at alle de seks betingelsene må være oppfylt før noen del av kjøpesummen forlater meglers klientkonto. Selv om de aller fleste oppgjør vil gjennomføres basert på restgjeldsoppgave og slettebekreftelse fra selgers bank, er det viktig å merke seg at innholdet i restgjeldsoppgaven og slette­ bekreftelsen må vurderes fra gang til gang som»tilstrekkelig» for å fravike hovedreg­ elen. Finanstilsynets rundskriv nr. 6/2010 pkt. 3.2 kan fremdeles gi veiledning om denne vurderingen, hvor det heter: I forbindelse med innfrielse av pantheftelser på eiendommen, er Finanstilsynet av den oppfatning at utbetaling kan foretas mot inneståelseserklæring om sletting av pantet fra finans­ institusjoner som har tillatelse til å drive slik virksomhet i Norge. Dette under forutsetning av at megler forsvarlig forsikrer seg om at pante­ kravets rettighetshaver og opplysninger om restsaldo og renter er korrekt. I praksis må megler innhente skriftlig oppgave fra panthaver over restsaldo og renter/omkostninger. Inn­frielse av pantekrav til andre enn nevnte finans­ institusjoner, kan ikke skje uten at megler på forhånd har fått utlevert pantedokumentet kvittert for avlysning. Illustrasjonen i artikkelen viser en tidslinje der megler henholdsvis kan gjennomføre oppgjør basert på tilstrekkelig restgjeldsoppgave og slettebekreftelse og et tilfelle der man må vende tilbake til hovedregelen. Det vanskelige spørsmålet er: På hvilket tidspunkt kan megler utbetale penger fra klientkontoen til selgers kreditorer for innfrielse 40 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

av gjelden, og når kan selgers nettoproveny utbetales til selger? Markert med rødt viser illustrasjonen at en tilstrekkelig restgjeldsoppgave og slettebekreftelse åpner for utbetaling til selgers kreditorer og utbetaling av selgers netto­ proveny så snart skjøtet og kjøpers banks pant har oppnådd (betryggende) rettsvern. Uten slik avklaring, må selger finne seg i å vente på utbetalingen til eksisterende pant er slettet eller partene i fellesskap og kjøpers bank har gitt megler skriftlig instruks om utbetaling til tross for at alle betingelsene ikke er oppfylt. Dette er illustrert med de gule boblene langs tidslinjen. Er det ingen heftelser å slette, må selgers proveny normalt kunne utbetales så snart skjøtet og kjøpers banks pant har oppnådd (betryggende) rettsvern. Andre endringer i NEFs standard ­kjøpekontrakt

Nyere rettspraksis etterlater en tvil om ­hvilket rettslig ansvar meglere har overfor kjøpere og kjøpers bank i rene oppgjørsoppdrag når det gjelder avvik mellom avtalt kjøpesum og eiendommens reelle verdi. Det er innledningsvis inntatt et avsnitt som ­informerer om hvilke oppgaver meglere utfører og ikke utfører i oppgjørsoppdrag, og det er samtidig inntatt en ansvarsbegrensning. Dette er ment å vekke oppmerksomheten til aktører som bygger rettslige forventninger på kjøpekontrakter megler bistår med å utforme i oppgjørsoppdrag. For øvrig er avtalen gjort enklere og brakt i samsvar med avhendingslovens generelle regler, slik at det er bakgrunnsretten som kommer til anvendelse fremfor en løsning som favoriserer en av partene i handelen. Beskyttelse av meglers vederlag

Med den nye bestemmelsen i eiendoms­ meglingsloven § 6-9, er det klart lovfestet at megler er forhindret fra å avregne provisjonen i kjøpers penger før kjøper har overtatt eiendommen og de øvrige betingelsene for frigivelse av kjøpesummen er oppfylt (herunder at skjøtet er tinglyst). Det har vært noe uklart hvorvidt dette fulgte allerede av kravet til god meglerskikk etter eiendomsmeglingsloven § 6-3, men fra 1. juli 2014 er det ingen grunn til tvil. Den «gode gamle» ordningen med 10 % forskudd ved kontraktssignering, og avregning av meglervederlag i den innbetalte delen av kjøpe­ summen, kan altså ikke videreføres. Det er fremdeles lovlig, og lovens ­normalordning i § 7-4, at meglers vederlag forfaller til betaling allerede når handel er

kommet i stand (ved akseptert bud). Skal megler få noen glede av dette, er det ingenting i veien for å fastsette i oppdragsavtalen at selger betaler meglervederlaget av «egen lomme» når handel er kommet i stand. Er dette kommersielt uheldig, kan meglerne vurdere å tilby to ulike priser for meglervederlaget; pris A ved oppgjør kort tid etter at handel er kommet i stand og en høyere pris B ved senere avregning av ­meglers vederlag i salgsprovenyet etter at alle betingelsene for frigivelse av kjøpe­ summen er oppfylt. Tiden vil vise hvordan de ulike foretakene innretter seg. Råd til næringsmeglerne

De nye bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven § 3-2 har boligkjøpere som adressater, og endringen i § 6-9 er nok også tiltenkt å verne andre enn profesjonelle parter i eiendomshandel. Forskrift om eiendomsmegling § 1-2 gir allerede hjemmel for å fravike § 6-9 i næringsmegling (hvor det er eiendommens karakter som skiller næringsmegling fra ­annen megling), slik at det er lovlig og m ­ ulig å unngå anvendelsen av de nye elementene i § 6-9 dersom det er ønskelig. I § 6-9 tredje ledd annen setning får ­departementet hjemmel til å gi nærmere regler om gjennomføring av det økonom­iske oppgjøret i forskrift, herunder til å fastsette unntak fra hovedregelen i første punktum. Jeg er ikke kjent med hvorvidt denne hjemmelen er tenkt benyttet for tilpasning til næringsmegling. Bestemmelsene i § 3-2 er ikke fravikelige i næringsmegling, men departementet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om behandling av klientmidler. Etter min mening er det ikke et reelt problem at disse reglene er ufravikelige, det vil bare innebære mindre risiko for kreditorbeslag før beting­ elsene for frigivelse av kjøpesummen er oppfylt. Standard oppgjørsavtaler utarbeidet av Forum For Næringsmeglere og NEF har allerede nokså detaljerte regler for frigivelse av kjøpesum, og bør derfor være godt for­ beredt på å ta i mot den nye lovreguleringen. Mitt råd til næringsmeglerne er å videreføre den innarbeide praksis med å avtale seg bort fra bestemmelsen i eiendomsmeglingsloven § 6-9. Det er enda viktigere enn før at man faktisk har avtalt at bestemmelsen ikke skal gjelde og hva som skal gjelde isteden. Bruk av oppgjørsavtalene til NEF/FFN bør fungere fint i kombinasjon med de nye ­reglene i eiendomsmeglingsloven § 3-2. •


NEF-HELP STIPENDET Stipendet utdeles til bruk på gode fagprosjekter for eiendomsmeglingsbransjen

STIPEND: 100.000 NEF-HELP stipendet er et prosjekt mellom Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og HELP Forsikring (HELP) som ble etablert i 2013 og skal for andre gang deles ut under NEFs Høstkonferanse 2014. Stipendet utdeles til bruk på gode fagprosjekter for eiendomsmeglingsbransjen. Stipendet kan tildeles personer eller foretak i eiendomsmeglerbransjen. Stipendet er på kr 100.000. Søknadsfrist: Søknadsfristen er 1.oktober.

Krav: Utfyllende informasjon på www.nef.no

Søknad: Kandidaten eller foretaket må søke stipendet til: Norges Eiendomsmeglerforbund Parkveien 55, 0256 Oslo

Følgende kan søke NEF-HELP stipendet: Alle personer og foretak som jobber for eller i eiendomsmeglerbransjen.

- eller til elisabet@nef.no

MERK:

Stipend: Stipendet er på kr 100.000.

NEF-HELP stipendet

Vinner av NEF/HELP-stipendet 2013 – TRINE ULLA Jeg er ydmyk, takknemlig og veldig glad for å motta NEF/ HELP-stipendet 2013. Dette gir meg en mulighet til å sette meg dypere inn i et interessant tema. Enkeltmedlemmer, NEF, EFF og samarbeidsaktører har hatt et spesielt fokus på bransjens omdømme den siste tiden. Temaet har bl.a. vært diskutert i styremøter, i lokalforeningene, i Eiendomsmegleren, og det er enighet om at bransjen har et dårligere omdømme enn vi ønsker. Jeg har undersøkt ulike omdømmemålinger målt over flere år, og sett disse målingene opp imot bransjens egne kundetilfredshetsmålinger. Jeg har også studert teori på hva som påvirker en bedrifts omdømme. Under NEFs Høstkonferanse 20. - 21. november vil du høre Trine Ulla presentere arbeidet sitt.

Trine Ulla mottok NEF/HELP-stipendet på NEFs høstkonferanse av Sven G. Henriksen fra HELP og Finn Tveter fra NEF.

Se www.nef.no for ytterliggere informasjon om stipendets gyldighet, jury og skattemessige forhold


Meglers utfordringer knyttet til ferdigattest og midlertidig brukstillatelse

Praksis viser at mange eiendommer brukes i mangel av ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Kontroll med dette inngår som en viktig del av meglers lovpålagte oppgaver både ved prosjektmegling og bruktsalg. I denne artikkelen kommenteres sentrale deler av dette temaet.

Av advokat Kristian Korsrud, Hjort

Det følger av plan- og bygningsloven (pbl) § 21-10 at alle søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest. Formålet med regelen er å sikre at tiltak utføres i tråd med gitte tillatelser og lovregler, og at byggesaken ikke ”lukkes” før dette er bekreftet. Selv om det ikke uttrykkelig fremgår av loven, følger det av lovens system at tiltak ikke kan tas i bruk før det foreligger ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse. Bruk uten slik tillatelse er ulovlig, og for sammenhengens skyld fremheves at pbl. § 32-8 første ledd b) og d) fastsetter at den som ”bruker eller lar bruke” et tiltak/byggverk uten at det foreligger nødvendig tillatelse kan ilegges overtredelsesgebyr. Forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser kan være straff­ bare, jf. pbl. § 32-9. Terskelen er lav for hva som regnes som søknadspliktig tiltak, og det meste utover vedlikehold er søknadspliktig. Kravet til ­ferdigattest og midlertidig brukstillatelse knytter seg dermed ikke bare til nybygg og større ombygginger/tilbygg, men også til fasadeendringer, oppdeling av bruksenheter, osv. Også arbeider på tomten er omfattet, herunder vesentlige terrenginngrep, anlegg av vei og parkering osv. For alle forhold ­gjelder samme regel – ferdigattest eller ­midlertidig brukstillatelse må foreligge før tiltaket lovlig kan tas i bruk. Selv om det også tidligere var forutsatt at alle tiltak skulle avsluttes med ferdigattest var den praktiske hovedregelen likevel at tiltak ble avsluttet, og tatt i bruk, ved ­midlertidig brukstillatelse. Årsaken var dels at kommunene i praksis ikke fulgte opp ­manglende ferdigattester, samt at midler­tidig brukstillatelse ble ansett som gitt dersom kommunen oversatt saksbehandlings 42 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

fristen. Reglene ble strammet inn i plan- og bygningsloven av 2008, og den klare hovedregelen nå er at det kreves ferdigattest før tiltak kan tas i bruk. Det kan fortsatt gis midlertidig brukstillatelse, men det forutsetter at det kun gjenstår mindre vesentlige arbeid og kommunen finner det ubetenkelig, jf. pbl. § 21-10 tredje ledd. Det kreves at gjenstående arbeider skal angis i den ­midlertidige brukstillatelsen, samt at det skal gis en frist for ferdigstillelse – som ­kommunen ved pålegg skal sørge for at gjennomføres dersom fristen ikke overholdes. Det understrekes at bestemmelsen om ­midlertidig brukstillatelse er en kan-regel, og at kommunen ikke plikter å innvilge alle søknader om dette. Overtakelse og bruk bør dermed ikke baseres på at dette kun er en formalitet. I tillegg fremheves at midlertidig brukstillatelse nå forutsetter eksplisitt vedtak – dvs. at fristoversittelse ikke fører til at tillatelsen kan regnes som gitt slik situasjon var før. Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse baseres på opplysninger fra ansvarlig søker eller tiltakshaver. Dersom et vedtak er basert på sviktende forutsetninger vil vedtaket være ugyldig og bruken ulovlig. Det minnes i denne sammenheng om at kommunen både har rett og plikt til å følge opp ulovligheter, og at ulovligheter etter plan- og bygningsloven ikke foreldes – uavhengig av om forholdet skriver seg fra forrige eier. Bestemmelsene om ferdigattest og ­midlertidig brukstillatelse er sentrale for megler ved utførelse av alle oppdrag. For det første slår eiendomsmeglingsloven (eml) § 6-3 fast at megler i alle oppdrag skal følge ”god meglerskikk” og ha omsorg for begge parters interesser. Videre følger det av eml.

§ 6-7 første ledd at megler skal sørge for at kjøper får sentrale opplysninger før handelen sluttes. I bestemmelsenes annet ledd er det fastlagt en minimumsnorm for hvilke opplysninger kjøper skriftlig skal orienteres om. Etter nr. 8 skal skriftlig oppgave til ­kjøper blant annet inneholde opplysninger om ferdigattest eller midlertidig brukstil­ latelse. Oppfyllelse av disse kravene er i ­teorien nokså enkelt, men i praksis viser det seg ofte at det ikke alltid er tilfellet og at det i alle fall kan være tidkrevende. Finanstilsynet har i rundskriv 21/2011 om prosjektmegling uttalt at megler plikter å forsikre seg om at ferdigattest foreligger før overlevering og oppgjør finner sted. Uttalelsen er etter min vurdering formulert for kategorisk, og det vises til at det er ­alminnelig avtalefrihet mellom partene – også i forhold til å endre inngått avtale. Et annet forhold er at det for større utbyggingsprosjekter ofte vil være midlertidig brukstillatelse som er det eneste praktiske skjæringstidspunktet for overtakelse, typisk når man ut fra klimatiske forhold må avvente sluttføring av utomhusområder. Trolig må det likevel kreves at megler før avtaleslutning opplyser kjøper om at det legges opp til en ordning som avviker fra normalordningen, samt også hvilken risiko dette kan innebære. Etter mitt syn må megler i slike tilfeller opplyse kjøper om at deler av kjøpesummen kan


holdes tilbake som sikkerhet for ikke sluttførte arbeider – og trolig også anbefale slikt tilbakehold. Megler forutsettes uansett å forvisse seg om at det foreligger midlertidig brukstillatelse før overtakelse slik at bruken i det minste er lovlig selv om ikke alle arbeid­ ene er sluttført. Ved bruktsalg er meglers oppgaver knyttet til disse forholdene utfordrede på en annen måte. Ofte vil det være vanskelig å slå fast om det foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for alle tiltak utført på eiendommen. Særlig gjelder dette eldre ­eiendommer hvor ombygginger/utvidelser er utført over en lang periode. Megler skal likevel gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle – hvilket typisk vil forutsette gjennomgang av eiendommen med selger, kontroll av offentlige arkiver, gjennomgang av takst/ samtale med takstmann og selvsagt egen befaring. Det stilles ikke krav til at megler skal være bygningskyndig, og meglers ­kontroll er begrenset til forsvarlig kontroll av at nødvendige tillatelser foreligger. Hva som er forsvarlig vil variere, og det vises til en tolkningsuttalelse fra Finanstilsynet i oktober 2011 hvor det heter: ”..i en konkret

HJORT

For kontakt: www.hjort.no

Advokatfirmaet Hjort har kontorer i Akersgata i Oslo, og består av ca. 90 advokater. Firmaet dekker alle rettsområder, og bistår både næringsliv, det offentlige og privatpersoner. Hjort er anerkjent som et av Norges ledende prosedyrefirma, og firmaets advokater prosederer mange hundre saker årlig. Hjort har til enhver tid en stor oppdragsmengde knyttet til kjøp/salg/utvikling av eiendom.

situasjon kan det likevel foreligge såkalt skjerpet undersøkelses- og opplysningsplikt, dersom det kan være grunn til mistanke om at bygget ikke er oppført i samsvar med tillatelsen.”. Det er lite rettspraksis om meglers ansvar for ferdigattest og midlertidig brukstillatelse, men det er en del avgjørelser fra reklamasjonsnemnda som omhandler temaet. Denne praksisen viser at normen er nokså streng, og at manglende kontroll av om det foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse ofte fører til at det anses å foreligge brudd på meglers forpliktelser – og dermed også ansvarsgrunnlag for erstatning. Der partene er uenige om faktum går praksis i retning av at megler blir ilagt ansvar når megler ikke kan dokumentere at de aktuelle opplysninger

er gitt. Praksisen fra reklamasjonsnemnda har også eksempler der megler frifinnes for ansvar når manglende ferdigattest og ­midlertidig brukstillatelse har vært en del av partenes forutsetninger/avtalegrunnlag. Gjennomgangen ovenfor viser at megler forutsettes å gjøre en reell kontroll med ­ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Megler må videre foreta en forsvarlig ­vurdering av om det er forhold som bør opplyses særskilt i salgsprosessen, eventuelt reguleres i kjøpekontrakten. Der det er avvik bør megler sørge for å dokumentere at forholdet er nevnt for partene, herunder også at aktuelle risikomomenter er trukket frem og at tilbakehold av kjøpesum er nevnt og anbefalt. •

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

43


etter arbeid

La havet inspirere GRILLINGEN

Flere oppskrifter og tips finner du på: www.godfisk.no

Av Ingeborg Moe, Norsk Sjømatråd/godfisk.no

Det er fortsatt lenge igjen av grillsesongen, og sjømat er perfekt for grillen. Det er enkelt og smaker fantastisk.

I motsetning til hva mange tror er det veldig enkelt å grille sjømat. Det går fort, og den egner seg utmerket både til hverdags og fest. Mange griller laks fordi den er fast i strukturen, og fordi det er en fisk som mange barn liker. Selv om laks er en vinner hos mange barn, er det mange andre fisker som er like godt egnet. All sjømat kan grilles på sin måte. Andre fisketyper som er godt egnet til grilling er steinbit, makrell, breiflabb, kveite og ishavsrøye, alle er faste og fine. For å gjøre grilling av fisk enkelt vil vi anbefale at du legger et dobbeltbrettet smurt ark grillfolie på grillen. Grillfolien fungerer da som en mini-stekepanne for fisken. Spesielt hvis du har en kullgrill med stort mellomrom mellom rillene, er dette smart. Mange gassgriller har en grillplate med tettere riller, og da kan du legge fisken rett på grillen. Bruk benfrie fileter, men behold gjerne skinnet på filetene. Det bevarer kraften i fiskekjøttet bedre og er lettere å håndtere. Bruk varm grill

Husk at dersom du har en kull grill tar det gjerne tar 20 til 30 minutter før grillen blir helt varm og kullene hvite. For andre grilltyper varierer det før de blir varme nok. Det er nettopp den sterke varmen som lukker porene og bevarer kraften i fiskekjøttet. Sjømat ettersteker

All sjømat ettersteker i ett eller to minutter etter at du har tatt den av varmen. Dersom du ikke kan servere alle gjestene samtidig, så ha gjerne en varm plate eller fat under lokk du kan legge maten på etter hvert som den blir ferdig. La gjerne fisken marinere med en krydderblanding inntil 30 minutter før grilling slik at væske trekkes ut og smak inn. GRILLET MAKRELL MED SOMMERSALAT Dette trenger du til 4 personer: 800 g makrellfilet salt, pepper olje Sommersalat: 1 tomat 1 bunt reddiker ½ slangeagurk 1 ss hakket gressløk 1 dl baconost 1 dl lettrømme melk salt, pepper

Slik gjør du: Skjær tomaten i tynne båter, reddikene og agurken i tynne skiver. Bland grønnsakene og gressløk. Visp sammen baconost, rømme og spe med litt melk til en fyldig dressing. Smak til med salt og pepper. Hell dressingen over salaten. Dryss salt og pepper på makrellfilet­ ene, pensle dem med olje og stek dem på grill eller i grillpanne ca. 2 minutter på hver side. Server makrellen nystekt med salat og poteter eller brød.

44 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014


GRILLET LAKS MED MANGOSALAT Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g laksefilet, uten skinn og bein 2 ss olivenolje salt og pepper grillfolie Mangosalat 1 potte frisk koriander 1 mango 2 chili, rød Dressing: 4 ss olivenolje, kaldpresset 3 ss lime salt og pepper Slik gjør du: Mangosalaten: Plukk bladene av korianderplanten. Skrell den ene halvdelen av mangoen og skjær den i skiver på langs til du kommer til steinen. Skrell den andre siden og gjør likedan. Skjær så mangoskivene i små biter. Skjær chilien i tynne skiver og bland dem med mangoen. Rør ­sammen olivenolje og saften av lime og smak til med salt og pepper. Vend dressingen inn i mangosalaten.

GRILLET FISKETACO MED SALSASALAT Dette trenger du til 4 personer: 800 g kveitefilet, i biter 8 grillspyd 3 ts tacokrydder ca. 300 g mais fra boks 1 paprika, 1 bunt vårløk, ½ sommerkål, 1 chili, finhakket 1 dl frisk koriander Saften fra 2 lime 2 ss flytende honning 2 ss rapsolje Salt og nykvernet pepper 8 tortillalefser olje til grilling

Skjær laks i serveringsstykker og pensle dem med olivenolje. Brett et stykke grillsfolie firedobbelt, ca. 15 cm stort. Pensle grill­ folien med olje og dryss salt og pepper på fisken. Legg fisken på grillfolien og legg denne på en varm grill. Grill fisken i 3 minutter, snu den og grill 3 minutter på den andre siden. Server grillet laks med mangosalat ved siden av.

Slik gjør du: Skjær kveitefileten i litt store biter og træ dem på grillspydene. Gni fisken med rapsolje og dryss den med tacokrydder på alle sider. Rens og skjær paprikaen i små terninger, vårløken i skiver og sommerkålen i strimler. Finhakk chili og frisk koriander. Bland sammen mais, ­paprika, vårløk, kål, chili og koriander. Rør ut honningen i limejuice og olje, og hell over grønnsakene. Bland godt. Grill fiskespydene på en varm grill. Grill noen minutter på den ene siden. Sjekk at fisken løsner og snu den. Stek et par minutter til. Legg til side for å hvile. Pensle tortillaene med olje på den ene siden. Legg den på grillen med den oljede siden ned og grill raskt, 20-30 sekunder. Fyll ­tortillalefsen med salaten og legg et fiskespyd i hver. Dra ut grillspydet og pynt med mer koriander.

EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

45


medlemsnytt

Skifte av stilling, arbeidssted, adresse, telefonnummer mv MARIUS SEMMERUD BERG PrivatMegleren Premiére Eiendomsmegling AS Østmarkveien 2, 0687 Oslo msb@privatmegleren.no MARTIN AUNE PrivatMegleren Premiére Eiendomsmegling AS Østmarkveien 2, 0687 Oslo ma@privatmegleren.no MERETE K. B. NORDVIK PrivatMegleren Aveny Sommerrogt 17, 0255 Oslo 91 51 17 51 merete.nordvik@privatmegleren.no SIMEN DIPPNER BAKKE Aktiv Eiendomsmegling Stathelle Grenland Eiendomsmegling AS Postboks 24, 3995 Stathelle sdb@aktiv.no HEGE AAMODT Birkelunden AS Nedre Langgate 37, 3126 Tønsberg hka@birkelunden.as KEN TOMTER KOBBERSTAD OBOS Eiendomsmeglere avd Oppsal Haakon Tveters vei 96, 0686 Oslo ken.kobberstad@obos.no AGNETHE HARAM Norwegian Broker Postboks 324, 1326 Lysaker 90 19 33 84 agha@norwegianbroker.no

ROLF WEGAR GUNDERSEN EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom AS Årnes Jernbanegt 12, 2150 Årnes rolf.gundersen@em1.no

KNUT ERIK SCHJØTT PrivatMegleren Hallingdal Postboks 70, 3581 Geilo kes@privatmegleren.no

JO FOSSUM Eklund Oslo New York AS Parkveien 33 B, 0258 Oslo jf@eony.no

MARTIN SELLGREN Aktiv Eiendomsmegling Trondheim Søndregate 16, 7011 Trondheim 93 05 69 83 mase@aktiv.no

HANS HOUELAND Eklund Oslo New York AS Parkveien 33 B, 0258 Oslo hh@eony.no MORTEN BRATTAULE Royal Eiendom AS Sandvikslien 26, 5037 Bergen 93 23 98 22 mb@royal-eiendom.no KIM ANDRÉ JOHANSEN Ketil Koppang Landbruk og Næringsmegling AS Postboks 365, 1702 Sarpsborg 69 10 17 80 69 10 17 81 (faks) 92 80 63 06 kim@koppanglandbruk.no STEFAN SAFRI PrivatMegleren Panorama Panorama Eiendomsmegling AS Lambertseterveien 2, 1160 Oslo 98 25 74 94 stefan@privatmegleren.no

Endring/retting av firmanavn, adresse, telefon/telefax med mer REAL EIENDOMSMEGLING AS har endret navn til:

REAL NÆRINGSMEGLING AS

Vi gratulerer 50 år Helge Haugseth Aure med dagen 17. september Mona Kristiansen med dagen 19. september Tone Kristine Mjølnerød med dagen 25. september Wenche Svela med dagen 25. september 60 år Wenche Ekholt Bjelland med dagen 12. september

46 EIENDOMSMEGLEREN 07/08-2014

PÅL RESTAD Aktiv Eiendomsmegling Trondheim Søndregate 16, 7011 Trondheim 48 22 93 34 pr@aktiv.no MARTIN TVERDAL (fagansvarlig) Røyken og Omegn Eiendom AS Røyken Næringshage Katrineåsveien 20, 3440 Røyken 92 86 92 40 martin.tverdal@rooe.no BEATE KALSAAS (fagansvarlig) Home Eiendomsmegler Bergen Bergensmegleren AS Inndalsveien 41, 5063 Bergen beate@homeeiendom.no HANS PETTER FÜRST Eie eiendomsmegling avd Røa In-Vest eiendomsmegling AS Griniveien 10, 0756 Oslo hpf@eie.no


VI SØKER EN DYKTIG EIENDOMSMEGLER/ FULLMEKTIG/MEGLER TIL VÅR AVDELING I BERGEN SENTRUM

Vestbo driver i dag tre eiendomsmeglerselskaper som megler under varemerket GARANTI. Disse er lokalisert i Bergen sentrum, Landås, og på Stord.

Vi søker en dyktig Eiendomsmegler/ Fullmektig/megler God lokalkunnskap om boligmarkedet i Bergen og omegn er en fordel. Vestbos forvaltningsmasse brukes aktivt i oppdragsinnhenting og det er en medlemsfordel for medlemmene i Vestbo å benytte GARANTI ved salg av bolig. Kvalifikasjoner: • Gode salgsresultater • God orden og godt humør • Kreativ og initiativrik • Høy servicegrad • Selvgående, utadvendt og tillitsvekkende. • Godkjente papirer (eiendomsmegler, eiendomsmeglerfullmektig, eller megler)

GARANTI Bergen Sentrum Strandgaten 196, PB 1947 Nordnes 5817 Bergen

Søknadsfrist: 31. august 2014 Søknad merkes: Eiendomsmegler Bergen Søknad sendes til: asbjorn.myrstol@garanti.no

Vi tilbyr: • Fastlønn + provisjon. • Gode sosiale ordninger • Dyktige og trivelige kolleger som utgjør et godt faglig miljø • Gode dataverktøy, mulighet for hjemmekontor mm. • Faglig påfyll gjennom kurs hos Garanti-kjeden og gjennom NEF • Solid eier

Kontaktperson: Asbjørn Myrstøl, Daglig leder Tlf. 991 99 190


Returadresse Norges Eiendomsmeglerforbund Parkveien 55 0256 Oslo


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.