Leger Uten Grenser vaksinerer barn over hele verden, blant annet i Den demokratiske republikken Kongo. Tre millioner mennesker dør hvert år av sykdommer det finnes vaksiner mot. Foto: Haavar Karlsen/Leger Uten Grenser
oppmerksomhet om denne krisen kan bidra til at legemiddelindustrien føler seg presset til å forske på glemte sykdommer, og utvikle bedre medisiner.
vente, jo sykere blir de.
Det tragiske er at medisinene finnes – det er bare pengene som mangler. 10. juni 2011 inngikk verdens ledere et løfte om at 15 Ni millioner i kø for hivmedisiner millioner fattige hivpositive skal få medisiner innen 2015. For at vi skal kunne nå dette Vi har medisinene som skal til for å gi målet, må verdens ledere legge mer penger på hivpositive sjansen til å leve et normalt liv. bordet. Men de siste årene har flere land kuttet Med behandling kan hivpositive holde seg i sin støtte til hiv/aids. Et sterkere mediefokus friske, og samtidig redusere smittefaren med på hiv/aids kan føre til at verdens ledere tar opp til 96 prosent. Men dyre medisiner og kutt ansvar og øker pengestøtten til kampen mot i støtten til hiv/aids gjør at ni millioner fattige epidemien. Men det er ikke bare mediene som hivpositive ikke får medisiner, og står i fare for kan gjøre noe. Hver og en av oss kan ta ansvar, å dø. og spre informasjon om at hivmedisiner kan redde ni millioner menneskeliv. Ikke minst Siden det første tilfellet av hiv må vi fortelle at hivepidemien kan “Fremgangen stoppes hvis flere får medisiner. ble oppdaget, har 30 millioner mennesker dødd av aids. I dag er i kampen mot mer enn 34 millioner mennesker millioner dør av hiv er noe av det Tre smittet av hiv, og de fleste av vaksinemangel dem bor i Afrika sør for Sahara. største som har Hardest rammet er aldersgruppen skjedd innenfor Vaksiner er en av legevitenskapens 15 - 25 år. Dette er de unge som triumfer, og er en svært global helse dette største skal brødfø familiene, ha omsorg effektiv måte å beskytte seg mot århundret.” for barn og gamle, og bygge mange dødelige sykdommer samfunnet. Derfor får sykdommen på. I Norge og i andre rike land også katastrofale følger for har vi et helsevesen som passer landenes sosiale og økonomiske utvikling. på at vi får vaksiner fra vi blir født. For mennesker som bor i fattige land er det ikke Det finnes ingen vaksine eller kur mot hiv. slik. Myndighetene i fattige land har ikke råd Men med effektiv behandling har hivpositive til å vaksinere befolkningen fordi vaksinene muligheten til å leve et normalt liv. Fremgangen er for dyre og helsevesenet ikke er godt nok. i kampen mot hiv er noe av det største som har Resultatet er at tre millioner mennesker dør skjedd innenfor global helse dette århundret. hvert år av sykdommer som meslinger, polio, Seks millioner mennesker i fattige land er kusma, stivkrampe og hjernehinnebetennelse. i live i dag takket være hivmedisiner. Vi har 1,7 millioner av disse er barn. aldri vært nærmere å vinne kampen mot hiv enn vi er nå. Men dessverre er det altfor Et skarpere mediefokus på at høye vaksinepriser mange fattige hivpositive som ikke har råd til koster liv er viktig for å legge press både på medisiner. Over ni millioner mennesker, som legemiddelprodusentene og politikerne, for har akutt behov for medisiner, venter fortsatt å presse frem lavere vaksinepriser og mer på behandling. De er også svært utsatte for penger til å kjøpe flere vaksiner. Slik kan vi gi andre alvorlige sykdommer. Jo lengre de må vaksiner til alle som trenger det. I juni doblet
22
Sosialistisk framtid nr. 1 - 2012
Norge sin støtte til det globale vaksinearbeidet. Dette er bra – men ikke nok. Norge må også jobbe for lavere vaksinepriser, og vanlige folk må legge press på norske myndigheter for at dette skal skje. Ond sirkel Dette blir en ond sirkel mellom journalister, politikere og hjelpeorganisasjoner, der alle svikter sine oppdrag. Når mediene glemmer viktige saker, setter ikke politikerne sakene på dagsorden. Og når politikere ikke er opptatte av en sak, drar de heller ikke med seg journalister på pressetur. Dynamikken kan endres hvis vi kan skape nok oppmerksomhet omkring en krise. Når mediene følger med, må voldsutøvere tenke på konsekvensene av det de gjør. Politikere må tenke på hvordan deres handlinger tar seg ut, og hva som gir dem stemmer. Når medietrykket øker, kommer flere hjelpeorganisasjoner til. Legemiddelindustrien må også tenke på sitt image og sitt marked. Og vanlige folk engasjerer seg; de gir penger, de snakker om det, de deler på Facebook og andre sosiale media – som allerede er blitt en av de viktigste kildene til informasjon folk har i dag. Oppmerksomhet kan føre til viktige endringer. I vårt mediesamfunn er det de som får medienes oppmerksomhet som får makt. Makt til å bestemme dagsorden. Makt til å påvirke og til å kreve svar av politikere i Norge. Makt til å bevege og engasjere folk. Makt til å kreve ansvar fra myndighetene i de landene der krisen pågår. Ved å øke kunnskapen om de glemte krisene i verden, kan vi hjelpe millioner av mennesker som lider i stillhet. Ingen kan si at det ikke nytter. Oppmerksomheten rundt tørkekatastrofen i Somalia har ført til at hjelpen har strømmet til. Engasjementet er der.