Reis bedre: En guide til større inntrykk med mindre avtrykk

Page 1

T RYG V E SUNDE KO L D E R U P

Reis bedre EN GUIDE TIL S TØ R R E I N N T RY K K M E D M I N D R E AV T RY K K


Forfatteren har fått støtte fra NFFO, Fritt ord og Bergesenstiftelsen.

BOKDESIGN : Øystein Vidnes / vidnes.xyz ILLUSTRASJON : Øystein Vidnes / vidnes.xyz Foto: Se s. 191 FONTER : Haultin (11/14,5 pkt), Aspen og Whyte PAPIR : Lessebo Zero offset 115 g, FSC TRYKK OG INNBINDING : Balto Print © SKALD 20 2 4 www.skald.no

ISBN 978-82-7959-360-7


Innhold Forord 7 Klima 10 Hvor mye forurenser hver og en av oss? 13 En brutal start 15 Green flying – green lying 23 Blir det bedre når vi regner på det? 25 Belønner klimautslipp 29 En sammenligning av biff og billetter 31 Ikke lett å være helt grønn 33 Et forsøk: Tog mot fly tur/retur Oslo–Stockholm 41 Spor til snøen 47 Belønner klima­smart reising 49 Turtips fra toget 51 Et lite håp 59 Verstingen som kan bli best 63 Grønt på ekte? 65 Lavmælt luksus 69 Natur 74 Alt henger sammen 77 Hytteferie er greit – eller? 79 Hyttedeling i stedet for natur­nedbygging 82 Padleled med gratistilbud 85 En godt bevart hemmelighet 87 Skjærgårdsluksus for noen hundrelapper 89 Sørlandsidyll i leid kajakk 91 Naturforvaltning for bedre uteliv 93 Fåregangseksempel 99 Finnes virkelig paradis? 103

Lokalmiljø 108 Husk at noen bor der du har ferie 111 Besøksbidrag og bøter 112 Kan safariturisme redde dyrelivet? 115 Safarigjester skaper skoleplasser 122 En god natt 127 Kaker mot ensomhet 131 Strandbar som distriktspolitikk 135 Hotellet som reddet landsbyen 139 En annerledes sydenferie 145 Høydepunkt i lavsesong 151 Gamle snarveier gir nye turstier 155 Helt hjemmelaget 161 Workation 163 Reisemålene som forsvinner 169 Oppskriften på bedre reising 180 Etterord 186 Takk 188 Noter 189



Forord

7 forord

«Plukk med deg en plastkork på stien, tenk over om det er nødvendig å skrive ut billettene og ta buss eller tog til flyplassen.» På nettsiden til en av Norges største reisearrangører kan kunder få tips til hvordan de kan reise mer bærekraftig. «Det er små ting du kan gjøre for å bidra», står det mellom cruisepakker i Middelhavet, eventyr i Sør-Amerika og rundreiser i Japan. Turoperatøren forteller at hvis alle verdens reisende ville pakke med seg et par kilo mindre bagasje hver gang de fløy, vil det gi betydelige klimagevinster. Turoperatøren skriver ingenting om hvor mikroskopisk del en slik reduksjon utgjør av de flyreisendes samlede utslipp. I en tid med rekordtemperaturer på mange av de tradisjonelle feriemålene,1 der skisteder stadig oftere står uten snø,2 der breer smelter3 og der infrastrukturen enkelte steder bryter sammen som følge av høyt besøkstrykk og store turistmengder,4 er det vanskelig å forstå at reisebransjen ikke har oppnådd større selvinnsikt når det gjelder klima- og bærekraftsutfordringene enn eksempelet over vitner om. Jeg har selv jobbet med reiseliv, og har brukt mye tid og store deler av inntekten min på å reise. Det har gitt meg fantastiske opplevelser, men de siste årene har det stadig oftere også gitt meg flyskam og dårlig samvittighet. Da jeg jobbet i reisebransjen, levde jeg av nordmenn som fløy til utlandet og utlendinger som fløy til Norge. I løpet av årene jeg holdt på, fikk stadig flere råd og lyst til å reise langt for å oppleve skjulte perler, autentiske lokalmiljøer og urørt natur. Men hvor lenge går egentlig det? Turoperatøren jeg ledet, arrangerte reiser til land som Cuba, Usbekistan, Iran, Myanmar og Russland. Vi tenkte at det å få oppleve disse stedene og treffe menneskene som bor der, kunne bidra til åpenhet og toleranse på tvers av kulturer. Vi tenkte at det å reise var viktig for å bygge opp forståelse og bryte ned fordommer. Det tror jeg på fremdeles, men jeg ser tydelig at slik vi reiser i dag, betaler klima, natur og lokalsamfunn en for høy pris. Vi må derfor endre måten vi reiser på. Da jeg startet å skrive på denne boka ville jeg finne ut av hva som må til for at barna mine skal kunne ha de samme mulighetene til å se verden som det jeg fikk. Underveis i arbeidet innså jeg at det vi til nå har tenkt på som bærekraftig reiseliv, ikke holder mål i årene som kommer. Framover er det ikke nok at feriene våre ikke ødelegger natur, klima eller lokalmiljø. Vi må også sørge for at de bidrar til positiv utvikling på stedene vi oppsøker.


forord

8

Reisene vi foretar oss må bli færre, gå saktere og være nærmere der vi bor. Vi må fly sjeldnere enn det mange nordmenn gjør i dag. Også i feriene våre må vi forbruke mindre og bidra mer. For mange av oss er det ikke et alternativ å bare være hjemme; vi vil fortsatt realisere turdrømmer, oppleve nye steder og nye kulturer. Da må vi ta mer hensyn til klimaavtrykket vårt, til naturen og lokalmiljøene vi besøker enn det vi gjør i dag. Med Reis bedre håper jeg å gi deg som liker å reise både inspirasjon og konkrete råd til å forbedre egne ferievaner. Forhåpentligvis kan boka bidra til at vi bruker feriebudsjettet og -dagene våre litt bedre. Gjør vi ikke det, vil generasjonene etter oss aldri kunne få de samme reiseminnene som det vi har fått.

Trygve Sunde Kolderup, Januar 2024


9

Innhold


Klima



Innhold

12


Når hverdagens klimaavtrykk allerede er for stort, blir det ikke rom for ekstra utslipp i ferien. Den totale mengden klimagasser som blir sluppet ut på grunn av alt vi kjøper, gjør, spiser og reiser, utgjør det personlige klimaavtrykket vårt. Klimagassene påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen, og når klimagassene i atmosfæren øker, blir det varmere. De menneskeskapte klimaendringene bidrar til at omfanget av ekstremvær og naturkatastrofer øker. Det er derfor viktig at klimagassutslippene reduseres. Klimaavtrykket vårt måles i CO2-ekvivalenter, og en gjennomsnittsnordmann har et personlig klimaavtrykk på omtrent 12 tonn CO2-ekvivalenter hvert år.5 Skal vi nå klimamålet statslederne ble enige om da de undertegnet Parisavtalen i 2015, er dette altfor høyt. Avtrykket til hver av oss må ned til tre tonn per person innen 2030. På noen få år må altså hver og en av oss redusere vårt eget klimaavtrykk med tre fjerdedeler. Det vil kreve mer enn å bytte til elbil, spise mindre kjøtt og reparere favorittjakka på grønne byttedager. Framover vil tiltakene måtte bli langt større og mer omfattende, for selv om de fleste av oss har vært klar over klimakrisen en god stund, har ikke avtrykket vårt endret seg nevneverdig de siste årene. Av de drøyt 12 tonnene hver av oss har som avtrykk i dag, er snaut en fjerdedel knyttet til offentlig forbruk. Tenk veier, sykehus og skoler – alt vi

13 H v o r m y e f o r u r e n s e r h v e r o g e n av o s s ?

Hvor mye forurenser hver og en av oss?


H v o r m y e f o r u r e n s e r h v e r o g e n av o s s ?

14

bruker som innbyggere i kommune, fylke og stat, men som vi ikke så enkelt kan påvirke selv. Snaut 6 tonn er knyttet til bolig, mat og hverdagsreiser, mens drøyt 3 tonn er knyttet til kjøp av varer og tjenester til eget bruk. Jobb- og feriereiser faller inn under sistnevnte kategori.6 La oss starte med hverdagsutslippene våre – her kan vi få til en del. Om vi etterisolerer husene våre, skrur ned temperaturen, dusjer kortere og gjør andre grep for å redusere energiforbruket, er det ifølge eksperter hos de norske klimakonsulentene Ducky realistisk at vi kan redusere klima­ avtrykket av en gjennomsnittsbolig fra 2,9 tonn til omtrent halvparten. Hvis vi klarer å kutte ned kraftig på matsvinnet, og dessuten bytter ut burger og biff med et vegansk kosthold, er det mulig å få klimaavtrykket fra maten vår ned til omtrent 0,7 tonn i året. I dag har nordmenn et gjennomsnittlig klimaavtrykk på ett tonn fra hverdagsreiser – sånt som kjøring til jobb, handleturer i butikken og henting på fotballtrening. Her er det mye vi kan spare, men det er neppe mulig å komme helt ned i null. Selv om vi kutter ut kjøtt, går med ullsokker inne, reiser med kollektivtransport eller, for de av oss som kan det, sykler til og fra jobben, vil bolig, mat og hverdagsreiser alene gi et klimaavtrykk på nær 3 tonn for hver av oss. Altså det samme som vårt totale personlige utslipp må ned på for å nå målene i Parisavtalen, som skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Når vi i tillegg tar med det offentlige klimaavtrykket for hver og en av oss (3 tonn i dag), ser det ganske mørkt ut. Det virker krevende – ja, nesten umulig – å nå klimamålene. Likevel må vi prøve. Og da er det å endre reise- og ferievaner noe av det enkleste og mest effektive vi som enkeltmennesker kan gjøre. 2,9 tonn CO2-ekvivalenter

2,7 tonn

CO2-ekvivalenter

Offentlig forbruk

Reiser

Hverdagsreising, jobbreiser og feriereiser

1,7 tonn

CO2-ekvivalenter

Mat 2,9 tonn CO2-ekvivalenter Energi

1,7 tonn CO2-ekvivalenter Innkjøp

av varer og tjenester Fordeling av det samlede klimaavtrykket til en gjennomsnittsnordmann, totalt 12,3 tonn co2-ekvivalenter.


Av alle ting du gjør, er ingenting så skadelig for klimaet som å fly. I gjennomsnitt er omtrent tre fjerdedeler av klimaavtrykket til reisene våre knyttet til selve transportleddet. Enkelt forklart øker avtrykket når vi reiser langt, og når man sammenligner klimaavtrykket fra tog, buss, bil og fly, er det fly som kommer dårligst ut. Skal klimautslippene fra reisene våre reduseres, må vi framover reise mindre, kortere og fly sjeldnere. Under 20 prosent av verdens befolkning har sittet i et fly.7 Etter nord­ amerikanerne er det vi i Europa som flyr mest, og vi i Norge er langt oftere i lufta enn de som bor i nabolandene våre. Noe skyldes geografien; mange steder bidrar fjell, fjorder og begrenset infrastruktur til en lang reisevei langs bakken. I tillegg har vi satset på å ha bosetning og næringsliv spredt ut over hele landet. Skal vi til sykehus, møte familie, besøke venner, reise hjem til jul eller stille i et jobbmøte, kan det derfor være lange avstander. Ofte er fly den eneste muligheten. Hvor skadelige flyreisene våre er for klimaet, skal jeg kommer tilbake til. Men for å gi et lite frampek allerede nå, har for eksempel en flyreise (tur/retur) mellom Oslo og Bergen et klimaavtrykk på nesten 90 kilo CO2ekvivalenter. Det er omtrent 80 kilo mer enn hvis du hadde valgt toget.8 Differansen mellom de to transportalternativene tilsvarer klimaavtrykket av å produsere omtrent ti t-skjorter eller snaut 20 biffmiddager.

15 En b ru ta l s ta rt

En brutal start


Den positive effekten av å spise klimasmart, ta bussen til jobben og handle bruktklær kan dessverre lett nulles ut av en «unødvendig» flyreise eller to i løpet av et år. Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) har regnet ut at fly- og ferieturer for en gjennomsnittsnordmann utgjør så mye som 16 prosent av de totale klimautslippene våre hvert år.9 Fordi utslippene fra flytrafikken skjer høyt oppe i lufta, har utslippene tilleggseffekter som gjør at temperaturpåvirkningen blir større enn om de hadde skjedd på bakken. De hvite kondensstripene man ser etter flyene på himmelen, har en oppvarmende effekt som gjør at den totale klimapåvirkningen blir større enn fra andre utslipp. Klimautslippene fra internasjonal luftfart utgjør 2,5 prosent av verdens totale utslipp, men når man tar med tilleggseffekten, anslår forskere at flytrafikken står for omtrent fem prosent av den globale temperaturpåvirkningen.10 Noen få prosent høres kanskje ikke så mye ut, men dersom klimautslippene fra all internasjonal luftfart skulle tilsvare utslippene til et land, ville de vært større enn det totale utslippet til Tyskland. Når man tenker på at det er flyreisene til en liten del av verdens befolkning som står for dette store totalutslippet, er det enklere å forstå at flytrafikken er noe av det mest klimaintensive hver og en av oss gjør. På en liste over de ti største enkeltutslippskildene av klimagasser i EU, står ulike kullkraftverk på de ni første plassene.11 Deretter følger Ryanair – billigflyselskapet som målt i antall passasjerer er Europas største. Det hjelper ikke at Ryanair selv markedsfører seg som Europas grønneste og reneste flyselskap,12 for med et årlig karbonavtrykk på 10 millioner tonn slipper flyselskapet ut nesten like store mengder klimagasser som hele fastlandsindustrien i Norge.

En b ru ta l s ta rt

16

14

kg CO2-ekvivalenter 2 kg oppdrettslaks

7

kg CO2-ekvivalenter Tog t/r Oslo–Bergen

34

kg CO2-ekvivalenter 2 kg norsk storfekjøtt

86

kg CO2-ekvivalenter Fly t/r Oslo–Bergen


Heldigvis er ikke bildet helt bekmørkt, og flere jobber for å få ned avtrykkene fra luftfarten. Avinor, det statlige selskapet som eier og driver flyplassene i Norge, jobber med teknologiløsninger som skal gi mer effektiv ruteplanlegging og bedre inn- og utflygninger. Det vil kunne gi kortere flytider og lavere utslipp. I Frankrike har myndighetene lagt ned forbud mot korte innenriksflygninger der tog er et reelt alternativ. I Nederland forsøker regjeringen å begrense flytrafikken på hovedflyplassen Schiphol utenfor Amsterdam og vil ha færre avganger samt forbud mot privatfly og nattflygninger. Nye, alternative energikilder vil på sikt også kunne bidra til å redusere avtrykket fra flyreisene våre. Flyselskapene jobber dessuten med å redusere klimapåvirkningen gjennom mer effektive fly og motorer. Utslippene per passasjer blir derfor stadig lavere, men fordi det blir stadig flere flyavganger og -passasjerer, hjelper det egentlig lite at utslippene knyttet til hver enkelt passasjer går litt ned. klima kompensasjon har l i ten ef f ek t Klimakompensasjon er et virkemiddel flyselskapene og reiselivsnæringen bruker for å selge seg inn som grønne og klimavennlige aktører. Tanken er at karbonavtrykket reisen innebærer, kan kompenseres med å kutte tilsvarende mengde klimaavtrykk et annet sted i verden. Passasjerene betaler

17 En b ru ta l s ta rt

Den store utfordringen er at mange av oss flyr altfor mye, at stadig flere vil reise, og at stadig flere vil reise langt. Klimagassutslippene fra flytrafikken i Norge doblet seg mellom 1990 og 2018.13 De gikk deretter ned noen år da alle holdt seg hjemme under koronapandemien, men nå flyr vi nesten like mye som vi gjorde før viruset herjet. Noen av oss reiser veldig mye mer enn det vi strengt tatt må – enten det er i jobbsammenheng eller på private ferieturer. I snitt sitter en nordmann i et fly mellom to og tre ganger i året, men realiteten er at mange aldri flyr, mens en liten gruppe flyr veldig mye. Særlig på utenlandsturer er det stor forskjell på oss: f 18 prosent reiser aldri eller svært sjelden med fly til utlandet f 92 prosent av oss som reiser med fly, reiser to ganger eller mindre i året tur/retur med fly til utlandet. f De resterende 8 prosent av oss som reiser med fly, reiser enda hyppigere, og omtrent 2 prosent av alle nordmenn flyr minst fem ganger eller mer fram og tilbake med fly til utlandet hvert år.13


Et forsøk: T o g mo t fly t ur/ret ur Oslo – St o ckholm

46


Spor til snøen Da den svenske skiguiden Carl Lundberg forsto at flyreisene hans var med på å gjøre vinteren kortere, sluttet han å fly. Nå tar han bare med seg gjestene på togbaserte skiturer.

Topptur ved Vatnahalsen langs Flåmsbana.

47 Spor til snøen

De siste 20 årene har Carl Lundberg levd av å være ute. Som sertifisert fjellguide har han tatt med skiinteresserte gjester over store deler av verden på jakt etter unike naturopplevelser, bunnløst pudder og høye fjell. Han fløy til Alpene og Japan, og nesten hver vinter jobbet han noen uker som guide innenfor heliski – skikjøring der man tar helikopter opp til toppene, før man kjører ned fjellsidene på ski. «Det føltes nesten for godt til å være sant, og det var det jo i grunnen også», sier 50-åringen. Nå har han akkurat lempet skiutstyret på toget og er på vei vestover mot Vatnahalsen, et lite fjellhotell på en av togstasjonene langs Flåmsbana. Fremdeles lever Lundberg av å være ute, men etter at han i 2015 innså at han ikke kunne fortsette å fly verden rundt på jakt etter urørt snø, er det togbasert skikjøring på Vestlandet som har fylt opp store deler av vinterprogrammet den svenske skiguiden tilbyr sine gjester. «Etter først å ha vært gjennom alle stadiene av ‘klimafornektelse’ hørte jeg et radioprogram som endret alt. Jeg skjønte at jeg måtte ta noen grep», forteller han. Radioprogrammet Lundberg lyttet til, var gjestet av professor i miljøvitenskap Johan Rockström ved Stockholms universitet. Han brukte sin tilmålte time i populære «Sommar i P1» på å fortelle om konsekvensene av ikke å ta klimaspørsmålet alvorlig nok. «Det som før hadde vært vanskelig å forstå, ble plutselig klart for meg. Det er mye som er krevende å gjøre noe med, men det å velge hvor vi skal stå på ski, er noe av det enkleste vi kan endre», sier Lundberg. Nå har han ikke fløyet siden 2018. Flere ganger har han tatt tog til Alpene, og Vatnahalsen, Romsdalen og Narvik er noen av turmålene han tilbyr skigjestene sine. Vatnahalsen, dit Lundberg nå har togbillett, har de siste årene blitt en populær toppturdestinasjon. I helgene om vinteren fylles det rødmalte fjellhotellet på den nest høyeste stasjonen på Flåmsbana ofte opp av gjester med brede toppturski og skredutstyr.


Et lite håp

62


Verstingen som kan bli best Cruiseturismen regnes i dag som verstingen i reiselivsnæringen, men båtbasert transport kan bli den mest klima- og naturvennlige måten å forflytte seg på. Skal cruisenæringen komme dit, må den gjøre nesten alt annerledes enn i dag.

Det norske selskapet Brim Explorer har fire hybridog elektriske båter langs norskekysten.

63 Verstingen som k an bli best

I Flåm har cruiseskipet «MSC Virtuosa» akkurat lagt til kai. 19 flytende etasjer med vannsklie, infinity pool, karaokebar, treningssenter og kasino sperrer for utsikten over den vakre Aurlandsfjorden. Om bord i det Malta-registrerte cruiseskipet til sveitsiske MSC Cruises er det plass til drøyt 6000 passasjerer. Det er 25 ganger flere enn det er personer med bostedsadresse i Flåm. Litt lenger nord på Vestlandet sørger anløp fra nesten 200 store og små cruiseskip hver sesong for at Geirangerfjorden på de verste dagene tåkelegges av eksos. I fjordarmen, som er å finne på den prestisjetunge lista til UNESCO over verdens kultur- og naturarvsteder, har miljørapporter slått fast at luften tidvis er helseskadelig. For folk med hjerte- og lungesykdommer kan den i verste fall være dødelig.30 I sammenligninger av ulike turistgrupper, er det stort sett alltid cruise­ turistene som kommer dårligst ut. Det er de som forurenser mest og bidrar minst til lokal verdiskapning.31 Sammenlignet med andre grupper har cruiseturismen store CO2-utslipp per passasjerkilometer, og i fjordlandskapet på Vestlandet kjemper cruisebransjen mot strengere (og dyrere) reguleringer som skal gi reduserte klimautslipp og bedre luftkvalitet. Fordi passasjerene spiser om bord på båtene og ofte kjøper aktiviteter gjennom cruiseselskapet de reiser med, har cruisenæringen også fått kritikk for at gjestene legger igjen lite penger hos de lokale, landbaserte næringsaktørene. Når lokalmiljøene i tillegg føler seg invadert av store menneskemengder – som titter inn vinduene, går over tunet og sperrer trafikken, har cruisebransjen ofte måttet forsvare seg mot «versting­stempelet».32 Sånn trenger det derimot ikke være, og en av dem som jobber for en annen cruisebransje er Agnes Árnadóttir. I 2018 startet hun Brim Explorer. Rederiet har nå fire hybrid- og elektriske båter i dagsturtrafikk i Lofoten,


Hvordan skal du reise annerledes etter å ha lest dette kapittelet?

B el ø n n er k l i m au t sl i p p

72 Transportleddet står for omtrent tre fjerdedeler av klimautslippet når vi er på reise, og for vårt personlige klimaavtrykk er det få ting som er så ille som å fly. Skal utslippene ned, må vi derfor fly mindre enn i dag. Det er bedre å dra på få reiser og være borte lenge de gangene vi flyr, framfor flere flybaserte reiser med kort varighet. De gangene du må fly, er det bedre å betale for biodrivstoff framfor å betale for klimakompensasjon. Innblanding av biodrivstoff reduserer flyreisens klimaavtrykk. Bruk klimakalkulatoren til klimatsmartsemester.se når du skal planlegge ferien din. Da får du et inntrykk av hvor stort klimaavtrykket er, og du kan finne måter å redusere det på. Klimakalkulatorer og karbonmerking gjør det enklere å forstå hvor stort klimaavtrykk de ulike feriealternativene har. Ta toget i stedet for å fly der det er mulig. Flyrutene mellom de store byene i Sør- og Midt-Norge er blant Europas mest trafikkerte. Her tar ikke toget nødvendigvis så mye mer tid enn flyreisen – hvis du regner fra sentrum til sentrum. Bruk togturen til å jobbe, slappe av, lese bøker og se filmer eller serier. Det er langt fra alle steder i Norge det er mulig å ta tog, men buss er også et framkomstmiddel med betydelig lavere klimaavtrykk enn fly. Skal du for eksempel reise mellom Sogndal og Oslo, reduseres avtrykket med 80 prosent dersom du tar buss i stedet for fly.38


73

Unngå cruise – selv om cruiseselskapene skryter av at de jobber med bærekraft. Klimaavtrykket fra cruise er på nivå med flyreiser. Reiser du mye med jobben, vis arbeidsgiveren din eksemplene fra Volvo og Houdini. Etterlys en reisepolicy med tydelig klimahensyn dersom dere ikke har det. I jungelen av ulike sertifiseringsordninger, bokstavkombinasjoner og grønne merker kan du aldri være sikker på om det er godt nok og den reelle effekten av klima- og miljøsertifiseringen. Spør, vær nysgjerrig og vis at du bryr deg om miljøtiltakene og -arbeidet til overnattingsstedet eller turarrangøren. Det kan inspirere og motivere dem til videre arbeid og ytterligere tiltak.

B el ø n n er k l i m au t sl i p p

Skal du ta tog til utlandet, meld deg inn i Facebook-gruppa «Togferie» og plukk opp gode reisetips.


B el ø n n er k l i m au t sl i p p

74

Natur


75

B el ø n n er k l i m au t sl i p p


N a t u r f o r va l t n i n g f o r b e d r e u t e l i v

98


Fåregangseksempel Hvorfor vil flere tusen personer bruke feriedager på å grave grøfter, bære stein og bygge broer på en regnfull øy midt mellom Norge og Island?

99 Få r e g a n g s e k s e m p e l

Selv om gudstroen står sterkt på Færøyene, er det ikke ofte trengselen opp kirketrappa i Bøur er like stor som nå. Til vanlig bor det 70 personer i den lille bygda. Nå er den gamle trekirken, bygdas største forsamlingslokale, fylt med drøyt hundre tilreisende fra 25 forskjellige land. Vi har fått utdelt ribbestrikkete ulluer i ti forskjellige farger, og på de harde kirkebenkene får vi informasjon fra turistsjefen, som også overbringer lykkønskninger fra den færøyske statsministeren. «De med grå lue kan bli med meg til Mykines», er det en som roper. På vei ut av kirken drar han ullua godt ned over ørene. Det er svært sjelden ferien min starter på en kirkebenk og med hilsen fra et statsoverhode, men så er det heller ikke ofte jeg reiser utenlands med mål om å bruke feriedager i selskap med spade, drill og malerkost. Vinteren 2019 lanserte turistmyndighetene på Færøyene prosjektet «Closed for Maintenance – Open for Voluntourism». Turisttrafikken på den lille øygruppa var i ferd med å eksplodere, og naturen var under press flere steder. Skulle man bevare det sårbare landskapet på de mest besøkte naturattraksjonene, var det nødvendig å ta grep og bruke ressurser på forebyggende arbeid og vedlikehold. Og hvem er vel bedre til å rette opp turismens ødeleggelser enn turistene selv? Myndighetene inviterte 100 frivillige til å komme til øygruppa for å jobbe på ti ulike naturbaserte attraksjoner. Deltagerne måtte selv betale flyreisen, men oppholdet på Færøyene var dekket. Ville noen være interessert? Turistsjefen var nervøs da prosjektet ble lansert, men da den voldsomme trafikken på nettsidene ga svarte skjermer og nedetid på serveren, var det turistkontorets IT-ansvarlige som hadde høyest puls. Idet påmeldingsfristen gikk ut, hadde nesten 3500 personer meldt sin interesse for å reise til Færøyene på dugnadsturisme. Mykines har bare 11 innbyggere og noen hundre sauer, men det er hjemmet til tusenvis av lundefugl. Øya er den mest utilgjengelige av de 18 bebodde øyene som utgjør Færøyene. Likevel får det forblåste samfunnet


Få r e g a n g s e k s e m p e l

100

besøk av nesten en fjerdedel av de over 100 000 turistene som hvert år tar turen til øygruppa. Nåer det kun ti luekledde frivillige som står i duskregnet og ser den lokale bonden speide bortover mot klippeveggene der lundefuglene hekker. «Det er altfor mange mennesker som går helt ut dit. Turistene forstyrrer fuglelivet og ødelegger den sårbare vegetasjonen.» Han peker deretter i motsatt retning, vekk fra lundeura. «Dersom vi lager et nytt utsiktspunkt der borte, håper vi at noen heller vil gå dit og se fuglelivet derfra.» Han hopper inn i gravemaskinen, fordeler oppgavene og deler ut noen redskaper jeg i beste fall kan skryte på meg erfaring med fra en dugnad på familiehytta for lenge siden. «Hvis vi står på, tror jeg vi kan få det til», sier bonden og fester øreklokkene. I den grad man kan brette opp ermene på Goretex-jakka, er det definitivt nå vi skal gjøre det. I to dager bærer vi stein, graver grøfter og maler varder. Mykines mangler overnattingssteder som er store nok til hele gruppa, og vi er innlosjert i to små bygninger som er noe midt mellom privatboliger og gjestehus. Om kveldene samles vi, tilreisende fra sju nasjoner og en liten gruppe lokale øyboere, i et av dem. I en annen del av verden hadde vi neppe sittet rundt samme bord. På isolerte Mykines blir det trivelig stemning og sene kvelder. Likevel er vi tidlig oppe hver dag, og takket være en svenske med mye snekkererfaring blir både broen og utsiktspunktet ferdig så raskt at vi også får tid til å utforske øya på egenhånd. Som alle de drøyt 20 000 turistene som hvert år besøker Mykines, får også vi sett lundefuglen. Og i likhet med alle de andre, blir også vi betatt av den ville og særegne naturen. Vi får kjenne på høydeskrekken fra sjøklippene som stuper loddrett ned i hvitt, opprørt hav. Som alle de andre turistene på Færøyene får også vi oppleve at regnskurene kommer så hyppig at turtøyet aldri rekker å tørke mellom hver gang. Men i tillegg til alt det de andre turistene får oppleve på Færøyene, reiser vi hjem med jord under neglene og malingrester på hendene. Vi har fått oppleve noe mer.


Closed for Maintenance, Færøyene H va e r b r a m e d d e t t e : Prosjektet bidrar til at populære reisemål på Færøyene kan bevare natur­ kvalitetene, samtidig som de tåler besøket av turistene. Flere av naturattraksjonene har blitt forringet på grunn av økt besøk, og gjennom «Closed for Maintenance» er det turistene selv som retter opp og forebygger for turismens ødeleggelser.

PROSJEKTET : Visit Faroe Islands arrangerer «Closed for Maintenance» hver vår. Prosjektet samler omtrent 100 frivillige hver gang, som fordeles på rundt ti ulike naturattraksjoner på øygruppa. Deltagerne kommer fra hele verden, og legger til sammen ned rundt et årsverk i frivillig arbeid. Alle kostnadene på Færøyene er dekket, men deltagerne må selv dekke flyreisen. Selve «Closed for Maintenance»-prosjektet varer i fire dager, men det er mulig for gjestene å forlenge oppholdet på Færøyene. Siden prosjektet startet i 2019, har over 18 000 personer søkt om å delta. Deltagerne trekkes ut tilfeldig, og totalt 500 personer fra drøyt 40 land har fått sjansen til å jobbe sammen med lokale på i underkant av 30 steder på Færøyene.

NORSK VARIANT : Turoperatøren SeilNorge samarbeider med miljø­organisasjonen Nordic Ocean Watch og arrangerer hver sommer et ukelangt tokt med seiltur og strandrydding på Helgelandskysten. Turdeltagerne er med som mannskap, rydder strender, lærer om forsøpling i havet og om konkrete løsninger på plastforurensning. Seilasen foregår i en liten gruppe, og om bord er også en kaptein og en turleder med lokalkunnskap og kompetanse på plastforsøpling. I tillegg til søppelplukking blir det også tid til fotturer, fisking og små ekspedisjoner på øyene langs Helgelandskysten. Selv på forblåste øyvær langt til havs er plastforurensning et problem, og de mest alvorlige prognosene fra World Economic Forum viser at det vil kunne være mer plast enn fisk i havet innen 2050. En aktiv, meningsfull og innholdsrik seilferie kan være et lite bidrag til å bekjempe dette, for seilnorges strandryddeseilaser fjerner omtrent ett tonn søppel fra Helgelandskysten på hver tur. (Mer info på seilnorge.no) MER INFO : visitfaroeislands.com/closed

240

kg CO2-ekvivalenter: Klimaavtrykket fra matsvinn for en gjennomsnittsnordmann i ett år

258 kg CO2-ekvivalenter: Fly t/r Oslo–Færøyene


Fi n n e s v i r k e l i g pa r a d i s ?

108

Lokal miljø


109 Fi n n e s v i r k e l i g pa r a d i s ?

Illustrasjonsidear: selfie-turist idyllisk italiensk landsby med mcdonalds masse folk med trillekoffert - advarsel-skilt skolebarn - skolebarn i feriedestinasjon


110


Husk at noen bor der du har ferie For at det skal være et godt sted å besøke, må det også være et godt sted for de som bor der.

Den lille øygruppa Myken på Helgelandskysten har 13 innbyggere, men får i sommerhalvåret besøk av et stort antall turister. Det skaper mange positive ringvirkninger, men medfører også utfordringer.

111 H usk at no en b o r d er d u h a r f er i e

På noen reisemål kan turismen sørge for at lokalsamfunnet blomstrer. Takket være de tilreisende kan fergen gå oftere, busstilbudet forbedres, en kafe eller restaurant og et større kulturtilbud er liv laga. Turistene bidrar dessuten til arbeidsplasser som gjør at flere kan bli boende på eller flytte til stedet. Uten turistene hadde mange lokalsamfunn utvilsomt vært fattigere – både økonomisk, kulturelt og sosialt. Samtidig finnes det også reisemål der turistene møtes med «Stay away»-kampanjer og «Tourists go home»-skilt. Dubrovnik, Mallorca, Venezia, Amsterdam, Bali og Cinque Terre er steder der konsekvensene av millioner av «inntrengere» har skapt innbyggeropprør. Lokalbefolkningen opplever at hjemplassen blir overfylt og overkjørt, og at livskvaliteten forringes. De fastboende presses bort fra leie- og boligmarkedet av eiendomsspekulanter som vil tjene penger på korttidsutleie. De opplever at nabolaget forvandles til en turistfelle. I tillegg fylles skoleveien, hagen, parkeringsplassen og fergen av store bobiler, tusenvis av cruisepassasjerer og lange selfiekøer. Det er få plasser i Norge som sliter med såkalt «overturisme» – at det er for mange turister samlet på en plass samtidig. I noen få, hektiske sommeruker er Lofoten kanskje et unntak. Det samme er de mest populære cruisehavnene, i hvert fall på dager der det er flere skip ved kai samtidig. Og for drøyt ti år siden opplevde Odda og turmålet Trolltunga at det plutselig kom altfor mange, altfor raskt. «Et godt sted å bo er også et godt sted å besøke» er reiselivsnæringens mantra når det snakkes om sosial bærekraft. Lokalsamfunn trenger besøkende som tar vare på stedets kvaliteter og samtidig bidrar til en positiv utvikling. Blir lokalsamfunnet en kulisse for turistene, framfor et levedyktig samfunn, forringes også opplevelsen for de som besøker stedet.


S a fa r i g j e s t e r s k a p e r s k o l e p l a s s e r

126


En god natt Magdas Hotel i Wien ligner et helt vanlig hotell, men det er likevel veldig annerledes.

127 En g o d nat t

I Wien Mitte, i gangavstand fra den østerrikske hovedstadens katedraler, slott, operahus og berømte kafeer, ligger Magdas Hotel. For overnattingsgjestene tilbyr hotellet stort sett det samme som et hvilket som helst annet byhotell: bar, restaurant, konferanserom, en myk seng og en rikholdig frokostbuffé. For Jumana, Ziad og de andre ansatte er Magdas likevel en arbeidsgiver utenom det vanlige. Hotellet ansetter i all hovedsak flyktninger som sliter med å få innpass i det vanlige arbeidslivet i Østerrike. På Magdas får flyktningene først og fremst en jobb og en inntekt som de ville ha hatt vanskeligheter med å få andre steder, men i tillegg legger arbeidsgiveren til rette for språkkurs, opplæring og arbeidstrening. En egen sosialarbeider hjelper dessuten de ansatte med byråkrati, kulturforskjeller og det som er vanskelig når man har flyktet fra alt man hadde og plutselig må starte på nytt i et helt annet land. Over hele verden sysselsetter hotellnæringen personer med ulik kompetanse og bakgrunn. Ifølge NHO Reiseliv er hver tredje ansatt i overnattings- og serveringsbransjen i Norge under 24 år, og om lag halvparten av de ansatte har utenlandsk bakgrunn.56 Det er høye tall sammenlignet med andre næringer, og reiselivet spiller dermed en viktig rolle for både inkludering og integrering. Mange har hatt sin første jobberfaring på et hotell eller serveringssted. Det er flere overnattingssteder som har initiativ som ligner på det Magdas gjør i Wien, men det er svært få som gjør det i samme omfang. Magdas hotellprosjekt startet i 2015. Da hadde krigen i Syria vart i fire år, og ankomstene av flytninger til Europa var på sitt høyeste. Den katolske bistandsorganisasjonen Caritas ville bidra til at flyktningene kunne få opplæring og jobb, og dermed raskt bli innlemmet i det østerrikske samfunnet. Caritas etablerte Magdas som et ideelt selskap, et såkalt sosialt entreprenørskap der målet er å bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer. Et eldresenter i utkanten av Wien ble bygget om til hotell, men det ble raskt for lite, og Magdas flyttet til et større bygg nærmere sentrum av den østerrikske hovedstaden.


K aker mo t ensomhet

132


Magdas Hotel & Vollpension , Wien/Østerrike H va e r b r a m e d d e t t e : Magdas og Vollpension er to eksempler på reiselivsaktører som bidrar til positiv samfunnsutvikling ved at de ansetter mennesker som har vanskeligheter med å få jobb og inntekt i ordinære bedrifter.

MAGDAS HOTEL : Et dobbeltrom koster fra 130 euro inkludert frokost. Magdas gir 10 prosent rabatt på hotellprisen for alle som kommer langveisfra med tog. VOLLPENSION : Kakebakerne i Vollpension har tre kafeer/utsalgssteder i Wien. MER INFO : Les mer på magdas-hotel.at og vollpension.wien.

ANDRE LIGNENDE PROSJEKTER : Welcommon Hostel i Athen (welcommonhostel.gr) tilbyr arbeidstrening og språkkurs for flyktninger. Shedia Home (shediahome.gr) er en kafe i den greske hovedstaden som jobber for og med byens bostedsløse – og der gateavis, kafedrift og byvandringer gir jobbmuligheter. Lady Tuk Tuk-Driver (planeterra.org/ lady-tuk-tuk-driver) i Siem Reap/Angkor Wat i Kambodsja gir kvinner jobbmuligheter i et mannsdominert sjåføryrke. I flere byer i India gjør Women With Wheels (sakhaconsultingwings.com) det samme. Noodle House (streetsinternational.com) i Hoi An i Vietnam jobber etter filosofien «good food helping good kids» og gir jobbmuligheter for barn og unge som har falt utenfor på grunn av sosiale og familiære forhold, trafficking eller funksjonsnedsettelser.

45 kg

CO2-ekvivalenter En oppvaskmaskin som går en gang om dagen i ett år

90 kg

CO2-ekvivalenter Tog t/r Oslo–Wien

365 kg CO2-ekvivalenter Fly t/r Oslo–Wien


Trygve Sunde Kolderup (f. 1978) er tidligere seksjonsleder for natur og bærekraft i Den norske turistforening (DNT), og har vært redaktør for friluftsmagasinet UTE, skimagasinet Fri Flyt og DNTs medlemsmagasin Fjell og Vidde. Han har i tillegg jobbet som journalist, gitt ut flere bøker og skrevet kronikker om hvordan det grønne skiftet kan og bør se ut i reise- og friluftsliv. I dag er han engasjert i flere grønne oppstartsbedrifter. Som en del av målet om å gjøre reiselivet mer klimavennlig, har han etablert Northern Nights AS, et selskap som forsøker å etablere en togforbindelse mellom Oslo og København/Hamburg så det skal bli lettere å reise fossilfritt mellom Norge og resten av Europa.



Å reise kan gi oss sterke inntrykk og fantastiske opplevelser, men for mange kan klimaavtrykket og de negative konsekvensene fra reisene våre også gi et snev av dårlig samvittighet. Som enkeltmennesker er det å fly langt og ofte blant det aller verste vi gjør for klimaet. I en tid der isbreer smelter, havnivået stiger og ekstremværet blir stadig villere, kan vi ikke fortsette å reise på den måten vi gjør i dag. Innsiktsfullt og med stort engasjement forklarer Trygve Sunde Kolderup hvordan vi kan reise mer skånsomt og klimavennlig. Gjennom inspirerende eksempler viser han hva vi bør tenke på når vi planlegger våre neste turer – enten det er i jobbeller feriesammenheng. Vi skal ikke slutte å reise, men vi må endre måten vi reiser på. For hvis vi reiser bedre, er det mulig å få store opplevelser med mindre avtrykk.

skald.no isbn 978- 82- 7959- 360- 7

T RYG V E SUNDE KO L D E R U P

Reis bedre EN GUIDE TIL S TØ R R E I N N T RY K K M E D M I N D R E AV T RY K K


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.