Floria Moria. Dyrk vakre buketter

Page 1

MARTHINE SØYLAND HOEL

Floria Moria

DYRK VAKRE BUKETTER

Foto :

Omslag, s. 59 og 68–69: Kristine Hellemo Larsen.

Alle andre foto er tatt av

Marthine og Svein Inge

Søyland Hoel.

Grafisk form : Silje Nes / Stipla

Font : Windsor, Granville, Sabon

Papir : Multi Offset UPM 140 g

Maxi gloss 150 g

Multi Offset UPM 170 g

Trykk og innbinding :

Balto Print

© SKALD 2023

www.skald.no

ISBN 978 ­ 82 ­ 7959

7
357

Floria Moria

DYRK VAKRE BUKETTER

SKALD 2023

SØYLAND
MARTHINE
HOEL
Frøhus, pionvalmue Innhold Forord 5 En plan for snitthagen 11 Praktisk om dyrking 31 Ettårige blomster 75 Blomsterløk 143 Georginer 155 Stauder 171 Busker og trær 179 Innhøsting og dekorasjon 193 Årshjul 215 Ta deg tid til å nyte 217 Skjemaer for utfylling 219

Forord

Lite gir meg mer glede og overskudd enn å være ute i hagen, ha hendene i jorda, legge grunnlaget for nytt liv og en ny vekstsesong.

Følge hagens utvikling gjennom sesongen. Se små tørre frø, løk og knoller utvikle seg til frodige, vakre blomster. Høste inn unike buketter fra mitt egenkomponerte drømmesortiment. Jeg velger å kalle det blomstermagi.

Og alt dette, som gir meg så mye, vil jeg gjerne dele videre.

Sommeren 2020 fylte jeg åkeren på gården vår med blomster for første gang. Jeg satset på drømmen. Floria Moria skulle bli en realitet, med bryllupsblomster, kurs og blomsterabonnement. Unike, nostalgiske og sjeldne snittblomster, dyrket på bærekraftig vis.

De tre siste årene har jeg tenkt, pustet og levd blomster. Jeg har prøvd meg frem, erfart og lært. Og jeg er fortsatt begeistret. Begeistret over alt det vakre jeg kan dyrke, og for muligheten til å skape og dekorere med blomster jeg har dyrket selv.

Denne boka er full av praktiske råd om hvordan du kan dyrke dine egne blomster til buketter. Både til deg som har en liten hageflekk, og til deg som kanskje har en hel åker til disposisjon. Alle mine erfaringer, prøving og feiling. Om planlegging av snitthagen, dyrking, dekorasjon og alle de fantastiske blomstene.

Jeg håper boka vil gi deg inspirasjon, trygghet og pågangsmot til å dyrke din egen blomstermagi!

Marthine

5

En plan for snitthagen

DE ULIKE PLANTEBEDA

Illustrasjon av de ulike planteavstandene jeg bruker i åkeren, med unntak av busker og trær, som får større plass, og blomsterløk, som står tettere. Hvilken planteavstand de ulike vekstene foretrekker, kan du lese mer om i tabellen på s. 91 og i kapitlene om de forskjellige plantegruppene.

Å DYRKE PÅ LITE AREAL

Du trenger slett ingen stor hage eller åker for å dyrke snittblomster. Med noen enkle grep kan du ha blomster sesongen igjennom i krukker på balkongen eller i pallekarmer på takterrassen.

Når du skal dyrke på et lite areal, er det lurt med gjenbruk. Du kan fint har flere hold med blomster på det samme arealet gjennom sesongen. En god gjenbruksduo er tulipaner og georginer. Når tulipanblomstringen er over i mai/juni, er tidspunktet perfekt for å plante ut georginene. De vil blomstre fra juli/august og helt til frosten kommer. Etter de første frostnettene tar du georgineknollene opp for vinterlagring og legger ny tulipanløk i jorda.

En annen mulighet er å etterfølge tulipanene med ettårige blomster som du har forkultivert inne, eller så rasktvoksende ettåringer i to omganger. Flere av de ettårige blomstene, som solsikke, sommerfloks og ringblomst, har kort vekstperiode og bruker bare 60–70 dager fra frø til ferdig blomst. Disse kan du gjerne så på forskjellige tidspunkt slik at du har nye utplantningsklare blomster idet de første blomstrer av.

Et annet tips er å dedikere den lille plassen du har, til blomster med lang blomstringsperiode og som blomstrer rikere jo mer du plukker. Georginer og ettåringene pyntekorg, sinnia, erteblomst, høststråblomst, sommerfloks og sørgeskabiosa faller alle inn under i denne kategorien.

24

SANDJORD

Sandjord har store, ensartede korn og er luftig og lett å jobbe med. Den gode dreneringsevnen gjør at jorda blir tidlig varm om våren, og du kan ofte starte tidligere med såing og utplanting enn i andre jordarter. Jord med høyt sandinnhold er ideell for blomsterløk, som kan mistrives og råtne om de står i tyngre, vannmettet jord. Men sandjordas gode dreneringsevne er ikke bare en fordel. Jorda tørker raskt ut og må vannes ofte. Vann og næring som tilføres, beveger seg raskt gjennom den porøse jorda, og den grove kornstørrelsen gjør at næringsstoffene i liten grad binder seg. Det er derfor viktig å tilføre gjødsel i små doser, flere ganger i løpet av sesongen. Både for at plantene skal rekke å ta opp næring, og vel så viktig, for at ikke ubenyttet næring vaskes ut og forurenser vassdragene våre.

MOLD

Felles for sand, silt og leire er at svakhetene kan vendes til styrker om du tilfører organisk materiale. Når vi tilfører organisk materiale i jorda, sier vi samtidig «kom og spis!» til meitemark og andre småkryp. Mens de kravler og kryper, tygger og fordøyer, vender de om på jorda og lager massevis av små ganger som gjør underverker for jordstrukturen. Luft kommer til, og røttene finner nye veier på jakt etter vann og næring. I samarbeid med sopp, bakterier og andre mikroorganismer i jorda omdanner de det organiske materialet til mold (en form for humus) og frigjør næringsstoffer for opptak i planterøttene.

Både tilstedeværelse av småkryp og mikroorganismer og et høyere moldinnhold i jorda er vinn, vinn, vinn! Jorda blir løsere og får bedre tilgang på luft. Moldstoffene kitter leirpartiklene sammen i små aggregater, som gjør jorda mer motstandsdyktig mot pakking og erosjon. I tillegg bedrer moldstoffene jordas evne til å holde på vann og næring.

GJØDSEL

Når vi dyrker jorda, må vi gjøre som naturen selv, nemlig tilbakeføre det vi henter ut. I naturen spirer, gror og modnes plantene før de visner ned og omdannes til humus, som igjen blir næring for nye planter. Om vi dyrker uten å tilbakeføre organisk materiale og næring, vil jorda armes ut og gi et stadig dårligere dyrkingsresultat.

MINERALGJØDSEL ELLER NATURGJØDSEL?

Mineralgjødsel, ofte kalt kunstgjødsel, er industrielt fremstilt gjødsel, sammensatt av uorganiske salter som løser seg opp i vann. Næringsstoffene er lett tilgjengelige og kan tas direkte opp i plantene. Dette gir kraftig plantevekst og gode

avlinger. Mineralgjødsel er svært konsentrert sammenlignet med naturgjødsel, noe som gjør den lettere å håndtere. Vi kjenner den nøyaktige sammensetningen av næringsstoffer, og det er enklere å tilføre riktige mengder tilpasset plantenes behov.

Men dessverre er ikke alt bare rosenrødt. Mineralgjødsel dekker plantenes næringsbehov gjennom sesongen, men bidrar verken med mat til jordorganismene eller økt moldinnhold, som er så viktig for jordas struktur og evne til å binde vann og næring. Og siden næringsstoffene er lett tilgjengelige, er det ved feildosering stor risiko for at overflødig næring vaskes ut og fører til algevekst og gjengroing i vassdrag, innsjøer og

38

PLANTEMENY

For å vokse godt og utvikle seg som de skal, trenger plantene en sammensatt meny av næringsstoffer. Karbon, hydrogen og oksygen henter de fra vann og luft. Resten av næringsstoffene finnes naturlig i jorda. Vi deler dem inn i makro- og mikronæringsstoffer. En grei huskeregel er at plantene har behov for mye av makrostoffene, og bare bitte litt av mikrostoffene.

MAKRONÆRINGSSTOFFER

Nitrogen, fosfor og kalium er de tre makronæringsstoffene som det oftest er behov for å tilføre når vi dyrker jorda. Nitrogen er viktig for vekst, fosfor for rotutvikling og blomsterdannelse, mens kalium bedrer plantenes motstandskraft mot sykdommer. Kalsium, svovel og magnesium finnes ofte i tilstrekkelige mengder i jorda.

MIKRONÆRINGSSTOFFER

Bor, kobber, jern, mangan, molybden, sink, klor og nikkel er alle nødvendige for plantevekst, men i veldig små doser. Mikronæringsstoffene er det sjelden mangel på i jorda, men jordas pH-verdi kan påvirke plantenes evne til å ta dem opp.

SÅING

Som en tommelfingerregel skal frøet sås med dybde to ganger sin egen størrelse. De fleste blomsterfrø er imidlertid så små at jeg sår dem direkte på jordoverflaten. Jeg pakker overflaten lett med hånda for å unngå at de små frøene faller langt nedi, og legger frøet oppå. Videre dekker jeg jord og frø med et tynt lag vermiculite før jeg trykker lett over med hånda for å sikre at frøene kommer i god kontakt med den fuktige jorda. Vermiculite er varmebehandlet leirskifer som bedrer vekstforholdene ved å holde på fuktigheten i jorda og redusere algevekst på jordoverflaten. I tillegg reflekterer leirskiferen lyset og forbedrer lysforholdene for de små spirene. Det er gunstig, men ikke avgjørende. Alternativt kan du drysse et tynt jordlag over i stedet.

Noen frø trenger lys for å spire, det står i tilfelle på frøpakka. Da gjør jeg som beskrevet over, men drysser kun et lett dryss med vermiculite over. Her vil også perlite (et porøst materiale fremstilt av vulkanske bergarter) fungere godt som jorddekke, da det i tillegg til å holde på fuktigheten i jorda også slipper lyset igjennom. Har du ikke vermiculite eller perlite for hånden, lar du frøene ligger i jordoverflaten, uten å dekke med jord.

Merk alt du sår, med sortsnavn og sådato, så er det lettere å holde oversikt. Lag eller kjøp små merkepinner som du kan skrive på med en vannfast tusj. For å bevare fuktigheten i jorda bør du dekke pottene med plast. Enten med plastlokk som er lagd til dette formålet, transparent plast på rull (ikke plastfilm, da den kan trekke til seg frø og jord), eller rett og slett med gjenbruk av gjennomsiktig plastemballasje du har hjemme. Plastdekket bør ikke være helt tett, da blir det fort for fuktig, og frø og spirer kan råtne. Danner det seg vanndråper på plasten, er det et tegn på at du bør tilføre litt mer luft. Plasten tar du av når ca. 70 prosent av frøene har spirt.

1 : Små blomsterfrø kan være knotete å få tak i med fingrene. Lag en brett på frøposen og skyv ett og ett frø ned på jorda med en trepinne med spiss ende, for eksempel et grillspyd.

2 : Noen blomsterfrø er så bitte små at det virker nærmest umulig å så ett og ett frø, som for eksempel løvemunn og valmuer. Disse er det gjerne enklest å bredså, men om du vil så ett og ett frø, kan du bruke et grillspyd eller tilsvarende. Fukt spissen på pinnen og hold den inntil frøet. Da vil frøet feste seg, og du kan forflytte det over til jorda.

3 : For større blomsterfrø, som sinnia, sørgeskabiosa og storvoksurt, tar jeg en blyant og lager et hull på to ganger frøets størrelse i midten av pluggen og slipper frøet nedi. Så pakker jeg forsiktig til slik at frøet dekkes med jord.

4 : Til slutt drysser jeg et lag vermiculite over.

84
85 1 3 2 4

Når du kjøper frø, har du kanskje lagt merke til at noen sorter er merket som F1-hybrider, mens andre er frøfaste. Akkurat denne egenskapen er avgjørende for om du kan sanke frø fra plantene dine eller ikke.

F1-hybrider er frø som er avlet frem ved at to innavlede foreldrelinjer er krysset for å oppnå ensartede, motstandsdyktige planter med større vekstkraft. Og ofte mer unike, med spennende farger og former. Ulempen med F1-hybrider, som er første generasjons avkom, er at disse gode egenskapene ikke føres videre til neste generasjon. Tar du frø fra F1-hybrider, er det eneste du kan være sikker på, at du ikke får de samme egenskapene som planten opprinnelig hadde. I mange tilfeller er F1-hybridene sterile, slik at det ikke blir noen nye frøplanter i det hele tatt.

Frøfaste sorter derimot, eller «open pollinated» om du handler frø fra utlandet, vil gi planter med tilnærmet like egenskaper og utseende i generasjon etter generasjon. Her kan du sanke og så alt du måtte ønske. Frøfaste sorter har en bred genetisk variasjon, som gjør at de over tid kan tilpasse seg til ulike klima- og vekstforhold. Dette er avgjørende for å ivareta et rikt mangfold til fremtidige generasjoner.

Begynn å tenke på frøsanking allerede når blomstene blomstrer. Merk deg de kraftigste, flotteste plantene – og kanskje ser du noen blomster som skiller seg ut med en ekstra vakker farge eller form? Knyt en hyssing rundt blomsterstilken og la den få stå, blomstre av og modne. Om du er ekstra ivrig, kan du også knyte en «smykkepose» –

en transparent, luftventilerende pose – over blomsterhodet, slik at frøene ikke flyr sin vei før du rekker å sanke dem.

Når frøkapslene har blitt helt tørre og brune, er frøene klare for innhøsting. Høst på en solfylt dag, og gjerne etter en lengre nedbørsfri periode, slik at frøene er så tørre som mulig. Mange av blomstene vi dyrker for snitt, har kraftige frøkapsler, eller frøstander hvor frøene sitter lett tilgjengelig, og er enkle å høste inn. Valmuer, jomfruen i det grønne, ringblomster, blomkarse, diverse skjermblomster og amaranter er eksempler på dette. Sitter frøene løst, kan du sanke dem rett i en papirpose, eller klipp av hele frøstanden og ta den med deg inn.

Legg frøkapsler/frø til tørk på en avis ca. 1 uke før du renser vekk frøkapsler, rusk og rask og legger frøene i en papireller bomullspose merket med sortsnavn. Kaffefilter funger også fint! Det går også an å sanke inn frøkapslene mens de fortsatt er grønne, og la dem ligge til modning innendørs. Spireprosenten blir da noe dårligere enn om de får modnes ferdig på planten.

Gjennom vinteren bør frøene oppbevares tørt, mørkt og kjølig for å ivareta kvalitet og spireevne best mulig. Om du må velge, er tørt viktigere enn kjølig, samt at rommet holder noenlunde jevn temperatur. Samle frøposene i en eske med lokk og sett den for eksempel på et kjølig soverom.

Og simsalabim, så har du egenproduserte, kortreiste og helt gratis frø til neste sesong!

93 SANK DINE EGNE FRØ

SINNIA

(Zinnia elegans)

Sinnia ligger høyt, høyt oppe på favorittlista mi og er alltid med i snitthagen. Plantene gir utrolige mengder blomster, over en periode på 4–5 uker. De har lange, sterke stilker og er blant dem som står absolutt lengst i vasen, gjerne 2–3 uker. Du får dem i ulike nyanser av rødt, rosa, oransje, fersken, lilla, gult og hvitt, både fylte og åpne, store og små.

Sinnia er en varmekjær plante som blomstrer rikest når den får stå lunt og varmt. Jeg dyrker mine i veksttunnel, men det går helt fint å dyrke dem under åpen himmel også. Bare plasser dem på den luneste, mest solrike plassen du har.

Dessverre elsker også sneglene sinnia. Hos meg er de de mest populære plantene i hele snitthagen. Utfordringen er størst når plantene er små, derfor sår jeg alltid sinnia innendørs og planter dem ut når de har fått litt størrelse. Så passer jeg godt på og bekjemper sneglene manuelt til plantene begynner å blomstre. Men for all del, ikke la sneglene stoppe deg, for sinniablomstringen er vel verdt den ekstra innsatsen.

Ettårige vekster i snitthagen – dyrkingstips og favoritter

Sinniaene bør toppes når de er ca. 30–40 cm høye eller har dannet den første blomsterknoppen, slik at du får størst mulig avling. Plantene trenger oppbinding med nett.

Blomstene ser tilsynelatende høsteklare ut en god stund før de faktisk er det. Selv om blomsten har sprunget ut, er den ikke nødvendigvis klar. Stilken skal også være stiv, ellers velter blomsten i vasen. For å sjekke om sinniaen er høsteklar, kan du ta et grep om stilken ca. 20 cm under blomsterhodet og rister forsiktig. Vingler blomsterhodet frem og tilbake, er ikke blomsten høsteklar. Er stilken derimot stiv helt opp til blomsterhodet, kan den plukkes.

FAVORITTER

Queen Red Lime

Queen Lime Orange

Queen Lime with Blush

Zinderella Peach

Zinderella Lilac

95

ASTERS

(Callistephus chinensis)

De senere årene har det dukket opp mange spennende asterssorter, med kraftige, fylte blomster. Jeg har prøvd flere av dem, med litt vekslende hell. Blomstene er fantastiske, men jeg syns kronbladene fort får brune flekker, noe som trolig skyldes fukt og regn. Neste sesong vil jeg derfor prøve å dyrke asters i veksttunnelen, for å se om det blir bedre resultat der.

Asters kan toppes, men da går du glipp av de kraftigste, fineste blomstene. Jeg topper dem ikke, og plantene danner likevel mange nye blomster etter jeg har plukket den første, største. Blomsten må støttes opp med nett og bør høstes idet den er i ferd med å folde seg ut. Da holder den ca. en uke i vasen.

FAVORITTER

Duchesse Apricot

King Size Apricot

104
Høyre : King Size Apricot

VALMUE (Papaver)

Valmuenes blomstring er over på et blunk, og de er av den grunn kanskje ikke best egnet i buketter. Men når kronbladene faller, dukker de vakreste frøhusene opp. De er fantastiske for å skape kontrast i bukettene, både som ferske, grønne eller tørket, gråbrune. Og jo kraftigere valmueblomsten er, desto større blir frøhuset.

Valmuene sår jeg direkte ute, og jeg dyrker dem uten oppbinding. De sprer seg lett, og om du lar frøkapslene bli stående og modnes i hagen, vil det dukke opp valmuer både her og der neste sesong.

FAVORITT

Pionvalmue ’ Black Peony’

138
Begge bilder : Pionvalmue ’Black Peony’

Her har vi selve dronninga i vårhagen, og ikke minst i buketten! Store, iøynefallende blomster som kan ta pusten fra noen hver.

Tulipaner er i utgangspunktet ettårige, det vil si at en og samme løk blomstrer kun en gang. De fremstår allikevel ofte som flerårige, da mange sorter danner sideløker som blomstrer neste sesong. Hvor villig tulipanene kommer igjen, avhenger av både sort og vekstforhold. Mange av de foredlede, attraktive sortene som dyrkes for snitt, kommer dessverre sjelden igjen. Og om de gjør det, er det med redusert størrelse. Jeg dyrker derfor tulipaner som ettårige og setter nye løk hver høst.

En fordel med å dyrke tulipanene som ettårige, er at du kan kutte stilken rett over løken, og slik få lange, fine stilker. Dersom du vil prøve å dyrke tulipanene som flerårige, må

du la det stå igjen et par bladpar på stilken, slik at planten får drevet fotosyntese og hentet nødvendig næring tilbake til løken. I tillegg bør du gjødsle løken i løpet av sesongen, gjerne rett etter blomstring.

Tulipanløken setter jeg på samme måte som narsisser, bare tettere. De kan stå som egg i kartong. Om du dyrker dem som ettårige, vel å merke. Skal du prøve å dyrke dem som flerårige, bør du gi dem litt bedre plass.

Mange opplever at rådyra forsyner seg godt av tulipanene. Hos meg foretrekker de faktisk busker fremfor tulipaner, men har du utfordringer med dette, er nok det sikreste å gjerde inn snitthagen, eller dyrke tulipanene i krukker på terrassen. Skal du dyrke tulipaner eller andre løkblomster i krukker, er det lurt å la krukka stå under tak igjennom vinteren, slik at det ikke

150 Høyre : Dreamtouch
TULIPANER

Georginene bergtar og begeistrer alle de møter på sin vei og er en av de virkelig store stjernene i snitthagen. Det er mye å velge mellom: store tallerkengeorginer, kompakte, runde ballgeorginer, kaktusgeorginer og dekorative georginer. Vakre som få leverer de gjennom hele sensommeren og høsten, helt til frosten kommer. Som kjent hører georginene hjemme i plantegruppa knollvekster, sammen med skjønnheter som anemoner, gladioler og ranunkler. Men dette kapittelet vies fullt og helt til selveste dronninga –georgina! Eller dahlia – det latinske navnet som brukes verden over.

Venstre : Georginene ’Jowey

Winnie’, ’Café au Lait’ og ’Salmon

Runner’, sammen med amarant, villvin og bregner.

157

DELING AV KNOLLER

Georginer koster litt i innkjøp, men etter et par sesonger kommer du til å ha flere knoller enn du noensinne trenger. Når du setter en knoll i jorda om våren, vil nemlig knollen du graver opp igjen om høsten, kunne bli til ti nye – om du deler den opp.

Jeg velger å dele knollene mine om våren, rett før jeg begynner forkultiveringa. Jeg vet at mange tar denne jobben om høsten eller vinteren, men min erfaring er at det blir minst problemer med råte om delingen utføres rett før driving/ utplanting. Sårflatene som oppstår som følge av delingen, er mulige inngangsporter for råte og stiller høyere krav til lagringsforholdene.

Hver og en av de små enkeltknollene som sitter sammen i den store knollen, har potensial til å bli en ny plante så sant enkeltknollen henger sammen med en del av «halsen», hvor knoppene, eller øynene, sitter. Og akkurat dette er vel­

dig viktig, for henger ikke knollen sammen med området knoppene sitter i, blir det ingen plante.

En annen fordel med å dele knollene om våren er at knoppene har begynt å utvikle seg, og da er det mye lettere å få øye på dem enn midt på vinteren. Jeg starter med å dele den store knollen i to med en kniv før jeg bruker en grensaks til å dele opp i mindre deler. Man må bruke litt krefter og være litt brutal. Siden jeg har flere knoller enn jeg trenger, lar jeg gjerne 2–3 små knoller sitte igjen sammen, da det gir flere skudd per plante. Men om du virkelig vil øke beholdningen, kan du altså dele til du sitter igjen med kun enkeltknoller.

Selv om du ikke trenger flere planter, er det uansett lurt å dele knollen i to annethvert år. Akkurat som stauder har også knoller godt av å deles opp, slik at de opprettholder ny, frisk vekst.

166

Helt siden jeg gikk på gartnerskolen, har stauder vært min yndlingsgruppe blant planter. Jeg simpelthen elsker at de kan deles, flyttes og på kort tid vil kunne skape nye, frodige utrykk. Ikke minst setter jeg også stor pris på at de kommer igjen år etter år, uten at jeg selv trenger å nedlegge nevneverdig innsats.

Det er først og fremst bladverket jeg tiltrekkes av. I hagen velger jeg kraftige stauder med vakkert bladverk i ulike former og farger. Som hosta, klaseormedrue, gress og bronseblad. De gir så mye hele sesongen, også utenom den korte blomstringsperioden. Men i snitthagen må jeg tenke annerledes. Vende blikket mot blomstene – og jeg finner stadig nye favoritter!

173
Venstre : Pioner etter farmor, ukjent sort.

ROSER

For et par år siden fikk jeg en gave: en eske med ferske, spiselige blomster. Og midt blant kornblomster, floks og blomkarse lå den vakreste rosen jeg noen gang har sett. Jeg forelsket meg i formen, fargen og duften. Det var en David Austin­rose, sorten husker jeg ikke. Men neste vår plantet jeg mine første rosebusker, inspirert av denne ene.

Som en test plantet jeg flertallet av rosene under tak, i tunnelen. Der står de med dryppvanning og er beskyttet mot regn og vind. Og her skal de jammen få bli stående. Det bugner av friske, vidunderlige roser, langt mer enn jeg kla­

rer å høste. Blomstringen starter i juli og holder det gående helt til frosten kommer. Det finnes både engangsblomstrende og remonterende roser. De engangsblomstrende blomstrer én gang i løpet av sommeren, og blomstringsperioden varer i ca. en måned. De remonterende rosene vil derimot stadig danne nye blomsterknopper og kan, som hos meg, blomstre i over fire måneder.

Roser trives best i næringsrik jord og skal plantes med dybde slik at podestedet kommer 5–10 cm under jorda. Plantene bør skjæres tilbake hvert år, etter at telen har gått og faren for

187

VASELIV

Før du setter blomstene i vann, er det viktig å fjerne de nederste bladene på stilkene, slik at det ikke blir stående bladverk under vann. Dette vil forlenge holdbarheten, da bakterieveksten i vannet reduseres og stilkene får mindre bladverk å hydrere.

Blomstene kan med fordel stå på et kjølig rom i 3–4 timer, eller ute natten over, før du binder buketter eller lager dekorasjoner. Dette vil hjelpe blomstene å trekke rikelig med vann og håndtere overgangen til vaselivet bedre.

I blomsterbinderfaget er det vanlig praksis å skråsnitte blomsterstilkene, slik at de får en størst mulig overflate å trekke vann gjennom. Men de fleste blomstene jeg dyrker selv, har langt mykere, mer urteaktige stilker enn snittblomstene du får i butikk. For disse er det tilstrekkelig, og mye mer effektivt, å klippe stilkene rett over med en blomstersaks. Mer treaktige stilker, som roser, skråsnitter jeg for å sikre at de får nok vann.

Kraftige grener fra busker og blomstrende trær kan være mer vriene å få til å trekke vann. Da splitter jeg stilken med en saks, ca. 6 cm loddrett oppover. Ofte er dette tilstrekkelig. Hvis ikke kan du prøve å dyppe de splittede stilkene

10 sekunder i kokende vann før de får stå og trekke noen timer i kaldt vann på et kjølig sted. Denne metoden kan du også teste på andre blomster som har vansker med å trekke vann. Du kan alternativt kjøpe et produkt som kalles Quick Dip, som bidrar til å åpne porene i stilken.

Enkelte blomster skitner til vannet etter kort tid, deriblant solsikke, sinnia og lodnesolhatt. For disse vil noen dråper klor i vasen gi en god effekt. En grei regel for alle blomster er at du bør skifte vannet og snitte stilkene på nytt hver tredje dag eller når du ser at vannet er grumsete.

Holdbarhetsmiddel bidrar til lav pH og redusert bakterievekst i vannet slik at blomstene lettere kan trekke vann og næring, og det kan øke blomstenes levetid med flere dager. Dyrker du til eget bruk, er ikke dette avgjørende. Når jeg binder buketter for salg, er det en fordel.

Blomstene vil holde lenger jo kjøligere de står. Plasser dem unna direkte sol, varmekilder og frukt. Frukt, spesielt epler, utskiller etylengass, som kan redusere holdbarheten. Sett gjerne blomstene kaldt om natten, så holder de enda litt lenger.

198
Høyre : Oktoberblomster: georginer og prydeple.

Buketter og dekorasjoner

NYBEGYNNER

Om du ikke er så høy i hatten når det kommer til blomsterbinding, kan jeg trøste deg med at det enkle ofte er det beste. En bukett med bare erteblomster, bare solsikker, eller bare georginer er noe av det fineste jeg vet. Mer komplisert trenger det ikke å være. Samle stilkene i hånda med blomsterhodene i lik høyde og klipp stilkene rett over i den lengden som passer til vasen din.

En annen enkel måte å dekorere med blomster på er å samle flere små vaser i en gruppe og sette 1–5 blomster i hver vase. Dette er virkelig dekorativt, og du får mye ut av få blomster. Skal du pynte til fest, kan du spre små vaser, flasker eller vannglass i en rekke, eller små grupper, nedover hele langbordet. Det er da fint om vasene har en fellesnevner, enten i farge eller i utrykk. Klipp stilkene med ulike lengder for å skape liv. La de kraftigste blomstene få kortest stilk, og de små, mer svevende, lengst stilk. Pass på at de ulike sortene og fargene går igjen nedover hele bordet, ikke systematisk, men i en tilfeldig rytme. Generelt er det ved pynting av bord lurt å holde blomstene lave nok til at de som sitter rundt bordet, får blikkontakt over blomstene. Blomster som flyter i vann, er alltid en vinner. Når georginene eller rosene blomstrer for fullt, pleier jeg å klippe av dem som har kommet litt langt og legge blomsterhodene i et stort fat med vann. Disse blomsterfatene høster mye ros fra gjester og er noe alle enkelt kan få til selv.

201
Venstre : Sensommerbukett med roser, georginer, lodnesolhatt, sommerfloks, sørgeskabiosa og grønne statister.

DEKORASJONER

Blomsterskum, også kalt oasis, har de siste tiårene vært mye brukt i blomsterbinderi. Blomsterskummet holder godt på vann, og det gir gode støtte til stilkene slik at du får plassert blomstene akkurat slik du ønsker. Men dessverre er blomsterskummet et plastprodukt, som ikke er nedbrytbart. Det er i de senere årene utviklet nye, miljøvennlige produkter som kan erstatte blomsterskummet. I tillegg velger mange å gå tilbake til gamle metoder, som hønsenetting og blomsterfakirer.

Et av de nye alternativene er blokker av basalt og sukker, kalt Agra­Wool. Jeg syns ikke det er like lett å få blomstene til å stå godt i dette produktet som i blomsterskum, men til gjengjeld er alle ingrediensene nedbrytbare. Når blomstene har visnet, kan du hive alt på komposten, eller direkte i blomsterbedet som jordforbedring. Jeg bruker Agra­Wool først og fremst til sorgbinderi og borddekorasjoner til bryllup og fest.

Når jeg lager litt større oppsatser i krukker eller vaser, liker jeg å bruke hønsenetting. Da

klipper jeg en passe stor bit som jeg legger som en ball ned i krukka. Den bør verken være for tett eller ligge lag på lag, da blir det vanskelig å få stilkene igjennom nettingen.

Til mindre dekorasjoner hvor jeg ønsker et lettere, mer luftig utrykk, bruker jeg blomsterfakir. Dette er en tung metallplate med små pigger tett i tett, som du kan stikke blomsterstilkene ned i. Den egner seg spesielt godt i lave skåler, eller skåler på stett, hvor du ikke har kanter som gir støtte til stilkene.

Uansett hjelpemidler og type dekorasjon starter jeg alltid med det grønne. Jeg bruker grener, strå og andre statister til å lage rammeverket for dekorasjonen. Så plasserer jeg de kraftigste blomstene, hovedrolleinnehaverne, som vil utgjøre fokuspunktene i dekorasjonen, før jeg fyller ut med blomsterspir og andre lettere, nettere blomster.

Høyre : Dekorasjon med hønsenetting (øverst) og blomsterfakir (nederst).

208
Blomsterfakir Hønsenetting
209

Lær hvordan du enkelt kan dyrke dine egne,

kortreiste blomsterbuketter!

Marthine Søyland Hoel er utdannet gartner og driver blomstergården Floria Moria i Tønsberg. Der dyrker hun unike, nostalgiske snittblomster på bærekraftig vis og holder populære kurs i blomsterbinderi.

I denne boka deler hun sine beste tips til å lykkes med både blomsterløk, stauder, knoller og ettårige blomster – alt tilpasset norske dyrkingsforhold. Du får gode råd til binding av blomsterbuketter, frøsanking, riktig høsteteknikk og hvordan du kan forlenge vaselivet til blomstene. Boka inneholder også enkle skjema og tips til hvordan du kan planlegge dyrkingen for å sikre blomstring gjennom hele sesongen.

Dette er boka for deg som elsker blomster og drømmer om en egen, frodig snittblomsterhage – enten du er en erfaren hageentusiast eller en blomsterdyrker i startgropa.

ISBN 978-82-7959-357-7

ISBN 978-82-7959-357-7

SKALD
593577
9 788279
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.