B o ka e r u t g i tt m e d s t øtt e f r a: Fritt Ord Norsk kulturfond A l l e f ot o: K n u d K n u d s e n unntatt side 8, 287, 314 og 315, der fotograf er ukjent. Fotografi ene ti lhør er Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, unntatt fotografiet på side 85 som tilhører Norsk Vassdrag- og Industristadmuseum i Tyssedal, og fotografiene på side 8, 92, 288–293, 303 og 315 som er i privat eie. N e s t e n a l l e f ot o g r a f i e n e er gjengitt i utsnitt. Originalformatene kan ses på nettsidene til Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen på marcus.uib.no. G r a f i s k d e s i g n: Skule Eriksen | Øystein Vidnes F o n t: Lexicon No. 2, av Bram de Does Pa p i r: Arctic Silk 130 g T ry k k: Balto Print, Vilnius © SKALD 2015 e-p o s t: forlag@skald.no www.skald.no isbn 978-82-7959-224-2
E t g a m m e lt f ot o g r a f i er bare skygger på en glassplate. Et tynt belegg med kjemikalier som er blitt utsatt for lyspåvirkning i et gitt antall sekunder. Hus, skoger, vann, fjell og mennesker reflekterer ulik mengde lys. I et kort øyeblikk kaster de sitt lys og sine skygger mot det lysfølsomme belegget på glassplaten, før noen stanser lysets påvirkning, fikserer bildet, skyller det i rent vann. Siden kopieres glassnegativen til et positivt bilde på papir. Da trer de fram for oss, menneskene, hjemmene deres, landskapene de levde i. De har satt sitt avtrykk i det størknete belegget. Likevel, det er verden av i går. Vi kan ikke gå inn i den, ikke høre den, ikke oppleve den. Men vi kan se den.
K nu d K nu d s e n som ung mann, ukjent 책rstall.
8
I NNH OL D Forord Innledning
10 13
del 1: groti d
19
Tokheim Brevene Bergen Krambodgutt Utsikt fra Muren Å rusle rundt i byen Ut på landet Fruktdyrkeren Sørfjorden Fotografiapparatet Tyskland Danmark Studio i Strandgaten Borgerskapet Bøgh Mohnegården Christiegården Wernersholm Vaulardal Peder Jebsen Askøy
20 32 38 41 42 49 59 67 77 82 86 94 97 103 105 107 108 111 114 119 121
Ole Bull Røldal Byfamilien Frukttrærne Bryllup
124 130 138 151 158
del 2 : reisene
163
Et transportabelt mørkerom Over fjellet Kristiania Arendal Setesdal Telemark Vestlandskysten Rosendal Stord Brandasund En reise til Sogn Balestrand Jostedalen Lustrafjorden Skjolden Fortun Turtagrø Eidsbugarden
165 166 174 182 191 197 203 205 206 210 213 216 222 227 229 230 235 237
Leirvassbu Gjendebu Galdhøpiggen Turistenes Odda Keiseren i Nærøyfjorden Nord-Norge Tilrem Stokmarknes Tromsø Sameleiren Finnmark
239 241 242 246 252 263 263 268 275 276 279
del 3 : h øst Nye tider
280 283
Amerika Søstrene i Hardanger Besøk Frøken Ellingsen «De eiendommelige frukthager» Arven
288 295 301 304 310 314
Epilog Takk Sitater Litteraturliste
316 318 319 320
9
12
INNLEDNING
I siste halvdel av 1800-tallet reiser Knud Knudsen over store deler av Norge og fotograferer. Han reiser med seilskuter og dampbåter langs kysten og med hest og vogn innover i landet. Fullastet med tungt kamerautstyr tar han seg fram på smale veier for å fotografere mennesker og landskap.
S u ldal, 1885–89.
13
Knud Knudsen er den første fotografen i Norge som driver en så omfattende reisevirksomhet. Mange steder har det aldri vært noen fotograf før han kommer. I løpet av de førti årene han er aktiv som fotograf, tar han tusenvis av fotografier.
14
S æ lt u n i L æ rda l , ca. 1885.
15
18
D EL 1 GROT ID
Tok h e im, 1876.
19
30
Den grunne Eitrheimsvågen nedenfor Tokheim er en av de beste fiskeplassene i Sørfjorden. Her setter de garn, fisker med kastenot eller driver isfiske om vinteren. Fra naustene kan de ro inn til kirken og bebyggelsen i Odda. Veier finnes nesten ikke, det er fjorden som er veien, enten folk skal kort eller langt.
G ar nf is k e i E i t rhei m s vågen, ca. 1872.
N au ste ne v e d E itr h e ims våg e n med Odda i bakgrunnen, ca. 1872.
31
Bergen
36
Hol b erg salme n n i n g sett fra Rosenkrantzt책rnet, 1860-tallet.
37
58
UT PÅ L ANDE T Når han har fri, tar Knud Knudsen seg ofte spaserturer. Han går rundt Lungegaardsvannet, ut i Sandviken, til Haukeland, eller utover i Fana. På hans tid er dette bondeland med åker, eng og beitende dyr. Innimellom ligger de rikes lystgårder med villaer og store hager.
28. august 1855 Nå søndag gikk jeg mange steder for å se på frukttrær, da det er meget vakkert på denne tiden å se dem behengt med frukt, og selv om det var veldig stygt vær kunne det ikke forhindre meg i å gå både i Sandviken og opp etter landet, og du kan tro jeg mang en gang ønsker meg hjem, om ikke mer enn for et par timer.
Ly sth u s e t i S måmølle n i Sandviken, ca. 1870.
Pa rt i ved Nyg å r d, ca. 1864.
59
Kø b en hav n, 1863.
DANMAR K Knud Knudsen forlater skolen Reutlingen i oktober 1862 etter å ha fulgt undervisningen hele sommeren. Han reiser østover gjennom Maindalen, mye av veien til fots. I Berlin forsøker han å få arbeid hos en kurvmaker, uten å lykkes, og fortsetter derfra til Hamburg, der han ankommer den 2. november. Her besøker han et par planteskoler og kjøper forskjellige pilsorter som han sender hjem. Så reiser han til København og skriver i sin reiserapport: Dagen etter ankomsten var jeg så heldig å få ansettelse hos en kurvfletter, hvor jeg uavbrutt arbeidet inntil hjemreisen ved midten av april. Det var om å gjøre for meg å gjennomgå de fleste sorter kurvmakerarbeider i den korte tid. For å kjenne alle sider ved faget nøye, gjorde jeg mitt arbeide mot grundig veiledning. Han reiser hjem via Kristiania og overnatter på Jernbanehotellet den 16. april 1863. Et par uker etter ankomsten til Kristiania er han hjemme på Tokheim. I de siste dager av april kom jeg hjem til Hardanger etter et fravær på litt over et år.
Ku r vm a ker a r b eid, 1863.
94
J e n t e r py nte r s eg til kirkeferd ved naustene på Tokheim, 1871.
B RYL LUP Knud Knudsen fotograferer både hverdag og fest i Hardanger. Han tar flere serier med bryllupsfotografier av bygdefolk som gifter seg. Fotografiene er klenodier for familiene, men de er også interessante for turistene som Knud Knudsen selger fotografier til. Å få se et bondebryllup, beskrives som en stor opplevelse av mange av de tidlige turistene som reiser på Vestlandet. Den engelske tindebestigeren William Cecil Slingsby fikk oppleve et bondebryllup da han reiste i Hardanger i 1872: «I Evanger var vi så heldige å få se to brudeferder, et fabelaktig dekorativt syn. De fleste gjestene, alle i fargerike bunader, ankom i festlig dekorerte båter. Noen dager etter kunne vi glede oss over tre bryllup i Odda. Juni og første del av juli betyr høysesong for giftermål i Norge, fordi man da har en forholdsvis rolig periode før høyonn og skuronn setter inn.»
158
Fr a bry llu pe t til Gjøa og Ivar Eitrheim i Odda, 1898.
159
162
D EL 2 REISENE
Sk y s s k ar, Røldals fje lle t, 1890–95.
163
S e te s dal, 1875. 192
By k l e, s k y s sta sj o n, 1894–1900.
193
R av nej u v e t, 1885–88.
En av de store turistattraksjonene i Telemark er Ravnejuvet, et utsiktspunkt på kanten av et 350 meter høyt stup der en kan se rett ned på elven Tokke mellom Åmot og Dalen. En annen stor attraksjon er Rjukanfoss med sitt over 100 meter høye vannfall. «Det er ikke lett å beskrive et slikt naturfenomen som Rjukanfossen. Selv et maleri ville bare gi et blekt gjenskinn av virkeligheten», skriver Jules Verne i boken Det store loddet i 1862. Etter at dampbåtruten på Tinnsjøen åpner i 1864 blir Rjukanfoss lettere tilgjengelig for turistene, som kan leie seg skyss i Fagerstrand for å komme opp til fossen. Like ved Rjukanfoss kjøper den nystiftete turistforeningen den gamle gården Krokann og åpner sin første turisthytte i 1868. Fossen blir lagt i rør på begynnelsen av 1900-tallet og kan nå bare oppleves en sjelden gang når det passer kraftselskapet.
200
Rj u k a n fo s s, 1888–94.
201
240
G JENDE B U I 1870 kjøper dnt et seterhus ved vestenden av Gjende. Her setter de opp en litt større hytte, også den ved hjelp av gårdbruker Thorstein Sulheim. Hytta tar første gang imot turister i 1872. Da Knud Knudsen kommer til Gjendebu i slutten av august 1877, er det Ragnhild Sønstenæs som er vertinne. Kanskje er det hun som er på fotografiet? Vi vet ikke hvem gruppen av turister er, men han fotograferer dem også på Røisheim. Gjesteboken fra Røisheim har vi ikke klart å spore opp.
241
U r dadale n, 1890.
G ALDH ØP I GGE N Tretten år senere, på sensommeren i 1890, er Knud Knudsen tilbake i Jotunheimen. Denne gangen fotograferer han med tørrplater. Trolig har han med seg to kameraer ettersom det er to bildeserier med ulike negativstørrelser fra denne reisen. Han besøker flere av de samme stedene som på den første reisen. Nå har turistene virkelig begynt å komme til Jotunheimen. Mange av hyttene har utvidet og det å ledsage turister i fjellet er blitt en næringsvei.
242
U r dadale n, i bakgrunnen Semeltind, 1890.
243
Hot e ll Hardan ge r, 1896–1900.
H est ed ro sj er venter på tur, Odda, ca. 1896.
Utenfor Hotell Hardanger står hestedrosjene og venter på turistene. De vil gjerne en tur til Låtefoss. Fossen er ikke den største og mest spektakulære området har å by på, men den er lett tilgjengelig der den styrter ned ved veien og dusjer dråper i håret på turistene. William Cecil Slingsby, som gjester Odda i 1872, har imidlertid beskrevet Låtefoss som et annenklasses vannfall som turistene heseblesende besøker i hundretalls mens turistskipene ligger til kai. Etter hans mening burde folk heller ta turen til Skjeggedalsfossen.
250
L åt efo s s, O d da , ca. 1885.
251
STO K M AR K N ES Knud Knudsen reiser videre nordover og kommer i 1875 til det neste store markedet i Nordland, Stokmarknes. En som var øyenvitne til livet på dette markedet i Stokmarknes, var forfatteren Knut Hamsun. Han beskriver det i romanen Landstrykere : «På markedet var megen larm og trafikk. Her lå store og små fartøyer og båter og flere kom dag og natt, det vrimlet av folk mellom husene. ... Og her var linedansere, vevspillere, ville dyr, kilebane, gatekremmere, karusell, tatere som spådde folk, utsalg med brus og kaffe, verdens tykkeste dame og kalven med to hoder.» Romanen er skrevet i 1927, men henter handlingen fra perioden 1860- og 70- årene, samme tid som Knud Knudsen fotograferer her.
268
Stok mar k ne s, 1875.
269
284
Knud Knudsen har skapt en blomstrende fotoforretning. Salget av fotografier til den økende strømmen av turister er svært innbringende. Han er i ferd med å bli en rik mann. Men husholdet krymper. I 1878 dør først Gine, den ugifte datteren til Berthe Marie Johannessen i Muren, i en alder av 53 år. Bare en måned senere dør Berthe Marie selv, litt over 80 år gammel. Marie Erichsen, den eneste gjenlevende av søsknene, selger nå Murbygningen til Brennevinssamlaget. Hun og Knud Knudsen flytter til Klostergaten 16. I 1881 mister Marie datteren Coba, som dør av lungetuberkulose 38 år gammel. Cobas mann, bakermester Jan Bredal, kjøper nå bakerforretningen til Ditlef Martens øverst på Murallmenning og flytter dit med de fire barna. I 1885 dør Trine, Cobas kusine, 36 år gammel, også hun fra små barn. Av den opprinnelige familien i Muren er det nå bare Knud Knudsen og Marie Erichsen tilbake. De fortsetter å bo sammen. Hun styrer husholdningen, han drar på sine mange reiser og driver fotoforretningen. Om somrene er hun med til Tokheim.
B r e dals bak e r i, 1880-tallet.
285
F RØ K EN EL L I NGSE N Etter Marie Erichsens død ansetter Knud Knudsen den 27 år gamle Elisa Ellingsen som husbestyrerinne. Det ser ut til å ha vært et godt valg for den aldrende fotografen. «Frøken Ellingsen», som alle kaller henne, har mange av de egenskapene han trenger. Hun er blid og omgjengelig og blir venner med hele hans familie og omgangskrets. Hun styrer husholdningen for ham skriver brev for ham når synet hans begynner å svikte.
304
Eli sa Elling s e n på Tokheim sammen med sine foreldre, Lusie Emilia og Wilhelm Ellingsen, 1900–02.
305