Forsidebilde: Eggsalg på grønnsaktorget rundt år 1900. Fotograf: Knud Knudsen Forsats: Bergenskart tegnet i 1864 av artilleriløytnant Peter Handberg Baksats: Kart over Havnevesenets fremtidsplaner etter bybrannen i 1916 Billedredaktør: Helge Jensen Grafisk design: Bernt Endre Johnsen Font: Source Sans & Electra Papir: Hello Fat Matt Trykk: Ednas Print
© SKALD 2015 e-post: forlag@skald.no www.skald.no ISBN 978-82-7959-217-4
Innhold 1
I E DVA R D G R I E G S T I D 9 Edvard Grieg og Bergen 13
2
DA FOTOG RA F I ET KO M T I L B ERGEN 15 Før fotografiets tid 27
3
LIV E T R U N DT VÅGEN 33
4
S E LVG R ODDE B ERGEN 95
5
E N S U N N E R E BY
6
V ITE N S KA PE N T I L B ERGEN 155
7
KOM M U N IKA SJ O N S REVO LUSJ O N EN E 179 Bergen i bresjen for dampskip 180 Kontakt over store avstander på sekunder 192 Raskere transport over land 197
8
BYR OM OG A R KI T EKT U R 207 Håkonshallens restaurering 241
9
I N DUSTR I E N VO KS ER FREM 249
10
H V E R DAG S LI V I EDVA RD GRI EGS T I D 277
11
«M A N N AV H US E » 307
12
TE KN OLOG IS KE N Y V I N N I N GER 341
13
E DVA R D G R IE G , B ERGEN O G N O RGE 373 1905, Bergen og Norge 381 Evard Grieg dør 395
14
B E R G E N B R E N N ER 405
131
De viktigste fotografene i denne boken 430 Vedlegg: Gesell på Tyskebryggen 432 Tekstkilder 437 Fotografiske kilder 439
7
14
2
Da fotografiet kom til Bergen Før fotografiets tid var enhver gjengivelse av virkeligheten tolket via menneskets hjerne og hender, med de begrensninger som lü i tolkning og utførelse. Man la til og trakk fra alt
etter smak og behag, evner og hva redskapene tillot. Man utelot detaljer som kunstneren eller mottakeren/kunden ansü for uvesentlige, og man kunne legge til og forskjønne. Nür vi betrakter en tegning, et maleri eller annet kunstverk, vet vi at gjengivelsen er mer eller mindre korrekt, men aldri helt eksakt. For fotografiets del forholder imidlertid dette seg annerledes.
15
FØRSTE OG SISTE FOTOGRAFI AV EDVARD GRIEG FOTO: UKJENT OG NIC. MEYER
I 1854 var Edvard Grieg elleve år gammel og for første gang til fotografen. Det øverste bildet er avfotografert fra et daguerreotypi. Bildet nederst er et av de første fotografiene trykt i Bergens Tidende. Det er fra 9. september 1907 av Edvard Grieg på lit de
parade i «Permanenten». Fotografier i avis ble først mulig etter oppfinnelsen av rasterklisjéen, en teknikk til å overføre fotografi til trykkplate slik at det kunne komme i avisen som nyhetsbilde.
22
BILLEDVISITTKORTENE BLIR POPULÆRE FOTO: JACOBSEN
Visittkortet over viser overkonstabel Rasmus Madsen Løvig da han hadde rykket opp til overkonstabel. Da man kunne mangfoldiggjøre et fotografisk opptak, sank prisen på et bilde dramatisk. Samtidig ble det en internasjonal mote med bilde på visittkortet, og den spredte seg som en farsott. Til Bergen kom den for fullt i 1862, og i 1863 fikk byen hele ni nye fotografiske atelier. Tre av disse ble drevet av kvinner. Tallet økte jevnt til 1865 da byen hadde 22 fotografiske atelier og 31 fotografer. Seks av disse var fremdeles aktive i 1875, og byen hadde da 17 fotografer. Rasmus Madsen Løvig kom fra Førde og arbeidet som politimann i Bergen fra 1876 til 1911. Han patruljerte Nøstet-
området og var en godt likt mann. Da politiet prøvde å forflytte ham til et annet område, kom det kraftige protester fra lokalt hold. Det skrives: Med høieste forbauselse har vi bragt i erfaring at overkonstabel Løvig skal fjernes fra sin stilling som vagtchef ved Nøstets politivagt, en stilling som han nu i en række af aar med sjelden dyktighet har beklædt til Nøstebeboernes fulde tilfredshet. (…) Det er blant beboerne ved Nøstet neppe mere end én mening om at Løvig ikke lader sig erstatte af noen inden politikorpset, hverken i dyktighet eller humanitet, og hver eneste Nøstebeboer vilde med glæde skrive under paa at faa beholde ham hernede.
23
38
39
FISKETORGET, TRIANGELEN OG ZACHARIASBRYGGEN MIDT PÅ 1890-TALLET FOTO: OLAF SVANØE
I 1888 ble det vedtatt å omgjøre Zachariasbryggen til en noe større steinbrygge. Arbeidet med denne ble fullført i 1891. Da var det også anlagt 60 kummer for handelen med levende fisk på den nye bryggen. I forgrunnen ser vi også hvordan mye av handelen med fisk er flyttet fra robåtene og fiskekistene opp på bordflak på selve Fisketorget. Dette var initiert av den dårlige vannkvaliteten innerst i Vågen. Sundhetskommisjonen fant forholdene opprørende på begge sider av Triangelbryggen, (…) hvor Handelen med levende Fisk væsentlig foregaar, laa denne i et stinkende Mudder lige under og udenfor de der utmundende Kloakker. Kommisjonen gjorde oppmerksom
på det paradoksale i at vedhandelen er henlagt til en Deel af Vaagsbunden, hvor Vandet er nok saa tjeneligt, medens Handelen med Fødemidler foregaar fra det skidneste, usundeste og præsumtivt mest inficerede Sted. Men gammel vane er vond å vende, og vi ser at det fremdeles er vel så mange som handler fra robåtene ved kaikanten som fra kummene med levende fisk. Ytterst på den nye Zachariasbryggen er det bygget en «garasje» for den nye dampsjøsprøyten. I 1911–12 ble Triangelbryggen revet, og Fisketorget ble utvidet utover i Vågen ved at det ble bygget ny kaifront lenger ute.
68
ZACHARIASBRYGGEN RUNDT ÅR 1900 FOTO: KNUD KNUDSEN
Salg av levende fisk fra fiskekummer på Zachariasbryggen.
69
JERNVAREHANDEL I STRANDGATEN 51 I 1900 FOTO: OLAF SVANØE
døråpningen står butikksjef Andersen, mannen med hatt er kontorsjef Andreas Taraldseth. Legg merke til den lukkete kjellenedgangen under utstillingsvinduet utenfor butikken.
Berstad-butikken i Strandgaten var øverste hus i denne sjøgårdsrekken som strakk seg ned til Vågen, og det var i sjøboden til Berstad at bybrannen 15. januar 1916 startet (se side 426). I
110
STRANDGATEN SETT OMTRENT FRA SMØRSALLMENNING MOT SENTRUM MELLOM 1900 OG 1910 FOTO: UKJENT
I tidligere tider var Strandgaten atskillig smalere enn dagens, og det buede løpet som fulgte strandlinjen rett mot hvelvingen i Muren, ble rettet ut etter 1916-brannen. Vi ser det er kommet en tettere elektrisk gatebelysning; en stor forbedring i forhold til de spredte gasslyktene som fremdeles står nedover gaten. Strandgaten ble i sin tid karakterisert som Norges travleste forretningsgate, og en trafikktelling i 1914 viste at det i løpet av
18 timer passerte over 50 000 personer og 2000 hestevogner. Dette var byens viktigste handelsgate. I søndre del var den bebodd av Bergens mest velstående, mens det i nordre del var flere håndverkere, sjøfolk og fløttmenn. På slutten av 1800-tallet ble fortauene etter hvert befridd for trapper og kjellernedganger, og butikkene skiftet ut sine smårutede vinduer med større speilglassruter (se side 212–213 Strandhjørnet).
111
MURALLMENNING SETT MOT VÅGEN RUNDT ÅR 1900 FOTO: OLAF SVANØE
Rundt Muren og Murallmenning var det alltid mye handel og et livlig folkeliv. Fjordadampbåtene la til på Murebryggen foran allmenningen, og strilene kom og dro. Frem til brannen i 1916 var det stor omsetning av kjøtt omkring Muren, og det ble sagt at hva Torget var for fiskehandelen, var Murallmenningen for kjøtthandelen. Det sto et større antall kramboder av ulike slag rundt allmenningen. Strilenes flettede kiper – datidens ryggsekker – med handelsvarer, tiner og blikkspann med melkeprodukter står oppstilt på murkanten.
Bygningen Muren ble reist av lensherre Erik Rosenkrantz i 1562, etter bybrannen i 1561, midt på den nye allmenningen og ga navn til den. Murhvelvingen har aldri vært en byport, men var opprinnelig bygget over en brønn som senere ble ekspropriert av kommunen og dekket til for at hvelvingen skulle bli en offentlig passasje. Butikklokalene i sokkeletasjen er de eldste fungerende i Bergen og har røtter tilbake til 1600-tallet. Første etasje fungerte på midten av 1800-tallet som «Café for Striler og Strilejenter» før Brennevinssamlaget på 1880-tallet prøvde seg med «Toddysal for et bedrestilt publikum», uten suksess.
112
MAARTMANNHAVEN I 1880-ÅRENE FOTO: KNUD KNUDSEN
Maartmannhaven lå mellom Grand Café og Hotel Norge. Den ble også kalt Apotekerhaven eller «de Besches have», og strakk seg fra Logehagen og ned til Lille Lungegårdsvann med båthus og brygge. Etter bybrannen 1855 ble den sørligste delen av hagen kjøpt av kommunen for anlegning av Byparken, mens resten av området ble regulert for gateløp mellom Byparken og Torgallmenningen (1885). Det var apotekerslekten de Besche som eide Svaneapoteket og hagen ble benyttet til dyrking av medisinske urter. De lot opp-
føre et staselig hus med front sørover mot Lungegårdsvannene (senere kom Olav Kyrres gate). Hagen var i fransk stil, og huset fortonte seg nærmest som et lyststed. I 1796 ble Svaneapoteket solgt til Ole Bornemann Bull (1747– 1810), (Ole Bulls apotekerbestefar som fiolinvirtuosen var oppkalt etter) av de Besches svigersønn, som beholdt hagen. Det var rentenistinne Birgitte Maartmann som solgte hagen til kommunen 1855. Huset ble demontert i 1892 og gjenreist ved Tveitevannet hvor det sto til 1950-tallet.
113
ET BERGENSK KJØKKEN I EN LEIEGÅRD RUNDT FØRSTE VERDENSKRIG FOTO : AT E L I E R K K
Her brukes gass til koking, mens lyset er elektrisk. Innlagt vann med trykk var en viktig forutsetning for å bygge fleretasjes leiegårder siden det nå ble mulig å ha kjøkken med vannkran i hver etasje, men fremdeles var det bare en enkelt
kaldtvannskran. Rundt 1900 var det fortsatt en relativt stor del av arbeiderfamiliene i Bergen som ikke disponerte eget kjøkken, men hadde felleskjøkken sammen med ande boenheter.
146
GASSVERKET I JEKTEVIKEN STO FERDIG I 1908 FOTO: UKJENT
På begynnelsen av 1900-tallet fikk gassverket på Lungegårdsmarken kapasitetsproblemer da stadig flere begynte å bruke gass til belysning, matlaging og oppvarming. Samtidig gikk diskusjonen om hvor den nye jernbanestasjonen skulle plasseres. I 1905 vedtok bystyret å bygge nytt gassverk i Jekteviken. Her hadde kommunen i 1899 kjøpt tilbake tomten som den i 1879 hadde makeskiftet med Trumpy for å få flyttet Bradbenkenverftet bort fra verdifull kaiplass i Vågen. I Jekteviken var det lite bebyggelse, gode havneforhold til å skipe inn kull til gassverket og relativt kort avstand til sentrum. 15. november 1908 ble gassverket på Lungegårdsmarken slukket, og dagen etter startet det nye verket i Jekteviken driften. Produksjonskurven gikk
raskt oppover, til tross for at elektrisiteten på samme tidspunkt meldte seg som konkurrent med full tyngde. Det viste seg å være behov for begge energikilder. Samtidig som man fikk elektrisk lys i stuen, fikk man gass til kokeapparater og gassoppvarming av vann på kjøkken og bad. Gassalget doblet seg fra 1909 til 1914, men etter hvert overtok elektrisiteten i komfyrer, varmtvannsberedere og varmeovner, og gass kom på vikende front. Den siste kunden ble frakoblet 20. november 1984, og Bergen gassverk ble nedlagt i 1985. Dragefjellet skole i bakgrunnen ble bygget i 1891.
147
UTSTILLING I BERGENS MUSEUM I 1865 FOTO: KNUD KNUDSEN
Da muséet sto ferdig i 1865, var det ikke penger til inventar. Dette ble løst ved at Den Internasjonale Fiskeriutstillingen i Bergen fikk ta i bruk lokalene. Bildet viser forskjellige fiskeprodukter, og at måten å stille ut på i 1865 var atskillig mer primitiv enn nåtidens utstillinger. Fiskeriutstillingen var en stor begivenhet i Bergen: Butikker og kontorer stengte klokken ti på åpningsdagen, og i tiden utstillingen pågikk – fra 7. august til 18. september – ble det løst 23 748 billetter. Det er mye i en by med 27 700 innbyggere. Det var 474 forskjellige utstillere fra 14 forskjellige land, noen så fjerntliggende som Nord-Amerika, Tunis og Egypt,
og det var over 2800 gjenstander utstilt. Noen av hvalskjellettene som henger i taket i muséet i dag, ble preparert til utstillingen i 1865. Den største utstillingsgruppen var fiskegarn, deretter fulgte gruppen liner, snører m.m., og som tredje største gruppe tørket, røkt og saltet fisk med 298 utstillingsnumre. En internasjonal jury sto for premiering av utstillerne. Det ble bare delt ut to gullmedaljer: én til apoteker Peter Møller for hans rensede tran til medisinsk bruk, og én til Bergens egen stadsmegler, Christofer Faye, som hadde oppfunnet glassblåser til fiskegarn til erstatning for flottører av kork.
158
BERGENS MUSEUMS VITENSKAPELIGE PERSONALE, ANTAKELIG I 1885 F O T O : J O H A N V. D . F E H R
Den 4. juli, Danielssens fødselsdag, i 1867 ble det innredede nye Bergens Museum høytidelig åpnet. Fotografiet viser museets vitenskapelige personale, og er antakelig tatt i 1885 i forbindelse med muséets 60-årsjubileum og Danielssens 70-årsdag. Mange rundt bordet var markante vitenskapsmenn, til dels verdenskjente innen sitt spesiale: fra venstre Jørgen
Brunchorst (1862–1917), Gerhard Armauer Hansen (1841– 1912), Fridtjof Nansen (1861–1930), J. Chr. Thomassen, James Grieg (1861–1936), Anders L. Lorange (1847–1888), D.C. Danielssen og Herman Friele (1838–1921). På veggen sees tre malerier: til venstre grunnleggeren W.F.K. Christie, til høyre D.C. Danielssen og under biskop Neumann.
159
170
171
TORGALLMENNINGEN RUNDT 1905 FOTO: OLAF SVANØE
I april 1887 ble Telefonkompagniets sentralstasjon flyttet inn i et nybygg i Torgallmenningen 15 (huset med det norske flagget), og i 1896 utvidet den inn i nabobygget nr. 17. Dette er meget synlig med de store ledningsstativene på takene og alle telefonledningene som er konsentrert i dette området. Det første huset til Telefonkompagniet, på Strandshjørnet, ble i 1898 revet og erstattet med et fireetasjes nybygg med spir. Store Markevei går inn mellom husene til venstre. Trikken kom i 1897, og Torgallmenningen har fått storbypreg.
En ny, halvautomatisk telefonsentral ble åpnet i Veiten 1 i 1915. Sentralen brant opp i den store bybrannen den 15. januar 1916, med unntak av fasaden, som er det eneste som i dag står igjen etter brannen (se side 421). Organisasjonen var imidlertid intakt. Allerede mens brannen herjet, begynte man å lete etter utstyr som kunne få i gang en provisorisk telefonløsning. Det ble skaffet til veie utrangerte sentralbord fra Stavanger og Tønsberg, og en enkel manuell sentral for 1000 abonnenter ble satt i drift 4. februar, bare tre uker etter brannen.
194
SENTRALBORDET TIL BERGENS TELEFONKOMPAGNI RUNDT 1890 FOTO: OLAF SVANØE
Det nye manuelle sentralbordet til Bergens Telefonkompagni i 4. etasje i nybygget på Torgallmenning 15, etter 1887. Kvinnene på bildet er fra venstre: «forstanderinde» Hanna Thorkildsen, Elvine Meidell (stående), Dina Haugland (stående), Elisa Hopstock, Milla Borge, Susanne Bødtker, Marie von Erpecom, Johanne Becker, Elisa Boye, Agnes Wiese, Elisa Reusch.
Navnene tyder på at yrket «telefonistinde» rekrutterte unge kvinner fra de høyere sosiale lag i byen. På veggen er det montert gasslamper, og i taket henger elektriske lamper. Bedriften måtte ha elektrisitet til å drive telefonen, og den skaffet de seg med en gassdrevet generator og akkumulatorer, siden elektrisitetsverket i byen først ble etablert i 1900.
195
KRYSSET NORDAHL BRUNS GATE OLAV KYRRES GATE I 1909 FOTO: MITTET & CO
Også i Olav Kyrresgate dominerer cityarkitekturen. Hotel Boulevard og Hotel Norge til venstre og Byparken til høyre. I bakgrunnen vaier flagget fra tårnet på Grand Café. På hjørnet til venstre ligger Bergens Kinematograf. I 1904
kom noen omreisende kinematografer til Bergen, og fra året etter kom det verken til å skorte på tilskuere eller kinotilbud. De to første lokalene som ble tatt i bruk spesielt for dette formålet, åpnet i 1905 – Olympia i bryggegården Bratten og Record i
234
Bergens Tidende 7. september 1907
Vetrlidsallmenning 4. I løpet av noen år kom det til å vrimle av nye kinoer, «verdensteatre» som mange kalte dem. Olav Kyrres gate vest for Hotel Norge ble Bergens sentrale kinostrøk frem til brannen 1916. I 1908 fantes Bergens Kinematograf i nr. 29,
Biografen i nr. 8, Grand Kinematograf i nr. 47 og Eldorado i nr. 28. Men det kom også kinoer i andre deler av sentrum: I 1910 var Edison Kinograf i gang i Strandgaten 108, Hansa på Bryggen, og Cosmorama i Vågsallmenning 6.
235
HÆGGERNES DAMPMØLLE A/S CA. 1895 FOTO: KNUD KNUDSEN
Røyken fra den høye pipen viser oppfyringen av dampmaskinen som drev de forskjellige møllene og ga strøm til belysning. I 1868 ble Dampmøllen startet på Hegreneset av Anton og Wilhelm Mohr og danske interessenter, som den første av sitt slag i Norge. Anton og Wilhelm hadde på den tiden opparbeidet firmaet Aug. C. Mohr & Søn til å bli en av landets største kornimportører og hadde behov for å få kontroll på malingen av kornet. Siden det ikke var ledig vannkraft til mølledrift i nærheten av Bergen, satset de på den forholdsvis nye dampmaskinteknologien, som ikke var avhengig av sesongvariasjoner i nedbør. I 1896 hadde de en malingskapasitet på 75 tonn per døgn. Dampmøllen la om til elektrisk drift i 1918, skiftet navn til Hæggernes Valsemølle og ble en av Bergens største elektrisitetsforbrukere.
Blysegl fra melsekker er funnet i Troms fylke og viser hvor langt Hæggernes-produktene ble fraktet. Foto: Kjetil Ronesen.
258
DAMPMASKINEN PÅ HÆGGERNES DAMPMØLLE A/S CA. 1895 FOTO: KNUD KNUDSEN
Dampmaskinen som drev de fjorten valsemøllene og fem kvernene, var på 335 hestekrefter og byens største. Den var bygget på Bergens Mekaniske Verksted i Solheimsviken og Man skal lede længe før man ser et saa smukt udført stykke arbeide ble det sagt. På grunn av gnistene som kunne oppstå under oppfyring, og kanskje en motstand mot «alt nymotens», var det forbud mot dampmaskiner innefor byens grenser frem til 1872. Sandviken og Hegreneset lå imidlertid utenfor byens grenser frem til innlemmelsen i 1877.
I 1896 ble det talt opp tilsammen 947 hestekrefter på alle kraftmaskinene i Bergen. Dette var hovedsakelig dampmaskiner og gassturbiner; bare en forsvinnende liten del av maskinene var elektrisk drevet. I 1913 var kraftmaskinene på tilsammen 12 209 hestekrefter, men nå var elektrisiteten kommet for alvor. Den sto for nærmere 7000 hestekrefter og var blitt den viktigste kraftkilden for Bergens-industrien. Bare fra 1909 til 1912 var tallet på industribedrifter i Bergen femdoblet.
259
DAMEPARTIET I BERGENS SVØMME CLUB I 1910 FOTO: UKJENT
Bergens Svømmeklubb ble stiftet i 1908 og er landets eldste. Den gang var svømming en utendørs sport, og klubbens motto var «Sol, luft, vann». På Vestlandet strakk sesongen seg over maksimum fire måneder. Treningen fant sted primært i Sydnes Sjøbad, men også i Konsulbukten i Nordåsvannet. Med disse begrensede treningsforholdene gjorde BSC seg lite bemerket på det nasjonale plan. Under de berømte Vågsløpene i Bergen
havn var derimot entusiasmen stor, og flere tusen tilskuere bivånet denne årlige svømmeutskeielsen. Stående bak: Solveig Halvorsen, Gunvor Rusten, Edit Bull Hansen. Sittende i midtraden: Aagot Norman, Gudrun Sælen, Rikke Amundsen. Sittende foran: Borghild Hjorth, Malena Anda. Ballen viser at de i svømmeklubben også drev med vannpolo, en idrett som ble tatt opp umiddelbart etter starten.
288
DELTAKERE I DEN INTERNATIONALE SVØMMEKONKURRANCE I BERGEN 14. TIL 21. AUGUST 1910. BILDET ER TATT PÅ BONTELABO FOTO: ALFRED BRUNDTLAND
Svømmingen foregikk i sjøbadet på Bontelabo. Det var utenlandsk deltakelse fra England, Sverige og Danmark, og det ble slått opp som «Europas største svømmestevne». Det ble konkurrert i tårnstup fra opptil 20 meter, hurtigsvømming, kunstsvømming, vannpolo og undervannssvømming. Kun i den sistnevnte øvelsen ble det norsk seier da Johan N.L. Blytt (nr. to i badedrakt fra høyre i tredje rekke) i en alder av 39 år tilbakela de 35 meterne under vann på 23 sekunder. Engelskmennene og en danske var helt overlegne i den nye svømmestilen crawl. Bergens Tidende skrev: Med denne svømmemetode, som for faa aar siden kom til Europa fra Australien, kan der skytes en fænomenal fart, men den er ogsaa overordentlig anstrengende. (…) Naar man har forsøkt
at indføre crawl i vort land, har man som regel faat indtryk av, at det er en meget uskjøn og dyrisk svømmemetode; men de utenlandske deltagere viste igaar, at den er tiltalende, naar den anvendes på rette måte. Dette svømmearrangementet hadde i tillegg flere underholdningsinnslag som «hunting-the-bell-man» og hindersvømming, men ble også arrangert for å motivere folk til å lære seg å svømme: I 1910 var bare to prosent av byens skoleungdom svømmedyktige. Svømmekonkurransen var sammen med mange andre idrettsstevner koblet opp mot Landsutstillingen som i 1910 foregikk på Bergenhus mellom 1. juni og 18. september.
289
JULEFEIRING I HJEMMET HOS FAMILIEN KNOOP PÅ BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET FOTO: D.G. KNOOP
Julepynten har ikke endret seg så mye frem til våre dager, bortsett fra de levende lysene i juletreet. Og tidligdrevne svibler var tydeligvis like populære da som nå. Tradisjonen med juletre er ikke så gammel. Den utviklet seg i Tyskland på 1700-tallet, kom til København omkring 1810 og
har derfra spredt seg til Norge med embetsmannsfamilier. Først omkring 1870–1880 ble juletreskikken allmenn her i Norge. Daniel Gerhard Knoop, nummer tre fra høyre på bildet, var en ivrig amatørfotograf som har tatt flere av bildene i denne boken. Han var eier av D.G. Knoop Tobaksfabrik, (se side 272-273).
300
BESTEBORGERLIG KJØKKEN RUNDT ÅR 1900 FOTO: D.G. KNOOP
Kokkepiken har fått selskap til broderingen under parafinlampen på kjøkkenet av husets unge Knoop-pode, som øver på trekkspillet.
301
312
313
362
A/S IRGENS & SCHUMAN ELEKTRISK BUTIKK I BERGEN RUNDT 1916 FOTO : AT E L I E R K K
Til å begynne med solgte de elektriske butikkene mest taklamper, men også noen få elektriske komfyrer og strykejern.
Elektrisitetens bruksområde var først og fremst til belysning i hjemmene, dernest som kraftkilde for småindustrien.
NEDGRAVING AV ELEKTRISKE KABLER I NYGÅRDSGATEN I 1911 FOTO: UKJENT
Her trekkes en elektrisk kabel gjennom den ferdiggravde grøften. De elektriske kablene i byen ble gravet ned i bakken, akkurat som vann- og gassledningene tidligere, mens telefonledningene ble strukket i luften. Den 1. mars 1912, rett før vannkraftstasjonen i Samnanger ble koblet på nettet, åpnet Bergens Ingeniør- og Arkitektforening en utstilling i Permanenten som skulle vise allmennheten hva den nye energikilden, elektrisiteten, kunne brukes til. «Vi lever i elektrisitetens tidsalder med dens rivende hurtige utvikling. Selv de allermindste byer anskaffer sig elektricitetsverker og paa landsbygden gror frem lys og kraftanlæg i en utstrækning, som
lover uante fremskridt paa alle hold, sa arbeidskomiteens formann da han åpnet utstillingen. «For de indbudne vil der bli serveret bouillon, kokt paa utstillingens elektriske kokeapparater; endvidere vil man faa smake paa kaker, som er bakt i utstillingens elektriske bakeovn.» I tillegg til elektriske motorer, dynamoer, lamper og lysekroner var det stilt ut varmtvannsapparater, elektriske heiseapparater, ovner der man kunne koke og steke uten ild og sot, samt en serie ulike varmelamper som kunne tennes bare ved at man vred på en bryter. Det ble også vist frem et apparat som kunne «besørge støvet til at fare med i en pose, bare man peker paa det med et rør».
363
>
FRANTS BEYER OG EDVARD GRIEG PÅ SITT YNDLINGSFJELL, LØVSTAKKEN, RUNDT ÅR 1900 B I L D E T E R A N TA K E L I G TA T T M E D S E LV U T L Ø S E R
Frants Beyer var Edvard Griegs mest trofaste venn, og de hadde meget stor omsorg for hverandre. En fin sommerdag de kom opp på Løvstakken, varme og svette, sa Grieg: Nå skulle det smakt med en kald øl! – Et øyeblikk, svarte Beyer lystig og grov fram noen flasker fra et kjølig sted i en fuktig mosetue. Han hadde vært oppe og gjemt dem kvelden i forveien. Frants Beyer ble kjent med Grieg da han studerte jus i Christiania i 1870-årene. Den 28-årige Grieg og den 20-årige Beyer fant straks tonen. Ikke bare var Beyer et bysbarn av Grieg – deres felles interesse for musikk og natur var det som skulle binde dem tett til hverandre fra denne tiden av og livet ut. Den 18. april 1872 satt Grieg i Christiania og skrev sitt første brev til Beyer, som befant seg i Bergen. Grieg avsluttet brevet
med de kjente ordene: Jeg giver sjelden mit vennskap bort, De har det totalt, det er mitt siste ord! Og i 1884 bygger han sitt Troldhaugen et steinkast fra Beyers bolig på Hop. Hvordan Griegs liv ville artet seg uten vennskapet med Frants Beyer, kan vi bare spekulere på. Grieg reflekterte også over dette, særlig i brevet han skrev til Beyer fra København, 2. mars 1901: Tak for alt godt! Enten vi nu sees eller ej! For mig vil du til min sidste stund stå som noget af det allerædleste og bedste, jeg traf på min vej. Men det er sandt: Det er jo ikke dig, der strengt taget skal have takken, men: de magter, der lod os mødes! Tænk om det ikke var sket! Thi det kunde jo tænkes. Men jeg formår ikke at tænke det. Jeg var da bleven en helt anden. Så meget har du formet i mig.
374
BJØRNSTJERNE BJØRNSON OG EDVARD GRIEG PÅ TROLDHAUGEN I 1903 FOTO: OLAF SVANØE
Edvard Grieg fylte 60 år 15. juni 1903. De gode vennene Bjørnson og Grieg poserer foran Troldhaugen i de begivenhetsrike junidagene i 1903. Grieg hadde egentlig tenkt å feire dagen i utlandet, fortalte han i talen til Bjørnson under festmiddagen på Grand Café: Jeg havde tænkt mig denne 60-Aarsdagen min helt annerledes. Dog Mennesket spaar – men Bjørnson raar. Jeg var indbudt til England for netop i disse Dage at medvirke i forskjellige Koncerter. Og saa slog den Tanke ned i mig: Hvad om jeg den 15de Juni var Kosmopolit og gav en stor Koncert i Albert Hall, som rummer 10.000 Mennesker! Det vilde ærgre vore hjemlige Chauvinister. Og et så slet Menneske er jeg, at jeg ikke
kjender større Fryd end at ærgre Chauvinisterne, disse Bergtrold, som jeg hader som Pesten. Nej, det er ikke engang riktige Bergtrold, bare slette Kopier. Nu, jeg forberedte altsaa min Englandsreise. Men da lød det med engang, saa det hørtes over hele Norge, ja over hele Europa med: «Jeg kommer til Bergen den 15. juni!» Og da fik Piben en annen Lyd. En saa vakker Vennetanke af Bjørnson, den kunde jeg ikke staa for. Jeg fik det forfærdelig travelt. Jeg skrev i Øst og skrev i Vest og fik hele Englandsreisen forpurret. Ja, det er forunderligt med denne Bjørnsonske Justits. (…)
375
BRANNEN PÅ STRANDSIDEN I 1901 FOTO: UKJENT
Klokken 23.50 den 21. september 1901 gikk brannalarmen: brann i Bautansgården, utenfor Muren (se kart neste side og forsats). Tre minutter senere var de første utrykningsvognene på stedet, og de konstaterte at Bautansgården 5 og Baltzergården 7, 9 og 11 sto i lys lue. Knall og eksplosjoner hørtes uavlatelig, og forskjelligfargede flammer sto høyt mot himmelen. Både fra sjødampsprøytene og landsprøytene ble det pøst veldige vannmasser over flammehavet, men uten synlig virkning. Det blåste sterkt fra sør, og ilden forplantet seg med rivende fart fra sjøbod til sjøbod og trengte også opp gjennom bebyggelsen
mot Strandgaten. Man håpet å få brannen begrenset ved Vossegården, og en stund lot det også til at dette skulle lykkes. Men plutselig slo ilden i et stormkast over flere gårder og åt seg fast i nordsiden av Berlegården. I forgrunnen av bildet ser vi at rivingen av de søndre bryggegårdene på Tyskebryggen var i full gang, som forberedelse til gjennomføringen av kommunens nye reguleringsplan for sørlige del av Tyskebryggen. Med brannen på Strandsiden fikk kommunen plutselig og uplanlagt en stor, ekstra reguleringssak i fanget, i tillegg til den de jobbet for fullt med på Tyskebryggen.
410
BRANNEN PÅ STRANDSIDEN I 1901 FOTO: UKJENT
Sjødampsprøyten pøser vann over de brennende sjøgårdene. Alle sjøgårdene utenfor Nordre Muregård (Blaauw) til Holbergsallmenning sto nå i brann, og ute på Vågen drev flere skuter og føringsbåter som flytende bål. Husene i Strandgaten ble mer og mer truet. Det gjaldt fremfor alt å hindre at flammene slo over gaten, og husene her ble dekket med brannseil som ble satt under kraftig vanndusjing. Her lyktes det å begrense brannen, og klokken fem om morgenen var den under kontroll.
Kart: Bækken I. et al (2002)
411
HOLDTS HOTEL PÅ TORGALLMENNINGEN I 1916 FOTO: ANDERS B. WILSE
Gatekrysset Torgallmenningen og Logegaten med ruinen av Holdts Hotel midt imot. På den utbrente balkongen i annen etasje var det Edvard og Nina Grieg tok imot bergensernes hyllest på Edvards 60 års-dag, 13 år tidligere (se side 378).
418
SØKING I BRANNRUINENE FOTO: UKJENT
419