
5 minute read
Jakten på riset
Årets fastelavn er gjennomført i det ganske land, og igjen har de fargerike fjærene pyntet opp i mange tusen hjem, takket være engasjerte sanitetskvinners iherdige innsats. Enkelte plasser må de ta snøscooteren til hjelp for å høste inn bjørkeriset.
TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: HEGE RENEE H. ÅSAND
Advertisement
I Hammerfest er det generelt dårlig med trær, og i nærområdet i Hammerfest er det spesielt dårlig med bjørketrær.
– Vi må ut av byen, og til vår tidligere nabokommune Kvalsund for å finne egnet kvist til de tradisjonelle fastelavnsrisene. Vi oppfordrer derfor medlemmer til å høste inn bjørkekvister når de er på hytta hvor det er lettere å finne kvist, og arrangerer også felles innsankingstur. Vi ender alltid opp med å selge alt vi lager, og erfarer at vi kunne solgt mer, begrensningen ligger i hva vi får hentet inn av kvister, forteller Hege Renee H. Åsand, leder i Hammerfest sanitetsforening.
Hvert år selges det 150 000 ris Inntektene fra salget gjør at Sanitetskvinnene er en tung aktør innen kvinnehelseforskning, og en av Sanitetskvinnenes mest verdifulle inntektskilder. Nordmenn kjøper hvert år fastelavnsris for 10-12 millioner kroner.
I Hammerfest starter produksjonen to-tre uker før fastelavnssøndag.
– Vi har ikke eget sanitetshus eller møtelokale, og er avhengige av velvillighet fra lokalsamfunnet for å finne et sted for å lage risene. Helst et sted hvor vi kan rote litt noen dager i strekk. Vi har holdt til i en tom arbeiderbolig, en privat leilighet, en nedlagt pub, en nedlagt barnehage, et kurslokale, og i de senere årene i garderoben til den lokale skiklubben. Vi er veldig fornøyd med samarbeidet med skiklubben hvor vi får bruke garderobene så lenge det ikke kolliderer med skicup og stevner.
Hege Renee H. Åsand, leder Hammerfest sanitetsforening, har kledd seg godt for å jakte på bjørkekvister noen timer ute.
Når lokalet er funnet settes det opp «knytekvelder».
– Det er godt oppmøte, og ofte ser vi medlemmer som vi ikke ser så mye ellers. Da bunkrer vi opp med pulverkaffe, kjeks og sjokolade, og har noen trivelige kvelder hvor mange verdensproblemer løses, sier Åsand.
Visste du at…
REVMATISME Revmatisme satt på dagsorden i 1929. Flere revmatismesykehus og eget fond for forskning på revmatisme. 1974 ble erklært som et revmatismeår av N.K.S. og vi ble tildelt TV-aksjonen, NRK.
Barn som bader i ekstra oppvarmet basseng ved Oslo revmatiske sykehus. Sykehuset var nordens første spesialsykehus for revmatikere.


Oslo 23/2-75. Revmatismeaksjonen ble innledet søndag middag. I åpningsprogrammet i TV ses her prinsesse Astrid, Fru Ferner, Einar Johannesen og Wenche Margrethe Myhre. Foto: NTB
KVINNEMEDISINSK FORSKNING I 1996 ble det opprettet et eget fond for kvinnemedisinsk forskning.
OSTEOPOROSE I 1991 kom handlingsprogrammet for osteoporose.
Møte – Kvinnemedisinsk forskning. Vikebygda sanitetslag mars 1996, Møre og Romsdal.


Rødkløverhuset. Informasjonssenteret for osteoporose – 1997, Nord-Trøndelag.
KREFT I 1916 opprettet N.K.S. Kreftfondet da professor Gade på landsmøtet til Sanitetskvinnene i Kristiania konfronterte tilhørerne med at det nå var registrert over 50 000 personer med kreft i hovedstaden. Siden den gang har vi opprettet flere fond og utvidet våre forskningsområder.

Formannen Helga Semb i samtale med prof. Dr. med. Alexander Phil på Kreftdagen 5. okt. 1973 Foto: NTB
Takk for julegaver
Tusen takk for støtten til Norske Kvinners Sanitetsforening juleinnsamling i 2019.
TEKST: MELISSA LYBY
Gavene vil støtte blant annet forskningen på kvinnehelse, arbeid med å redusere ensomhet blant eldre kvinner og tiltak for å gi minoritetskvinner en god start i landet vårt.
Takket være disse bedriftene gjør vi en stor forskjell for kvinner over hele landet.
Vi setter veldig stor pris på hvert samarbeid. En spesiell takk rettes til Bank Norwegian og ECIT for deres generøse bidrag til juleinnsamlingen 2019.
Andre givere vi ønsker å takke: Industrifinans; TidBANK; Quality Hotel Expo; Clarion Hotel The Edge, Tromsø og Clarion Hotel Admiral, Bergen.
Grethe Berntsen
Æresmerkeinnehaver Grethe Bjerring Berntsen i Fredrikstad sanitetsforening døde 28. desember i 2019.
Hun ble medlem i Moss og Jeløy Sanitetsforening i 1968, og satt også en stund som varamann i styret. I 1986 ble hun valgt inn i Hjørgunn gårds styre og sted raskt til formann. Under hennes ledelse ble det fart i planene om å bygge stall og ridehall på Hjørgunn gård. Hun var initiativtakeren til dette pionerprosjektet og har nedlagt en betydelig arbeid som formann i byggekomiteen, og var pådriver overfor kommunale myndigheter, lokale humanitære foreninger og enkeltpersoner. I 1994 ble ridehallen innviet til glede og gavn for de handicappede som gjennom dette prosjektet har fått et godt utviklingstilbud. Grethe Berntsen var aktiv fram til 1996. Samme år ble hun tildelt Æresmerket.
Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.
Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening
Ellen Lindbæk

En pionér i svangerskapsomsorgen, Ellen Lindbæk, døde den 1. januar 2020, 104 år gammel.
Det var med vemod vi mottak budskapet om at Ellen Lindbæk er gått bort. Ellen Lindbæk satte markante spor etter seg i fødselsomsorgen. Hun var en driftig og dyktig kvinne, mor, anestesilege og sanitetskvinne. I 1938 giftet hun seg med Jannik Lindbæk, og fikk fem barn. I 1947 tok hun medisinsk embetseksamen i Oslo, og startet å arbeide ved anestesiavdelingen på Ullevål sykehus i 1949. I 1967 ble hun overlege ved Aker sykehus med ansvar for anestesi og smertelindring ved fødeavdelingen. Alle fødende som i dag tilbys epidural anestesi under fødsel kan derfor takke Ellen M. Lindbæk for dette tilbudet. Hun lærte opp anestesileger og fødselsleger landet rundt slik at epidural smertelindring ved fødsler etterhvert kunne tilbys ved de fleste sykehus med fødeavdelinger i Norge.
Ellen M. Lindbæk var en aktiv sanitetskvinne gjennom mange år. Hun var blant annet medlem i arbeidsnemnda i 22 år, og har med sin medisinske ekspertise vært en hjørnestein for organisasjonen fra midten av 60-tallet til midten av 80-tallet. I 1987 fikk hun Sanitetskvinnenes Æresmerke. Samme år ble hun utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for innsatsen innen norsk anestesi. Hun er også æresmedlem i Norsk anestesiologisk forening fra 1998.
Landets sanitetskvinner står igjen med stor takknemlighet for hennes viktige arbeid i og utenfor organisasjonen.
Vi takker for hennes innsats, og lyser fred over hennes minne.
Grete Herlofson Ellen-Sofie Egeland Norske Kvinners Sanitetsforening