6 minute read

Tildelinger

Next Article
Jakten på riset

Jakten på riset

Tildelinger fra våre forskningsfond

2020 vil bli et rekordår for Sanitetskvinnenes forskningssatsning. Med midler fra N.K.S. forskningsfond og Stiftelsen Dam, vil det bli startet opp hele 13 nye forskningsprosjekter innen kvinne- og barnehelse.

Advertisement

TEKST: IDA HEIAAS OG ELISABETH SWÄRD

De innvilgede prosjektene er i tråd med N.K.S. sin nye forskningsstrategi «Kvinnehelse fra vugge til grav», og alle våre fem prioriterte forskningsområder er representert. Takket være lokalforeningenes bidrag har Sentralstyret vedtatt syv nye forskningsløp fra våre egne forskningsfond. Tildelingen fra Stiftelsen Dam vil finansiere ytterligere seks forskningsprosjekter.

N.K.S. langvarige satsning på muskelog skjelettlidelser videreføres med stor tyngde, og utgjør til sammen fem prosjekter. Satsningen på hjerte- og karsykdommer hos kvinner gjenspeiles i flere av studiene hvor hjertelidelser kan oppstå som en komplikasjon ved grunnlidelsen.

Muskel og skjelett Mange av medikamentene som benyttes i behandlingen av sykdommen Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) kan ha alvorlige bivirkninger, slik som hjerte-kar sykdom og nyrebetennelse. Studien «Medikamenter, kjønn og SLE» undersøker om noen medikamenter øker risikoen for komplikasjoner mer enn andre. Prosjektene «MoBaJIA – barneleddgikt», «Sterke bein: Beinhelse og barneleddgikt» og «Hvordan miljøfaktorer påvirker utvikling av barneleddgikt i tillegg til fenotype/ alvorlighetsgrad», studerer miljøfaktorer som kan påvirke utvikling av sykdom.

Seksuell og reproduktiv helse Innen seksuell og reproduktiv helse vil vi få studier med stor bredde. Prosjektet «Mammakroppene – når kvinner med spiseforstyrrelser møter graviditet, fødsel og barseltid», tar utgangspunkt i at noen kvinner viser midlertidig bedring under svangerskapet. Mer kunnskap vil kunne bidra til å gjøre bedringen varig. Studien «Kniv, kultur og kjønnsorganer» vil utvikle kunnskap beregnet på helsepersonell som møter personer som har vært utsatt for, eller ønsker å skjære i

Illustrasjonsfoto

kjønnsorganer. «Buscopan ved langsom fødsel – en RCT», undersøker om medikamentet Buscopan er et tryggere alternativ til å forkorte fødselslengden enn det omdiskuterte hormonet Oxytocin.

Psykisk helse 2020-tildelingen har to prosjekter som omhandler rus. Studien «Validering av PEth som biologisk markør på alkoholinntak i ulike kvinnepopulasjoner», vil kartlegge skadelig alkoholkonsum blant kvinner, og viderutvikle PEth (Fosfatidyletanol) som diagnoseverktøy. Ved hjelp av en smarttelefon vil «Digital tvilling for å forutsi relapse», utvikle en modell for å forutsi tilbakefall. Dette vil representere banebrytende fremskritt innen rusbehandling, og redusere risiko for tilbakefall.

Kreft som rammer kvinner Eggstokkreft har dårlige prognoser, og vi vet lite om konsekvenser av behandlingen. «INFLUENCE - Livskvalitet hos kvinner som behandles for eggstokkreft», innhenter pasientenes egne erfaringer etter kirurgi. I refleksjonene rundt de etiske dilemmaene ved behandling av en ofte uhelbredelig sykdom, vil dette perspektivet være viktig å ha med.

I dag overbehandles en del brystkreftpasienter. Studien «Utvikling av nye strategier for immunterapi av metastatisk brystkreft» har avdekket at en type gener i svulsten kan si noe om prognosen. Ved å undersøke disse genene kan overbehandling av kreft med god prognose unngås. Tildelingen går til arbeid med patentering.

Lungekreft blant kvinner har økt, og røyking er en del av forklaringen. Studien «Effekter av reproduktive faktorer og kjønnshormoner på utviklingen av lungekreft hos norske kvinner», undersøker om hormoner, fødsler og overgangsalder også kan ha noe å si.

Fra gavemedlemskap til styreverv?

– Jeg har lyst til å få flere kvinner fra forskjellige land og kulturer inn i sanitetsforeningen, forteller Manal Mekdad i Drammen sanitetsforening. På tre år har hun gått fra å være Språkvenndeltaker med lite norskkunnskaper til å stille til valg i styret.

TEKST OG FOTO: MAIKEN PRESTMO

Julen 2016 fikk mange Språkvenndeltakere gavemedlemskap fra sin lokale sanitetsforening. En av dem var Manal Mekdad i Drammen sanitetsforening, som i år stilte til valg som styremedlem, og ble valgt inn som varamedlem. Hun håper å bidra til bedre integrering og inkludering i Drammen via sin lokale sanitetsforening. I 2016 startet Sanitetskvinnene med gavemedlemskap til deltakerne i Språkvenn-grupper rundt om i hele Norge. Medlemskapet gjaldt for året 2017, og målet var at kvinnene skulle bli inspirert til å bli et fast medlem i Norges største kvinneorganisasjon. Sår du et frø, vil det spire med sosialt samvær og gode vennskap.

Hvordan ble du først kjent med Sanitetskvinnene i Drammen? – Jeg var på et foreldremøte på skolen til datteren min, og det var vanskelig for meg å forstå hva som ble sagt siden jeg ikke kunne norsk den gang. En av lærerne kjente til Drammen sanitetsforening, og tipset dem om å ta kontakt med meg. Kort tid etterpå kom Marit Bjørnstad på besøk, med Abir Saed som tolk, forteller Mekdad. Mekdad var svært aktiv i sitt hjemland, Syria, og trives med å ha mye å gjøre. Da hun kom til Norge fikk hun ikke deltatt i det norske samfunnet på samme måte fordi språket ble en barriere.

– Det var veldig kjedelig for meg fordi jeg ville gjøre noe av verdi både for meg, min familie og samfunnet jeg bor i. Jeg ville ikke bare være hjemme og gjøre husarbeid og lage mat, fortsetter hun.

Ramia Awad, som er Mekdads svigerinne, er også medlem av Drammen sanitetsforening. Hun ble invitert med av Mekdad, og har også mottatt gavemedlemskap av Sanitetskvinnene. Hun er et aktivt medlem, og er stadig vekk å finne i arbeidsgruppen til Språkvenn, og deltar selv hver gang de møtes.

Hva er deres erfaringer med Språkvenn? – Vi har begge vært med på hvert eneste møte i Språkvenn-gruppa, og der har vi tatt opp viktige temaer som nye nordmenn ikke kjenner til like godt som de som har bodd her hele livet. Vi har fått besøk av NAV, sykepleiere, og vi får informasjon om helse, politi og andre viktige temaer vi trenger å vite, sier Mekdad.

– Vi har lyttet til norsk, snakket norsk, og møtt damer fra forskjellige land. Vi sitter i grupper, og gruppene roterer for hver gang. Vi hjelper hverandre, deler erfaringer og oversetter for de som ikke kan så mye norsk, forteller Awad.

Hva vil du gjøre dersom du blir valgt inn som styremedlem? – Jeg har lyst til å få flere kvinner fra forskjellige land og kulturer inn i sanitetsforeningen. Det er mange som trenger hjelp til å forstå den norske kulturen og språket, og det er et viktig sted for samhold og samarbeid, forklarer Mekdad og fortsetter:

– Sanitetskvinnene trenger å bli bedre kjent blant folk, og jeg vil vise dem at vi gjør mye gøy og spennende. Vi skal begyn

Ramia Awad (t.v) og Manal Mekdad (t.h) er to av de som mottok gavemedlemskap rett før jul 2016, og som nå er aktive i Drammen sanitetsforening.

ne med svømme- og sykkelkurs! Vi sitter ikke bare stille og syr, sier Mekdad og ler.

Ville du ha anbefalt andre som har vært i samme situasjon som deg, til å bli medlem av Sanitetskvinnene? – Ja, absolutt! Det er vanskelig å bli kjent med nordmenn, og i sanitetsforeningen får du et godt nettverk, i tillegg til å skape nye relasjoner og lære språket. I tillegg så er det godt for oss kvinner å få ha noe eget utenfor huset, sier Mekdad.

Hvorfor er det viktig for dere å være medlem av en frivillig organisasjon? – Det har vært en viktig plass for oss å bli kjent med nordmenn, og det er fint at vi kan treffe hverandre og hjelpe med forskjellige ting. Sanitetskvinnene er en fin organisasjon som kan hjelpe kvinner og barn som trenger hjelp, sier Awad. – Det å være medlem i en frivillig organisasjon har hjulpet til med integreringen i Norge. Kvinner trenger å ha et nettverk, og vi har klart å bli bedre kjent med andre kvinner, i tillegg til den norske kulturen og tradisjonen. Vi har julebord som mange ikke har opplevd før, med pinnekjøtt og kalkun, forteller Mekdad og fortsetter:

– En gang hadde alle med forskjellig mat fra sine kulturer, og vi delte materfaringer og oppskrifter. For å få flere utenlandske kvinner til å bli med i Sanitetskvinnene, må vi vise interesse for hverandres kultur og respekt begge veier.

This article is from: