
8 minute read
Kløverdame
KLØVERDAMEN ALEXANDRA LOUISE VATLE
Ønsker flere unge sanitetskvinner
Advertisement
Lederen i Fjorden Sisterhood håper at enda flere skal få opp øynene for hvor viktig det er med frivillig arbeid, og verve enda flere unge inn til organisasjonen.
Hva fikk deg til å bli Sanitetskvinne? Det som fikk meg til å bli Sanitetskvinne var moren min. For noen år siden ble jeg med på et medlemsmøte sammen med henne, og etter det meldte hun meg inn. Jeg er veldig glad for det den dag i dag.
Hvilke saker er du mest engasjert i? De sakene jeg er mest engasjert i er Sisterhood, fordi det er et så viktig tilbud for unge jenter i dagens samfunn hvor det er mye press fra alle kanter. Dette er et fristed for jentene hvor vi snakker om alt
23 ÅR FJORDEN SANITETSFORENING MEDLEM SIDEN: 2016
Ønsker flere unge sanitetskvinner
mulig og kobler av. Her snakker vi om ting vi ellers kanskje ikke prater med andre om.
Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst? Det spørsmålet her var litt vanskelig. Jeg synes at alle N.K.S sine arbeidsområder er viktige på hver sine områder. Både stopp vold mot kvinner, Sisterhood, Kvinnehelse, alt lokalforeningene gjør for sin by, og alt frivillig arbeid som mange damer gjør hver eneste dag. Det er veldig vanskelig å velge ut noe, for jeg tenker at alt N.K.S. er med på å gjøre, er med å gjøre en stor forskjell i samfunnet vårt.
Hva er det største du har opplevd som sanitetskvinne? Det største jeg har opplevd som Sanitetskvinne må være det å få lov til å starte opp Fjorden Sisterhood sammen med tre andre supre jenter! At vi fikk den tilliten av vår forening til å starte opp Sisterhood sånn som vi ville, det er noe jeg er veldig stolt av.
Har du hatt/har verv i organisasjonen? Jeg er leder i Fjorden Sisterhood.
Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjonen har? De utviklingsmulighetene jeg synes at organisasjonen har er å få vervet enda flere unge inn, sånn at enda flere ser hvor viktig det er med den frivilligheten vi gjør. Det å være med på å ivareta de eldre og unge i dagens samfunn. Det at vi får flere unge til å engasjere seg i saker, og ser de forskjellige utfordringene vi har i samfunnet vårt, blant annet det med å inkludere eldre og unge, psykisk helse, og være et inkluderende samfunn.
Hva tror du er årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i ditt nærmiljø? Jeg tror årsaken til Sanitetskvinnenes posisjon i vårt nærmiljø er at Fjorden Sanitetsforening er synlig over alt i byen vår. Både innenfor inkludering som språkcafe, som er i samarbeid med Fønix og NAV og Rickshaw sykling med «vind» i håret for eldre mennesker. Dugnadsarbeidet innenfor ulike aktiviteter, hobbygruppa, Sisterhood og ulike arrangementer for barn og unge, bare for å nevne noe. Og ikke minst medlemsmøtene vi har hvor man møter en herlig bukett av sprudlende flotte fjorden damer! Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha? De egenskapene en Sanitetskvinne bør ha er at hun ser muligheter framfor utfordringer, er blid og ser andres behov, og som har lyst til å være med å gjøre en forskjell og bidra til at vi får et bedre samfunn.
Hva er ditt beste vervetips, og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner? Mitt beste vervetips er at vi forteller om den flotte jobben N.K.S. gjør ved å markedsføre noen av aktivitetene vi har så enda flere ser hva vi driver med. Rett og slett å spørre enda flere om de vil være med i foreningen. Bruke forskjellige medier sånn at vi når ut til enda flere, og spesielt de unge.
Hvis det fantes et hedersfastelavnsris – hvilken Sanitetskvinne ville du gitt det til? Hvis det fantes et hedersfastelavnsris så ville jeg gitt dette til de tre andre jentene jeg har Sisterhood med, Natalii Findlay Davidsen, Hanna Klavenes Johansen og Synne Mørk. Disse er med på å gjøre Fjorden Sisterhood enda bedre, og jeg er veldig glad for at jeg får lov til å drive Sisterhood sammen med disse flotte jentene!
Min doktorgrad
Norske Kvinners Sanitetsforening har støttet gynekolog Tina Tellum, ved Kvinneklinikken OUS sin doktorgrad på adenomyose, for å utvikle et diagnoseverktøy for sykdommen. I artikkelen skriver hun om arbeidet sitt
TEKST: TINA TELLUM
- Hva har jeg? Adenomyose? Er det farlig? Kristine (en fiktiv men likevel typisk pasient) sitter overfor meg på poliklinikken på Ullevål sykehus. Hun har blitt henvist for behandling av kraftige menstruasjonsblødninger. Hun pleier å miste så mye blod under menstruasjonen at blodprosenten blir lav. Jerntabletter klarer ikke lenger å fylle opp de tomme lagrene, og Kristine er alltid sliten.
Det har gått lang tid før hun har oppsøkt fastlegen, og det tok lang tid før han tok affære og henviste henne hit. Blødningene har blitt verre de siste årene, og den 42-årige trebarnsmoren holder det så vidt sammen. Da jeg spør om hun også har smerter under mensen, kommer tårene. «Helt fra jeg var ung», svarer hun. «Og så ble det verre etter hver fødsel. Aller sier at det er vanlig å ha det slikt, men de siste årene måtte jeg noen ganger gå hjem fra jobb fordi jeg ikke orket mer. Det er så pinlig og jeg er sikkert litt pysete, men jeg klarer ikke mer.» Nå triller tårene enda mer, men det blir andre tårer da jeg forteller henne hva hun har: Adenomyose. Hun er ikke pysete, hun er faktisk helt utrolig sterk siden hun har klart å holde ut så lenge uten behandling! Endelig har hun fått et navn på sine plager.
Hva er adenomyose? Adenomyose er en sykdom som rammer livmoren. Livmorslimhinnen, som egentlig sitter i livmorhulen, vokser inn i livmorveggen. Denne feilplasserte slimhinnen fører til flere komplikasjoner: man blør veldig kraftig under menstruasjonen og man opplever store smerter. Funksjonen til livmoren kan også være forstyrret, og det er økt risiko for å ha tidlige spontanaborter, blødninger før og under fødsel, prematur fødsel og vannavgang. For noen kan det også være vanskelig å bli gravid, mens andre får adenomyose på grunn av fødselen.
Hva skjedde med Kristine? Kristine og jeg drøftet hvilken behandling hun skulle få. Hun hadde prøvd en hormonspiral tidligere - og ting ble litt bedre en stund - men så blødde hun så kraftig at den falt ut. Hormonspiralen gjør at adenomyosekjertlene skrumper inn, og livmorslimhinnen blir tynn og fredelig. Siden den har få bivirkninger, er den førstevalget i behandlingen av adenomyose. Hos Kristine anbefalte jeg at livmoren skulle fjernes. Dette kunne vi gjøre som en kikkehullsoperasjon, og selv om Kristine var sliten i noen uker etter operasjonen, opplevde hun lite smerter. Da hun kom til kontroll til meg åtte uker senere, var hun veldig glad. Smertene var blitt borte, også oppblåstheten under menstruasjonen og følelsen av konstant urinveisinfeksjon.
Hvorfor avdekket ingen Kristines adenomyose? Det er både vanskelig og lett å finne adenomyose. Jeg stilte diagnosen med ultralyd, men for å kunne finne den, må man lete etter den. Adenomyose har blitt glemt; den sitter inne i livmorveggen, som igjen er gjemt inne i kvinnekroppen. Derfor har man tidligere ikke kunnet se den før etter at livmoren var fjernet fra kroppen. Til tross for at MR og ultralyd har utviklet seg enormt de siste 30-40 år, har adenomyose forblitt borte fra

Livmor etter den er fjernet. Denne er circa fire ganger så stor som den skal være og full av adenomyose- noe man ikke ser utenfra.
TINA TELLUM (42) AKTUELL: STIPEND FRA N.K.S. FOR Å FORSKE PÅ ADENOMYOSE
bevisstheten. Man har heller ikke forsket på det, eller vært klar over mange andre problemer sykdommen medfører. Dette ønsket vi å gjøre noe med.
Hva gikk min doktorgrad ut på? Jeg undersøkte hvilke tegn som er best egnet til å avdekke adenomyose med ultralyd. Det er nemlig mange nyanser man må se etter, og erfaring spiller en stor rolle i å kunne tolke det man ser. Vi utviklet en algoritme, hvor man plotter inn det man ser på ultralyd i en slags «adenomyose-kalkulator» - og så vil denne modellen fortelle hvor sannsynlig det er at adenomyose foreligger eller ikke. Ultralyd er tilgjengelig hos alle gynekologer, og hvis modellen kan bidra til riktig diagnose, håper vi at flere kvinner får riktig behandling tidligere.
Det vi også gjorde, var å se på diagnosekriteriene for adenomyose i MR. Det var overraskende at det til nå mest brukte diagnostiske kriteriet viste seg å ha store begrensninger, og ikke egner seg så godt til å stille diagnosen. Så vi foreslo nye kriterier basert på forskningen vår. Det var litt som å banne i kirka, og vi måtte (og må fortsatt) stå hardt på for å endre denne litt fastkjørte regelen. Det tredje vi gjorde var å samle inn celler fra adenomyosen, og bygde opp en såkalt «biobank». Vi tror at ved å undersøke adenomyose på molekyl-nivå, vil det hjelpe oss til å forstå bedre hvor sykdommen kommer fra, og kanskje finne ut om det finnes bedre behandlingsmetoder enn det vi har i dag. Det krever mange kompliserte og ekstremt dyre molekylærbiologiske laboratorieundersøkelser. Vi i forskningsgruppen har ikke nok kapasitet eller kompetanse til disse høykompliserte forsøkene, så vi har inngått et samarbeid med andre grupper i Europa for å komme videre i dette.
På den europeiske kongressen for gynekologisk kirurgi fikk Tellum prisen for beste doktorgradsprosjekt og presentasjon

Veien videre – mange ubesvarte spørsmål Kristine fikk hovedplagene etter at hun fikk sine tre barn, men vi møter også mange unge kvinner med adenomyose som sliter med å bli gravide. Doktorgraden min var starten på å utvikle denne diagnostiske kalkulatoren. Nå fortsetter vi ved å teste den på en ny gruppe kvinner på forskjellige sykehus, før alle kan starte å bruke den. Det er fortsatt flere ting jeg lurer veldig på, og jeg håper å kunne få støtte til flere
doktorgrads-prosjekter i fremtiden, som: «Hvordan er livskvaliteten til kvinner som er rammet av adenomyose?» Hva gjør sykdommen med familiene?» «Hva koster adenomyose samfunnet?. Og så videre. Vi har også jobbet hardt for å gjøre adenomyose mer kjent i befolkningen og blant helsepersonell, og vi håper at vi kan bidra med at kvinner blir behandlet tidligere - og tatt på alvor. Sanitetskvinnene har vært helt sentrale i støtten til dette prosjektet, og det hadde ikke vært mulig uten dere!