Hva er en doktorgrad?

en doktorgrad? Hva er egentlig

En nervøs kandidat mellom strenge professorer, som har flere timer med kritiske spørsmål fra opponentene i vente (fra venstre: Prof. Marie ElströmEngh, Prof. Gaby Moawad, Tina Tellum, Prof. Kjell Salvesen, Prof. Anne Flem Jacobsen).

Bak bokstavene PhD står den høyest mulige akademiske utdanningen- og en balansegang mellom glede og vanvidd.

TEKST: TINA TELLUM

N.K.S. støtter flere doktorgradsløp, men bortsett fra at man vet at det har noe med forskning å gjøre, er det ikke alle som forstår hva det egentlig er. Det er mange krav knyttet til en doktorgrad, og jeg skal fortelle litt om hva det innebærer. PhD står for «philosophiæ doctor», og er tittelen for en som har gått dette løpet. For forskningsdoktorgradene som N.K.S. støtter, kreves det at man har et konkret forskningsprosjekt- enten klinisk, altså med pasienter, eller så er det også mulig å undersøke eksisterende data, for eksempel fra kreftregisteret, fødselsregisteret og så videre.

Mange krav Uansett, det er mange trinn man må gjennom før en kan begynne på en slik grad. Det er et krav å ha to veiledere som har doktortittel selv, og en må være tilknyttet et universitet. Prosjektet må først godkjennes fra Regional Etisk komite og sykehuset, og kandidaten må i tillegg få opptak i PhD-programmet ved et Universitet. Først når du oppfyller alle krav, og har minst 50 prosent forskningstid å vise til, kan man få opptak. Universitetene vil nemlig at folk gjennomfører graden sin! Doktorgradsstudiet er en ordentlig forskerskole med en rekke kurs, som man må absolvere for å bli opplært i forskerhåndverket.

Målet med en doktorgrad er nemlig ikke bare å bli verdensmester i en liten nisje, men i tillegg få ordentlig forskningskompetanse. Å kunne analysere data korrekt, utvikle nye prosjekter, og kunne formidle kunnskap til studenten.

En spesiell utdanning Målet med en doktorgrad er nemlig ikke bare å bli verdensmester i en liten nisje, men i tillegg få ordentlig forskningskompetanse. Å kunne analysere data korrekt, utvikle nye prosjekter, og kunne formidle kunnskap til studenter. Det er viktig å lære det grunnleggende ordentlig, mange tilfeller av dårlig forskning er nemlig ikke juks, men uvitenhet hos for eksempel leger som aldri fikk anledning til å lære seg grunnleggende teknikker.

Har man altså kommet så langt at man har fått opptak i PhD-programmet, gjennomfører man selve forskningen. Man samler inn data, det kan ta mange år, så analyserer man disse med statistiske metoder, og så skriver man vitenskapelige artikler. Man sender det til et internasjonal vitenskapelig tidskrift, og krysser fingrene for at de aksepterer den. Før en artikkel blir publisert, skal den nemlig gjennom flere nåløyer. Først gjennom en grovsiling hos redaktøren. Hos de beste tidsskriftene blir nemlig 80 prosent av det som sendes inn, refusert ved første forsøk! Er redaktøren interessert, blir forskningsartikkelen sendt til fagfeller, eller andre eksperter på feltet. De kommer med kommentarer om ting som skal rettes opp, eller avviser hele artikkelen, og man må prøve seg hos et annet tidsskrift. Man kan få både gode inspill fra ekspertene som leser gjennom, mens det noen ganger oppleves noe uforskammet eller inkompetent. Bare denne prosessen i doktorgraden er veldig krevende og har forårsaket mange tårer og knuste kaffekopper.

Mellom tårer og knuste kaffekopper Det er en (uskreven) regel at man burde ha tre slike artikler publisert før man kan innlevere doktorgraden, så det kan ta skikkelig lang tid. Men det er ikke nok. En doktorgrad skal ikke bare være tre artikler, de skal også henge sammen og derfor skriver man selve doktorgradsavhandlingen, også kalt «kappen», hvor alt om temaet og resultatene står. Avhandlingen sender man til fakultetet, som igjen sender den til sensorer. Disse er professorer fra utlandet, eller tilknyttet andre universiteter, som leser nøye gjennom og vurderer om arbeidet holder mål med tanke på at det er nyskapende arbeid. Dersom de er fornøyd, får man et dato hvor man skal forsvare avhandlingen. Dette er også kalt disputas.

Bryllup for én Selve disputasen er litt av en opplevelse. Man må først bevise at man klarer å formidle kunnskap. Dette ved å få et tema 10 dager før, og så presentere det i 45 minutter. Først når denne prøveforelesningen er godkjent, begynner egentlige forsvaret av selve avhandlingen. Her plukker «opponentene» som de kalles, hvert eneste aspekt av arbeidet fra hverandre. Hvorfor gjorde du sånn og ikke sånn, hva tror du er dårlig, hva burde du ha gjort annerledes, fortell hva resultatet betyr for den og den pasientgruppen, og det vil ingen ende ta. Jo da, etter noen timer gjør det faktisk det, og kandidaten føler seg mørbanket.

Meningen med disputasen og opposisjonen er å teste at doktorgradskandidaten faktisk har opparbeidet kunnskapen en må ha som doktor. Er den delen overstått, er det tid for fest! Det er litt forskjellige tradisjoner, men de fleste inviterer kolleger og venner til en fin middag hvor det er mange hyggelige taler og god mat, som i et bryllup, bare for én!

Underveis og etterpå Det går mange år fra datainnsamling, analyse, publisering, innlevering av graden, vurdering og disputas. Det er mange opp- og nedturer i den perioden, og det finnes hele nettsider med vitser om PhD-kandidater, og mareritt av doktorgrader. Det dukker nemlig hele tiden opp problemer underveis. Alt tar mye lengre tid enn man trodde, og man er stadig vekk nødt til å finne løsninger. Men man lærer mye, og hvert PhD-løp Sanitetskvinnene støtter betyr ikke bare et avsluttet prosjekt, men en ferdig forsker som kan fortsette sitt pasientrettede arbeid langt utover stipendiattiden.

Foreslå kandidater til årets priser

– Jeg vet at Sanitetskvinner tenker nytt, og setter i gang mange gode og nødvendige tiltak i sine nærmiljøer, og disse er en pris verdt, sier organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland.

Vi minner om at fristen for å sende inn forslag til kandidater til Årets priser er 15. juni. Vet du om noen som fortjener en pris? Kanskje er det din forening?

Send inn forslag på e-post til: ragnhild.bommen@sanitetskvinnene.no med navn på kandidaten, og et par linjer der du begrunner ditt forslag. Prisen består av et flott diplom, og en sjekk på 10 000 kroner.

Dette ser juryen etter når de skal kåre vinnere:

Årets prosjekt: Årets prosjekt skal ha noe nyskapende over seg og ha en klar tilknytning til den gjeldende strategiske plan. Prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, og frivillig innsats skal tillegges stor vekt.

Larvik sanitetsforening vant prisen for Årets Prosjekt 2019.

Årets forening: Vinneren skal ha utmerket seg innenfor den gjeldende strategiske planen. Her skal både frivillighet og medlemsvekst tillegges stor vekt. Foreningen skal også være nytenkende og være et godt forbilde.

Årets verver: Er den foreningen som prosentvis har vervet mest i kalenderåret 2018. For å vinne må foreningen har vervet minst 10 i nye medlemmer. utregningen skjer prosentvis. Kun foreninger som ble etablert før gjeldende kalenderår kan vinne.

Reiseforsikring bør være en del av basispakken din

En god reiseforsikring er ikke bare til trygghet for deg når du er på reise i utlandet – den kan også hjelpe deg på korte «reiser» hjemme i Norge, for eksempel hvis noen stjeler mobiltelefonen din på nærbutikken.

TEKST: SILJE COOLS, TRYG FORSIKRING

Men har du tenkt deg utenlands, er det spesielt viktig å være godt forsikret. Tryg har flere eksempler fra 2019 som sier litt om vanskelighetene du kan få om du har valgt å ikke ha reiseforsikring i basispakken din.

Kan fort bli dyrt – De aller fleste reiser går helt uten uhell, men er uhellet ute kan det ramme lommeboken kraftig om du reiser uten forsikring, sier Roy Vetaas, Senior Skadebehandler i Tryg Forsikring. – Vi har eksempler på at selv mindre sykdommer/skader kan koste svært mye på private sykehus i utlandet, sier han. – Vi hadde for eksempel en kvinne som fikk et armbrudd i Japan, og satt igjen med legeutgifter på nesten 50.000 kroner. En annen uheldig kunde fikk sårskader etter å ha falt på en sykkel i USA. Ingen brudd, men behandling over to dager på sykehus kom på ca 80.000 kroner. Det er utgifter som følger deg lenge etter at ferien er over, fortsetter Vetaas.

– Blir man rammet av mer alvorlige skader eller sykdommer blir det fort ekstremt dyrt. I 2019 hadde vi flere saker etter ulykker og sykdom i utlandet der utgiftene var på over 1.000.000 kroner, sier den erfarne skadebehandleren.

Kvalitetssikring av behandling er viktig Noe av det aller viktigste med reiseforsikringen er allikevel hjelpen du får av Tryg Alarmsentral hvis du blir alvorlig syk i utlandet. De kjenner til vilkårenes dekning og har oversikt over anbefalte behandlingssted/sykehus over hele verden, og kan dermed både kvalitetssikre og følge opp din medisinske behandling. Alarmstasjonen gir videokonsultasjon, kan gi resept innenfor EØS og er åpen 24 timer i døgnet. De har også tilgang til 130 norske leger og sykepleiere.

Roy Vetaas, senior skadebehandler i Tryg Forsikring, har lang erfaring med skader som kan oppstå på reise.

Visste du også at reiseforsikringen kan dekke:

• Tilkalling av familiemedlemmer hvis du blir alvorlig syk eller skadet • Følge hjem til Norge av sykepleier eller lege - om nødvendig med ambulansefly • Ekstra kostnader til flybilletter hvis du blir forsinket underveis i reisen • Egenandel på leiebil • Avbestilling av reise

Som medlem i Norske Kvinners Sanitetsforening får du opptil 25 % rabatt på forsikringer.

Les mer på tryg.no/nks