Sambåndet nov 2016

nr. 11/16 Ordet nær - mennesket nær

19 . november

118 . årgang

DOGM E: Arne Helge Teigen ved Fjellhaug mener postmoderne teologer tar til orde for en ny kristendom når de forkaster forsoningslæren.

– En forfalskning

FOTO: PE TTE R OL SE N

Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg.

Joh 9,4

tema:forsoning side 9 -17

– Der det teolgisk sett blir umulig å gå i kirken, kan man lage sine egne husfellesskap, sier Rolf Kjøde i nyheter side 4 Evangelisk luthersk nettverk

NY H ETER Seminar om kristne aviser I Oslo mandag 28 . november kan du møte ansvarlig redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen og sjefredaktør Å shild M athisen i Vårt L and på et seminar i regi av K ristelig Pressekontor. Tema blir likheter og ulikheter mellom de kristne dagsavisene i Norge. De to redaktørene vil holde hver sin korte innledning, og deretter vil det være åpent for spørsmål fra salen og debatt mellom de to redaktørene. Debatten ledes av styreformann for K ristelig Pressekontor, Petter Olsen. Sted er L ille C amino i underetasjen av Normisjons storstue i hovedstaden, og tidspunktet er kl. 17 -19 . Inngangspengene på 15 0 kroner inkluderer enkel servering. S A M BÅ N D E T

Ny rekneskapsmedarbeidar i ImF Ingrid Hughes ( tidligere Rognsvåg) byrjer som rekneskapsmedarbeidar i ImF den 21. november. Ho er 30 år gamal og har relevant erfaring. I januar 2018 skal Hughes reisa til Papa Ny Guinea og før det være nokre månader i iver ool. et er di or ei or oldsvis kort tilsetjingsperiode, men vi har vurdert det hen at ein veit meir utover våren kva behov vi har, og må på ny sjå på kva vi ynskjer vidare av bemanning, skriver administrasjonsleder Anja U lveseth Heggen i en e-post. S A M BÅ N D E T

Trygve Bjerkrh eim h ar fått minnestein I Bjerkreim i Rogaland, den første hjembygda til Trygve Bjerkrheim, ble det 30. oktober avduket en minnestein over dikteren. Det var i Bjerkreim Trygve ble født i 19 04 , og det var her an fikk sine rste arneår r ele amilien flyttet til land å omerike i 19 13. M innesteinen er reist av foreiningen Trygve Bjerkrheims venner ( TBV) og er plassert på 1000-årsplassen like ved Bjerkrheims første barndomshjem. – Vi ønsker å tegne et allsidig og friskt portrett av hva Trygve Bjerkrheim stod for, sier formann i Trygve Bjerkrheims venner ( TBV) , K åre E kroll. K P K

Erik Furnes leder Nordisk Indremisjonsråd Generalsekretær E rik Furnes i Indremisjonsforbundet er valgt til formann for Nordisk Indremisjonsråd for de neste tre årene. Dette er et nettverk av indremisjonsorganisasjoner i Norden. Nettverket har årsmøte hvert tredje år med valg av styre og drøfting av aktuelle spørsmål – og ulike medarbeidersamlinger mellom årsm tene. om ormann leder d styrem tene. r eidet går å å samtale om akt elle s rsmål og dele med hverandre og gi hverandre tips og orientering om hva som skjer av positive tiltak i de forskjellige nordiske landene sier rnes. tyret m tes et ar ganger i året. t kontin erlig s rsmål er at alle de nordiske landene or older seg til en dominerende olkekirke og det å finne ositive strategiske måter å arbeide på. E t annet aktuelt spørsmål vil være trosopplæringen i våre land, sier Furnes. S A M BÅ N D E T

Nytt navn og ny merkevare Ved å skifte navn fra Si-Reiser til Plussreiser har reiseselskapet også skiftet merkevare, ifølge professor i markedsøkonomi, Magne Supphellen.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@

imf.no

− Det gir liten mening å si at «det er samme merkevare» når man skifter navn, men jeg forstår poenget man vil ha frem: Kundens opplevelse skal være omtrent den samme, sier Supphellen til Sambåndet.

Sambåndet.no brakte nyheten om navneskiftet 16. oktober.

Reiseselskapet med hovedsete i Ålesund, begrunnet selv navneendringen med at det som opprinnelig var tre selskaper, nå er ett, og at flere eiere er kommet til.

Et identitetskjennetegn.

− I hvor stor grad er det forskjell på navn og merkevare? − Navnet er et av merkevarens identitetskjennetegn. Andre kjennetegn er logo, slagord og grafiske elementer.

Professoren ved Norges handelshøyskole (NHH) tror kundene forventer endringer når et selskap skifter navn. − Det er derfor viktig at Plussreiser kommuniserer aktivt hvilke endringer kundene vil oppleve i fremtiden som følge av navnebytte. Navnebyttet bør brukes aktivt til å kommunisere positive endringer, for eksempel at fusjonen vil gjøre Plussreiser i stand til å tilby bedre tjenester enn før, sier Supphellen.

Fremh ever

sæ

rpreget.

− Hvor viktig er navnet for merkevaren? − Gode navn kan bidra til å fremheve særpreget og derved gjøre kommunikasjonen mer effektiv. Et godt navn er en fordel

2

Sambåndet nr. 11/2016

PR OFESSOR : M agne Supphellen.

i kommunikasjonen, men ikke avgjørende. Det finnes mange sterke merkevarer med middels gode eller dårlige merkenavn. − Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fusjonerte og heter i dag Sparebanken Sør. Det er altså flere som har hatt ordet «pluss» i navnet. I hvilken grad tror du det har betydning for hva man tenker om navnet Plussreiser? − Det viktige her er om andre bruker «pluss-begrepet» i samme kategori, det vil si i navn på andre turoperatører. Det tror jeg ikke er tilfelle. Dermed vil Plussreiser kunne fungere godt som identitetskjennetegn for denne virksomheten uten at kundene forveksler selskapet med andre, svarer Supphellen.

H va ligger i plussen? Han

synes tanken om at navnet skal signalisere at Plussreiser tilbyr

FOTO: ARK IV

noe mer enn andre turoperatører - en åndelig dimensjon - er god. − Men det er viktig at selskapet aktivt kommuniserer hva som ligger i plussen. Ellers vil målgruppen kunne legge sine egne fortolkninger til grunn, for eksempel at plussen betyr høyere pris, sier Mange Supphellen.

FAKTA Plussreiser I 2015 fusjonerte Si-Reiser med misjonseide Ravinala AS. Navnet «Si-Reiser» ble da beholdt som navn på det fusjonerte selskapet.

I år har selskapet kjøpt opp sin største konkurrent, privateide Sabra Fokusreiser.

Asle Y stebø skal lede Danielsen- skolene 1. mars neste år blir Asle Y stebø ( 4 0) ny daglig leder for E gill Danielsen Stiftelse ( E DS) . Y stebø er i dag rektor ved Danielsen Intensivgymnas. Når han starter i den nye jobben, overtar han for Bernhard Belt, som har tittelen administrasjonsleder i E DS. Belt går av med pensjon. – Dette blir veldig spennende. Det har vært et stort privilegium å være både elev, lærer og rektor på Danielsen skoler, sa Y stebø da sambåndet.

no brakte nyheten 20. oktober. I 19 9 7 startet Asle Y stebø som lærer på Danielsen Intensivgymnas, der han ble rektor i 2008 . – Jeg går fra en fantastisk jobb til en annen veldig spennende jobb. Den er heldig som får overta jobben jeg har i dag på Intensivgymnaset, sier Y stebø. I alt er det nå åtte skoler som er knyttet til E gill Danielsen Stiftelse. S A M BÅ N D E T

Distanserer seg fra Visjon Norge Bildøy bibelskole ber NRK offentlig presisere at det ikke er noen kobling mellom skolen og Visjon Norge/Norge i dag. NRK sier nei.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@

imf.no

Programmet Brennpunkt på NRK1 25. oktober rettet et kritisk søkelys mot TV Visjon Norge AS og gründer Jan Hanvold. Også Norge i dag og avisens sommerstevne i leide lokaler i Bibelskolehallen på Bildøy i juni i år utgjorde en ikke ubetydelig del av dokumentaren «Pengepredikanten».

Gjennom filmklipp kom det fram at Jan Hanvold deltok på stevnet.

Selv om ordet «bibelskole» ikke ble brukt, bare «Bildøy», ble det vist skilt med kombinasjon av stedsnavnet Bildøy og bibelskole.

I tillegg til at det filmet inne fra Bibelskolehallen, ble nedkjørsel og inngangspartiet til Bibelskolen vist fram, og det var også oversiktsbilder av hele skoleanlegget.

Sendte

klage.

Tre dager etter at dokumentaren ble sendt, sendte Bildøy bibelskole e-post til Brennpunkt-redaksjonen.

Rektor Gunnar Ferstad påpeker at skolen ikke har noe å gjøre med profil eller innhold i programmet til leietakere. «Vi opplever at det fra NRKs side, gjennom filming av logo og skoleområde, gjøres en kobling

BR ENNPUNKT: Bildøy som vist i dokumentaren «Pengepredikanten».

mellom innholdet i dokumentaren og oss som skole. Vi er spørrende til en slik type journalistikk, og at vår logo brukes i en sak uten at vi er kjent med det på forhånd. Vi mener derfor at det fra NRKs side – overfor seerne – bør gjøres oppmerksom på dette forholdet ved neste dokumentar», skriver rektor Gunnar Ferstad.

Neste dokumentar kom og gikk 1. november uten at noen slik presisering ble gitt. Overfor Sambåndet bekrefter redaktør for Brennpunkt, Odd Isungset, at han vil svare på e-posten, men at det ikke vil komme noen offentlig beklagelse.

Ikke belastende.

- Vi var på Bildøy etter invitasjon fra stevnearrangør Norge i dag og filmet i tre dager fra et offentlig

arrangement. Det er riktig at programmet gir en stedbinding, slik er nå en gang fjernsynsfortellingen.

Men jeg kan ikke skjønne at publikum skulle koble det opp mot Jan Hanvold på en måte som skulle være belastende for Bildøy bibelskole, sier Isungset.

Redaktøren er likevel ikke helt uten forståelse for skolens anliggende.

– Dersom rektor har opplevd at programmet skapte en slik kobling, eller at skolen har blitt sterkt assosiert med Jan Hanvold som følge av programmet, beklager jeg det, sier Odd Isungset.

Rektor Gunnar Ferstad opplyser at han, per 8. november, bare har mottatt én skriftlig negativ reaksjon etter programmet.

– Hvorfor leier dere ut til Norge i dag

Jødisk og kristen kulturkalender for 2017 er kommet!

Denne kalenderen er et must for alle Israels-venner.

Kulturkalenderen inneholder både den jødiske og den kristne kalender parallelt. God oversikt over jødiske høytider og helligdager. Presentasjon av organisasjonene bak HJH og prosjektene som HJH støtter. Redaktører: Torbjørn Ekroll, Øyvind Bernatek og Rebekka Herberger.

FOTO: NRK

( SK JE RM DU M P)

dersom dere ikke ønsker å bli assosiert med dem?

– Det har hittil ikke vært aktuelt for oss å sile mulige leietakere, og flere som har leid hos oss, står ikke spesifikt for kristne verdier, sier Ferstad til Sambåndet.

Rektoren ser imidlertid at B r e n n p u n k t- do k u m e nt a r e n aktualiserer dette spørsmålet, og han vil legge det fram som en orienteringssak i førstkommende styremøte.

– I dette tilfellet tror vi uansett at de som kjenner misjonslandskapet, vet at Bildøy bibelskole følger en annen teologisk linje enn Visjon Norge/Norge i dag, sier Gunnar Ferstad. sambåndet

Pris: kr 175,- eller mer!

Merk giroen "Kulturkalender 2017"

JØDISK OG KRIS TEN KULTUR KALEND ER

Bestill på telefon eller via e-post

3000 21 42828

2016/201

7 Tlf. 22 36 21 70 w w w.hjho me.o rg

Sambåndet nr. 11/2016

3

NY H ETER

Heier frem de små fellesskapene Evangelisk Luthersk Nettverk (ELN) mener at samlinger i hjemmene enkelte steder bør erstatte gudstjenesten i kirken søndag.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@

imf.no

Tirsdag 18. oktober var det møte for styringsgruppen i ELN i Storsalen i Oslo. Som Sambåndet meldte i septembernummeret, var representanter for organisasjonene bak ELN samlet for å samtale om fremtiden for nettverket og hva det skal være.

Indremisjonsforbundet er en av disse.

Små fellesskap. − Vet dere nå mer om hva ELN skal være? − Vi har en vedvarende visjon om å samle i et nasjonalt nettverk – med internasjonalt utblikk – alle oss som står sammen om klassisk reformatorisk teologi i ulike kirker og organisasjoner. I møtet hadde vi et tydelig søkelys på å få folk til å samles i hjemmene, i huskirker, i små fellesskap for å få fornyelse og få ting til å skje i lokalsamfunn. Vi tror det er en strategi en bør følge der det er få kristne. Vi ønsker å snakke opp de små fellesskapene, sier Rolf Kjøde, leder for styringsgruppen ELN. Erstatning. I et leserinnlegg i Dagen (7. november 2016) tar Ingolv Gjedrem til ordet for at kristne må samles i hjemmene i stedet for på gudstjeneste søndag formiddag. Kjøde støtter et slikt forslag. − Vi tenker at de små fellesskapene rett og slett skal være en erstatning for gudstjenesten i kirken. Vi må søke å forstå de lokale forhold, men der det er umulig å gå i kirken, må vi skape nye fellesskap. Det kan noen steder være i hjemmene, utdyper Kjøde.

Ikke noe nytt. − I dokumentet

som ImF sendte ut i mars angående kirkesituasjonen, satte vi ord på at det flere steder i landet kan bli helt nødvendig å samles i hjemmene for å ha kristne fellesskap. I lys av forsamlingsbygging er det mange steder en bevisst strategi å kombinere de små fellesskap (noen ganger kalt huskirker) med forsamlingens gudstjeneste, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF).

Furnes peker på at det ikke er noe nytt å samles i små fellesskap. − Ved siden av samlingene på bedehuset har kristne vært samlet i misjonsforeninger, bibelgrupper, kor og så videre. En ny bevissthet om de små fellesskapenes innhold og karakter er noe vi heier fram, samtidig som vi ser det som viktig at en holder forsamlingsmøte eller gudstjeneste også i en større sammenheng, sier han.

Et fellesskap.

Nærmere 280 prester skrev i vår under en erklæring om den kirkelige situasjonen. 17. oktober var over 100 av disse prestene samlet i Storsalen. − Det var et initiativ fra disse prestene om at de måtte samles, og en gruppe av underskriverne tok ansvar for å innkalle til møte, forteller Kjøde. − Det var en mulighet til å møtes. Flere kjenner seg alene og opplever utfordrende medarbeidersituasjoner. Det er veldig viktig å gi et fellesskap og et godt møtepunkt hvor en kan samtale og bli bedt for. Så ble det tatt opp flere spørsmål, fortsetter han.

V algmenigh eter. − Hva slags spørsmål? − Det ene var om det er mulig å utvikle andre typer menigheter, og om valgmenigheter er en ordning som kan være en åpning for oss. Et annet punkt var tilsynsspørsmålet. Hvordan gi pastoral støtte til medarbeiderne som står for klassiske kristen teologi?

ELN: Rolf K jøde er leder for styringsgruppen.

Kirkeloven.

Det tredje spørsmålet Kjøde nevner, går på kirkeloven. − Er vi er bundet til å måtte overkjøre lokale menigheter som ikke vil åpne for vigsel av likekjønnete par? Kirkemøtet vil at alle menigheter skal kunne vie likekjønnete par. Ifølge kirkeloven er det menighetsmøtet som avgjør hvilken liturgi som skal brukes i de lokale menigheter. Spørsmålet er om Kirkemøtet har overstyrt kirkeloven. Hvem har kirkeloven på sin side, spør Kjøde.

Avdelingsdirektør i Kirkerådets sekretariat, Ole Inge Bekkelund, er ikke enig i at Kirkemøtet har overstyrt kirkeloven. − Saken er ganske klar.

Utgangspunktet er § 24 i Kirkeloven hvor det står at Kirkemøtet som øverste representative organ i

FOTO: ImF M E DIA

Den norske kirke fastsetter alle gudstjenstlige bøker. Det betyr at Kirkemøtet godkjenner alle nye liturgier. Menighetsmøtet kan ikke nekte å innføre nye liturgier som Kirkemøtet har bestemt, sier Bekkelund.

Nettverk.

Et siste spørsmål som ble tatt opp på møtet med prestene, var hvordan man kan ha et nettverk for prester, pastorer og forsamlingsledere, med åpning også for diakoner og kateketer, som står for den klassiske læren om ekteskapet. − Det vil vi jobbe videre med, sier Rolf Kjøde. sambåndet

Barneskole Ungdomsskoler Videregående skoler En kristen friskolebevegelse

4

Sambåndet nr. 11/2016

Voksenopplæring

Andreas Evensen ny daglig leder for ImF- Ung Andreas E vensen tar over for K ennth Foss som daglig leder for ImF-U ng. E vensen er for tiden barne- og ungdomsleder i ImF M idthordland og vil tiltre den nye stillingen 1. januar eller 1. februar 2017 . Sambåndet.no rakte ny eten . novem er. et var enig et i styret om å ansette Andreas. Han var den kandidaten styret mente var mest rett for jobben, sier styreleder Thor E inar Skregelid i ImF-U ng. Andreas E vensen synes

det er en utfordring at mange barn og unge slutter å gå i kristne sammen enger når de lir voksne. et er e ov or endring. i må finne måter å jo e å som gjør at vi klarer å bevare barn og unge, og vi må bygge orsamlinger som tar vare å arn og nge sier an og nevner i samme slengen det nye troso l ringso legget ana som ndremisjons or ndet ar valgt å satse å. es mer å sam åndet.no

- Ekteskapserklæring må brukes Daglig leder Øivind Benestad i stiftelsen MorFarBarn utfordrer utgiverne av ekteskapserklæringen til å bruke dokumentet aktivt.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@

imf.no

Ekteskapserklæringen har så langt fått 36 utgivere, Indremisjonsforbundet inkludert, og blitt spredt i 20 000 eksemplarer. Det er kommet til fire nye utgivere siden Sambåndet i juninummeret brakte nyheten om erklæringen.

De fire nye er: Aglow International Norge, Den lutherske kirke i Norge, Frontiers Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge (se sambåndet.no for navnene på de øvrige). − Vi ville gjerne hatt med enda flere utgivere, men jeg er veldig glad for at alt fra den katolske kirke til Pinsebevegelsen er med.

Noen som jeg hittil savner, er Frelsesarmeen og Misjonsselskapet. Flere står for det samme som oss, men har som prinsipp at de ikke er med på felles opprop. Jeg håper vi etter hvert kommer opp i 40 utgivere. Slik kommenterer daglig leder Øivind Benestad i MorFarBarn bredden av organisasjoner og kirkesamfunn som nå er med som utgivere av Ekteskapserklæringen.

Sa nei. Metodistkirken Norge og Det Norske Misjonsselskap (NMS) har begge svart nei til å stå som utgivere av ekteskapserklæringen. − Vi tenker at det ikke er naturlig å være utgiver av ekteskapserklæringen når vi har underskrevet et dokument, «Sosiale prinsipper», som er vedtatt på vår generalkonferanse og som metodistkirken i hele verden står bak. Dette omhandler alle sosialetiske spørsmål og hvordan vi ser på dem, sier tilsynsmann Østre

R ESSUR S:

ivind

enestad koordinerer ar eidet med ekteska serkl ringen.

Distrikt Metodistkirken Norge, Øivind Helliesen, til Sambåndet. − Landsstyret i NMS vedtok ikke å skrive under på erklæringen. Det fordi man på det tidspunktet ikke ville delta i den polariserte debatten i Den norske kirke (Dnk) om likekjønnet ekteskap, en debatt som tilspisset seg med vedtaket i Kirkemøtet om utarbeidelse av en liturgi for likekjønnet vigsel. Landsstyret opplevde også at utkastet til uttalelse var for polemisk i sin form og ikke innbød til dialog i tilstrekkelig grad, sier general-sekretær Jeffrey Huseby i NMS. Guds h jertesak. Huseby viser til NMS sitt policydokument om samliv og seksualitet fra 2008: − I dokumentet slås det fast at man anser ekteskapet som en gudgitt ordning mellom én mann og én kvinne.

Når landsstyret ikke har villet være del av den polariseringen som har skjedd, har det sammenheng med at NMS er en misjonsorganisasjon innen Dnk. Organisasjonen har et fortsatt ønske om å samarbeide med Dnk og dens menigheter om Guds hjertesak, som er misjon, utdyper Huseby.

Gjennomarbeidet dokument. Ifølge Benestad vil de

fortsette med å trykke flere eksemplarer av erklæringen. − 35 000 eksemplarer er foreløpig trykt. Denne uken (---) vil vi publisere en fire siders annonse i Dagen og Vårt Land med hele teksten i erklæringen. Utfordringen er å få dokumentet spredt så mye som mulig. Der er vi avhengig av at utgiverne er aktivt med på å distribuere det til sine medlemmer og i sine nettverk. Benestad understreker at dokumentet har vært på høring hos utgiverne før den endelige utgaven ble trykket. − Det er et virkelig gjennomarbeidet dokument, og det er blitt veldig godt mottatt. Vi har fått mye positiv respons på innholdet og på at det er godt skrevet, forteller han.

H jelp til utgiverne. − Hvor går veien videre for Ekteskapserklæringen? − Det blir å hjelpe de forskjellige utgiverne til å bruke den aktivt, blant annet i undervisning. Så vil vi fortsette å spre den på e-post, internett, Facebook og via posten. Dessuten er jeg interessert i å komme rundt på ledermøter for å inspirere ledere til å bruke den i sine sammenhenger. Med 36 utgivere som står sammen, tror Ben-

er ra

irkem tet.

FOTO: K PK

estad at Ekteskapserklæringen vil ha en annen tyngde enn om bare MorFarBarn sto som utgiver. − Det gir legitimitet, troverdighet og ryggdekning overfor mediene og politikere. Vi står sammen med den verdensvide kirke. Bare to prosent av verdens kristne tilhører kirkesamfunn som har omdefinert ekteskapet.

En ressurs. − Hvordan tenker du at dokumentet skal bli brukt? − Vi ønsker at det blir delt ut, lest og brukt som en ressurs og i skolering rundt tematikken. Det kan brukes som gruppeopplegg for bibelgrupper og husgrupper.

Vi vil også lage en Powerpointpresentasjon som ledere kan bruke. Erklæringen kan brukes i undervisning og bevisstgjøring på mange plan. Det kan være til hjelp og bli et godt utgangspunkt for samtale og videre arbeid, sier Øivind Benestad. − Vi vil bruke våre nettressurser og større forsamlinger til å spre erklæringen, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Sambåndet nr. 11/2016

5

Avvis vranglæren

klippet

LEDER

Om å modernisere Det gjøres mange forsøk på å moderere kristendommen og gjøre den relevant for tidens verdensbilde, men det vil alltid være mislykket.

Gunnleik Seierstad, tidl. gen.sekr. i Santalmisjonen, i Vårt L and-serien «M in tro»

I temaseksjonen i mars i fjor satte Sambåndet søkelys på ny-kalvinismen. U tgangspunktet var en menighet som hadde etablert seg i nedslagsfeltet til ImF-Rogaland. På lederplass fant vi grunn til å markere klar avstand til sentrale kalvinistiske lærepunkter.

I dette nummeret tar vi opp en teologisk retning som foreløpig ikke har gjort seg mye gjeldende i Norge generelt eller bedehusland spesielt, men som banker på døra også i vårt land. Såkalte postmodernistiske teologer vil læren om Jesu stedfortredende soning til livs. De mener denne læren er uetisk. De hevder at Jesus ikke døde for våre synder, ja, de avviser også læren om arvesynden. De mener at Jesu død bare var et justismord som ikke var ønsket av Gud eller Jesus selv. Jesus var en sosial-politisk frigjører og ikke en frelser.

Det Jesus frigjør fra, er alle dogmene – eller læresetningene – i troen, så som nettopp stedfortredende soning.

Det er altså selve kjernen i den kristne tro som angripes.

Dette gjør førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole oss oppmerksom på i den ferske boken «K ors og frelse». Da påhviler det oss et ansvar å bidra til å videreformidle dette slik at kristne kan gjøre som Paulus foreskriver i 2. K or 10,5 : «river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot K ristus».

Teigen påviser at læren om stedfortredende soning har

vært uavbrutt til stede i kristendommens historie fra oldkirken av. K jennetegn ved de postmodernistiske teologenes måte å argumentere på er at de ikke forholder seg til bibelvers som for eksempel Gal 3,13, som gjennom hele kirkehistorien har vært sentralt for å begrunne stedfortredende soning.

Sambåndet h ar intervjuet en førsteamanuensis ved M enighetsfakultetet som er oppvokst i bedehustradisjonen.

I en kommende bok vil han avvise «tanken om at Jesu død å korset er et ttrykk or sted ortredende stra flidelse . år Sambåndet eksempelvis foreholder ham K ol 2,14 om gjeldsbrevet som ble tatt bort da Jesus naglet det til korset, svarer han at disse ordene av Paulus er «dypt problematiske».

En av de ledende internasjonale teologene innenfor denne

retningen sier rett ut at han tar til orde for en ny form for kristendom. Vi er enig med Arne Helge Teigen i at det ikke kan bli noe annet enn en forfalskning. Vi vil gå så langt som til å si at denne postmodernistiske teologien representerer vranglære som må – og kan – avvises på bibelsk grunn.

R edaksjon og ekspedisjon: Idrettsveien 10, 5 35 3 Straume Tlf. redaksjon: 5 6 31 4 2 5 0 Tlf. abonnement: 5 6 31 4 2 4 0 E- post: sambaandet@ imf.no W eb: sambåndet.no

Indremisjonsforbundet Adr. : Idrettsveien 10, 5 35 3 Straume Tlf: 5 6 31 4 2 4 0 E- post: imf@ imf.no Bankgiro: 8 220.02.8 005 5 W eb: imf.no Generalsekretæ r: E rik Furnes Formann: Odd Asbjørn Nybø

Ansvarlig redaktør: Petter Olsen Journalist/ infomedarb. : Vilhelm Viksøy Journalist: Brit Rønningen M ediegrafiker: Ole-Jac ob E bbesen Grafisk formgiver: C athrine Rane

Indremisjonsforbundet ( ImF) ble stiftet i 18 9 8 og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse.

ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt. C a. 1130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra kretskontorene og sentraladministrasjonen på Bildøy. K retsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.

Sambåndet kommer med 11-12 nr i året.

Pris: Frivillig abonnement, veil. kr 37 5 ,Konto for betaling: 8 220.02.8 04 03 Annonser: M odulpris på sambåndet.no Annonsesalg: K NM S, mob. 4 7 7 7 3 7 7 5 Sats: ImF M edia Trykk: Amedia Trykk

6

Sambåndet nr. 11/2016

Ny tid krever ny synspunkt Andreas Evensen, barne- og ungdomsleder i ImF M idthordland Torgeir Skrunes, student og forkynner i ImF

I Sambåndets oktoberutgave

hadde leder-artikkelen søkelys på våre utspill i Utsyn om fusjon med NLM, og det følgende er en respons på lederen. Vi vil ta for oss noe av innholdet i lederen, og det Sambåndet ikke tar med fra Utsyn, men først av alt: Vi har liten tro på at det noen gang kommer til å bli fusjon. Til det er nok ImF og NLM altfor bundet til struktur og historie. Kanskje vinner vi heller ikke så mye på en fusjon, men vil miste mye på veien. Vi vil likevel holde samarbeidstanken høyt, og vi argumenterer like mye for økt samarbeid som fusjon.

Bakgrunnen for våre utspill i Utsyn om fusjon, og som Sambåndet for øvrig ikke fokuserer på, er situasjonen i Den norske kirke (Dnk). Dnk har vedtatt å utarbeide en liturgi for likekjønnede par og vil med det endre kirkens lære.

Dette er bare toppen av isfjellet, og det ser ut for at utviklingen bare vil fortsette. Det er med andre ord en ny tid, og dette krever i neste omgang ny tenkning. Både ImF og NLM ble startet «i kirken, men ikke under kirken» og har i større eller mindre grad vært avhengig av den.

Dette har endret seg de siste årene, og etter vår mening må vi nå i enda større grad bryte med Dnk og fullt og helt «stå på egne ben». Bør vi ikke da nærme oss hverandre på en sånn måte at vi bygger noe sammen, eller er vi rustet til dette hver for oss?

Sambåndet peker med rette på at ImF er avhengig av bred tilslutning fra krets- og lokalplan for å gå i gang med en fusjonsprosess, men samtidig er ikke organisasjonsmodellen vår skrevet i Bibelen. Å kalle ImFs bunnstyrte

GF: Torgeir Skrunes tok opp saken om fusjon unde

modell for «kongregasjonalistisk» er etter vår mening like underlig som å kalle NLMs toppstyrte modell for «episkopal». Dette er kirkestyrebegreper, men ImF og NLM er fremdeles organisasjoner bygd opp etter foreningsmodellen. Det var historiske og pragmatiske, ikke teologiske, årsaker som gjorde at de ulike modellene ble valgt. ImF startet opp som en sammenslutning av allerede eksisterende foreninger, men i NLMs tilfelle ble sentralorganisasjonen startet først. Når modellene i så stor grad er knyttet til historiske forhold, bør vi kunne tenke nytt i vår tid og ikke la historie og tradisjon være det som styrer. Om en ikke fusjonerer, kan likevel felles trossamfunn være en start på noe som kan bli et felles kirkesamfunn.

V i er opptatt av lokale forhold

og at vi må bygge noe sammen istedenfor å splitte oss opp. Sam-

Om å bli forsonet

Om syndefallet

Om å føre vill

For min del har jeg ingen original tro jeg har funnet fram til på egen hånd. Jeg vokste opp i et kristent hjem, og jeg møtte vekkende forkynnelse i min tid i skolelaget. Jeg tok imot troen som en gave. Jesus hadde frelst meg slik jeg var, slik at jeg kunne bli forsonet med Gud.

Vi er alle preget av syndefallet. Ja, så til de grader at vi ikke kan tro av oss selv. Troen er ikke som en eske der jeg selv kan bestemme innholdet. Vi kan ikke velge ut det vi liker og forkaste det vi ikke liker. Nei, det handler om å ta imot evangeliet om Jesus K ristus, som døde for mine synder.

Jon Kvalbein, tidl. redaktør i Fast Grunn, i Vårt L and-serien «M in tro»

K irkene i vår tid er så forskjellige at ikke alle kan være etter Jesu intensjon. M en skal vi være K risti etterfølgere, må alt kunne prøves mot hans ord. Han advarte i sterke ordelag mot forførere som ville føre folk vill.

Jon Kvalbein, tidl. redaktør i Fast Grunn, i Vårt L and-serien «M in tro»

Jon Kvalbein, tidl. redaktør i Fast Grunn, i Vårt L and-serien «M in tro»

ny tenkning så viktige at en glemmer at «det egentlige hjertebarnet» er Jesus Kristus, og at han kommer til oss i Ord og sakrament. Her trengs det nok mer enn en utredning til, men en holdningsendring som vi tror at ledere på flere plan i organisasjonene kan tilskynde ved å snakke varmere om samarbeid på lokalplanet.

H er kommer også argumentet

usjon under debatten på generalforsamligen.

FOTO: PE TTE R OL SE N

båndet viser til modellene for samarbeid som NLM og ImF har utredet sammen med Normisjon, og mener at dette arbeidet tar tak i denne utfordringen. Vi synes at de har gjort en god jobb med denne utredningen, men mener

samtidig at det må noe mer til. På bedehusene har en sine «hjertebarn» som en «støtter», og det er gjerne organisasjonen «som samler oss i dag». Det er flott at en er opptatt av ulike virkegreiner – så lenge ikke «hjertebarna» blir

om samme læregrunnlag inn. For oss handler dette i stor grad om å løfte blikket på hva vi «egentlig» driver med. Læregrunnlaget sier at det er evangelieforkynnelse og sakramentsforvaltning som er «enhetsbåndet», og ikke misjon (verken heime eller ute). Vi må ikke la struktur eller et kunstig skille mellom indre- og ytremisjon splitte oss når det «egentlig» er evangeliet som knytter oss sammen. Vi er jo tross alt sammen om det samme, og dette som vi er sammen om, bærer frukt i form av engasjement for ufrelste mennesker både «heime og ute».

Når det er sagt, er vi selvsagt ikke blinde for at det har vært ulik betoning av teologiske spørsmål, slik som lederen er inne på. Men vi mener at lederen kan stå i fare for å åpne opp for mye ved å ordlegge seg som den gjør. Vi vil gjerne utfordre Sambåndet på hvor stort rom bladet mener at ImF har og bør ha i en del læremessige spørsmål, og om dette rommet er så stort at det etter hvert kan fylles med flere spørsmål enn dåp og nattverd. Den offisielle ImFlinjen har vært en ganske sterk lojalitetstenkning der en har fulgt i fotsporene til Andreas Lavik.

Han tillot den gjendøpte Albert Lunde å tale i Betlehem i 1902-03 fordi han var et utvalgt redskap som ikke gjorde noe ut av sitt syn verken offentlig eller privat. Med denne linjen bør vi etter vår mening kunne samarbeide med andre likesinnede organisasjoner.

kort sagt

Lærdommen fra yuccapalmen I stua h ar jeg en yuc c apalme. Den er fortsatt i live, selv om jeg i min travle verdag ikke steller like fint med den bestandig. E n kveld for ikke lenge siden satt jeg i godstolen og så nærmere på min kjære plante. Jeg så den som jeg ikke hadde sett den før. Ga den rett og slett oppmerksomhet.

Det var som den snakket til meg.

Den sa: «Du styrer og stresser for mye!

Se på meg! Jeg elsker å være til. Det får meg til å klappe i bladene mine, for den som fikk meg er. anske riktig det virket faktisk som den klappet. Og jeg tenkte på profeten Jesajas ord: «Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for

deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene». Den har sannelig noe å lære meg, den yuc c apalmen min! M en det tar antagelig et liv for meg å lære.

Brit Rønningen j ournalist i S amb å ndet

Sambåndet nr. 11/2016

7

SØ NDAGENS Domssøndag/ Kristi kongedag -

Joh

9 ,3 9 - 4 1

Tor Andre H addeland fritidsfokynner

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»

Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»

Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd.

Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»

IL L U STRASJON: FRODE K AL L E L AND

Jesus som dommer?

For å forstå denne teksten må vi se den i

Jesu gjerninger og ordet om Ham skapte

sammenheng med det som er sagt forut. Kapittel 9 i Johannes-evangeliet handler om Jesu helbredelse av en blindfødt mann og reaksjonene det medførte. Jesus helbredet mange blinde. I sin «programtale» i Nasarets synagoge kan vi lese at helbredelse av blindhet var en del av hans messianske oppgave på jorden (Luk 4,18).

Denne historien kan derfor settes inn i en større sammenheng.

alltid reaksjoner blant folket. Det førte enten til interesse og velsignelse eller til avsky og forbannelse. Det kommer frem flere steder i evangeliene, noe også teksten vår i dag underbygger. Den sier at «de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde» (Joh 9,39b).

Når Joh annes skriver om Jesu undergjerninger, bruker han ordet sêmeíon som betyr tegn. I Johannes-evangeliet finner du syv slike tegn. De er alle skrevet ned for en bestemt hensikt: Å bekrefte Jesu guddommelighet, at han var oppfyllelsen av GTs profetier, og at han var den Messias som skulle komme. Målet med tegnene Jesus gjorde, var å føre mennesker fram til troen på at Han var Guds Sønn (Joh 20,31).

8

Sambåndet nr. 11/2016

Fariseerne mente om seg selv at de var seende. De hadde både Skriftene og Profetene og var folkets religiøse lærere. De trengte ikke til at noen skulle lære dem. Møtet med Jesu lære og de medfølgende tegn ble derfor et anstøt for dem. De forkastet Ham. Deres egenrettferdighet og «selverklærte klarsyn» gjorde dem blinde for Sannheten, og de forble skyldige (Joh 9,40-41).

«Til dom er jeg kommet til denne verden». I første omgang kan det virke motsettende til det vi leser i Joh. 3,17: – «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Hva betyr så dette «til

dom»? Finnes det motsetninger i Bibelens lære?

Til den påstand vil jeg svare et tydelig nei.

Jesu komme til verden var for å «søke og frelse det som var fortapt» (Luk 19,10b). Hans komme vil likevel bli til dom for dem som forkaster Ham. De mennesker som her i tiden takker nei til evangeliet og velger å leve for seg selv, vil en dag møte Jesus som dommer. Jesu komme vil for dem bli til dom (se Apg 17,30-31).

H eldigvis finnes det mange mennesker i dag som erkjenner sin skyld for Gud og søker Jesus som sin Frelser. For dem er Jesu komme blitt til den største velsignelse! Ordet sier om dem at «de kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24b). De har ved troen på Jesus blitt tilregnet en fullkommen rettferdighet, og «deres liv er skjult med Kristus i Gud» (Kol 3,3b).

Jeg håper du er blant dem!

TEMA/forsoning

FOTO: INGUNN MARIE RUUD, KPK

– Jeg synes det er veldig ugreit at Gud drepte sin egen sønn, sa Bjørn Eidsvåg i en debatt på Litteraturhuset i Oslo i anledning teaterforestillingen «Etterlyst: Jesus». Eidsvågs tanker samsvarer med en ny internasjonal teologisk retning. Anført av Brian McLaren vil postmodernistiske teologer avskrive Jesu død på korset som nødvendig. – En Gud som tar liv, er problematisk, sier MF-lærer Asle Eikrem.

– En forfalsket kristendom, kontrer Fjellhaug-lærer Arne Helge Teigen.

Bla om og les mer Sambåndet nr. 11/2016

9

TEM A/

forsoning

Troens kjerne under angrep Jesu stedfortredende soning er sentrum av den kristne tro. Nå utsettes denne læren for kritikk som i realiteten vil innebære en ny og forfalsket kristendom.

Bakgrunn: Petter Olsen p.olsen@

imf.no

– Du, jeg har en ting jeg gjerne vil fortelle, passer det at jeg gjør det nå?

Journalist Christian Nicolai Bjørke i Vårt Land skildrer hvordan denne «sjeldent ydmyke» anmodningen fra Tomm Kristiansen kommer mot slutten av Min tro-intervjuet med den kjente NRK-medarbeideren og andaktsholderen.

Det som lå 66-årige Kristiansen på hjertet å ville si, var at gudsbildet hans hadde endret seg gjennom livet: Det begynte med «frelseren», mens det nå handler mer og mer om «Frigjøreren».

– Det Jesus gjorde, var å ta et oppgjør med jødene som hadde hundrevis av regler. Fra da av er det én ting som betyr noe, og det er kjærligheten. Jesus frigjør menneskene fra alle budene. Det er min Kristus – Frigjøreren, siteres Tomm Kristiansen på i Vårt Land 22. oktober.

Angrep.

En drøy uke etterpå leste jeg den ferske boken «Kors og frelse» av førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Bokens undertittel – «Oppgjør med postmodernistisk kritikk av forsoningslæren» – kan lyde hverdagsfjern og akademisk, men innholdet er alt annet enn det. Over 100 sider avslører Teigen i korte trekk hvordan et alvorlig angrep er blitt rettet mot selve kjernen i kristendommen, og hvordan vi kan møte dette angrepet. Jeg vet ikke om Tomm Kristiansen er seg bevisst

10

Sambåndet nr. 11/2016

den nye læren – og langt mindre om han støtter den – men ordvalget hans ble for meg uansett aktualiserende for det perspektivet boken trekker opp.

«For noen år siden ble jeg oppmerksom på at det i vår tid pågår skarpe diskusjoner om Jesu døds betydning for menneskers frelse. Diskusjonene skjer ikke bare i teologisk-akademiske miljøer verden over. De slår også inn i kristne forsamlinger og bevegelser. Synspunkter som står til diskusjon i internasjonal teologisk debatt, har i senere år også meldt seg her i Norge, ikke minst i aller seneste tid», skriver Arne Helge Teigen i forordet.

Førsteamanuensen forteller at han fikk dette bekreftet for noen måneder siden. En person han kjenner, hadde lyttet til et foredrag på et kristent arrangement, Foredragsholderen hevdet at læren om at Jesus døde for å sone verdens synd, var «uetisk». Som kjent har også presten og artisten Bjørn Eidsvåg vært inne på de samme tankene (se introteksten).

Postmodernisme. Med Arne Helge Teigens bok som kilde og guide skal vi nå se nærmere på angrepet på læren om Jesu stedfortredende soning. Det er overmåte viktig at vi «kjenner lusa på gangen».

For å forstå hvordan angrepet oppsto, må vi begynne med begrepet «postmodernisme». På 1960-tallet ble ordet brukt om en form for arkitektur som blandet

stilarter og ga et inntrykk av brutte linjer og mangel på sammenheng og mening. At tilværelsen mangler sammenheng og mening er nettopp en sentral oppfatning i postmodernistisk tenkning, og postmodernistisk teologi viderefører dette. Det gir seg utslag i sterk kritikk av teologiske dogmer (læresetninger) og argumenterer for en ny og dogmefri teologi for oss som lever i dag. Arne Helge Teigen oppsummerer kritikken som postmodernistisk teologi kommer med, slik: Disse teologene hevder at «de kristelige trosoppfatninger og dogmer spriker i forskjellige retninger, at det ikke er mulig å samles om en helhetlig kristendomsforståelse, og at det derfor ikke lenger er mulig å tro på evige sannheter eller dogmatiske læresetninger. Dogmene begrenser menneskers frihet og selvforståelse. De legitimerer maktmisbruk og overgrep».

Kritiserer dogmer.

Den amerikanske religionsfilosofen John Caputo er ifølge Teigen en sentral postmodernistisk teolog.

Caputo tar til orde for det han kaller en «svak teologi» (ikke negativt ment) som stadig kan revideres og omformes slik at den kan være i samsvar med utviklingen i tiden.

Caputo vil ha dogmene bort, og virkemiddelet hans er dekonstruksjon eller dogmekritikk.

I likhet med Tomm Kristiansen beskriver John Caputo Jesus som frigjører. Ifølge Caputo frigjør Je-

sus nettopp ved kritikk av samtidens religiøse oppfatninger og leveregler. Dersom Jesus hadde levd i dag, ville han – ifølge Caputo – ha kritisert de eksisterende kirkers læresetninger og væremåte.

Caputos tenkning om frelse og frigjøring er dermed ikke knyttet til Jesu død på korset. Den kristne kirkens egentlige oppgave er å arbeide innenfra for at den dogmestyrte teologien («sterk teologi») blir svekket og etter hvert forsvinner.

Postmodernistisk teologi stimulerer derfor til konfrontasjon, polarisering og dogmekritikk.

Kjenner vi igjen noe av dette?

« Barnemish andling» .

Mens Arne Helge Teigen lar John Caputo stå som representant for postmodernistisk teologi generelt, spiller en annen amerikaner, pastor Brian McLaren, hovedrollen i den postmodernistiske kritikken av forsoningslæren spesielt. Han kaller læren om Jesu stedfortredende død for «guddommelig barnemishandling» («divine child abuse») og mener at de gammeltroende ikke ser det han oppfatter som et etisk dilemma. Da pastoren en gang ble spurt om hvorfor Jesus måtte dø, klarte han ikke å finne noe meningsfullt svar. Han konkluderte med at ikke en gang Jesus selv visste svaret på dette, og at Jesu død dermed var meningsløs. Dette kommer vi tilbake til.

Frelse er ifølge McLaren endringer som Gud hele tiden sørger for at skjer i verden og i samfunnet.

FJELLH AUG: Arne Helge Teigen har skrevet bok om en ny trend innen postmodernistisk teologi.

Ordet frelse henter ifølge pastoren sin bibelske betydning fra israelsfolkets frigjøring fra Egypt. Også i dag består frelsen i at Gud konstant arbeider for at mennesker skal bli fri fra undertrykkelse og urettferdighet. Alle som arbeider for sosial frigjøring og gjennomslag for postmodernistisk tenkning, kan derfor ifølge McLaren kalles frelser. I likhet med hos Caputo knyttes ikke Jesu frelsesgjerning til hans død og oppstandelse, men til virksomheten hans blant men-

nesker som formidler av sosial og politisk frigjøring.

Lyder noe av dette kjent?

Forsoningskritikk.

Tony Jones er en av Brian McLarens nære medarbeidere, og han har sluttet seg til kritikken av læren om stedfortredende soning. Jones’ kritikk er grunnlagt på at han avviser læren om arvesynden. Gud er, ifølge Jones, ikke vred over synden, og det finnes ingen dom over synd. Heller ikke hos Jesus finner

FOTO: PE TTE R OL SE N

man spor av arvesyndlære, mener Jones. Også Jones legger vekt på frigjøring; ikke fra synd, men fra det undertrykkende dogmet han mener læren om synden er. Ettersom Jones altså avviser læren om arvesynd og Guds dom over synden, mener han at læren om stedfortredende soning blir meningsløs (mer om det senere).

Teigen er også kort innom andre teologer som kritiserer forsoningslæren. Feministen Rita Nakashima Borock mener at mennesket

ikke blir frelst ved Jesu død, og at Jesu død heller ikke var villet av Gud. En annen feminist, Rebecca Parker, går enda lengre og hevder at teologien om en Gud som ofret sin sønn, må gjøres ugyldig fordi det fører til misbruk og undertrykkelse. Hun beskriver den norske massedrapsmannen Anders Behring Breivik som en kristen terrorist og moderne korsfarer (selv omtaler Breivik seg som «odinist» og sier han ber til Odin), og hun mener Breiviks

Sambåndet nr. 11/2016

11

TEM A/

forsoning

– Når læren om Jesu

guddommelighet

velges bort, velges også de tekstene som forklarer oss meningen med Jesu liv og død, bort.

ugjerninger er en konsekvens av læren om Jesu stedfortredende soningsdød.

I Norge er professor Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet mer moderat, men ifølge Teigen avviser også Henriksen at Jesu død var i samsvar med Guds plan og vilje. Jesus ble dømt for det han sto for og trodde på, og Gud krever ikke offer eller stedfortredende straffelidelse for å tilgi synd.

Unyansert. Tony Jones kommer også med en annen påstand som er vanlig blant postmodernistiske teologer; nemlig at læren om stedfortredende soning først kom fram sent på 1000-tallet i et skrift av biskop Anselm av Canterbury.

Som støtte for denne påstanden viser Jones til en bok fra 1931 av den svenske teologen Gustaf Aulen. Aulen hadde konkludert med at Jesu død og oppstandelse ble forstått i oldkirken hovedsakelig som en befrielseshandling og en overvinnelse av onde makter som binder og behersker menneskene.

Arne Helge Teigen viser til at påstanden om at oldkirken ikke lærte stedfortredende soning, skaper usikkerhet hos enkelte kristne i dag. Derfor er det også viktig å se nærmere på det. Teigen påviser at Aulen mente det finnes to hovedmåter å tenke på om forsoningen i Skriften: Det gamle testamente har en lovbetinget forståelse av forholdet mellom Gud og mennesker og en frelsesoppfatning som svarer til dette. I Det nye testamente finner Aulen en lære om at Guds kjærlighet beseirer alt ondt, og svensken forstår da Jesus som en forløser og seierherre over alle destruktive og onde makter. Arne Helge Teigen mener dermed at Aulen er atskillig mer nyansert enn det Tony Jones og flere andre skaper inntrykk av.

– Selv om Aulen skriver at frelse forstått som befrielse dominerte i oldkirken, mener han ikke at frelse i betydning soning for synd, var ukjent i oldkirken, konkluderer Teigen.

12

Sambåndet nr. 11/2016

Oldkirken. Etter å ha arrestert de postmodernistiske teologene på en unyansert gjengivelse av en av deres hovedkilder (Aulen), tar førsteamanuensen ved Fjellhaug så for seg de samme teologenes påstand om at kirkefedrene ikke lærte stedfortredende soning.

Arne Helge Teigen trekker først fram Justin Martyr (100-165). Martyr viste til Gal 3,13, hvor det står at «Jesus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss». Allerede Martyr framholdt det som Guds vilje at Jesus skulle ta straffen over synden i menneskers sted, og kirkefaderen omtaler Jesu korsdød både som befrielse fra Satans herredømme og som noe Jesus måtte gjennom for å sone menneskenes synder. Justin Martyr påpekte også at Jesus selv valgte å gå inn under forbannelsen som kom som følge av syndefallet, og syndefallet blir dermed et grunnleggende premiss for Martyrs forståelse av Jesu frelsesgjerning. Menneskene må frelses fra Guds dom over syndene deres, og Jesus må ta på seg å sone dommen. Teigen påviser at også Ireneus (130-202) og Athanasius (296-373) tar utgangspunkt i syndefallets konsekvenser når de skal forklare hva Jesu frelsesgjerning besto i. Også disse to viser til Gal 3,13.

Kontinuitet. Teigen poengterer at det er sammenheng – ikke brudd – mellom oldkirkens lære om forsoningen og den læren om forsoningen som ble utformet under reformasjonen. Den før nevnte Anselm av Canterbury (1033-1109) utviklet det man senere kom til å kalle objektiv forsoningslære. Hovedpoenget her er at Jesus betaler det menneskene skylder Gud, ved sin lidelse og død.

Teigen mener likevel at Anselms forsoningslære er smalere enn i oldkirken. I motsetning til hva før nevnte Jones og Brock hevder, mente Anselm at Jesu frelsesverk ikke besto av at han led en stedfortredende straff, men at Jesus gir Gud en erstatning for det menneskene skylder.

Teigen viser til at denne oppfatningen er vanlig i dagens katolisime.

Martin Luther (1483-1546) gjeninnfører ifølge Teigen den komplekse læren fra oldkirken og forstår frelse både som soning og seier. Luther er

entydig på at Jesus led en stedfortredende død for menneskehetens synder. Også reformatoren viser blant annet til Gal 3,13. At Jesus tar på seg dommen og straffen for menneskehetens synder er for Luther selve forutsetningen for Jesu seier.

Befrielse og seier er resultatet av at Jesus lider og dør som vår stedfortreder.

Også Johannes Calvin (1509-1564) var klar på at Jesus døde fordi han gikk inn under Guds vrede for å sone Guds rettferdige dom over menneskehetens synder som følge av syndefallet.

Subjektiv. Teigen oppsummerer med å slå fast at frelse forstått som stedfortredende lidelse og i betydning seier og befrielse, er to sider av samme sak. Begge deler er til stede i kirkens lære om forsoningen – fra oldkirken til reformasjonen. Den tolkningen som bryter med oldkirken, er derimot den såkalte subjektive forsoningslæren. Den kom med den franske filosofen Abelard (1079-1142). Ifølge denne læretypen er det hverken synd mot Gud eller Guds dom over synden som er menneskenes problem, men angsten for Gud. Gud åpenbarer seg gjennom Jesus på en måte som gjør at angsten forsvinner. Denne læren ble senere videreført i den liberale teologien.

Justismord. Grunnen til at postmodernistiske teologer påstår at Jesu død på korset ikke hørte med til Guds plan eller hensikt, er ifølge Teigen at de tolker Jesu død som et justismord – altså at Jesus ble dømt og henrettet selv om han var uskyldig.Teigen gir dem rett i det (Joh 18,33 ff). Jesus ble likevel domfelt ut fra anklagen om at han hadde «gjort seg selv til Gud» (Joh 19,7 og 10,33). Teigen påpeker at dette faktisk er i tråd med det Jesus sa om seg selv, og at Jesu død derfor var mye mer enn et justismord.

– Når noen ser bort fra det Jesus sa om seg selv, tvinges de til å forklare Jesu død på et smalere grunnlag enn det Bibelen innbyr til. Jesus blir en «helt» og reduseres til samfunns- og religionskritiker, opprører og religionsstifter – til et menneske. Dermed konkluderes det med at hans død var like meningsløs som ethvert justismord, sammenfatter Teigen – og fortsetter: – Når læren om Jesu guddommelighet velges bort, velges også de tekstene som forklarer oss meningen med Jesu liv og død, bort.

Jesus som Gud.

Teigen mener det er disse bibeltekstene som gir oss grunnlag for å si at Jesus ville dø og hvorfor han ville dø.

Førsteamanuensen gjennomgår hovedbegivenhetene i Jesu liv og legger særlig vekt på Jesu dåp av Johannes (Mat 3,15,17b): «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag». Her bekrefter Himmelen at Jesus Kristus er guddom-

melig, og Jesus blir innviet til å utføre den treenige Guds vilje, framholder Teigen. Jesus gikk også inn under Johannes’ dåp frivillig. Dette er det vi må tro om Jesus for å forstå meningen med hans liv, død og oppstandelse, påpeker Teigen. Like etter kaller døperen Johannes Jesus for «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh 1,29). Jesu dåp bekreftet dermed også at Jesus tok på seg ansvaret for verdens synd.

Arne Helge Teigen påpeker at det er like nødvendig for oss som for disiplene å anerkjenne Jesus som Gud. Først når vi gjør det, kan vi forstå det Bibelen sier om Jesus. Augustin var oppmerksom på dette da han skrev «tro for at du kan forstå».

Forsoning. Postmodernistisk kritikk bygger ifølge Teigen ofte på spørsmålet om hvorfor Gud krever soning for å tilgi synd. Man hevder at det er urettferdig av Gud å straffe en uskyldig person for det gale andre har gjort. Man finner det også problematisk og uakseptabelt at Gud angivelig tok livet av sin egen sønn.

Professor Carl Fr. Wisløff har pekt på at det «finnes ikke noe menneskelig sidestykke til stedfortredelsen i forsoningen». Teigen mener læren om Jesu stedfortredende soning bare kan forstås ut fra to dogmer: treenigheten og inkarnasjonen. Forholdet mellom Gud Fader og Guds Sønn er vesensforskjellig fra forholdet mellom en jordisk far og hans sønn. Guds Sønn ble menneske i Jesus Kristus. Han var og er fullt og helt Gud og menneske, både mens han levde på jorden og etter sin oppstandelse. Fordi Gud er en, er Fader Sønn og Hellig Ånd delaktige i hverandres gjerninger.

- På korset møtte Gud – Gud. Når vi sier at Guds Sønn Jesus døde for våre synder, kan vi i samme åndedrag også si at Gud gav seg selv i døden for oss, understreker Teigen.

Med henvisning til de som snakker om «guddommelig barnemishandling» (Brock, McLaren), utdyper Teigen at da den treenige Gud krevde oppgjør for synd, ofret han ikke en som var en annen enn Gud. I og gjennom Jesus gav Gud seg selv i døden for å gjøre opp for våre synder. Gud Fader og Guds Sønn er ett.

Tilgivelse. Kan ikke Gud tilgi uten oppgjør for synd? Det er et klassisk spørsmål. En nå avdød amerikansk teolog grunnet over dette og kom til at tilgivelse er umulig uten at den som tilgir, i en eller annen form bærer omkostningene for det en annen ber om tilgivelse for. Vi har syndet mot Jesus, og når vi ber om hans tilgivelse, betyr det at vi ber ham om selv å ta seg av det vi skylder ham. Teigen påpeker at Gud, uten at vi er blitt involvert, allerede har tatt på seg omkostningene for det vi har syndet mot ham (Jes 1,18). Ved seg selv og uavhengig av oss

har Gud opprettet et forlik mellom seg selv og mennesker, og han innbyr oss til å ta imot dette.

Synd. «De kristne lærer at Jesus døde for våre synder, men de tror ikke lenger på synden», het det i A-magasinets påskeutgave fra 2012. Johann Gerhard (1582-1637) mente at synden som er roten til alle andre synder, er at mennesket ikke lenger tror på Gud. Postmodernistiske teologer (f.eks. Jones, McLaren) har som nevnt nullet ut både synden og Guds dom over den. Teigen påpeker at behovet for å tale om frelse fra synd og dom da faller bort, og at det åpner for en helt annen tenkning om Jesus og om frelse. Stedfortredende soning blir overflødig og meningsløs, og vi får «en teologi uten kors, uten soning og uten noe frelsesbudskap».

Kristenlivet. I siste kapittel påpeker Teigen at Jesu stedfortredende soning for våre synder ikke bare er grunnlaget for frelsen, men også for det livet vi lever som kristne. Ifølge Bibelens lære skapes det nye livet innenfra i mennesker som stoler på at Gud stadig tilgir synd for Jesu skyld.

Teigen mener Rom 6,14 inneholder en sannhet som ofte blir oversett av dagens kristne.

I dette verset lover Gud at synden skal tape sin makt i det mennesket som lever i Guds nåde. Gud lover at et nytt liv skal vokse frem i de som tror på syndenes forlatelse for Jesu skyld. Det er nåden som er selve årsaken til at dette skjer. Nåden gis oss på grunn av at Jesus har sonet og betalt for våre synder, og ifølge Teigen beveger nåden oss til å spørre etter Guds vilje med våre liv.

Teigen viser til at læren om stedfortredende soning forutsetter at det finnes lov, rett og dom over det som er ondt. Den forutsetter videre at det er noe som kan kalles rettferdighet, og at det er noe som heter nåde, barmhjertighet, tilgivelse og selvhengivelse. Dette er grunnleggende verdier som kristen tro har vært med på å implementere i kultur og samfunn.

– Dersom læren om Jesu soningsdød faller, tvinges vi til å omskrive den kristne tro. Da må det utvikles en ny slags kristendom, som imidlertid ikke kan bli noe annet enn en forfalskning, konkluderer Arne Helge Teigen.

Sambåndet nr. 11/2016

13

TEM A/

forsoning

IA FM E D C K /Im E STO ADOB JON: TRAS IL L U S

Forsoningens ulike ansikt Ordet forsoning brukes om at to parter som har levd i strid og fiendskap, blir venner.

I Bibelen kan det brukes om forhold mellom mennesker, men først og fremst om forholdet mellom mennesker og Gud. Noen ganger brukes også ordet «forlikelse». eologi istorisk finnes tre like syn å orsoningen den s jektive den o jektive og den klassiske forsoningslære.

Den subjektive forsoningsteorien sier at mennesket

ikke ar orstått ds kj rlig et og nåde og er fiendtlig innstilt mot d. es d d er ds ltimate

14

Sambåndet nr. 11/2016

kj rlig ets demonstrasjonen der han viser hvor mye han er villig til å o re or å vise sin kj rlig et. år mennesket ser dette skj nner de va d nsker og den fiendtlige oldning o rer. er er det mennesket som trenger å forsones.

Den objektive forsoningslæ ren sier at d er vred å

mennesket å gr nn av synden og at det er Gud som må forsones med mennesket. Forsoningen skjer ikke i menneskets jerte eller sinn men os d ten or mennesket. er den o jektive orsoningsl ren ser å es kors som en n dvendig soning gj r den s jektive l ren es d d om til en lott og ar kj rlig etsdemonstrasjon.

Den klassiske forsoningslæ ren ser orsoningen rst og

remst som kam en mellom d og atan. es korsd d er det gr nnleggende o gj ret der d seirer over Satan.

I en klassisk bedeh ustradisjon vil det være el-

ementer fra alle tre, men den gr nnleggende orståelsen av orsoningen finner man i den klassiske. d er vred å gr nn av menneskets synd, og han må forlikes og orsones. ette skjer i kra t av es soningsd d å korset.

Den nye trenden som omtales i dette n mmeret se egen sak om Teigens bok, kan middel art minne om den s jektive. Men der den s jektive forsoningslære ser på korsfestelsen som en kj rlig etsdemonstrasjon ra d anser de såkalt ostmodernistiske teologene es liv som det viktige og ser ikke på

korsfestelsen som viktig for forsoningen. Snarere anses korset som et j stismord og at en kj rlig d aldri vil k nne kreve liv or å tilgi.

Brian M c Laren er amerikansk pastor og et sentralt navn og eksponent for denne læren. Han regnes også som en viktig leder i den såkalte Emerging C h urc h bevegelsen. De har en postmodernistisk tilnærming til det kristne dska et or med det å nå mennesker av i dag på en måte de forstår. Deler av denne bevegelsen ar som intensjon å k n til asse s råk og k lt r or å nå igjennom med dska et men den ledende retningen som M aren til rer vil tilpasse også læren i praksis skape en ny kristendom.

K il d er: S amb å ndet nr 0 4 / 0 8 , F oross. no, . C . Hansen: K irke i en ny tid, F ast Grunn nr 1 2 0 1 2 , « K ors og f relse» av Arne Helg e T eig en.

PÅ

M F: Asle E ikrem.

M

Avviser soningstanken

– Det er fortsatt mange som mener tanken om stedfortredende strafflidelse er den beste måten å forstå betydningen av Jesu død på korset på. Men min opplevelse er at det er stadig flere teologer som går bort fra en slik tenkemåte.

Tekst: v.viksoy@

il elm

iks y

imf.no

Ordene kommer fra Asle Eikrem, førsteamanuensis i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet.

Han mener derimot at disse tankene ikke er nye.

– Helt siden opplysningstiden har forestillingen om stedfortredende strafflidelse blitt gjenstand for kritikk, sier han.

Glad i Bibelen.

Eikrem er oppvokst i bedehustradisjonen og uttrykker at han «har dyp respekt for bedehusfolket på mange måter». Han har også mye godt å si om arven fra bedehuset, blant annet mener han at «tanken om at Gud gjør noe i Jesus som ikke andre mennesker er i stand til», bør holdes fast på.

– Men påstanden om at Gud straffer Jesus for våre synder, mener jeg er dypt problematisk.

Gudsbildet en slik påstand forutsetter, er vanskelig å forsvare, sier han til Sambåndet.

Eikrem presiserer, som en forutsetning for sine svar, at han «er glad i Bibelen».

– Den er en viktig, interessant og spennende bok som jeg har brukt størstedelen av mitt voksne liv på å studere mange timer om dagen, sier han.

Men i et vitenskapelig arbeid med bibeltekster, skal tekstene kritisk etterprøves.

– Et bibelsitat er ikke et teo-

logisk argument, men danner utgangspunktet for en diskusjon som må ta all menneskelig erfaring med i betraktning, sier han.

Avviser vold. I disse dager arbeider han med en bok der blant annet spørsmålet om soning og forsoning er tema. Der diskuterer han forholdet mellom ulike forståelser av kjærlighet i kristen tradisjon og kristne forestillinger om offer. Disse diskuterer han opp mot ulike forståelser av betydningen av Jesu liv som helhet, både knyttet til hans død på korset, men også til måten han levde sitt liv på for øvrig.

– I boken avviser jeg alle forståelser av frelse hvor vold er nødvendig for at målet skal realiseres, bl.a. tanken om at Jesu død på korset er et uttrykk for stedfortredende strafflidelse, sier han og fortsetter: – Dette innebærer at jeg ikke tilskriver mordet på Jesus noen frelsende betydning. I det øyeblikket man gjør det, tilskriver man voldshandlinger en form for guddommelig nødvendighet, noe jeg mener er i dyp konflikt med hvem Gud er. Guds vilje kommer derfor ikke til uttrykk i korsfestelsen av Jesus, men i Guds reaksjon på denne hendelsen, der han reiser opp voldsofferet.

ske tekster som for eksempel Jesaja 53,5, Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder, eller Kol 2,14, han tok bort (gjeldsbrevet) da han naglet det til korset?

– Det er ikke vanskelig å finne enkeltstående bibelvers som motsier min posisjon. Men, gitt det bibelsynet jeg forfekter, så er ikke dette problematisk. Det er mange ting som blir sagt og gjort i Bibelen det er vanskelig å forsvare som gode ord og handlinger.

Dette utelukker ikke at Bibelen gir oss mange gode ressurser til å forstå livet, og leve godt.

De konkrete tekstene Sambåndet gir som eksempler, vil Eikrem møte slik: – Ordene fra Jesaja 53 er sjelden eksplisitt brukt til å fortolke Jesusfortellingen. Det er verdt å merke seg at et av de få stedene det faktisk skjer (Matt 8, 17), brukes det til å fortolke en hendelse der Jesus tar bort sykdom uten å måtte lide på samme måte som Peters svigermor. Dette sier jeg som en generell advarsel mot å anvende ord i GT for å fortolke Jesu liv.

– Når det gjelder ordet i Kol 2,14, så finner jeg denne tolkningen av korset dypt problematisk. Som Jesu tilgivende aktivitet før korsdøden viser, kan heldigvis Gud tilgi uten å kreve stedfortredende strafflidelse, sier Asle Eikrem.

Enkeltstående vers. – Men hvordan vil du forholde deg til bibel-

Trenger Jesus. – Men når stedfortredende soning fjernes som

det sentrale, hva blir da kjernen i kristendommen?

– Å avvise tanken om stedfortredende strafflidelse er ikke ensbetydende med at den kristne troen har mindre å si om livet og livets utgang. Tvert imot, ved å reformulere vår forståelse av Jesu liv og død, kan vi bidra med et mye rikere og mer nyansert vokabular om hvem Gud er og hvordan Gud forholder seg til vår verden, sier Eikrem og eksemplifiserer: – Vi trenger Jesus i kampen mot urettferdighet på alle samfunnsmessige plan, vi trenger Jesus til å lære oss om hvordan vi konfronterer synd på en måte som skaper forandring i menneskehjerter, vi trenger Jesus til å forstå at livet og dets muligheter for å erfare godhet er en gave, og vi trenger Jesus for å forstå betydningen av vår egen død og hvilke nye muligheter for liv døden åpner for.

– Påstanden om at Gud straffer Jesus for våre synder,

mener jeg er dypt problematisk.

Sambåndet nr. 11/2016

15

TEM A/

forsoning

Den djupas

Då Erik Furnes lytta til sitt eige vitnesb oppdaga han forsoninga sitt Tekst: v.viksoy@

il elm

iks y

imf.no

Det var i gymnastida, i «Indrebygdende», som det heiter på Sunnmørsk. Saman med nokre andre ungdommar deltok han på teltmøter med Jostein Mulelid. Det var den unge Furnes sin tur til å ha vitnesbyrd den kvelden.

– Eg vitna om versa i 2. Kor 5, 18 – at Gud «forsonte verden med seg selv og gav oss forlikelsens teneste», seier han og tørkar bort pussestøv av hylleplata han held i hendene.

Pussemaskin. Han står ikkje på ta-

larstolen i kveld. Generalsekretæren har denne kvelden bytta ut bibel og notat med borr og sandpapir. Målet er å få ferdig bokhylla som skal fylla eine veggen ny-lokala i Straume Forum.

Det er svalt i garasjen, og ute har haustmørket sige på. Ikkje så ulikt andre haustkveldar i vest. Om det var ein slik haustkveld under teltmøtet, er uvisst, men minnet om vitnesbyrdet sit fast.

– Eg las nok desse versa slik at når «Gud har forlikt seg med oss», så er dette er eit uttrykk for at Gud vil ha samfunn med oss syndige menneske og kjem oss i møte. I ein evangelisk samanheng som dette teltmøtet sto i, oppmoda eg folk til å svara på innbydinga og koma Gud i møte for å bli forlikt, fortel han.

Korrigert av talar. Men etter møtet fekk han sjå at dette ikkje var heile biletet.

Då teamet var samla, kom Jostein Mulelid bort og takka. Samstundes gav han det som Erik Furnes opplevde som ein «god og venleg korreksjon».

– Versa oppmoda oss ikkje om å kome Gud i møte. Vi som menneske har jo ingenting å stille opp med, vi har ingen bidrag å gi til vår frelse. Dette er ikkje eit vanleg forlik der to partar kjem saman til mekling og vert samde, fortel Erik Furnes.

– Bibelens bodskap er at Gud gjorde heile jobben då han forlikte verda med seg sjølv.

Han inntok fiendens territorium, gjekk inn i mennesket sin stad. Det var ikkje noko møte på halvvegen, seier han.

– Gradvis forstod eg at i mitt forhold til GAR ASJEAR BEID: kveld yggjer an ylle til dei nye kontorlokala men i m te med si eiga relse ar an ingenting å yggja med.

M

16

Sambåndet nr. 11/2016

aste kjærleik

vitnesbyrd, a sitt mysterium.

Gud og frelsa var eg 100 prosent prisgitt Gud. Han har gjort alt. Eg har ingen kapital, ikkje noko å leggje i potten.

Krevjande mørke. Men dei nye tankane om mennesket sitt manglande bidrag, var ikkje berre enkle å ta innover seg.

– Eg vaks jo opp på bedehuset og var stort sett ein snill gut. Då kunne det vera utfordrande å høyre på korleis andre kunne skildra seg sjølv og si synd.

– Var det eit mørkare bilete enn du sjølv opplevde i møte med desse folka?

– Ja, det var det. Mange av dei var også godt vaksne, litt eldre kristne.

Til tider var det mest slik at eg tenkte; eg må ut i verda for så å koma heim til Gud før eg kan bli skikkelig frelst, seier Furnes, spander på seg eit smil over eigne tankar og pussar vidare på bokhylla.

Konkurs. Det er eit krevjande byggverk, bokhylla altså. 75 tilmålte hylleplater skal nøstas saman med tilhøyrande trepluggar på rett stad. Det minste avvik gjer at resultatet vert feil og hylla kan verta skeiv og ustø – og i verste fall kan heile byggverket rasa.

Ikkje så ulikt kristenlivet; det er ulike grøfter å gå i, og pendlane kan svinga så langt i ein retning at det som i seg sjølv er sant, vert usunt fordi det står så aleine. Og der pendelen i hans ungdom kunne bli for mørkmalt, slår han i dag ut i for luftige fargar.

– Mange unge i dag mottar for einsidig forkynning. Gud elskar deg, Gud aksepterer deg som du er – dette er ord som er mykje brukt, men som og vert misbrukt. Det er sant, men dei opplever ikkje gjennom dette å komme dit at dei går konkurs på trua.

Dei får ikkje opplevd at nåden berre er nøydd til å vere gratis, utan mitt bidrag, seier Furnes.

– Eigentleg er det kjernen i all religion – at me ynskjer å kome Gud i møte.

Men å gje slepp på alle våre eigne bidrag er både ei tung vedkjenning og veldig frigjerande – på same tid.

Skamfull ungdom. – Er søkelyset på forsoninga mindre sentral i dag?

av R unar Landro

Bli med!

– Det er ikkje vanskeleg å finne nyare songar med anna vektlegging.

Der handlar det mykje om oss, ikkje om Gud. Tidlegare bar songane sterkare preg av kva Gud har gjort, no handlar det i større grad om kva eg skal gjera og kva mitt liv er fylt av som eg vil gje til Han, seier Furnes.

Samstundes ser han og at bodskapen om «vår fortapte tilstand» og at «me er heilt avhengige av Gud», kan vera krevjande for unge i dag.

– Biletet er farga og prega av kjensler knytta til skam og mindreverd.

Det fører ofte til at forkynninga vert prega av Guds kjærleik til dei han har skapt. Men for meg kjem min verdi sterkast til uttrykk nettopp i forsoninga; Gud gav seg sjølv, ikkje for noko verdilaust, men fordi mennesket for han er så verdifullt.

– Difor vil ei fulltona forkynning av forsoninga vera ein nøkkel til å forstå heile biletet. Når vi erkjenner og vedkjenner oss at me ikkje evnar strekkja til, fyrst då kan me og verta sett i reell fridom. Å unnskylde og bortforklare set ingen fri.

Djupaste uttrykk. – Ein del røyster i dag hevdar at læra om forsoninga, at Gud korsfeste sin son for oss, ikkje er ein tanke som let seg foreina med tanken om ein kjærleg Gud. Det er snarare uttrykk for ein barbarisk Gud. Kva seier du om det?

– Ein kan like eller mislike denne tanken, men dette er kjerna i heile Bibelen. Heilt frå Adam og Eva som vart kledd i skinn etter syndefallet, har blod måtte renne. Utan blod, inga forlating for synd. Alle ofra me les om, peikar fram mot det fullkomne offeret Jesus gav. Men der andre offer berre dekka til synda, så fjerna Jesu offer synda, seier Erik Furnes og legg siste hylleplata i haugen. Snart er det berre montering igjen, så er byggverket ferdig.

– Så barbarisk? For meg er Guds veg det einaste svaret. Det er ikkje noko som illustrerer Guds kjærleik betre enn korset. Det er det djupaste uttrykket for Guds kjærleik; han sparte ikkje på noko for å frelse meg, seier Erik Furnes.

Det er spennende og l

terike tider or oss i m familien. E tter en generalforsamling i sommer hvor mange har kommentert at den var en av de beste samlingene i m regi å lenge og med nye verkt y inn i vårt arne og ngdomsar eid kjenner jeg å en gryende o timisme å organisasjonens vegne.

At forsamlingsbygging nå er en av hovedstrategiene for remtiden er ikke lenger en disk sjon. g med et nytt o legg å lass som til yr kristen o l ring og o lging av arn og nge ra år ser jeg kont rene av en vinn vinn sit asjon vi ikke ar att å lange tider.

V i h ar lenge sagt at familien er den viktigste trosarenaen. g det er sant. Men vi vet at amilien trenger et st rre ellesska or å lykkes med dette. orsamlingen når den ngerer etter sin g dgitte ensikt vil gjennom orkynnelse og fellesskap både vekke og nære den enkeltes trosliv.

Og når forsamlingen tar på alvor at noe av dens viktigste o gave er å tr ste den enkelte til å nger å jemmebane», skapes et spennende rom for vekst.

M ed det nye opplegget vi nå oversetter fra Aw ana, får vi som bevegelse, som forsamlinger og som enkeltpersoner og amilier et verkt y som vil jel e oss til å ta dette å alvor. llerede etter et ar måneders r k er å red eim rena merker vi ositive virkninger av denne kom inasjonen . arn siterer i elvers etter kommelsen amilier snakker sammen om troen på en ny måte, og ledere blir selv t ordret å sitt åndelige liv.

Alt for lenge

ar deler vårt arne og ngdomsar eid ngert som rittstående satellitter ten n r tilknytning til orsamlingen. Mye godt ar eid ar litt drevet og drives ortsatt or arna og de nge men jeg tror vi kan gj re det edre. g jeg er over evist om at vi nå er i erd med å å å lass verkt y som vil jel e oss til dette.

Forandring er krevende. Og forandringer kan virke

skremmende. or en del år siden leste jeg en ok om orandring og lgende setninger sitter s ikret ast i kommelsen o to ange yo r r it o t killing it g den kanskje mest t ordrende o to ange yo r r ito t killing yo r sel orandringer koster alltid noe. overgangen mellom det kjente og trygge og det nye og sikre kan vi lett miste motet.

I dag h ar jeg lyst til å t ordre oss alle til å li med li med på en spennende reise for våre forsamlinger og for vårt arne og ngdomsar eid. lt gammelt skal ikke kastes å åten til det er det alt or mye ra som skjer. Men med mål om å ygge levende ellesska og et arne og ngdomsar eid som disi elgj r må vi våge oss t i litt kjent landskap.

Og kanskje er det ikke så

arlig. or vi lger n som ar sagt det å denne måten or vi er ans verk ska t i rist s es s il gode gjerninger som d å or ånd ar lagt erdige or at vi sk lle vandre i dem. .

Sambåndet nr. 11/2016

17

Av

GU NNAR FE RSTAD

gunnar@

bildoybibelskole.no

STER KE INNTR Y KK: Fra venstre Glenn, M arit, Turid og Johannes.

FORANDRET ETTER MØTET MED ISRAEL – Bibellesingen kommer til å bli forandret, sier en begeistret Turid Kjosavik fra Ganddal, en av fire studenter som nylig er kommet hjem fra studietur til Israel med Bildøy Bibelskole.

S

ammen med Johannes Aase, Glenn Grønning fra Bjerkreim og Marit Roppestad har hun dumpet ned i den gule sofaen på rektors kontor for en Israelsprat rett etter middag. Denne dagen har de byttet ut falaffel og shwarma med pannekaker, ertesuppe, bacon og blåbærsylte.

– Det var spennende å oppleve en annen matkultur, men jeg tror ikke jeg ville byttet med den norske, sier Glenn.

M ange h øydepunkt

De fire har så vidt landet på Bildøy igjen etter 14 dagers studietur i Israel.

– Høydepunktet på turen var å treffe de to prestene (Samuel Awaida og Naim Khoury) der du fikk se hvor mye troen betyr for mange, sier Glenn.

Khoury som er pastor i en menighet i Betlehem, fortalte blant annet om hvordan han i 27 år hadde kjempet i bønn for at familien skulle komme til tro. For få år siden opplevde han at en av hans brødre var blitt henrettet av muslimer fordi han var en kristen.

18

Sambåndet nr. 11/2016

– Og det virket som dette bare styrket troen hans, fortsetter Glenn.

Johannes har tidligere vært i Israel sammen med familien, men han ville gjerne tilbake.

– Jeg fikk ikke samme følelsen som første gang, men Israel er så sentralt i min tro at det er bare fantastisk å komme tilbake. Jeg har bygget opp en base av kunnskap om Israel før jeg kom ned igjen, så sånn sett var det enda mer interessant å komme denne gangen.

– Jerusalem som by er veldig spesiell, du merker det med en gang du kommer inn i byen, du merker det på klærne – og det åndelige, skyter Glenn inn.

Både Oljeberget og Getsemane står høyt på listen over flotte møtested. Marit syntes det var veldig spennende å komme til steder hun bare har lest om.

– Nå vet jeg litt mer hvordan det ser ut, og så var det veldig sterkt å være i Getsemanehagen, sier jenten fra Nesttun.

Også Turid syntes det var stort å komme til steder hun bare hadde lest om.

– Du kan danne deg et bilde på forhånd, men det er noe helt annet når du faktisk står der Jesus har stått eller kan ha stått, sier hun.

Alle de fire studentene trekker frem Klagemuren som et veldig spesielt sted.

– Det var veldig annerledes ved klagemuren, sier Turid. –J eg ble veldig fascinert av å se hvordan de praktiserte troen sin i bønn i timevis. Jeg bare stod der og så hvor viktig det var for dem.

– Klagemuren på sabbaten var helt spesielt, utfyller Glenn.

Johannes fra Klepp Stasjon reflekterer over hvor mye de legger i det ytre som klær og handlinger: – Alt det der er forgjeves når de ikke aksepterer Jesus som sin frelser, sier han.

De

fire studentene har tydelig hatt mange spesielle møtepunkt og høydepunkt. De snakker begeistret om møte med beduinerleiren ute i ørkenen, om et spennende møte med Nasaret Village, et lite i området i Nasaret som viser hvordan det var på den tid

Jesus vokste opp. Holocost-museet kommer også høyt på listen over sterke inntrykk.

Den historieinteresserte Johannes har tidligere vært innom flere konsentrasjonsleirer: – Det virker enda sterkere når du opplever det i landet jødene kommer fra, sier han.

Særlig gjorde museet og minnesmerket over alle barna og navnene deres som ble opplest, inntrykk.

– Når du er Israel, får du mer se det fra hvordan jødene følte det, mye sterkere og bredere bilde, legger Glenn til.

Møte med det hellige landet har satt spor, og bibellesingen kommer til å bli forandret.

– Jeg merket det allerede mens jeg var der nede. Det blir noe helt annet, og jeg forstår mer hva det handler om, sier Turid.

De har hatt et møte med et ekte land, med ekte folk og en ekte historie, og de er ganske samstemte om at de vil tilbake engang.

– Jaaa, må jo det, sier Johannes.

– Kanskje på bryllupsreise, foreslår Glenn med et smil.

REKTORS HJØRNE

Bertil og Nåden Denne gangen kan du på Bildøysidene lese om studenter som har vært på studietur til Israel. De kan fortelle at de kommer forandret tilbake etter møte med landet, menneskene, historien, stedene og Bibelordet.

Bildøy Bibelskole

ar i flere tiår tatt med seg st denter til landet der det skjedde. Vi gjør det for at studentene skal få et nærmere forhold til det de leser og lærer på skolebenken. Vi gjør det for at de skal få en bedre kunnskap om og kjennskap til den jødiske kultur og historie. Vi ønsker å gi dem et møte med et mer balansert bilde av den politiske situasjonen. Vi gjør det for at de skal få se sammenhenger mellom profetier og oppfyllelse. Vi reiser til Israel for at de unge studentene skal få sette føttene sine på brostein som Jesus kunne ha trådd på, møte stillheten i Getsemane og gleden på Golgata. Vi gjør det for at studentene skal få et møte med nåden på historisk grunn.

Ett av mine favorittsteder i det hellige land er Gordons

GODE SØKERTALL Søkere til Bildøy Bibelskole er rekordtidlig ute for det kommende skoleåret. Allerede tidlig i november hadde skolen fått inn i underkant av 60 søkere til skoleåret 2017 /18 .

– Vi har løpende opptak, melder rektor Gunnar Ferstad. – Det vil si at vi ikke opererer med en eksakt søknadsfrist, så søkerne blir tatt opp etter hvert. Dette året ligger søkertallet på c a. 30 studenter mer enn på samme tid i fjor.

– Det er lenge til skolestart, og en søker betyr ikke en sikker student, men vi gleder oss over så gode tall tidlig i søkerunden, sier rektor Gunnar Ferstad.

Golgata. Stedet er oppkalt etter C harles Gordon. E n dag i 18 67 satt den britiske generalen øst i Jerusalem og kikket utover en hage da han får øye på en slags hodeskalleformasjon i fjellet like ved hagen. Da kom tanken om at dette kunne være stedet der Jesus ble korsfestet og begravet.

M ange mener at det rette Golgata og den rette graven ligger der keiser onstantin i år fikk ygget det som vanligvis kalles gravkirken. Det er godt mulig at gravkirken er et mer presist historisk sted enn Gordons Golgata.

M en det gravkirken ikke har, er blant annet den svenske guiden Bertil. Jeg har møtt ham noen ganger, og jeg kunne med begeistring konstatere at det var han som skulle ta oss gjennom den vakre hagen med utkikkspunkt mot fjellet der hodeskallen kan skimtes, via oljepressen og til den tomme grav.

Bertil er ikke så opptatt av om dette er det rette stedet.

Det eneste han med sikkerhet kunne si om den saken, var at han ikke er sikker på hvor det skjedde. Den Jesusfokuserte svensken er mer opptatt av hva som skjedde. At Jesus døde, at Jesus sonet våre synder, at Jesus stod opp igjen. Denne gangen kunne han endatil fortelle med glede om titalls mennesker som har kommet til tro der i hagen det siste året.

Det er i hagen denne tidlige fredagsmorgenen han serverer det lille ordspillet som falt i god jord i mitt snart 5 6 år gamle hjerte. – Nåden er plassert der alle kan nå-den, sa han med et lurt svensk smil.

Det er dette som er Golgata. E

n frelser på et kors, på et sted ingen behøver å klatre opp til. Det er et sted alle kan nå.

Og vi trenger heldigvis ikke reise til Jerusalem for å erfare det engang. Vi kan helt enkelt bare feste blikket på korset og se på han som henger der: pisket, hånet, straffet – syndebæreren Jesus. Han henger der for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Nåden er plassert på et sted alle kan nå-den. Nåden har en adresse: Golgata kors. Der kan du nå den, eller kanskje enda rettere: der kan den få nå deg!

Gunnar Ferstad

Sambåndet nr. 11/2016

19

TENKEBOKSEN

Høringsuttalelse om n

tilTro Liturgi Evangelisk luth ersk nettverk

Kirkens liturgier skal være bærere av Guds ord og av de troendes bekjennelse og slik vende seg i de to retninger som er gudstjenestens vesen. Gjennom hele kirkens historie har liturgien hatt språk- og tankeføring knyttet til Skriften som basis både i dens forkynnende tilsigelse og i de troendes bekjennende tilsvar og bønner. Liturgien er derfor svært viktig som uttrykk for bekjennelse, både i betydning av å være lære og i betydning av å være tilbedelse. Dette er en standard som nye liturgier må møte.

Problemet med forslaget til liturgi for likekjønnet vigsel er at den feiler på alle vesentlige områder.

Den misbruker Guds ord til å legitimere det Bibelen kaller synd. Slik forkynnes en falsk lære, og slik lokkes folket til å delta i en falsk velsignelse.

Forslag til ny liturgi og Kirkemøtets vedtak.

Kirkemøte-vedtaket er selvmotsigende. Liturgiforslaget demonstrerer det håpløse i å skulle lage en ordning som skal omfatte både ekteskapet av mann og kvinne og parforhold mellom to av samme kjønn. Denne liturgien kan ikke

brukes til vigsel av mann og kvinne til ektefolk uten å demontere hele den ekteskapsforståelsen som alltid har ligget til grunn for kirkens lære om ekteskapet og for de liturgiene som har vært brukt til dette. En liturgi som framføres uten at de tekstene som faktisk snakker konstituerende om ekteskapet i Bibelen kommer fram i sin fylde, er ubrukelig til formålet. Den kan bare brukes til å velsigne noe annet.

Navnet på liturgien.

Liturgiforslaget handler ikke om inngåelse av ekteskap etter sin ordinære og bibelske forståelse og bør derfor ikke benytte ordet «ekteskap». Den universelle ordningen med ekteskap mellom mann og kvinne bør ikke ty til omdefinerende og fremmedgjørende nyord som «ulikekjønnet».

Alminnelige bestemmelser.

Selve hovedproblemet med liturgien ligger i starten av punkt 1 der ekteskapet omdefineres som en offentlig ordning for «to personer».

Dette har ingen basis i Guds ord.

Derfor bør den i det videre heller ikke begrunnes «kirkelig» men bare som en «juridisk» handling.

For det tredje vil vi, særlig i denne konteksten, advare mot en ordning med Bryllupsmesse. I tillegg til de generelle betenkningene rundt press til nattverdgang i en

Mennesket H va H AR Irene Ludvigsen familieterapeut

du?

I 2 . Kongebok 4,1-7 står den

fascinerende historien om den fattige enken som ble rik.

Da profeten Elisja skulle hjelpe V ilh elm V iksøy journalist

Stine M ari B. V åge lærer og småbarnsmor

Irene Ludvigsen Stine M ari B. V åge familieterapeut lærer og småbarnsmor

18 20

Sambåndet nr. 11/2016

enken, fikk hun ikke noe av ham.

Han spurte henne hva hun hadde.

En liten flaske med olje, sa hun.

Da ba han henne om å gå rundt til naboene og samle inn alle tomme krukker og kar hun kunne finne, og helle oljen sin fra den lille flasken og opp i dem. Og så gjorde

trosmikset samling, som et bryllup som regel vil være, kommer den smerten som ligger i vigsel av likekjønnede. Vigsel til det som Guds ord kaller til omvendelse fra, kan ikke forenes med feiring av Herrens måltid, og det vil påføre mange familiesammenhenger, der selve vigselshandlingen skaper smerte og spenning, ytterligere utfordringer på en slik dag. Forslaget til to obligatoriske skriftlesninger (Sal 36,6-10 og 1. Joh 4,7-12).

Skriftlesningene er rent tekstlig det mest problematiske i liturgiframlegget. Tekstene er stort sett revet ut av helt andre sammenhenger. Vi vil la hovedfokus ligge på kjærlighetsbegrepet og på de konstituerende tekstene, men også gi noen andre kommentarer.

1. Joh 4 om kjærligheten brukes både som innledningsord og i den ordinære tekstlesingen. At Guds agape er et nødvendig rammeverk for alt menneskelig liv, og da særlig for all relasjon mellom mennesker, er viktig og selvsagt. Det gjelder for mann og kone, foreldre og barn, mellom venner, i kirkens fellesskap, i kirkens diakoni osv.

Når 1. Joh 4, 7 ff brukes som obligatorisk og definerende i denne vigselsliturgien, er dette likevel et totalt misbruk av kjærlighetsbegrepet. Kirken har en stor ryddejobb å gjøre, både internt og eksternt, med å tydeliggjøre de store forskjellene på eros, filos og agape i det greske språket, alle ord som ligger til grunn for vår moderne ensformighet i bruk av det

norske kjærlighet. Hos Joh knyttes jamvel det å elske (agapein) til å holde Guds/Jesu bud. Her brukes det til å legitimere brudd på de samme bud. Bruken av 1. Joh 4 er sånn sett svært tilslørende og forkynner falskt om Gud. Salme 36 gir ingen mening som konstituerende for ekteskapet, noe som må være hensikten, da denne teksten og 1. Joh 4 erstatter de to sterke tekstene om mann og kvinne i 1. Mos 1 og Matt 19. Valg av Salme 36 virker svært tilfeldig.

De fleste av tekstene som videreføres fra 2003 kan anfektes ved likekjønnet vigsel. Mangel på tekster som handler om saken i Skriften, resulterer i misbruk av Guds ord. Igjen må det påpekes at bruk av Bibelens agape-tekster, her for eksempel fra Joh 15 og 1. Kor 13, skaper en teologisk og kommunikativ uryddighet som kirkens teologer vet så altfor godt om, jfr over om 1. Joh 4. Det grenser til faglig uredelig å late som om skillet mellom eros og agape ikke finnes.

hun akkurat det han sa. Hun helte olje fra den lille krukken sin oppi alle karene hun hadde samlet inn, og da hun stoppet å helle, stoppet oljen å renne. Alle de store karene ble full av olje som hun kunne selge. Slik ble den fattige enken rik.

dri bli til noe. Men det du har, kan øke.

Tenk at enken nevnte den

lille oljeflasken. Jeg tror ikke jeg hadde gjort det. Jeg hadde nok sagt; «Jeg har ingenting!!» For det ville jo egentlig være sant, for en liten flaske med olje er ingenting i forhold til alt man burde hatt i et hus. Men hun sa; «Jeg HAR». Og det gjorde hele forskjellen. Det var det hun hadde, som ga mulighet for vekst. Det du ikke har, kan al-

Ekteskapsinngåelse.

Da en slik vigsel etter sitt vesen ikke kan være kirkelig, men primært juridisk, bør begreper som understreker det at dette skjer for Guds ansikt, nedtones.

Overrekkelse av ringer, forbønn, musikk/symbolhandlinger, salme, velsignelse, utgang.

Den grunnleggende forskjellen i vurderingen av ekteskapet gjør at vi finner både forbønns- og

Jeg h ar, sa h un, og var så

modig at hun brukte det til noe som var altfor stort i forhold. Hun stolte på Gud og lot Han få bruke det hun hadde, og det ble til velsignelse for henne og dem rundt henne.

Jeg h ar så lyst til å lære av

denne enken. Jeg fokuserer ofte på det jeg ikke har og det jeg mangler, og jeg tenker; «om jeg bare hadde hatt, da skulle jeg…», «om jeg bare hadde vært, da skulle jeg….», «det er så lite, jeg kan så lite».

Men enken hadde bare en liten

m ny vigselsliturgi velsignelseshandlingen vanskelig i seg selv. Om vi ser forbi dette, er det særlig grunn til å utfordre et par punkter ved forbønn B. Liturgien er tenkt brukt for par av alle tre mulige kjønnssammensetninger. I prosessen med å nå denne konklusjonen har det rådende flertall i kirken blitt utfordret mange ganger på barneperspektivet.

I lovgivningen fikk den nye ekteskapsloven i 2009 direkte følger for en rekke lover, som adopsjons-, barne- og bioteknologilov, bl. a. ved innføring av begrepene medmor og medfar. Slik ble det gudgitte mor-far-barn-forholdet gjort ugyldig i norsk lovverk.

Etter gjentatte spørsmål om dette har kirkens rådende flertall nektet å svare på hvordan en forholder seg til disse konsekvensene av den nye ekteskapsloven. Når forbønn B legger inn en variant av å be om at «barn kan vokse opp i trygghet», uten å gi noen reservasjon for bruken av dette ved likekjønnede vigsler, sier kirken for første gang ja til ekteskapslovens konsekvenser. Det er imidlertid aldri blitt drøftet eller vedtatt. Dette leddet bør derfor bort slik det stå nå. Problemet er naturligvis ikke bønn om barns trygghet, men at det åpnes opp i liturgien for den nye tenkningen om barn som løsrevet fra mor og far.

V algfrie skriftlesninger.

1. Mos 2, 18-20 som mulig lesetekst er en tilsnikelse ved at teksten er akkurat passe forkortet men enda mer løsrevet fra sin sammenheng. Teksten sier i sin tekstlige og historiske kontekst det motsatte av det en nå prøver

oljeflaske, og fordi hun valgte å bruke denne, fikk Gud muligheten til å velsigne det til noe mye, mye større.

Forslaget til liturgi for likekjønnet vigsel feiler på alle vesentlige områder. Den misbruker Guds ord til å legitimere det Bibelen kaller synd. å få den til å si i sin moderne kontekst.

Dette er tekstlig slett arbeid og dårlig teologi.

Bruken av teksten om Rut og Naomi er underlig. Antydes en erotisk relasjon mellom de to som var i ferd med å bryte opp (geografisk) sammen som svigerdatter og svigermor?

Teksten er meningsløs ved vigsel av likekjønnede par, og en skaper inntrykk av at den sier noe annet enn den gjør. Den kan dessuten leses som polemikk mot det Jesus sier i Matt 19, dvs. at en ny enhet nettopp betyr at en skal skille seg fra noe annet.

De to siste forslagene til lesetekst hører hjemme ved vigsel av mann og kvinne til ektefolk og ikke i en vigsel av par der kjønnssammensetning er likegyldig. Forbønnsliturgi for likekjønnede og ulikekjønnede par.

Denne rammes av de samme betenkeligheter som over, fordi det gis legitimitet til en ordning for menneskers samliv som Guds ord entydig avviser.

Nic k V ujic ic , en mann uten

alt du gjerne skulle hatt. Slutt å sammenligne deg med de andre.

De har noe annet enn deg og kan fort påpeke det de selv har som en mangel hos deg. Men hør heller på hva Gud sier om deg. Gud skapte deg med potensial, la han vise deg hva du har og hva du kan bruke det til. Da blir du den du er skapt til å være, med alt du trenger til å være akkurat den!

Hva HAR du?

LYKKE TIL MED Å BRUKE DET DU HAR!

armer og bein, ble spurt: «Er det vanskelig å spille bordtennis uten armer?» «Jeg spiller ikke uten armer», svarer han, «jeg spiller med hake og skuldre!»

I Guds øyne mangler du in-

Bønn John 9 ,39 -4 1

M arth a Paulsen evangelist

Dommer – og frelser Denne søndagen er kalt Domssøndagen, der tekstene sterkt forteller at Gud skal holde dom over sin skapte verden!

Jesus sier her i teksten ( v.39 ) : «Til dom er Jeg kommet inn i denne verden så de som ikke ser, skal få se, og de som ser, skal blindes»!

Vi vet alle at «det er menneskets lodd en gang og dø, og deretter dom» ( Hebr 9 . 27 ) , og vi bekjenner i den 2. trosartikkel at Jesus skal komme igjen og dømme levende og døde. M en takk og lov at vår Dommer også er vår Frelser – «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham» ( Joh 3,17 ) , sitat Jesus!

Døden er oppslukt til seier for alle mennesker som aksepterer Jesu K risti forsoningsverk og tar imot Ham som Frelser! ( 1. K or 15 ) Så kjære lønnkammervenn; la oss våke og be at alle mennesker må få høre og ta imot sitt rettmessige frelsestilbud i denne nådens tid!

Da kan vi se fram til advent der vi stadig venter på Jesu komme, og vi kan lese avslutningen i Bøkenes Bok, Å p 22.20, der Jesus sier; «Ja, Jeg kommer snart!» - og vi kan svare; «Ja, kom Herre Jesus!»

«Vår Herre Jesu K risti nåde være med dere alle!» ( v. 21) .

«Se, se, se og lev – det er liv i å se på det Golgata kors, Ja, i dag er det liv og for deg» Sangboken nr. 14 4 .

BØ NN. • Takk, Jesus, for at du kom til vår jord for å bli min Frelser og forsoner!

• Takk, kjære Jesus, for at ved troen på deg kan jeg nå kalles et Guds barn av bare nåde!

• Takk, Jesus, for at du alltid vil høre min bønn, og jeg kan synge «Du er Frelser min»!

God Advent til alle med ønske om rike stunder i ditt lønnkammer med Herren!

genting. Du har det du trenger.

Bruk det, slik at det kan bli til noe mer. Det er jo mye bedre enn å ikke bruke noe i lengselen etter

Sambåndet nr. 11/2016

21

LOGG DEG PÅ KOM M ENTAR

Har du peiling?

POSTKASSEN Skjer det noe der du bor? Her i «Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne.

E n leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet.

Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@ imf. no eller i posten: Sambåndet, Søre Bildøy, 5 3 5 3 Straume

Korbaluba i Straume

M ange barn elsker å snakke om spill, og for foreldre som vil skape gode rammer rundt spillingen, er det gull verdt å vite h va det går i.

Lørdag 5 . november var Straume forum fylt av glade sangere fra 3-13 år. 100 barn fra 9 kor i Fjell og Sund kommuner lagde fest for de 400 fremmøtte. Familien Fjalsett sang også sammen med felleskoret i tillegg til at de sang alene.

Av Kjellaug Tonh eim Tønnesen

Lederne

i Joykids og MINIgospel, tilhørende Straume forum, hadde lyst, i anledning det nye bedehuset, å fylle huset med barn og sang og musikk.

Barn og unge kan ha stor glede av å spille dataspill, og du

som voksen kan ha stor nytte av å vise interesse og spille med. et finnes mange flotte s ill som åde nder older og kan fremme læring.

Dagen startet med Kick off der vi øvde på et fellesnummer, samt hadde øving med Familien Fjalsett.

Mat må også små helter ha, før vi avsluttet med KORBALUBA med fullt trøkk. Det å få synge i et stort kor er veldig gøy og det var mange stolte og litt trøtte barn som gikk hjem fra Straume forum denne dagen.

Som mamma, foredragsholder og rådgiver i Barnevak-

ten har jeg i mange år vært mye i kontakt med barn og unge gjennom utallige skolebesøk med søkelys på nettvett, spilling, nettmobbing og så videre. I samtale med elevene erfarer jeg at de elsker å snakke om favorittspillene sine. Å vise interesse for barnas spillverden ved å la dem vise deg, fortelle eller kanskje spille med, gir god kontakt og et utgangspunkt til gode samtaler. Det gir deg større forståelse og gjør det også lettere for deg som forelder å sette nødvendige rammer for spillingen.

M ange tror at det er barn og unge som spiller mest,

og at spill derfor blir laget til og for barn. Dette er ikke sant. Den største gruppen gamere er voksne menn, og derfor lages det mange spill tiltenkt voksne. M ange av disse spillene har også et innhold som gir spillet aldersanbefaling 16 og 18 . Alders- og innholdsmerkingen gir en god indikasjon på hva spillet handler om og hvem det passer for. Jeg anbefaler også å lese om s illene. å arnevakten.no finnes mye god in formasjon både om konsollspill og app-er. I tillegg anbefaler jeg Y outube som en kilde til informasjon.

Barn trenger å høre at det er spillutviklerne selv som har

satt merkene ut fra kriterier som er like for hele E uropa; PE GI. M erkeordningen kan du lese mer om på pegi.info/no/.

At barn ønsker seg spillene som er tiltenkt voksne eller at

man føler seg utenfor fordi man ikke har de «kule spillene», er ett av dilemmaene jeg ofte møter. Og hva med argumentene om at «alle andre har» og «alle andre får lov»? Det er ikke alltid det rette bildet. Snakk derfor med andre foreldre – og begynn tidlig i barneskolen. Om mulig, alliér dere. Når skal barna være logget av om kvelden? Hva tenker vi om aldersanbefalingene og de «kule» spillene med 16- og 18 -årsmerking? Skal vi ha spillfrie dager? K an vi bli enige om samme dagen, så blir det lettere å finne å noe or arna siden alle vet at alle i vennegjengen er o fline

Og sist, men ikke minst. Døgnet har bare 24 timer. Har du en tenåring hjemme som bare elsker å game, så sett rammene slik at det blir sånn noenlunde balanse i hverdagen. Samtidig er det viktig å ikke få panikk om poden i perioder er mer opptatt av et spill enn noe annet. K anskje spillet kom med ny oppdatering dette semesteret, kanskje man går på ungdomsskolen og det er dataspill som er den store lidenskapen. M an kan være storspiller en periode og likevel følge opp de andre viktige tingene i livet.

Dersom det er andre grunner til at spillingen tar overhånd og man ikke lenger klarer å ivareta den sunne balansen, så er det hjelp å få. Dette kan du lese mer om på problemspilling.no.

22

Sambåndet nr. 11/2016

BibelQ UIZ L eit i Bibelen med Asle H etlebakke

Tema: H vem er jeg? a

en ro et ok er jeg nevnt flere ganger sammen med Daniel og Job. b) Jeg var den fremste mannen på M alta, og opplevde at min far ble helbredet. c ) M itt hus/husstand blir betegnet som førstegrøden/den første frukt i Akaia. d) Det hang en rød snor i vinduet mitt da israelittene inntok hjembyen min.

Svara til: Sambåndet Idrettsveien 10, 5 35 3 Straume ellerpå e-post: bibelq uiz @ imf.no innan 2. desember.

Svar på Bibelq uiz en i nr 1 0 : a) Profeten Jonas. Jonas 4 ,11. b) K ong K yros. 2.K ong.36,23. c ) Johannes. Joh.21,25 d) E i hind. Hab.3,19 .

V innarar av Bibelq uiz i nr. 1 0 Borgny Flatland, Sogndal Gratulerer! Premie kjem i posten.

m Strau e

me forum

BALUBA: Sangere fra tre til 13 år fylte Straume forum.

FOTO: PRIVAT

Irenes kjøkkenkrok Irene Krokeide Alnes sangevangelist i ImF

PLUTSELIG EN GOG DAG Det skal ikke så mye til før dagen kan bli veldig god. Ja, iblant kan den bli svært overraskende god.

Jeg savnet ikke nettet før jeg var kommet inn i neste fly. Men da var det for sent å springe tilbake for å lete.

Plutselig ble dagen fantastisk

enn et nett eller smykke. Det er menneskene på jorden som han betalte prisen for da han døde og oppstod for våre synder.

For meg ble dagen i dag slik.

I Bibelen forteller Jesus om

Jeg er på reise til en ny møte-

Det ble mange telefoner til butikker, kafé og hittegods. Ingen hadde sett nettet. Søk i dataregistreringen på hittegods ga heller ikke noe «napp».

Kanskje du tenker at ingen vil komme å lete etter deg. Jesus leter, og gleden er stor i Himmel og på jord når noen blir funnet!

Sist jeg var på reise, mistet

Etter mye prat frem og tilbake fikk jeg lov til å se etter nettet mitt i dag. Der lå det i hylla, med alt innehold intakt.

uke. To uker skal vi være sammen med alle som i lang tid har forberedt disse møtene.

jeg et nett på Gardermoen. Nettet inneholdt mye viktig og verdifullt.

god. Både gleden og humøret steg mange hakk. Det som var mistet, ble funnet.

kvinnen som mistet et verdifullt smykke. Hun lette i alle rom, hun ga ikke opp før hun fant smykket.

Da gledet hun seg sammen med alle venninnene sine.

Jesus fortalte dette for å si at han leter etter den han har mistet. Det er mye mer dyrebart

Sambåndet nr. 11/2016

23

Tre blir én

PLUSSREISER - NORGES STØRSTE KRISTNE REISESELSKAP Nå har vi fått felles navn og logo. Vårt nye navn er Plussreiser. Med det ønsker vi å fortelle at vi tilbyr mer enn ferie. Emblemet vårt er del av et oliventre i vekst. Det er et klassisk emblem som er godt kjent fra Bibelen. For oss symboliserer det noe spirende, nytt og friskt. Ikke så ulikt det vi ønsker du skal oppleve når du reiser med oss.

Plussreiser, som eies av flere misjonsorganisasjoner, vil videreføre identiteten som Norges største kristne reiseselskap. Du kan være trygg på at vi fortsatt leverer de gode og nære tjenestene som alle tre selskaper har vært kjent for. Våre dyktige og erfarne reiseledere vil fortsatt være våre sterkeste merkevarer.

Du som har vært kunde med oss før, vil fortsatt kjenne igjen turene fra ditt «gamle selskap». Du vil også se at turtypene og reisemålene er i ferd med å utvides. Vi inviterer deg til vår nye reiseportal plussreiser.no. Der finner du eksotiske turer til fjerne himmelstrøk, innholdsrike turer til Israel og Midtøsten, gruppeturer med forkynnere, pilegrimsturer, bussturer og mye, mye mer.

La oss oppleve verden sammen.

Bestill din neste drømmereise på

WWW.PLUSSREISER.NO

Plussreiser er et markedsføringsnavn for Si-Reiser AS

TELEFON: 70 17 90 00 • POST@PLUSSREISER.NO

22

Sambåndet nr. 11/2016

korrekt

Postboks 1014

2312 Ottestad

62 57 33 33

BLI PARTNER! SEND I C E J TIL 2 0 3 0 !

Sambåndet nr. 11/2016

23

ngen

FR A FELTEN

Befriende med Bededag På Danielsen Sotra markerer de bededag.

For elevene betyr det en annerledes dag.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@

imf.no

− Jeg tror det bare er denne friskolen som har bededag. Det er uvanlig å kunne ha en slik dag, og det er befriende at vi kan det, sier assisterende rektor Ingvill K. Blom ved Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra.

Drama og dans. Sambåndet er på besøk på den kristne barneskolen på Sotra siste fredag i oktober for å se hvordan den markerer bededag. I det vi kommer, er det fellessamling for hele skolen i Vrimlerommet. Noen elever i 6. klasse dramatiserer lignelsen om den urettferdige dommeren i moderne versjon.

Innimellom kommer det latterbrøl fra salen. Selv om lignelsen kanskje er alvorlig, så er det tydelig at skuespillerne har det morsomt og det smitter. − Hør hva lignelsen egentlig handler om, sier lærer Pål Grytten og avslutter med å lese den fra Bibelen.

Neste post på programmet er dans av noen jenter fra 6. klasse, en dans med fart og trøkk. Jentene er

godt koordinert og ingen av dem gjør noen feiltrinn, så vidt vi kan se.

Naturlig å be. Så er det tid for storefri og assisterende rektor har tid til en prat før bønnevandringen begynner. − Siste søndag i oktober er bots- og bededag i kirkeåret. Vi har hatt bededag i alle år siden vi startet skolen for 16 år siden. Vi ønsker at barna skal lære å be og være bedende, og at bønn skal bli en naturlig del av livet. Vi ønsker også å få frem at det er mange uttrykksformer for bønn, forklarer Blom og utdyper: − Det å be kan være å tenne et lys for noen, det kan være en tegning, en dans eller et drama.

Vi bruker flere sanser. Bededagen er en kjempefin anledning til å be for familie, for de som er syke, eller for det man er bekymret for. Gud er virkelighet, han er til stede. Bønn skal være noe fint.

Det er viktig å få frem at det ikke er en prestasjon. Vi kan ha bedt for noen lenge, noen blir frisk, andre blir ikke frisk. Vi kan ikke kommandere Gud. Dyrker sin egenart.

− Dere er ikke redd for at det blir for påtrengende og forkynnende og at dere får direktorat eller departement på nakken? − Vi opplever ingen store

Pr. 7 .11.2016 var gaven i 3 6 1 . 1 1 0 Tilsvarende beløp i fjor 2 9 5 3 0 1

Takk for gavene.

9 00.000 8 00.000 7 00.000 600.000 5 00.000 4 00.000 300.000 200.000 100.000 2 0 1 6

Gi din gave til konto 8 220.02.8 005 5 eller på ImFs nettsider: imf.no/gave

6

Bønnevandring.

Elevene kommer inn igjen fra storefri, og samles i Vrimlerommet igjen.

Blom informerer om de ulike postene i bønnevandringen. Alle rommene er tatt i bruk. I et rom vises det deler av en Jesusfilm, i et annet ligger det barnebibler på bordet som elevene kan lese i.

I Vrimlerommet kan elevene skrive takkeemner som de henger på en snor. Kaja og Madeleine i 6. klasse er to av dem som holder på å skrive takkeemner. − Jeg synes det er bra med bededag. Vi kan takke for at Jesus døde for oss på korset, sier Kaja. − Jeg takker for at vi har fred i landet, sier Madeleine. − Jeg er glad for at vi har hverandre og at vi er venner, legger hun til og ser på Kaja og tar henne i hånden. − Så dere bruker å be? − Bønn betyr veldig mye, svarer Kaja.

En annerledes dag. På kjøkkenet er førsteklassingene Alexandra, Maja og Julie opptatt med å tegne. Her kan man be for

Be for forkynnere

H østgaven

2015

negative reaksjoner på at vi har en bededag. Ifølge friskoleloven og UDIR ønsker de at vi skal dyrke vår egenart. Vi ønsker å møte alle elever med respekt. Elevene må ikke be høyt. Hvis vi sier det, går vi over en grense, sier Blom.

Sambåndet nr. 11/2016

Erik Furnes 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 16. 17 .11 SE NDT, læringsnettverk 18 .-19 .11 ImF styrehelg 21.11 Ø ytun, styremøte 22.-27 .11 Nordheimsund, BRT 23.11 Norme 30.11 GS-møte, Straume 01.-04 .12 Bergens indremisjon 06.12 Norme lederdag 15 .12 L ederveiledning Aud Karin K. R ingvoll 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 16.11 Flekkerøy, bibeltime 18 .-20.11 Brattvåg, bibelhelg 01.12 Fredheim Sandnes, «Vi over 60» 02.-03.12 Saron Bryne, Julemesse 04 .12 Flekkerøy 18 .12 Flekkerøy Irene K. Alnes 14 .11 Forkynnerdag Bildøy

skolens misjonsprosjekt, forfulgte kristne og Israel. − Det er gøy med bønnedag, synes Maja. Det synes også Alexandra og nevner hvorfor. – Det er gøy å tegne, sier hun.

Hos 6. klasse står det to speil.

Elevene speiler seg, mens lærer Linn Me Wenes leser en tekst fra Salme 139.

Magnus i 7. klasse tenner lys og legger en stein ved korset i biblioteket. − På Danielsen har vi bønn hver dag på morgensamlingen, men bededagen er en gøy og annerledes dag. Vi kan skrive bønnelapper og tenne lys, sier han.

Sterk opplevelse. I klasserommet til 7. klasse står lærer Emil Myklestad klar til å be velsignelsen over elevene. − Jeg blir nesten tårevåt, for det er så sterkt og rørende, sier Myklestad.

For Helena i 7. klasse blir det også en sterk opplevelse å bli velsignet. Hun må fortelle om det til alle når de er samlet ute for å gå bønnevandring klassevis rundt skolen for å be for skolen, bedriftene rundt skolen og Sotra. − Det er Den Hellige Ånds virkning, sier Myklestad før bønnevandringen rundt skolen begynner.

Reiserute 14 . nov– 18 . des R oald Evensen 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 22.-27 .11 Finnmark 03.-04 .12 Fjell-ly, Adventsleir 11.12 Osterøy, Hjellvik M arit Stokken 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 23.-27 .11 Sunnmøre Indremisjon 01.-04 .12 Å dland, K armøy 06.-11.12 Sunnmøre indremisjon Ole M agnus Breivold 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 18 .11 Samnanger, bibeltime Tor Ingvald Lauvrak 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 18 .-20.11 Sogn, ungdomshelg 23.-04 .12 ImF Sør, Fellesmøter K onsmo M arie Lode 14 .11 Forkynnerdag Bildøy Leif Nesh eim 14 .11 Forkynnerdag Bildøy

BØ NN: Å

tenne lys for noen er en del av Bededagen.

Bededagen avsluttes klokken 13.00 og elevene kan ta helg.

Skaper

fellesskap. − Det er ordentlig fint og forfriskende med bededag, og gjør at vi skiller oss ut, sier lærer Håkon Leigland. − Vi markerer en slik dag med å fokusere på Bibel og bønn. Det skaper fellesskap. Elevene ser en annen side av det å være kristen. Vi velsigner barna.

De skal oppleve en god dag, en dempet og rolig dag, fortsetter han.

Gunnstein Nes 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 15 .11 K yrkjekrinsen, bibeltime 25 .-27 .11 Sunnmøre Indremisjon 06.12 K yrkjekrinsen, bibeltime Torgeir Skrunes 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 22.-27 .11 Nordheimsund, BRT 09 .12 Samnanger, temakveld

FOTO: BRIT RØ NNINGE N

− Det er vel utfordrende å markere en bededag på barns premisser og slik at man ikke manipulerer eller tråkker på deres grenser? − Vi må være bevisst på hvordan formidle evangeliet. Ikke alle elevene regner seg som kristne. Utfordringen er å legge til rette slik at de opplever dagen som noe positivt og får se et annet og større perspektiv, sier Leigland.

Kenneth 15 .11 21.11 27 .11 28 .11 02.12 05 .12

Foss Styremøte Bibelskolen L ederforum, U NG Å rås Bedehus, Austrheim Styremøte, ImF U NG U L -møte Styremøte, K VS L yngdal

Otto Dykolbotn 25 .-27 .11 Brandøy, tenleir

H arald Tjervåg 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 02.-04 .12 Nordhordland indremisjon

H åkon Garvo 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 16.-20.11 Nordmøre og Romsdal

Ingbjørn V ingen 14 .11 Forkynnerdag Bildøy 17 .-20.11 Sunnmøre indremisjon

Karianne H atlevik 25 .-27 .11 Ognatun, leir, 3.-5 . klasse Torgeir P Nygård 18 .-20.11 Fjell-ly, tenleir Bjarte V esetvik 18 .-20.11 Helgatun, adventsleir 3.-5 . kl 25 .-27 .11 Frænabu, adventleir 3.-5 . kl 11.12 ImF Straume, «Vi synger julen inn»

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

BOKANM ELDELSE Av Brit Rønningen Tessa Afshar En h øst av rubiner L unde forlag ( 2016)

Dronningens bokholder H andlingen i denne romanen er lagt til det gamle Persia da det var et innflytelsesrikt verdensrike, nærmere bestemt da jøden Nehemja (fra Nehemjas bok) var munnskjenk hos den persiske kong Artaxerxes.

Nehemja er fetter til hovedpersonen Sara. På egen hånd har hun klart å lese og skrive, på en tid da man ikke ser det som nødvendig at jenter får utdannelse. Det er viktigere at de blir gift.

Dronning Damaspias trenger en ny bokholder, og Nehemja anbefaler Sara. Slik blir Sara dronningens bokholder og havner ved det kongelige hoff. Det skjer enda en ny endring i livet til Sara når hun hjelper dronningen med å avsløre et farlig intrigespill. Hun får en belønning hun ikke vil ha, nemlig et adelig ekteskap. Bryllupsfeiringen blir traumatisk og gir en dårlig start på ekteskapet og forholdet mellom Sara og ektemannen Darius.

H istorien blir fortalt av Sara. Hun er meget smart og

begavet, men hun strever med å tro på sin egen verdi som menneske og at hun kan bli elsket for sin egen skyld, og hun søker å få bekreftet sin verdi og bli elsket ved å være dyktig og prestere.

Det er akkurat det samme som dagens unge generasjon sliter med. Problemstillingen er allmennmenneskelig og tidløs. Vi er her ved et av bokens hovedtema: Hva er det som gir meg verdi og som gjør meg verdt å elske? Likevel skulle jeg ønske at forfatteren hadde frigjort seg fra sin egen tid og kultur, og brukt mer research og fantasi, for å få frem at menneskene i det gamle Persia mest sannsynlig tenkte annerledes og ville antagelig ha problemer med å skjønne hva vi snakker om i dag.

Noen av personskildringene er ganske gode, og da særlig skildringen av Darius. Et godt grep forfatteren gjør, er at Sara har sin opplevelse og oppfatning av Darius, og til sin overraskelse oppdager hun at Darius’ tjenestefolk har en annen opplevelse og oppfatning av ektemannen. Andre personer, som gårdsbestyreren Teispes, er mer endimensjonale.

Første delen av romanen er best. Der får vi et interessant innblikk i samfunnet i det gamle Persia på Nehemjas tid og i forholdet mellom jøder og persere. Det er også interessant å bli kjent med Saras gudsforhold og hvordan hun bruker Salmenes bok i sitt bønneliv. I den andre delen minner romanen om en kjærlighetsroman i et ukeblad. Det blir vel søtt og romantisk etter hvert som forholdet mellom Sara og Darius utvikler seg. Og slutten er for lykkelig og lite troverdig. Leseren får ingen ting å grunne på.

Alt i alt er «En høst av rubiner en spennende og grei underholdning.

Sambåndet nr. 11/2016

Åpne Dørers verdensvide arbeid i 2015

Ramy (22) måtte løpe for livet da Islamsk Stat inntok byen Mosul i Irak. Han mistet alt.

«Vi var i sjokk. Vi kunne ikke tro at vi hadde mistet alt i løpet av bare en dag og måtte sove på bakken påfølgende natt. Vi mistet huset vårt og alle våre personlige eiendeler. Men vi hadde ikke noe valg. Hvis vi hadde blitt værende i byen uten å konvertere til islam, ville Daa’esh (IS) ha drept oss,» forteller han.

Våre forfulgte brødre og søstre sier tusen takk til deg som står med i bønn og gaver. Vi har mottatt overveldende mange tilbakemeldinger fra mennesker som har fått livsnødvendig hjelp fra Åpne Dører siste året.

Ramsy fikk traumehjelp fra Åpne Dørers medarbeidere. Midt i smerten og lidelsen fikk han også hjelp til å få gjenopprettet forbindelsen med Gud. Gjennom lesing og reflektering over Skriften, og ved bønn og lovsang, fikk han nytt mot. Nå bringer han håp og gir opplæring videre til andre.

Vi har sett mange lyspunkter og sterke vitnesbyrd, stor støtte og et fantastisk engasjement.

Å distribuere biblene er utfordrene.

Men – forfølgelsen er ikke over, tvert imot, den øker.

Oppdraget er ikke fullført!

I Homs-provinsen delte Åpne Dørers medarbeider ut flere hundre bibler til kristne familier.

«Det er ikke lett å levere biblene. På vei til byen må vi passere flere sjekkopunkt. Og de stiller manger spørsmål. Jeg er svært engstelig når jeg er på veien med esker fylt av bibler. Be for meg!»

Våre søsken trenger oss – bli med og støtt våre forfulgte brødre og søstre!

1.224 003 Midtøsten/Nord-Afrika 129 882 Latin-Amerika

1.00 815 Sentral-Asia 20 249 India

171 746 Midtøsten/Nord-Afrika 118 712 Egypt

33 475 Gulfen

30 251 Nord-Korea 63 705 Nord-Korea

56 758 Sør-Øst Asia

110 265 Afrikanske land sør for Sahara 70 946 Afrikanske land sør for Sahara

3.008 811 bibler og studiemateriell er levert 403 007 kristne har mottatt nødhjelp eller praktisk støtte 331 000 kristne har fått opplæring

BE GI

Abonner på Åpne Dører sitt blad og bønnekalender som hjelper deg å be.

Send mail til norway@od.org Bli fast giver eller gi en gave:

Kontonr. 3060 07 70000

// VELKOMMEN TIL 18.02.17

// STED

FREDHEIMARENA

ÅRSVOLLVEIEN 21, 4312 SANDNES // PÅMELDING INNEN 20. JANUA fredheimarena.no

// TIDSPUNKT LØRDAG 18. FEBRUAR 10:30 - 18:00 (registrering kl. 09:30 10:30)

Awana tilbyr et barne- og ungdomsopplegg som følger barna fra de er to år og helt inn i voksenalderen.

Opplegget fokuserer på grundig bibelundervisning og på nære relasjoner mellom barn og ledere, og mellom menigheten og hjemmet.

// PRIS 900,- pr. pers. inkludert mat GRUPPERABATT (5 personer og oppover) 700,- pr. pers. inkludert mat

Under DNA-konferansen vil dere få en innføring i hva Awana er, hvor det kommer fra og hvilke ressurser det kan tilby.

Dere vil få høre mennesker som deler om sitt møte med Awana, vi får besøk fra Awana Chicago og vi vil dele våre erfaringer fra oppstarten på Fredheim Arena.

Vi vil samtidig vise dere opplegget i praksis.

n: e s l i h g i l n n e v Med ANDRE MEDVIRKENDE: DONNA HERSHOCK CHRIS DUWE ANNE LENE OTTERØEN ERIK FURNES RUNAR LANDRO

// PÅMELDING INNEN 20. JANUAR fredheimarena.no SPØRSMÅL? anne.lene.otteroen@fredheimarena.no

Barnehelg JULEN 2016 • • • • • •

Gode historier Reportasjer Hobbyaktiviteter Julenøtter Innsendingsoppgaver Julekrim 16 N 20 JULE 2016 JULEN 16 2016 JULEN 20LE N

gelg l e h e h narrnnreenheehlgelg BaBBraB a

JU

Barnehelg

JULEN 2016

Vil du kjøpe og/eller selge Barnehelg?

Her kan du tjene penger til årets julegaver: 5-19 blader kr 9,-/blad (20%) 20-49 blader kr 11,25,-/blad (25%) over 50 stk kr 13,50,-/blad (30%)

Kontakt Indremisjonsforbundet på 56 31 42 40 eller barnehelg@imf.no kr 45,- pr blad

Aleppo i Syria - før

Aleppo i Syria - i dag

SYRIA OG IRAK trenger bibler nå!

Vi har større etterspørsel etter bibler enn noen gang tidligere Krigen i Syria og Irak fører til at mange mennesker søker etter meningen med livet. Mange finner den i troen på Jesus. Bibelselskapene trenger deg for å skaffe nok bibler til alle de som ønsker å få vite hva kristen tro er.

Mange kristne har mistet alt og ønsker seg nå en bibel for å få kraft til et nytt liv. De som før bare var kristne i navnet, ønsker nå å bli kjent med sin tro. Dette haster!

giver@bibel.no Konto: 3000 16 40271

Trygghet for ditt bidrag

GGi iddiinn gBiabe ve påe lgav akket girotiliSy inrina/stIrik på ko lørdag 2nt5o.nrju: ni 3000 16 40271

Eller gi din gave via sms: eller via sm nd Send BIBEL SYs,RseIA BIBEL SYRIA til 2468 og du gir kr 197,-.

til 2468

Nokogtildu 4 bi er19 i Sy gibl r kr 7,ria -. , Irak eller blant Nok til 4 bibler i Syria, Irak eller flybla ktnt nifly ngktn ering i Jo . errd i Joan rdan.