__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

nr. 02/18 Ordet nær - mennesket nær

17 . februar

120. årgang

ILLU STR ASJ ON: ADOBESTOC K.C OM/U NSP LASH.C OM

Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. Matteus 19:26

Korsets anstøt

tema: forsoning side 9-17

– ImF stiller de vanskelige spørsmålene og legger til rette for at de blir besvart, sier Awanas toppleder, nyheter side 4 Matt Markins


NY HETER O dd Asbj ørn Nybø fekk maleri-budet Auksjonen på et maleri laget av kunstneren Ida Husveg, og som er til inntekt for ImF, er avsluttet. Det var forkynner R oald Evensen i ImF sin idé , og han startet auksjonen med å gi et bud på 34 00 kroner. Ved fristens utløp for budgivning fredag 2. februar kl. 23.59 var det bare kommet inn ett bud til. Det var fra Marit og Odd Asbjørn Nybø, formann i ImF-styret. De bød 4 000 kroner og har dermed vunnet auksjonen og bildet. is ilde av ildet nettet og s ntes det var et flott ilde og ne farger. Vi pusser opp et soverom, og der er det blå farger. Der passer bildet inn, sier Odd Asbjørn Nybø til Sambåndet. Det er ikke eneste grunnen til at han ga d. i hadde ogs en tanke om å få opp prisen. an hadde helst sett at det kom flere d. eg s nes det er for lite med to d. g hvordan er det ha v nnet a ksjonen et er helt greit at vi kk bildet. Det skal bli kjekt å ta med hjem, sier Odd Asbjørn Nybø. S A M BÅ N D E T

M eir enn dobling i talet på menneske drepne for trua si Ifølgje W orld W atch List 2018 vart over 3000 kristne drepne for trua si i fjor. Det er meir enn dobbelt så mange som året før, melder KP K. Førre gong W W L vart lansert, vart det rapportert om 1207 kristne som var drepne for trua si. I rapporteringsperioden for W W L 2018 anslåast det at 306 6 kristne er drepe, altså meir enn dobbelt så mange. W orld W atch List 2018 baserer seg på undersøkingar frå perioden november 2016 – oktober 2017 og gir land score der 100 er maksimum totalscore. Dess høgare score, dess meir forfølging. Dei ti landa der kristne opplever mest forfølging. er: Nord-Korea ( 94 ) , Afghanistan ( 93) , Somalia ( 91) , Sudan ( 87 ) , P akistan ( 86 ) , Eritrea ( 86 ) , Libya ( 86 ) , Irak emen og Iran . L E S

M E I RP Å

S A M BÅ N D E T . N O

2

Sambåndet nr. 02/2018

J anne F erstad skal lede B ergen K ristne B okh andel anne Ferstad er med i st ret og med det kjenner hun bokhandelen og har kontakt med de frivillige. Hun er opptatt av å skape et miljø mellom folk og bøker, sier styreleder for Bergen Kristne okhandel ohannes le a til am ndet. anne Ferstad har akgr nn fra helsevesenet der hun også har erfaring fra personalbehandling og administrasjon.

Det er foreløpig ikke avgjort når Ferstad starter. Hun overtar etter Britt Helen Opstad som har vært daglig leder siden oppstarten i 2016 . t ret er veldig fornø d med f anne Ferstad som ny daglig leder, og vi er også veldig fornøyd med jobben Britt Helen Opstad har gjort. Hun har gjort en kjem ejo sier ohannes le a. L E S

M E I RP Å

S A M BÅ N D E T

N O

Taus om religionsfrihet Høyre-politiker og medlem i Time kommunestyre, Andreas Vollsund, kritiserer stiftelsen av bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Lye. Tekst: Brit R ønningen og P etter Olsen b.ronningen@

imf.no; p.olsen@

imf.no

Vollsund (innfelt i bildet til høyre) har lest vedtektene til Inn-kyrkja, og han reagerer på at bare menn kan være med i eldsterådet. Han reagerer også på at interimstyret i forsamlingen uttalte til Jærbladet at det rådende bibelsynet i Den norske kirke, hvor man har åpnet for likekjønnet vigsel, har vært vanskelig å forholde seg til.

Splittelse. «Eg reagerte sterkt

då eg las om det. Dei skaper splitting på Lye. Eg trudde me kunne halda saman sjølv om me er ueinige», sier Vollsund til Jærbladet etter stiftelsesmøtet den 28. januar for den nye forsamlingen Inn-kyrkja i Lye forsamlingshus på Lyefjell i Time kommune. Inn-kyrkja vil melde seg inn i Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon (les mer fra stiftelsesmøtet på sambåndet.no). Videre uttaler Vollsund til Jærbladet: «Skal ein leva ordrett etter Bibelen, må ein også opna for at andre skal leva ordrett etter andre religiøse tekstar. Eg trudde med var komne lengre enn dette. Jarle Mong er en av de mest leste bloggerne på Jæren og er selv med i Bedehuskirken på Saron, Bryne. Han skriver blant annet følgende i en fersk bloggpost: «Andreas Vollsund representerer partiet Høyre som i all sin tid har vært et liberalt parti. Partiets grunnverdier stammer fra opplysningstidens filosofer. Locke, Voltaire og Rousseau for å nevne noen var opptatt av menneskets frihet, de snakket om individ og grunnleggende rettigheter. Disse herrene var katalysatorer for ytringsfrihet og religionsfri-

VEDTEK TER: Leder for arbeidsgruppa som nå er blitt interimstyre, Eirik P ettersen, orienterer om vedtektene som har skapt strid i sekulær presse. FOTO: P ETTER OLSEN

het. Partiet Høyre springer ut av denne tradisjonen og har i alle år vært forsvarere av individets overbevisning, valgfrihet og samvittighet. Det er en grunn til at leger i Norge kan reservere seg mot å utføre aborter. Vollsunds tirader er for meg paradoksale. Av alle ting i verden etterlyser Høyre-politikeren takhøyde.»

samfunn lov til å forskjellsbehandle, som i § 9 om «Lovlig forskjellsbehandling»: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet (…) når den a) har et saklig formål b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Hva tenker du om religionsfrihet og lovlig forskjellsbehandling?

En menneskerett. Sambåndet ringte Vollsund for å be ham utdype uttalelsene til Jærbladet. Før vi fikk stilt spørsmålet, ble vi imidlertid henvist til det han hadde skrevet på Facebook-profilen sin. Der sto det ikke noe om det vi ville spørre ham om, og vi sendte Høyre-politikeren følgende spørsmål i form av en melding på Facebook-profilen hans: – Religionsfrihet er en menneskerett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18 sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Lov om likestilling og forbud mot diskriminering gir i enkelte tilfeller tros-

F laut. I sitt svar skriver Høyrepolitiker Vollsund at han ikke ønsker å si noe mer enn det han har uttalt i Jærbladet og på Facebook. På Facebook-profilen skriver han blant annet: «Eg har sjølv vokst opp på Lye der vi har hatt eit forsamlingshus med stor takhøyde og der alle var velkomne… Ekteskap for homofile har blitt dagens «korstog» for enkelte. Det kan virka som det er viktigare enn alt anna som står i Bibelen. Skal dei følgja Bibelen bokstaveleg er eg spent på korleis den nye Inn-Kyrkja på Lye skal bli dreven. At vesle Lye ikkje skal kunna holda saman er flaut… Eg ønskjer heller eit samfunn der me viser toleranse. Der me kan vera uenige, men allikevel holda saman og vera einige om at me er uenige.»


Toner ned administrative oppgaver Nordhordland Indremisjon har engasjert Human AS til å bistå dem med rekruttering av ny permanent kretsleder. Seniorkonsulent Edvard Thormodsæter i Human opplyser til Sambåndet at han siden jul har vært i kontakt med en rekke personer med sikte på å avklare om de er interessert. – Innholdet i stillingen er nå spisset inn mot det å være en åndelig leder, og den administrative biten er tonet ned. Kretsstyret som ar-

beidsgiver er også villig til å bygge på med eksempelvis kompetanseutvikling og mentoring etter behov, sier Thormodsæter. Seniorkonsulenten leter i utgangspunktet etter en mann til stillingen. an har v rt i kontakt med folk fra flere steder i landet og ogs folk uten indremisjonsbakgrunn. Flere har på et tidlig tidspunkt i prosessen uttrykt interesse for stillingen, men har likevel landet på å takke nei til å gå videre. S A M BÅ N D E T

Ser ImF inn i ny frikirke Tenke radikalt. – Jeg er glad for at ImF og Fribu (Frikirkens barne- og ungdomsorganisasjon red.anm.) leder oss tilbake til en ny tid for kirken, tilbake til hjemmene, sa Skullerud. Synodelederen viste til Luthers ønske om at Bibelen skulle være en åpen bok i hver husstand. – I dag vokser barna opp i en slags førkristen tid. La oss tenke radikalt om hjemme våre, la oss be sammen der og feire nattverd. La oss gi troen videre. Samfunn former barna, og vi må skape gode fellesskap for den oppvoksende generasjon, understreket Skullerud. Frikirkens engasjement ga seg også utslag i at daglig leder for Fribu, Håvard Haugland, var konferansevert sammen med sin kollega i ImF-Ung, Andreas Evensen. Viktig og nyttig. Sambåndet

AW ANA: J arle Skullerud var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes. FOTO: VILHELM VIKSØ Y

Synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken mener dagens mange lutherske kirkesamfunn ikke er det rette på lengre sikt.

Tekst: P etter Olsen p.olsen@

imf.no

SANDNES: Jarle Skullerud leder Den evangelisk lutherske frikirke – eller bare Frikirken – i Norge. Han var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena 3. februar. Slik Sambåndet skrev i januarnummeret, har Frikirken engasjert seg i trosopplæringsopplegget fra Awana som ImF har tatt til Norge.

spurte Jarle Skullerud hvor tungt han oppfatter at Frikirken har gått inn i Awana. – Vi er tydelig inne fordi barneog ungdomsorganisasjonen vår har valgt å satse på det. Vi opplever at Awana er et viktig og nyttig redskap for oss til å både nå barna og hjemmene i tiden framover, svarer Skullerud. Som Sambåndet skrev i desembernummeret, har tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde oppfordret til dannelse av en ny og større luthersk frikirke i Norge.

Tettere. – Ser du det at Frikirken har gått inn i et opplegg som ImF har tatt til Norge, inn i en slik sammenheng? – Jeg har sagt at jeg tror at Norge ikke trenger mange små lutherske kirker, og at vi på luthersk side i Norge i dag må tenke tettere samarbeid. Jeg tror først og fremst at i de nærmeste årene vil det handle om denne type samarbeid, der vi finner sammen om ulike prosjekter, ulike ting vi ønsker å satse på, og der vi kan lære av hverandre. Så vil framtiden vise, men jeg tror at Norge trenger noe annet enn 15-20 små lutherske kirker i tiden framover, sier Skullerud og utdyper: – Jeg tenker på at det allerede i dagens situasjon er det registrert ca. 15 lutherske kirkesamfunn i Norge, inkludert ImFs trossamfunn. Jeg tror Norge ikke trenger alle de mange små, men at det kanskje hadde vært bra med et par litt større lutherske kirker i stedet, eller et nettverk av kirker. Man tenker jo litt annerledes i vår tid enn de mer faste kirkesamfunnsgrensene. – Og du har tenkt høyt om at den frikirken du leder i dag, muligens kan bli en del av noe større? – Ja, jeg tenker at vi, som alle andre lutherske kirker, bør tenke om vi skal gå inn i noe større og eventuelt legge ned noe av vårt eget, bekrefter synodeleder Jarle Skullerud. Les mer på side 4-5.

Går fra Misjonssambandet til Digni Etter fjorten år som ansatt i NLM Utland slutter Hjalmar Bø for å bli generalsekretær i Digni. – Det har vært en vanskelig avgjørelse å ta. Jeg har satt stor pris på lede NLMs ytremisjonsarbeid. Samtidig har jeg tenkt at det snart var tid for å gi seg etter åtte år i en slik lederstilling, sier Hjalmar Bø til Utsyn.no

Digni er en paraplyorganisasjon for 20 norske misjonsorganisasjoner. På vegne av disse ivaretar organisasjonen dialogen med norske myndigheter og bistandsaktører i Norge.

Hj almar B ø har lang erfaring

fra misjon og bistandsarbeid. Han har uterfaring fra Kina og de siste

åtte årene har han ledet utenlandsavdelingen i NLM. Han har solid erfaring fra personal og endringsledelse. – Vi er veldig glade for å ha fått en kapasitet som Hjalmar Bø som vår nye generalsekretær, uttaler styreleder Dagrun Eriksen. Hun sier hans lange erfaring innen bistandsfeltet og solide le-

dererfaring gjør at de nå er sterkt rustet i møte med bestemmende myndigheter, og til å forvalte det oppdraget Digni har på vegne av sine medlemsorganisasjoner. Bø starter i Digni 1. august og vil jobbe for fullt i NLM frem til dette tidspunktet. KPK

Sambåndet nr. 02/2018

3


NY HETER

– ImF stiller de vanskelige og de gode spørsmålene Awanas toppleder er imponert over måten ImF har tatt Awana til Norge på, og han har et klart råd for veien videre. Tekst: P etter Olsen p.olsen@

imf.no

SANDNES: Sambåndet møtte Matt Markins på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes 3. februar. Vi spurte presidenten og den administrerende direktøren hvilket inntrykk han har av Indremisjonsforbundet som partner i Norge for Awana.

Spørsmål. – Mitt inntrykk er

at lederskapet i ImF stiller virkelig vanskelige spørsmål og virkelig gode spørsmål, og at det har ført til at Erik (Furnes, generalsekretær i ImF, red.anm.) har tatt kontakt med de beste folkene for å få et samarbeid på et slikt nivå i stand, sier Markins og fortsetter: – Jeg ser på ImF som en tilrettelegger av de beste og vanskeligste samtalene for å takle noen av de største utfordringene dere står foran i dag. Og i sentrum for det er evangeliet og disippelgjøring av barn og familier. – Har du noen følelse av hvilke spørsmål det er som ImF står ovenfor? – Ett av dem vet jeg er av en praktisk natur: Hvordan får man foreldre til å ta et skritt nærmere barna sine? I en travel og hektisk kultur med en overfylt timeplan, hvordan hjelper vi foreldre til å ha visjonen som gjør at de ser at det å engasjere meg med barnet mitt og dets åndelige utvikling, er en prioritert oppgave? I de årene jeg har vært på denne reisen sammen med Erik og Runar (Landro, pastor på Fredheim, red.anm.) og Anne Lene (Otterøen, daglig leder for Awana Norge, red.anm.), er det et spørsmål jeg ser de har stilt seg gang på gang.

4

Sambåndet nr. 02/2018

VISJ O N: - Hold fortsatt visjonen høyt, er rådet fra Matt Markins til Awana Norge.

B evisst. – Hva er ditt inntrykk av måten ImF har tatt imot Awana på, forberedt opplegget og lansert det i Norge? – Grundig, bevisst, samarbeidsorientert og partner-drevet. Jeg har kjent Runar og Gunnar (Ferstad, rektor på Bildøy bibelskole, red.anm.) siden 2009. Vi begynte å snakke om Awana i 2013 og så å møtes om Awana i 2015. Derfra har det vært sammenhengende forberedelse, læring og trening. Markins er klar på hva han oppfatter som ImFs motivasjon. – Det tror jeg er å være bevisst på at Awana kunne være til hjelp med å møte de bekymringer som ImF og deres nettverk av forsamlinger er opptatt av. Når det gjelder samarbeidsbiten, har vi vært i stand til å samarbeide både person til person og med Awana-organisasjonen her i Norge. Det å se på hvordan de samarbeider med hverandre, er faktisk helt nydelig. Det gjør at jeg har lyst til å være

tettere på kirken her i Norge for å være en enda bedre venn.

K ritikk. I avisen Vårt Land 30.

oktober i fjor kom flere fagpersoner med kritiske merknader til Awanas trosopplæringsopplegg. Menighetsfakultetet (MF) mente enkelte av lærebøkene ga uttrykk for et ubalansert menneskesyn. IKO – kirkelig pedagogisk senter advarte mot det konservative bibelsynet, Søndagsskolen Norge mente materiellet ga for lite rom for undring, og misjonseide NLA Høgskolen var ikke fornøyd med trosforsvarsbiten. Awana Norge var enig i noe av kritikken fra MF og skriver om innholdet i en av lærebøkene. – Jeg vil understreke at jeg av språklige årsaker ikke har lest artiklene. Ut fra den begrensede innsikten jeg har, vil jeg utfordre kritikerne til å komme og ta en kopp kaffe med Erik Furnes, ha dialog og samtaler og se opplegget i funksjon, kommenterer Matt

FOTO: VILHELM VIKSØ Y

Markins og fortsetter: – Awana er helt på linje med måten Jesus møtte mennesker på. Vi ser han engasjere seg med religiøse ledere, med syndere og med disiplene. Han snakket med mange folk på en gang, han disippelgjorde de 12, og han var mentor for de tre. Også Awana er svært relasjonell.

Visj on og trening. – Hva mener du vil være det viktigste for ImF og de som jobber med Awana, å legge vekt på i fortsettelsen? – To ting: Hold budskapet og visjonen fremst, slik at når kirker hører om Awana, forstår de hvorfor dette er viktig. Trening og utrusting vil hjelpe ImF med å være bærekraftig. Jo mer Anne Lene kan utvikle nettverk av mennesker som blir trenet, desto flere ledere vil det bli. Om ImF legger vekt på dette i den nærmeste perioden, vil de klare å fortsatt være sunne og vokse samtidig, mener Matt Markins.


også ImF-ung har valgt å bruke en stor del av sine ansattressurser på Awana-arbeidet. Dette eierskapet gjenspeiles i styringsgruppen som i tillegg til Anne Lene Otterøen og Andreas Evensen består av Bjarte Vesetvik fra ImF-ung og Runar Landro fra ImF-forsamlingen Fredheim. I denne styringsgruppen blir de strategiske valgene tatt.

Samarbeid. Under disse igjen

DELT ANSVAR: Håvard Haugland fra Fribu ( t.v) , som her har byttet ut caps og t-skjorte med rundsnipp, var konferansevert sammen med Andreas Evensen fra ImF-ung. FOTO: VILHELM VIKSØ Y

Sammen, men ikke felles Frikirken var markert til stede på DNA-konferansen, men ImF sitter fortsatt med hånda på rattet. Tekst: Vilhelm Viksøy v.viksoy@

imf.no

SANDNES: 54 var tallet på antall innmeldte lag i Awana Norge før årets DNA-konferanse, og responsen i konferansen tyder på at det

tallet vil stige. Mange av lagene har sin tilknytning til ImF, men også NLM, Normisjon, Den norske kirke og Fribu – Frikirkens barn og unge – er representert. Sistnevnte har også valgt Awana som satsingsområde, og en rekke Fribu-lag ventes innmeldt til høsten. Frikirken og Fribu var også godt synlige under DNA-konferansen med Fribu-leder Håvard Haugland som konferansevert sammen med ImF-ung leder

Andreas Evensen, og synodeformann Jarle Skullerud som innleder på linje med ImF-leder Erik Furnes.

ImF

på topp. Men til tross for denne synligheten og mangfoldet blant medlemmene, Awana Norge er fortsatt organisatorisk en avdeling i ImF. Det er også ImF som sammen med ImF-ung styrer pengestrømmen. Anne Lene Otterøen som er daglig leder i Awana Norge, er ansatt i ImF, men

er det opprettet en prosjektgruppe som har ansvar for opplæring og oppfølging av de innmeldte lagene. I denne gruppen har nå Fribu tre av seks medlemmer. – Vi har inngått en praktisk samarbeidsavtale som i første omgang strekker seg ut 2018. I det ligger det ikke noe signal om at vi ikke har tro på dette samarbeidet. Vi har veldig gode erfaringer til nå og ser fram til å fortsette samarbeidet med Fribu og Frikirken, men vi ønsker å gi hverandre en gjensidig prøvetid, sier Awanaleder Anne Lene Otterøen.

F lere nye. Av de 350 deltagerne som var til stede på DNAkonferansen, var halvparten nye deltagere, den andre halvparten var også med under fjorårets konferanse. Hvor mange nye innmeldinger dette resulterer i, er for tidlig å si. – Både summingen i pausene og responsen på standen, gir oss forventning om mange nye innmeldte lag, men jeg tør ikke gi noe tall, sier Anne Lene Otterøen. Årets DNA-konferanse var den andre i sitt slag. Februar 2019 arrangeres den tredje og foreløpig siste av de planlagte oppstartskonferansene.

Barneskole Ungdomsskoler Videregående skoler En kristen friskolebevegelse

Voksenopplæring

Sambåndet nr. 02/2018

5


Rettferdig kjærlighet « Det eldgamle budskapet er på vei ut av kristen forkynnelse» , innleder Vårt Land en seks siders « Hovedsak» med i lørdagsavisa 6 . januar. Det er J esu død på korset som bærer av vår straff og soner av vår synd, journalistene har i tanken. Mot slutten av fjoråret ble det tydelig at det som hadde startet i utlandet blant såkalte postmoderne teologer, har fått rom også blant norske forkynnere. P astor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, erfarer at man i dag m lete lenger i evangelikale miljøer for nne det han kaller « skremselsforkynnelse» . Han synes det er « mye bra med at man har sluttet å fremstille Gud som sint og med behov for å straffe.» F elles for dem som tar avstand fra J

esu stedfortredende strafflidelse s nes v re at de har ro lemer med å forstå en slik handlemåte fra Gud. « At Gud konfronterer mennesker med deres synd og kaller dem til oppgjør og omvendelse er ikke det minste problematisk. Men spørsmålet man bør stille seg, er om stedfortredende korsdød er en god måte å gjøre dette på» , uttaler MF-teolog Asle Eikrem. Legger man til grunn det kristne har gjort siden oldkirken, setter altså Eikrem seg til doms over Gud. Adventistpastor Harald Giesebrecht har – i samme ånd – stilt seg spørsmålet « tror Gud på J esus? » og har skrevet boken « Æ rlig talt, Gud» .

Sambåndet tar i dette nummeret opp tråden fra

senhøsten 2016 . Vi tar mål av oss til å svare på noen av de påstandene som er kommet fram det siste året, ved å påvise at J esu lidelse og død på korset i vårt sted går som en blodrød tråd gjennom hele Bibelen. Derfor har da også store evangelikale nettverk gjort det som også kalles objektiv forsoningslære, til forutsetning for medlemskap.

Det er nødvendigh eten av å være rettferdig, for dermed selv å kunne rettferdiggjøre andre, som forklarer den treenige Guds handlemåte. At J esus, som den andre personen i guddommen, frivillig påtok seg gjøre opp for synden i vårt sted, oppfatter vi først og fremst som uttrykk for grenseløs kjærlighet. Også vi synes det er vanskelig å fatte hvorfor det « behaget» Gud å « knuse» J esus, slik profeten J esaja forutså. Men Gud har åpenbart sin vilje gjennom J esus og Bibelen. En gud som vi forsto i ett og alt ville ha befunnet seg på vårt eget nivå, og en slik gud kunne vi både ha diskutert med og skaltet og valtet med læren til. Men lykkeligvis er det ikke en slik Gud vi har, og dermed har vi også bruk for ham.

Redaksj on og ekspedisj on: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf. redaksj on: 56 31 4 2 50 Tlf. abonnement: 56 31 4 2 4 0 E-post: sambaandet@ imf.no Internett: sambåndet.no Ansvarlig redaktør: P etter Olsen J ournalist/ infomedarb.: Vilhelm Viksøy J ournalist: Brit R ønningen M ediegrafiker: Ole-J acob Ebbesen Grafisk formgiver: C athrine R ane

Sambåndet kommer med 11-12 nr i året. P ris: Frivillig abonnement, veil. kr 4 7 5,K onto for betaling: 8220.02.804 03 Annonser: Modulpris på sambåndet.no Annonsesalg: KNMS, mob. 4 7 7 7 3 7 7 5 Sats: ImF Media Trykk: Amedia Trykk

6

Sambåndet nr. 02/2018

Indremisj onsforbundet Adr.: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf: 56 31 4 2 4 0 B ankgiro: 8220.02.80055 E-post: imf@ imf.no Internett: imf.no Generalsekretæ r: Erik Furnes F ormann: Odd Asbjørn Nybø Indremisj onsforbundet ( ImF) ble stiftet i 1898 og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse. ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt. C a. 1130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra kretskontorene og sentraladministrasjonen på Bildøy. Kretsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.

klippet

LEDER

O m kristne og alkoh ol Som é n sagde: « Tidligere blev der holdt andagt med bøn, når kristne venner samledes. Nu drikker vi rødvin!» Vi har brug for at hjælpe hinanden på vej og tale sammen om bønnens plads. Hans-O le B æ kgaard på lederplass i Indre Missions Tidende

Luther og jøde synspunkt O ddvar J oh an J ensen, professor, teologi, religion og filosofi, NLA Høgskolen

I Reformasjonsåret 2017 har Martin Luthers forhold til jødene med rette vært omtalt som en av de mørke sidene ved reformasjonen.

Hva var det så dette dreide seg om? Det første som faller meg inn, er de massive jødeutryddelsene under Den andre verdenskrig og bruken av Luther-tekster til å rettferdiggjøre dette. Det er ubestridelige fakta; både utryddelsen av 6 millioner jøder og nazistenes bruk av Luthers antijødiske skrifter fra 1540-tallet som propaganda mot jødene. B ildet blir imidlertid langt mer

komplisert dersom vi historisk vil klarlegge sammenhengen mellom det de tyske nazistene på 1940-tallet stod for og Luthers forhold til jødene på 1540-tallet. Dette kan illustreres gjennom to sentrale begreper som stadig er i bruk i kritikken av Luther, nemlig anti-semittisme og anti-judaisme.

Anti-semittisme forstår vi

gjerne som et uttrykk for rasisme. Nazistenes raseteorier knyttet jødeforfølgelsene til jødene som en underlegen rase som skulle renskes ut av rasehygieniske grunner. Luthers angrep på jødene var imidlertid slik innrettet at rase ikke var noe tema. Det var jødenes jødiske tro han avviste. Dersom de bare lot seg døpe og ble rette kristne, var alt i orden. Slik tenkte ikke nazistene.

Anti-j udaisme er et tydeligere religiøst preget begrep som langt bedre treffer Luthers anliggende. Jødene fornektet den kristne treenighetslæren, dogmet om Kristus som sann Gud og sant menneske,

J Ø DESAU: Judensau-relieffet på bykirken i Wittenberg i Ty transkripsjon av en hellig, hebraisk bokstavkombinasjon for G

og jomfrufødselen. Dette var sakens kjerne, slik Luther så det. Det lar seg ikke gjøre å frata Luther retten til å hevde dette uten samtidig å frata ham retten til å hevde tradisjonell kristen tro. Som en følge av dette var det ikke til å unngå at mer eller mindre hele GT ble en arena for en krevende kamp om den rette tolkning av tekstene. Helt uavhengig av hvem som hadde rett, må Luthers anti-judaisme så langt forstås som et legitimt uttrykk for Luthers egen tro.

Hva så med Luthers hatefulle

ytringer mot jødene? Dette henger på sett og vis sammen med det som er nevnt, men det fikk samtidig en form og ble fremført med en intensitet vi med fordel kunne vært spart for. Men også her er det et historisk bakteppe vi ikke skal overse.

P å 1 5 0 0 -tallet var Europa

ikke et sted for religiøst mangfold og toleranse. Det måtte man vente flere hundre år på. I Norge forsvant


O m troens glød

O m statsstøtte

O m å væ

Det er troens glød som gir mennesker mot til å velge annerledes. Fordi evangeliet har blitt virkelig for dem. Fordi de har fått møte den oppstandne.

Guds arbejde her i verden er heldigvis ikke afhængig av offentlig støtte. ( … ) Men i takt med at de offentlige støttemuligheder forsvinder liver ernes giversind og o ndsomhed sat på prøve.

Luthersk, i ordets beste betydning, er å se på J esus. Bare ham. Ha kun J esus som forbilde ( … ) . Det er luthersk, det!

Tarj ei Gilj e på lederplass i Dagen

re luth ersk

Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF R ogaland på lederplass i Siste indre

Nic klas Lautrup-M einer på lederplass i Tro & Mission ( Luthersk Mission)

dene kunne være helt innestengt i sine gettoer eller bevege seg nokså fritt og drive både handel og håndverk. Forholdene for jødene varierte og kunne være uforutsigbare.

P å 1 5 2 0 -tallet anbefaler Luther en åpen og imøtekommende holdning. På 1540-tallet er det nesten ingen grenser for hva han kan få seg til å si for å få fyrstene til å bli kvitt jødedommen. Luthers teologiske anliggende var det samme på 1540-tallet som på 1520-tallet, å verne om den rette kristne tro, men virkemidlene var på 1540-tallet ikke leger vennlighet og forkynnelse av evangeliet som på 1520-tallet. P å 1 5 4 0 -tallet var det hard-

Wittenberg i Tyskland stammer fra ca. år 1440. Inskripsjonen «Schem Ha Mphoras» over grisen er en binasjon for Gud innen den jødiske kabbalaen og forsterker det blasfemiske budskapet. KILDE: W IKIP EDIA

det siste religiøst begrunnede forbudet for bare noen tiår siden. Grunnloven av 1814 tillot ikke jøder å oppholde seg i Norge. Dette ble endret i 1851. Jesuittene fikk derimot adgang til Norge først i 1956.

P å Luth ers tid var det annerledes. Da kunne en avvisning av treenighetslæren i seg

selv være nok til at man havnet på kjetterbålet. Etter forbilde fra GT måtte landet holdes rent for vantro og gudsbespottelse om ikke Guds velsignelse skulle gå tapt. Dersom man konsekvent hadde fulgt denne linjen, hadde det ikke vært plass jøder i det kristne Europa overhodet. Under vekslende forhold representerte imidlertid jødene unntaket. De

hendt politisk makt som ble anbefalt. Luther ser ut til fullstendig å ha blitt fanget i en forventning om at endetiden stod for døren, og at det gjaldt å redde det som reddes kunne. Djevelen var løs og ville sluke alle de fromme sjeler han kunne.

Dj evelens angrep kom på tre fronter. Muslimene angrep Kristus som sann Gud. Det samme gjorde jødene. Papistene angrep Kristi verk ved å sette egne gjerninger i hans sted. I denne kampen mot djevelen måtte alle stå sammen, både de

som forvaltet den verdslige makt og de som forvaltet nådemidlene. Dette fikk Luther til å skrive mot jødene på en måte som 400 år senere kunne gå rett inn i nazistenes antisemittiske propaganda. Slik gikk det da også.

Når vi i dag tar avstand fra

Luthers antijudaisme er det tre forhold som må tas med i våre vurderinger. For det første har Luthers antijudaistiske holdninger et legitimt teologisk innhold som er begrunnet i Luthers egen tro. For det andre kan vi gå i rette med Luther fordi han ikke holdt fast ved den milde linjen fra 1520-tallet. For det tredje har vi i dag en helt annen standard å vurdere disse spørsmålene mot. Vi lever i et åpent liberalt samfunn der religionsfrihet er en av de grunnleggende menneskeretter.

P å Luth ers tid var det meste tillatt for å bekjempe dem som hadde en annen tro enn den ene tillatte. Både tortur, kjetterbål og lignende var ansett som tjenlige midler for å forsvare den rette tro, ja, til og med krig var et «legitimt» middel. Keiseren gikk da til slutt også til krig mot de lutherske fyrstene for å få slutt på det lutherske kjetteriet. Den schmalkaldiske krig ble utløst kort tid etter Luthers død i 1546.

kort sagt

Gå med dagslyset Det h ar snudd. Fra og med 21.

desember har vi begynt å gå mot lysere tider. Og jeg har begynt å gå med dagslyset. For så vidt har jeg ingen ting imot å gå i mørke, og enkelte ganger har jeg hatt uforglemmelige gåturer i tåke og regn. Det kan faktisk ha sin sjarm. Men de siste månedene har jeg blitt ordentlig oppmerksom på det gode, klare dagslyset.

I disse dager blir det mer og mer av

det, så jeg trenger ikke å skynde meg sånn, som jeg gjorde i romjula. Da måtte jeg ut mellom klokken elleve og ett hvis jeg skulle få dagslyset på tur. Nå er det faktisk lyst når jeg er ferdig på jobben.

I går gikk j eg av bussen et stopp tid-

tur med dagslyset før det ga seg over til mørket. Dagslyset er rett og slett et hyggelig bekjentskap og en god turpartner. Brit Rønningen Journalist

ligere og kk meg en velgjørende s aser-

Sambåndet nr. 02/2018

7


SØ NDAGENS 1 . søndag i fastetiden - M att 1 6 , 2 1 -2 3 M argit Hunemo fritidsforkynner

Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

Du har ikkje sans for det som høyrer Gud til!

ILLU STR ASJ ON: FR ODE KALLELAND

K lar og tydeleg tale av Jesus til ein av sine næraste venner. Ein han var fortruleg med. K vifor tala Jesus slik? Og var dette bare sagt til Peter? Er det noko å bry seg med i dag? Lat oss sjå litt attende. Nokre vers framføre teksta vår (16,13ff) spør Jesus læresveinane: «Kven seier folk at Menneskesonen er?» Då Jesus utfordrar læresveinane og spør: «Men de, kven seier de at eg er!», grip Peter ordet og svarar spontant: «Du er Messias, den levande Guds Son.» (16,16) Peter svarar rett, men forstod han eigentleg kva Jesus sa? Spørsmålet er aktuelt ut frå versa 21 og 22 i vår tekst. Jesus seier at «han laut fara til Jerusalem, og at dei

8

Sambåndet nr. 02/2018

eldste, overprestane og dei skriftlærde skulle la han lida mykje. Han skulle bli slegen i hel, og tredje dagen skulle han reisast opp.» Peter tok Jesus til sides og gjekk i rette med han og sa: «Gud hjelpe deg, Herre! Dette må aldri henda deg.»

I den eine stunda sannar Peter kven Menneskesonen er, og i den neste vil han be Jesus gå utanom korset! Kva skal ein tenke og seie? Kunne du ha tala som Peter i båe høva? Eg trur eg kunne ha gjort det… I våre kristne fellesskap synes det stundom vere ei utfordring å tale om korset. Mange kristne meiner det er ein vondskapsfull Gud som straffar sin eigen son på våre vegne. Dei

får det ikkje til å stemme med at den slags vondskap kan kome frå Gud. Og det er difor ikkje ei forkynning som «fell i smak».

J esus sa til P eter: «Vik

bak meg, Satan! Du vil føra meg til fall. Du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det som menneska vil.»

Dersom vi ikkj e vil ha med oss ordet om korset, let vi oss lokke og freiste til omvegar av Satan. Slik Peter her gjorde. Det finst ingen omveg til Gud. Det er bare ein veg, og det er vegen om Jesu kors og grav.

J esus K ristus, Guds Son vart

menneske for å leve ditt og mitt

liv. Utan synd. Gud kravde ei fullkomen godtgjering for Adam og Eva sitt brot. Og på Golgata «sletta Jesus skuldbrevet mot oss, det som var skrive med lovbod; han tok det bort frå oss då han nagla det til krossen.» (Kol 2,14). Hvorfor måtte Jesus vandre opp til Golgata og dø Var det for å frelse andre og gå inn i deres nød? For deg det var at Jesus døde, så du i dommen kan gå fri For deg din frelser måtte bløde for evig frelse deg å gi


TEM A/

« KR ISTU S P Å

forsoningen

KOR SET» AV R EMBR ANDT: W IKIMEDIA C OMMONS

«Vi vil føre mennesker til frelse i Jesus Kristus», lød forslaget til basisparagraf for den nye bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Jæren. Da informasjonsmøtet var over, var setningen presisert med to innskutte ord før Jesunavnet: «ved forsoningen». Bla om og les mer om Sambåndet nr. 02/2018

9


TEM A/

forsoningen

Straffen lå på ham

Det var ikke Guds straff som rammet Jesus på korset. Det er essensen i en stadig mer framtredende nytolkning av hva som skjedde på Golgata. B Ko mmentar: P etter Olsen p.olsen@

imf.no

– I Det nye testamente (NT) står det ikke at Jesus tok vår straff, men at han tok vår synd. Spissformuleringen kommer fra talerstolen i Oslo misjonskirke Betlehem 12. november 2017. Det er hovedpastor Erik Andreassen som har den første av sine to taler under overskriften «Guds brennende hjerte». Begge talene er offentlig tilgjengelig på internett.

Angrep. Utsagnet føyer seg inn i den debatten som ble startet da Sambåndet i novembernummeret 2016 fortalte om angrepet på den objektive forsoningslæren (stedfortredende strafflidelse). Omtalen var basert på avsløringene i boken «Kors og frelse» av førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Denne temaseksjonen er utformet som et svar på argumentasjonen fra Andreassen og to andre kristenledere, som vi kommer tilbake til. Artiklene bygger videre på det Sambåndet skrev i november 2016. « Hedensk» . I talene 12. og 19. november i fjor gir Erik Andreassen til kjenne at han over en lengre periode «har fått et større og større problem med stedfortredende straff». Vidar Kristensens sangtekst «Jeg har en venn» (nr. 263 i Sangboken) kan han ikke stå inne for lenger. Strofen «når han (Jesus, min anm.) drepes uskyldig, blir min dødsdom ugyldig» er den som volder Andreassen aller mest problem. I ørene på folk som er uvant med et slikt budskap, lyder ikke dette som gode nyheter

10

Sambåndet nr. 02/2018

eller som en Gud man har lyst til å ha noe med å gjøre, mener hovedpastoren. «En hedensk beskrivelse av frelse», kaller han det. Andreassen oppgir den britiske teologen Nicholas Thomas Wright og boken «The Day the Revolution began» som en hovedkilde. Boken fra 2016 har en undertittel som kan oversettes slik: «en revurdering av hva Jesu korsfestelse innebærer». Andreassen, og Harald Giesebrecht som vi kommer tilbake til, mener den objektive forsoningslæren gjør Gud til et problem, til en sint Gud som «bruker vold» mot Jesus på korset. «Vi trenger ikke frelse fra Gud, men til Gud», som Andreassen uttrykker det.

« Torturere» . Når hovedpastoren i den andre og mest teologitunge talen skal gi sin forklaring på hvorfor Jesus døde, ramser han opp seks punkter med hvert sitt tilhørende bibelsitat: 1. For å beseire ondskapen (Kol 2,15). 2. For å beseire døden (Hebr 2,14–15). 3. For å kjøpe oss fri (Åp 2,9ff). 4. For å vise Guds kjærlighet (Gal 2,20). 5. For å bære synd og elendighet (1. Pet 2,24). 6. For å «forsone oss med seg selv» (2. Kor 5,19–20). Her stiller Andreassen opp en motsetning: – Spørsmålet er om Gud måtte straffe Jesus ved å torturere ham på korset for at dette skulle skje. Jesus led en stedfortredende død, men vi sier at det ikke var Guds straff som rammet ham. Gud døde selv for å forsone oss med seg selv, ikke for å forsone seg med oss, utlegger Andreassen. Svenske. Dette knytter så langt jeg kan se, an til rede-

gjørelsen Andreassen ga i den første talen om noe av historien til Oslo misjonskirke Betlehem. Her var den svenske teologen P.P. Waldenstrøm sentral. Ifølge Andreassen sto Waldenstrøm for det som kalles den klassiske forsoningslæren. Her tolkes, ifølge Arne Helge Teigen, frelsen som en befrielse fra den ondes makt over menneskene. Jesu død og oppstandelse var en seier over døden, Satan og de onde kreftene i tilværelsen.

Samme sak. Mye av dette finner vi igjen i Andreassens seks punkter ovenfor, og isolert sett er jeg ikke uenig i noen av dem. Som også Teigen framholder i sin bok, kan vi si at teologer har skapt en spenning her som ikke finnes i Bibelen. Frelsen i Jesus er både stedfortredende lidelse (objektiv) og seier og befrielse (klassisk). Dette er to sider av samme sak. Vi står da igjen med den subjektive, liberalteologiske forsoningslæren – om at synd ikke finnes, og at Guds tilgivelse derfor ikke er nødvendig – som ubibelsk. Andreassens tolkning av hans egne punkter oppstiller imidlertid et skille mellom objektiv og klassisk lære, og det går ved en «blodrød forsoningspreken med vekt på Guds straff», slik pastoren uttrykker det i Vårt Land 1. desember i fjor. Dette må vi derfor se nærmere på. O fring. Andreassen og Giesebrecht mener Gud lot israelsfolket fortsette med ofringer som et system for hvordan de kunne bli kvitt skylden, men at det var for folkets skyld, ikke fordi Gud selv

trengte det. Dyrene som ble ofret i Det gamle testamente (GT), ble ikke straffet, og det var ikke at de døde som var poenget, men blodet. Blodet symboliserte ikke død, men tvert imot liv, og var det sterkeste symbol på renselse, hevdes det.

Ikke-vold: – Gud straffer ikke synden, men han står selv for den renselse som trengs. Blodet kom ikke som et resultat av Guds vrede og straff, for dette nevnes ikke om det som skjedde på korset, sier Andreassen og fortsetter den andre talen sin: – På korset ser vi ikke en sint Gud som ofrer sin sønn for å komme i balanse med menneskene – en Gud som ofrer sin sønn for å bli blidgjort. På korset ser vi en Gud som selv bærer konsekvensene av sitt folks ulydighet, som selv tar konsekvensen av at pakten er brutt, som oppgir sine muligheter for selv å svare på urettferdighet gjennom makt, og som viser oss hvem Gud er gjennom ikke– voldelig respons.

F or Guds skyld. La meg her først skyte inn en profeti fra Jesaja i kap. 43. Gud åpenbarer at han vil gjøre ende på Babels herredømme, og denne nye frelsen skal være større enn da Herren førte folket ut av Egypt. Fra v. 19–25: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? (…) Men du har ikke påkalt meg, Jakob, så du gjorde deg umak for meg, Israel! (…) Du har bare trellbundet meg med dine synder, og plaget meg med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine mis-


gata. Bibelen sier imidlertid det den alltid har sagt.

P Å SK ELAM : Den portugisiske kunstneren J osefa de Ayala Figueira malte dette motivet mellom 16 7 0 og 16 84 . Det har fått navnet « The Sacrificial Lamb ( Offerlammet) . Inskripsjonen viser til påskelammet i Egypt som et symbol på Kristi offerdød. Kilde: W ikimedia C ommons

gjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» Jesaja poengterer altså at Gud ikke var uten egeninteresse i oppgjøret med folkets synder.

F eil briller? I den første talen siterer Erik Andreassen N.T. Wright på at de kristne har lest Bibelen med platonske eller greske

briller. Sett gjennom disse brillene blir det jordiske livet en parentes, alt handler om evigheten, og det svaret vi gir Jesus, blir det viktigste spørsmålet. I stedet bør vi, ifølge Andreassens utlegning av Wright, lese med hebraiske eller jødiske briller. Gjennom disse brillene leser vi Jesus ut fra det Gud gjorde med jødene. Da holder

ikke tankerekken «vi har syndet – Jesus døde – vi blir frelst», ifølge den britiske teologen.

M eningsløst. At jeg mener forholdet til Jesu frelsesverk er det viktigste for oss mennesker, har jeg ingen problemer med å innrømme. Men at evangeliske kristne ikke skulle ha lest Bi-

belen «med hebraiske briller», blir meningsløs tale i alle fall for en som er oppvokst i bedehus på Sør–Vestlandet på 1970- og 80-tallet. Læren om Jesu objektive, stedfortredende lidelse og soning er jo nettopp grunnlagt på det Guds handlemåte overfor israelsfolket betyr for oss som hedningekristne!

Sambåndet nr. 02/2018

11


TEM A/

forsoningen

Døperen. Vi skal imøtegå argumentasjonen fra Andreassen og hans meningsfeller ved å se på forbindelsen i Bibelen mellom Guds lam og vårt lam. (Alle uthevelser i bibelsitater ved kursivering er mine.) Døperen Johannes plasserer Jesus inn i israelsfolkets historie: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29). Vi slår altså for det første fast at Jesus her beskrives som et lam, og at han er Guds lam. Guds lam. Hvorfor er Jesus Guds lam? Peter utdyper det slik i Apg 2,22–23: «Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud (...). Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten». På et bønnemøte i Jerusalem som det blir referert fra i Apg 4, ber Peter og Johannes og de andre blant annet slik (fra v.26): «Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede. Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje.».

P åskelammet. Hva var det så Jesus var utvalgt av Gud til å være? Et lam, sier altså døperen Johannes, og det skulle ikke være så vanskelig å forstå bakgrunnen. I 2. Mos 12 leser vi om påskelammet. Hver husfar blant israelsfolket i Egypt skulle ta seg ut et lyteløst lam, slakte det og stryke blod fra lammet på begge dørstolpene og den øverste dørbjelken på døren til huset der de skulle ete lammet. De skulle ete lammet samme natt som Gud selv (det står ikke noe her om en «dødsengel») skulle «gå gjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt». Dette var den siste av plagene Gud førte over Egypt for at farao skulle la det slavebundne israelsfolket forlate landet. «Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi», lød beskjeden til Moses og Aron (v.13). Videre: «Denne dagen

12

Sambåndet nr. 02/2018

skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren» (v.14).

Y om kippur. I 3. Mos 16 beskrives Den store forsoningsdagen. I v.5 møter vi to geitebukker som begge skal være «til syndoffer», og ypperstepresten Aron skal (v.15) «slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget.» Den kjente bibelfortolkeren Matthew Henry ser her et klart bilde på Jesu stedfortredende korsdød. At den «levende bukken» (v. 20b-22) bærer Israels barns synder på sitt hode ut i ørkenen, blir for Henry et bilde på Jesu oppstandelse til vår rettferdiggjørelse. Forbindelsen mellom bukkene og Jesus tydeliggjøres i Hebr 10,4ff: «For det er umulig at blod av okser og bukker kan bære bort synder. Derfor sier han (...)». Vårt lam måtte dø. Paulus bekrefter sammenhengen mellom Jesus og påskelammet i 1. Kor 5,7-8: «Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens surdeig, men med renhets og sunnhets usyrede brød!». Henvisningene til usyret brød og surdeig har Paulus tydelig hentet fra 2. Mos 12, der påskelammet er tema.

profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham».

Det profetiske ord. Paulus understreker i 1. Kor 15,3: «For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene». Da er det naturlig å se på noe av det som er sagt om Jesus i GT. Sakarja profeterer om Guds vilje med Jesus i Sak 13,7: «Sverd! Våkn opp mot min hyrde, mot den mann som er min neste! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal spredes. Og jeg vil igjen ta meg av de små». Hvordan vet vi at dette handler om Jesus? Fordi Jesus bruker det om seg selv og disiplene i Matt 26,31: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt». V. 56b: «Da forlot alle disiplene ham og flyktet».

– «Er ei det kjærlighet, da er havbunnen tør», heter det sterkt i en sang.

Lide. Hvor er det sagt at Jesus måtte lide døden, slik som påskelammet måtte? Vi låner øre til en annen av Peters taler i Apg til «israelittiske menn» (3,15-18): «livets høvding drepte dere (…). Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide». Jesus selv sier i Luk 24,25–27 det samme til emmausvandrerne: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som

F orbannet .

Men hvor kommer korset inn i bildet? De som har studert plasseringen av de ulike gjenstandene i tabernakelet, kan fortelle at sett ovenfra, fra Guds perspektiv, danner de formen av et kors (jf. Hebr 8,5). I 5. Mos 21,22–23 gir Moses lover om begravelse av en henrettet forbryter: «Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, da skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For forbannet av Gud er den som blir hengt. Igjen er det Paulus som i NT trekker tråden tilbake, denne gang i Gal 3,13: Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.»

Grammatikk. Når Herren gir forskrifter om påskelammet

i 2. Mos 12,46, sier han til Moses: «Dere skal ikke bryte noe ben på det». Johannes forteller (19,36) at soldatene ikke brøt Jesu bein på korset, men i stedet stakk et spyd i siden på ham. «For dette skjedde», forklarer Johannes, «for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham.» Her har altså Den hellige ånd inspirert evangelisten til å bytte ut intetkjønnsordet «det» brukt om lammet i verset han siterer fra GT, med hankjønnsordet «ham», brukt av evangelisten om Jesus.

Stedfortreder. Vi har allerede sitert fra NT hvorfor Jesus døde. Jesus som lammet «bærer bort verdens synd», sa døperen Johannes. Den stedfortredende strafflidelsen gir oss også anledning til å si mer om historien om påskelammet i 2. Mos 12. Vi har også sitert 1. Kor 5,7, men understreker nå at Jesus kalles for «vårt påskelam», altså like sant som at han er Guds lam (Joh 1,29). 2. Mos 12 kan vanskelig forstås annerledes enn at påskelammet døde i stedet for den førstefødte i alle de husene der det var smurt blod fra lammet på dørstolper og -bjelke. Der Gud ikke så noe blod, ble jo den førstefødte drept. Vi gjentar v. 13a: «Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi». Blodet fra påskelammet var altså den avgjørende faktoren, skillet mellom den førstefødtes død eller liv. Peter bekrefter i apostelens første brev (1,18–20): «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet frafedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.» Dødsdømt. Profeten Esekiel sier det slik (18,20a): «Den som synder, skal dø.» Vidar Kristensen skriver i den før nevnte sangteksten: «Fordi jeg lever så milevidt/ ifra Guds vilje med livet mitt/ fikk jeg dommen/slik lød den/ du skal dømmes til døden». I NT framholder Paulus overfor romerne (6,23a): «For syndens


lønn er døden». For de førstefødte i de israelittiske familiene i Egypt ble dommen eksekvert over det lyteløse og uskyldige lammet. For oss ble dommen eksekvert over den syndfrie Jesus. Hebreerbrevets forfatter sier det slik om hva som skjedde da Jesus ble menneske (2,14–15): «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom i hele sin livstid.» Vi er altså ikke frelst fordi Jesus oppfylte loven, men fordi han døde i vårt sted, akkurat slik påskelammet gjorde for israelittene i Egypt.

Straffen. I den første talen sin vedgår Erik Andreassen at Jes 53,5 kan tolkes som å handle om stedfortredende strafflidelse, men han har ikke noe å si om dette verset. Vi har allerede sitert at Messias skulle og måtte «lide», og at han ble en «forbannelse» for oss. Jesaja profeterte slik (kap. 53) om det jeg tror få vil være uenig om at er Jesus: «Han ble såret for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. (…) Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. (…) Ved trengsel og ved dom ble han revet bort». Det er et juridisk språk profeten bruker. « Gåten J esus» . I Vårt Land 10. januar 2018 skriver seniorprofessor Notto Thelle ved teologisk fakultet, Universitetet i Oslo blant annet: «Vi kan ikke klare oss uten en korsteologi, men den må utfoldes på en annen måte enn med Gud som den høyeste herre som krever straff for å få sin ære gjenopprettet.» Thelle legger til at han har forsøkt å vise noe av dette i boken «Gåten Jesus» fra 2009. Den leste jeg da den kom ut, og jeg fant flere gode tanker i den. Thelle skriver om Jesus som sonoffer og utlegger den objektive forsoningslæren ganske likt som det jeg gjør her. Han konkluderer endatil med at det er «vanskelig å tenke seg at denne (læren, min anm.) kan amputeres uten at kirken blir skadet og får fantomsmerter.»

TY SK LAND: Fra Mariakirken i Lü beck.

P rofeti.

Thelle er også oppmerksom på at døperen Johannes utpeker Jesus som «Guds lam». Men så forsøker han å føre argumenter for at det ikke var soning døperen hadde i tankene. Det framstår etter mitt syn i et underlig lys når vi ser hvordan døperen Johannes i Joh 1,23 selv knytter sin gjerning til følgende profeti hos Jesaja (40,3): «Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vi for Herren. Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!« I de to foregående versene skriver Jesaja hva som også skal ropes: «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av

FOTO: P ETTER

OLSEN

Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.» Thelle nevner heller ikke at Jesus sier at hans blod skal utgytes, som vi kommer tilbake til. I sitt første brev påpeker Johannes (1,1b-2) at Jesus Kristus «er en soning for våre synder (...) også for hele verdens«. Og i 3,5: «Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder« (jf. Joh 1,29).

Rettferdig. Så er jeg enig med Erik Andreassen og andre i at Jesu objektive, stedfortredende strafflidelse er vanskelig å forstå. Enda vanskeligere blir det når vi tar med v. 10a i Jesaja 53: «Det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom».

Men jeg konstaterer altså at dette var nødvendig for Gud for at han skulle kunne være rettferdig. Paulus utlegger det slik i Rom 3,25–26: «Ham (Jesus, min anm.) stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette (Jesu stedfortredende korsdød, min anm.) ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.». Jesus tok på seg dette frivillig (Fil 2,5–8). «Er ei det kjærlighet/da er havbunnen tørr», heter det sterkt i en sang.

Sambåndet nr. 02/2018

13


TEM A/

forsoningen

Resultat. Og så skriver Jesaja at Jesus fikk se resultater av sitt offer (53,10ff): «Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han ba for overtredere.»

M aktesløs. Peter bekrefter stedfortredelsen i sitt første brev (2,24a): «han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet». Og i Rom 6 beskriver Paulus de vidtrekkende konsekvensene for oss som aksepterer Jesus som vår stedfortreder: «For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Død – og levende. Da Kristus døde, døde vi – i betydningen «den gamle Adam». Men fordi Kristus lever for Gud, skal vi få regne oss som levende for Gud, gjennom vår stedfortreder, Jesus. På basis av golgataverket advarer Paulus i Kol 2,16 til 3,3 mot å la seg anfekte av lovregler: «La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat. Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til. (…) Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke!» (…) Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud», triumferer Paulus. Avslørt. Harald Giesebrecht er leder for familiearbeidet i

14

Sambåndet nr. 02/2018

Syvendedags Adventistkirkens barne– og ungdomsforening. I Dagen 30. november i fjor forsøker han å overbevise oss om at blod ikke var nødvendig for at Gud skulle kunne tilgi, og at «drapet» på dyret ikke var sentralt. Lengst – og mest avslørende – går han i følgende avsnitt: «Påskelammet i Egypt da folket ble utfridd, var ikke noe offer. Det ble aldri brakt til noe alter. Det ble slaktet og spist, men altså ikke ofret. Blodet ble strøket på dørstokken. Livet i blodet beskyttet mot dødsengelen.» Dette er virkelig nytale! Jeg vil henvise Giesebrecht til framstillingen ovenfor om Guds lam og vårt lam. «For vårt påskelam er slaktet, Kristus» (1. Kor 5,7). Jeg har også sitert flere skriftsteder som slår fast at Jesu død, som vårt påskelam, var nødvendig.

Utgytes. Giesebrecht hevder også at setningen Hebr 9,22b – «uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt» – på gresk ikke inneholder ordet «synd». Vel, det synes klart at grunnteksten inneholder ordet «tilgivelse», og det framstår nokså meningsløst dersom det ikke er noe som skal tilgis. Dessuten er samme sannhet beskrevet andre steder. Ved innstiftelsen av nattverden sa Jesus selv om sin forestående korsdød: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse (Matt 26,28). Paulus skriver til efeserne (1,7): «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom.»

Skygge. Hebreerbrevets forfatter slår fast (10,1) at «loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem.» (jf. tidligere nevnte Kol 2,17). Giesebrecht anbefaler i Dagen et studium av «de siste 60 års forskning på ofringene i Det gamle testamente». Gjerne det, men da med det som utgangspunkt er de er «en skygge». Ny pakt. Fordi ofringene i den gamle pakt er en skygge, refereres Jesus slik i Hebr 10,5 «når han trer inn i verden»: «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet

du for meg». V.8–10: «Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme blir ofret én gang for alle.» Jo, Giesebrecht, vårt påskelam, Kristus, ble ofret. Heller enn å studere skyggen vil jeg anbefale både meg selv og andre et nøye og livslangt studium av «tingenes virkelige skikkelse». Om dette kan lette på noen av de kommunikasjonsvanskelighetene Erik Andreassen, Harald Giesebrecht og Notto Thelle kjenner på ved læren om den objektive, stedfortredende strafflidelse og forsoning, vet ikke jeg, men det er uansett nødvendig.

F orh enget

revnet.

Framstillingen av offer i Hebreerbrevet skjer etter at forhenget i tempelet revnet (Matt 27,51), noe som åpnet vei inn i det aller helligste (Hebr 10,19–20). Som vår yppersteprest (Hebr 8) motsvarer Jesus handlingene til ypperstepresten Aron: 1. Jesus er (Hebr 9,26b) «åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.» Gjennom sin stedfortredende korsdød tok Jesus bort synden som årsak til fordømmelse. Aron og de andre yppersteprestene måtte «daglig» «bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets» (Hebr 7,27). Samme vers sier at det ikke er slik med Jesus, fordi «det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.» 2. Derfor, leser vi i Hebr 9,24: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender (tabernakelet/tempelet, min anm.) og bare et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.» Israelsfolket var i den gamle pakt representert innenfor forhenget av Aron. Vi er i den nye pakt representert av Jesus som stedfortreder, ved Faderens høyre hånd i himmelen. Der går han i forbønn for oss (Hebr 7,25).

3. Som Aron kom tilbake fra helligdommen og velsignet folket, skal Jesus (Hebr 9,28) «etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter ham» (jf. tidligere nevnte Jes 53,12). Vi venter på at Kristus skal komme igjen, i første omgang til lufthimmelen.

« Drittsekkene» . Et siste punkt er det nødvendig å ha med, og da er vi tilbake til Erik Andreassens andre tale. «Et av de største problemene jeg har med en forenklet, lettvint, tradisjonell evangelisk forståelse av himmel og helvete, er at det virker som om drittsekkene slipper for lett unna», uttaler Andreassen. Vi skal ikke gå inn på at han i fortsettelsen gir uttrykk for det som etter mitt syn er et forenklet syn på «dommedag», og at han kobler den katolske forestillingen om «skjærsilden» til Kristi domstol, men tanken hans er altså at den stedfortredende strafflidelsen åpner for å «synde på nåden».

Høytid. Dette er (også!) et emne i seg selv, og vi skal ikke si stort om det her. Men for en del spaltemillimeter siden siterte jeg 1. Kor 5,8: «Så la oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens surdeig, men med renhets og sunnhets usyrede brød!» Sannheten om at Kristus er vårt slaktede og stedfortredende offerlam skulle altså ikke, understreker Paulus, overlate de troende til ansvarsløshet, men til å «holde høytid». Ransakelse. Paulus er tydeligvis blitt stilt overfor det samme spørsmålet som Andreassen egentlig stiller (Rom 6,1): «Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større?» «Langt derifra!», tordner apostelen retorisk i neste vers: «Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» Blodet fra påskelammet i Egypt skulle ikke smøres på tråskålen. Der kunne det bli tråkket på. Om vi som kristne lever som vi vil, mot bedre vitende, tråkker vi på blodet. Det må i så fall være til alvorlig ransakelse for oss.


Gud som døde Evangeliene gir et klart bilde av at det var Guds vilje at Jesus skulle dø. over at kornet dør. Jesus understreker derimot at kornets død er nødvendig for frukten. «Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør», utbryter Paulus i 1. Kor 15,36 (jf. Rom 14,9). For meg klinger også Jes 53,10–12 sterkt med i Jesu ord om hvetekornet: «Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes» (…) «rettferdiggjøre de mange» (…) Derfor vil jeg gi ham de mange til del». – Hyrden. I Joh 10,11 sier Jesus: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.» Å gi sitt liv her «handler ikke om soning eller straff», hevder Thelle. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det i alle fall peker fram mot at det var Guds vilje at Jesus skulle dø. Og i Jes 53,6 står det slik: Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» La oss også ta med Hebr 13,20: «Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde».

Sann Gud – sant menneske. Teigen gjør i boken sin et

J esu dåp malt av Andrea del Verrocchio og Leonardo da Vinci. Analyse: P etter Olsen p.olsen@

imf.no

Seniorprofessor i teologi ved Universitetet i Oslo, Notto R. Thelle, hevder i Vårt Land 10. januar at «tolkningen av Jesu død som sonoffer bare er én av mange metaforer som brukes i Det nye testamente for

W

IKIMEDIA C OMMONS

å tyde meningen av Jesu død.» Med blant andre førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole som «guide», i boken «Kors og frelse» (2016), skal vi se nærmere på hvilket bilde Det nye testamente gir av Jesus. (Alle uthevelser i bi-

belvers ved kursivering er mine.) – Hvetekornet. I Joh 12,24 sier Jesus: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Thelle synes å legge all vekt på frukten og hopper

poeng av at dersom man ser bort fra at Jesus «var og er Gud» (…) «tvinges de til å forklare Jesu død på smalere grunnlag enn hva Bibelen innbyr til». Jesus reduseres da til eksempelvis samfunns– og religionskritiker, opprører eller religionsstifter. Jeg skal ikke anklage Thelle for dette, men det er nok av andre som gjør det. Jesus blir altså et menneske og bare det. «Da velges også de tekstene som forklarer oss meningen med Jesu liv og død, bort», påpeker Teigen. Med det utgangspunkt at Jesus var sann Gud og sant menneske,

Sambåndet nr. 02/2018

15


TEM A/

forsoningen

ser Arne Helge Teigen på hovedbegivenhetene i Jesu liv: – Jesu fødsel, som Guds sønn. Lukas forteller om hva engelen sa til Maria: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.» (1,35). – Jesu fødsel, som frelser. I Matt 1,18–24 får Josef en drøm. Vi tar med v. 21: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» «Jesus» er en gresk omskriving av det hebraiske navnet «Joshua» og er utledet av et verb som betyr «frelse». – Jesu fødsel, som kjød. Evangelisten Johannes skriver at «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (1,1). I v. 14 står det at «Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss». Teigen påpeker at denne setningen helt fra urkirkens tid har vært brukt som en begrunnelse for inkarnasjonen. «I det øyeblikk da dette skjedde, ble guddommelig og menneskelig natur forenet i Guds Sønns evige person», forklarer førsteamanuensen. – Jesu dåp. Som vi vet, vegret døperen Johannes seg for å døpe Jesus. Johannes hadde nok forstått at Jesus ikke hadde noen synd å bekjenne. I Matt 3,15 svarer Jesus: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.» Gud ville gjennomføre sin plan, og straks etter Jesu dåp lød røsten fra himmelen (Matt 3,17b): «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» Gud bekrefter Jesu guddommelighet, og Jesus var med dette innviet til å utføre den treenige Guds vilje. Helt fra oldkirkens tid, påpeker Teigen, har det vært sagt at Jesus gjennom sin dåp identifiserte seg med menneskene og tok på seg vår synd. I ham skulle verdens synd sones, druknes og begraves. Så skulle han reises opp fra døden. – Jesu undervisning – om lidelse. Etter å ha vært sammen med disiplene ganske lenge, begynner Jesus å snakke om sin forestående død. I Matt 16,21 leser vi: «Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget (…), at han skulle bli slått i hjel, og at han

16

Sambåndet nr. 02/2018

Bergprekenen, malt av C arl Bloch.

skulle reises opp på den tredje dagen.» Mens de senere oppholdt seg i Galilea, gjentar han dette (Matt 17,22–23). Videre i Matt 20,18–19 enda mer konkret: «bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden. De skal overgi ham til hedningene, til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Og på den tredje dagen skal han reises opp.» – Jesu undervisning – om den gode hyrde. I Joh 10,14–18 sier Jesus: «Jeg er den gode hyrde. (…) Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min far.» Jesus ville fullføre Guds vilje ved å sone verdens synd ved sin død på korset.

W

IKIMEDIA C OMMONS

– Jesu lidelse, nattverden: Som påpekt også i hovedartikkelen, profeterer Jesus i Matt 26,28 at hans blod skal «utgytes for mange til syndenes forlatelse». – Jesu lidelse, rettergang og dom. Jesus ble dømt selv om Pilatus anså ham for å være rettferdig og uskyldig. Matteus forteller (27,24) at den pressede guvernøren «toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.» Gud lot prosessen gå sin gang. Teigen viser til en avklarende tekst i Gal 1,4: «han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.» Gud ville at Jesus skulle dø. – Jesu oppstandelse. Jesus oppsøkte disiplene og ga dem

et oppdrag som bekreftet hans vilje. I Luk 24,45–47 står det slik: «Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Jesus, Gud selv, gjorde seg synlig for disiplene. Han hadde, som Arne Helge Teigen påpeker, oppfylt Det gamle testamentes profetier. Bibelens bilder samler seg i Jesus.


Forpliktet på stedfortrederen Læren om Jesu stedfortredende død for våre synder er flere ganger fastslått å være en forutsetning for evangelisk fellesskap.

av Runar Landro

Awana nok en gang F redag 2 . og lørdag . fe r ar var flere h ndre mennesker samlet til Awana DNA-konferanse på Fredheim Arena i Sandnes. Med oss hadde vi også presidenten for Awana, Matt Markins, og internasjonal leder teve ahoon. g igjen kk vi nderstreket hva det handler om: Å gjøre verdifulle barn og unge til J esus etterfølgere! Ukentlig samler n

Tekst: P etter Olsen p.olsen@

imf.no

«Evangelical Alliance» som ble stiftet i 1846 og som på norsk kan oversettes til Den evangeliske allianse (EA), representerer to millioner evangeliske kristne i Storbritannia. EA er også blant grunnleggerne av the World Evangelical Alliance (WEA), et globalt nettverk som består av mer enn 600 millioner evangelikale kristne. ImF er koblet til denne sammenhengen gjennom medlemskapet i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering). F orutsetning. Da EA ble stiftet i 1846, ble det laget et trosdokument som skulle utgjøre basis. Arne Helge Teigen skriver om dette i boken «Kors og frelse» (2016). I trosdokumentet ble læren om Jesu stedfortredende død for menneskenes synder fastslått å være en nødvendig og ufravikelig forutsetning for evangelisk fellesskap og samarbeid generelt og for medlemskap i alliansen spesielt. I 1968 publiserte EA et dokument (On the Other Side) som blant annet sa følgende: «Vi tror at Jesus Kristus tok på seg dommen og straffen for våre synder.» « Rå og forvrengt» . I 2003/04 oppsto en diskusjon som i ettertid har blitt kalt for Debatten om forsoning (the Atonement Debate). Bakgrunnen var boken «The Lost Message of Jesus» (kan oversettes med «budskapet fra Jesus som gikk tapt»). Her avviste

forfatterne læren om at Jesus døde for å sone for menneskenes synder. Den uteglemte hovedsaken i kristen tro var, ifølge forfatterne, Jesu etiske forkynnelse. Doktrinen om Jesu stedfortredende strafflidelse ble beskrevet som «en rå og forvrengt framstilling av en hevngjerrig far som straffer en uskyldig sønn». F orpliktet. EA arrangerte en offentlig debatt om temaet i oktober 2004 og en teologisk konferanse i juli 2005. I februar 2006 publiserte så styret for Evangelisk Allianse en uttalelse der doktrinen om stedfortredende strafflidelse på ny ble bekreftet. I uttalelsen står det at alle mennesker er besmittet av synd, at denne synden pådrar seg guddommelig vrede og dom, og at Jesus – som et offer – gjorde soning ved å dø i vårt sted og betale prisen for synden. Denne forståelsen av Jesu korsdød er altså medlemmene av EA forpliktet på. I 2007 kom boken «Pierced for our Transgressions» («Såret for våre overtredelser») ut. Den gir en grundig innføring i Bibelens lære om stedfortredende soning og ta et oppgjør med ulike former for kritikk av denne læren.

A ana over re millioner barn og unge i til sammen 121 land. Og arbeidet vokser stadig ved at flere land og flere arn og nge sl tter seg til. et var flott f høre historier om arn som gjennom dette ar eidet kk forvandlet sine liv – barn som ellers hadde det verst tenkelige utgangspunkt for et godt og meningsfullt liv.

O gså fra virksomheten i Norge drypper det nå stadig inn historier om barn som får et levende møte med J esus, og som på en ny måte anvender Guds Ord i sitt daglige liv. Det samme gjelder for familier, som gjennom bøkene barna får med seg, nå får et tjenlig verktøy til den gode samtalen om tro i hjemmet. Det var både flott og o

m ntrende høre ledere fra andre organisasjoner takke ImF for å ha brukt så store ressurser for å gjøre dette opplegget og materiellet som følger med, tilgjengelig på norsk. P ersonlig kjente jeg på stolthet over å få være med i en sammenheng som tar dette på alvor, og som våger å satse store ressurser på å gjøre det vi kan for at flere arn og nge skal li es disi ler.

J eg h ar ikke tidligere skrevet noe om økonomi i

denne spalten. Men i dag gjør jeg et unntak. Hvis du har hjerte for ekte Indremisjon, og ikke minst for at barn og unge skal få et levende møte med J esus – så oppfordrer jeg deg til å gi rikelig til dette arbeidet. ImF har tatt på seg et stort ansvar ved å gjøre dette materiellet tilgjengelig for oss, og med ansvaret følger det naturligvis også store utgifter. Det nytter ikke bare å snakke om hvor viktig vårt barne- og ungdomsarbeid er. Ord må følges av handling – også når det gjelder vår givertjeneste.

De fleste av oss har mer enn nok hva materielle ting og verdier angår. En har sagt at det eneste vi nordmenn har for lite av, er skapplass. Derfor blir min utfordring i dag at vi alle tenker igjennom og ber over hvordan vi skal prioritere vår givertjeneste i dagene som kommer. Tenk, de pengene Gud har betrodd oss, de kan brukes til å « samle skatter i Himmelen!»

Sambåndet nr. 02/2018

17


Håp til Nord-Korea I Nord-Korea lider over 30 prosent av befolkningen av konstant underernæring. Vi kan hjelpe flere tusen mennesker i den ytterste nød.

Alle drivhus får en plakett som gir Gud æren!

Grønnsaker er et livsviktig kosttilskudd for mennesker som lider av underernæring. Under matmangel svekkes immunforsvaret og det fører til en rekke sykdommer. 1. Drivhus og opplæring Settes opp i nærheten av helseinstitusjoner og barnehjem. I løpet av tre år har vi satt opp mer enn 150 drivhus. Det koster 20.000 kr for et drivhus på 500 m2 2. Poteter Poteter er meget næringsrike og har gode vekstvilkår i Nord Korea. 25 kg settepoteter koster 500 kr.

3. Kålrabi 1 kg kålrabi-frø gir mer enn 10 tonn avling. En kg kålrabi-frø koster 200 kr. 4. Rent drikkevann Rent drikkevann er helt fundamentalt for god helse. I Nord-Korea er ikke dette en selvfølge, selv ikke på sykehusene. Det koster 3000 kr for en vannpumpe.

MED DIN HJELP SPRER VI HÅP

Bruk gavekonto

3000.15.76719 www.eom.no Daglig leder Roald Føreland besøker Nord-Korea jevnlig. Her ved en av vannpumpene som er gitt til et sykehus.

18

Sambåndet nr. 02/2018

Dronningens gate 37, 4610 Kristiansand Tlf: 901 38 020 / eom@eom.no

EOM har også prosjekter i Japan, Kina og India. Annonsen er gitt av Byggmester Jørgen Dovland AS, Kristiansand. Alle gaver går uavkortet til Nord-Korea.


Odd Normann Thormodsæter tilleggsutdanning innan musikk og media. Hans fagfelt, opne personlegdom og varme Kristus-vitnesbyrd gjorde han særs aktuell for arbeid mellom ungdomane våre, og mesteparten av hans yrkesaktive liv skulle han og familien vere ved ImF sine internatskular. Først Øytun Folkehøgskole (no Alta), så ved Rauma Folkehøgskole (no Molde) og så den lengste arbeidsbolken ved Bildøy Bibelskole. Odd Normann var ein heilt spesiell mann. Han var utruleg allsidig og flink, rask og handlekraftig, frisk og omgjengeleg, løysingsorientert og tilsynelatande heilt utan spisse albogar og personlege ambisjonar.

25. januar sovna Odd Normann Thormodsæter inn, trygg i trua på Jesus. Mykje av si tid og store arbeidskraft gav Odd Normann til Indre-misjonsforbundet, ikkje minst til Bildøy Bibelskole der han var studieinspektør i mange år. Han var fødd på Stord i 1943, og var aktiv i det kristne ungdomsarbeidet på Leirvik, mellom anna som leiar for ungdomskoret i Bedehuset. Han utdanna seg til lærar, og etter ei praksistid i den offentlege skulen tok han

Ved melding om sjukdom i personalet kunne han på kort varsel nærmast gå inn i alle undervisningssituasjonar - på musikklinja, på medielinja og i bibelundervisninga. Han var pianist, datamann, andaktshaldar og han utførte eit enormt arbeid under bygginga av Bibelskolehallen.

mellom anna ei dødsulukke i trafikken. Han imponerte ved si omsorg og gode leiing. Før Bildøy-tida var han også musikksekretær i ImF-administrasjonen, og etterpå arbeidde han i studieadministrasjonen ved NLA Lærarhøgskolen, før han avslutta yrkeslivet som kyrkjeverje i Fjell. Utanom dette hadde han diverse verv i kyrkje og organisasjonar. Våre tankar går til dei fire barna, barnebarna og ikkje minst kona Nansy i saknet. Odd Normann og Nansy var gifte i over 50 år, og vi er full av takksemd for det han og familien har fått bety for oss i ImF. 1.februar var ei fullsett Foldnes Kyrkje ramma for ein verdig og himmelvend avskjed, og vi tenkjer på Moses sin lovsong: «Ved di miskunn fører du det folket du løyste ut. Du leier dei ved di kraft til din heilage bustad». Vi lyser fred over Odd Normann Thormodsæter sitt gode minne. Gunnar Ferstad, rektor Erik Furnes, generalsekretær

I tillegg til dette var han hjelpsam og omsorgsfull overfor sine kollegaer. Eit av åra på Bildøy var han fungerande rektor, og det skulle oppstå fleire krevjande situasjonar ved skulen,

Marit Hauge Marit fekk vekse opp i ein «misjonsheim» i Arna saman med sju andre søsken. Det var ikkje mange Facebook-oppdateringar Marit la ut dei siste månadane, men ein av dei var velsigninga ho kjende på over si familie. Denne utvida ho etter kvart med familien Hardang, der ho budde i kjellarleilegheit det meste av vaksenlivet. Sjølv hadde ho sivilstatus einsleg, og stilte ofte opp for sine nærmaste, men hjartet hennar romma så mange, mange fleire. Marit var eit utprega ja-menneske, og det i så stor grad at vi av og til var bekymra om ho hadde tid til kvile og tid til seg sjølv.

Ikkje uventa, men like fullt så veldig vemodig, kom meldinga 31. januar om at Marit Hauge ikkje lenger er mellom oss. Ho vart ikkje meir enn vel 55 år, og vi undrast kvifor Herren så tidleg har teke heim ei kvinne som Han hadde utrusta med slik god personlegdom og gode gåver, og som brukte dei trufast heile sitt liv.

Marit brann alltid for at barn og unge skulle få høyre om Jesus, og det fekk fleire samanhenger nyte godt av. Ho har hatt ImF-krinsane Nordhordland og Midthordland som arbeidsgjevar, ho har betydd enormt mykje for mange barnelag, og ho var ei drivkraft i leirarbeidet, der Fjell-ly må nemnast spesielt. Ho reiste også med ei venninne i ØstFinnmark Indremisjon, der dei starta opp barnelag rundt omkring, endåtil over grensa til Troms. Seinare reiste ho land og strand som

landsbarnesekretær i ImF, og det vart mange veker ved Lyngdal Bibelcamp. Si omsorg for menneske vart ikkje minst synleg etter at ho tok utdanning og jobb innan sjukepleie. Vi kunne skrive mykje om engasjement i det lokale barnekoret, P7, Evangelisten, med meir. Mange får leve lange liv, men få fyller det med slikt innhald som Marit gjorde. Parallelt med så mykje anna, var ho dei siste åra medlem i ImF-styret. Ho hadde ei nærmast forunderleg evne til å kombinere kjærleiken til det tradisjonelle med behovet for fornying. Alltid positiv og smilande, men også bestemt og engasjert når saka kravde det. Ho var glad i livet, og heldt fast i håpet om å få leve. Seinast til budsjettmøtet i slutten i november måtte vi bestille flybillett, same kor lite sannsynleg det såg ut for oss andre på grunn av sjukdomen som braut helsa ned. No er ho heime hos sin Frelsar som ho vitna så frimodig om, og i takksemd lyser vi Guds fred over Marit Hauge sitt gode minne. Erik Furnes, generalsekretær

Sambåndet nr. 02/2018

19


kronikk

Organisering av og tilsyn med forsamlinger i bedehusland På luthersk grunn utvikler det seg stadig flere forsamlinger på en grunnvoll av enkeltpersoner, lag og foreninger knyttet til ett eller flere bedehus. Rune Espelid, Bård Hauge,

Johannes Kleppa og Njål Skrunes (EHKS) har skrevet flere artikler om dette, og jeg har flere ganger hentet frem deres artikkel fra i fjor høst om «Forsamlingsdanning i bedehusland». Deres artikkel har som hovedtema størrelsen på det menneskelige ressursgrunnlaget for å danne en forsamling. Jeg ser behovet for en utvidelse av temaet til å drøfte organiseringen av denne ressursen og plasseringen av forsamlingen i en større og mer ressursrik sammenheng.

F ørst vil j eg se på hvem som utgjør ressursgrunnlaget for en forsamling. Som EHKS anbefaler, er dette ofte mennesker som ønsker å utvide det engasjementet de allerede har på et bedehus eller i et lag eller en forening, til å bli en «alt-under-ett-tak-forsamling». Allerede i oppstartsfasen vil disse trolig trekke til seg mennesker fra andre lag, bedehus, forsamlinger og kirker. Det er også å håpe at forsamlingen snart vil innlemme en tredje gruppe, de som før har hatt et fjernt eller ikke-eksisterende forhold til Gud, Kirken og kristen tro. Alle disse tre gruppene samles forhåpentlig i forsamlingen om et felles mål; at de selv og andre skal få et nærmere forhold til Jesus, vår Frelser, Gud, vår Far og Skaper og Den hellige ånd, vår Hjelper. Hvordan de menneskeli-

20

Sambåndet nr. 02/2018

ge ressursene organiseres, tror jeg har stor innflytelse på om disse menneskene etter hvert opplever at de nærmer seg målet, om de står på stedet hvil eller om de faktisk fjerner seg fra et sunt og godt forhold til vår treenige Gud. Selv om det ofte glemmes (!) må vi begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han.

Hvis vi for enkelthets skyld

sier at det da er tre ulike grupper i forsamlingen som hver kan oppleve tre ulike resultat med tanke på nærheten til Gud, har vi med vitenskapelig terminologi 27 mulige kombinasjoner av utfall for denne forsamlingen. Dette er en stor forenkling siden det er mange ulike varianter av bakgrunn og mange ulike varianter av nærhet til Gud – og likevel er det bare ett utfall Gud vil: at alle skal komme nærmere til han. Når det da ikke går slik, er det da etter Guds vilje? Nei, alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen.

Dessverre h ar vi lettest for å snakke om hindringene utenfor forsamlingen, de som hindrer utbygging, de som trekker ungdommen til andre aktiviteter, tidspresset, sekulariseringen og så videre. Noen ganger fokuserer vi så sterkt på disse at vi kaller det forfølgelse. Men Åpne Dører viser oss at i land med mye verre forfølgelse fra eksternt hold, styrkes

forsamlingen, de øker i antall, og menneskene kommer nærmere Gud. Derfor er det nærliggende å anta at årsakene til de 26 (eller tusenvis) uønskede utfallene skyldes forhold internt i forsamlingen.

Ut fra dette vil jeg se på

oppbyggingen av forsamlingen organisatorisk for å motvirke dragningen mot uønskede utfall. De fleste forsamlingene har nok et medlemsårsmøte (1) som velger et styre (2). Mange velger et eldsteråd eller hyrderåd (3) som blant annet overvåker det som skjer i forsamlingen. Noen forsamlinger har lønnede ressurser (4) enten betalt direkte av forsamlingen eller gjennom tilskudd fra organisasjoner de er tilsluttet. Disse organisasjonenes tilsyn (5) med forsamlingen er av varierende karakter. Tradisjonelt ser man nok på alle disse fem som ressurser for å få et nærmere forhold til Gud, utbre evangeliet, drive misjon eller hvordan man nå har utformet forsamlingenes formål. Hva med å snu dette på hodet?

Gud h ar gitt forsamlingen

et formål. Han vil at forsamlingen skal oppfylle formålet. Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet! Mange vil si dette bare er en annen måte å si det samme på. Rett nok, men formuleringer preger forventninger. Med denne måten å tenke på kan medlemmene i forsamlingen ta i

NY : Inn-kyrkja ble stiftet som forsamling 28. jan kronikken, vil også være aktuelle for Inn-kyrkja å bruk disse ressursene på en annen måte.

Å rsmøtet og medlemsmøter

sin funksjon er å gi alle medlemmer medbestemmelse og eierskap i forsamlingen. Så velger man ut skikkede personer blant seg til å (gjennom styreverv) representere forsamlingen fram til neste årsmøte. Man gir rammer, føringer og mandat (ofte i form av budsjetter) til de som i neste periode til daglig skal lede arbeidet i forsamlingen. Nå er forsamlingen overlatt til styret frem til neste årsmøte. Medlemmene har ofte et par muligheter til å justere styrets arbeid. Man kan uttale seg om aktuelle saker på medlemsmøter, og man kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Skal medlemmene på andre måter vokte over styret, må de ha en ekstern tilsynsmyndighet de kan gå til.

Styret er i mange forsamlinger et arbeidende styre med konkrete praktiske oppgaver som å føre regnskap, drive informasjonsarbeid, arrangere møter og turer, skaffe talere og kaffekokere og veldig mye annet. Dette gjør


ing 28. januar. Her observerer Terje Slettebø ( t.v.) fra interimstyret mens styrekollega Sigurd Idland registrerer medlemmer. P roblemstillingene som tar opp i nn-kyrkja å sta stilling til framover. FOTO: P ETTER OLSEN

da styret innenfor de rammene vedtak på årsmøtet og forsamlingsvedtekter gir. Blir forsamlingen stor nok slik at både oppgaver og økonomi tilsier det, kan man ansette andre til å utføre noen, mange eller alle disse oppgavene. Da er det styrets jobb å føre tilsyn med disse, og de ansatte bør rapportere til styret og ikke gå ut over de instrukser og oppdrag styret har gitt dem. Etter hvert som ansatte utfører mer og mer av de praktiske oppgavene, blir styret mer besluttende, det gjør vedtak som andre skal sette ut i livet.

P lasseringen av eldsteråd eller hyrderåd i dette bildet er varierende. Det er også varierende om medlemmene i dette velges av årsmøtet eller om de er selvsupplerende. Noen steder kan det fungere som et representantskap der det er de som velger styret. Noen steder kan de omgjøre alle styrevedtak. Ofte uttaler de seg og gir råd til styret i teologiske spørsmål. Noen steder får de saker til uttale før det styrebehandles, andre kan bruke de eldste som kontrollkomité som etterprøver at styret handler i

samsvar med lover, vedtekter og årsmøtevedtak.

B ruken av den femte ressursen, ekstern tilsynsmyndighet knyttet til eierorganisasjon, sentralledd, regionalledd, synode eller annet, vil nok påvirkes av myndighetsområdet til eldsterådet. Det avhenger også av hvor selvstendig forsamlingen ønsker å være. Som en oppsummering vil jeg si at her finnes det et uendelig antall muligheter for organisering av de ulike ressursene. Hver enkelt forsamling må gjøre sine valg og hyppig diskutere om de valgene man har gjort, er hensiktsmessige videre. Uten åpenhet i viktige prosesser som angår arbeidet i forsamlingen, gir man mulighet for at noen kan ta seg til rette i forsamlingen. De medlemmene som opplever noe som ugreit i forsamlingens arbeid, må vite hvem de kan gå til med sin uro. De må også vite om det er en ekstern tilsynsmyndighet man kan gå til med sine bekymringer. Som det er vist her, har mange

av disse ressursene som oppgave å våke over andre ressurser. For å kunne bringe en sak inn for en tilsynshaver, må man ha tillit til menneskene med denne myndigheten. EHKS mente at en forsamling burde ha minst 50 medlemmer for å starte opp. Med så få er det overveiende sannsynlig at ektefeller og nære slektninger settes til å overvåke hverandre. Hvis man benytter en ekstern tilsynsmyndighet, må denne også kunne ha så mange menneskelige ressurser at det ikke er for nære relasjoner mellom de som fører tilsyn og de som det skal føres tilsyn med.

Det er lett å bli begeistret av en kraftig medlemsvekst og raskt starte en forsamling. Når man er i gang, virker de daglige oppgavene og utfordringene uendelige, og man har ikke tid til å bygge rammer for å forberede seg på utfordringer som kan komme. Men når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger. Min oppfatning er at det er viktig å raskt bygge opp en organisasjon med gode beskrivelser av tilsynsordninger

og forholdene mellom ressursene i organisasjonen.

Så vil mange si at det er

nettopp for å ivareta vår lekmannsarv og komme bort fra biskoppelige tilsyn vi starter forsamlingen. Man ønsker at Ordet skal strømme ut og nådegavene flyte fritt. Mitt utgangspunkt var at Gud ønsker oss nærmere til seg, og at vi mennesker gjør alt for mye som bidrar til det motsatte. Derfor er min konklusjon at for stor frihet i forsamlingen bidrar til å legge den åpen for ulvene. Det må være rammer for friheten i form av organisering av tilsynsordninger for de ulike ressursene i menigheten. Av Nils Ivar Brennhaug, master i strategi og ledelse

Sambåndet nr. 02/2018

21


TRENING: U ng-ledere var samlet på Bergen lufthavn Flesland i Y trebygda for å sette seg inn i et nytt verktøy for ledertrening. Fremst ser vi Otto Dyrkolbotn i

ImF-Ung på lederutviklingsd ImF-Ung ønsker å utvikle et eget verktøy for ledertrening for å styrke og følge opp sine ledere. Tekst: Brit R ønningen b.ronningen@

imf.no

Torsdag 25. januar var vel 30 ungledere og ansatte i ImFUng, forsamlingsansatte i Indremisjonsforbundet (ImF) og ansatte ved ImF-eide videregående skoler samlet til lederutviklingsdag på Flesland utenfor Bergen.

18 22

Sambåndet nr. 02/2018

– Så vidt jeg vet, er dette første gang vi har en slik dag, sier lederkonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung til Sambåndet. Barne- og ungdomsarbeider i Voss indremisjon, Olav Humlebrekke, tok opp medvandring, mens lederutviklingskonsulent Ruth B. Skree i NLM Ung presenterte «ungLeder Norge», et lederutviklingsverktøy for å trene unge ledere og som er utviklet av NLM Ung.

Vekstbarriere. – Vi opplevde en periode med vekst og merket at vår største vekstbarriere er å ha nok ledere. Vi må ha nok ledere, og vi må bygge og trene gode ledere. Derfor har vi brukt noen år på å utvikle dette verktøyet. Vi har

kontaktet ulike institusjoner og instanser som jobber med unge, for å få deres input på hvilke temaer som er mest aktuelle for et slikt lederutviklingsopplegg, og vi har landet på tjueto temaer. «UngLeder Norge» er en prosess med gruppesamlinger som går over to år. Det er et praktisk og casebasert opplegg, sier Skree.

Disippelgj øring. Hun fremholder at tanken med «ungLeder Norge» er at lederutvikling handler om endret adferd, og at det dermed også er et verktøy for disippelgjøring. – Hva slags erfaringer har dere med dette verktøyet? – Der er ingen grupper som er ferdig med den toårige prosessen

det tar å gå gjennom opplegget. Men deltakerne som er med i grupper som har startet opp, forteller om et sted hvor de kan reflektere over det å være leder og det å vokse som leder, og de får være i en prosess hvor de kan utfordre seg selv.

Neste

steg. Neste steg» – programmet som er utviklet av daglig leder og partner Øivind Augland i Expand, er at annet lederutviklingsverktøy som deltakerne på lederutviklingsdagen ble kjent med. – Det er et sertifiseringsverktøy for selvledelse og som skal være en hjelp til å bli kjent med seg selv og egen utvikling. Det er en


LEDER

Av Andreas Evensen Daglig leder ImF-UNG

Vil de takke deg? Hvilke spørsmål stiller du som leder for lokalt forsamlingsarbeid og barne- og ungdomsarbeid?

INNLEDER: R uth B. Skree.

FOTO: AR KIV

virker undervisningsopplegget solid og grundig gjennomført, sier leder Ole Christian Martinsen i NRI-Ung.

Aktuelt. – Hvordan vil dere i ImF

NRI-Ung bruke ledertreningsverktøyene? – Ledertreningsverktøyet er nytt for oss, men det er klart at det er aktuelt for oss å ta i bruk dette. Pr i dag har vi ledertreningshelger en til tre ganger i året. Hvis og når vi begynner å bruke «ungLeder», så er det jo klart at vi vil få en større kontinuitet i ledertreningen, og vi får bygget sterkere relasjoner til ungdommene og et mye bedre og grundigere undervisningsopplegg.

yrkolbotn i ImF-U NG.

FOTO: P R IVAT

sdag adferdsanalyse. Samtidig får en hjelp til å ta fatt i sin egen tjeneste og til å sette seg realistiske mål. Det kan også brukes inn mot team. Når du er sertifisert, kan du holde egne kurs, sier Dyrkolbotn.

Verktøy. I tillegg ble deltakerne

introdusert for Akademiet, som er utviklet av Frikirkens barn&unge (Fribu) og er et verktøy til bruk av kirker og ledere for å bli kjent med, trene og rekruttere unge voksne. – Det var en interessant og innholdsrik innføring i det nye lederutviklingskonseptet. Det er veldig bra at ImF-UNG nå har fått på plass et så solid ledertreningsverktøy for ungdom, da det har vært etterspurt. Og så er det veldig positivt at NLM Ung vil dele dette med oss. Ellers så

Grundig. Leder for ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland, var også på lederutviklingsdagen. – Jeg synes det var veldig aktuelt, og verktøyet var grundig og gjennomarbeidet. Det er spennende det som skjer, for vi har ikke vært gode nok på ledertrening og på å disippelgjøre lederne i barneog ungdomsarbeidet, er hennes kommentar til lederutviklingsdagen. – Vi i ImF Rogaland kan tenke oss å bruke verktøyet på leirledere, og vi drømmer om å tilby konfirmanter ledertrening året etter konfirmasjonen, sier Aarsland. Utruste. – Vi vil satse på å utruste

folk til å lede. Verktøyene fra NLM Ung, Expand og Fribu er bra opplegg og de er gjennomarbeidet. Det er ressurskrevende og lite poeng i at vi skal lage vårt eget verktøy for ledertrening. Men vi vil tilpasse verktøyene til vårt arbeid, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung. – Det vil bli oppfølging av de som kom på lederutviklingsdagen, de som kom har forpliktet seg til å jobbe med egen lederutvikling. Vi skal også følge opp og jobbe med hver enkelt krets som kom, legger Otto Dyrkolbotn til.

Spørsmålene vi stiller, har gjerne bakgrunn i hvor langt eller kort perspektiv vi har på det arbeidet vi leder. Det et lett for å evaluere det som har vært, og fokusere på det som ligger foran på kort sikt. Så som: - Hvor mange har kommet på barnelaget i det siste? - Hvor mange kommer det neste gang? - Har vi nok ledere? - Hva skal jeg snakke om i andakten på onsdag. Dette er for så vidt viktige spørsmål, men de sier også noe om at et kortsiktig perspektiv som ikke kan få lov til å dominere. Under Awana-konferansen på Fredheim Arena første helgen i februar hadde vi besøk av Matt Markins, som er president for Awana internasjonalt. Han refererte til et spørsmål som han og de andre på hovedkontoret hadde jobbet med de siste årene – et spørsmål som strekker seg langt utover denne eller neste uke og som kommer ut av en langsiktig tenkning som får konsekvenser for hvordan vi både ser på og leder arbeidet. Han ba oss tenke på en 10-åring og se for oss denne 10-åringen som 4 2-åring i 2050. Spørsmålet var: Vil hun takke deg for at du istandsatte henne til å være en fruktbar disippel av J esus Kristus i 2050? Dette er spørsmål som det er vel verdt å grunne på og ta med seg som leder, for det handler om at målet for det vi leder, nå ikke nødvendigvis er fulle medlemslister for 2018, men at barn og ungdom som vi tjener, skal kunne følge J esus livet gjennom og nå frem til det evige liv. Så vil dette spørsmålet og svarene få ulike konsekvenser fra forsamling til forsamling, men jeg håper det vil få konsekvenser og få oss til å løfte blikket fremover. P oenget er ikke at jeg og du skal få takken og æren for at noen blir hos J esus, men at vi kan få være et redskap i Guds hånd i noe som kan får konsekvenser langt utover denne eller neste uke. Det er ingenting som er større å få lov til å være med på!

ImF-UNG har fått VIPPS Vi trenger ikke lenger å « snylte» på ImF sin VIP P S, men har fått vårt eget nummer. Dette kan du bruke dersom du ikke har fått gitt en gave til lederutviklingsprosjektet via gavegiroen som lå ved forrige nummer av Sambåndet. Støtt arbeidet med å utvikle nye ledere ved å VIP P Se et beløp til 130880 ( eller søke opp ImF-U NG) . P å forhånd takk!

KONTAKTINFO ImF-UNG: Daglig leder ImF-UNG: Andreas Evensen E-post: post@imf-ung.no - Telefon: 56 31 42 40 Adresse: Idrettsveien 10 - Søre Bildøy - 5353 Straume Nettside: imf-ung.no

Sambåndet nr. 02/2018

19 23


TENKE B O KS EN

TIL TRO Del 3 M ic h ael Reeves, professor i teologi ved U nion School of Theology

En av de andre anklagene som

ble kastet fram mot rettferdiggjørelse ved tro alene, var dette: “Reformatorer! Dersom det er slik at det skjer ved Guds nåde alene ved tro alene, hvorfor er det da formaninger om et hellig liv i Det nye testamente? Hvor skal folk bry seg med et hellig liv – dersom de vet at de kommer til å vandre inn i himmelen? Dersom dette er sannheten, så vil vel helt sikkert de kristne si at "la oss fortsette i synden slik at nåden kan bli enda større”. "Vi liker å synde, Gud liker å tilgi, alle er glade!” Det var nettopp dette mange katolikker ønsket da de hørte budskapet fra reformatorene.

Dersom frelsen er Kristus,

så kan du ikke skille rettferdiggjørelse og det kristne livet – rettferdiggjørelse og helliggjørelse – fordi begge handler om Jesus, fordi Gud ikke har dette forrådet av rettferdiggjørelse og frelse som strømmer utfra himmelen. Gud gir oss sin sønn, Jesus Kristus, og i ham, kledt i ham, har vi Kristi rettferdighet. Og når vi er i ham,

Rettferdiggjørelse ved er vi fylt med Den hellige ånd, som vil endre oss. Du kan ikke blir ikledt Kristi rettferdighet uten å være forent med Kristus, som vil endre deg. Det betyr at anklagen om at vi bare kommer til å fortsette å synde, henger ikke sammen – dersom predikanter tilbyr Jesus og ikke en forkledt rettferdighet.

Som en predikant tilbyr jeg

mennesker Kristus. Jeg tilbyr ingen frelse uten ved ham. I ham er rettferdighet, det å kjenne ham er veien til hellighet. Martin Luther sa: Gjennom tro på Kristus blir Kristi rettferdighet vår rettferdighet, og han selv blir vår. Det er denne underfulle ekteskapelige enheten. Vi har det som er hans, fordi vi har ham. Og det å kjenne ham er det eneste livet som setter oss fri. Det å vandre med ham er liv, det er frelse.

Hvordan står det til med denne sannheten – rettferdiggjørelse ved tro – i dag? 31. oktober 1999 signerte Den romersk-katolske kirke og Det lutherske verdensforbund det de kalte felleserklæringen om læren om rettferdiggjørelse, der de hevdet dette: “Vi er nå i stand til å uttrykke en felles forståelse av rettferdiggjørelse ved Guds nåde gjennom tro på Jesus.” Men når man skal pakke

MENNESKET NÆR Nåde for alle Stine M ari B . Våge lærer og småbarnsmor

Vilh elm Viksøy journalist

Stine M ari B . Våge lærer og småbarnsmor

Irene Ludvigsen Stine M ari B . Våge familieterapeut lærer og småbarnsmor

18 24

Sambåndet nr. 02/2018

« Eg kan ikkj e tru på ein Gud som sender snille folk til helvetet. Eg har alltid vore snill mot alle rundt meg, er hjelpsam og arbeider med å hjelpe andre. Dersom det ikkje er bra nok for Gud, så viser det kvifor eg ikkje ønskjer å tru på han heller … » Dette kom fram i ein samtale eg hadde. Akkurat der og då sa eg

Anklagen om at vi bare kommer til å forts sammen – dersom predikanter tilbyr Jesus og ikke

ut hva rettferdiggjørelse er og betyr, sier erklæringen at rettferdiggjørelse inkluderer prosessen med indre transformasjon, det er ikke om innpodingen – rettferdiggjørelsen som gave som man blir ikledt i Kristus.

Det er altså en forståelse som er svært annerledes enn den vi nettopp har sett på. Det er en forståelse av rettferdiggjørelse som en prosess av intern fornyelse, og den passer nøyaktig sammen med den katolske kirkes katekisme. Den sier dette: Rettferdiggjørelse er ikke bare tilgivelse av synder, men også helliggjørelsen og fornyelsen av det indre menneske som renser hans hjerte. Ved denne definisjonen inkluderer rettferdiggjørelse vekst gjennom helliggjørelse. Den katolske kirke sier altså at evig liv er en gave ved Guds nåde og lønnen fra våre gjerninger. K atolsk katekismen inneholder fremdeles en fast tro på skjærsilden og syndsettergivel-

ikkje så mykje, det var ikkje tid til det, men det har kverna i tankane mine ofte etterpå. Eg kan forstå kva han meiner, men kva viss vi snur det andre vegen? Ein Gud som sender vonde folk til himmelen, trass det dei har gjort, er ikkje det ein Gud vi ønskjer å tru på? Ein Gud som ser lenger. Ein nådig Gud som ikkje skil oss ut eller dømmer etter kva vi har gjort. Det høyrast vel ut som ein enklare tanke, tenker eg.

« F or Gud kom ikkje for å dømme verda, men for at verda skulle verte frelst ved han» ( J oh 3,17 ) . enk s vanskeleg m le og de -

ser. Ideen om at jeg etter døden i tusener av år vil ha behov for å få syndene mine renset bort fra meg, passer ikke med tanken om at jeg er ikledt rettferdiggjørelsen i Kristus. Hvorfor skulle jeg da ha behov for å gå gjennom skjærsilden? Dersom man tror på skjærsilden, kan man ikke samtidig tro på rettferdiggjørelse som noe vi blir ikledt i Kristus.

En berømt teolog,

Tom Wright (N.T. Wright, red.anm.), som har skrevet gode ting om mange emner, har kommet med følgende innvending mot den forståelsen av rettferdiggjørelse vi legger til grunn: Rettferdighet er ikke et objekt, en substans eller en gass som kan gå fra en person til en annen i en rettssal. Men det var heller ikke det reformatorene mente. Calvin sa det på denne måten: Vi ser ikke på Kristus på avstand i den hensikt at hans rettferdighet skal bli tilregnet oss, men vi ikler oss Kristus og er innpodet i hans kropp, fordi han lar oss være i seg, ett med seg. Vi er

nere kva som er gode gjerningar og vonde gjerningar. Då er det enklare å måle ut i frå den eine gjerninga som vart gjort for oss alle, døden på krossen. Hans død vart ein død – for alle ( 2.kor 5,14 –15) . Det er nåde. Det er kjærleik. Og det er ein bodskap som strid mot vår fornuft, og det er vel det som gjer bodskapen til noko guddommeleg. Det er utanfor vår forstand. Vi vert ikkje frelst på grunn av gjerningane våre, vi får frelse som ei gåve frå Gud ( Ef 2,8-9) .

Dei siste par

månadane har eg fått gleda av å fornye ein gamal


ved tro alene

å fortsette å synde, henger ikke og ikke en forkledt rettferdighet. altså kledt med Guds rettferdighet fordi vi ifølge Rom 6 er forent med Kristus i hans død og hans oppstandelse. I ham har vi hans liv, og vi deler og begynner å glede oss over hans evige liv.

Til slutt: Er rettferdiggjørelse

fremdeles viktig i dag? Ja, fordi vi vil ikke kunne elske Gud og leve som en kristen uten den. Dersom du ser på Gud som en hard arbeidsformann, kommer du til slutt til å hate ham, ikke elske ham. Og den eneste måten vi med frimodighet kan nærme oss ham på, med et kjærlig hjerte – og vite at vi i det hele tatt kan nærme oss ham – er på grunn av at vi er ikledt Kristi rettferdighet.

F or igj en å sitere John Calvin: Det er etter at vi har sett at vår frelse hviler på Gud at vi får lyst til å søke Gud. Vi trenger løftet om nåde som vitner for oss at Faderen er barmhjertig. Calvin sa at vi ikke kan nærmes oss Gud på noen annen måte enn gjennom nåde alene, og på den grunnen kan et menneskes hjerte hvile.

Rettferdiggj ørelse ved tro alene må derfor være selve hjørnesteinen for et sunt kristent liv, og uten den kan vi ikke ha et liv med kristen glede og integritet i møte med Gud. Dette er en doktrine som gir oss en tillitsfull glede vi kan klynge oss til. Dette er en sannhet som skaper vendepunkt i menneskers liv. Luthers råd til en venn som kjempet med frelsesvisshet, var slik: Når djevelen kaster våre synder mot oss og erklærer at vi fortjener død og helvete, kan vi ta til motmæle og si: ‘Jeg innrømmer at jeg fortjener vi død og helvete. Men betyr det at jeg skal bli dømt til evig fordømmelse? Ikke i det hele tatt! Fordi jeg kjenner en som har tilfredsstilt Gud på mine vegne og som led for meg. Hans navn er Jesus Kristus, Guds sønn, og hvor han er, skal jeg også være’». Ingen synd er større enn Jesus blod. Rettferdiggjørelse ved tro alene betyr at vi som er klar over at vi har spilt falitt i oss selv, kan nærme oss en hellig Gud med et ærlig sinn og med frimodighet på grunn av at vi er i Kristus. Gud kaller oss hans og gir alt det som er hans, til oss og erklærer oss rettferdige. Tredje og siste del av en tale på European Leadership Forum i mai 2017. Oversatt fra engelsk av Petter Olsen.

LØNNKAMMER B Ø NN B E F O R: Lokale lederskap i styrer og hyrderåd. De som sliter med sykdom. En god Bibelcampsesong. Alle som er ute og forkynner Guds ord, at den enkelte må få ord å gå med. Visdom og kraft for leiarar som vil starte opp nytt arbeid, slik at dei ikkje vert motlause. Visdom og pengar for ImF til å nå vidare ut med Evangeliet. God søknad til skolene våre, særlig KVS-Bygland. Forberedelser til Lederkonferansen 9.-11.november.

TAK K A F O R: Alle som engasjerer seg i forsamlingen sin. Alle som viser gjestfrihet i sitt hjem. Bibelskolen. Alle som jobber i ImF. Takk for at Gud utruster hver enkelt. Ein oppmuntrande Awana-konferanse 2-3.februar, og for 25 nye lag som tek ressursane i bruk. At fleire har teke ansvar for ImF sin økonomi og slik gitt oss ei god oppmuntring. Sterke møter og fortsettelse av fellesaksjon på Laurhammar, Bømlo. Nye ledere i barne- og ungdomsarbeidet.

Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. 1. Tim 2, 1-2 Be om fred for Jerusalem. Salme 122, 6

relasjon. Det har gitt meg mange gode tankar og refleksjonar. Personen eg samtalar med, har hatt nokre tøffe år bak seg, og har gjort store feil. Dette har gjort at mange har vendt personen ryggen og vil ikkje tilgi. Mi rolle har vore å lytte, samtale og utfordre tankesettet. Denne rolla har slått tilbake på meg sjølv, det er eg som har fått utfordra mitt eige tankesett. Eg hugsar den overveldande kjensla av nåde eg fekk då eg vart frelst. Kjensla av å få ein ny start, kjensla av å vere elska på trass av mine feiltrinn. Og eg har kjent at eg har latt meg forherde i hjartet. Eg har gløymt min

første kjærleik, og nesten levd som at eg tar nåden for gitt. Det å no få vise nåde til ein som ikkje kjenner seg fortent det, har opna augene mine på ny.

Gud er Gud for alle, Han er miskunnsam og barmhjertig – Han gir ikkje etter våre gjerningar, Han gir etter sin kjærleik for ALLE! Halleluja!

Sambåndet nr. 02/2018

25


Oppdraget er profetisk. Oppgaven er praktisk.

Dette er å hjelpe jødene hjem: • Skaffe Amit fra Etiopia yrkestrening på kibbutz i Negev • Lære Natalya fra Minsk om israelsk samfunnsliv • Hjelpe enken Molok og hennes barn fra Iran med bolig i Hadera • Gi Enat og familien hennes flybilletter fra Etiopia til Israel • Støtte Moshe med å hjelpe fattige og syke i Bat Yam • Undervise Olga fra Novgorod i sunt kosthold • Støtte Mirjam som flytter alene til Israel fra Russland Slik blir profetier til virkelighet. Praktisk. Enkelt. Men det krever tålmodighet, trofasthet – og penger. Siden 1990 har HJELP JØDENE HJEM støttet viktige prosjekter for jøder som reiser til Israel fra de tidligere sovjetstatene, Etiopia og fra andre områder. HJH er en kanal for gaver, engasjement og omtanke fra kristne, jøder og andre mennesker av god vilje. Bruk tilsendt giro - eller send din gave til 3000 21 42828 Takk for din støtte! Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70

E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70 Internett: www.hjhome.org


Dette er din familie 28

VIL DU BE FOR DEM? 45

31

19

16

22 2

215 millioner kristne forfølges for sin tro! 30

42

47

36

7

15

21

17

8

10

2

34 48 27 40

5

25

33 41

Bak tallene finner du en mor, 12 en far, en46pastor, en datter, en bror... 11

24

9 Send4 SMS6 «BØNN» til 2160

37 14

35

50 og motta29gratis 3bønnekalender 32

TOPP

VOLD – TI PÅ TOPP

44 44 13

43

18 20 2 0

23

26 38

47 48 Bah 49 Colombia 50 Djibouti

VIPPS: ÅPNE DØRER / 10842 Kontonr. 3060 35 27492 for å støtte dem økonomisk


Utfordrende oppgaver venter:

Nå hjelper vi førti etiopiske jøder hjem

Hver uke kommer 25 nye etiopiske innvandrere til Israel!

I fjor kom 1 300 etiopiske jøder til Israel. Planen er at like mange skal få komme også i år. Hjelp Jødene Hjem vil dekke utgiftene til reise og etablering for førti av dem. Mer enn noen gang trenger disse vår hjelp! Og fortsatt sitter det 8 000 på vent i landsbyer og leire i Etiopia. For noen år siden var leirene godt organisert med et variert tilbud. Slik er det ikke lenger. Uroen i Etiopia gjør at aktiviteten i leirene er på et minimumsnivå. De som kommer nå, trenger enda mer hjelp og tettere oppfølging! Selve reisen er det enkleste. Vel framme møter de et samfunn svært ulikt det de forlot. De drar fra enkle landsbyer i Etiopias høyland til et av verdens teknisk mest avanserte land. Der må de lære seg å håndtere elektrisitet og kjøkkenutstyr, helsevesen og byråkrati. Barna skal gå på skole, foreldrene på språkundervisning, de lærer om jus, rettigheter og plikter. Hvordan lage mat på komfyr og med råvarer fra Israel? Hvordan håndtere penger, hvordan fungerer bank- og postvesen? Utfordringene er mange, og Israel strekker seg langt. Men det krever innsats - fra deg og meg! Takk for din støtte til jøder som vender hjem! Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på 3000 21 42828

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org


kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet. Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten. Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00


LO GG DEG P Å

P O STKA SSEN

SPILL

Skj er det noe der du bor? Her i « P ostkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne. En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet. Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@ imf.no eller i posten: Sambåndet, Søre B ildøy, 5 3 5 3 Straume

Max: The Curse of Brotherhood Dra på eventyr i et sjarmerende og vakkert plattformspill som blander logiske hindringer med action, samt en spennende relasjon mellom en store- og lillebror. Anbefales fra tolv år.

Dette spillet starter med en imponerende introduksjon og en videosnutt som er på høyde med dagens animasjons lmer. oved ersonen a er lei den inn slitne lille roren Feli . erfor r ker han søkemotoren giggle ja d leste riktig for nne en m te kvitte seg med lillebroren på.

En slags forbannelse åpner en portal, og lillebroren forsvinner i et fantasilandskap fullt av farer og dødelige monstre. g a har ikke noe annet valg enn ho e etter for redde Feli og f ham til ake igjen.

Dette er et plattformspill med kjapt tempo, der

Disse vant i Barnehelg 2017 Tegnekonkurranse: Lisa Rosnes, 9 år, Seim Samuel Fylkesnes, 11 år, Ytre Arna Magdalena Amanda Strandtun, 6 år, Rong J ulenøtter og kryssord: Lena Hopland, Valestrandsfossen Torjus Øverland, 8 år, Fevik Nathalie Thu, 8 år, Kvernaland P epperkakeh usmysteriet: Hanne Halsne Sunde, Kleppe Sara og David Svendsen, Alversund Lena, Anna og Ingrid Hopland, Valestrandsfossen

man ofte må hoppe fra platå til platå og svinge seg i tau rett før en fare. Spillet byr på logiske hindringer som gir de tfordringer og mestring til samme tid. a har blant annet en tusj som blir magisk, takket være en mystisk dame som innlemmer sjelen sin i t sjen. ed dette n e verktø et kan a ødelegge hindringer samt gge o lat og vann for n hø der. ette kan s ill g ren lant annet r ke til fange ender l re m ter.

Svar: Det var katten som var synderen.

I og med at a ikke er direkte i kam med endene i s illet o fordres man til nne løsninger for komme seg videre uten å bruke vold. Historien i spillet utvikler seg også, og før man vet ordet av det, har hovedpersonen havnet midt oppi en storskala krig mellom god og ond. ed en nderliggende moral og endring i relasjonen mellom lille- og storebror, der a viser omsorg og jo er for redde lille roren sin, blir dette også et familiedrama verdt å oppleve.

« M ax : he

rse of rotherhood har f tt P I r. a sl ss ikke direkte med monstre men han kan fange dem eller m fl kte fra dem likt vis. oen av monstrene kan være nokså store og skumle for små barn. ill g ren kan ogs dø like m ter i s illet men spillet har ikke noe blod eller gørr, og hovedpersonen kommer straks tilbake. Foreslått aldersgruppe: Anbefales fra tolv år Format indo s

30

o

ne

Pla station

Sambåndet nr. 02/2018

intendo

it h

B ibelQ UIZ Let i Bibelen med Asle Hetlebakke

Tema: K j øp og salg a

vilke to drikker o fordres de som ikke har penger til å kjøpe uten betaling? n mann kjø te en eiendom for sekel sølv. va r kte kjøperen eiendommen til? vem ville kjø e seg makt slik at de han la hendene på skulle f en hellige nd d vilket navn mangler i starten av setningen: .. er heller ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løse enge for mange.

Send svarene til: am ndet Idrettsvegen tra me eller på e-post: bibelq uiz @ imf.no innen 11. mars. Svar på B ibelq uiz en i nr 1 -1 8 : A) Sakarja, Sak 5,1 immelen es C ) Sju, Op 5,1 Israels h s sek Vinner av B ibelq uiz i nr. 1 Ingebj ørg Vidnes, Sylte rat lerer Premie kommer i osten.


Irenes kj økkenkrok Irene Kr okeide Alnes sangevangelist i ImF

O GSÅ

Det er en tradisjon blant

naturfolket i India som skal lære unge gutter opp til å bli modige og herdet. Gutten skal oppholde seg alene en natt ute i den mørke skogen omgitt av hyl og brøl fra ville dyr. Det er en forferdelig natt med både redsel og frykt.

M en ved daggry oppdager

han at under et av de nærmeste trærne står hans far. Med pil og bue klar har han stått der hele natten for å sørge for at ikke noe vondt skal hende

sønnen hans. Slik er vår Himmelske far. Du er aldri alene, om det er aldri så mørkt og vanskelig. Om det er aldri så mange skremmende ord og lyder, så står han tett ved din side.

Vi finner mange eksempler på det både i Bibelen og i levd liv. « Du har sett det!» , sier David i Salme10.14 Og han sier videre: « For du ser ulykke og plage og du tar det i din hånd. Til deg overgir den vergeløse sin sak, for du er den farløses hjelper.»

J ob, mannen med de store tap i livet – hus, hjem, ekteskap, barn, helse. Han mistet alt på kort tid. Likevel sier han til sine venner: « Også nå har jeg mitt vitne i Himmelen. I det høye er det en som taler min sak.»

Han fikk virkelig oppleve at Hans venn i himmelen velsignet han med enda mer glede enn han hadde hatt smerte.I dag er det kanskje du som opplever « natten» . Gud har sett det! Han er din hjelper!

Sambåndet nr. 02/2018

31


F RA F ELTEN

Barns nettbruk – de foresattes problem Elsk dine barn og snakk identitet inn i dem, så de får vite hvem de er, som en kontrast til det porno forteller. Det er Alexis Lundhs råd til foreldre. Tekst: Brit R ønningen b.ronningen@

imf.no

BER G EN: Det er tirsdag 16. januar, og Alex is Lundh som jobber i Tro og Medier hvor han er leder for Helt fri og U ngdom og Medier, er i Betlehem i Bergen for å holde foredrag om hvordan snakke med barn om nettbruk og porno. Barneog familieleder Marta Lomheim i Betlehem er initiativtaker til denne temakvelden. e ar v rt på se inar ed Alex is Lundh to ganger, og jeg tenkte at dette er viktig, og at vi måtte få han til en kveld i Betlehem. Han åpner øynene for hva som skjer når det gjelder barns nettbruk, sier Lomheim til Sambåndet.

ringsarena. Ifølge Lundh

får barn tilgang til porno når de får mobiltelefon, noe de gjerne får i åtte-

niårsalderen. e får til an til porno fordi venner deler bilder, sier Lundh. Som eksempel på hva som foregår i ungdomsmiljøer, nevner han grov humor, forespørsel om «send meg nudes», nakenbilder på nett og mobil og saken om en sekstenåring som er d t for lovli l in av k resten. e er i ferd ed å flytte grenser. Hvor har de det fra, spør Lundh og peker på porno og på seksualundervisningen. orno er en l rin sarena. en kobler hjernen og hjertet, følelsene våre, og er skadelig for barn. Og hva slags seksualundervisning er det vi gir de unge? En ting som synes å gå igjen, er at hvis det bare er godt for meg, og den andre er med på det, så er det greit.

Stort omfang. ‒ Er det noe som har overrasket deg i arbeidet med barn og unges nettbruk og bruk av porno? e er blitt overrasket over omfanget, hvor mange barn og unge som ser på porno. ‒ Hvorfor tror du det er så utbredt? r nnen til det er at tin sprer seg lett med internett. Og seksualitet er spennende. Det handler blant annet o be r. i blir koblet til be r på like o råder so porno ra

P r. 6 .2.2018 var gaven i kr 4 5 5 , 7 5 6 , -. Tilsvarende beløp i fjor kr 2 6 6 .6 7 6 , -.

Takk for gavene. 900.000 800.000 7 00.000 6 00.000 500.000 4 00.000 300.000 200.000 100.000 2 0 1 8

Gi din gave til konto 8220.02.80055 eller på ImFs nettsider: imf.no/gave

32

K jæ

rligh et. Som en kontrast til porno trekker nd fre k rli et. i å a k rli et. arn o n e sk nner dette ed k rli et.

B e for forkynnere

Gavestatus

2017

seksualitet, utforskning og erotikk. Identitet. For Lundh er det av rende å nne svar på ve so eier problemet med barn og unges nettbruk og bruk av porno. r det skolen oreldre G runnleggende er det de foresatte som eier problemet. Som voksne står vi midt opp i det, i og med at vi eier problemet, og vi må ta ansvar. Til foreldre og andre som lurer på hvordan de skal snakke med barn og unge om nettbruk og porno, har Lundhs følgende råd: i snakker o store dype tin blant annet identitet. Snakk inn identitet i n e ennesker. i kan ikke gjøre nok av det. Begynn med å fortelle barn og unge hvem de er. I Salme 139 står det: «For jeg har skapt ditt indre og vevd deg i din mors liv. Du er skapt på underfullt og skremmende vis.» Kirkens rolle er å legge til rette for det underfulle. Og avgjørende for identitet er nåde. Nåde er en handling, det at du tar en beslutning og vender om for å få beskyttelse og helbredelse. Selv om du faller og svikter igjen, vend om en an til. or k rli eten er tål odi .

Sambåndet nr. 02/2018

i er la et for det. o voksne odellerer vi tin so k rli et o er odeller for k rli et. enskaper ved k rli eten er blant annet at den er tål odi . et kan v re odt å re for mange i dag, når alt skal gå så fort. k rli eten krenker ikke. Nakenbilder på nett og mobil er en krenkelse av k rli eten. porno dreier det seg som om tilfredsstillelse av itt be r. en k rli eten søker ikke sitt eget.

Symptom. En av deltakerne, R unar Mulelid, kommer med en utfordring til voksne. et er påfallende at de so sp r etter og sprer nakenbilder, selv ikke synes det er greit om de hadde opplevd at andre hadde gjort det mot dem, og de skammer seg. Men porno er ikke proble et. orno er et sy pto på manglende voksenkontakt, an lende k rli et o at de n e å nne rensene selv. i eier proble et. i voksne å sette grenser og spørre hva vi vil formidle av n r et o k rli et til barna. å er kansk e foreldre flinke til å k re barna til aktiviteter, men dårlig til å skape god relasjon til barna. F orsvar. En annen deltaker, Bjørn

Heradstveit, er på temakvelden blant annet fordi det er en litt ukjent verden

R eiserute 12. feb–25. mars

Erik F urnes 14 .02 Nestun, Midthordland 16 .–18.02 Mjølkeråen, Nordhordland 01.–04 .03 Betlehem, Bergen 05.–06 .03 R ektormøte 09.–11.03 ImF-styret

M arit Stokken 14 .–18.02 Nordmøre og R omsdal 27 .02-04 .03 Sogn og Fjordane 07 .–18.03 Gjerdrum, møteaksjon

Aud K arin K . Ringvoll 14 .–15.02 ABV Veiledersamling 18.02 Flekkerøy 20.02 T2, Bibelskolen 27 .02-01.03 Finnmark 04 .03 Flekkerøy 05.03 Varhaug, kvinnerforeningsfest 07 .–11.03 Fitjar, Samskipnaden 12.03 KVS Bygland 13.–18.03 Mosby, ImF Sør 23.–25.03 Frænabu, Nordmøre og R omsdal

Roald Evensen 20.–22.02 Vollum, Nordhordland 23.–25.02 R omarheim, Nordhordland 25.03 INR I R ong, Nordhordland

K enneth F oss 14 .–15.03 Nordhordland

Irene K . Alnes 07 .–18.03 Gjerdrum, møteaksjon

Gunnar F erstad 15.03 KR IKO Nordhordland M arie Hornnes 14 .–18.03 ImF R ogaland Leif Nesh eim 16 .–17 .02 Bogøy, Samskipnaden 20.–24 .03 Samskipnaden


for ham. i pr ver å f l e ed tviklin en o va so sk er. i ar en fosters nn på seksten år. an er sårbar. et er vikti ed ode verdier o det er vikti å k nne snakke o tin . en dette er vanskeli å snakke o for det sk er i det sk lt sier eradstveit. nd viser rekla e l en for orsvaret so sl tter ed teksten or alt vi ar o alt vi er. orsvarets obb er å forsvare rensene. va er verdt å ta vare på o forsvare sp r nd o svarer selv rli eten o nåden. er kan d kan ko e ed tin andre ar ort ot de tin d ar ort ot de selv o tin d ar ort ot andre. n do so ar ått over e ne renser tren er å få li et til å bek enne o få til ivelse o nåde. k det so by er opp i stedet for det so bryter ned. e nsker å se en n eneras on so tar rep o livet sitt so lever i fri et. TEM AK VELD: Alex is Lundh. FOTO: BR IT R Ø NNINGEN

Gunnstein Nes 23.–25.02 Midthordland Tor Ingvald Lauvrak 13.–18.02 ImF Straume, Midthordland 28.–04 .03 Hornes, ImF Sør 21.–25.03 Nordhordland Torgeir Skrunes 12.–16 .02 Fjellheim 26 .02 Florvåg, Midthordland 04 .03 Hjellvik, Nordhordland 06 .–07 .03 Hjellvik, Nordhordland 13.–14 .03 Hjellvik, Nordhordland Harald Tj ervåg 16 .–18.02 Nordhordland 07 .–11.03 KVS Bygland Håkon Garvo 07 .–11.03 Nordmøre og R omsdal O lav Eikemo 15.–18.03 Langevåg, Samskipnaden

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

B O K ANM ELDELSE Av Brit R ønningen Melissa Ohden Du bar meg Lunde forlag, 2017

En abortoverlever forteller Dette er en sterk

historie. Det handler om abort og at noen overlever provosert abort. Amerikanske Melissa Ohden er en slik overlever. Hun overlever en saltvannsfusjon for svangerskapsavbrudd og blir overført til nyfødtavdelingen og blir siden adoptert av et par som har en adoptivdatter fra før. Da Ohden fjorten år gammel uventet får vite at hennes biologiske mor tok abort mens hun var gravid med henne, og at hun overlevde, snur livet hennes. Det blir begynnelsen på en lang jakt på de biologiske foreldrene og finne årsaken til at moren tok abort. I tillegg opplever Ohden at hennes andre svangerskap ender i spontan-abort.

M ed denne erfaringen og bakgrunnen er det kanskje ikke så rart at hun blir engasjert i pro-life-bevegelsen. Hun grunnlegger Abortion Suvivors Network og blir en talsperson for kvinner, menn og barn som lider under følgene av provosert abort. Du bar meg er lettlest og godt fortalt, og man blir nysgjerrig på hvordan det går med Ohdens jakt. Finner hun sine biologiske foreldre?

Et viktig poeng forfatteren ønsker å understreke

med denne boken, er at abort er et overgrep mot både kvinnen og barnet. Hun vil ikke angripe kvinner som vurderer å ta abort, eller legge stein til deres byrde. Jeg vet ikke om Ohden fortsatt regner seg som feminist. Av boken går det frem at hun i alle fall har vært det. Derfor er det interessant å lese hvordan hun har blitt møtt av feminister. Blant feminister har holdningen vært at man kan ikke være feminist og samtidig være mot kvinners rett til abort, slik som Ohden er, og ikke alle tror helt på at hun har overlevd en provosert abort. Men Ohden oppdager pro-life organisasjonen Feminist for Life og blir tiltrukket av deres formålsparagraf: «Kvinner fortjener bedre enn abort». Feminisme og pro-life går visst an å kombinere.

Det å lese dette vitnesbyrdet gjør det vanskeligere å være for selvbestemt abort. Ohden skulle egentlig ikke vært her, men her er hun. Samtidig virker det som hun gjør abortspørsmålet enklere enn det egentlig er. Går det an å være mot abort og samtidig være for en liberal abortlov? Å forby eller kriminalisere trygge aborter på sykehus, fører ikke nødvendigvis til at aborttallene går ned, men til at fattige, desperate kvinner velger farlige, illegale aborter hvor de risikerer å dø. Forbud og kriminalisering av abort kan altså få uønskede negative konsekvenser, som at to liv går tapt, i stedet for ett. Hva ville skjedd om aborten Ohdens mor gjennomførte, var illegal? Men Ohdens stemme er en viktig stemme i abortdebatten, og hennes historie er verdt å lese.

Sambåndet nr. 02/2018

33

Profile for Petter Olsen

Sambåndet 2 2018 e blad  

Sambåndet 2 2018 e blad