nr. 11/17 Ordet nær - mennesket nær
Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver. Kol 4,5-6
18. november
119. årgang
En annen vei
FOTO: UNSPLASH.COM
tema: homofili side 9-23
– Økonomi skal ikke være en hindring for å delta i aktiviteter på Frikstad bedehus, sier forsamnyheter side 4 lingsarbeider Ingunn Holm
LEDER
Fullverdig einsleg liv
klippet
Hvordan snakke om homofili 1 Vår evne til å snakke om følelser og krevende temaer med hverandre er for mange en generell utfordring. Jeg tror det er nyttig at vi bevisstgjør oss at det handler om menneskeverd. Sigmund Danielsen, sjelesørger i Normisjon, til Agenda 3:16
I januar i år skreiv Sambåndet om kjønnsidentitet.
Det vi ikkje skreiv noko om, var korleis det ein definerer seg som med tanke på kjønn, kjem til uttrykk i form av seksualitet. Grunnen var ei erkjenning av at dette ville krevja ei tilsvarande grundig utgreiing.
4. oktober skulle det ha vore eit seminar på Ørsta bedehus på Sunnmøre der førstelektor Bjørn Helge Sandvei ved MF var invitert for å snakka om «samkjønna samliv sett i lys av historia, kulturen og Bibelen». Målgruppa var leiarar og andre interesserte i forsamlingene i Ørsta og Volda, og intensjonen var å skaffa seg meir kunnskap om homofili. Då dette vart kjent via sosiale medium, skapte det sterk motstand. Reaksjonane førte til at seminaret vart avlyst.
Therese Utgård i Open folkekyrkje, Møre var ei av dei som reagerte. Utgård har mellom anna uttalt at «få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat». Det er dette valet Bjørn Helge Sandvei har tatt. Han ser på seg sjølv som homofil, men som kristen og ut frå Bibelen, er han imot likekjønna ekteskap og meiner det er rett for han å leva einsleg. Reaksjonane på det planlagde seminaret i Ørsta har aktualisert temaet homofili, og Sambåndet tar i dette nummeret opp tråden frå januar. Me kan forsikra Therese Utgård og Open folkekyrkje om at Sandvei ikkje står åleine i synet om at menneske som identifiserer seg som homofile, til liks med heterofile einslege må leva utan seksuelt samliv. Sandvei har store deler av den kristne lekmannsrørsla med seg i dette. Frå Sambåndet vil vi understreke Guds skapartanke om at seksuelt samliv er knytt til ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann. Vedtak i Den norske kyrkja endrar ikkje på dette. På temasidene spør vi mellom anna kva homofili er, og
«født slik» eller «blitt slik» kjem naturleg inn. Inga forsking slår fast «fødd slik», og dei homofile sin interesseorganisasjon har endra kommunikasjonen sin om dette. Slik vi ser det, er det rett og godt å tilby samtaler og hjelp til menneske som sjølv opplever at dei har uønska homofile kjensler. Det må vera lov å «koma ut av skapet» som heterofil. Det ein må halda fast ved, er at alle menneske er skapte i Guds bilete og har same menneskeverd. Å leva ut homofile kjensler seksuelt er ifølgje Bibelen ei synd på line med andre synder, og synd må ein kristen ta eit oppgjer med.
Redaksjon og ekspedisjon: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf. redaksjon: 56 31 42 50 Tlf. abonnement: 56 31 42 40 E-post: sambaandet@imf.no Internett: sambåndet.no Ansvarlig redaktør: Petter Olsen Journalist/infomedarb.: Vilhelm Viksøy Journalist: Brit Rønningen Mediegrafiker: Ole-Jacob Ebbesen Grafisk formgiver: Cathrine Rane Sambåndet kommer med 11-12 nr i året. Pris: Frivillig abonnement, veil. kr 475,Konto for betaling: 8220.02.80403 Vipps: Nr 129610 Annonser: Modulpris på sambåndet.no Annonsesalg: KNMS, mob. 477 73 775 Sats: ImF Media Trykk: Amedia Trykk
6
Sambåndet nr. 11/2017
Indremisjonsforbundet Adr.: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf: 56 31 42 40 Bankgiro: 8220.02.80055 E-post: imf@imf.no Internett: imf.no Generalsekretær: Erik Furnes Formann: Odd Asbjørn Nybø Indremisjonsforbundet (ImF) ble stiftet i 1898 og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse. ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt. Ca. 1130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra kretskontorene og sentraladministrasjonen på Bildøy. Kretsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.
For dere kan all synspunkt Erik Furnes, gen.sekr., ImF
Det ligg meg på hjartet at
forsamlingsarbeidet vert fornya, og då på ein slik måte at vi får eit mangfald av nådegåver i funksjon. Paulus skriv jo at «når de kjem saman, då har kvar av dykk ein salme, ein lærdom, ei openberring, ei tunge eller ei tyding: Lat alt vera til oppbygging» (1. Kor 14:26). Derfor vil eg denne gongen skrive noko om profetisk tale, utan at eg tek opp alle sidene ved den. Det er min påstand at vi har hatt mykje profetisk tale i bedehusa opp igjennom tidene, og den må ikkje stilne!
Apostelen skriv i 1. Kor 14:31 «For de kan alle tale profetisk, éin etter éin, så alle kan læra noko og KORINT: «Den profetiske tale kan hjelpe oss til å sj verta formana». Kva kan det tyde? Bildet viser tempelet i Korint til Apollon, ein gudefigu For det første må det jo bety det som står, nemleg at alle truande kan tale profetisk. Nokon er utrusta med ei særskilt profetisk gåve, men alle truande kan bere fram ein profetisk bodskap. Det er som at vi alle kan formidle kristen lære og visdom, men kapittel 12 minner oss om at nokon har ei særskilt læregåve (v.28) og nokon ei særskilt visdomsgåve (v.8). Vi kan alle be for sjuke, men nokon har tydeleg ei særskilt gåve til dette (v.9). For det andre er det tydeleg at profetisk gåve i NT er ei offentleg formidling i forsamlinga, ikkje noko som vert gjort «i ein krok». Grunnen er at Gud vil formidle ein bodskap til ein eller fleire i ei forsamling, men vi kan ikkje vite kven. Ein annan grunn er at bodskapen skal prøvast (1. Kor 14:29), for det står fast at «om nokon talar, han tale som Guds ord» (1.
Pet 4:11). Dette skal hjelpe oss til å halde fast på det reformatoriske prinsippet om «Skrifta åleine», og det forutset at vi alle legg vinn på å kjenne Guds ord.
For det tredje må det bety at alle truande kan vere formidlarar av kva som ligg på Guds hjarte. For slik eg forstår det, og fleire med meg, er profetisk tale å vere eit talerøyr for ein bodskap som Gud vil formidle til ein eller fleire i forsamlinga. Av ein eller annan grunn har mange ei snever forståing om at profetiar handlar om det som skal skje i framtida, og eg vil ikkje underslå at det er ein del av det, men i all hovudsak må vi slå fast at «den som talar profetisk, talar for menneske, til oppbygging, formaning og trøyst» (1. Kor 14:3). Oppbygging: Det greske or-
det handlar om å byggje eit hus på et solid fundament. Eit av de
Hvordan snakke om homofili 2 Det er viktig å ha gode, gjennomtenkte svar – og ikke bare postulere at «slik er det». Det er viktig at vi lar Jesus modellere for oss hvordan dette gjøres. Han var både tydelig og varm. Sigmund Danielsen, sjelesørger i Normisjon, til Agenda 3:16
Om Normisjon og Den norske kirke Når Normisjon på landsplan ikke har taget det skridt, som vi har i Agder, så tror jeg, at det skyldes, at man er bange for at miste «arbeidsmark» og inntekter. Kurt Hjemdal, tidligere formann for Normisjon, til Indre Missions Tidende
Om forkynnelsen i kirken Det er langt alvorligere, at man i kirken er holdt op med at forkynde Guds dom, at der er to udgange av livet, og at man gjør Jesus’ forsoning overflødig. Kurt Hjemdal, tidligere formann for Normisjon, til Indre Missions Tidende
alle tale profetisk under. Mange av oss har hatt erfaring med å lytte til ei utlegging frå Skrifta der det verka som det var adressert til eit grunnleggjande problem i våre liv. Det er slik profetiske bodskap verkar, og det understrekar kor nyttig og viktig dette er i våre forsamlingar
e oss til å sjå kven vi er i Kristus, og den er derfor nødvendig i vår tid, som den var nødvendig i Korint», skriv Erik Furnes. ein gudefigur frå antikken. Kjelde: Wikimedia Commons.
største problema mellom kristne i dag er kampen om vår sanne identitet. Mange er i sine følelsar rivne frå kvarandre fordi vi ikkje forstår openberringa av Guds ord om at vi er nye skapningar i Kristus Jesus. Den profetiske tale kan hjelpe oss til å sjå kven vi er i Kristus, og den er derfor nødven-
dig i vår tid, som den var nødvendig i Korint.
Formaning: Vi har alle våre
«blindsoner» der vi sjølve ikkje ser sanninga om våre liv. Sjølv om vi ein gong vende om til Herren, treng vi stadig å vende oss vekk frå områder der vi er i ferd med å leve i strid
med Guds vilje. Gjennom profetisk tale vert Guds ord og vilje aktualisert inn i våre liv slik at Herren kan få styrke det som har vorte svakt.
Trøyst: Det greske ordet betyr å ha empati, å sette seg sjølv i andre sin situasjon, å prøve å forstå kva for press andre menneske er
Mange av oss har opplevd at vi under ein tale eller vitnemål vart møtt av nokre setningar som vi trengde konkret der og då. Det er ein av grunnane til at vi har så ulike opplevingar av det som vert formidla. Når eg og andre forkynnarar forbereder oss til å tale, vender vi oss (forhåpentlegvis) til Gud med ei bedande ånd: «Herre, du kjenner denne forsamlinga og veit kva den enkelte treng. Gje meg noko å dele frå deg, og hjelp meg å formidle noko frå ditt hjarta som kan vere til hjelp for nokon. Amen!» Så enkelt bør vi alle «forberede» oss til samlingar i den kristne forsamling. Om vi berre samlast for å få noko, men ikkje vere opne for å kunne formidle noko frå Gud, er vi med på å redusere den rikdomen som Gud hadde tiltenkt oss. Det er så viktig at det vert gitt anledning til å dele noko i forsamlinga. Om du er minna om å dele noko, og du teier, er det nokon som ikkje får den oppmuntring, formaning eller trøyst som dei treng.
kort sagt
Vekk med mannskjiten Det er utrolig hva som kan samle seg i skuffer og skap. Når man skal flytte, kommer det frem. Alt som bare ligger gjemt og tar plass, uten å bli brukt. Hvorfor i all verden gjør det det? Alle ting, tang, serviser, klær, sko, for ikke å glemme papirer som bare blir oppbevart uten å komme til nytte, dukket opp den siste måneden. Jeg skal flytte og er bare
nødt til å få det vekk på et eller annet vis. Det er ikke bønn.
En som heter Rune Johansen, ga i 2012 ut boka «Hiv mannskjiten» som inneholder fotografier av interiører fra Nordland. Jeg innser at nå er det tid for nettopp det, å hive mannskjiten. Vekk med den! Og nå må jeg ta straffen for at jeg ikke har
gjort det litt over langs, for alt har hopet seg opp og tar veldig lang tid. Det er visst for lenge siden sist jeg flyttet. Brit Rønningen Journalist, Sambåndet
Sambåndet nr. 11/2017
7
TEMA/homofili
– Ikke en skjebne verre enn døden Bjørn Helge Sandvei er kristen og homofil og har valgt å si nei til homofilt samliv for å leve i samsvar med Guds vilje. Han synes ikke det er et mindreverdig liv. Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no
– Jeg har lært av andre homofile kristne at det går an å ha et rikt og meningsfullt liv også som enslig homofil kristen, sier førstelektor Sandvei ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) til Sambåndet og siterer teologen Wesley Hill: «Beretninger om troende mennesker som holder ut, gir meg håp. Jeg er ikke alene som homofil kristen. Jeg er ikke den eneste som frivillig har valgt å si nei til impulser som jeg tror ikke er i samsvar med Guds ønsker for mitt liv.»
Ekteskap uaktuelt. Det var i 30-årsalderen Sandvei åpnet seg for en kristen leder og etter hvert også for sine søsken og øvrige familie og for venner og kolleger på MF. I 2009 sto han for første gang frem som homofil i det offentlige rom i intervjuboken «Mine homofile venner» av informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband. Samtidig sto han også frem med at han sier nei til homofilt samliv:
10
Sambåndet nr. 11/2017
– Et heterofilt ekteskap har ikke vært aktuelt for meg. Og etter min forståelse åpner ikke Bibelen for noen annen samlivsform. Samtidig ønsker jeg å vise respekt for oppfatninger og livsvalg som jeg er grunnleggende uenig i.
Sure reaksjoner. Han foretrekker å bruke begrepet seksuell orientering i stedet for seksuell legning. – Jeg gruet meg nok til reaksjonene etter at Ottosens bok kom ut (i 2008, red.anm.), men erfarte få ubehageligheter. Det mest overraskende var noen forholdsvis sure reaksjoner fra liberale folk i kirken. Det virket som om de ikke syntes om at deres «åpne» holdning ble møtt av et «nei takk» fra en av dem det gjaldt, forteller Sandvei. Som «en av dem det gjaldt», har han vært kritisk til det bispeoppnevnte samlivsutvalget som utarbeidet dokumentet Sammen (2013), fordi det ikke hadde noe å si til de som frivillig eller ufrivillig lever enslig, heller ikke til de mange homofile som lever alene.
Samlivsutvalget.
– Etter mitt skjønn er det et påfallende trekk ved dagens kirkelige debatt i hvor liten grad det bibelske materialet trekkes inn i drøftingene. Debatten dreier seg mer om allmenne temaer som demokrati og menneskerettigheter («Jeg har rett til …», «Jeg har krav på …»). Samlivsutvalget hadde ikke noe å si til de som frivillig eller ufrivillig lever enslig, påpeker Sandvei men trekker frem Bispemøtets uttalelse om Ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv (17.10.14) som en uttalelse som nevner de enslige. I et avsnitt står det: «Kirkens veiledning i møte med homofile har tradisjonelt vært at homofile oppfordres til å avstå fra seksuelt samliv. Dette rådet er basert på Bibelens forståelse av samliv som forbeholdt en relasjon mellom kvinne og mann, og det er fortsatt et nærliggende utgangspunkt for kirkens veiledning. De homofile som velger å gå denne veien, trenger kirkens anerkjennelse og støtte.»
Respekt. – Hvordan har du ellers blitt møtt i dine sammenhenger etter at du sto frem som homofil?
– Jeg har blitt møtt med respekt og toleranse i kristne miljøer. Jeg tror den tidligere Vårt Landredaktøren Helge Simonnes hadde rett når han en gang skrev at «for mange homofile har det kristne fellesskapet vært et varmere sted enn det mange andre kan tilby. Mange homofile har opplevd denne varmen selv om de har vært klar over at kirken avviser homofil praksis. Den praktiske toleransen kan være større i kristne sammenhenger enn i mange andre miljøer der man nok taler om toleranse, men praktiserer en beinhard «machoseksisme’». Som en homofil skrev i en avisartikkel: «Menigheten er det eneste stedet der jeg ikke blir mobbet.»
Ikke mindreverdig. En kjenning av Sandvei sa en gang at «å leve alene er en skjebne verre enn døden.» Sandvei er ikke enig. – For meg har det å leve alene ikke vært noe mindreverdig liv. Jesus levde avholdende, og han blir betraktet som målestokken på sann menneskelighet. Da kan jeg også leve avholdende og samtidig
HELLAS: Bjørn Helge Sandvei i aksjon på en av mange studieturer med studenter og andre i Hellas. Her er han i det gamle Korint.
stole på at jeg til sist ikke vil tape på det. Personlig har jeg opplevd at min tro på en Gud som har omsorg for alle sine skapninger, har hatt en livreddende funksjon når jeg har hatt tunge stunder i livet. Da har Gud møtt meg med nåde og kjærlighet. Det tror jeg han gjør også i møte med kristne som tenker annerledes om sex og samliv enn jeg. For å sette seksualiteten i et større perspektiv, viser Sandvei til hvordan Jesus forholdt seg til den: – Jesus forutsetter at seksualitet er noe som er begrenset til denne verden, blant annet for å sikre at slekten skal kunne opprettholdes. I Matt 22,30 sier han: «Etter oppstandelsen hverken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.»
Reorientering. – Hva tenker du om seksuell reorientering som en form for hjelp til homofile? – Av og til synes jeg nok at det i kristne sammenhenger har vært snakket for lettvint om mulighetene for endring av seksuell identitet. For meg har ikke spørsmålet om en endring
av min seksuelle orientering vært aktuell. Men noen av mine venner har funnet en god vei inn i et heterofilt ekteskap, selv om utviklingen har fordret langvarig arbeid med motivasjon, veiledning og bønn, sier Sandvei. – Og jeg merker meg med undring den aggressive reaksjonen fra enkelte homoaktivister overfor kirkelige hjelpetilbud til mennesker som har en usikker seksuell identitet. Det er som om man vil si: «En endring i homofil retning er OK. Men nåde dere om vedkommende skulle ønske en avklaring i heterofil retning.» (Se mer om dette i egen sak s. 19–20.)
Se mulighetene. – Hva kan kirken gjøre for å hjelpe kristne homofile med å leve med sin orientering og i sølibat? – Kirken kan vise til at menneskeverdet ikke er basert på et aktivt seksualliv, men på at jeg er skapt i Guds bilde. Kanskje kan det hjelpe en homofil kristen til å se de positive mulighetene i hans eller hennes livssituasjon. Det er lett å bli opptatt av det man mister
når man lever alene. Jeg tenker også at jeg har fått noe, blant annet mulighetene til å utvikle gode vennskapsrelasjoner med begge kjønn. Og så kan vi enslige minne verden om at det viktigste ikke er å være gift, men å være menneske, sier Sandvei og legger til: – Jeg har etter hvert lært – av søsken, slektninger og venner – at det ikke er så greit å være heterofil heller. Kanskje kan det hjelpe en homofil kristen til å se de positive mulighetene i sin livssituasjon.
Gode vennskap. – Du har skrevet at en kristen homofil som vil leve etter Guds vilje, må avstå fra følelsesmessig og erotisk nærhet. Kan man ikke leve i følelsesmessig nære relasjoner selv om man lever i sølibat? – Det er nok lett å bli urimelig opptatt av det man mister når man lever alene. Av det jeg har fått, er en bedre mulighet enn mange andre til å finne stillhet, frihet til å reise, anledning til å ta noen ekstra tak i menighet og samfunn. Mange ugifte erfarer verdien av gode vennskapsrelasjoner. For meg har det vært en stor rikdom å kunne få utvikle nært vennskap
FOTO: PRIVAT.
– Det ikke er så greit å være heterofil heller. også med det motsatte kjønn, der vi har kunnet dele tro og felles interesser, kulturopplevelser og turer, men også sorger og gleder, sier Sandvei. Selv har han hatt glede og utbytte av å delta i et mannsfellesskap initiert av organisasjonen Til Helhet. Han minner om at man i ulike kristne kretser vet mye om den positive verdien i forskjellige former for ikke-seksuelt fellesliv, enten i form av klosterfellesskap eller i ulike utgaver av kommuniteter og fellesskap. – Dette perspektivet ønsker jeg å fremholde i kirkens samlivsetiske debatt, sier Bjørn Helge Sandvei.
Sambåndet nr. 11/2017
11
LOGG DEG PÅ
l l i sp
Spritebox Coding Dette er en god og enkel app som lærer barn koding gjennom spill, der man får se ekte tekstlinjer og kommandoer i aksjon. Det er anerkjent, også på skolenivå, at barn bør lære koding. Vi er omgitt av teknologi med programvare som er bygget på koding med alt fra busskort til smarttelefoner. Koding handler derfor om å forstå hverdagen vår og hvordan teknologi fungerer i praksis. «Spritebox Coding» blander spill med logiske hindringer som må løses med koding. Spilldelen minner litt om Mario, der man beveger seg på et todimensjonalt brett og samler inn stjerner mens man møter ulike hindringer. Med deg har du en robot som hjelper med alt fra å klarere blokkeringer til å lage plattformer som du kan hoppe på. Men roboten er helt avhengig av instrukser for å gjennomføre oppgavene sine. Det er her du kommer inn i bildet. Ved å dra og slippe klosser på en kommandolinje, gjennomfører roboten bevegelsene etter rekkefølgen du legger opp til. I starten er dette symboler med en boksehanske for å slå, føtter for å gå og en fjæring for å hoppe. Etter hvert blir kommandolinjene mer komplekse, og så blir man introdusert for tekst i stedet for symboler for koding. Til slutt har man løst 70 logiske hindringer, samlet inn opptil 500 stjerner og fått en fin introduksjon til koding. Spillet oppleves som intuitivt og relativt enkelt å mestre, samtidig som barna lærer om komplekse tema på en enkel og leken måte. Anbefales fra tre år Plattform: Android, IOS Aldersmerking: 3 (Pegi), 4+ (IOS)
POSTKASSEN Skjer det noe der du bor? Her i «Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne. En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet. Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@imf.no eller i posten: Sambåndet, Søre Bildøy, 5353 Straume
– Våg å stå for det du tror på 1000 elever fra nesten alle skolene i Fjell kommune, vest for Bergen, har den siste uken i oktober lært mer om Luther og det han stod for. – Dette er ikke egentlig en forestilling om Luther, men en forestilling inspirert av Luther, sier Håkon Leigland, lærer ved den kristne friskolen Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra. Sammen med kollega Elisabeth Berge har han forfattet manus til forestillingen «Våg å være».
Liv og røre.
Det er 1. november, og det myldrer av liv på et siderom til gymsalen som snart skal fylles med femte, sjette og sjuendeklassinger fra ulike skoler i Fjell. De rundt 50 elevene som danser, spiller skuespill, styrer lyd og rigger scene, tripper nervøst på side-rommet. Hans Vilhelm Viksøy (15) spiller Kevin i skuespillet. Han er en del av en guttegjeng hvor lederen gjør ting Kevin ikke vil være med på. Men hovedpersonen våger ikke å si ifra.
Sambåndet nr. 01/2017
– Skikkelig bra!
Hundrevis av femte-, sjette- og sjuendeklassinger strømmer inn i gymsalen. En video på storskjerm starter showet. Deretter følger skuespill, sang og dans. Midt i får elevene en pause hvor det serveres pepperkaker og saft.
BibelQUIZ Leit i Bibelen med Asle Hetlebakke
Tema: Frelse a) I kva salme seier salmisten at han ikkje kjenner talet på Herrens frelsesgjerningar? b) Kven vert sende ut til teneste for dei som skal arva frelsa? c) Kva er ei Guds kraft til frelse for alle som trur? d) Kva profet undrast over kor lenge han må klaga og ropa til Herren om vald, utan at Gud frelser? Svara til: Sambåndet Søre Bildøy, 5353 Straume eller på e-post: bibelquiz@imf.no innan 1. desember.
20
– Han kjenner at det river i hjertet. Det handler om den indre kampen. Du vet hva som er rett, men våger ikke å gjøre det, sier lærer Håkon Leigland. – Det er veldig kjekt å spille for så mange, men også skummelt. Det er mye som kan gå galt, sier Viksøy alias «Kevin». Alle skolene i Fjell kommune er invitert til forestillingen. Bare et par har takket nei. – For oss er dette en mulighet til å si hva vi som skole skal være. Vi har noe å lære av Luther. Han stod opp for noe han trodde på. Vi ønsker at vår skole skal bety noe for de andre skolene i kommunen, sier Frode Monsen, rektor ved skolen.
Svar på Bibelquizen i nr 10: a) Timon, Apgj 6,5 b) Tarah, 1. Mos 11,31 c) Trofimos, 2. Tim 4,20 d) Tabita, Apgj 9,36 Vinnar av Bibelquiz i nr. 10 Helge Leine, Flekkefjord Gratulerer! Premie kjem i posten.
Fjell
INDRE KAMP: Anne Oline Gammelsæter synger «Riv i hjerte» av Sondre Justad. I bakgrunnen sitter Hans Vilhelm Viksøy (15), alias «Kevin», og kjenner på den indre kampen. FOTO: BJØRN OLAV HAMMERSTAD, DAGEN.
Det ser ut å slå an.
– Det var skikkelig, skikkelig bra, sier Ana Amalia (9) fra Follnes skule. Klassevenninnen Siri (9) er enig.
– Det handlet om vennskap og at man ikke skal mobbe. Begge elevene kunne litt om Luther fra før av. – Men nå har vi lært mer, sier de.
Tekst: Bjørn Olav Hammerstad (Dagen)
Irenes kjøkkenkrok Irene Krokeide Alnes sangevangelist i ImF
KORSET SOM TALER Kan et kors tale? Ja, for ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Og vi ser korsets tale i mange menneskeliv. Korset forvandlet dem. Korset ble redningen fra et liv i håpløshet til et liv i tro og glede. Men korset skaper også
sterke reaksjoner. Noen klarer ikke se på det uten å kjenne forargelsen. Men korset har også vekket håp og tro.
I boken «Strømmer av nåde» forteller Roy Godwin om da Herren ga ham visjonen om å plassere et kors på eiendommen til bønne- og retreatsenteret Ffayld y Brenin i Wales. Korset skulle være 2,4 meter høyt og 1,2 meter bredt. Korset skulle bli mer enn et symbol, og mennesker skulle få hjelp ved å komme nær til dette korset.
tømmer. Der lå kun to planker igjen. Men butikkmannen gikk likevel ut for å måle plankene. Han kom overveldet tilbake og fortalte at de to plankene som var igjen, hadde presis de rette målene.
Levering av en stor ordre hadde tømt lageret I bygda for
Mennesker ble trøstet i sorg, ble fri bitterhet, ja, både frelst
Det var i seg selv et mirakel.
Korset ble reist, og vi leser om flere som hørte Guds tale der ved korset.
og helbredet. Synder ble skrevet ned og hengt på korset. Og Jesus viste dem at han sonet for alt dette på Golgata kors.
Igjen og igjen skjer un-
deret. Mennesker klarer både å tilgi seg selv og andre i denne prosessen.
Jo, korset
taler. Får det tale
til deg?
Sambåndet nr. 11/2017
31