Sambåndet eblad 11 2017

nr. 11/17 Ordet nær - mennesket nær

Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid.

La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver.

Kol 4,5-6

18. november

119. årgang

En annen vei

FOTO: UNSPLASH.COM

tema: homofili side 9-23

– Økonomi skal ikke være en hindring for å delta i aktiviteter på Frikstad bedehus, sier forsamnyheter side 4 lingsarbeider Ingunn Holm

NYHETER

Konfirmanttur til Kenya I vinterferien neste år, 23. februar-4. mars, reiser 13 konfirmanter fra forsamlingen ImF Straume til Kenya.

Det er årets og neste års konfirmanter som reiser. De skal besøke arbeidet som drives av North-South Partnership Aid (NSP Aid). Organisasjonens daglige leder, Gunnar Hamnøy, vil være reiseleder. − Det er flott at noen vil komme og se det Gud har ledet oss til, sier Gunnar Hamnøy. Bruktbutikken i ImF Straume, som støtter NSP Aid, vil sponse deler av turen.

Til gjengjeld må konfirmantene gjøre tjeneste i Bruktbutikken og i forsamlingen. − De fleste av konfirmantene er veldig klar for tur. Det blir en tur for livet, tror jeg, sier barne- og ungdomsarbeider Inge Wilhelm Økland i ImF Midthordland til SAMBÅNDET.NO.

Får mer ansvar for de unge Hans Ivar Guddal (25) overtar som leder i ImF-Ung i Nordmøre og Romsdal etter Ole Christian Martinsen. − Jeg gleder meg til å begynne i ny jobb, og jeg er takknemlig for at jeg får jobbe i misjonen, sier Guddal til Sambåndet. I august begynner han som ny leder i ImF-Ung NRI. Ifølge nettsiden til Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) er ansettelsen et vikariat i 80 prosent som erstatter for Ole Christian Martinsen. Sistnevnte har fått permisjon i ett år fra høsten 2018 som Ung-leder for å gå inn i kretslederstillingen i NRI. Guddal jobber nå 50 prosent som barne- og ungdomsarbeider i NRI og 60 prosent i en barnevernsinstitusjon i Trondheim. − Målet mitt er at flere kommer til tro på Jesus, at flere deltar på leir og det å få ungdom til å forstå at her er det trygt, sier Guddal. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

tilbakemeldinger på en logo, og slik sett var det fristende å bare skjære gjennom på et forslag som styret var fornøyd med.

Vi kunne likevel ikke risikere å komme med et resultat som fikk lunken mottakelse, så et forslag ble lagt fram under Misjonsrådet i mai 2016. På bakgrunn av tilbakemeldinger ble et revidert forslag lagt fram et år etterpå, og det har fått bred tilslutning, forteller Furnes.

Profilhåndbok.

Det skal også utarbeides en profilhåndbok for den nye logoen. Furnes regner med at den er klar kort tid etter lanseringen. − Vi må ha en viss dialog med kretsene for at de skal få et resultat de er fornøyd med.

Straks profilhåndboken er klar, skal logoen tas i bruk. Men det vil jo ta litt tid å få den i alle trykksaker og nettsider.

God oppslutning om dugnadsarbeid Utbyggingen av Frikstad bedehus, som eies av Randesund Indremisjon, er godt i gang. I vinter ble inngangspartiet revet. Forsamlingsleder Jørgen Tønnessen opplyser til sambåndet. no at det meste, cirka 95 prosent, av det utvendige arbeidet nå er ferdig. Til det utvendige arbeidet har man leid et firma, mens innvendig arbeid går på dugnad. − Det dreier seg om alt tømmerarbeid og malearbeid, minus rørlegger, elektriker og ventilasjon, sier Tønnesen. Hver tirsdag, onsdag og torsdag fra klokken 17.00 til 21.00 har forsamlingen dugnad og enkelte lørdager fra klokken 08.00 og utover. − Det har vært god oppslutning. Vi har vært fra fem til tjue på dugnad.

Det er nesten bedre enn forventet, sier Tønnesen. Han forventer at de vil være ferdig med utbyggingen i løpet av våren neste år. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

Siste brikke på plass 1. mai 2018 begynner Lene Hoem (32) i 80 prosent fast stilling som administrasjonsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Sammen med Ole Christian Martinsen og Hans Ivar Guddal blir hun ny ledertrio i kretsen.

Hoem kommer fra Arendal, er gift, har to barn og bor i Torvikbukt. Av utdanning er Hoem sosionom fra Volda og har videreutdanning innen barnevernet. Hun har jobbet sju år i barnevernet og jobber nå i barnevernet i Molde.

– Vi er fornøyd med løsningen, og vi får et ungt personale, sier kretsleder Arild Ove Halås til sambåndet.no.

– Jeg har lyst til å gjøre noe annet og bruke meg selv i andre sammenhenger, forklarer Hoem hvorfor hun vil gå fra en jobb i barnevernet til en jobb i NRI. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

2

Sambåndet nr. 11/2017

Forventning. − Forbundsstyret

LOGO: Dette er siste gang Sambåndet kan bruke dette arkivbildet fra 2011 av Erik Furnes. FOTO: ImF ARKIV

ImF får ny logo Indremisjonsforbundet (ImF) ønsker å styrke organisasjonens identitet.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

Første dag under ImFs lederkonferanse, fredag 17. november, vil deltakerne få presentert organisasjonens nye logo. − Det handler om tilbakemeldinger over tid fra kretser og forsamlinger om at den nåværende trenger avløsning. En krets, og stadig flere ImF-forsamlinger, har utviklet egne logoer, og det er jo et uttrykk for at en ikke er fornøyde med dagens. Dessuten

ønsker vi at forkortelsen ImF skal komme tydeligere fram som en del av logoen, er forklaringen generalsekretær Erik Furnes gir Sambåndet på hvorfor den gamle logoen blir skiftet ut.

Merkevare. − Hva vil dere kommunisere med den nye logoen? − Vi gav vår medieavdeling noen føringer om at den mye logoen måtte inneholde korset eller andre kristne symbol, den skulle bygge ImF som merkevare, bidra til å styrke identiteten i organisasjonen og gi assosiasjoner til liv, vekst, framtid.

Vi synes medieavdelingen har gjort en glimrende jobb med å få fram dette.

Revidert. − Hvordan har den

nye prosessen vært? − Det vil alltid være sprikende

har vedtatt at når den nye logoen er klar til å tas i bruk, så er det ikke lov å bruke den gamle. Vil vi få et logopoliti? − Det er ikke lenge siden jeg så den forrige DVI-logoen fortsatt var framme på et bedehus, så vi kan ikke overstyre hva som gjøres i lokale forsamlinger, men på bakgrunn av prosessen forventes det at de kretsene som bruker dagens logo, også tar i bruk den nye, sier Erik Furnes.

Fram til 2000 var navnet Det Vestlandske Indremisjonsforbund, og logoen så den gang slik ut.

Fra 2000 har navnet vært Indremisjonsforbundet, og logoen har sett slik ut:

FINNØY: Bedehusstyret på Talgje har trukket seg.

FOTO: PRIVAT

–Styret har åndelig ansvar Ulikt syn på om bedehusstyret har et åndelig ansvar for virksomheten var avgjørende for at styret for Talgje bedehus trakk seg.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@imf.no

Det bekrefter Bjarne Ydstebø, som ledet det avgåtte styret, overfor Sambåndet.

Styret hadde innkalt til ekstraordinært årsmøte 18. oktober.

På dagsordenen sto spørsmålet om bedehuset fortsatt skulle leie

ut til Den norske kirke (Dnk). I forslaget til vedtak som fulgte sakspapirene, innstilte styret på å si nei til dette. Bakgrunnen var vedtaket på Kirkemøtet i fjor om ja til likekjønnet vigsel. Den utløsende faktor var at en ny prest i Finnøy kommune hadde gjort det klart at han ville si ja til å vie likekjønnede.

– Vi i det avgåtte styret mener at styret for bedehuset har et åndelig ansvar for virksomheten, og vi mente det ville være best med et tydelig skille, sier Bjarne Ydstebø.

Vedtekter. I paragraf 2 i vedtektene for Talgje bedehus står det at «føremålet med huset er å samla folket til møter om Guds ord på evangelisk luthersk vedkjennings grunn».

Styret mente at vedtaket om likekjønnet vigsel bryter med denne bekjennelsen. Av paragraf 3 framgår det at huset også kan brukes til andre typer møter.

Styret må da gi tillatelse, og det er presisert at «programmet må i alle høve ikkje koma i strid med hovudføremålet med huset». Her vises det altså tilbake til paragraf to. Paragraf 1 sier at bedehuset «tilhøyrer kristenfolket på Talgje som vedkjenner seg den evangelisk lutherske læra».

Ydstebø bekrefter at det er betydningen av disse formuleringene det er uenighet om.

I tiden fram mot det ekstraordinære årsmøtet hadde noen av de eldre på bedehuset gått sammen om å formulere et alternativt forslag til vedtak.

Det gikk ut på at ingen som har et syn der man sier ja til likekjønnet ekteskap, skulle få tale eller undervise på bedehuset.

Et forslag nummer to som kom fram under årsmøtet, var å utsette det endelige valget og se på vedtektene fram mot det ordinære årsmøtet som skal holdes innen utgangen av mars. Det siste ble vedtatt med 37 mot 29 stemmer.

To stemte blankt.

-Ikke fred. – Styret valgte å trekke vårt opprinnelige forslag etter hvert som vi forsto at veldig få støttet det, og vi la saken fram til avstemning med de to øvrige forslagene. Alternativ 1 ville til en viss grad ha erkjent at styret har et åndelig ansvar, men det ville ikke ha skapt fred. Styret ville da ha måttet gjøre vurderinger fra gang til gang, påpeker Ydstebø.

Da heller ikke dette forslaget fikk flertall, valgte et samlet styre å trekke seg, og et interimstyre ble valgt i stedet.

– Hvordan forholder det avgåtte styret seg til en tanke om at hver arrangør av virksomhet på bedehuset, inkludert Den norske kirke, har det åndelige ansvaret for sine arrangement?

– Det var slik mange tenkte, og vi hadde også drøftet det, men vi mente – og mener – at vedtektene legger et åndelig ansvar på bedehusstyret, sier Ydstebø.

Jødisk og kristen kulturkalender for 2018 er kommet!

Denne kalenderen er et must for alle Israels-venner.

Kulturkalenderen inneholder både den jødiske og den kristne kalender parallelt. God oversikt over jødiske høytider og helligdager. Presentasjon av organisasjonene bak HJH og prosjektene som HJH støtter. Redaktører: Torbjørn Ekroll, Øyvind Bernatek og Rebekka Herberger.

JØDISK OG KRIS TEN KULTUR KALEND ER

Ny forsamling. Den avgåtte styrelederen bekrefter at det nå arbeides med å danne en forsamling på Talgje. Foreløpig er dette arbeidet på tanke- og planleggingsstadiet. I Finnøy kommune har om lag 70 stk. meldt seg ut av Dnk etter vigselsvedtaket, om lag 40 av dem på Talgje.

– Tanken er å drive arbeidet på Talgje bedehus. Det vil overraske meg om en slik forsamling ikke skulle få leie lokaler på huset, sier Bjarne Ydstebø.

Ydstebø innser at deler av den formelle håndteringen kunne ha vært annerledes, men at de fire tidligere styremedlemmene ikke angrer på at de satte utleiesaken på kartet.

Samtale. Talgje kyrkje er en

middelalderbygning som ikke egner seg til alle typer virksomhet og som derfor leier lokaler i bedehuset. I tiden 2.–9. november ble det arrangert samtalekvelder der om forholdet mellom kirke og bedehus på øya. Eilef Gard er leder for ansvarskomiteen for kirken og også sekretær i interimstyret for bedehuset. Han var selv til stede i kirken søndag 5. november.

– Da var det også kveldsbønn, og den samlingen var bedre besøkt enn vanlig. Men det var ikke så mange som tok imot samtaletilbudet. Det blir kanskje litt for tett mellom folk her, og også litt uvant, men dette er likevel noe som opptar folk, sier Eilef Gard til Sambåndet. sambåndet

§ 2: Føremålet med huset er å samla folket til møter om Guds ord på evangelisk luthersk vedkjennings grunn, og å samla inn midlar til arbeidet i Guds rike her heime og på misjonsmarkene. § 3: Huset kan også nyttast til møter og tiltak som er til beste for bygda, slik som jordbruksmøter, kommunale møter o.l. Til slike møter kan huset nyttast etter løyve frå styret, og programmet må i alle høve ikkje koma i strid med hovudføremålet med huset.

Pris: kr 175,- eller mer!

Merk giroen "Kulturkalender 2018" Bestill på telefon eller via e-post

3000 21 42828

2017/201

8 Tlf. 22 36 21 70 w w w.hjho m e.o rg

Sambåndet nr. 11/2017

3

NYHETER

Alle, alle vil vi ha med Hvordan tenkes det i bedehusland om det å ta betalt for aktiviteter?

Sambåndet har spurt en rekke forsamlinger.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

21 frivillige organisasjoner har samarbeidet om å utvikle et verktøy for å inkludere barn og unge fra lavinntektsfamilier. Acta – barn og unge i Normisjon er blant disse. Tall viser at omkring 100 000 barn i Norge i dag vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

– Det betyr at i den Ten Singgruppa, speidergruppa eller Soul Children-koret der det er 20 stykker, er det to som har litt problemer med å være med på sommerleir, sier prosjektleder Håvard Skjerdal for prosjektet «Alle med» til Kristelig Pressekontor (KPK).

Ifølge en undersøkelse gjort av Redd Barna i 2015 om hvordan det er å vokse opp i dag i en familie med dårlig råd i Norge, sier barna at de føler seg litt mindre verdt.

– Det stikker helt enormt.

Kirken har ikke råd til å påføre barn og unge den skammen og den skyldfølelsen det er å føle seg litt mindre verdt, understreker Skjerdal.

Nytt verktøy. «Alle med»

er et gratis informasjons- og handlingsverktøy utviklet med ønske om å øke frivillige og lederes kunnskap om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge - og øke inkluderingen av disse barna. Verktøyet skal brukes til å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva man kan gjøre i den enkelte gruppe for å få alle med. Målet er å sikre at alle barn som ønsker det, får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foresattes økonomi.

– I framtiden blir dette en økende utfordring. Forskjellene blir større, sier Knut Tveitereid, som er prest og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, til KPK.

Frikstad. På Frikstad bedehus

driver Randesund Indremisjon et omfattende arbeid blant barn og unge, blant annet konfirmantarbeid. − Vi har prøvd å gjøre konfirmantopplegget så rimelig som mulig og tar ikke penger for materiell og utstyr, sier forsamlingsarbeider Ingunn

4

Sambåndet nr. 11/2017

INNSAMLING: – Konfirmantene på Frikstad bedehus jobber dugnad for å få inn penger til turene, sier forsamlingsarbeider Ingunn Holm. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Holm på Frikstad bedehus når Sambåndet spør hvordan de forholder seg til utfordringen fra «Alle med».

En konfirmantweekend og en tur til Russland er en del av konfirmantopplegget på Frikstad bedehus.

Fredheim. − I alt barne- og

ungdomsarbeid har vi en frivillig kontingent, og i konfirmantarbeidet betaler de en sum. De som ikke har råd til kontingenten, kan ta kontakt med oss, sier familiepastor og konfirmantleder Anne Lene Otterøen i forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes.

Ifølge henne er det to av førti konfirmanter som har tatt kontakt og bedt om hjelp. − Vi har folk i menigheten som gir med tanke på å hjelpe de som har dårlig økonomi. I konfirmantarbeidet har vi folk som vi kan ringe til og som har lyst til å støtte arbeidet. Sånn har det vært i mange år. Det er innarbeidet. Folk kan få hjelp, sier Otterøen.

Straume. Forsamlingen ImF

Straume har også et utstrakt barneog ungdomsarbeid. − Generelt så er det meste av vårt arbeid rimelig å være med på.

Målet er at pris ikke skal være til hinder for å være med, sier barneog ungdomsarbeider Inge Økland i ImF Midthordland.

Sambåndet skrev for ikke så lenge siden om at konfirmantene

i ImF Straume skal på en tur til Kenya i februar neste år, hvor man regner med at det blir en egenandel på cirka 5 000 kroner. − Kenyaturen er ikke en del av konfirmantopplegget. Det er frivillig. Selve konfirmantopplegget er rimelig. Vi får sponset det meste av Kenyaturen, og det er et klart mål å få egenandelen så langt ned at prisen ikke hindrer noen fra å reise, sier Økland.

Han har ikke opplevd at noen har tatt opp at de ikke har råd til å være med på forsamlingens aktiviteter.

Molde.

Heller ikke forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon har vært borti at noen har tatt kontakt fordi de ikke har råd til å være på barne-, ungdomseller konfirmantopplegget i forsamlingen. For tre år siden begynte forsamlingen med kon f i r masjon su nder visn i ng.

Første året var opplegget gratis.

I år koster det 1 500 kroner. Det inkluderer tur til arrangementene Pit Stop i Ålesund og Impuls i Trondheim. − Generelt er vårt barne- og ungdomsarbeid gratis, men vi har en frivillig kontingent. Det er flere som er med enn de som betaler kontingent. Vi har et lavterskeltilbud. Alle skal få bli med. Det er vi bevisst på, sier Vesetvik.

De er nå begynt med Awana,

og da regner Vesetvik med at kontingenten kan bli litt dyrere.

Nå er kontingenten 50 kroner for et helt år.

Betlehem.

Leder for tenåringsarbeidet i forsamlingen Betlehem i Bergen, Bjørn-Sverre Juliussen, har opplevd et par tilfeller hvor unge ikke har hatt råd til å dra på leir. − Det har vært et tema før jeg begynte i stillingen, forteller Juliussen. − Hva gjør dere i slike tilfeller? − Vi sponser dem. Penger til barne- og ungdomsarbeidet vårt kan bli brukt til sponsing av leir for de som ikke har råd. Vi har ikke lyst til at økonomi skal stoppe folk fra å delta, sier Juliussen.

Dugnad.

Konfirmantene på Frikstad bedehus er med på dugnad for å få inn penger til turene. − Blant annet selger vi middager etter møter. På den måten hjelper vi også dem som har dårlig råd.

De må gjøre litt for hjelpen ved å være med på dugnad. Slik blir det ikke veldedighet, men de føler at de bidrar, forteller Holm.

Hun kjenner bare til ett tilfelle hvor en konfirmant ikke hadde råd til å være med på konfirmanttur til Russland. − Da gikk vi inn og dekket turen.

Vi ønsker ikke at penger skal være noe hinder for å være med på vårt opplegg, sier Ingunn Holm. sambåndet

Utfordrende oppgaver venter:

Flere etiopiske jøder er på vei til Israel

Hver uke kommer nye etiopiske innvandrere til Israel!

En uke er de 50, neste uke er de 300. Flere etiopiske jøder er på vei til Israel. Mer enn noen gang trenger disse vår hjelp!

For noen år siden kom det tusenvis til Israel i løpet av kort tid. De hadde bodd lenge i godt organiserte leire, de hadde fått mye undervisning og god informasjon. Slik er det ikke lenger. Uroen i Etiopia gjør at aktiviteten i leirene er på et minimumsnivå. Det betyr at de som kommer nå, trenger enda mer hjelp og tettere oppfølging!

Selve reisen er det enkleste. Vel framme møter de et samfunn svært ulikt det de forlot.

De drar fra enkle landsbyer i Etiopias høyland til et av verdens teknisk mest avanserte land. Der må de lære seg å håndtere elektrisitet og kjøkkenutstyr, helsevesen og byråkrati. Barna skal gå på skole, foreldrene på språkundervisning, de lærer om jus, rettigheter og plikter. Hvordan lage mat på komfyr og med råvarer fra Israel?

Hvordan håndtere penger, hvordan fungerer bank- og postvesen? Utfordringene er mange, og Israel strekker seg langt. Men det krever innsats - fra deg og meg!

Takk for din støtte til jøder som vender hjem!

Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på 3000 21 42828 Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland.

Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70 Sambåndet nr. 01/2017

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

Internett: www.hjhome.org

5

LEDER

Fullverdig einsleg liv

klippet

Hvordan snakke om homofili 1 Vår evne til å snakke om følelser og krevende temaer med hverandre er for mange en generell utfordring. Jeg tror det er nyttig at vi bevisstgjør oss at det handler om menneskeverd.

Sigmund Danielsen, sjelesørger i Normisjon, til Agenda 3:16

I januar i år skreiv Sambåndet om kjønnsidentitet.

Det vi ikkje skreiv noko om, var korleis det ein definerer seg som med tanke på kjønn, kjem til uttrykk i form av seksualitet. Grunnen var ei erkjenning av at dette ville krevja ei tilsvarande grundig utgreiing.

4. oktober skulle det ha vore eit seminar på Ørsta bedehus på Sunnmøre der førstelektor Bjørn Helge Sandvei ved MF var invitert for å snakka om «samkjønna samliv sett i lys av historia, kulturen og Bibelen». Målgruppa var leiarar og andre interesserte i forsamlingene i Ørsta og Volda, og intensjonen var å skaffa seg meir kunnskap om homofili.

Då dette vart kjent via sosiale medium, skapte det sterk motstand. Reaksjonane førte til at seminaret vart avlyst.

Therese Utgård i Open folkekyrkje, Møre var ei av dei som reagerte. Utgård har mellom anna uttalt at «få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat». Det er dette valet Bjørn Helge Sandvei har tatt. Han ser på seg sjølv som homofil, men som kristen og ut frå Bibelen, er han imot likekjønna ekteskap og meiner det er rett for han å leva einsleg.

Reaksjonane på det planlagde seminaret i Ørsta har aktualisert temaet homofili, og Sambåndet tar i dette nummeret opp tråden frå januar. Me kan forsikra Therese Utgård og Open folkekyrkje om at Sandvei ikkje står åleine i synet om at menneske som identifiserer seg som homofile, til liks med heterofile einslege må leva utan seksuelt samliv.

Sandvei har store deler av den kristne lekmannsrørsla med seg i dette. Frå Sambåndet vil vi understreke Guds skapartanke om at seksuelt samliv er knytt til ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann. Vedtak i Den norske kyrkja endrar ikkje på dette.

På temasidene spør vi mellom anna kva homofili er, og

«født slik» eller «blitt slik» kjem naturleg inn. Inga forsking slår fast «fødd slik», og dei homofile sin interesseorganisasjon har endra kommunikasjonen sin om dette. Slik vi ser det, er det rett og godt å tilby samtaler og hjelp til menneske som sjølv opplever at dei har uønska homofile kjensler. Det må vera lov å «koma ut av skapet» som heterofil. Det ein må halda fast ved, er at alle menneske er skapte i Guds bilete og har same menneskeverd. Å leva ut homofile kjensler seksuelt er ifølgje Bibelen ei synd på line med andre synder, og synd må ein kristen ta eit oppgjer med.

Redaksjon og ekspedisjon: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf. redaksjon: 56 31 42 50 Tlf. abonnement: 56 31 42 40 E-post: sambaandet@imf.no Internett: sambåndet.no Ansvarlig redaktør: Petter Olsen Journalist/infomedarb.: Vilhelm Viksøy Journalist: Brit Rønningen Mediegrafiker: Ole-Jacob Ebbesen Grafisk formgiver: Cathrine Rane Sambåndet kommer med 11-12 nr i året.

Pris: Frivillig abonnement, veil. kr 475,Konto for betaling: 8220.02.80403 Vipps: Nr 129610 Annonser: Modulpris på sambåndet.no Annonsesalg: KNMS, mob. 477 73 775 Sats: ImF Media Trykk: Amedia Trykk

6

Sambåndet nr. 11/2017

Indremisjonsforbundet Adr.: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf: 56 31 42 40 Bankgiro: 8220.02.80055 E-post: imf@imf.no Internett: imf.no Generalsekretær: Erik Furnes Formann: Odd Asbjørn Nybø Indremisjonsforbundet (ImF) ble stiftet i 1898 og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse.

ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt. Ca. 1130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra kretskontorene og sentraladministrasjonen på Bildøy. Kretsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.

For dere kan all synspunkt Erik Furnes, gen.sekr., ImF

Det ligg meg på hjartet at

forsamlingsarbeidet vert fornya, og då på ein slik måte at vi får eit mangfald av nådegåver i funksjon. Paulus skriv jo at «når de kjem saman, då har kvar av dykk ein salme, ein lærdom, ei openberring, ei tunge eller ei tyding: Lat alt vera til oppbygging» (1. Kor 14:26). Derfor vil eg denne gongen skrive noko om profetisk tale, utan at eg tek opp alle sidene ved den. Det er min påstand at vi har hatt mykje profetisk tale i bedehusa opp igjennom tidene, og den må ikkje stilne!

Apostelen skriv i 1. Kor 14:31 «For de kan alle tale profetisk, éin etter éin, så alle kan læra noko og KORINT: «Den profetiske tale kan hjelpe oss til å sj verta formana». Kva kan det tyde? Bildet viser tempelet i Korint til Apollon, ein gudefigu For det første må det jo bety det som står, nemleg at alle truande kan tale profetisk. Nokon er utrusta med ei særskilt profetisk gåve, men alle truande kan bere fram ein profetisk bodskap. Det er som at vi alle kan formidle kristen lære og visdom, men kapittel 12 minner oss om at nokon har ei særskilt læregåve (v.28) og nokon ei særskilt visdomsgåve (v.8). Vi kan alle be for sjuke, men nokon har tydeleg ei særskilt gåve til dette (v.9).

For det andre er det tydeleg at profetisk gåve i NT er ei offentleg formidling i forsamlinga, ikkje noko som vert gjort «i ein krok».

Grunnen er at Gud vil formidle ein bodskap til ein eller fleire i ei forsamling, men vi kan ikkje vite kven. Ein annan grunn er at bodskapen skal prøvast (1. Kor 14:29), for det står fast at «om nokon talar, han tale som Guds ord» (1.

Pet 4:11). Dette skal hjelpe oss til å halde fast på det reformatoriske prinsippet om «Skrifta åleine», og det forutset at vi alle legg vinn på å kjenne Guds ord.

For det tredje må det bety at alle truande kan vere formidlarar av kva som ligg på Guds hjarte.

For slik eg forstår det, og fleire med meg, er profetisk tale å vere eit talerøyr for ein bodskap som Gud vil formidle til ein eller fleire i forsamlinga. Av ein eller annan grunn har mange ei snever forståing om at profetiar handlar om det som skal skje i framtida, og eg vil ikkje underslå at det er ein del av det, men i all hovudsak må vi slå fast at «den som talar profetisk, talar for menneske, til oppbygging, formaning og trøyst» (1. Kor 14:3).

Oppbygging: Det greske or-

det handlar om å byggje eit hus på et solid fundament. Eit av de

Hvordan snakke om homofili 2 Det er viktig å ha gode, gjennomtenkte svar – og ikke bare postulere at «slik er det». Det er viktig at vi lar Jesus modellere for oss hvordan dette gjøres. Han var både tydelig og varm.

Sigmund Danielsen, sjelesørger i Normisjon, til Agenda 3:16

Om Normisjon og Den norske kirke Når Normisjon på landsplan ikke har taget det skridt, som vi har i Agder, så tror jeg, at det skyldes, at man er bange for at miste «arbeidsmark» og inntekter.

Kurt Hjemdal, tidligere formann for Normisjon, til Indre Missions Tidende

Om forkynnelsen i kirken Det er langt alvorligere, at man i kirken er holdt op med at forkynde Guds dom, at der er to udgange av livet, og at man gjør Jesus’ forsoning overflødig.

Kurt Hjemdal, tidligere formann for Normisjon, til Indre Missions Tidende

alle tale profetisk under. Mange av oss har hatt erfaring med å lytte til ei utlegging frå Skrifta der det verka som det var adressert til eit grunnleggjande problem i våre liv. Det er slik profetiske bodskap verkar, og det understrekar kor nyttig og viktig dette er i våre forsamlingar

e oss til å sjå kven vi er i Kristus, og den er derfor nødvendig i vår tid, som den var nødvendig i Korint», skriv Erik Furnes. ein gudefigur frå antikken. Kjelde: Wikimedia Commons.

største problema mellom kristne i dag er kampen om vår sanne identitet. Mange er i sine følelsar rivne frå kvarandre fordi vi ikkje forstår openberringa av Guds ord om at vi er nye skapningar i Kristus Jesus. Den profetiske tale kan hjelpe oss til å sjå kven vi er i Kristus, og den er derfor nødven-

dig i vår tid, som den var nødvendig i Korint.

Formaning: Vi har alle våre

«blindsoner» der vi sjølve ikkje ser sanninga om våre liv. Sjølv om vi ein gong vende om til Herren, treng vi stadig å vende oss vekk frå områder der vi er i ferd med å leve i strid

med Guds vilje. Gjennom profetisk tale vert Guds ord og vilje aktualisert inn i våre liv slik at Herren kan få styrke det som har vorte svakt.

Trøyst: Det greske ordet betyr å ha empati, å sette seg sjølv i andre sin situasjon, å prøve å forstå kva for press andre menneske er

Mange av oss har opplevd at vi under ein tale eller vitnemål vart møtt av nokre setningar som vi trengde konkret der og då. Det er ein av grunnane til at vi har så ulike opplevingar av det som vert formidla. Når eg og andre forkynnarar forbereder oss til å tale, vender vi oss (forhåpentlegvis) til Gud med ei bedande ånd: «Herre, du kjenner denne forsamlinga og veit kva den enkelte treng. Gje meg noko å dele frå deg, og hjelp meg å formidle noko frå ditt hjarta som kan vere til hjelp for nokon. Amen!»

Så enkelt bør vi alle «forberede» oss til samlingar i den kristne forsamling. Om vi berre samlast for å få noko, men ikkje vere opne for å kunne formidle noko frå Gud, er vi med på å redusere den rikdomen som Gud hadde tiltenkt oss.

Det er så viktig at det vert gitt anledning til å dele noko i forsamlinga. Om du er minna om å dele noko, og du teier, er det nokon som ikkje får den oppmuntring, formaning eller trøyst som dei treng.

kort sagt

Vekk med mannskjiten Det er utrolig hva som kan samle seg i skuffer og skap. Når man skal flytte, kommer det frem. Alt som bare ligger gjemt og tar plass, uten å bli brukt.

Hvorfor i all verden gjør det det? Alle ting, tang, serviser, klær, sko, for ikke å glemme papirer som bare blir oppbevart uten å komme til nytte, dukket opp den siste måneden. Jeg skal flytte og er bare

nødt til å få det vekk på et eller annet vis.

Det er ikke bønn.

En som heter Rune Johansen, ga i 2012 ut boka «Hiv mannskjiten» som inneholder fotografier av interiører fra Nordland. Jeg innser at nå er det tid for nettopp det, å hive mannskjiten. Vekk med den!

Og nå må jeg ta straffen for at jeg ikke har

gjort det litt over langs, for alt har hopet seg opp og tar veldig lang tid. Det er visst for lenge siden sist jeg flyttet.

Brit Rønningen Journalist, Sambåndet

Sambåndet nr. 11/2017

7

SØNDAGENS 24. søndag i treenigstida - Matt 18,1-6 og 10-14 Av Ivar Gjerdi, diakon - pensjonist, tidl. generalsekretær

Barnet eit forbilete i Guds rike Vi høyrer at Jesu disiplar er opptekne av kven som er størst i himmelriket. Og i Markus 9 les vi at disiplane diskuterte kven som var størst blant dei.

Slik tenkte dei vaksne den gongen, og det kan verka som om menneske ikkje har forandra seg nemneverdig. For disiplane den gongen var det viktig kva for posisjonar dei skulle få. Etter å ha vandra med Jesus så lenge så var dei ikkje kome lenger enn at dei var oppteken av kven som var størst. Dei tenkte på verda sitt vis, størst, sterkast, makt og ære.

8

Sambåndet nr. 11/2017

Dei hadde ikkje forstått at med Guds rike var det annleis.

Jesus snur det heile på hovudet og stiller eit lite barn midt i blant dei. Han vil la disiplane forstå at det ikkje er ei rangordning i himmelen. Hovudproblemet er å koma inn, og for å koma inn er det ikkje spørsmål om å vera stor nok, men om å vera liten nok.

Med barnet i sentrum seier han, «Sanneleg, eg seier dykk.

Utan at de vender om og vert som barn, kjem de ikkje inn i himmelriket.» Eit barn er hjelpelaust og heilt avhengig av andre. Og det

treng ikkje minst foreldra sine.

På same måte treng vi Gud, vår far i himmelen. Tru er ikkje ein intellektuell prestasjon. Å tru handlar om å ta imot Guds nåde.

Det er tru og tilhøyrsle til Jesus.

Jens Petter Jørgensen skreiv for fleire år sidan følgjande i samband med ei tekstomtale: «Til himmelen går det berre an å reisa på barnebillett.»

Jesus ynskjer å halda fram barnet som forbilete. Hjelpeløysa til barnet og avhengnad har noko viktig å læra oss når det gjeld li-

ILLUSTRASJON: FRODE KALLELAND

I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?»

Då kalla han til seg eit lite barn, sette det midt imellom dei og sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Utan at de vender om og blir som born, kjem de ikkje inn i himmelriket. Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Og den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg. Men den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og bli søkkt i havsens djup.

vet til trua. Vi må leva som tillitsfulle barn i tilhøve til Gud.

Jesus er òg oppteken av at den eine må finnast og den store gleda som då oppstår. Og at ingen må gå tapt, men at dei som kjem til tru på Jesus, må vernast hos han. For vi er dyrebare for Gud. Og han har alvorsord til dei som vil freista og lokka nokon bort frå trua sin veg. «For Menneskesonen er komen for frelsa det som var tapt.» vers 11.

TEMA/homofili

FOTO: UNSPLASH.COM

«Født sånn» var lenge den vanlige forklaringen når noen opplevde seg som homofile. Men er dette hele sannheten? Nå sier til og med homobevegelsen at seksuell orientering ikke er statisk, men kan endres.

Hva er egentlig homofili? Hadde Paulus peiling på hva han snakket om?

Er det mulig å endre følelsene, og er det «lov» også å endre fra homo til hetero?

Må homofile følelser leves ut, eller er det en farbar vei å velge en enslig livs-vei?

Bla om og les mer Sambåndet nr. 11/2017

9

TEMA/homofili

– Ikke en skjebne verre enn døden Bjørn Helge Sandvei er kristen og homofil og har valgt å si nei til homofilt samliv for å leve i samsvar med Guds vilje.

Han synes ikke det er et mindreverdig liv.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

– Jeg har lært av andre homofile kristne at det går an å ha et rikt og meningsfullt liv også som enslig homofil kristen, sier førstelektor Sandvei ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) til Sambåndet og siterer teologen Wesley Hill: «Beretninger om troende mennesker som holder ut, gir meg håp. Jeg er ikke alene som homofil kristen. Jeg er ikke den eneste som frivillig har valgt å si nei til impulser som jeg tror ikke er i samsvar med Guds ønsker for mitt liv.»

Ekteskap uaktuelt. Det var i 30-årsalderen Sandvei åpnet seg for en kristen leder og etter hvert også for sine søsken og øvrige familie og for venner og kolleger på MF. I 2009 sto han for første gang frem som homofil i det offentlige rom i intervjuboken «Mine homofile venner» av informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Samtidig sto han også frem med at han sier nei til homofilt samliv:

10

Sambåndet nr. 11/2017

– Et heterofilt ekteskap har ikke vært aktuelt for meg. Og etter min forståelse åpner ikke Bibelen for noen annen samlivsform. Samtidig ønsker jeg å vise respekt for oppfatninger og livsvalg som jeg er grunnleggende uenig i.

Sure reaksjoner. Han foretrekker å bruke begrepet seksuell orientering i stedet for seksuell legning.

– Jeg gruet meg nok til reaksjonene etter at Ottosens bok kom ut (i 2008, red.anm.), men erfarte få ubehageligheter.

Det mest overraskende var noen forholdsvis sure reaksjoner fra liberale folk i kirken. Det virket som om de ikke syntes om at deres «åpne» holdning ble møtt av et «nei takk» fra en av dem det gjaldt, forteller Sandvei.

Som «en av dem det gjaldt», har han vært kritisk til det bispeoppnevnte samlivsutvalget som utarbeidet dokumentet Sammen (2013), fordi det ikke hadde noe å si til de som frivillig eller ufrivillig lever enslig, heller ikke til de mange homofile som lever alene.

Samlivsutvalget.

– Etter mitt skjønn er det et påfallende trekk ved dagens kirkelige debatt i hvor liten grad det bibelske materialet trekkes inn i drøftingene.

Debatten dreier seg mer om allmenne temaer som demokrati og menneskerettigheter («Jeg har rett til …», «Jeg har krav på …»).

Samlivsutvalget hadde ikke noe å si til de som frivillig eller ufrivillig lever enslig, påpeker Sandvei men trekker frem Bispemøtets uttalelse om Ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv (17.10.14) som en uttalelse som nevner de enslige. I et avsnitt står det: «Kirkens veiledning i møte med homofile har tradisjonelt vært at homofile oppfordres til å avstå fra seksuelt samliv. Dette rådet er basert på Bibelens forståelse av samliv som forbeholdt en relasjon mellom kvinne og mann, og det er fortsatt et nærliggende utgangspunkt for kirkens veiledning. De homofile som velger å gå denne veien, trenger kirkens anerkjennelse og støtte.»

Respekt. – Hvordan har du ellers blitt møtt i dine sammenhenger etter at du sto frem som homofil?

– Jeg har blitt møtt med respekt og toleranse i kristne miljøer.

Jeg tror den tidligere Vårt Landredaktøren Helge Simonnes hadde rett når han en gang skrev at «for mange homofile har det kristne fellesskapet vært et varmere sted enn det mange andre kan tilby. Mange homofile har opplevd denne varmen selv om de har vært klar over at kirken avviser homofil praksis. Den praktiske toleransen kan være større i kristne sammenhenger enn i mange andre miljøer der man nok taler om toleranse, men praktiserer en beinhard «machoseksisme’». Som en homofil skrev i en avisartikkel: «Menigheten er det eneste stedet der jeg ikke blir mobbet.»

Ikke mindreverdig. En kjenning av Sandvei sa en gang at «å leve alene er en skjebne verre enn døden.» Sandvei er ikke enig.

– For meg har det å leve alene ikke vært noe mindreverdig liv.

Jesus levde avholdende, og han blir betraktet som målestokken på sann menneskelighet. Da kan jeg også leve avholdende og samtidig

HELLAS: Bjørn Helge Sandvei i aksjon på en av mange studieturer med studenter og andre i Hellas. Her er han i det gamle Korint.

stole på at jeg til sist ikke vil tape på det. Personlig har jeg opplevd at min tro på en Gud som har omsorg for alle sine skapninger, har hatt en livreddende funksjon når jeg har hatt tunge stunder i livet. Da har Gud møtt meg med nåde og kjærlighet. Det tror jeg han gjør også i møte med kristne som tenker annerledes om sex og samliv enn jeg.

For å sette seksualiteten i et større perspektiv, viser Sandvei til hvordan Jesus forholdt seg til den: – Jesus forutsetter at seksualitet er noe som er begrenset til denne verden, blant annet for å sikre at slekten skal kunne opprettholdes.

I Matt 22,30 sier han: «Etter oppstandelsen hverken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen.»

Reorientering. – Hva tenker du om seksuell reorientering som en form for hjelp til homofile?

– Av og til synes jeg nok at det i kristne sammenhenger har vært snakket for lettvint om mulighetene for endring av seksuell identitet. For meg har ikke spørsmålet om en endring

av min seksuelle orientering vært aktuell. Men noen av mine venner har funnet en god vei inn i et heterofilt ekteskap, selv om utviklingen har fordret langvarig arbeid med motivasjon, veiledning og bønn, sier Sandvei.

– Og jeg merker meg med undring den aggressive reaksjonen fra enkelte homoaktivister overfor kirkelige hjelpetilbud til mennesker som har en usikker seksuell identitet.

Det er som om man vil si: «En endring i homofil retning er OK. Men nåde dere om vedkommende skulle ønske en avklaring i heterofil retning.» (Se mer om dette i egen sak s. 19–20.)

Se mulighetene. – Hva kan kirken gjøre for å hjelpe kristne homofile med å leve med sin orientering og i sølibat?

– Kirken kan vise til at menneskeverdet ikke er basert på et aktivt seksualliv, men på at jeg er skapt i Guds bilde. Kanskje kan det hjelpe en homofil kristen til å se de positive mulighetene i hans eller hennes livssituasjon. Det er lett å bli opptatt av det man mister

når man lever alene. Jeg tenker også at jeg har fått noe, blant annet mulighetene til å utvikle gode vennskapsrelasjoner med begge kjønn. Og så kan vi enslige minne verden om at det viktigste ikke er å være gift, men å være menneske, sier Sandvei og legger til: – Jeg har etter hvert lært – av søsken, slektninger og venner – at det ikke er så greit å være heterofil heller. Kanskje kan det hjelpe en homofil kristen til å se de positive mulighetene i sin livssituasjon.

Gode vennskap. – Du har skrevet at en kristen homofil som vil leve etter Guds vilje, må avstå fra følelsesmessig og erotisk nærhet. Kan man ikke leve i følelsesmessig nære relasjoner selv om man lever i sølibat?

– Det er nok lett å bli urimelig opptatt av det man mister når man lever alene. Av det jeg har fått, er en bedre mulighet enn mange andre til å finne stillhet, frihet til å reise, anledning til å ta noen ekstra tak i menighet og samfunn.

Mange ugifte erfarer verdien av gode vennskapsrelasjoner. For meg har det vært en stor rikdom å kunne få utvikle nært vennskap

FOTO: PRIVAT.

– Det ikke er så greit å være heterofil heller. også med det motsatte kjønn, der vi har kunnet dele tro og felles interesser, kulturopplevelser og turer, men også sorger og gleder, sier Sandvei.

Selv har han hatt glede og utbytte av å delta i et mannsfellesskap initiert av organisasjonen Til Helhet. Han minner om at man i ulike kristne kretser vet mye om den positive verdien i forskjellige former for ikke-seksuelt fellesliv, enten i form av klosterfellesskap eller i ulike utgaver av kommuniteter og fellesskap.

– Dette perspektivet ønsker jeg å fremholde i kirkens samlivsetiske debatt, sier Bjørn Helge Sandvei.

Sambåndet nr. 11/2017

11

TEMA/homofili

– Guds kjærlighet er større enn vår I år 342 e.Kr. ble likekjønnet ekteskap forbudt i romersk lov. Det er bare ett av tegnene på at forpliktende homofilt samliv hadde vært kjent lenge, og at det ikke er hold i påstanden om at det var noe annet Paulus skrev om.

Bakgrunn: Petter Olsen p.olsen@imf.no

Sambåndet har fått tilgang til et foredragsmanus fra oktober i år skrevet av tidligere førstelektor ved Det teologiske menighetsfakultet (MF), Bjørn Helge Sandvei. Her lister eksperten på gresk språk og kultur opp en rekke momenter som tilbakeviser påstanden som eksempelvis kom fram i Samlivsutredningen i 2013 som Bispemøtet i Den norske kirke sto bak: «Det er forholdsvis sannsynlig at det Paulus skriver om, langt på vei er noe annet enn det som vi forholder oss til i dag når temaet er homoseksualitet og homofili». Ifølge Sandvei kommenterer ikke utredningen hva dette «noe annet» i så fall skulle være, og førstelektoren beskriver det som «misvisende».

I antikken. Sandvei tar først for seg homofilt samliv i greskromersk tid (700 f.Kr. til 500 e.Kr.): Etter slaget ved Khaironeia i Hellas i 338 f.Kr. ble det reist et minnesmerke over de falne i «den hellige skare» fra Theben.

Det var en elitetropp som utelukkende besto av homofile par.

12

Sambåndet nr. 11/2017

Dette monumentet passerte Paulus trolig på sine reiser mellom nord og sør i Hellas (Apg 17,15 og 20,2) og kunne få frisket opp historien.

I Platons verk «Symposium» nevnes de historiske personene Pausanias og Agathon, som hadde et homoseksuelt forhold til hverandre i 12 år i 416 f.Kr., som er tidspunktet handlingen i verket er lagt til.

I en tekst av Straton fra Sardes på 100-tallet e.Kr. beskriver Straton hvordan en mann kan oppleve erotisk tiltrekning mot tenåringsgutter og ønske å etablere et gjensidig kjærlighetsforhold.

I populærromanen «Efesiske eventyr» av Xenofon fra Efesos på 100-tallet e.Kr. fremstilles heterofile og homofile kjærlighetsforhold som sidestilte alternativer.

Keiser Nero (37–68 e.Kr.) feiret i full offentlighet minst to bryllupsseremonier med menn.

Keiser Hadrian (76–138 e.Kr.) hadde et kjærlighetsforhold til grekeren Antinoos.

I boken «Erotikos» i det første århundre e.Kr. lar forfatteren, Plutark, en av personene si at «tiltrekningen mot unge gutter og

mot kvinner dreier seg om én og samme sak: kjærlighet».

Antikkforskeren og teologen Bernadette Brooten har funnet gravsteiner fra antikken der innskrifter og portretter presenterer de døde som et lesbisk ektepar. Også Paulus skriver om kvinnelig homoseksualitet (Rom 1).

– Det blir ofte hevdet at seksuelle forhold i antikken mer dreide seg om makt enn om kjærlighet. Men eksemplene ovenfor skulle vise at en slik oppfatning er altfor enkel og endimensjonal.

Også antikke kilder vitner om at et trofast homofilt samliv slett ikke var sjeldent i den greskromerske kulturkrets, oppsummerer Sandvei.

Bibelbruk. Før han går inn på hva Paulus visste og skrev om homofili, kommenterer Sandvei påstanden om at det ikke vil være tolkningsmessig forsvarlig i dag å finne veiledning for kristen livsførsel i bibeltekstene. Men gjør vi ikke det, mener førstelektoren, blir bruken av det bibelske materialet rent abstrakt.

Sandvei viser til at Jesus møtte mange utstøtte og

ROMA: Keiser Nero feiret i full offentlighet minst

marginaliserte mennesker med en «oppsiktsvekkende åpenhet og varme, uten fordømmelse».

Eksempler er møtet med tre kvinner i henholdsvis Luk 7,36-50, Joh 7,53-8,11 og Joh 4 som hadde begått synd på det seksuelle området. I alle tilfellene, påpeker Sandvei, «blir kvinnenes seksualliv omsnudd ved Jesu uventede utstrakte kjærlige holdning. Kvinnene får et kall til en ny livsførsel etter Guds vilje.»

Den tidligere førstelektoren siterer professor Karl Olav Sandnes på at «dersom Bibelen skal være en norm for oss, kan vi ikke la (…) den ‘nye’ mening (teksten) får, lest i møte med nåtiden, oppheve og sette til side den historiske og bokstavelige mening i Skriften.»

Sandvei peker også på at det dobbelte kjærlighetsbudet (Matt 23,34-40) av mange brukes for å

ghet minst to bryllupsseremonier med menn. Maleriet «Kristendommens fakler» viser keiserens brutale behandling av kristne.

si ja til homofilt samliv. Men dette blir en måte å «spille kjærligheten ut mot budene på» som Sandvei finner uholdbar.

– Jeg tror at Guds kjærlighet er større enn vår kjærlighet, at Guds vilje er den beste for meg og min neste, erklærer han.

Jesus

som

forbilde.

Bjørn Helge Sandvei mener det er misvisende å hevde at Jesus ikke har ytret seg om homofili.

Han framholder at Jesus har uttalt seg klart om rammene for seksuallivet (Matt 19,3-12 og Mark 10,2-12). På samme måte som Paulus i Rom 1,26f, knytter Jesus an til skapelsesberetningens framstilling av kjønnsdifferensieringen mellom mann og kvinne som grunnleggende for seksuelt samliv (1. Mos 1,26-27 og 2,24).

Når Jesus taler om ekteskap

og skilsmisse, slår han fast at det bare finnes én gudvillet ramme om det seksuelle samliv – det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. Jesus kjenner bare ett alternativ til dette – livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig (jf.

Matt 19,12). Det at Jesus ikke uttrykkelig omtaler homofilt samliv, betyr at han forutsetter det som var samtidens jødiske oppfatning.

Det er ifølge Sandvei tolkningsmessig uforsvarlig å tolke en slik «taushet» som tillatelse. Sandvei slår også fast at Det gamle testamente (3. Mos 17-26) og jødedommen i nytestamentlig tid «var kategorisk avvisende overfor enhver form for homoseksuell adferd».

Paulus og homofili. På denne bakgrunn er det interessant å spørre hva Paulus visste om homoseksualitet.

En vanlig

påstand er at han ikke visste hva «ekte» homofili var. Sandvei påpeker derimot: Paulus er en av de få forfattere fra antikken som omtaler både mannlig og kvinnelig homoseksualitet (Rom 1,26).

Når Paulus i 1. Kor 6,9 nevner «menn som øver utukt med menn», legger han til i v. 11 at «slik var det en gang med noen av dere». Med andre ord hadde han personlig kjennskap til fenomenet homoseksualitet, kanskje fra sin pastorale erfaring i menigheten.

Sandvei tolker det slik at overgangen til kristendommen førte til en endring i livsstil (mer om 1. Kor nedenfor).

Bjørn Helge Sandvei viser også til at Paulus var fortrolig med de sosiale og kulturelle forholdene i gresk-romersk storbykultur: Han kom fra universitetsbyen

KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Tarsus og hadde god utdannelse og også bred kulturinnsikt på bakgrunn av mange reiser og møter med mennesker fra alle slags kulturelle, sosiale og religiøse sammenhenger.

Han hadde sin base i Antiokia, som var kjent for et mangfoldig seksuelt liv med utbredt heteroog homoseksuell prostitusjon.

Han hadde et treårig opphold i Efesos, en by med mangfold både kulturelt og seksual-etisk.

Han bodde halvannet år i Korint, en by som hadde rykte for sitt homoseksuelle liv.

På sin andre misjonsreise besøkte Paulus Athen, som var selve senteret for gresk kultur og tenkning. Han var derfor utvilsomt fortrolig også med samtidens filosofiske og livssynsmessige debattemner.

Sambåndet nr. 11/2017

13

TEMA/homofili

Tre bibeltekster. Så tar Sandvei for seg de stedene Paulus omtaler samlivsspørsmål som har dukket opp etter at apostelen forlot steder der han hadde forkynt, som Korint og Efesos, eller planlegger besøk til, som Roma.

Avsnittet Rom 1,24-27 er ifølge Sandvei i første rekke prinsipielt teologisk. Han viser til skapelsesteologiske referanser (teologi som tar utgangspunkt i verden som skapt av Gud – jf. v. 20 og 25).

Avvisningen i dette avsnittet av homoseksuell adferd gjelder ikke konkrete personers adferd, men drar tråden tilbake til skapertanken. Adressatene for brevet – vanlige jøder og hedninger i Roma som var kommet til tro på Jesus – må likevel ha forstått hva teksten handler om og kunne gjenkjenne motiver i brevet fra jødisk litteratur og fra filosofi som ble diskutert på offentlige steder.

14

Sambåndet nr. 11/2017

I 1. Kor 6 nevner Paulus homoseksuell adferd (v. 9) på linje med ekteskapsbrudd og andre synder som er uforenlig med å være «helliget» og «rettferdiggjort» (v. 11), altså verken mer eller mindre alvorlig. Begrunnelsen er at kroppen tilhører Gud som et tempel for Den hellige ånd (v.

19). Sandvei bemerker at Paulus ikke «roter seg inn i» en tilpasset veiledning som skjelner mellom ulike homoseksuelle handlinger.

Apostelen avviser homoseksuell adferd generelt, ikke ut fra en avholdenhetstankegang (asketisk), men ut fra kristnes kall til å leve et liv helliget Herren.

Ny-ord.

Svært interessant påpeker greskeksperten at Paulus i 1. Kor 6 unngår å bruke antikkens mer positivt ladede begreper for homoseksuell adferd («elsker»/«elskede») og negativt

ladede ord som eksempelvis «gutteskjender». I stedet bruker apostelen et ny-ord som i ordrett oversettelse betyr «hankjønnssamligger». Sandvei mener dette er avledet av 3. Mos 18,22 og 20,13.

Ordet var likevel lett å forstå ettersom det var sammensatt av hankjønn, mann og et verb som betyr å bringe til sengs, ligge med, ha samleie med. På denne måten knytter Paulus, ifølge Sandvei, an til bibelsk tenkning, og han unngår å bli misforstått som å bare referere til homoseksuelle handlinger knyttet til eksempelvis prostitusjon og pederasti (sex med unger gutter).

I 1. Tim 1,10 blir brudd på det sjette bud balansert ved at Paulus både retter seg mot «horkarer» (heteroseksuell retning) og mot «menn som ligger med menn» (homoseksuell retning). Dette og andre eksempler fra den eldste

kirken, viser at en påstand om at homofilt samliv kommer i en annen kategori enn ekteskapsbrudd, ikke stemmer med de første kristnes forståelse av saken.

På denne bakgrunn fastslår Bjørn Helge Sandvei at «de tre tekstene om homoseksualitet i Det nye testamente bare kan forstås som et avgjort nei til homoseksuell aktivitet».

Paulus i samtiden. Den før nevnte samlivsutredningen hevder at Paulus har et «asketisk» – avholdende – forhold til ekteskap og seksuelt samliv.

Sandvei påpeker imidlertid at det ikke sies noe om grunnen til at Paulus levde enslig og anbefalte andre det samme. Det handler om, skriver Paulus i 1. Kor 7,26, «den nødstid vi lever i» (min kursivering). 1. Kor 9,5 fastslår apostelen at han prinsipielt sett

kunne ha vært gift, men med uttrykket «nødstid» tenker han på motstand og forfølgelse som de kristne vil måtte tåle. Den som ikke har familiebånd, bør ikke i denne situasjonen stifte familie.

I fengsel og forfølgelse blir det enda vanskeligere med ansvaret for ektefelle og barn.

Sandvei viser også til at de tekstene i Det nye testamente som omtaler homoseksualitet, stammer fra brev med tilknytning til storbysamfunn preget av betydelig sosialt, kulturelt og religiøst mangfold, inkludert seksualetikken. Romerbrevet er skrevet fra Korint til Roma, Første brev til korinterne er skrevet fra Efesos til Korint, og Første brev til Timoteus er skrevet fra Makedonia til Efesos.

– Å spørre om Paulus kjente til «ekte» homofili i sin samtid, synes for meg å være like meningsløst

som å spørre om en prest i dagens San Fransisco eller i Greenwich Village i New York kan vite noe om mennesker som lever i lesbisk eller homofilt partnerskap, spissformulerer Sandvei.

Bjørn Helge Sandvei, som selv anser seg for å være homofil, men som utfra sin forståelse av Bibelen lever enslig (se egen sak), påpeker også at det er homofil adferd Paulus skriver om, ikke seksuell orientering eller disposisjon.

Dominoeffekt?

Sandvei stiller seg avvisende til en vanlig «dominoteori» om at synet på homofilt samliv vil komme til å endres på samme måte som synet på slaveri, skilsmisse og gjengifte og kvinners tjeneste. Han viser til at det var et fornyet skriftstudium som førte til endringer på disse punktene, «men noen slik nyoppdagelse av Bibelens

budskap er ennå ikke påvist når det gjelder homofili».

I samlivsetikken maktet de første kristne å markere avstand til omgivelsene, noe som både vakte forargelse og forundring.

«Vi har alt felles, unntatt våre koner», uttalte kirkefaderen Tertullian på 200-tallet e.Kr. Innledningsvis viste vi til forbudet mot likekjønnet ekteskap som ble innført i romersk lov i 342 e.Kr., altså etter at kristendommen var blitt en tillatt religion i Romerriket.

– I tre hundre år levde med andre ord de kristne med et samlivsetisk ideal som ikke hadde støtte i den offisielle lovgivningen. I en «etter-konstantinsk» tid som vår burde kirken på tilsvarende måte ikke regne det som selvsagt at den skal følge den offentlige lovgivning når det gjelder samlivsordningene, framholder Sandvei.

Han trekker også fram et sitat fra biskop Halvor Nordhaug fra mars 2014: «At staten konstruerer likekjønnet ekteskap, kan ikke diktere kirkens teologiske forståelse av ekteskapet.»

Sandvei mener kirken utvilsomt representerte en provoserende etisk og religiøs motkultur i den gresk-romerske verden. Men de kristne ga ikke av den grunn slipp på det bibelske vitnesbyrdet om Herrens vilje for menneskers liv og samliv.

– Hverken den gangen eller i dag ligger det noen virkelig livshjelp i å tilsløre og omforme hva som er Guds vilje for menneskene. Det er tankevekkende at den motkulturelle kirken i oldtiden vokste sterkt i en omverden som foraktet og forfulgte den, påpeker Bjørn Helge Sandvei.

GRESK: I en bok med handling fra 412 f.Kr. beskriver Platon dikteren Agathon som homofil. Maleri av Anselm Feuerbach.

BREV: Maleriet av Paulus som brevskriver ble trolig malt av Valentin de Boulogne ca. 1620. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

– Paulus hadde personlig kjennskap til fenomenet homoseksualitet, kanskje fra sin pastorale erfaring i menigheten.

Sambåndet nr. 11/2017

15

TEMA/homofili

Homofili i endring Fra sykdom til (over)beskyttet på noen tiår.

Analyse: Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

– Homofili kommer av de greske ordene homo, som kan bety «menneske» eller «lik, ens», og philia, som betyr «kjærlighet», skriver Store medisinske leksikon (SML) når vi spør hva selve ordet homofili betyr. Folkeleksikonet Wikipedia gir et svar i samme gate og forklarer videre: – Ordet «homofil» kan oversettes direkte til «samme-elsker».

Det er et adjektiv og kan brukes til å beskrive en persons seksuelle orientering, historie eller selvidentifisering.

SML sier seg enig: – Homofili er tiltrekning til samme kjønn. Begrepet er mest brukt for å beskrive menn som tiltrekkes av, blir forelsket i og/eller har sex med andre menn. Det er vanlig å betegne kvinnelige homofile som lesbiske, men det er egentlig ikke forskjell på det å være lesbisk og det å være homofil.

Det finnes ulike varianter av ordene. Man snakker ikke bare om homofili, men også om homoseksualitet, identitet, legning og orientering – for å nevne noe.

16

Sambåndet nr. 11/2017

I dagligtalen vil disse ordene dels flyte over i hverandre og dels brukes bevisst for å nyansere om man betrakter en handling, innstilling eller «noe man er». I denne bakgrunnsartikkelen er ikke disse nyansene hovedtema, og vi velger derfor, for enkelhets skyld, å bruke ordet homofili som et fellesord, vel vitende om at det ikke bærer med seg alle nyanser og problemstillinger.

Store endringer.

Det norske samfunnets syn på homofili har endret seg radikalt i løpet av noen tiår. Man skal ikke mer enn drøyt 40 år tilbake i tid før homofili ble betraktet som sykdom og homoseksuelle handlinger mellom menn ble omfattet av straffelovens bestemmelser om «utuktig omgang». Denne paragrafen ble opphevet i 1972. Ni år senere, i 1981, endret Norge straffeloven og innførte, som første land i verden, et vern mot nedsettende omtale og diskriminering. Denne bestemmelsen gjaldt både de homofile som enkeltpersoner og som gruppe. Tiåret etter,

i 1993, ble partnerskapsloven innført. Den gav homofile en lovregulering av sitt samliv, en ordning bare Danmark på det tidspunktet hadde. Denne loven ble i 2009 erstattet av den såkalte kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Homofile har i dag et sterkt rettsvern, og arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering, med visse unntak. Tilsvarende vern finnes i boliglovene.

Norge blir sett på som et foregangsland i rettsvern av homofile og deres rettigheter, men slik er det ikke overalt. I deler av verden er homofil praksis fortsatt straffbart, og homofile kan risikere både forfølgelse og i verste fall dødsstraff. (se kart s.18)

Kirken. Endringen har ikke bare vært stor i det norske samfunnet. Også i kirken endres holdningene. Den norske kirke har etter langvarig kamp og indre strid, vedtatt ny liturgi som gir homofile rett til å gifte seg i kirken. Denne liturgien, og dette synet, skal leve side ved side av det tradisjonelle synet som ser på ekteskapet som noe som er

forbeholdt en mann og en kvinne.

Men også andre kirkesamfunn utfordres på sitt tradisjonelle syn, og debatten har startet også her, senest i høst hos pinsevennene.

Det finnes ingen sikre tall på hvor stor prosent av befolkningen som regner seg som homofile. Forsøk på å måle dette er problematisk siden definisjonene av seksuell orientering ikke er entydige, og undersøkelsesmetodene varierer sterkt. De undersøkelser som er gjort, spriker derfor fra 1–10 prosent. En annen årsak til at målingene er vanskelige, er at personers oppfatning av egen seksualitet også i noen tilfeller endres.

Glidende skala. Og dermed er vi over i det store spørsmålet: hva er årsaken til homofil? Noen vil mene dette ikke er viktig, men i spørsmålet om såkalt reorientering og villet endring som vi berører i dette temanummeret, er dette høyst aktuelt. Å endre noe man er født som, vil ha andre etiske, og praktiske, problemstillinger enn å endre noe man er blitt som en del av sosiologiske faktorer eller av ulike årsaker selv har valgt å være.

I mange år var den offentlige debatten preget av «født-sånn»argumentasjon. Det er den delvis fortsatt, men nyansene er flere.

Folkeleksikonet Wikipedia skriver blant annet: Homofili og heterofili er relative begreper på hver side av en kontinuerlig skala, med bifili et sted på midten.

Foreningen Fri, tidligere kjent som LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, bruker nå ordet orientering framfor legning. Årsaken er at «legning oppfattes som mer statisk. Orientering oppfattes som et åpnere begrep som rommer større variasjon og at orienteringen kan endres underveis.»

Født sånn? De som ser på homofil som medfødt, anser dette som å være genetisk eller hormonelt betinget. Begrunnelser for en slik tenkning vil også basere seg på vitnesbyrd fra de som «har opplevd seg som homofile helt fra de var små».

Forklaringen på «født sånn» er derimot ikke entydig. Noen leter etter svar i den hormonelle påvirkning i fosterstadiet, andre i medfødt genetikk. Det er derimot aldri funnet noe «homogen» som bygger opp under en slik forskning. En studie fra 2012, som blant annet er gjengitt i forskning.no og nrk.no, viser derimot funn i den såkalte epigenetikken,

FORBUD: Chr. Vs Norske Lov innførte dødsstraff for praktisering av homoseksualitet i 1687. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

dvs. læren om hvordan gener kan endres uten at selve DNA-et i kjernen endres. Enkelt forklart handler det om at en «bryter», epigenetiske markører, slår genene av eller på. Dersom slike studier skulle finne svar, vil man finne en genetisk forklaring som ikke ligger i selve genet og arvestoffet.

Naturlig?

I et intervju med Sambåndet i januar er biolog Dag Olav Hessen innom problemstillingen.

– Vi regner med at omtrent 3–5 prosent av befolkningen er homofile. Homofili er også relativt vanlig. ... Uklar kjønnsidentitet eller tiltrekning til samme kjønn er

som regel ikke noe man har valgt, men det er sånn man er født. Det må derfor kalles naturlig selv om det ikke er like vanlig, sier han.

Hessen peker også på studier blant dyr der man også finner homofil aktivitet som en begrunnelse for homofili som et «medfødt unntak» fra biologien.

Det er også gjort noen funn i studier av fysiologiske forskjeller, og da særlig knyttet til hjernen, det indre øre og luktesansen.

Disse undersøkelsene er ikke entydige, og treffene som blir gjort, gjelder bare deler av utvalget.

Problemet med flere av studiene rundt hormoner og genetikk er at forklaringene også kan skyldes andre faktorer enn arv. Et eksempel på dette er en rekke studier av eneggede og toeggede tvillinger der det er vanskelig å skille hva som skyldes arv og hva som skyldes parallelle og identiske sosiale forhold som vil være større hos tvillinger enn hos søsken generelt. Noen senere studier har også sett en sammenheng mellom hvor mange eldre brødre en mann har, og sannsynligheten for at han er homofil, men også her vil det være mulig å forklare sammenhengen både hormonelt og sosiologisk.

Utviklet?

En annen forklaringsmodell er at homofili skyldes sosiale og miljømessige forhold.

Organisasjonen «Til helhet», der ImF er et av medlemmene, er av denne oppfatningen: – Vi tror ikke dette er medfødt, men noe som er utviklet i et samspill mellom medfødte trekk, for eksempel sårbarhet, temperament og relasjoner til betydningsfulle personer i oppveksten. Det finnes ingen fasit, men for mange menn i samme situasjon har en eller flere av disse faktorene vært medvirkende.

Men ikke bare opplevelser i seg

Sambåndet nr. 11/2017

17

TEMA/homofili selv, men også hvordan den enkelte tolker dem, kan være avgjørende, mener Til helhet.

– To personer kan ha hatt de samme opplevelsene, samme oppveksten, men likevel oppleve og tolke den forskjellig, skriver de.

En viktig ytre faktor som kan spille inn, er relasjoner – eller mangel på disse – og da særlig i møte med far og mor. Opplevelser i oppvekst, for noen også traumer, kan være med og farge personlighet og med det også seksualiteten.

– Det er viktig å huske at det ikke bare er én årsak til at noen utvikler tiltrekning til noen av samme kjønn, og det er ikke slik at noen kan beskyldes for å ha gjort andre til lesbisk eller homofile, skriver tilhelhet.no.

Endring?

I en studie fra desember 2013, «The Dubious Assessment of Gay, Lesbian, and Bisexual Adolescents of Add Health», vises det til funn fra langtidsstudien «Add Health» som blant annet tok for seg seksuell legning blant unge mennesker.

Etter den første undersøkelsen, kalt «Wave 1», fant en at 5–7 prosent av amerikansk ungdom rapporterte at de anså seg selv som homoeller biseksuelle. Noe senere, når gruppen var blitt unge voksne, var andelen sunket med 70 prosent.

– Årsaken ble oppgitt til å være først og fremst ungdoms uklare oppfatning av hva homofili er, samt en ikke ubetydelig andel hvor det ble oppgitt tiltrekning til det samme kjønn, på tross av at dette ikke var tilfelle, skriver wikipedia.no

Traumeforskning.

En norsk undersøkelse av presten

Reimunn Førsvoll som han skriver om i boka «Fra synd, fra sorg, fra fare», gir også en utilsiktet innsikt i årsaker til menneskets oppfatning av seksuell orientering og identitet.

Undersøkelsen Førsvoll gjorde, handlet primært om seksuelle overgrep og traumer i forlengelsen av dette. En av kvinnene som gikk til samtale hos Førsvoll, hadde det meste av sitt voksne liv levd som bifil og hadde ikke sans for det som var kirkens offisielle syn den gang. Etter bearbeidingen av overgrepene endret hennes seksuelle tiltrekning seg. «Jeg kan ikke forstå hvordan jeg kunne ha et forhold til jenter. Lesber er fremdeles OK for meg, men for meg selv fungerer det ikke lenger.»

– Dette hadde skjedd til tross for at seksuell orientering ikke hadde vært tema under bearbeidingen, og uten at hun hadde skiftet syn på homofili, kommenterer Førsvoll selv.

Dette fikk Førsvoll til å undersøke dette nærmere, og han fant et mønster hos sine respondenter.

Gruppen som regnet seg som heterofile, økte fra 80 til 90 prosent etter bearbeidingen, de fleste av disse kom fra «bifil-gruppen» og «vet-ikke»-gruppen.

Førsvolls undersøkelse er begrenset og også her vil det være mulig å spore endringen til andre forklaringsårsaker enn faktisk endret identitet. Men den er like fullt et eksempel på at selvopplevd seksuell tiltrekning og orientering ikke er statisk og entydig, men kan være i endring.

Lite opphavsvilje. I homobevegelsen selv har det vært liten interesse for å utforske spørsmålet

om årsak. Karen-Christine (Kim) Friele som var formann i det som den gang het Det Norske Forbundet av 1948 (forløperen til dagens Foreningen Fri) fra 1966– 71 og generalsekretær samme sted de neste 18 årene, regnes som en av de første viktige stemmene i homo-kampen. Hun er fortsatt en sentral stemme for homofiles rettigheter, og i et intervju med Klassekampen i 2010 avfeier hun hele problemstillingen som «totalt uinteressant»: – Enten man er «født sånn» eller «blitt sånn» skal ikke mennesker kjeppjages, undertrykkes eller utstøtes, sier hun og mener selve utgangspunktet for problemstillingen er uetisk fordi den tar for gitt at homofil er et avvik.

Sortering.

Karen Pinholt, som var leder i LLH i 2010, sier i det samme intervjuet: – Om du blir lesbisk fordi faren din slo deg, eller fordi du har et spesielt gen: forskningens utgangspunkt har uansett vært, finn feilen, sier hun.

En senere leder, Bård Nylund, finner derimot forskning om det genetiske aspektet som interessant.

– Jeg har siden tidlig i livet hatt en tydelig forståelse av at jeg ble født homofil. En slik forskning bekrefter følelsen, sier han til Aftenposten i 2014.

Han er derimot delt i synet på om det er viktig å vite hva som er årsaken til en person legning.

– Hvorfor skal en finne det ut, hva gjør man den dagen man vet det? Om det viser seg at man kan se legning allerede på fosterstadiet, vil da foreldre abortere homofile fostre, spør han.

Den homofile agenda synes dermed å ha endret kurs fra «født sånn» til «slik jeg er, slik er jeg».

Mennesker. Så hva skyldes så homofili? Er det genetiske, hormonelle eller sosiologiske forklaringer som ligger til grunn? Gjennom vårt arbeid med denne artikkelen synes svaret å være ganske uklart. Det finnes forskning som peker i retning av «født-sånn», uten at den er i stand til å konkludere. Det finnes også forskning og undersøkelser som viser at seksuell opplevelse ikke er statisk, og at den også endres.

Kanskje er det slik som American Academy of Pediatrics sier, «at det synes å kunne være flere ulike forklaringer»?

Til syvende og sist handler dette om mennesker, det gjør debatten også vanskelig. Forenklede, lettvinte setninger er ikke veien å gå, enten man slåss for rettigheter, ønsker å gi hjelp eller finne svar.

Evolusjonsbiolog Jens Andreas Huseby får derfor siste ordet, slik han sa det i Aftenposten.: – Det er et problem når man tar opp dette temaet at budskapet kan misforstås.

KILDELISTE: Wikipedia.no og videre referanser fra denne.

Store norske/medisnske leksikon Tilhelhet.no og videre referanser fra denne.

Foreningenfri.no Reimunn Førsvoll: Fra synd, fra sorg, fra fare Artikler fra: - Forskning.no - Nrk.no - Sambåndet.no - Aftenposten.no - Klassekampen.no

STORE FORSKJELLER: Kartet viser lovligheten av likekjønnet samliv i ulike deler av verden. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Ingen informasjon

Likekjønnet samliv lovlig

Likekjønnede ekteskap Likekjønnede partnerskap Ingen parterskapslover

Utenlandske ekteskap godkjent Likekjønnet samliv straffbart

Lover som regulerer ytringsfrihet Minimal straff Stor straff Fengsel på livstid Dødsstraff Ingen informasjon om straff

18

Sambåndet nr. 11/2017

Går det an å skifte fil?

«Det er ikke sant at seksuell reorientering er tabu i Norge – så lenge den går rett vei», skrev kommentator Sven Egil Omdal i 2006.

11 år senere har han ingen problemer med å vedstå seg uttalelsen.

Bakgrunn: Petter Olsen p.olsen@imf.no

– Jeg skrev dette på bakgrunn av det jeg oppfattet som et kollektivt meningspress, sier Omdal til Sambåndet.

I en kronikk i Dagen i januar i år (publisert på dagen.no 22.01.17) beskriver leder Jens Fredrik Brenne i paraplyorganisasjonen Til helhet (se side 21) dagens situasjon. Til helhet søker, skriver Brenne, «å gi hjelp til de som strever med uønskede homofile følelser. (…) Vi gir trosbekreftende sjelesorg basert på autonomi og grunnleggende etiske retningslinjer».

Tabu. Ifølge Brenne er dette ingen enkel oppgave: «Problemet i Norge i dag er at unge mennesker som av forskjellige grunner strever med homofile følelser, har vanskeligheter med å finne noen som kan hjelpe. Det synes å være tabu å snakke om årsaker til homofili, for de skal jo bare hjelpes til å leve ut sin legning. Psykiatere har til og med forbud mot å gi hjelp

på dette området, fordi homofili ikke er noen diagnose. Godt er det at det ikke er en diagnose, men å hindre medmennesker i å få bearbeidet sine sjelelige, psykiske og relasjonelle vanskeligheter på det seksuelle området, er foruroligende».

Lederen for Til helhet viser også til at Malta har innført en lov som forbyr å hjelpe mennesker til endring av homofili.

– Riktignok synes denne loven å bygge på en feil forestilling om at noen vil endre homofile. Men det kan bli en trussel mot sjelesorg og terapi som tar sikte på å hjelpe sårbare medmennesker, framholder han.

Visitas. Situasjonen synes ikke å ha bedret seg i løpet av de siste 11 årene. Utgangspunktet da daværende kulturredaktør i Aftenbladet, Sven Egil Omdal, satte seg til tastaturet i 2006, var et referat fra en visitas ved nytiltrådt Oslo-biskop Ole Christian Kvarme hos Åpen Kirkegruppe,

som den gang var de homofiles kirkelige interesseorganisasjon.

I dette møtet uttalte biskopen, ifølge referat i Nettavisen fra en pressemelding, at han «har kontakt med homofile i kirken som har et annet syn enn det Åpen Kirkegruppe står for.»

Kvarme viste også til personer som har ønsket hjelp til å arbeide med endring av sin seksuelle orientering. – Dette var ikke et råd, men en beskrivelse av forhold han er kjent med, skrev Oslos biskop i pressemeldingen.

På dette tidspunkt hadde imidlertid Dagsavisen (25.03.06) slått alarm om at Kvarme «ber homofile gå til psykiater». Prest Inger Johanne Aas som prekte under visitasgudstjenesten, mente – ifølge Dagsavisen – at biskopen «ga uttrykk for et ekstremt syn på homofili». – Det er ikke tvil om at han indirekte ba oss om å oppsøke folk som kunne hjelpe oss med å endre legning. Han viser en krenkende holdning preget av uforstand om hva mange men-

nesker i kristne miljøer sliter med, ble Aas sitert på av avisen.

Om reaksjonene ellers skrev Omdal en uke senere at «psykiatere, lederskribenter, politikere og interpellerte kjendiser har samlet seg til én fylking og rykket fram mot Bispegården for å tvinge den villfarne prelat til botsbønn og anger».

Enveiskjørt.Kommentatoren så imidlertid ikke noen grunn til en slik anger: «Toleransen for avvikende meninger (Kvarmes, red.anm.) er for tiden omvendt proporsjonal med toleransen for avvikende seksualitet», skrev Omdal. I erkjennelsen av at «det ikke lenger er tillatt å bruke ordet avvik om homoseksualitet», la han til: «Det føles påtrengende å påpeke at mediene og makten er i ferd med å jage de annerledes tenkende inn i det skapet som de annerledes lystende nylig forlot».

Kvarmes problem, ifølge Omdal, var at han hadde brukt «det stygge R-ordet» - sagt at han vis-

KJØNN: Nøytralt filskifte i London sentrum. FOTO: PETTER OLSEN

Sambåndet nr. 11/2017

19

TEMA/homofili

KOMMENTATOR: Sven Egil Omdal mener reorientering må kunne gå begge veier.

ste om homofile som ønsket å reorientere seg. «Dette er en forbudt påstand i Norge. (…) I løpet av et lite øyeblikk, historisk sett, er påstanden om at homofili er en like naturlig seksuell orientering som hetereofili, gått fra å være en perversjon til å være politisk og medisinsk ortodoksi. (…) Norske psykiatere og psykologer avviser kanskje alle som vil ha deres assistanse til å bli hetero, men de hjelper mange som går gjennom psykiske kriser før de tør å erkjenne, og deretter bekjenne, sin homoseksualitet. (…) Toleransen for mennesker som endrer sine seksuelle preferanser, er en enveiskjørt gate», framholdt Sven Egil Omdal.

Skiftet syn. Aksepten for at noen kan tenkes å ville søke hjelp for uønskede homofile følelser – reorientering – synes å være like fraværende i dag. Det som imidlertid har endret seg, ifølge Jens Fredrik Brennes kronikk i Dagen, er synet de homofiles interesseorganisasjon har på reorientering. Brenne viser til et intervju i tidsskriftet Blikk i 2011 med Bård Nylund i daværende LLH (Landsforeningen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner), nå foreningen Fri. Intervjueren uttaler at han har lest

20

Sambåndet nr. 11/2017

LLHs prinsipprogram, «og der står det at ‘ens seksualitet kan endre seg og må betraktes deretter’. Den gang jeg var homopolitisk aktiv», fortsatte intervjueren, «ville kristne reorientere oss, og vi sa det ikke gikk. Nå er reorientering nærmest programfestet i LLH».

Bård Nylunds megetsigende svar i Blikk siterer Brenne slik: «Vi var opptatt av essensialismen (at man er født slik, red.anm.) så lenge vi ble diskriminert. Den strategien var vellykket. Nå som rettighetene er på plass, og samfunnet muligens har endret seg noe, kan nok noen oppleve at ens liv har mange aspekter».

Identitet. Sven Egil Omdal konstaterer at det siden han skrev artikkelen i 2006, er blitt en større forståelse i samfunnet for det å definere sin egen kjønnsidentitet (dette var tema i Sambåndet i januar i år). Han tror det det er den tanken som også har vunnet rom i Den norske kirke.

– Teologien er et speil av utviklingen i samfunnet. Kirken bruker ofte lengre tid på å følge etter enn andre deler av samfunnsstrukturen gjør, og det kan være bra at noen bruker tid til å tenke seg om, men også Kirken følger etter, mener han.

FOTO: PRIVAT

Egenerkjennelse.

Om seksuell reorientering er han fremdeles klar på at det må gjelde begge veier: – På samme måte som noen mennesker går fra å leve heterofilt til homofilt, kan også det motsatte tenkes, bekrefter han overfor Sambåndet.

Omdal påpeker at en reorientering alltid må bygge på en egenerkjennelse hos den det gjelder.

– Jeg skiller sterkt mellom det og å bli presset, understreker han.

På spørsmål om han også mener at det er riktig å tilby hjelp til mennesker som ønsker å reorientere seg i heterofil retning, svarer han bekreftende.

– Kirken må møte alle mennesker som kommer med livsproblemer. Men det er en forskjell på å møte mennesker som er i tvil om sin egen seksualitet, og å lage kurs for at homofile skal bli heterofile, sier Omdal.

At noen dyktiggjør seg til å møte mennesker som kommer med det de selv opplever som uønskede homofile følelser, har kommentatoren i utgangspunktet ikke motforestillinger imot. Når Sambåndet foreholder ham endringen i kommunikasjonen fra de homofiles interesseorganisasjon om essensialisme, svarer Sven

Egil Omdal slik: – Det er åpenbart at mennesket ikke er entydig.

Mange mennesker bærer på en mulighet til å kunne leve lykkelig som begge deler.

Hjelp. I kronikken i Dagen viser Jens Fredrik Brenne i Til helhet til samarbeid med andre europeiske organisasjoner, og at man på den bakgrunn vet at det er mange som selv søker og får hjelp.

– Mange med homofile følelser kan berette om hva grundig terapi har betydd, og hva omvendelse til Jesus Kristus har betydd for endring av livet og relasjoner til motsatt kjønn. Vi har erfart at sjelesorg på et klassisk kristent grunnlag gir mot og trygghet til å kunne snakke sant om livet, erkjenne egne følelser og få nåde til endring i livet. Det finnes mange forskjellige muligheter til å håndtere homofile følelser på.

Medvandrere som selv har slike følelser, kan være de beste rådgivere og veiledere, framholder Brenne.

Selv har Jens Fredrik Brenne skrevet masteroppgave i Klinisk sjelesorg med tittelen «Hvordan gi sjelesørgerisk hjelp til kristne menn som strever med homofile følelser».

Hjelper til større helhet – Målet vårt er å være til hjelp for mennesker, ikke å «omvende» homofile.

Tekst: Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

Ordene kommer fra den svenske teologen og forfatteren Olof Edsinger. I ni år arbeidet han som leder for Salt, som er barne- og ungdomsorganisasjonen til Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, en lavkirkelig vekkelsesbevegelse innenfor Den svenske kirke. I dag er han generalsekretær for det tverrkirkelige nettverket Svenska Evangeliska Alliansen og lederutviklingskonsulent i NLM ung.

Han har arbeidet mye med tematikken kjønnsidentitet, og med det også homofili og seksuell identitet, og han er også en av ressurspersonene som organisasjonen Til helhet benytter seg av.

Sambåndets møte med Edsinger er et møte med flere disse hattene, også Til helhet-hatten.

– Alle preget. Til helhet sier på sine nettsider at de «ønsker å bistå deg som har en – for deg – uønsket seksuell orientering eller uønskede følelser, og som selv ønsker hjelp i prosessen med å finne en ny vei i dette.» Men dette betyr ikke at organisasjonen har en offensiv agenda der målet er å omvende alle homofile.

– Det finnes ulike skoler i dette spørsmålet. Vi ser at en endring kan skje, men det er ikke en hovedsak for oss i vårt arbeid. For hva er egentlig helbredelse i en slik sammenheng, spør han: – Alle mennesker, kristne også, har etter syndefallet brudd og sår i sin seksualitet. Vår seksualitet er ikke hel, og vi utsettes alle for fristelser. Derfor må vi ikke gjøre det til noe unikt at vi hjelper homofile i deres møte med sine følelser og sin orientering, sier Edsinger.

Løsningen er derfor ikke å gjøre homofile til heterofile.

– Det har skjedd at mennesker endrer sin orientering, og noen har også stiftet familie. For disse har det fungert, men det har ofte vært en krevende jobb. For andre fungerer det ikke i det hele tatt.

Utvikling. Til helhet anser ikke homofili for å være medfødt, men «noe som er utviklet i et samspill mellom medfødte trekk, f.eks. sårbarhet, temperament og relasjonen til betydningsfulle personer i oppveksten.»

– Det ser ut til å være et samspill mellom arv og miljø, der arv er den mindre faktoren. Men bildet er komplekst, her er ikke entydige svar, sier Edsinger.

– Når Til helhet på sine nettsider sier at «seksuell identitet ikke er medfødt», gjelder det også heterofil identitet? Utvikles også denne?

– Her kan jeg bare snakke for meg selv, og jeg tenker at det finnes en naturlig polaritet ved at mennesket er skapt som mann og kvinne.

Dermed vil det være naturlig å tenke at vi er tenkt som heterofile vesen som det naturlige. Så vil dels arv, men aller mest miljø, gjøre at vi alle viker fra denne normen i større eller mindre grad. Det gjelder oss alle, ikke bare homofile. Alle mennesker har sin reise inn i sin seksualitet. Den formes, men vi fødes likevel inn i et skapelsesmønster Ulik valør. – Noen mener at det

å snakke om dette skaper et utilbørlig press på mennesker. Det snakkes også om at «dette er bare et problem fordi «en gammel bok» har sagt det. Før de leste at homofili var galt, tenkte de ikke tanken.» Hva tenker du om disse innvendingene?

– For det første er det viktig å si at vi ikke ønsker å skape problem som ikke finnes. Vi hjelper folk som oppsøker oss, vi forteller ikke andre hva de skal og bør gjøre. Enhver må gjøre sine valg.

– Når det er sagt, det finnes en grunnleggende skapelseskode.

Mange, også de som ikke har «lest en gammel bok», kan for eksempel kjenne sorg over at de som homofile ikke kan få barn eller barnebarn.

Denne sorgen er naturlig og kan oppstå helt uten en kristen etikk.

– Men for en kristen er det rett at det finnes en «gammel bok». Den er en del av den kristne horisont.

Den forteller noe om rammene for seksualiteten, og jeg kan ikke leve ut denne på hvilken måte som helst som heterofil heller.

– Når vi i lys av kristen seksualetikk tenker at homofile må leve i avholdenhet, er ikke det annerledes enn at andre enslige må leve avholdent. Det er bare en annen side av samme spørsmålet. Dessuten har jo alle, også de som lever i et forhold, perioder der man av ulike årsaker må leve seksuelt avholdent. Dermed er ikke dette bare et spørsmål som «begrenser» homofile, vi er alle en del av denne måten å tenke på.

Alle følelser kan ikke leves ut til enhver tid, sier Edsinger.

Selvmord. Han synes også det er urimelig å bli anklaget for å provosere fram traumer og selvmord fordi man står for noe i spørsmålet om seksuell moral.

– Det finnes eksempler på miljøer, også kristne miljøer, som gjør livet vondt og vanskelig for den homofile, blant annet ved sjikanering, mobbing og kommentarer om at man ikke er velkommen eller at ens seksualitet er «ekkel». Slike hold-

ninger vil selvsagt forverre livet til en homofil. For vi må innrømme at kirken ikke alltid har vært like flink til å lytte til andre menneskers liv.

– Men å si at alle som har innvendinger eller mener noe annet om seksuell moral enn samfunnsnormen, trigger selvmord, det holder ikke. Da skulle jeg drevet den heterofile 20-åringen som jeg ber vente med sex til ekteskapet, til selvmord også. Men det skjer ikke, sier Edsinger.

Eksperiment. Det største problemet i møte med alle disse spørsmålene i dagens samfunn, er likevel ikke seksuell identitet. Problemet ligger dypere, i selve forståelse av kjønn og kjønnsidentitet.

– Vår tid opplever en kjønnsoppløsning den aldri før har sett. Kjønn er blitt en subjektiv opplevelse, og med det er også den seksuelle identitet flytende. Når heteronormen forkastes, er det noe som glipper for oss. Man hopper over et utgangspunkt som fra naturens side er normalt, sier Edsinger og henviser til en hendelse på en svensk skole der man delte ut et spørreskjema og en av tre elever på mellomtrinnet ikke ønsket å oppgi hvilket kjønn de tilhørte. Årsaken var at de «ikke hadde avklart hva de ville være».

– En slik løsrivelse av kjønn fra det skapte gjør noe med hele reisen for de unge. De sendes ut i en identitetskrise. En hel generasjon dras med i et gigantisk sosialt eksperiment der det ikke er lov å kalle noe for en hovednorm. Spørsmålet om homofili er bare en liten brikke i dette store spillet. Det store spørsmålet er «h va skjer med samfunnet vårt?» Vi utsetter en hel generasjon for en flyktig seksualitet, et eksperiment uten sidestykke.

Sambåndet nr. 11/2017

21

TEMA/homofili

Ønsker mer åpenhet For psykolog Dagfinn Brekke er homofili en naturlig del av seksualiteten.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

BERGEN: − Det er viktig at man i kirken og bedehuset tør å snakke om homofili, og at man kan være åpen uten å føle skyld og skam og uten å kjenne seg som et dårligere menneske. Det må være lov å være åpen om den man er, og kunne føle seg trygg. Jeg tror mange homofile er redd for å bli ekskludert, sier Brekke, psykolog ved pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Hordaland fylkeskommune. Han er homofil og kristen og har vært aktiv i Åpen Kirkegruppe i Bergen, et kristent felleskap for lesbiske og homofile.

P r o b l e m f o k u s e r t .− Diskusjonen om homofili i kirken er for problemfokusert. Det blir en teologisk diskusjon om hva som er rett og galt. Jeg kan forstå det, men vi skulle kanskje

Biologi og miljø. − Hva

alternativ for homofile: − Det som finnes av forskning, viser at det ikke virker. Psykiatriens historie viser at behandling for å endre folks seksuelle orientering, ikke hadde noen effekt, eller at mange fikk det verre, hevder han.

tenker du som psykolog om årsaker og forklaringer på at noen er homofile? − Innen forskning er det rimelig enighet om at både biologi og miljømessige forhold spiller inn for å forklare hvorfor noen har homofil orientering. Men det er uenighet om vektleggingen av biologi og miljø. Hos pattedyr har man funnet et område i hjernen som styrer seksuell orientering. Det er et senter som utvikles under fosterstadiet, og det utvikles på bakgrunn av gener og hormoner. Hos dyr er det biologisk styrt. Homofili er en naturlig del av seksualiteten.

Brekke er derfor skeptisk til seksuell reorientering som et

Aksept. − Hvordan vil du som psykolog hjelpe de som strever med å forholde seg til at de er homofile? − Det er viktig å hjelpe dem til å akseptere deres seksuelle orientering som en del av deres historie og en del av den de er.

Så er det også viktig å reflektere over livet videre; hvordan leve med den delen av seg selv.

Som psykolog kan jeg være refleksjonspartner, men det er de selv som må velge. − Hva med unge som er usikre på om de er heterofile eller homofile? − De trenger å høre at det er greit å være usikker, og de må få lov til å ta den tid de trenger for

være like opptatt av hva som er rett og galt i et forhold, enten det er snakk om et heterofilt eller homofilt forhold, fortsetter Brekke.

å finne ut av seksualiteten sin. Og det er avgjørende at omgivelsene eller en som psykolog, ikke presser i noen retning.

Sølibat. − Hva tenker du om det for eksempel Indremisjonsforbundet står for; at for å leve etter Guds vilje som kristen og homofil, så må man leve i sølibat? − Man kan ikke pålegge noen å leve i sølibat, fordi seksualiteten er en så vesentlig del av mennesket. Det blir galt. Hvis du tvinger folk til å leve i sølibat, åpner man for mange muligheter for fall, som å komme borti tilfeldig sex. Vi må heller hjelpe folk til å få trygge, gode rammer rundt seksualiteten.

Men Brekke er enige med dem som argumenterer for at et liv i sølibat er like mye verdt som et liv med en partner. − Vårt samfunn er veldig seksualisert. Det kan være greit

SKEPTISK: Dagfinn Brekke mener reorientering ikke fungerer. FOTO: BRIT RØNNINGEN

22

Sambåndet nr. 11/2017

å fremheve at det å leve uten sex er like verdifullt, og at det er ikke om en har en partner eller ikke, som gir en verdi. Men for noen er det lettere å leve i sølibat enn for andre.

Erfaringer. − Hva er dine erfaringer etter at du sto frem som kristen og homofil? − Jeg har stort sett blitt positivt møtt av venner og enkeltpersoner.

Men jeg har venner som har blitt frosset ut og ekskludert fra kristne sammenhenger, og jeg har venner som er med i kristne sammenhenger og som er redd for å stå frem fordi de er redd for å bli ekskludert.

− Hvordan er du blitt møtt i kirken? − Litt både og. Jeg har vært i sammenhenger hvor folk er villige til å lytte og ha dialog og andre sammenhenger hvor det har væt vanskelig med dialog og hvor du kjenner deg litt uglesett. Kanskje er folk redde. Det har skjedd endringer i Den norske kirke. Jeg opplever at det er mer åpenhet om homofili, sier Dagfinn Brekke.

av Karen Sofie Aasmyr

En levende Jesus – til barna!

Et av mine store ønsker er at barna mine allerede som små skal få bli kjent med en levende Jesus inn i livet sitt. En som er aktuell, livsnær, omsorgsfull, og som handler i nåtid.

Jeg ønsker å formidle Jesus som han er, og ikke bare som en forhistorisk mann – med ekstra krefter – ut fra barnebibelen. Jeg trenger å reflektere rundt hvordan jeg kan formidle: En aktuell Jesus:

Altså en Jesus barna kan erfare at mener noe om det som er viktig for dem. Eller har gode svar på spørsmål som de sitter med.

Gutten min, Johann, kom hjem en dag og hadde hatt en disputt med en kamerat. Johann var helt overbevist om at denne kameraten syns det var greit at Johann slo han, og jeg stilte noen spørsmål rundt dette. Da kommer følgende forklaring: ”Jo, for han slo meg først!

Og det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot de!”

Selv om budskapet nok ikke var helt forstått, kunne jeg få inn noen ord om hvordan Jesus mener, og vil, vi skal være mot hverandre. Jesus har jo også mange gode tanker om å inkludere, dele, oppmuntre osv.

Om vi klarer å få frem at Jesus sine råd er til det beste for oss, så har vi mange situasjoner i barnas hverdag hvor Jesus er høyaktuell!

En livsnær og omsorgsfull Jesus: Altså at de skal forstå at de er elsket, tatt vare på og sett av Jesus – midt inn i deres hverdag.

På kveldene kommer gjerne det som er litt ut-

fordrende frem i samtalene ved sengekanten. Det kan for eksempel være noen som ikke vil være med dem, eller en atferd i samspillet med andre de ikke klarer å mestre. Da er det fantastisk godt å formidle at Jesus vil at de skal ha det bra, og at han ser situasjonen og ønsker å hjelpe! Det gir en ro hos barna, og i tillegg har vi mange konkrete eksempler på at når vi legger disse situasjonene som er vanskelige, frem i bønn, så kommer det en løsning. Det gir barna erfaringer om at Jesus ikke bare ser og bryr seg, men faktisk griper inn i deres liv! Han er nær dem og handler i nåtid!

Tenk om vi kristne familier kunne formidle dette

til barna våre – HVER DAG – inn i livets situasjoner.

La oss heie hverandre frem, og stadig minne hverandre om en aktuell, livsnær og omsorgsfull Jesus som handler i nåtid!

Sambåndet nr. 11/2017

23

Noeh har allerede planen klare for hvordan det nye rommet skal se ut:

"Jeg vil at soverommet mitt skal ha masse farger - rødt, blått og grønt - med bilder av FC Barcelona og Jesus på veggen."

Håp til MIDTøsten

Knust glass, ruiner, aske. Det er alt som er igjen av E n m i l l i o n s t e m m e r - u n d e r s k r i f t s k a m p a n j e husene til mange kristne i Irak og Syria, etter at En million stemmer skal overleveres til FN i islamske ekstremister har forsøkt å utslette kirken i desember. Åpne Dører mobiliserer kirken over dette området. hele verden til å signere en apell der vi oppfordrer verdens regjeringer og FN til: 1. Å sikre likeverdig statsborgerskap til kristne og andre minoriteter i Midtøsten.

FAST BESTEMT PÅ Å DRA HJEM

Likevel er der mange kristne som velger å bli værende i Midtøsten, kristendommens vugge. De opplver at Gud kaller dem til å være lys som skinner i det mørkeste mørke. De har en visjon om å gjenoppbygge sine hjem, samfunn og kirker. Noeh (12 år) fra Karamles i Irak, er en av dem.

2. Å sikre de kriste verdige levevilkår.

3. Å sikre at de kristne får en rolle i forsoningsarbeid og gjenoppbygging av samfunnet Stå sammen med dine trossøsken i Midtøsten og samle en million stemmer for håp, forandring og fremtid! Gi din stemme på vår nettside: www.opendoors.no/engasjer-deg/haap eller send utfylt skjema til: Åpne Dører, Tangen 11, 4608 Kristiansand.

Av de 797 husene som fantes i Karamles, ligger 97 i ruiner, 446 er nedbrent og resten er skadet. Åpne Dører har vært med å reparere 30 hus til nå. Det er ytterligere 20 hus på listen. Selv om det er en god start, venter 250 familier på å få vende tilbake til Karamles.

Navn

Mail/telefon

Du kan være med å gjenreise hus fra ruinene og hjelpe de kristne familiene hjem til Karamles.

Gi din gave!



Ønsker du å støtte kristne som blir forfulgt for sin tro?

Gi på VIPPS

Gi kr 200,- på SMS

Gi gave til konto:

«ÅPNE DØRER»

«ÅPNE200» til 2160

3060 35 27492 Tangen 11, 4608 Kristiansand, www.opendoors.no

24

Sambåndet nr. 11/2017

Bli en medvandrer og gi evangeliet tilbake til det jødiske folk

Bli med – og få et lig miljøvenn ! handlenett

Vil du...

… at flere jøder skal komme til tro på Jesus? … at palestinere og israelere skal få mulighet til å møtes i kjærlighet? … at mennesker uten håp skal få en framtid?

Gå inn på israelsmisjonen.no og se nærmere på hvordan du kan gjøre en forskjell.

Sambåndet nr. 11/2017

25

LYSEGRØNN UKE PÅ BILDØY

Håpet er lysegrønt, heter det. På Bildøy er to av skoleårets undervisningsuker merket med en egen farge. Da står det valgfag på timeplanen, og høstens valgfagsuke var merket lysegrønn.

– Vi har valgt å samle valgfag i to hele uker i stedet for dobbelttimer spredt over hele året, sier studieleder Kirsten Mona Aadland.

Omleggingen ble gjort for noen år siden.

– Dette gjør vi for at det skal være mulig å gi studentene en smakebit fra en av de linjene de ikke følger til vanlig. Da er noen fag slik at vi trenger noe mer sammenhengende tid for å gjennomføre det, sier Aadland.

Og skal en tro noen av studentene som er samlet til en valgfagsprat, har omleggingen vært ganske så vellykket.

Anita Byberg er KRIK-student og valgte 1. Petersbrev som ett av sine to valg. Martin Ivesdal som også er KRIK-student, ville vite mer om nådegavene og kombinerte det med ballspill, mens Julie

26

Sambåndet nr. 11/2017

Brennsæter som følger Musikklassen, valgte en uke på hjortejakt.

Josefine Noraune Garnes er disippel-student og valgte to praktiske fag; band halve uken og klatring/kajakk andre halvdel.

Lære mer. Anita sier at hun lenge har hatt lyst til å lære mer om Petersbrevene: – Så når jeg hadde mulighet til å fordype meg enda mer i disse og samtidig få mer tid i Bibelen, falt valget på det. Å ha litt ekstra teori når jeg ellers har så mye KRIKaktiviteter, var ikke noe problem.

1. Peters brev inneholder mange spennende temaer som håp og hvordan leve som kristne, eksempelvis som mann og kvinne i ekteskapet.

Martin har lurt mye på temaet om nådegavene.

-Jeg har visst at det er noe Gud bruker oss til og egentlig ikke visst så mye mer.

Han avslører at han har vært litt skeptisk til temaet, men samtidig virker temaet spennende å fordype seg i.

- Nå vet jeg mer hvordan jeg skal forholde meg til nådegavene, sier han. Selv om jeg fortsatt sitter igjen med noen spørsmål, har det satt i gang noen gode tanker rundt temaet.

– Fordi jakt er en av interessene mine, svarer Julie på spørsmål om hvorfor hun valgte jakt.

- Jeg syns det er gøy å jakte, og det er deilig å komme seg litt ut. I tillegg så jeg på jaktuken som en mulighet å bli bedre kjent med noen få, i en annen situasjon enn på skolen.

For 1,5 år siden tok Julie

jegerprøven. Hjemme på Birkeland er det ikke så vanlig med hjort i det terrenget hun har jaktet, så her var det større sannsynlighet for å komme på skuddhold.

Under jaktuken var Bibelen en naturlig del av dagen der en hadde god tid til å følge leseplanen i Bibelportalen.

– Etter morgenjakten var det god tid til å lese, sier hun og fortsetter: – Så var det en ny greie for min del å kunne tenke at en kan be for dagen når en skal på jakt, og ikke minst det å takke for det en kan høste av naturen.

Josefine hadde veldig lyst til å prøve noe praktisk siden det ellers er mye teori i skolehverdagen.

– Jeg er glad i musikk og liker både å synge og høre på musikk.

Så med korpsbakgrunn og ukulele-erfaring valgte hun band.

Annerledes uke. – Det er fint

at folk kan velge ut fra forskjellige interesser, sier Anta.

Martin satte pris på at en hadde så konsentrert undervisning over kort tid. Da tenker du mer over det faget og temaet. Samtidig satte Martin pris på den litt lengre pausen midt på dag i teoriundervisningen.

– For meg var det viktig for å holde konsentrasjonen oppe undervegs, sier han.

Julie uttrykker også tilfredshet med å velge noe annet enn det en vanligvis gjør.

– Det er fint å utfordre seg selv på nye ting, og samtidig hadde vi med oss en som aldri hadde jaktet før.

Josefine satte stor pris på en uke der hun ble bedre kjent med studenter fra de andre klassene.

Skole er læring, og på spørsmål om hva som var den viktigste læringen denne uken, har de noe forskjellige svar.

Anita sier hun fikk mer oversikt over 1. Peters brev, og da de ble delt opp i grupper der de fikk del i andres tanker om tekstene, gav også dette større innsikt i hva som står i brevet. Martin mener han har fått et større bilde av det han kunne litt om fra før.

– I tillegg fikk jeg fordypet meg noe i hver enkelt nådegave.

– Vi fikk jo en hjort, gliser Julie.

– Det var dessverre ikke meg,

men det var han som satt på naboposten. Da fikk vi prøvd oss på flåing, det er ganske gøy, faktisk, sier hun med et smil og fortsetter: – Under parteringen lærer vi også hva de forskjellige delene av dyret heter, og vi vakuumpakket og merket de enkelte pakkene med hva de inneholdt.

Julie fikk også prøve seg på å etterligne hjortens bevegelsesmønster.

– Jeg brukte 3,5 timer på en rute som jeg normalt kunne gått på 20 minutter.

Dessverre klarte hun ikke å snike seg inn på noen hjort. Men håpet er lysegrønt, kanskje neste gang.

– Jeg har ikke likt å synge foran andre, og måtte utfordre meg selv, men fikk erfare at det faktisk gikk greit. Vi fikk en tillit til hverandre, der det var rom for å gjøre feil, noe som var veldig godt, sier Josefine.

I tillegg til band fikk Josefine testet ut både kajakk og klatring, noe som ifølge henne var skikkelig kjekt. Etter endt valgfagsuke står hun igjen med både topptau-kort og vått-kort noe som gir henne tilgang til både skolens klatrevegg og kajakker resten av skoleåret.

Andre valgfag som stod på programmet, var friluftsliv, evangelisering, hebreerbrevet og kreativt med sying.

Smånytt Årets kull teller 81 studenter. 18

av studentene går på T2, mens de resterende 63 følger førsteårslinjene. Det har vært et stabilt år så langt, der ingen studenter har sluttet etter skolestart.

Pr. 26.10. var det kommet 34

søkere til skoleåret 2018/19. På samme tid i fjor var søkertallet 35.

Skolen har løpende opptak.

I tiden 28.10. til 7.11. var hele skolen på studietur til Israel. Turen gjennomføres som en rundtur der en er innom de viktigste bibelske og historiske stedene. Bibellærer Gunnstein Nes er hovedansvarlig for turen fra skolens side. Ellers var Anne N Furnes, Kari Hauge og Erik Furnes med i turteamet.

Et stabilt år med godt stu-

denttall trygger også økonomien.

Takket være god sommerdrift og god giverglede viser resultatet pr

september et lite overskudd på ca.

140.000 kr. for den totale driften.

REKTORS HJØRNE

Bedre lærere og byråkrater For å drive Bibelskole med støtte fra staten må vi kunne argumentere for at vi er samfunnsnyttige.

Slik er det bare, og vi legger gjerne til; det skulle bare mangle. Vi ser på oss selv som en naturlig del av et utdanningssystem som klargjør unge mennesker med kompetanse til å bli ansvarlige borgere i kongeriket.

Bibelskolen som sorterer under Voksenopplæringsloven, tydeliggjør at vi skal: fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Vi skal tilby en kunnskap og kompetanse for alle og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunnsog arbeidsliv.

Det er det vi holder på med. Den lysegrønne uken du kan lese om i denne utgaven av Bildøysider, er en del av det. Studentene får fordype seg i særområder de har. De får utfordre egen nysgjerrighet og kunnskapstørst. De får gjøre helt nye ting som gir kunnskap, mestringsglede, erfaring og kompetanse som vil gjøre dem til bedre lærere, bedre fagarbeidere, bedre sykepleiere og bedre byråkrater.

Samtidig ser Indremisjonsforbundet, som er eier av sko-

len, på seg selv som en viktig aktør innen menighets- og kristent organisasjonsarbeid. Både det lønnede og frivillige organisasjonsarbeidet trenger å rekruttere medarbeidere. Sett fra den synsvinkel vil skolen være med og bidra til å opprettholde en viktig del av frivillighetsarbeidet i Norge. Med skolens ulike tilbud vil vi være med og bidra både med ansatte og frivillige innen blant annet barne- og ungdomsarbeid. Skolens tilbud bidrar også til en større frivillighet blant annet innen diakoni rettet mot eldre, nye landsmenn og arbeid blant rusavhengige.

Videre ser vi at skoletilbudet møter et behov hos dagens unge

når det gjelder å kunne ha et år med avklaring, utvikling og modning med tanke på valg av fremtidig utdanning med formalkompetanse.

Gjennom de ulike linjene får studentene utfordringer hele året, og med tett oppfølging fra personalet blir de tryggere på seg selv og sin utrustning. Dette hjelper studentene til å ta gode valg med henblikk på yrkesretning videre i livet.

Skolen har også en viktig rolle i å bidra til dannelse av studen-

tene til å bli nyttige, samfunnsengasjerte og samfunnsbevisste medborgere. Gjennom undervisning i etikk og forvalteransvar er skolen en positiv aktør som fremmer samfunnsnyttige verdier som ærlighet, trofasthet, sannhet og ansvarlighet.

Det er tid

for å søke Bildøy. Så til dere potensielle studenter: Velkommen til både lysegrønne og lilla uker, til kunnskap og læring som vil gi deg kompetanse både for familie-, samfunns- og arbeidsliv. Gode foreldre og andre som står ungdom nær: Bruk påvirkningskraften din og dytt gjerne din ungdom i retning av Bildøy.

Så langt

har ikke de styrende myndigheter villet gi tilleggspoeng for et bibelskoleår. Vi mener det burde skje raskt og dermed likestilles med folkehøyskolene på dette punktet. Enn så lenge er det uansett et stort poeng i seg selv å ta et bibelskoleår.

Gunnar Ferstad

Sambåndet nr. 11/2017

27

TENKEBOKSEN

Skriften alene i vår tid TIL TRO Del 1 2 Del Hans Bayer, professor i Det nye testamente

Den fjerde appellen om Sola scriptura handler om hvordan vi skal møte utfordringen fra islam.

Islams vekst i senere tid gjør dette til en fornyet utfordring for Sola scriptura i vår tid.

En av påstandene i Koranen er at Jesus ikke døde på korset. Sura 4,157: «de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke». Her står vi ikke bare overfor forholdet mellom guddommelig åpenbaring på den ene siden og tradisjon, generell åpenbaring og rasjonalisme på den andre siden. Også Koranen gjør krav på å være spesiell åpenbaring.

Spørsmålet om hva spesiell åpenbaring konstitueres og defineres av, når oss med andre ord enda en gang.

Femte appell er en oppfor-

dring om å holde fast på Sola scriptura i møte med vekten som legges på erfaringen. Fra tid til annen er det folk som argumenterer for en gi-og-ta-holdning mellom Skriften og livserfaringen. Det er åpenbart svært viktig å være i full kontakt med ulike aspekter av menneskelig liv. Men når vi ser på hvordan den spesielle åpenbaringen er sammensatt, kan ikke erfaring, følelser, tanker og personlige per-

spektiver være den avgjørende faktor i livet. Helt siden Gud tok til orde, har hans ord vært stabilt og normativt, mens personer og samfunn endres – og bør endres. Tankesettet rundt erfaring degraderer Skriften og ignorerer fornuft, fakta og kunnskap. Vi ser nå fra diverse politiske sirkler hvilke katastrofale konsekvenser en slik irrasjonell holdning kan ha til sannheten og livet.

Den sjette appellen han-

dler om det faktum at den evige og inkarnerte Guds sønn er kilde og drivende kraft bak Det nye testamente. Den handler om den nære forbindelsen mellom Skriften alene og det at Gud sendte sin sønn (Joh 1,1,18). Åpenbaringen kommer fra inkarnasjonen av den evige Guds sønn i menneskelig kjøtt og blod i denne verden.

Systematiske teologer legger ofte vekt på at Skriften er inspirert fordi den selv hevder å være det. Jeg er enig i at dette selvvitnesbyrdet er viktig og fundamentalt. Men i tillegg til dette er jeg overbevist om at Den hellige ånds indre vitnesbyrd i hjertene til omvendte etterfølgere av Kristus på samme måte er avgjørende når det gjelder å sette pris på Skriften som Guds ord.

Forstå meg rett; jeg legger til en supplerende tanke om Jesus som det geniet som driver framveksten av den nytestamentlige kanon, en kjernekanon. Kirken hadde i sin besittelse en dobbel klynge av autoritativ og inspirert tekst så tidlig som ved starten av det andre år-

Mennesket Å leve med Guds påverknad i livet Stine Mari B. Våge lærer og småbarnsmor

Vilhelm Viksøy journalist

Stine Mari B. Våge lærer og småbarnsmor

Irene Ludvigsen Stine Mari B. Våge familieterapeut lærer og småbarnsmor

18 28

Sambåndet nr. 11/2017

«Han er kristen, men han vil ikkje at Gud skal påvirke så mykje av livet hans». Dette var det nokon som sa i ein samtale eg hadde for ei tid sidan.

Dette har kverna i tankane mine ei stund, og eg får rett og slett ikkje setninga til å stemme. Er det mogleg å vere ein kristen utan at Gud får ha ein påverknad i livet? Kva slags kristen ynskjer ein då å vere?

Det er i Skriften alene n liv og transformasjonen av menn

hundre. Denne klyngen kan ses på som en ellipse med to senterpunkt.

Det første består av de fire evangeliene og Apostlenes gjerninger, det andre er brevene fra Paulus.

I starten av Jesu offentlige virke rundt 28 e.Kr. kalte han disipler.

Han trente dem på en systematisk måte til å huske hans ord og handlinger ved å bruke de husketeknikkene som disiplene allerede var kjent med gjennom synagogeskole fra de var sju år gamle.

Jesus går enda lenger ved at han levde sammen med disiplene og på en radikal måte omformet deres lojalitet, handlinger og holdninger.

Han gjorde dette som et forbilde gjennom undervisning og ved å ofre seg selv som en forsoning og ved å uttømme Guds ånd over dem.

Alt det Jesus hadde lagt ned i disiplene, fikk stor verdi. Nå blir de konfrontert av de nyfrelste som vil høre mer om Jesus. I starten var disiplene i stand til å møte dette ved muntlig tale. Senere, da flere og flere mennesker kom til en levende tro på Jesus, oppsto behovet for å få skrevet historien om Jesus ned.

Rundt år 120 e.Kr. skrev en biskop Papias av Hierapolis at Peter formet sin evangeliehistorie som en oldtidsbiografi, som Johannes Markus så skrev ned på papyrus i det vi

Så tenker eg

på mitt eige liv, eg som er ein kristen. Eg tenker etter om eg lar Gud styre berre deler av livet, eller om Han får styre alt som skjer i livet.

Eg er vaksen og lever mitt eige liv, eg har klart meg sjølv i mange år og tar eigne avgjersler. Eg kan ikkje leve heilt for meg sjølv, eg er trass alt gift og har to born, men det er ingen som tar avgjersler for meg. Den eg samkøyrer meg med og snakkar med, er sjølvsagt mannen min, og saman styrer vi heimen og kvardagen.

kjenner som Markusevangeliet. Vi kan gjøre lignende observasjoner når det gjelder opprinnelsen til evangeliene til Matteus, Johannes og Lukas og Apostlenes gjerninger.

Vi kan si at det første senterpunktet i kjernekanon ble drevet fram av Jesus selv og fikk autoritet i Kirken i egen kraft. Kirken mottok det autoritative vitnesbyrdet som ble overlevert fra Jesus til de kanoniserte evangelieskriftene.

Det andre senterpunktet i ellipsen er brevene fra Paulus. Veien fra Jesus og til disse brevene går gjennom og via den omvendte og omformede Saulus. Jøden fra Tarsus steg fram som en formidabel kraft, opplært i Toraen (de fem Mosebøkene, red.anm.) mot de første kristne (jf. Apg 26,11). Som en trenet fariseer trodde han at han at hans kunnskap og anvendelse av de fem Mosebøkene og profetene var uten lyte. Hans omvendelse var ikke et resultat av indre tvil eller konflikt, men heller en konsekvens av å bli overrasket av den underfulle renheten og storheten i Gud, representert av Jesus, på veien til Damaskus. I løpet av et eneste overveldende øyeblikk innså Saulus at det angivelig blasfemiske vitnesbyrdet til de kristne som han forfulgte, var sant. Han innså at Jesus kom som en oppfyllelse av de

Kor ofte lar eg Gud ta styringa i livet? Han som seier at Han vil leie meg, Han som vil lære meg og vise meg den vegen eg skal gå (Salme 32,8).

Eg hugsar tilbake på tida då eg gjekk på bibelskule og brukte mykje tid i bøn før eg tok avgjersler.

No er det blitt meir som «skyt først, spør sidan», og så går eg fort framover i eigen kraft.

Å vere ein kristen er å leve i ein relasjon til Gud, og ein god relasjon vert styrka gjennom å

ene nøkkelen finnes til menneskelig eksistens. gammeltestamentlige løftene om at Jahve skulle komme til sitt folk.

Derfor ligger frøet til alt det som utviklet seg til inspirerte brev, i hans radikale omvendelse. Reformasjonens oppfordring om å vende tilbake til nåde alene, Kristus alene og tro alene, vokste delvis fram fra Paulus’ radikale omvendelse, der Guds rettferdighet viste seg som større enn alt det som Paulus kjente til fra Det gamle testamente. I løpet av et øyeblikk innså Paulus at han i realiteten var i behov av Guds rettferdiggjørelse gjennom Jesus. Snart skulle Jesu disipler og apostler håndhilse på deres tidligere forfølger (Gal 2,9). På den ene siden har vi altså vitnesbyrdene til de trente disiplene og øyenvitnene.

På den andre siden har vi vitnesbyrdet til den omvendte Saulus. Jesus er drivende for begge senterpunktene, de er resultater av hans inkarnasjon, død og oppstandelse.

Appell nummer sju. Idet vi

gleder oss over skatten som ligger i Sola scriptura, vil jeg oppfordre til å være ydmyke i tanke og handling. En holdning der vi individuelt og som fellesskap blir ved med å vende oss til Skriften for å høre hva den har å si til oss. Vi skulle la oss bli utfordret, oppmuntret og korrigert av Skriften under Den hellige ånds innflytelse.

Skriften bringer endring av våre liv

når vi overgir oss til Skriftens hensikt.

Ofte er det ikke det å forstå meningen med ordene som er problemet, men vårt hjertes motstand mot hensikten med dem. Vi må lære av hverandre, inkludert våre romersk-katolske og ortodokse brødre og søstre. La oss være ydmyke under det Ordet som vi tror at Gud har talt. La oss om og om igjen vende tilbake til Ordet selv.

LØNNKAMMER BØNN BE FOR: At vi gjennom adventstiden kan få bringe lys og håp til flere.

Siste appell er å uttrykke en

overbevisning om Sola scriptura i den hensikt å tjene enheten i Jesu legeme og et verdensvidt vitnesbyrd. Vi er kalt til å være levende vitner i våre relasjoner som reflekterer effekten av at Gud har talt gjennom sitt troverdige ord om å komme til et forsonet forhold med oss selv og hverandre og denne verden og gå ut og proklamere budskapet. Jeg vil oppfordre oss til å be om at Gud vil gjøre oss til vitner som taler om Guds tilstedeværelse, Guds virkelighet, Guds vilje og hans kraftfulle omforming av våre svake liv til flotte manifestasjoner av hans frelse.

Det er i Skriften alene at denne nøkkelen til liv og transformasjonen av menneskelig eksistens kan bli funnet. Jesus sier i Luk 21,33: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.»

Andre og siste del av en tale holdt på European Leadership Forum (ELF) i Polen 20.–25. mai 2017.

Oversatt fra engelsk av Petter Olsen.

Familier og ektepar som har utfordrende dager.

Julemessene.

At den nye logen kan være med på å skape relasjoner til nye mennesker og formidle budskapet om en treenig Gud. Bidragsytere og deltakere på Lederkonferansen.

At ImF, kretsene og forsamlingene kommer fram til en god økonomiordning i vinter.

TAKKA FOR: At Jesus tok kampen mot døden og seiret.

At vi får tjene med den kraft som Gud gir Enkeltmennesker som har tatt imot Jesus i forbindelse med møtevirksomhet.

Takk for at vi ser ut til å nå målet om 400 deltakere på Lederkonferansen!

Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. 1. Tim 2, 1-2 Be om fred for Jerusalem. Salme 122, 6

bruke tid og kommunisere med kvarandre.

I Lukas-evangeliet kan vi lese om då Jesus besøkte sine gode venar, Marta og Maria. Maria vart rosa for sitt gode val då ho sette seg ned med Jesus og lytta til Hans ord, ho hadde valt den gode del, sa han.

Gjennom å bruke tida si med Jesus, i staden for å stresse rundt slik Marta gjorde, fekk Maria styrka sin relasjon til Jesus – og eg er ganske sikker på at Jesu ord hadde stor påverknad på Maria sitt liv.

Eg veit med

meg sjølv at eg bruker mindre tid i Guds ord no enn kva eg gjorde då eg gjekk på bibelskulen. Og det er ein samanheng mellom det å bruke tid saman med Gud og kva for påverknad han får på livet. Eit tettare forhold til Gud gjer at Han får påverknad på tankane og vidare på handlingane våre.

Eg har levd nokre år utan Gud i livet mitt, og så har eg levd fleire år MED Gud i livet mitt – og er det ein ting eg er sikker på, så er det at åra saman med Gud har vore dei beste.

Sambåndet nr. 11/2017

29

LOGG DEG PÅ

l l i sp

Spritebox Coding Dette er en god og enkel app som lærer barn koding gjennom spill, der man får se ekte tekstlinjer og kommandoer i aksjon.

Det er anerkjent, også på skolenivå, at barn bør lære koding. Vi er omgitt av teknologi med programvare som er bygget på koding med alt fra busskort til smarttelefoner. Koding handler derfor om å forstå hverdagen vår og hvordan teknologi fungerer i praksis.

«Spritebox Coding» blander spill med logiske hindringer som må løses med koding. Spilldelen minner litt om Mario, der man beveger seg på et todimensjonalt brett og samler inn stjerner mens man møter ulike hindringer. Med deg har du en robot som hjelper med alt fra å klarere blokkeringer til å lage plattformer som du kan hoppe på. Men roboten er helt avhengig av instrukser for å gjennomføre oppgavene sine.

Det er her du kommer inn i bildet. Ved å dra og slippe klosser på en kommandolinje, gjennomfører roboten bevegelsene etter rekkefølgen du legger opp til. I starten er dette symboler med en boksehanske for å slå, føtter for å gå og en fjæring for å hoppe.

Etter hvert blir kommandolinjene mer komplekse, og så blir man introdusert for tekst i stedet for symboler for koding. Til slutt har man løst 70 logiske hindringer, samlet inn opptil 500 stjerner og fått en fin introduksjon til koding.

Spillet oppleves som intuitivt og relativt enkelt å mestre, samtidig som barna lærer om komplekse tema på en enkel og leken måte.

Anbefales fra tre år Plattform: Android, IOS Aldersmerking: 3 (Pegi), 4+ (IOS)

POSTKASSEN Skjer det noe der du bor? Her i «Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne.

En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet.

Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@imf.no eller i posten: Sambåndet, Søre Bildøy, 5353 Straume

– Våg å stå for det du tror på 1000 elever fra nesten alle skolene i Fjell kommune, vest for Bergen, har den siste uken i oktober lært mer om Luther og det han stod for.

– Dette er ikke egentlig en forestilling om Luther, men en forestilling inspirert av Luther, sier Håkon Leigland, lærer ved den kristne friskolen Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra.

Sammen med kollega Elisabeth Berge har han forfattet manus til forestillingen «Våg å være».

Liv og røre.

Det er 1. november, og det myldrer av liv på et siderom til gymsalen som snart skal fylles med femte, sjette og sjuendeklassinger fra ulike skoler i Fjell.

De rundt 50 elevene som danser, spiller skuespill, styrer lyd og rigger scene, tripper nervøst på side-rommet.

Hans Vilhelm Viksøy (15) spiller Kevin i skuespillet. Han er en del av en guttegjeng hvor lederen gjør ting Kevin ikke vil være med på.

Men hovedpersonen våger ikke å si ifra.

Sambåndet nr. 01/2017

– Skikkelig bra!

Hundrevis av femte-, sjette- og sjuendeklassinger strømmer inn i gymsalen. En video på storskjerm starter showet. Deretter følger skuespill, sang og dans. Midt i får elevene en pause hvor det serveres pepperkaker og saft.

BibelQUIZ Leit i Bibelen med Asle Hetlebakke

Tema: Frelse a) I kva salme seier salmisten at han ikkje kjenner talet på Herrens frelsesgjerningar? b) Kven vert sende ut til teneste for dei som skal arva frelsa? c) Kva er ei Guds kraft til frelse for alle som trur? d) Kva profet undrast over kor lenge han må klaga og ropa til Herren om vald, utan at Gud frelser?

Svara til: Sambåndet Søre Bildøy, 5353 Straume eller på e-post: bibelquiz@imf.no innan 1. desember.

20

– Han kjenner at det river i hjertet.

Det handler om den indre kampen.

Du vet hva som er rett, men våger ikke å gjøre det, sier lærer Håkon Leigland.

– Det er veldig kjekt å spille for så mange, men også skummelt. Det er mye som kan gå galt, sier Viksøy alias «Kevin».

Alle skolene i Fjell kommune er invitert til forestillingen. Bare et par har takket nei.

– For oss er dette en mulighet til å si hva vi som skole skal være. Vi har noe å lære av Luther. Han stod opp for noe han trodde på. Vi ønsker at vår skole skal bety noe for de andre skolene i kommunen, sier Frode Monsen, rektor ved skolen.

Svar på Bibelquizen i nr 10: a) Timon, Apgj 6,5 b) Tarah, 1. Mos 11,31 c) Trofimos, 2. Tim 4,20 d) Tabita, Apgj 9,36 Vinnar av Bibelquiz i nr. 10 Helge Leine, Flekkefjord Gratulerer! Premie kjem i posten.

Fjell

INDRE KAMP: Anne Oline Gammelsæter synger «Riv i hjerte» av Sondre Justad. I bakgrunnen sitter Hans Vilhelm Viksøy (15), alias «Kevin», og kjenner på den indre kampen. FOTO: BJØRN OLAV HAMMERSTAD, DAGEN.

Det ser ut å slå an.

– Det var skikkelig, skikkelig bra, sier Ana Amalia (9) fra Follnes skule.

Klassevenninnen Siri (9) er enig.

– Det handlet om vennskap og at man ikke skal mobbe.

Begge elevene kunne litt om Luther fra før av.

– Men nå har vi lært mer, sier de.

Tekst: Bjørn Olav Hammerstad (Dagen)

Irenes kjøkkenkrok Irene Krokeide Alnes sangevangelist i ImF

KORSET SOM TALER Kan et kors tale? Ja, for ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.

Og vi ser korsets tale i mange menneskeliv. Korset forvandlet dem. Korset ble redningen fra et liv i håpløshet til et liv i tro og glede.

Men korset skaper også

sterke reaksjoner. Noen klarer ikke se på det uten å kjenne forargelsen. Men korset har også vekket håp og tro.

I boken «Strømmer av nåde» forteller Roy Godwin om da Herren ga ham visjonen om å plassere et kors på eiendommen til bønne- og retreatsenteret Ffayld y Brenin i Wales. Korset skulle være 2,4 meter høyt og 1,2 meter bredt.

Korset skulle bli mer enn et symbol, og mennesker skulle få hjelp ved å komme nær til dette korset.

tømmer. Der lå kun to planker igjen. Men butikkmannen gikk likevel ut for å måle plankene.

Han kom overveldet tilbake og fortalte at de to plankene som var igjen, hadde presis de rette målene.

Levering av en stor ordre hadde tømt lageret I bygda for

Mennesker ble trøstet i sorg, ble fri bitterhet, ja, både frelst

Det var i seg selv et mirakel.

Korset ble reist, og vi leser om flere som hørte Guds tale der ved korset.

og helbredet. Synder ble skrevet ned og hengt på korset. Og Jesus viste dem at han sonet for alt dette på Golgata kors.

Igjen og igjen skjer un-

deret. Mennesker klarer både å tilgi seg selv og andre i denne prosessen.

Jo, korset

taler. Får det tale

til deg?

Sambåndet nr. 11/2017

31

ANNONSER

32

Sambåndet nr. 11/2017

KRISTEN-NORGES REISESELSKAP INVITERER TIL TURER FOR

FELLESSKAP, TRO & OPPLEVELSER På plussreiser.no finner du komplett dagsprogram for turene presentert her, samt en mengde andre turer.

OPPLEVELSESREISER I EUROPA MANNEN SOM FORANDRET EUROPA

MISJONSHEIMEN INNVIK FJORDHOTELL

PILEGRIMSTUR PÅ SYKKEL

Tyskland: Luther

Pinsetur til Nordfjord

Santiago de Composte. Hurtigrutecruise

Pris fra 11 450,-

Pris fra 5 150,-

BERGEN - KIRKENES - BERGEN

Pris fra 16 900,-

Pris fra 19 750,-

02.05.2018 // 6 dager

18.05.2018 // 4 dager (flere byer)

19.05.2018 // 8 dager

19.05.2018 // 12 dager

Turteam: T. Onstad & Lars Inge Magerøy

Turteam: H. C. Hartvedt & Middelthon

Team: Geir Langen & Kjell Harald Otterlei

Turteam: Kari & Helge Standal

BLOMSTERFESTIVAL & BIBELFERIE

BIBELFERIE VED ATLANTERHAVET

BIBELFERIE VED ATLANTERHAVET

I PAULUS’ OG TITUS’ FOTSPOR

Madeira

Gran Canaria

Tenerife

Vandretur på Kreta

BIBELFERIE I SYDEN

Pris fra 13 950,-

Pris fra 17 450,-

Pris fra 16 950,-

Pris fra 13 450,-

18.04.2018 // 8 dager

03.02.2018 // 15 dager

04.03.2018 // 15 dager

28.04.2018 // 8 dager

Team: Liv Kaland Fjellstad & Oddvar Søvik

Turteam: Bjørg & Harry Wiig Andersen

Turteam: Kari T. & Harald Johnsen

Turteam: Granerud & Meurling

REISER TIL ISRAEL OG MIDTØSTEN RUNDREISE I JESU FOTSPOR

PÅSKEFEIRING I BIBELENS LAND

MED BIBELEN SOM GUIDE

JUBELFOKUS MED HJEMDAL

Vinterferie i Israel

Mesterens Israel

Israel før og nå

Rundreise i Israel

Pris fra 17 950,-

Pris fra 22 950,-

Pris fra 18 450,-

Pris fra 18 950,-

10.02.2018 // 9 dager

23.03.2018 // 11 dager

14.04.2018 // 9 dager

17.04.2018 // 10 dager

Turteam: Arne Nordbø & Anita Solbakk

Turteam: Solveig & Svein Granerud

Turteam: Harry W. Andersen & V. Brekke

Turteam: Reidun & Kurt Hjemdal

NATUR, HISTORIE OG MISJON

RUNDREISE MED SAFARI

KUNNSKAPSREISE

Thailand & Laos

Sør-Afrika / Swaziland

Marokko

EKSOTISKE OPPLEVELSESREISER MED NOREA MEDIEMISJON PÅ TUR

Fargerike Indonesia

Pris fra 29 990,-

Pris fra 26 995,-

Pris fra 29 950,-

Pris fra 12 750,-

01.02.2018 // 12 dager

08.02.2018 // 13-17 dager

27.02.2018 // 13 dager

10.03.2018 // 8 eller 15dager

Reiseleder: Per Birkeli

Turteam: Tor H. Brandsæter & T. Sindland

Reiseleder: Øystein Ramberg

Turteam: Gerd Helga og Lidvar Nygjerde

Foretaksnr. 989 663 445 MVA • Vasstrandveien 1, 6011 Ålesund

70 17 90 00 // plussreiser.no Sambåndet nr. 11 /2017

33

stefanusBarna familiens givertjeneste

Bli kjent med

STEFANUSBARNA på «søppelfjellet»

VERDIGHET midt i søppelet På «søppelfjellet» i Kairo bor det tusenvis av kristne som er overlatt til å leve i, og av, storbyens søppel. Inspirert av Jesu kjærlighet har Mama Maggie gjennom tre tiår bygget opp et arbeid som kalles Stefanusbarna.

Stefanusbarna har nå over 90 barnehager på «søppelfjellet». Det drives også et omfattende besøksprogram: Hver uke får barnas familier besøk av en diakonal medarbeider. Arbeidet når ut til rundt 14 000 familier.

Barna får høre hver dag at de er verdifulle og elsket.

«I can – jeg kan!» Det er Stefanusbarnas motto.

Bli kjent med Stefanusbarna Med Stefanusbarna som familiens givertjeneste blir gavene øremerket det unike arbeidet som Mama Maggie og hennes to tusen medarbeidere utfører i «søppelbyen». Stefanusbarna har også mye å lære oss i Norge, blant annet når det gjelder formidling av kristen tro til barna.

Med Stefanusbarna som familiens givertjeneste får …

– barn i Norge bli kjent med Stefanusbarna på «søppelfjellet» i Kairo.

– barna hjelp til å BE for barn i Egypt.

– familien mulighet til å GI til vanskeligstilte barn.

BARNA ER VÅR FELLES FREMTID. Gjennom stefanusBarna vil dere motta fire sendinger i året med bl.a.: • Bokhefter med bildefortellinger fra «søppelfjellet» • Bilder, bønnekort og informasjon – tilrettelagt for barn • Foreldretips til hvordan å samtale med barna om temaer som urettferdighet, menneskeverd, rettigheter, trosfrihet, miljø og gjenbruk.

• Magasinet Stefanus (syv ganger i året)

Les mer og bli med på

www.stefanus.no

FRA FELTEN

Framleis stor interesse for Hauge-sem Korleis kan kristne verdiar påverke samfunnet i framtida?

Det var tema for det 8. Hauge-seminaret i Fosnavåg.

I ei fullsett Herøy Frikyrkje 19. oktober lytta i lydhøyr forsamling til det foredragshaldarane Aud Johanne Kvalbein, Filip Rygg og Hallgrim Berg hadde på hjertet, og ikkje minst til Per Sævik og Per-Arne Lillebø, som saman var programleiarar. Begge sit i styret for eit tiltak som vidarefører tankegods frå Hans Nielsen Hauge og rørsla hans, og endå ein gong kunne dei smile over solid oppmøte.

Det var Aud Johanne Kvalbein – tidlegare KrF-politikar – som fekk ordet først av dei inviterte talarane. Kvalbein var 12 år gammal då ho i ein historietime på skulen fekk høyre om Hans Nielsen Hauge for første gong. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å få lære om livet hans og det han brann for. Lekmannspredikanten sette svært mykje på spel for å spreie Guds ord.

– Korleis kan vi gjere dei kristne grunnverdiane meir synlege, og at dei får større oppslutning i eit samfunn

Foredragshaldar: Hallgrim Berg, Aud Johanne Kvalbein og Filip Rygg. FOTO: PRIVAT

som dei siste åra har vore prega av meir og meir sekularisering?

Jau, vi treng trygge arbeidsplassar. Vi må dessutan bry oss om kvarandre og ta vare på kvarandre. Vi må kome einsemda til livs – dette er blitt eit stort samfunnsproblem, uttrykte Aud Johanne Kvalbein.

Ved å vise omsorg for kvarandre vil vi også synleggjere dei kristne verdiane, var hennar viktigaste bodskap.

Neste talar var Filip Rygg – ein ung, kristen entreprenør som

i sitt daglege arbeid i Stiftelsen Skaperkraft mellom anna hjelper fram gründerverksemd og lagar møteplassar for kreative sjeler som vil skape deira eigen og andre sin arbeidsplass.

skal aldri vente med å begynne på oppgåvene. Dersom til dømes aktiv dødshjelp blir vedteke om 20 år, så er det i dag slaga står. Vi må med andre ord engasjere oss her og no.

Rygg vil at vi, alle som ein, skal spørje oss sjølve kven det er i våre nettverk vi kan gjere ein forskjell for. Når vi snakkar i lag og hjelper kvarandre, blir resultatet som regel bra. Rygg er også oppteken av å tenke på lang sikt – med lang tidshorisont er alt muleg. Men vi

Per Sævik understreka at det er særs verdifullt for samfunnet at unge entreprenørar og gründerar får vilkår til å utfalde seg og starte opp verksemder, som igjen vil kunne gi arbeidsplassar til fleire. Per Sævik viste til at Hans Nielsen Hauge skapte

Be for forkynnere

Høstgaven

Reiserute 11. nov - 17. des

Pr. 07.11.17 var gaven i kr 172,472,-.

Tilsvarende beløp i fjor kr 362.910,-.

Takk for gavene.

Erik Furnes 15.11 Sendt, læringsfellesskap 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 25.11 Styremøte ImF 04.12 Midthordland, Askøy 06.12 GS-møte, Oslo 07.12 NORME

900.000 800.000 700.000 600.000 500.000

Aud Karin K. Ringvoll 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 27.11 Styremøte, KVS Bygland 29.-03.12 ImF Sør, Evje 10.12 Flekkerøy

400.000 300.000 200.000 100.000 2016

2017

Gi din gave til konto 8220.02.80055 eller på ImFs nettsider: imf.no/gave

36

Sambåndet nr. 11/2017

Kenneth Foss 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 29.11 Styremøte, KVS Lyngdal 04.12 Styremøte, Framnes KVGS

Irene K. Alnes 16.-19.11 Lederkonferansen ImF Roald Evensen 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 13.12 Nordhordland, Hauge bedehus Torgeir Skrunes 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 01.-03.12 Nordhordland Marit Stokken 14.-15.11 Midthordland 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 22.-03.12 Sogn og Fjordane, Bygstad Harald Tjervåg 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 24.-26.11 Sunnmøre

seminar meir enn 6000 arbeidsplassar i Norge i tidsrommet 1797 til 1804 – før dei mange fengselsopphalda – med sine nye idear og unik entreprenørverksemd.

Sævik la vekt på at vi må kjempe for den kristne trua.

– Vekkelse skaper engasjement, ikkje minst i arbeidet vårt. «Ånd og hånd» går hand i hand, repeterte den kristne samfunnsbyggjaren og herøymannen, som meiner dette er like aktuelt i vår tid som det var for 200 år sidan.

– I dagens velferdssamfunn har vi tapt litt av begge verdiane. Eg er mellom dei som er bekymra for at det kristne fundamentet er i ferd med å bli bygt ned.

Begge berebjelkane er viktige for oss. Det kristne verdigrunnlaget har vore viktig for utviklinga av Norge. Vi kan ikkje fjerne dei kristne verdiane utan at dette får store negative konsekvensar for det norske samfunnet, påpeika Per Sævik.

Den tredje innleigde talaren, Hallgrim Berg – forfattar, samfunnsdebattant og tidlegare stortingspolitikar for Høgre – sa at det har blitt stadig vanskelegare å nå fram med dei kristne verdiane, og han skulda både media og kyrkja for ikkje å vere tilstrekkeleg kritiske mot «islamiseringa», som han kalla det, som skjer – ikkje berre i Norge, men i heile Europa.

– Eg ønskjer sekulariseringa og den botnlause likesæla til livs! Europa har stagnert; vi er nede i kneståande. Vi kan ikkje ta imot fleire enn det vi klarer å integrere, poengterte Berg og la til:

Ingbjørn Vingen 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 29.-03.12 Midthordland Håkon Garvo 08.-15.11 Samskipnaden 16.-19.11 Lederkonferansen ImF Gunnar Ferstad 01.-03.12 ImF Rogaland, Varhaug Tor Ingvald Lauvrak 15.11 Framnes KVGS 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 27.-01.12 KVS Bygland 04.-08.12 KVS Lyngdal

– Det blir fleire og fleire muslimar, og vi er blitt likesæle omkring vår eigen kultur og vår eiga tru. Dette kan jo ikkje få halde fram. Kristne må sjølve stå opp og kjempe for verdiane vi trur på – vi må bruke media og ulike arenaer til å setje desse tinga på dagsorden.

Berg viste til Hans Nielsen Hauge, som mellom anna kjempa for kvinnene sine vilkår, for ytringsfridom og forsamlingsfridom.

– Dersom vi er likesæle og kastar slike viktige verdiar på dynga, trur eg vi går ei uviss og dyster framtid i møte.

Pianist Bjørnar Hovlid og Gospelkoret frå Ulsteinvik, under direksjon av Einfrid Grindheim, både starta og avslutta seminaret. Desse sytte for lun og god stemning i frikyrkja gjennom deira flotte musikalske bidrag.

– Vi er både overraska og glade for at også dette Hauge-seminaret samla fullt hus. Dette viser at der er behov for denne typen kulturtiltak. Samlingane knytt til Hans Nielsen Hauge, der vi lyfter fram «ånd og hånd», er enno godt besøkt, fordi tematikken framleis er høgaktuell.

Ideane og tankane – om hans kristne tru og forretningsdrift – har vist seg å vere tidlause og universelle, seier PerArne Lillebø, som let seg imponere over at Hauge som ung mann følgde kallet frå Gud og reiste rundt omkring vårt langstrakte land for å fortelje folk om leveveg og vegen til frelse.

Tekst: Gunnar Wiik

Andreas Evensen 16.-19.11 Lederkonferansen ImF Bjarte Vesetvik 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 08.-10.12 Brandøy, leir, 5.-7.kl Trond Pundsnes 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 24.-26.11 Ognatun, leir, 2.-4.kl Otto Dykolbotn 16.-19.11 Lederkonferansen ImF 01.-03.12 Brandøy, ten-leir

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

BOKANMELDELSE Av Brit Rønningen Broder Nathan med David Culross Kjærligheten driver frykten ut Lunde forlag

Når det koster å følge Jesus Nathan

Bassaly

er evangelisk prest i Egypt. Han vokste opp i beskjedne kår i en egyptisk landsby der faren var prest i en liten kristen menighet. I denne boken forteller han sin historie til David Culross.

Gjennom Bassalys

historie får vi også innblikk i hvordan det er å være kristen og dermed en minoritet i Egypt og i forholdet mellom kristne og muslimer. Det er en sterk historie. Bare seks år gammel opplever Bassaly at faren blir drept av ukjente gjerningsmenn. Moren sitter alene igjen med ansvaret for seks barn. I flere år er Bassaly fylt med hat og hevntanker, inntil han tolv år gammel på et bønnemøte får et nytt møte med Jesus og går fra jihad til Jesus, fra hevntanker til Jesu tilgivelse.

Dette er en historie om tilgivelse og forsoning.

Så er det også en historie om hvordan kristne i Egypt står sammen og hjelper hverandre. Bassalys familie er ikke så alene likevel. Og ikke minst er det en historie om å bli forfulgt på grunn av troen. Nathan Bassaly får flere mystiske telefonoppringninger, blir flere ganger innkalt til forhør på grunn av sitt kristne arbeid, og en arabisklærer på skolen han driver, går til myndighetene og anklager ham for å være en radikal kristen som hater og forfølger de muslimske elevene. Etter den arabiske våren øker spenningen mellom muslimer og kristne. Flere kirker blir påtent eller bombet, og mange kristne forlater Egypt. Tre av Bassalys søsken bor i utlandet, og Bassaly hadde visum til USA, men han valgte å bli i Egypt. Han er overbevist om at det er her Gud vil han skal være, for å oppmuntre de kristne og hjelpe både kristne og ikkekristne. Denne dramatiske historien er spennende og levende fortalt, og den er lettlest.

I forordet skriver David Culross at han håper

leseren med denne historien får et glimt av hvordan vår mektige Gud kan gjøre helt usedvanlige ting gjennom helt vanlige mennesker som broder Nathan. Men Nathan Bassaly virker ikke helt vanlig, men som en som har et spesielt forhold til Gud og som på tross av at han kommer fra enkle kår, klarer å få seg høyere utdannelse og bruke ressursene sine for å tjene Gud og mennesker. Hans erfaringer og gudsforhold kan være til oppmuntring og inspirasjon, men det kan også være vanskelig å relatere seg til for vanlige norske kristne som har andre utfordringer og lever under andre forhold. Boken er også et vitnesbyrd om det som sies i tittelen, nemlig Kjærligheten driver frykten ut.

Sambåndet nr. 11/2017

37

Lydbokhandel.no

Om Martin Luthers liv og bakgrunnen for at kirken i den vestlige verden ble forandret. Kr 275,-

Forfatteren forteller om sin uventede reise fra islam til kristen tro.

Kr 275,-

Boken gir gode refleksjoner rundt sorg og vektlegger betydningen av å gripe dagen.

Kr 250,-

Lydbøker fra KABB 69 81 69 81 Spennende roman med handling fra Persia på profeten Nehemjas tid.

Kr 325,-

Dagfinn Høybråten deler erfaringer med å pakke ut julebudskapet om Jesus.

Kr 200,-

24 fortellinger basert på juleevangeliet.

Kr 250,-

Jostein Ørum har skrevet 25 adventsmeditasjoner.

Kr 200,-

En barnebok om å være modig og ikke bøye seg for hvem som helst.

Kr 200,-

Lydbøkene bestilles hos KABB 69 81 69 81 eller Lydbokhandel.no Frakt tilkommer på alle priser.

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier.

Det kan vi forsikre.

Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner.

Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten.

Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

FRA SAMBÅNDET FORLAG I samarbeid med P7

20,+ porto

KRONOLOGISK

BIBELLESEPLAN

For deg som ønsker å lese Bibelen på 365 dager i begivenhetenes rekkefølge!

Bestill i vår nettbutikk, sambaandetforlag.no, eller i bokhandelen.

Ring oss gjerne på telefonnummer: 56 31 42 40 eller send E-post på: forlaget@sambaandet.no