__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

nr. 03/ 18 O rdet næ

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Joh 1,9

r -

mennesk et næ

r

24.

mars

12 0.

Komme ditt rike

å rgang

F AD E R V Å R: « K omme ditt rik e. Sk je din vil je, som i h immel en, så ò g p å jorden. » Sl ik ber vi i bø nnen J esus l æ rte oss, men h va bety r det – egentl ig? F O T O : A D O B E ST O C K

tema: evangel iet side 9 – 17

En ringerunde til faste givere resulterte i løfter om ca. 100.000 i økt årlig gaveinntekt. – Viser at aksjonen var nødvendig, sier markedsny h eter side 3 ansvarlig Kenneth Foss


N Y H E T E R

N y f orsaml i ng

i Ø y g arden

P å å rsmø tet i januar vedtok V ik bedeh usforening å opprette forsamling i 2019. Vi håper at en forsaml ingsdannel se vil k unne fø re til at vi k an utvik l e bedeh usarbeidet videre og p å en bedre må te ta vare p å bå de unge, vok sne og el dre gjennom h el e l ivet, sier sty rel eder A ndreas E vensen i V ik bedeh usforening om vedtak et. Ifø l ge vedtak et sk al det op p rettes en forsaml ing i 2 019 , og for-

saml ingen sk al væ re medl em av Indremisjonsforbundet ( ImF ) og N orsk L uth ersk M isjonssamband ( N L M ) . L ederstruk tur er et argument E vensen trek k er frem for som tal er til fordel for forsamling. n forsamling er mer kirke, det blir en enk l ere og mer oversik tl ig struk tur og forh å p entl igvis enk l ere å invitere ny e til , sier h an. L ES

M ER

P Å

S A M B Å N D ET . N O

– Mener vi er tydelige T i l sy k eh us etter g assi nntreng i ng Som fø l ge av strø mbrudd onsdag 2 8 . februar k om det k arbongass inn i l ok al ene h vor bl ant andre Sunnmø re Indremisjon, R adio Sunnmø re og P l ussreiser h ol der til i V ik ak rok en i Å l esund. B rannvesenet stengte av områ det, og derfor var k ontorene til Sunnmø re Indremisjon, R adio Sunnmø re og P l ussreiser stengt fra torsdag 1. mars til mandag 5. mars. Sunnmø rsp osten p å nett mel dte at to p ersoner må tte p å sy k eh us etter å h a p ustet inn gassen, og at tre h ø y sp entl edninger ble ødelagt. Sambåndet.no fikk opplyst at de to som bl e sendt til sy k eh us, er ansatt i P l ussreiser. D e l å i ett dø gn med oksygentilførsel. tterligere fire ansatte i P l ussreiser bl e sendt til l egevak t, men fikk reise hjem. lussreiser holder til i andre etasje i by gget. F O T O : R A D I O S U N N M Ø R E L ES

M ER

P Å

S A M B Å N D ET . N O

S ø k j er p å ny tt om f ol k eh ø g sk ol e ImF - sty ret vedtok 10. mars å forny a sø k naden om ny fol k eh ø gsk ol e for 16 - å ringar « ein siste gong» . F ø rste sø k nad vart sendt i 2 012 , men bå de då og k vart å r etter h ar det enda med avsl ag frå sk iftande regjeringar. Sk ul en er tenk t l ok al isert til ein nedl agd internatsk ul e i Ø rsk og k ommune p å Sunnmø re, og p l anane h ar få tt stø tte bå de l ok al t og regional t. ImF vart denne vå ren op p fordra av stortingsrep resentant frå K rF om å forny a sø k naden enno ein gong.

« N y » k ri stenradi o p å l uf ta K ristne l ok al radioer i B ergen, Stavanger og K ristiansand sl å r seg sammen til é n k anal k al t « P tro» og startet fel l es sendinger fra 1. mars. D e tre sø sterradioene R adio Sø rvest ( Stavanger) , G iml ek ol l en R adio ( K ristiansand) og R adio G nisten ( B ergen) , som er til k ny ttet N orsk L uth ersk M isjonssamband, h ar al l erede h att et tett samarbeid i mange å r, med utvek sl ing av sak er og samp roduk sjon av p rogrammer. K P K

2

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

Kristne folkehøgskoler utfordres på å være åpnere om at de er kristne. T ek st: B rit R ø nningen b. ronningen@

imf. no

– Jeg opplever at vi er tydelige. Hovedmarkedsføringskilden er skolens hjemmeside, skolebrosjyren og gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. At vi er en kristen folkehøgskole finner elevene også ut via vår hjemmeside, skolebrosjyre eller via folkehogskole.no. Mange vet også før de søker at vi er en kristen folkehøgskole, sier rektor Helge Kjøll jr. ved Molde folkehøgskole til Sambåndet.

M ark edsf ø ri ng . Han svarer

på utfordringen fra Helge Åkernes som i et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land i vinter tar opp hvordan kristne folkehøgskoler markedsfører seg inn mot potensielle søkere. Åkernes, som selv vært tilknyttet Borgund folkehøgskole (nå Ålesund folkehøgskole), og har vært seks år i sentralstyret i Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF), har gått gjennom de fleste annonsene som har kommet på trykk i Vårt Land til inneværende og kommende skoleår. Han har funnet at noen få av de kristne folkehøgskolene skriver at de er tilknyttet en kristen organisasjon og kun det. «Jeg spør meg: Er skolene blitt for redde for å «støte» fra seg potensielle søkere ved å markedsføre seg også som en kristen folkehøgskole?», skriver Åkernes i innlegget.

K l ar og

å p en. – Vi er i hvert fall klar og åpen på nettsiden vår. Der står det at vi er en kristen skole, og det går frem at vi har obligatorisk kristendomsundervisning to timer i uken og morgensamling hver dag. Jeg har ikke lest innlegget, og jeg kan

M O L D E : O p p l y sning om at M ol de fol k eh ø gsk ol e er en k risten sk ol e l igger ett tastetry k k inn p å nettsiden. IL L U ST R A SJ O N : Sk jermbil de

ikke uttale meg om hva andre skoler gjør, men vi har det høyt oppe, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole. Skolen markedsfører seg bare på nettet via egen nettside, på google og Facebook og har ikke annonser i avisen og deltar heller ikke på utdanningsmesser.

E n

v urderi ng . Inspektør Sven Tommy Nordhagen ved Folkehøgskolen Sørlandet sier noe av det samme. – Vi ønsker ikke å skjule at vi er en kristen skole, selv om vi heller ikke har valgt varianten med å bruke et bibelvers som er det første elevene møter når de tar turen innom hjemmesiden vår. Vårt kristne verdigrunnlag er lett tilgjengelig både i vår brosjyre og på vår hjemmeside. Samtidig må vi kommunisere at det er mulig å gå her selv om en ikke er kristen. De fleste elevene hos oss er ikke kristne, sier Nordhagen og påpeker at de jevnlig har er en vurdering av hvordan de skal profilere seg som kristen skole. – Vi ønsker å være tydelige på at vi er en kristen skole, men også at vi samtidig er en skole for alle, uansett livssyn. Dette mener jeg kommer tydelig frem på hjemme-

siden og i skoleplanen vår. Når vi markedsfører oss med bilder og video på Facebook og Instagram er nok ikke dette like enkelt å se, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole.

Å p en f or al l e. Molde folke-

høgskole bruker lite ressurser på annonser. – Når vi annonserer, ønsker vi ved bruk av gode bilder å skape interesse for å finne mer ut om Molde folkehøgskole. I de få annonsene vi har, har vi ikke fokusert på at vi er en kristen folkehøgskole. En annonse skal være slik at elever får lyst til å søke. Skolen skal være åpen for alle. Det er viktig for oss å få mange søkere. Når elever søker, sender vi informasjon om skolen hvor vi også forteller at vi er en kristen skole, forteller Kjøll jr. – Vår erfaring er at det ikke er noen av elevene som er overrasket over at de kommer til en kristen skole, så sånn sett tenker jeg at vi har funnet en god balanse i dette. Vi opplever også at elevene er åpne for samtaler rundt dette med livssyn og tro, og at mange av elevene ønsker å være med i samtale og bibelgrupper, sier Henning Iversen.


N y sty rel eder i I mF S traume K amil l a F urnes H auge er val gt til ny sty rel eder for ImF Straume. T il å rsmø tet den 11. februar h adde val gk omiteen ik k e k l art å få noen til å stil l e som k andidater til formannsvervet i sty ret. ImF Straume er en av de stø rste forsaml ingene i indremisjonsfamil ien. I l ø p et av å rsmø tet sa F urnes H auge seg vil l ig til å stil l e som formann. P å forh å nd var h un bl itt sp urt om å væ re med i sty ret, men ik k e om å stil l e som formannsk andidat.

D et siste å ret h ar h un væ rt andre vara i sty ret. ImF Straume h ar et eget h y rderå d. D ette sk al fortsatt bestå av menn, utfra det l æ re- og til sy nsansvaret Bibelen pålegger egnede menn. eg har store forventninger til h va G ud vil gjø re i forsaml ingen. Så h ar jeg gode fol k i sty ret å arbeide sammen med, sier K amil l a F urnes H auge. L ES M ER P Å S A M B Å N D ET . N O

Ringerunde ga 100.000 kroner Resultatet av aksjonen for å få økte inntekter, viser at det er behov en slik innsats, mener arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF. T ek st: B rit R ø nningen b. ronningen@

imf. no

9. mars brukte ImF-styret første del av styremøtet til å ta en ringerunde til ImFs faste givere for å høre om de kunne tenke seg å øke gavebeløpet. ImF sentralt har 483 faste givere, og de gir til sammen 1,9 millioner kroner. Sambåndet skrev om den planlagte ringerunden i januanummeret. – Veldig mange har vært faste givere lenge, og vi har ikke hatt aksjoner for å oppfordre dem til å øke beløpet, sier Kenneth Foss.

V arsel .

De faste giverne fikk

på forhånd brev i posten som forberedte dem på at ImF-styret kom til å ringe. På forhånd var det 40 stykker som benyttet muligheten for å svare på e-post om de ønsket å øke beløpet eller ikke. Styremedlemmene satt og ringte rundt i cirka en og en halv time. Cirka 160 faste givere ble oppringt. – Blant dem var det folk som valgte å øke beløpet, andre ville ikke øke det, og noen ville tenke på det. – Sånn som det ser ut nå, så har vi fått inn 100 000 kr i årlig økning på den ringerunden, forteller Foss.

Resul tat. – Hva synes du om resultatet? – Jeg er ganske fornøyd, og jeg tror vi får mer inn. Vi har jo over halvparten av de faste giverne igjen. Nå vil 280 givere få mail eller tekstmelding fra oss hvor vi ber dem om å kontakte oss på e-post. – Hva slags erfaring sitter du igjen med etter aksjonen? – For de som satt og ringte, er

det litt uvant, og det er et direkte og personlig spørsmål om folk vil øke gavebeløpet. Resultatet viser at det behøves. Hvis vi ikke hadde ringt, ville ikke giverne økt beløpet. Og tilbakemeldinger vi har fått, viser at folk synes det er bra at vi ringer. Noen av dem som har økt beløpet, har også økt summen de gir til kretsen sin.

Bi dro. Magne Alf Havås er en av de faste giverne som valgte å øke gavebeløpet både til ImF sentralt og til kretsen sin, ImF Sør. – Jeg visste at ImF sliter med økonomien, så jeg ville bidra med mitt. Når de ringte, var det naturlig å gjøre det, sier Havås. Gabriel Pollestad er en av styremedlemmene som deltok på ringerunden. – Det var et veldig greit tiltak og utrolig kjekt å få snakke med misjonsfolket, men det var ikke så mange som hadde mulighet til å øke gavebeløpet, sier styremedlem Pollestad. I tillegg til de 100 000 kronene i økning fra faste givere kan

Kenneth Foss også notere seg at ImFs ordinære gaveaksjoner pr 31.01.2018 ligger 230 000 kroner over fjoråret.

N y e g i v ere. – Hva skjer videre får å få flere givere og økte gaveinntekter? – Vi trenger hele tiden nye faste givere. Nå har vi konsentrert oss om de som allerede er faste givere. Men vi vil fokusere på å få flere faste givere på våre arrangementer som Lyngdal Bibelcamp og Lederkonferansen og i våre kanaler som Sambåndet. Vi må holde et jevnt trykk på det, sier Kenneth Foss. Han utelukker ikke at aksjonen overfor faste givere kan bli noe som gjentas fast en gang i året eller annen hvert år.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

3


N Y H E T E R

Camp og konferanse tar form Nytt servicebygg venter camperne, og det blir nye nettverk for deltakerne på Lederkonferansen. T ek st: B rit R ø nningen b. ronningen@

imf. no

–  Årets Bibelcamp får et ansiktsløft og blir dermed litt annerledes. Et nytt sanitærbygg vil være klart før sesongen starter. Det blir bedre forhold, og det er kjekt å kunne utvikle Bibelcampen bygningsmessig, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet. – Når det nye bygget står ferdig, skal det gamle bygget med kiosken rives. I det nye sanitærbygget kommer det toaletter, dusj, kjøkken og en ny butikk, fortsetter Foss.

N y e nettv erk . Andre utgave

av Lederkonferansen har også nyheter å by på: – Når det gjelder nettverk, vil vi i forhold til i fjor kutte studentnettverket. Det satte vi opp med tanke på studentene ved Bildøy Bibelskole, men vi opplevde at de fleste meldte seg på andre nettverk. I stedet blir det tre nye nettverk. Det ene går på formidling, det andre handler om godhet, et diakoninettverk, og det tredje vil bli om ekteskap og samliv. Vi planlegger også 10–12 seminarer med god bredde både fredag og lørdag, sier Kenneth Foss. Egne grupper jobber nå med å utvikle programmet for de ulike nettverkene. Dato for Lederkonferansen er helgen 9.–11. november 2018. – Det er viktig at folk allerede nå setter av helgen. Målet er at i starten av juni skal nettsiden for konferansen være klar, og at påmeldingen kan begynne da, fortsetter Foss.

C AM PE N : A rbeidet med ny tt sanitæ r- og servic eby gg p å gå r for ful l t.

T al ere p å p l ass. Lyngdal Bibelcamp har også fått ny, oppdatert nettside – bibelcampen.no. Den første uken på Bibelcampen er Ole Magnus Breivold og John Roger Nesje talere, andre uke er det Erik Furnes og Marit & Irene, tredje uke er det Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Johan Halsne, mens den siste uken er det Vegard Soltveit og Glenn Nord-Varhaug som er talere. Talerne på Ungdomscampen blir Fredrik Ree, Vegard Hetlebakke og Martin Augestad. Bibelskolelærer Ole Magnus Breivold blir også taler under Lederkonferansen, med ansvar for bibeltimene og gudstjenesten på søndag. Anne Lene Otterøen fra Fredheim Arena vil tale på kveldsmøtet fredag, mens Øystein Gjerme fra Salt Bergenskir-

F O T O : B Y G G

ken vil tale lørdag kveld under Lederkonferansen.

K i dz c amp . På Kidzcamp i Lyngdal blir det en endring i år. Tidligere har det vært tre aldersdelinger. I år blir det fire: 3–6 år, 2.–3. klasse, 4.–5. klasse og 6.–7. klasse. – Nytt er også at Kidzcamp vil få Awana-preg. Vi vil ha andakter laget ut fra Awana-materiell. Så blir det tro i hjemmet eller tro i campingvognen. Det blir også Awana-seminar der folk kan få lære om Awana på campen, sier barne- og familieleder i ImF-Ung, Bjarte Vesetvik. T ema. Ungdomscampen vil ha

et tema som går over hele campen – troverdig. – Det er fordi vi ønsker å ta et dypdykk i trosforsvar og formidle

T E K N IK K

L Y N G D A L A S

at Bibelen er en troverdig bok, sier leder for Ungdomscampen, Karianne Hatlevik. Også Lederkonferansen får et tema i år: – Vi synes at en konferanse i denne størrelsen bør ha et tema. Så i år vil vi ha Følg meg som tema som vil gi retning for forkynnelsen på fellessamlinger som bibeltimer og kveldsmøter, forteller Kenneth Foss. – Hvorfor akkurat det temaet? – Fordi det er det vi dypest sett er kalt til som ledere. FØLG MEG! Andre utgave av Lederkonferansen vil ellers i stor grad følge malen fra fjorårets konferanse. Lokalitetene blir Straume Forum, Bildøy Bibelskole og Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra.

Barneskole Ungdomsskoler Videregående skoler En kristen friskolebevegelse

4

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

Voksenopplæring


Arugot jobber på skoler i Haifa:

Ekstra skolehjelp til etiopiske barn

Arugot gir etiopiske barn en-til-en-undervisning og personlig oppfølging.

– Rett før nyttår fikk vi ni nye barn inn i hjelpeprogrammet vårt. De kunne ikke et ord hebraisk. De kom rett fra Etiopia via Gurion-flyplassen og begynte på skolen her i Haifa. Skolen var desperat og kontaktet oss. Ruthie arbeider for Arugot, en organisasjon som arbeider med barn med lærevansker. I Haifa har de et eget program for 70 etiopiske barn – som nå er blitt 79. Arugot setter inn ekstra lærere slik at barn som trenger det får tilleggshjelp i den klassen de hører til. Israelske klasser har 30-40 elever. Etiopiske foreldre har ofte verken tid eller forutsetninger for å hjelpe sine barn med skolearbeidet. Den kulturelle overgangen er vanskelig i seg selv. Og hvis barna i tillegg sliter med psykologiske problemer og lærevansker, er det mange som gir opp. Men Arugot kan fortelle om mange små undere og triste historier med en lykkelig slutt. – Vær så snill, fortell HJHs givere at deres gaver er helt uvurderlige. Uten deres engasjement ville ikke disse barna fått den hjelpen de trenger, appellerer Ruthie fra Arugot. Takk for din hjelp til jødene som vender hjem! Bruk giro vedlagt avisen. Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

5


k l i p p et

L E D E R

Kva forkynner vi?

O m omsk j æ

ri ng

Indre M ission gå r ik k e ind for omsk æ rel se, men er imod at forby de rituel drengeomsk æ ring. ( … ) D et drejer sig om foræ l dres ret til at videregive deres tro og overbevisning til bø rnene, og ( … ) retten til at tro og p rak tisere sin rel igion. A nsvarl ig redak tø r Asbj ø rn Asmussen p å l ederp l ass i Indre M issions T idende, Imp ul s

S ambå ndet set i dette nummeret sø

k jel y s p å forstå inga av omgrepa evangeliet og Guds rike . ette er på fleire må tar ei op p fy l ging av temaet i februarnummeret. D å sk reiv me om J esu soning p å k orset av vå r sk ul d og straff som sk ap te forsoning med G ud.

N ok on v i l k ansk j e tenk ja at dette bl ir vel my k je « tung» teol ogi p å ein gong. D å er det greitt å trek k ja fram nok o av h istoria til Sambå ndet. I p rogrammet som var vedtek e p å sk ip ingsmø tet 19 . ok tober 18 9 8 , h eiter det mel l om anna fø l gjande: « B l adet vil ( … ) h æ vde den gaml e retfæ rdiggjø rel sesog forsoningsl æ re, og at J esus er given os til h el l iggjø rel se. »

Det «nye» misjo isjoner av misjonsbegrepet stadig utvidet i økumenisk sammenheng. Fra 1960-tallet og fremover kom den F rank -O l e T h oresen internasjonale misjonsbevegelsen rek tor og fø rsteapå mange måter inn i en eksistenmanuensis ved F jel l h aug internasjonal e h ø gsk ol e siell krise. Misjonsbevegelsen kom under press fra ulike hold. Misjon ble f.eks. anklaget for å være imperiH v a er mi sj on? Lenge lå alistisk, mange utfordret budskapet hovedvekten i misjonstenkningen om Kristus som eneste vei til frelse, på at den kristne kirken hadde et og tanken om Guds tilstedeværelse særlig misjonsoppdrag, som ikke i ulike religioner fikk også fotfeste. minst var forankret i misjonsbefalingen i Matt 28. Det oppdrag- D enne utf ordri ng en ble et bestod ikke minst i å etablere besvart på ulikt vis. En av rekristne menigheter der hvor kirken sponsene ble «Missio Dei»-paradigikke tidligere var etablert. met. Det innebar en forskyvning

sy nsp unk t

N ok o av

bak grunnen for denne formul eringa var den sok al l a « ny e teol ogien» som vak s fram i N orge frå 18 8 0. 100- å rssk riftet « O rdets fol k » fork l arar at det etter k vart utvik l a seg til å famna dei fleste teologiske lærepunkta, inkludert kristol ogien – l æ ra om k ven J esus var og er – og forsoninga.

« F edrane» , el l er utgjevarane, sette al tså

Sambå ndet til mel l om anna å vak ta over ak tuel l bibel sk l æ re, og det er eit formå l for bl adet som sk al vera sty rande nå r den redak sjonel l e leiinga utformar profil og strategi meir konkret. Når redaksjonen seinh austen 2 016 vart gjort merk sam p å at eit ny tt dø me p å « ny teol ogi» h adde by gd seg op p i utl andet, og som igjen sette sp ø rjeteik n ved mel l om anna forsoninga, var det naturl eg å bruk a my k je p l ass p å dette. I å ret som er gå tt, er denne « ny e teol ogien» k omen til vå rt eige l and ved at ein nek tar for at J esus tok vå r straff. D ermed h ar Sambå ndet p l uk k a op p trå den.

E i n annan l æ

retrend med utgangsp unk t i sy net p å forsoninga, gjel d k va ein l egg vek t p å i fork y nninga av evangel iet. I 1. K or 15 sk riv P aul us om k va h an fø rst og fremst « overgav» : at K ristus dø y dde, vart gravl agd og stod op p att tredje dagen. « V ed det bl ir de frel ste» , strek ar ap ostel en under. I dette nummeret gjer me merksam på ein definisjon av evangeliet som i staden l egg h ovudvek ta p å at dei k ristne sk al gjera k va dei k an for å verk el eggjera det framtidige gudsrik et h er og no.

H el l er i k k j e for oss er det tvil om at sanninga om G uds rik e er ein del av evangel iet. M en i l ik sk ap med den fø rste sek retæ ren for då væ rande D V I, A ndreas L avik – som i mange å r ò g var redak tø r for Sambå ndet – meiner me at det er den del en av evangel iet som h andl ar om sy nd og nå de, som framl eis er det vik tigaste for ImF å h al da fram. G uds- rik et treng underså ttar som bl ir fø dde ovanfrå ved G uds k raft gjennom ordet om k orset.

D ette i nnebar gjerne et tydelig

geografisk preg. Det var «Kristenheten», definert som Vesten, som sendte misjonærer til «resten» av verden. Misjon var med andre ord noe som foregikk et annet sted enn hos oss.

I etterti d har det gjerne blitt hevdet at grunnlaget for den gamle «Vesten til resten» tenkningen gikk i oppløsning gjennom 1960- og -70-tallet. Europa var i stadig mindre grad et «kristent kontinent», og den kristne kirken hadde satt dype røtter i andre deler av verden. Stadig oftere ble det hevdet at «hele verden er et misjonsfelt», og at misjon derfor er noe som foregår på seks kontinenter. I

Redak sj on og ek sp edi sj on: Idrettsveien 10, 5353 Straume T l f . redak sj on: 56 31 4 2 50 T l f . abonnement: 56 31 4 2 4 0 E -p ost: sambaandet@ imf. no I nternett: sambå ndet. no Ansv arl i g redak tø r: P etter O l sen J ournal i st/ i nf omedarb. : V il h el m V ik sø y J ournal i st: B rit R ø nningen M edi eg raf i k er: O l e- J ac ob E bbesen G raf i sk f ormg i v er: C ath rine R ane

Sambå ndet k ommer med 11- 12 nr i å ret. Pri s: F rivil l ig abonnement, veil . k r 4 7 5,K onto f or betal i ng : 8 2 2 0. 02 . 8 04 03 Annonser: M odul p ris p å sambå ndet. no Annonsesal g : K N M S, mob. 4 7 7 7 3 7 7 5 S ats: ImF M edia T ry k k : A media T ry k k

6

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

I ndremi sj onsf orbundet Adr. : Idrettsveien 10, 5353 Straume T l f : 56 31 4 2 4 0 Bank g i ro: 8 2 2 0. 02 . 8 0055 E -p ost: imf@ imf. no I nternett: imf. no G eneral sek retæ r: E rik F urnes F ormann: O dd A sbjø rn N y bø I ndremi sj onsf orbundet ( ImF ) bl e stiftet i 18 9 8 og er en fri og sel vstendig misjonsorganisasjon som by gger p å G uds ord og den evangel isk - l uth ersk e bek jennel se. ImF bestå r av 10 k retser fra A gder til F innmark . I til l egg er noen by forsaml inger direk te innmel dt. C a. 1130 l ag, foreninger og k or er til k ny ttet ImF . A rbeidet administreres fra k retsk ontorene og sentral administrasjonen p å B il dø y . K retsene h ar 14 l eirsteder, og 19 sk ol er er til k ny ttet ImF direk te el l er gjennom k retsene.

N org e er dette egentlig ikke så veldig nytt. Vi har for eksempel hatt lang tradisjon for å snakke om indremisjon og ytremisjon som to sider av samme sak. Det er selvsagt mulig å problematisere denne skjelningen. Hvordan skal en f.eks. definere arbeid blant migranter i Norge? Er det geografi, kultur eller kanskje «folkegruppe» som skiller mellom det vi definerer som indre og ytre misjon? Uansett er det ikke fremmed for nordmenn å benytte misjonsbegrepet om arbeid i eget nærområde. U tov er p å 1900-tallet ble defin-

fra misjon som kirkens misjonsoppdrag, til en vektlegging av «Gud som misjonens herre». Misjonen tilhørte den treenige Gud, og misjon var Guds gjerning i verden. Kirkens rolle var «å spille på lag» med Gud, men Gud var slett ikke avhengig av kirken. Gud kunne også arbeide utenfor og uavhengig av kirken. I noen miljøer kunne en få inntrykk av at Gud handlet i verden først og fremst utenfor kirken.

I andre mi l j ø er var det særlig evangeliets «horisontale aspekt» som ble løftet frem. Misjon innebar å fremme rettferdighet i verden. Det kunne innebære å arbeide for politisk frigjøring eller å gjenopprette menneskeverd gjennom for eksempel bistand og diakonale prosjekter. Marginaliserte og utstøtte var misjonens ansvar i særdeleshet. I den moderne misjonsteolo-

gien finner vi ofte en sammensmelting av disse ulike perspektivene. Dette finner vi f.eks. delvis innen Lausannebevegelsen. Men i Lausannebevegelsen har en samtidig vært opptatt av å understreke det eksklusive ved det kristne budskapet, nemlig Jesus som eneste vei til frelse.

C h ri s W ri g h t er trolig blant de mest innflytelsesrike teologene innen den moderne evangelikale misjonsbevegelsen. Wright er blant


O m v ek k el se og

mi sj on

O m å by g g j a bru

O rg ani sasj onene og

D N K

V æ k k el sesfork y ndel sen er næ sten h el t forsvundet fra væ k k el sesbevæ gel sen! O g h vor det sk er, bl egner også missionsgl ø den. ( … ) M å de næ ste 2 5 å r bl ive å r, h vor G ud op rejser fork y ndere, der l æ gger ord til en sund og enk el væ k k el sesfork y ndel se.

V ed op ne k ristne fel l essk ap som engasjerer seg i l ok al mil jø et, og medarbeidarar som over tid by gger rel asjonar, vil ein sk ap e til l it. E in sl ik til l it trengst for å by gge bru over avstanden og skepsisen stadig fleire i Norge h ar til k ristne mil jø .

F or h undre å r siden val gte organisasjonene i rammen av D en norsk e k irk e å gå tungt inn i K irk en i stedet for å danne egne k irk esamfunn. D en gang var teol ogien i op p l ø sning ved at J esu guddom, J esu soning p å k orset og J esu op p standel se bl e p robl ematisert.

K onstituert ansvarl ig redak tø r Bi rg er Reuss S c h mi dt p å l ederp l ass i T ro & M ission

K å re J oh an L i d p å l eiarp l ass i U tsy n

A vtrop p ende k irk erå dsdirek tø r J ens-Petter J oh nsen til A genda 3: 16

isjonsbegrepet dem som tydelig har utfordret en tradisjonell bruk av misjonsbegrepet. Han hevder at misjon først og fremst skal forstås som «Alt, hvad Gud gjør for sin store plan med hele skaperværket, og alt hvad han kaller os til at gøre i samarbejde om den plan» (Guds folks mission s. 22). Det innebærer altså at misjonsbegrepet har blitt utvidet til å omfatte noe mye mer enn den tradisjonelle anvendelsen av ordet. Alt det som samstemmer med Guds plan i verden, kan integreres i misjonsbegrepet. Arbeid for å verne om miljøet, politisk aktivisme mot urettferdighet, vern av utstøtte dyr eller å avholde gudstjeneste kan alt defineres som misjon, på samme måte som å sende misjonærer til Afghanistan.

I « det g aml e» misjonsparadigmet var det altså vanlig å tenke at misjon innebar at kirken sender noen som krysser grenser. I det nye paradigmet er det hele kirken som selv er sendt til verden, og derfor kan man også si at kirken både er og gjør misjon. D ette sk i f tet i misjonsterminologien og misjonstenkningen har opplagt ulike konsekvenser, og rammene for denne artikkelen gir ikke rom for å gå inn i alle disse. La meg likevel kort løfte frem noen aktuelle utfordringer. I

den «tradisjonelle» misjons-

F O T O : A D O B E ST O C K

tenkningen var kirkens misjonsoppdrag tydelig og konkret. «Guds plan i verden» utgjør et mer overordnet perspektiv. Hva skjer så med det som tradisjonelt har vært misjonens hovedoppdrag? I Apg 1,8 møter vi et konkret uttrykt misjonsoppdrag. Retningen går fra lokalmenigheten og utover, like til «jordens ende». Matt 28,19 understreker at «alle folkeslag» skal gjøres til disipler. Dette er ikke et geografisk anliggende fra «Vesten til resten», men det er et teologisk anliggende som understreker at alle kristne, uavhengig av bosted, har et ansvar også for «folkeslag-

ene» og «jordens ende». Det understrekes gjerne i dag at misjon er «fra alle steder til alle steder». Men dette er bare delvis sant. Mellom 2 og 3 milliarder mennesker lever i områder uten et relevant kristent nærvær. Her finner vi få eller ingen som vitner om evangeliet. Spørsmålet er om kirken fortsatt har et særlig ansvar for disse?

T eol og en D . T . N i l es fra Sri Lanka sa engang at evangelisering dreier seg om «en tigger som forteller en annen tigger hvor han kan finne brød». Den tradisjonelle misjonstenkningen har funnet sitt

sentrum i å dele det gode budskapet om frelse i Jesus Kristus. Så har misjonærer alltid visst og demonstrert at forkynnelse og barmhjertighetshandlinger går hånd i hånd. I mye moderne misjonstenkning møter vi likevel et mye «flatere» misjonsbegrep. Mange misjonsledere er også svært forsiktige med å tale om et sentrum i misjonsoppdraget. Man vil ikke definere noe som primært ettersom det vil innebære at noe også kan være sekundært. Vil vi da makte å ivareta en misjonstenkning med Kristus i sentrum?

k ort sag t

Brillefint mysterium J eg h ar sp andert p å meg ny e bril l er, og jeg gl eder meg til jeg få r dem p å nesen. D u som l eser dette med bril l er, vet h vor forfrisk ende godt det er å bivå ne verden gjennom ny e vindu til p asset dagens bl ik k . D et er som det forsvinner et sl ø r samtidig som det er sk remmende å op p dage h vor då rl ig man fak tisk så .

M en det er i ng en enk el p rosess å komme dit. et vil si å finne et nytt syn p å l ivet er ik k e så vansk el ig. « Ser du best så nn – el l er så nn» , l y der det try gt og rol ig fra op tik eren mens grå væ ret sak te k l arner. M en j eg sk al j o ik k e bare se, jeg sk al også bl i sett. O g val get om h vordan andre

sk al se meg, må jeg ta uten de gaml e bril l ene p å nesen, med nak ne ø y ne som k nap t k an se.

F i ne bri l l er, sa du? J a, det sk al bl i sp ennende å se h vordan de og jeg fak tisk ser ut. V i lhe lm V i k sø y journalist Sambåndet

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

7


S Ø N D AG E N S Pal mesø ndag

- M att 2 6 , 6 -1 3

V i l h el m V i k sø y journal ist Sambå ndet

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. ....Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

IL L U ST R A SJ O N : F R O D E K A L L E L A N D

En eim av forståelig forargelse J eg

sk j ø nner dem godt. Jeg tror faktisk jeg hadde murret selv. Kostbar salve, står det i teksten. Markus, som vanligvis er mye knappere i språket, forteller oss også verdien: mer enn 300 denarer. En denar var en dagslønn, vi snakker altså om langt over enn en årslønn i norsk målestokk. Er det rart de murret? En halv million som bokstavelig talt flyter over hodet til Jesus, nedover ansiktet. I skjegget. Nedover kjortelen.

K ostbar sal v e, av nardus – igjen ifølge Markus, i en krukke av alabast. Dette er detaljer som neppe står tilfeldig i teksten. Det kunne derfor vært spennende å grave litt bak ordene for å finne den overførte og dypere betyd-

8

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

ningen. Salving var jo for eksempel en vanlig måte å innsette en konge på, nå skjer det like før kongen skal begraves. Nardus var ikke bare kostbar, den var også viden kjent for sin medisinske og legende evne. Alabasten var verdifull, men skjør og lett å knuse.

tas bort. Ingen salve i verden kan måle seg med den verdien, men hendelsen gir oss en liten for-smak. En årslønn med utsøkt salve til en svett mann på reise. Det henger ikke sammen – slik heller ikke nåden og frelsen gir mening, rent logisk.

M en j eg l ar spaden ligge i vente på mer kompetente gravere og stanser heller ved det smått absurde i fortellingen. Sløsingen. Hva er det du vil si oss med dette, Jesus? Hvorfor tillater du en slik pengebruk?

M en di si p l ene var ikke bare

J esus g i r oss litt av svaret:

det handler om dramaet som er i vente. Korsfestelsen. Soningen. All verdens synd som snart skal

undrende, de var forarget. Ja, ordet som brukes, betyr nesten å bli sorgfull og ille berørt. Det gikk altså sterkt innpå dem. Kanskje ligger svaret i deres forståelse av hendelsen, nemlig sløsing. Men hva om det ikke var sløsing, hva om dette handlet om raushet? Om stor glede over en mann som betydde mye?

J eg k an f ortsatt kjenne at det murrer i meg, det må da være bedre måter å være raus på? Men murringen får en bismak når den møter vellukten. En duft som fyller huset med godhet. Da oppdager jeg at jeg ennå har mye å lære. For raushet er noe annet enn givertjeneste. Raushet er mer enn tiende. Det overgår all matematikk og kalkulerte beløp. Raushet overgår til tider fornuften og rammer ikke rettferdig – i vår likhetstenkende måleståkk. Raush et h andl er om livs-

stil, å leve slik at det dufter av salve der vi går. For at andre skal få se og kjenne smaken av Den salvede.


T E M A/

ev ang el i et

F AD E R V Å R: B ergp rek enen, mal t av C arl B l och . IL L U ST R A SJ O N : W IK IM E D IA C O M M O N S.

«La ditt rike komme», ber vi hver gang vi låner ordene i Fader vår i vårt bønneliv. Men hva er egentlig dette «riket»? Noen forkynnere skaper inntrykk av at vi kristne skal arbeide Guds rike på plass her på jorden. Men er ikke riket noe som skal komme der framme? De forkynte riket, står det også. Men er det ikke evangeliet vi skal forkynne? Eller er kanskje Guds rike litt av alt? B l a om og l es mer Sambå ndet nr. 03/ 2 018

9


T E M A/

ev ang el i et

Hva er evangeliet? Handler evangeliet om at Jesus tok vår synd og straff, eller handler det om vårt forhold til Guds rike og en restaurering av verden – eller begge deler? T ek st: A v B rit R ø nningen og P etter O l sen b. ronningen@

imf. no – p . ol sen@

ikke gjøre det, sa Erik Andreassen.

imf. no

I en offentlig tilgjengelig tale i Oslo misjonskirke Betlehem 19. november i fjor stilte hovedpastor Erik Andreassen blant annet spørsmålet om hva evangeliet er (det er den ene av to taler som temaseksjonen i forrige nummer av Sambåndet tok utgangspunkt i). Andreassen siterte den britiske teologen N. T. Wright på at enhver generasjon kristne må gå i dybden på de viktigste trosspørsmålene. Om man ikke gjør det, ender man med karikaturer av dem. – Vi må slåss med korset, kjempe med Bibelen. Det som er farlig, er å

« K ari k atur» . Dersom folk blir spurt om hva evangeliet er, mener hovedpastoren de fleste vil svare noenlunde slik: «Jesus tok min straff slik at jeg kan komme til himmelen når jeg dør», eller «Jesus tok min synd slik at jeg kan komme til himmelen når jeg dør». – Svært mange nordmenn tenker regnskap og rettssal når de tenker på evangeliet. Bibelske begreper, ja, men som etter manges forståelse har tatt en for stor del av vår tanke om hva korset er, sa Andreassen. Med støtte fra Wright gikk

misjonskirkepastoren så langt som til å karakterisere det folk flest forbinder med ordet evangeliet, som en «karikatur». – Men det er karikaturen av evangeliet mange mennesker hører, det er den mange sliter med, og det er den mange forlater troen på grunn av. Det er for mange karikaturer som forkynnes for lett fra mange prekestoler i Norge, hevdet Andreassen.

Definis on På denne bakgrunnen lanserte Erik Andreassen følgende definisjon av hva evangeliet, de gode nyhetene, er: «I og gjennom Jesus – som gjen-

nom sin død og oppstandelse blir erklært Messias og Herre – har Jahve, Israels Gud, blitt konge og startet arbeidet med å gjenopprette verden. Gjennom troen på Jesus får vi del i Guds rike. Vi blir inkludert i Guds folk, og gjennom Guds ånd får vi ta del i den nye verden Gud skaper. Og i denne nye verden får vi leve i relasjon til Jesus, vår frelser, som hans disipler i evighet.» – «Hva så med synden», spør du kanskje. En del av vår nye identitet som borgere i Guds rike, er at synden er tilgitt, la Andreassen til.

– Gud har ikke gitt opp sin verden! Nei, han elsker den.

IL L U ST R A SJ O N : A D O B E ST O C K

10

Sambå ndet nr. 03/ 2 018


U tf ordri ng . Sambåndet oppfatter at denne definisjonen av evangeliet skiller seg såpass mye fra det mange av oss er vant til å høre og forkynne, at vi henvendte oss til Erik Andreassen og ba ham svare på en rekke spørsmål. Blant annet spurte vi om pastoren mener at evangeliet er blitt forkynt feil, og om forkynnelsen etter hans mening dermed må legges om. I stedet for å svare på hvert enkelt spørsmål, valgte hovedpastoren å skrive teksten som fyller resten av siden: « E v ang el i et er mer. Jeg har en venn som akkurat har kommet hjem fra en reise til Kongo Brazzaville. Hun har vært der mange ganger, og i flere år bodde hun der med sin familie, utsendt for Misjonskirken Norge. Denne gangen var hun mer preget enn vanlig. «Folk spør om vi har hatt det fint på reisen», men da svarer jeg; «nei, vi har hatt det vondt.»

H å p l ø sh et. Hun forteller om et land hvor folk preges av mismot og håpløshet. President SassouNguesso beriker seg selv og sine, og i et land avhengig av oljeinntekter utbetales det knapt lønn til statsansatte, og pensjon er det et år siden noen fikk. Midt i dette står kirken, med ledere og pastorer som selv knapt har nok til sitt livsopphold, men som bidrar med nødhjelp så langt det går. Men på spørsmål om hva vi kan bidra med, får vi svaret: hjelp til trosopplæring, utdanning av pastorer og ny-evangelisering.

Å ndel i g k ri se? Hvorfor ikke til mat og lønn? Til medisiner og blikktak? Fordi kirken i Kongo mener landets vanstyre og problemer først og fremst er en åndelig krise. Og i dette tar kirken også et initiativ for å nå steder hvor evangeliet har blitt forkynt, hvor folk har blitt frelst, «kristne», men hvor det er dårlig med opplæring og oppfølging. Men er det så nøye, da? Hvis de har tatt imot Jesus, så er de på vei til himmelen, og er det så farlig med situasjonen til Kongo når det endelige målet er at de en gang skal bort derfra? Bare med en karikert eller redusert utgave av evangeliet kan man tenke slik. Så hva er evangeliet, de gode nyhetene, til folket i Kongo?

S ette al l e ti ng

i stand. Jo, det samme som til resten av oss; Gud har ikke gitt opp sin verden. Det kristne håpet er ikke først og fremst at vi skal forlate verden, men at verden skal bli frelst, noe biskop Erling Utnem så tydelig minnet oss om. Utnem hadde før han ble biskop, jobbet i Skolelaget, i indremisjon (Indremisjonsselskapet, red.anm.) og på MF, og han var en av grunnleggerne av Lausannebevegelsen, som ble initiert av evangelikale storheter som John Stott og Billy Graham. I sin bok «Visst skal jorden bli ny» skriver Utnem: «Håpet er i Israels tro tenkt der framme i historien (i tidens kategori) og ikke der oppe (i rommets kategori). Håpet blir et håp om at skapelsens Gud skal komme til jorden og gjennomføre sitt kongevelde. Nettopp her hvor det er ødelagt, skal Gud komme og «sette alle ting i stand».

PAS T O R: E rik A ndreassen i O sl o misjonsk irk e B etl eh em. F O T O : Sigmund C l ementz

Hva har dette å si for hva vi tenker evangeliet er? Mye. Blant annet utfordrer det måten vi snakker om himmelen på, for som Utnem sier: «Det tales (…) om ‘å komme til himmelen’, bli en ‘himmelborger’, ‘vinne sjeler for himmelen’ osv. Alt dette er talemåter som overhodet ikke finnes i Bibelen!» I stedet står det om Guds rike, og når det gjelder frelse, er ikke belønningen himmelen et annet sted, men at da skal «inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere» (2. Pet 1,11). Gud skapte ikke jorden som et midlertidig oppholdssted, mens vi venter på det som egentlig betyr noe, nei, menneskenes plass er jorden; dette er hva vi er skapt for. «Himmelen» i Bibelen er primært et uttrykk for der Gud er. Men i starten, før fallet, var jord og himmel ett, og det er også den bibelske visjonen om det som kommer; en ny himmel og en ny jord – her.

mener vi evangelikale har gjort evangeliet til et spørsmål om hva frelse er («plan of salvation»), og til et enda mer begrenset spørsmål om evangeliseringsmetoder («methods of persuasion»). Men dette er ikke evangeliet, sier McKnight, selv om det er en del av det. Spørsmålet om frelse må ses i lys av den større historien om Jesu liv som igjen må ses som en del av den største historien, Israels og Bibelens historie. Og dennes poeng er, som Utnem sier, ikke evakuering, men restaurering. Ifølge McKnight hadde et mer beskrivende navn på oss evangelikale vært «soteriale» av det greske ordet for frelse: Folket som er opptatt av menneskers personlige frelse. Ikke uviktig, men det er for snevert til å romme navnet «evangelikale» - de som er opptatt av evangeliet. Dette var også en viktig motivasjon for Lausannebevegelsen; å holde sammen budskapet om frelse med sosialt engasjement. Ikke sosialt arbeid som midlertidig smertelindring eller som «method of persuasion», men som en aktiv del i nyskapelsen av verden, og som vårt bidrag til svar på bønnen «la ditt rike komme, la din vilje skje på jorden slik som i himmelen.»

E v ang el i k al rett f orstå tt.

K ong ens f ol k . Når jeg skriver

Og det er i lys av denne overordnede historien vi må se Jesu liv og frelsesverk. Og ja, hele Jesu liv er evangeliet. Det påpeker blant annet den evangelikale teologen Scot McKnight. Vi må se på hva Bibelen selv kaller for «evangeliet», og det er historien om Jesus, og da ikke bare hva som skjedde i Jerusalem i påskeuka, men hele fortellingen. McKnight

dette, er vi i fastetiden. I kirken jeg tilhører, følger vi kirkeårets tekster i denne perioden, vi er på vei til Jerusalem, til kampen på korset og seieren i oppstandelsen. Kommende søndag (11. mars, red.anm.) skal jeg preke over evangeliet om Jesus skrevet av Johannes, kap. 3,11-16; «den lille bibel». Lesetekst er Paulus ord i 2. Korinterbrev om «forsoningens tjeneste».

F rel sens bel ø nni ng .

– Vi må se på hva Bibelen selv kaller for «evangeliet», og det er historien om Jesus, og da ikke bare hva som skjedde i Jerusalem i påskeuka, men hele fortellingen. Begge tekstene er svært sentrale i spørsmålet om hva evangeliet er og hva vårt oppdrag innebærer. Så hva vil jeg forkynne? Jo, at i Jesus på korset tok Gud et oppgjør med synden og verdens dødskrefter, i sin store kjærlighet for den verden han har skapt. Gud gjorde Jesus «til synd for oss», og han forsonte verden med seg selv. De som tror på Jesus, skal få evig liv. Ja, synden er fortsatt virksom, på samme måte som deler av Europa under 2. verdenskrig fortsatt var okkupert etter D-dagen. Men seieren skjedde på korset, og en dag kommer den endelige frigjøringsdagen, Kongen kommer tilbake. Og inntil da gir vi oss ikke over til

fienden vi g r aktiv motstand som ongens fo k og g r va vi kan for at det som en gang ir en ende ig rea itet der fremme a erede ska i virke ig er og n et er dette dskapet vi er etrodd et er dette dskapet vi ever et er de gode n etene ti ongo og ti oss d ar ikke gitt opp sin verden ei an e sker den det var verden an gav sitt iv for redde og g enopprette

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

11


T E M A/

ev ang el i et

Guds rike – her og enn Hva betyr det at Jesus forkynte «evangeliet om Guds rike»? Bak g runn: P etter O l sen p . ol sen@

imf. no

Uttrykket er hentet fra Luk 8,1 (jf. Matt 4,23 og 9,35) og er en av mange karakteristikker som Det nye testamente bruker om evangeliet. I kap. 1,14-15 forteller Markus at Jesus «kom til Galilea og forkynte Guds evangelium. Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Hvordan skal vi forstå koblingen mellom Guds rike og evangeliet?

K ong edø mme. Det greske ordet «basileia» som er brukt i Mark 1,15, betyr kongedømme, rike. Fembindsverket «Studiebibelen» påpeker at uttrykket «Guds rike» et bibelsk hovedbegrep. «Basileia» er avledet av «basilevs», som betyr konge. Ser man på historien, var Gud selv konge for Israel, i egentlig mening også etter at kongedømmet var innført med Saul som første regent. Bare i Salmenes bok nevnes Herren mer enn 30 ganger som konge. Utsagn om Herren som konge flyter også sammen med eskatologisk-messianske profetier (eskatologi betyr læren om de siste ting, red. anm.) om det evige kongedømmet som er lovet David og hans slekt. I Sal 2,6-7 står det slik: «Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!» Jesus Messias er ikke bare Davids sønn, men også Guds sønn og den konge Gud har innsatt på Sion. I srael s h i stori e. Tanken om Guds rike og hans kongedømme var bare på en foreløpig og for-

12

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

beredende måte realisert i Israels historie. Guds rike som et framtidshåp, som utgangen på og målet for verdensutviklingen, var det skrevet om fra de eldste tider. Fra 1. Mos 49,8-10 siterer vi: «Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.» Og i 1. Krøn 5,2: «For Juda ble den mektigste blant sine brødre, og fyrsten skulle være en av hans etterkommere» (jf. Matt 2,6).

Paradi set g j enop p rettet.

Guds plan med verden ble forstyrret av synden og det sataniske opprør, og menneskeheten er i en frafallen og forført tilstand. Men frelsesløftene i Israels åpenbaringshistorie forsikrer at denne tilstanden en dag skal opphøre. Gud skal ved Messias gripe frelsende og forløsende inn og tilintetgjøre dem som ødelegger hans skaperverk. Da skal det igjen bli paradisiske tilstander på jorden. Fra sammenhengen i Jes 65,1725 siterer vi: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal lenger komme dem i hu.» Fra kap. 66,19-22 tar vi med: «For likesom den nye himmelen og den nye jorden, som jeg skaper, blir stående til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og det navn dere har, bli stående til evig tid.» Fra Amos 9,11-15 legger vi særlig merke til: «På den dagen vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den. Jeg vil bygge den opp igjen som i gamle dager.» (jf. Apg 1,6). Fra sammenhengen i Mika 4,1-4 sit-

erer vi v. 2: «Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem».

Prof eti er. Tanken om Guds rike er, slik «Studiebibelen» uttrykker det, «kjernen og stjernen i Det gamle testamentes eskatologiske frelsesprofetier», og Messias er den som Gud realiserer sitt rike gjennom. Det fullendte gudsrike omfatter hele jorden, men også himmel og jord. Det er Guds og Menneskesønnens rike (Dan 7,1314,22,27). Daniels bok forteller oss også, i kap. 2 og 7, hvordan verdenshistorien skal være fram mot fullendelsen. Fire verdensriker skal oppstå, det siste det frykteligste av dem alle. Gud styrer utviklingen. J esu budsk ap . Da Jesus trådte fram, knyttet han sitt første budskap til disse messianskeskatologiske forventningene. Han tok opp tråden fra forløperen, døperen Johannes, om at himlenes rike nå var kommet nær (sml. Matt 3,1-2 med Matt 4,17). Jesus proklamerer at oppfyllelsens tider er kommet. Det har skjedd i og med hans evangelieforkynnelse og helbredelsesgjerninger (Matt 4,23-24), utdrivelse av onde ånder (Matt 12,28), Satans detronisering (Luk 10,18) og det Jesus vil virke i sine ved Den hellige ånds gave (Apg 2,38). Ri k ets v esen. Når Jesus sier at «Guds rike er kommet nær» (Mark 1,15; Matt 4,17; Luk 10,9), er det en proklamasjon av at Guds rike nå var reelt til stede i Jesu egen

person. Kongen er her, derfor er også riket her (jf. Luk 11,20). Men dette gudsriket er langt mer enn en synlig størrelse som kan påvises (jf. Luk 17,20-21). Det har en indre og åndelig karakter. I det som kalles saligprisningene i starten av Bergprekenen (Matt 5,3-11), utfolder Jesus Guds rikes vesen. Inn i dette riket kommer bare den som blir født på ny (Joh 3,3-5).

D et sy nl i g e ri k e. Men Guds

rike skal også komme til syne (jf. Luk 19,11b). Det finner først sted ved Jesu gjenkomst, når «en mann av høy ætt» (Luk 19,12) kommer tilbake etter å ha fått kongemakt. Da kommer riket «med kraft» (Mark 9,1). Foreløpig består riket av «rettferdighet og fred og glede i Den hellige ånd» (Rom 14,17) og i Åndens forløsningskrefter (1. Kor 4,20). Men i den framtidige fullendelsen skal skaperverket gjenopprettes (Apg 3,21), og den gamle verden skal gjenfødes (Matt 19,28; jf. Rom 8,19ff). Det vil skje en kosmisk nyskapelse av himmel og jord (2. Pet 3,13; Åp 21,5; sml. før nevnte Jes 65,17 og 66,22). Tusenårsriket (Åp 20,1ff) synes å være en framtidig mellometappe på veien til fullendelsen av Guds synlige rike.

E v i g . Når riket omtales i Det

nye testamente (NT), brukes flere betegnelser som reelt sett betyr det samme: Guds rike, himmelriket, Faderens rike, Jesu Kristi rike. Ifølge engelen Gabriels ord til Maria (Luk 1,33) handler det om et evig rike, og på tronen sitter Gud og Lammet (Åp 22,1).

G odt budsk ap . Det andre uttrykket vi framhevet fra Mark


nnå ikke 1,14-15, var «evangelium», «evangeliet». Det greske ordet er «evangelion», og det betød fra først av belønning for å bringe et godt budskap. Ordet kom også til å stå for selve budskapet. Den gammeltestamentlige bakgrunnen finner vi et eksempel på i Jes 52,7: «Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud regjerer!» Budskap om seier er også den grunnleggende betydningen i NT av dette ordet. I Matt 12,29 bruker Jesus eksempelvis bildet av en sterk som er overvunnet av en enda sterkere. Derfor kan evangeliet forkynnes for fattige og fanger settes fri (Luk 4,18). Ordet «evangelizo» brukes på gresk om å forkynne evangeliet. I de synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) betegner evangelion/evangelizo Jesu budskap og forkynnelse.

F rel sesh i stori e. To steder oppsummerer Paulus innholdet i evangeliet eller det kristne budskap; i Rom 1,1 følgende og 1. Kor 15,1 følgende. Da handler det om frelseshistorie: Jesu inkarnasjon, jordeliv, korsdød, oppstandelse og himmelfart. Det handler om Kristi liv, død og oppstandelse innrammet av erkjennelse av at han eksisterer både før og etter dette. Evangeliet blir, som «Studiebibelen» uttrykker det, budskapet om Guds handling i Kristus, utført innenfor rammen av menneskelig historie – det som Gud har gjort for vår frelse. NT bruker ulike benevnelser om evangeliet. Det er tale om å

«forkynne Kristus» (Apg 8,5; Kol 1,28). Evangeliet kalles for «ordet om korset» (1. Kor 1,18), «vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse» (Apg 4,33), «Guds ord» (Apg 4,31; 1. Tess 2,13), Guds «nådesord» (Apg 14,3), «ordet om frelsen» (Apg 13,26), «ordet om forlikelsen» (2. Kor 5,19), «sannhetens ord» (Ef 1,13; Kol 1,5), «troens ord» (Rom 10,8), «livets ord» (Fil 2,16) og «de sunne ord» (2. Tim 1,13).

T i l tro. I evangeliet blir «Guds

rettferdighet av tro» åpenbart (Rom 1,17). Det er en annen rettferdighet enn den som kommer av loven. Guds rettferdighet av tro åpenbares «til tro», det vil si at når evangeliet forkynnes, virker det fram tro (Rom 10,17). Og hos den evangeliet får virke fram tro og blir mottatt i tro, er evangeliet en «Guds kraft til frelse» (Rom 1,16). Evangeliet bringer dermed «evig liv» (Tit 1,1-3). Den troende skal bekjenne evangeliet (Rom 10,9; 2. Kor 9,13), leve sitt liv slik at det er «Kristi evangelium verdig» (Fil 1,27), forkynne evangeliet for andre (2. Tim 4,2) og «stride» for det (Jud v. 3).

H ø y dep unk t. Etter at vi nå har

sett på de to begrepene, skal vi se på sammenhengen mellom dem i Mark 1,14-15. «Tidens mål er fullt», sier Jesus (Norsk Bibel 88/07). At Jesus står fram er høydepunktet i Guds frelseshistorie (jf. Gal 4,4). Israels folk hadde mange ganger falt fra Gud, og Israelsriket var blitt overgitt til andre. Jesaja profeterte om en tid når Gud skulle gjenopprette folket og skape et evig gudsrike, og profeten knyttet det nettopp til det glade budskapet eller evangeliet: «Stig opp på

et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!» (Jes 40,9).

F ra D av i d. Det var også profetert om at en konge av Davids hus skulle regjere og opprette Guds rike på jorden. F.eks. Jer 23,5-6: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navnet som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.» (jf. Am 9,11-12; Mik 5,2; Esek 37,25,28). I tiden omkring Jesu fødsel var jødenes forventninger om det kommende riket dominert av politiske og nasjonale ideer, men for noen var det også en lengsel etter at menneskene skulle bøye seg under Guds herrevelde. N æ r. Ifølge «Studiebibelen» forekommer uttrykket «Guds rike» ca. 100 ganger i de tre første evangeliene. Sjokkerende for Jesu tilhørere var hans påstand om at riket nå var nær. Jesus skulle ikke bare, som døperen Johannes, vekke folket, han skulle også tilby menneskene del i riket og til å «tro på evangeliet». Delaktighet i Guds rike ble tilbudt Israel gjennom Jesu person og budskap. Jesus tok seg av de fattige, syke, urene, syndere og utstøtte. I begynnelsen var Jesu evangelium om Guds rike et tilbud om nåde og syndstilgivelse. For at Guds rike skulle kunne mottas, måtte menneskene vende om – bøye seg for Guds vilje – og

tro at Jesus var Guds Messias som formidlet riket. Man kunne altså til dels ta imot rikets gaver allerede her i troen på Jesus som Messias. Men tyngdepunktet i Jesu gudsrikeforkynnelse var likevel framtidig. Det var ikke bare noe som angikk menneskenes indre liv, men Guds rike skulle i en nær framtid opprettes, med helt andre livsvilkår enn i dette liv. Forfatterne av «Studiebibelen» konstaterer at Jesus ikke gir noen nærmere beskrivelse av dette framtidige riket.

D obbel th et. Det har vært mye diskutert om en skal tale om Guds rike som noe som er kommet, eller noe som er nær. Tekstene antyder altså en dobbelthet. Matt 12,28 og før nevnte Luk 11,20 og 17,21 taler om riket som noe som er i virksomhet gjennom Jesu person og gjerning da han vandret på jorden som sann Gud og sant menneske. Men i Fader vår (Matt 6,10), Matt 8,11 og Mark 10,30 og 13,24 kommer riket til full utfoldelse etter denne verdens dom og fornyelse: «Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn» (Mark 13,24). Forfatterne av «Studiebibelen» mener derfor at oversettelsen «Guds rike er på ferde» best motsvarer denne dobbeltheten. Gud er allerede i virksomhet for å opprette riket gjennom Jesus Kristus, men først ved tidenes avslutning skal riket åpenbares. Markus fortsetter i kap. 13,26-27: «Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende».

O L J E BE RG E T : J erusal em sett fra stedet der J esus igjen sk al sette sine fø tter. F O T O : P E T T E R O L SE N Sambå ndet nr. 03/ 2 018

13


T E M A/

ev ang el i et

Riket skal komme – Vårt hovedoppdrag er å forkynne Golgata og Guds kraft til frelse, ikke evangeliet om riket. Det riket ligger primært i framtiden, sier Erik Furnes. T ek st: Sambå ndet sambaandet@

imf. no

Når S ambåndet utfordrer E rik F urnes på hva « G uds rike» er, får vi ikke et raskt, konkluderende svar. G uds rike er nemlig et svæ rt tema og et sammensatt begrep. – G uds rike er et gjennomgangstema i B ibelen, men det varierer i karakter, synlighet, manifestasjon

og kraft. Det er et åndelig rike, men er også beskrevet som en jordisk tilvæ relse. J ødene ventet på en gjenopprettelse av Davids rike med M essias som konge. M en da kongen kom, avviste de ham – for det var ikke denne M essias de ville ha, sier E rik F urnes.

I k k e ov erf ø re. F lere ganger fortelles det at disiplene ble sendt for

BI BE L T I M E : E rik F urnes, h er fra k vel dsbibel sk ol e p å B etania L ak sevå g, der h an h ø sten 2 017 berø rte temaet « G uds rik e» i fl ere bibel timer. F O T O : B R IT R Ø N N IN G E N

14

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

å forkynne evangeliet om riket. E t eksempel er de 7 0 som sendes ut i L ukas 1 0 . Det betyr likevel ikke at det samme oppdraget kan og skal overføres til dagens menighet, som et oppdrag for å berede grunnen for et synlig rike mellom oss. påpeker F urnes. – V i bør vi legge merke til målgruppen som de 7 0 disiplene ble sendt til, og hvilket budskap de skulle

forkynne. De skulle ikke gå til hedningene eller samaritanene, men til de fortapte får av I sraels hus. De forkynte evangeliet om at G uds rike var kommet næ r, og de demonstrerte dets krefter ved alle de tegn og under som fulgte. M en G uds rike var næ r fordi kongen var midt iblant dem, sier F urnes. – S å skal vi også legge merke til


at da J esus senere begynte å tale om at han skulle lide og dø, tok disiplene anstøt og forlot ham i den grad at J esus måtte spørre de tolv om også de ville gå bort. – E vangeliet om riket hadde altså lydt fra deres munn, men de kjente ikke evangeliet om korset! V i må for all del ikke miste synet på hvilket budskap J esus sendte apostlene og oss ut for å forkynne. « F or jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner K ristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap» , skriver P aulus i 1 . K or.1 ,2 2 2 3 . V i skal nå kalle mennesker til å bli borgere av det åndelige G uds rike, det som ifølge R om 1 4 ,1 7 er « rettferdighet og fred og glede i Den hellige ånd» .

F y si sk ri k e. M en G uds rike er ikke bare et åndelig rike. Det er også et fysisk rike – som hører framtiden til. – Det gamle testamente har konkrete profetier om et jordisk rike, f.eks. S almene 9 5 - 9 9 , og vi bør væ re svæ rt forsiktige med å åndeliggjøre dem. T vert imot peker Det nye testamentet ere steder p at de ska oppfylles. Det er nok å nevne P eter sin tale i A pg 3 der vers 1 9 - 2 1 sier at M essias skal komme og gjenopprette det « som G ud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av» . O g når apostlene i kapittel 1 spør J esus om når han skal gjenreise riket for I srael, så avviser han ikke at det skal skje, men svarer at det ikke er gitt oss å vite når det skal skje. F or øvrig er 1 .K or 1 5 ,2 2 - 2 8 et sammendrag av hva som skal skje, sier E rik F urnes og legger til: – J eg vet at det er ulike syn på disse ting, og derfor er det viktig for meg å understreke at mitt anliggende ikke er å få alle detaljer i et bestemt endetidssyn til å falle på plass, men at vi skal ha søkelys på oppdraget. O rdet om korset må ikke miste sin kraft i vårt arbeid. V i er kalt til å leve hellige liv og « gjøre det gode mot alle» . Det betyr likevel ikke at vi skal ha som

misjon å forbedre denne verden, men kalle mennesker til frelse før K ristus henter sine ut av denne verden. Det er K ongen som skal opprette sitt rike, ikke vi. O g til sist skal den nåvæ rende himmel og jord forgå før G uds folk føres inn i det himmelske rike, som P aulus nevner i 2 .T im 4 ,1 8 .

sempel. V i skal på mange måter få stå i den samme tjenesten. S amtidig mener eg a ts at det er s nt re ektere over hvorvidt vi i vår tid er i ferd med å fjerne oss fra det eksempelet som P aulus og de andre apostlene skisserer for oss i brevlitteraturen.

K raf t.

s ier i J oh annes 1 4 at den s om t ror på h am , s kal « gj ø re … s t ø rre gj erninger» enn h am , og M arku s 1 6 s kriv er om s t erke t egn og u nder « s om s kal f ø lge dem s om t ror» . H v ordan kom m e t il ret t e m ed det t e? – Når det gjelder J oh 1 4 , vil jeg spørre hva slags gjerninger det skulle væ re som er større enn J esu gjerninger. H an kalte den døde L asarus ut av gravene – hvem kan « toppe» det? M en J esus poengterte at det var til gagn at han skulle dra til F aderen, slik at Den hellige ånd kunne komme. O g ved Å ndens kraft kan G uds menighet gjøre større gjerninger, ikke i kvalitet, men i kvantitet. – Noen anvender M arkus 1 6 ,1 7 - 1 8 for å underbygge at alle syke skal bli helbredet ved kristnes tjeneste – dersom det er rett med oss, vel å merke. Da vil jeg spørre om hvorfor dette tilsynelatende ikke var tilfelle med de første kristne, for det står jo i A pg 5 at det var til apostlene folket henvendte seg for helbredelse. H er er det mye å si om apostlenes tjeneste, om bønneretten vi alle har, og om sæ rskilte nådegaver til å helbrede.

– E r en v ekt legging av G u ds rike og gu ds riket s kref t er f eil? – Nei, jeg vil ikke kalle det for feil. V i gjør heller en stor feil dersom vi reduserer troen og forventningen til at G ud kan gjøre mektige gjerninger mellom oss. Det skjer helbredelser, det skjer tegn og under. Dette er en del av G uds omsorg når han ser at det tjener oss og hans herlighet. S amtidig bør vi legge merke til alt materialet i B ibelen som viser oss at mennesker som var vitne til mektige gjerninger, ikke nødvendigvis fulgte H erren i tro. – Når det gjelder å forkynne at vi skal gjøre godt mot andre, vise J esus sinnelag, er også det en del av det kristne budskapet. M en dersom vektleggingen vår blir « dennesidig» , altså på våre behov her og nå, er jeg redd misjonsarbeidet tappes for kraft, for vår hovedvekt i forkynnelsen er at mennesker skal bli frelst og født på ny.

Brent barn. F urnes tror også at en ukritisk betoning av å kopiere mønsteret fra evangeliene kan føre til skuffede og desillusjonerte kristne. – Dersom vi uforbeholdent bruker tekstene om utsendelsen av de første disiplene som vår utsendelse, sier vi også at de mektige gjerningene de fikk opp eve ska v re det dag igdagse i vårt misjonsarbeid. Når da helbredelser og andre bønnesvar uteblir, blir veien kort til å konkludere med mislykket og ubibelsk tjeneste. Det er av slike grunner jeg oppfordrer leserne til å studere grundigere de ulike sidene av G uds rike i B ibelen, sier E rik F urnes. – Det handler selvsagt ikke om at vi ikke skal be for sjuke, for å ta et ek-

S tø rre g j erni ng er. – J es u s

Pronomen. Når det gjelder forståelsen av M arkus 1 6 , mener F urnes det er viktig å legge merke til pronomenet som brukes. – V ers 1 6 sier « den som tror og blir døpt, skal bli frelst» , altså om den enkelte. S å står det videre at « disse tegnene skal følge dem som tror» , altså fellesskapet. M ektige gjerninger har alltid væ rt en del av G uds menighet – dem som tror – og vi skal med frimodighet og tro be om at G ud skal gjøre sin fysiske undergjerninger mellom oss. M en ut av det vi leser vi-

dere i A pg og brevene, bør vi ikke bli anfektet over at H erren svarer på våre bønner på en annen måte enn det vi skulle ønske. – V i gjør det gode som kristne borgere i verden, og samme hvor inderlig og gudinngitte vi er, lever vi i en verden med sjukdom og død. P aulus var underlagt de samme betingelser som oss og led av både sjukdom og annet, sier E rik F urnes. – J eg er opptatt av æ rlighet rundt dette. J eg vil ikke skape avstand mellom kart og terreng. J eg leser at J esus er opptatt av at vi skal forkynne evangeliet, og det handler ikke om et jordisk rike, men om at mennesker skal bli frelst.

– Vi er kalt til å leve hellige liv, og «gjøre det gode mot alle». Det betyr likevel ikke at vi skal ha som misjon å forbedre denne verden, men å kalle mennesker til frelse.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

15


T E M A/

ev ang el i et

Frå syndefall til korset Om lag halvparten av dei 60 gongene Paulus nyttar ordet evangeliet, er det utan nokon nærare definisjon. Det er likevel ikkje stor tvil om kva han meiner. T ek st: P etter O l sen p . ol sen@

imf. no

BRYNE: Kva er evangeliet? Me låner øyra til Torstein Jørgensen, professor i kyrkjehistorie ved Vid vitenskapelige høgskole i Stavanger (tidl. Misjonshøgskolen). 18. februar var han invitert til Bryne kyrkje for å halda føredrag under tittelen «Korset – avlyst eller umissande?».

F remste sy mbol . I førhandomtalen stod det mellom anna slik: «Korsfestinga av Jesus er eit historisk faktum som ingen seriøse forskarar set spørjeteikn ved. Men kva var det djupare innhaldet i denne hendinga sidan ho vart utgangspunktet for den verdsvide kristne kyrkja? Gjev tradisjonell teologi om korset framleis meining i eit moderne samfunn med ei ny og annleis verdstolking enn den som prega antikken? Er klassisk korsteologi ein konstant i kyrkja si lære, eller bør han nytolkast for å gje livsmeining for moderne menneske?» Jørgensen gjorde det heilt klart at av alternativa «avlyst eller umissande» valde han det siste – at korsfestinga er uunnverleg for kristne. Han peika på at korset er det fremste – men likevel ikkje det einaste – symbolet innan kristendommen.

16

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

H ei l ag t tri ang el . – Jesu korsdød og oppstode er sentrum i alle 27 bøker i Det nye testamente (NT). Det er dette forteljingane leier fram til. Det er dette som ligg til grunn for det me les om i Apg og breva til Paulus, sa Jørgensen. Professoren peika på det han kalla «det heilage triangel», som består av Jesu kors, Jesu oppstode og trua. – Jesu korsdød og oppstode har eit mål – det å utløysa tru. Trua vert ikkje alltid rekna med, sa Jørgensen. L i v ets tre. I Matt 16,21 seier Jesus at han «laut fara til Jerusalem». Det var altså noko som var naudsynt. Kvifor det, spurte Jørgensen – og svara sjølv. Han viste til at på mange gamle bilete av Jesus på korset er det ein hovudskalle ved foten av korset. – Det skal forestilla hovudet til Adam og symbolisera at syndefallet er gravlagd ved korsets fot. Det går altså ei line frå syndefallet i Edens hage til korsdøden, og korset blir det nye livets tre. Ved dette får menneska det nye livet, sa Jørgensen.

G j enop p retti ng . Ut frå Matt 26,28, Heb 2,17 og 1. Joh 2,2 sa Jørgensen at det er ved korset paktene skifter. Det nye sprengjer på.

– Jesu død er gjenoppretting av tilhøvet mellom menneska og Gud som vart øydelagd ved syndefallet. Budskapet om dette er evangeliet, slo professoren fast. Evangeliet er et ord som skaper det som det nemner. Når evangeliet vert fulgt av Den heilage ande, kan det gå frå øyre til hjarte. – Jesus er ordet som «tok bustad hjå oss», sa Jørgensen.

G uds v erk . Professoren kom òg inn på tilhøvet til synd. I 1. Joh 2,23 står det at «kvar den som fornektar Sonen, har heller ikkje Faderen. Den som vedkjenner seg Sonen, har òg Faderen». I teologien er det tale om «Guds framande verk» og «Guds eigentlege verk». Det framande verket er Guds vreide over synda, medan det eigentlege verket er Guds kjærleik og nåde. – Gud ynskjer ikkje å vera vreid, men han må vera det. Då Jesus hang på korset, gjekk han i staden for dei truande inn i det å vera forlatt av Gud, sa Torstein Jørgensen.

L I V E T S T RE : Sy ndefal l et er gravl agd ved foten av k orset. K jel de: T h e E l ish a W h ittel sey C ol l ec tion, T h e E l ish a W h ittel sey F und, 19 51/ W ik imedia C ommons


Vårt store familiemål

av Karen Sofie Aasmyr

D et er k v ardag ar det er flest av, og det er i kvardagane vi lever livet, modellerer og gjev retning. et er i kvardagane vi investerer tida vår i samsvar med dei mål og ynskjer ein har for familien. Samstundes kjenner vi at kvardagane har mange forventningar og dreg oss i ulike retningar. Borna er travle med skule, lekser, vener og fritidsaktivitetar. Vi vaksne har fullt opp med arbeid, husarbeid, omsorg for borna og forsamlingsarbeid. et er lett for at det mest prekære vert prioritert til ei kvar tid, til fordel for det som er viktigast. F or at k v ardag en ikkje skal sluke oss heilt, er det avgjerande å halde høgt kva mål vi har for familien vår. Som truande har vi eit ganske anna mål for borna våre enn resten av samfunnet t dei skal vekse opp til modne kristne som lever i trua på esus.

M Å L : B

N S M V KS

TIL M

N K ISTN

Hovudmålet vårt er faktisk IKK

at dei skal gå ut av vidaregåande med gode karakterar, eller at dei skal oppføre seg heilt eksemplarisk til ei kvar tid. Heller ikkje at dei skal vere populære eller moderne. Mykje av dette er sjølvsagt eit tilleggsresultat vi kan ynskje oss, men ikkje målet i seg sjølv.

Heldigvis er det Gud som har sett dette målet for oss, og han har også utrusta oss med alle naudsynte ressursar. Gud har gjeve oss det vi treng for å formidle Han til borna våre GUDGJEVNE RESSURSAR:

TI , VIS M, BIB L, B NN, K IST NT F LL SSK , K SIT T, NG , M T I LL G , N NS F KT

Desse ressursane har vi med oss inn i kvardagane våre, og dei spørsmåla som vart så tankevekkande for meg, er Brukar vi ressursane vi har fått tildelt, til å arbeide mot hovudmålet vårt ller brukar vi dei inn mot å få enno fleire ressursar, eller til å nå mindre viktige mål Det er ulikt kva vi har av gudgjevne ressursar, men det er avgjerande at vi brukar dei målretta. Vi har alle fått utdelt tilstrekkeleg av alt vi treng, men vi må be om visdom og kraft til å investere dei rett. Bodskapen min er at vi ikkje må ha som mål

å ha mest mogleg ressursar og bruke tida vår på å auke desse. Vi må bruke det vi har fått, på ein klok og gjennomtenkt måte, inn mot det aller største familiemålet Formidle esus i heimen til ei levande tru

Mine svar på dei ovanfor nemnte spørsmåla gjorde at vi måtte justere ressursbruken meir inn mot målet. Kanskje fleire kan verte inspirert til det same

Sambåndet nr. 0

201

17


«STIPPENE» – NOE AV LIMET PÅ SKOLEN

S k ol eå ret 2017/18 har fem andreårsstudenter hatt sin praksisdel som stipendiater ved skolen. Rebekka Røsvik Amdam, Håvard Lorentzen og Kristian Augland har vært knyttet til KRIK-klassen, mens Marit Roppestad har vært stipendiat på Disippellinjen. Den femte, Jonas Haagensen, har fulgt Musikklassen. T i l dag l i g kalles de bare «stippene». De har hatt varierende oppgaver. Deltagelse i undervisningen ved å lede ulike gruppeaktiviteter, undervisning og viktige støttefunksjoner på turer – samtidig som de er helt sentrale i skolens sosiale arbeid. De drar i gang både bibel- og miljøaktiviteter. D e h ar v æ rt i mange og viktige samtaler med studenter om vanskelige tema. De melder om at samtaler med stu-

18

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

denter som har vært usikre på tro, har ført til en tryggere tro. De sier at T2-undervisningen har gitt de en ekstra ballast til å stå i denne praksisen som stipendiater eller «stipper» som de altså går for på skolen.

D e f em er alle enige om

at dette året ville de ikke vært foruten.

- F ø rsteå ret ble vi veldig godt

kjent med Bibelen, det andre året har jeg blir mer kjent med meg selv, sier Rebekka.

H å v ard trek k er frem at det er noe spennende ved det å ha en posisjon der de andre studentene ser opp til en, samtidig som det er et stort ansvar. Kristian gleder seg over relasjoner han har fått bygge med andre, og at han ser at de brenner for Jesus.

- D et å h ø re folk i takknemlig bønn er også stort, legger han til.

J onas sy nes det er veldig

meningsfullt å få gjøre skolehverdagen bedre for studentene. Marit tenker på mange av studentene hun har sett utfordre seg selv og ikke minst mestre ting de ikke har gjort før.

F ø r j ul h adde «stippene» en undersøkelse blant studentene om hvordan de tenker om den rollen «stippene» har. «Stippene» prøvde å ta tak i noen av tilbakemeldingene, og et av de konkrete grepene som ble gjort, var å innføre Bibeldrøsen. En uformell samling der det kan stilles spørsmål om ting en lurer på fra Bibelen. H er er h v a tre av studentene sier om «stippene»:

« D e h ar vært med på å skape

miljøet på skolen. De skaper en trygghet ved at vi alltid har noen å gå til med spørsmål, også om tro. Jeg er veldig takknemlig for dem» (Mette).

« D e er veldig med på å bygge

fellesskapet på skolen. De er jordnære, og vi kan alltid ta en prat om tro, sorger og gleder. Miljøet hadde ikke vært det samme uten dem. Bibeldrøsen er et veldig bra tiltak» (Vegard).

« V el di g

bra for miljøet, de ser alle. Det hadde ikke vært det samme uten dem. De er flinke til å ta initiativ og arrangere ting» (Eldbjørg).


TIL MINNE

ARVEN ETTER ODD NORMANN OG GEIR MAGNUS Torsdag 1. februar vart Odd Normann Thormodsæter gravlagd frå Foldnes kyrkje vest for Bergen. Frå 1983 og 13 år framover var han ved skulen, som timelærer, inspektør og også eit år som vikarierande rektor. E g

v ar til stades under gravferda og minnestunda. Møtet med alle minneord og helsingar gjorde at eg etterkvart sat med ei sterk kjensle av at dette er ein mann som har etterlate seg ein stor arv. Og eg er ein av arvingane.

N ok o av

arven som Odd Normann etterlet seg, var det framoverlente.

K arl J oh an H al l arå k er som

T y sdag 2 0 . februar var eg igjen til stades i Foldnes kyrkje. Då kyrkjeklokkene stilna første gong den dagen, var det for å ta avskil med ein annan tidlegare tilsett ved skulen, Geir Magnus Nyborg. Dei to kom til skulen på same tid, og Nyborg vart den som skulle byggje opp medielinja på den nyreiste skulen. Møte med nye minneord og helsingar gjorde at kjensla av arv berre vart endå tydelegare og større.

leia gravferda, og på vegner av familien hadde minneord, drog mellom anna fram at Odd Normann hadde styringa med prosjektet rundt bygging av idrettshallen som stod ferdig i 1993. Om det vart sagt eller om det berre var ei kjensle eg fekk, så hadde denne hallen aldri kome opp om det ikkje var for Odd Normann. Hallaråker foreslo til og med å gje hallen namnet Odd Normanns hall, som ein passande heider. Det vart sagt om han denne dagen at han var den framoverlente som alltid hadde eit prosjekt pågang.

E g

H an g j ek k laus på oppgåver som

h ar eigentleg berre møtt

desse to med ujamne mellomrom på arbeidarmøta på bibelskulen frå 1983 og utover. Eg kan ikkje hugse at vi hadde nokon lengre og djupare samtale på tomannshand nokon gong. Eg kan heller ikkje hugse at vi har hatt samarbeid om noko spesielt prosjekt. Siste åra har også berre gjeve korte møtepunkt med desse to.

N o si t eg att som arving etter to

som har gått foran meg og alle andre som har hatt og har si teneste ved Bildøy Bibelskule.

uansett måtte gjerast før eller seinare, og då var det alltid best at det skjedde før. Fleire konkrete døme vart gitt denne klare vinterdagen i februar, og mykje av det som vart sagt, kan samlast i framoverlent.

D et f ramov erl ente er vel

noko som også i høgste grad kan passe på Geir Magnus. Han var gründeren som drog i gang det eine tiltaket etter det andre. I utgangspunktet med to tome hender og kanskje eit disponibelt kjel-

larrom som studio. Mykje kunne vore sagt, men i stilla etter Geir Magnus lyser det ein arv om stadig å leite etter bylgjer å formidle evangeliet på. Det var noko av det tunge som dreiv han. Å høyre minneord og samtale med tidlegare elevar set ord på ein arv som ikkje må gå tapt. Korleis bringe evangeliet til nye menneske?

E g

ser i k k j e på meg sjølv som den typiske framoverlente leiaren, eller grunderen. Men eg ynskjer å heie på det framoverlente. Eg ynskjer å gje rom for og motivere til grunderskap.

E g v i l g j erne vere med å forvalte

og føre vidare arven etter desse to som var einarane på så mange felt.

S om sk ul e må vi vere fram-

overlent. Eikvar avdeling må sjå framover. Einkvar tilsett må ha eit fokus på si eiga og dermed skulen si utvikling. Det gjeld utvikling av det vi leverar fra kjøkenet. Det gjeld utvikling av bygningane våre. Dei gjeld utvikling av administrasjonen vår. Det gjeld utvikling av den servisen og omsorga vi møter studentane våre med. Og vi må heile tida vere framoverlent i høve til å utvikle skulen sitt faglege og åndelege innhald. Ikkje minst må det brenna ein eld i oss som aldri sloknar. Kva veg skal vi

finne og korleis skal evangeliet finne veg vidare i vår tid inn til dagens menneske?

D en

f ramov erl ente

Odd Normann hadde alltid eit prosjekt på gang. Grunderen Geir Magnus hadde alltid ein ny tanke og ein uprøvd ide. Samstuneshaddedeibeggesitrygge tru forankra endå lenger framme. Det kom mellom anna til uttrykk under andaktsordet under gravferda til Odd Normann. Han hadde sjølv plukka ut teksten frå Salme 73 om Asaf som seier: «Men eg blir alltid verande hos deg, du har gripe mi høgre hand. Du leiar meg med ditt råd, og sidan tek du imot meg i herlegdom».

D et v ar ak k urat her, i det

framtidige evige og himmelske hos Gud dei begge to hadde kjelda som fekk tilbakeverkande kraft for livet. Kraft til det framoverlente, kraft til grunderen. No lener Odd Normann og Geir Magnus seg tilbake hos Jesus, medan vi, arvingene let oss inspirere til framoverlente liv på kvilelaus jakt etter nye vegar for å gjere Jesus kjend, elska og etterfulgt.

GRÜNDEREN SOM BYGDE OPP MEDIELINJEN Geir Magnus Nyborg døde 13. februar på Haukeland Sykehus. Han ble 66 år. M ed N y borg s bortgang er en

markant tidligere bibelskolelærer borte. Han var gründeren som i 1983 kom til skolen for å bygge opp den nyopprettede medielinjen. Han hadde en egen evne til å få studentene interessert i journal-

istikken som fag, og flere av hans elever har senere valgt journalistikk som yrke.

T i mene h ans var aldri like.

Det var alltid noe nytt og spennende i undervisningen som gjorde at elevene så frem til timene med Nyborg. Og ikke minst var han en utrolig historieforteller som med sine opplevelser fra misjonsmarken fikk brent inn i elevene viktigheten av å formidle evangeliet via mediene. Han var den uformelle og

personlige læreren som helt bevisst brukte humor som virkemiddel for å skape begeistring. Det lå der som en bevisst tanke; skal du lykkes med kommunikasjon, må det skje med snert og humor.

G ei r M ag nus var veldig til stede i klassen, men også en lærer som var til stede for den enkelte elev. Han stimulerte elevene til relasjonsbygging – og gjerne internasjonalt – noe som blant annet kom til uttrykk gjennom studie- og skoleturer til Nederland og Spania.

I 1 9 8 8 dro den kreative gründeren som alltid gav elevene meningsfulle og gøye ting å jobbe med, videre til nye oppgaver. Etter ham finner vi dype og gode spor i mange Bildøyelevers liv. I takknemlighet lyser vi fred over Geir Magnus Nyborg sitt gode og glade minne. Gunnar Ferstad, rektor Stig Ryland, elev 1986/87

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

19


T E N KE

BO KS

E N

Frukten av reformasjo TIL TRO

lisering og misjon som hadde vært tapt i tusen år.

E ssensen av L indsay B row n, l eder for N ettverk av evangel ister ved europ eisk e universiteter

J oh n L ennox sa en gang: «Dersom vi ikke vet hvor vi kommer fra, vet vi ikke hvem vi er, og slett ikke hvor vi skal hen.» Alle kristne bør ha et historisk perspektiv, fordi vår tro er en historisk tro. På den bakgrunn sa Luther ved en anledning følgende: Ingenting er så kort som en kristens hukommelse. Det er slik mange problemer kommer inn blant de kristne – vi glemmer det fortiden har lært oss. Eller jeg tenker på Peter, som i et av brevene i Det nye testamente minner oss om ikke å glemme (2. Pet 1,12-15). Med andre ord: La oss ikke glemme Guds handlinger i historien. H v a k an vi lære av reformasjonen? Jeg vil legge vekt på tre områder i arven etter reformasjonen: 1. Reformasjonen gjenopprettet essensen av evangeliet. 2. Forvandlingen av Europa. Det er delvis en frukt av reformasjonen at Europa er slik vi ser verdensdelen i dag. 3. En gjenopptatt visjon for evange-

ev ang el i et:

Luther skrev at reformatorene ikke underviste om nye ting, men repeterte gamle ting som apostlene og andre hadde undervist om før dem. En biskop i den anglikanske kirke i England, John Jewel, skrev noen år senere følgende: Vi bringer dere ikke noe annet enn det Kristus og apostlene har brakt før oss. Lancelot Andrewes, som var hovedoversetter for den bibelutgaven som ble fullført i 1611 og kom til å bli kjent som King James-versjonen, sa dette: Vi er ikke innovatører, men renovatører. Reformatorene prøvde med andre ord å minne om det budskapet som i århundrer hadde vært innkapslet av Den katolske kirke.

N oen

h i stori k ere, særlig med ikke-protestantisk bakgrunn, har prøvd å argumentere for at protestanter og særlig evangelikale var en sekt som oppsto på 1500-tallet. Ordet «evangelikal» ble imidlertid brukt lenge før etableringen av den romersk katolske og den østlige ortodokse kirke. Det ble helt sikkert brukt i debattene med kjetteren Marcian i 180 e.Kr. Bruken av ordet «evangelikal» for å beskrive alle dem som ønsket å sitte under Skriftens autoritet, er kjent i den tidlige nytestamentlige kristenhet-

MENNESKET NÆR M ennesk enæ I rene L udv i g sen famil ieterap eut

V i l h el m V i k sø y journal ist

S ti ne M ari B. V å g e l æ rer og små barnsmor

rene S ti I ne M ariL udv B. V i g å sen g e famil eut l æ rer ogieterap små barnsmor

18 20

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

rk jæ

rl i g h et

« K jæ

r li ghe te n skal bli kald hos de fleste» , stå r det i M atteus 2 4 ,12 . J eg h ar ofte l urt p å h va det bety r, el l er h vordan det k ommer til uttry k k .

S amf unnet vå

rt i dag fremstå r som ink l uderende med my e k jæ rl igh et og varme. M ediene er ful l e av fine ord og gode meninger om k jæ rl igh et, ink l udering og tol eranse, og vi er stol t av raush eten og å p enh eten i l andet vå rt.

Om du visste hva du er frelst fra, ville Om du visste hva du er frelst for, ville en. Rettferdiggjørelse av nåde ved tro, Skriften som vår endelige autoritet og det allmenne prestedømme er ting vi må holde fast på.

Ref ormatorene prøvde i hovedsak å svare på to spørsmål: På hvilken grunn er jeg frelst og kan tre inn et samfunn med Bibelens Gud, og hva er min endelige autoritet – hvordan vet jeg hva som er sant? Svaret på disse to spørsmålene ble først funnet i doktrinen om rettferdiggjørelse av nåde ved tro og deretter ved Skriftens overlegenhet. Når det gjelder doktrinen om rettferdiggjørelse av nåde ved tro, er det nettopp den som kommer for dagen i mange vekkelser opp gjennom historien. Derfor skrev Luther: Om du visste hva du var frelst fra, ville du ha dødd av frykt. Men på grunn av Guds rettferdiggjørende nåde – dersom du visste hva du var frelst for, ville du ha dødd av glede.

K i l den ti l vår tro er ikke egentlig reformatorene. Dersom vi ønsker å gjøre det samme som de gjorde, må vi se på kildetekstene i

M en i nni mel l om ser jeg at « sk innet k an bedra» , og at my e av engasjementet h andl er om uforp l ik tende k jæ rl igh et. E n « What´s in it for me» - k jæ rl igh et som fø l es god, men ik k e k oster så my e, som er flink med ord, men ikke med h andl ing. U f orp l i k tende

k jæ rl igh et er ful l av fø l el ser og k an h a gode intensjoner, men den er l ettvint og tom – som « drønnende malm eller en klingende bjelle» . M an h y l l er k jæ rl igh et og mangfol d, fordø mmer fordommer og intol eranse, gå r i fak k el tog og mø ter op p med lys og blomster. g alt det er jo fint

Det nye testamente, Skriftene. Det var grunnen til Luthers berømte ord under Riksdagen i Worms i 1521 da han sto foran den romerske keiseren Karl den femte: Jeg er bundet av de Skriftene jeg har sitert, og min samvittighet er fange under Guds ord. Jeg kan ikke og vil ikke trekke noe tilbake ettersom det verken er trygt eller riktig å gå imot samvittigheten min. Jeg kan ikke gjøre noe annet. Her står jeg, og må Gud hjelpe meg.

D et v ar p å g runn av Luthers forpliktelse på Skriften at han var lidenskapelig opptatt av oversettelsen av Bibelen til tysk. Sannsynligvis oversatte han Det nye testamente raskere enn noen annen i historien – i løpet av bare 11 uker. Han var en imponerende skribent. Over en periode på fire år under reformasjonen skrev han en 200 siders bok eller tilsvarende annenhver uke. Han engasjerte seg i oversettelse av Bibelen fordi han var overbevist om at det var helt sentralt for å kunne forstå den kristne tro. Mange oversettelser så dagens lys over hele det europeis-

og rett, men det k oster ik k e noe « å el sk e» de man sl ip p er å h a forp l ik tel se til el l er dagl ig k ontak t med, de man h ø rer og l eser om og som en sl ip p er å h a en rel asjon til . F or det er l ett og det gir status å vise fram sl ik k jæ rl igh et, raush et og tol eranse gjennom ord og meninger. Samtidig aborteres de uø nsk ede barna, rel asjoner gå r i sty k k er, og ensomh eten ø k er.

U f orp l i k tende

k jæ rl igh et er en k al d k jæ rl igh et. D et er en k jæ rl igh et med ord uten h andl ing. F or de mennesk ene som er næ r oss, i ek tesk ap , famil ie, k ol l eger, menigh et og vennsk ap , der k rever k jæ rl igh e-


sjonen

a, ville du ha dødd av frykt. , ville du ha dødd av glede. ke kontinentet. Folk kunne lese evangeliets budskap på deres eget språk. Wycliffe i England hadde oversatt Skriften om lag 100 år tidligere, men det var i form av håndskrevne tekster. Kort tid etter at Luther hadde oversatt Det nye testamente til tysk, oversatte William Tyndale teksten til engelsk prosa og fikk smuglet 60.000 trykte utgaver fra Belgia til England. Det hadde en enorm effekt. Noen predikanter kom knapt nok til ordene i kirkene, fordi tilhørerne diskuterte teksten midt i forsamlingen.

D en andre di mensj onen var det allmenne prestedømme. Luther argumenterte for at lekfolk kunne lese og forstå Skriften selv, fordi det viktigste budskapet var klart. Grunnmeningen kunne forstås av en bonde like godt som av en prins.

E n av de andre konsekvensene av denne vektleggingen på lære var at Luther ville sette musikk til. Han skrev den første protestantiske sangboken, på tysk i Wittenberg i Tyskland ved hjelp av en venn. Han argumenterte for at man skulle preke og synge evangeliet i skolene slik at alle kunne

forstå. I Sachsen fra 1528 og framover ble det i alle skolene fastsatt regler som førte til at det ble satt av fire undervisningstimer i uken hvor det blant annet ble sunget sanger relatert til Bibelen. Sanggrupper bestående av voksne og solosangere sto fram. Firstemt musikk ble skapt i alle landsbyer i Sachsen i løpet av 50 år etter oversettelsen av Det nye testamente. Kvinner sang i kirkene for første gang, og menn og kvinner sang sammen. Rike og fattige sang sammen, forsamlingssang erstattet tenorer.

Prof essor

i

LØNNKAMMER BØ N N

BE

F O R A t k ristne forel dre sty rk es til frimodig trosformidl ing. F amil ier som er berø rt av saml ivsbrudd. T il strek k el ig antal l l edere til l eirene i p å sk en.

k i rk eh i stori e

ved Universitetet i Oxford, Diarmaid MacCulloch, har nylig uttalt om Luthers vektlegging av musikk: Det var reformasjonens hemmelige våpen. Zwingli ønsket ingen musikk i gudstjenestene, han mente det ville ta vekk oppmerksomheten. Calvin, som la vekt på metriske salmer, sa at det ville være for komplisert med korsang, og at det kunne få folk til å slutte å tenke på Gud. Til sammenligning sa Luther at nest etter Guds ord fortjener musikk den største ros. Når folk synger fire- eller femstemt, er det som en torgdans i himmelen. I tillegg til bibeloversettelse beriket med andre ord Luther og reformasjonen vår tilnærmelse til tilbedelse og salmesang.

G ode saml inger om G uds O rd p å p å sk el eirene. V ek st i vå rt arbeid. Å

få se enda mer fruk t av arbeidet vi stå r i.

T AK K A F O R: T rofaste forbedere. A l l e som h ar mel dt seg p å p å sk el eirene. N y e forsaml inger som etabl eres. A l l e som stø tter det k ristne arbeidet ø k onomisk . F rel sen i J esus K ristus. A l l e som bidrar i misjonsarbeidet.

Første del av en tale under European Leadership Forum i Polen i mai 2017. Oversatt fra engelsk av Petter Olsen J eg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdigh et i alt. 1 . T im 2 , 1 - 2

ten h andl ing, der k oster det å el sk e. I næ re rel asjoner bl ir man avsl ø rt som « drønnende malm» dersom ik k e ord etterfø l ges av h andl ing.

E r mi n k jæ rl igh et k al d el l er varm overfor G ud og overfor mennesk ene rundt meg? V arm og ek te k jæ rl igh et er ik k e l ettvint og egoistisk , den innebæ rer offer og k oster. D en gir seg sel v. K jæ rl igh eten sø k er ik k e sitt eget, den misunner ik k e, sk ry ter ik k e og er ik k e h ovmodig, den er ik k e op p farende og gjemmer ik k e p å det onde. K jæ rl igh eten fal l er al dri bort, den er tå l modig og vel vil l ig, den uth ol der al t, tror al t, h å p er al t og tå l er al t.

J esus l æ

rer oss

Be om fred for J erusalem. Salme 1 2 2 , 6

om ek te k jæ rl igh et; « Han som gav seg selv» . J a, for « på dette h ar vi lært kjærligh eten å kjenne, at h an satte livet til for oss». F or « ingen h ar større kjærligh et enn den som gir livet for vennene sine.» V i som h ar mottatt varm og ek te k jæ rl igh et, h ar jo virk el ig noe å gi videre. V i e lsk e r f o r d i han e lsk e t o ss f ør st. O g derfor « mine kjære, h ar G ud elsket oss slik, da skylder også vi å elske h verandre.» Så « elsk h verandre inderlig og sett de andre h øyere enn dere selv. » O g begy nn med dine næ rmeste.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

21


L O G G

D E G

FILM

PO S T KA S S E N S k j er det noe der du bor? H er i « P ostk assen» p resenterer vi bidrag innsendt fra l eserne. E n l eirop p l evel se, et jubil eum el l er en å p ningsfest k an væ re verd å del e med andre. H usk et bil de med god k val itet. Send fortrinnsvis p å e- p ost til : sambaandet@ i mf . no el l er i p osten: S ambå ndet, S ø re Bi l dø y , 5 3 5 3 S traume

Løvetannbarn ette er en aldeles strålende animasjonsfilm som tar opp alvorlige tema på en varm og intelligent måte som fremmer empati og forståelse hos barn. Isak, eller Løken som han liker å bli kalt, er en ni år gammel gutt som er helt alene i livet. olitimannen aymond kjører ham til et barnehjem, der Løken møter en rekke andre barn som er i en lignende situasjon. Livet der begynner vanskelig, men han får etter hvert venner, og snart kommer jenta Kamilla til hjemmet. Sammen prøver gruppen å finne trygghet, aksept og fellesskap, mens de på samme tid både morer seg og preges av traumene de bærer på. et er langt mellom så gode barnefilmer som dette. Løvetannbarn er en unik film på alle områder. nimasjonen er særpreget, der figurene og omgivelsene speiler karakterenes indre både de følelsesmessige sårene og den barnlige gleden, naiviteten og optimismen. O g temaet, det er virk el ig sterk t. V i bl ir k jent med en gruppe barn som har mistet all trygghet i tilværelsen, gjennom ulike typer for omsorgssvikt. et fører til at de har store relasjonelle problemer, med vansker for å stole på andre. Samtidig har de et enormt behov for å knytte bånd til andre, og når de får tid til å bli trygg på hverandre da kommer de tett sammen, både vennskapelig og i kjærlighet. Barn som ser filmen, kan lett forstå det som foregår, og de vil lære mye om at noen barn har det vanskelig og hvorfor det er slik. Man får stor empati for løvetannbarna. ersom unge seere tar dette med seg ut i det virkelige liv, har de virkelig fått med seg noe verdifullt. Barna viser en naivisme og stor klokhet på samme tid. e er overlatt til seg selv, og da er de avhengige av hverandre for å finne ut av ting. et fører til et rart og morsomt syn på seksualitet, for eksempel. å den annen side viser de stor innsikt i sin egen situasjon. Foreldre og barn som ser filmen sammen, vil ha veldig mye å snakke om etterpå, og man kan reflektere rundt en rek k e tema. ldersgrensen er ni år, og det med rette. Her tas det opp alvorlige tema, som blant annet dødsfall og grov omsorgssvikt. et er også noen samtal er mel l om barna om sek sual itet som noen foreldre kan oppleve som upassende. ette er altså ingen film for de yngste. Men for barn fra ni år er det ingen grunn til å velge bort filmen på grunn av tematikken, så lenge man har en god samtale med barna i etterkant. Historien er skildret med humor og varme på en forbilledlig måte, og den vil sitte i sjel en l enge etter rul l etek sten er ferdig.

ImF har fått ny n De som klikker seg inn på Indremisjonsforbundets hjemmeside imf.no, vil oppdage at den har skiftet utseende. T ek st: Brit b.ronningen

ønningen

imf.no

eg s nes det er ve dig ra et er ti ta ende der kommentaren fra genera sekret r rik rnes i m ti organisas onens n e nettsted se faktaoks for ordfork aringer m s ederkonferanse i novem er i f or e m s n e ogo introd sert amme dag e den gam e ogoen skiftet t p nettstedet imf no g tirsdag fe r ar e a ts n e imf no ansert imf no ansert og denne artikke en p isert p sam ndet no eg per fo k iker det et er mer rent oversikt ig og r kervenn ig et viktigste som er n tt er at siden er responsiv Vi ar tatt et steg inn i den moderne nettverdenen sier grafisk formgiver at rine ane i m edia om den n e siden n ar v rt ansvar ig for designe t siden er re-

sponsiv inne rer at inn o det ti passer seg sk ermst rre sen gam e imf no m tte man oome inn trekke inn o det ti seg dersom man eksempe vis sk e ese p en iten sk erm p en mo i te efon ‒ Hva ellers er nytt i forhold til den gamle imf.no? et er stort sett de samme e ementene p siden men det er et n tt grafisk oppsett g det er n tt at vi ar tatt i r k s ide effekter sier at rine ane or genera sekret ren i m var det s r ig to ting som var viktig n r imf no sk e forn es et var de det at siden sk e f ngere p ike p attformer og at den sk e a mer moderne grensesnitt sier rik rnes

T ek ni sk e beg rep er • t nettsted er en sam ing av

re aterte nettsider som van igvis igger nder samme domenenavn dag igomta e omta es nettsted ofte som nettside men i rea iteten er det a ts mange nettsider dok menter sam et p samme nettsted n resp o nsiv nettside kan vises p a e sk ermst rre ser ementene p siden vi a tomatisk strekkes kr mpes e er ttes for ti passes den

Bi bel Q U I Z L eit i B ibel en med Asl e H etl ebak k e

T ema: Paul us og

.

a Kven sat i fengsel saman med aulus i Filippi b Kven helsar saman med aulus til kyrkjelyden i Korint i starten av det første brevet dit c ) D et vart bitter strid/ usemje mellom aulus og ein medarbeidar på grunn av ohannes Markus. Kven var denne medarbeidaren d leksander gjorde aulus mykje vondt. Kva yrke hadde denne mannen

S end sv ara ti l : Sambå ndet Idrettsv. 10, 5353 Straume el l er på e-post bibel ui imf.no innan 9. april. S v ar p å Bi bel q ui z en i nr 2 : Vin og melk, es 55,1 B Gravsted for Sara, 1. M os 2 3,15- 16 Simon, pgj , 1 -19 D ) M ennesk esø nnen, M att 2 0,2 8 V i nnar av Bi bel q ui z i nr. 2 I ng er J orunn Rø i nå s, Ivel and Gratulerer

20

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

remie kjem i posten.


y nettside

tilgjengelige skjermplassen på et bredt utvalg av enheter. Når vi mennesker bruker et dataprogram på en datamaskin, er det et grensesnitt mellom oss og maskinen. Dette grensesnittet gjør at vi kan kommunisere med datamaskinen og bruke den. Vi snakker ofte om grafiske brukergrensesnitt, fordi W E B: G rafisk formgiver C ath rine R ane i ImF M edia h ar h att ansvar for å l age ny nettside til ImF , p å dataprogrammer vises grafisk op p drag fra general sek retæ r E rik F urnes. F O T O : B R IT R Ø N N IN G E N med vinduer, menyer, knapper og lignende. Når grensesnittet er lett å bruke, sier vi at det er brukervennlig.

Kilder: Wikipedia og ndla.no

I renes k j ø k k enk rok I rene Kr ok ei de Al nes sangevangel ist i ImF

G U D S

L AM , V Å R F RE L S E

Meg til frelse jeg intet vet uten deg G uds lam E ne i din rettferdigh et Skjules all min skam. D ette er k jenningssangen til N orsk G ideon B ibel misjon. F orfatteren, h andel sreisende J onas Severin P ettersen, bl e nesten op p sagt fordi h an del te ut trak tater og vitnet om sin frel ser i arbeidstiden ( K il de: Sang- og sal mel ek sik on) . S ang en f ortel l er det stø

rste for et G uds barn. F rel sen er

ik k e noe vi k an ordne sel v. Sk al vi bl i frel st, trenger vi G uds l am. V i l eser i J oh 1,2 9 : « D agen etter ser h an J esus k omme til seg, og sier: Se der G uds l am, som bæ rer verdens sy nd! »

Al t v i

sk ammer oss over. A l l vå r sy nd, også den vi ik k e vet om, bl e l agt p å J esus som en stor by rde h an bl e gjort ett med. P å G ol gata k ors bl e h an og vå r sk y l d og sk am nagl et og straffet. V å r sy nd og sk am dø de med h am.

D a h an sto op p fra de dø de, var al l sk y l d tatt bort.

F rel st

av nå de jeg sal ig stå r, midt i al l min nø d

V å r sk am er borte, h ans rettferdigh et er vå r. D erfor k an vi jubl e med J onas P : «Bruk meg der h vor jeg vandrer frem som ditt lys ditt salt La meg vise forkomne h jem sannh et tro i alt.»

G uds ord er l evende fordi budsk ap et om G uds l am er l evende og forvandl ende. U ngdom i O p p drag h ar en p arol e: « B ibel en til al l e» . D e gik k fra dø r til dø r i F innmark og del te ut bibler. e fikk be sammen med flere hundre mennesker. H el e N org e trenger h ø re at J esus k an frel se oss.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

23


M i nneord etter G unnar K j ø de h an som 16 - å ring tok imot J esus K ristus som sin H erre og F rel sar. « I mi djup e nø d k al l a eg p å J esus til frel se, og eg vart mottek en» , sk reiv h an sjø l v om dette.

U tal l ige minneord i misjonsbl ad og aviser h ar h att G unnar K jø de som forfattar, og no k om dagen då minneord sk al del ast om h an sjø l v. 14 . februar k om mel dinga om at G unnar er h enta h eim til G ud. G unnar Sigmund K jø de vart fø dd 2 3. august 19 2 2 i N ordfjord, men familien flytta til Spjelkavik då h an berre var 3 å r. B arndomsh eimen var p rega av k risten tru og tank e, og G unnar fek k å ndel eg næ ring gjennom G uds ord og bø n. L ik evel k om h an i tenå ra bort frå samfunnet med J esus, men h an k jende p å uro og l engt til bak e. H an tok til i by gningsfaget, og det var dette arbeidet som fø rte h an til F innmark , der

H an tok eit k urs p å F rik y rk ja sin bibel sk ul e, og då dei å ndel ege l eiarane p å B edeh uset h ø y rde vitnemå l et h ans, op p moda dei k rinsl eiaren i Sunnmø re Indremisjon om at h an må tte få reise saman med ein el dre fork y nnar eit semester. Sl ik starta eit l ivsl angt k al l i denne samanh engen. D ei fø rste å ra reiste h an vinterh al vå ret i misjonen, og dreiv by gningsarbeid om sommaren, men med framvek sten av Y ngresarbeidet i 19 4 0- å ra vart h an engasjert i dette p å k retsp l an. I 19 50- å ra vart h an k al l a til ungdomssek retæ r p å h eil tid, og tiå ret etter var h an l andsungdomssek retæ r ved Indremisjonsforbundets k ontor i B ergen. G unnar til h ø y rde ein generasjon fork y nnarar som fek k stå i rik e vek k ingstider, og dette bar h an med seg då h an fek k l eie op p by gginga av l eir- arbeidet, bibel c amp en i L y ngdal og det store l agsarbeidet i by gdene. I 19 6 9 k om h an til bak e til Sunnmø re som k rinssek retæ r og h adde denne stil l inga til h an

vart p ensjonist 2 0 å r seinare. I ein del å r var h an også med i ImF - sty ret. F l eire av k rinsens misjonstil tak vart til p å G unnar si vakt. Vi kan nemne Brusdalsheimen, O rreneset M isjonssenter, B egravel seby rå et, P l ussreiser, R adio Sunnmø re, barneh agar osb, og frisk ul ane stod al l tid h ans h jarte næ r. F or si teneste i norsk misjonsarbeid fek k h an K ongens fortenestemedal je då h an vart p ensjonist, men l ivsk al l et tok ik k je sl utt med l ø nningsp osen. Sjø l v ik k je det at h an etter eige initiativ l everte inn fø rark ortet sk ul l e bl i eit h inder for at h an tok ut med O rdet, og det gjorde h an så l enge h el sa til l et det. G unnar h adde ei enorm k ontak tflate gjennom si reiseverksemd i l andet, og h an k jende fol k overal t. « O m eg dø y r fø r G unnar K jø de, så sk riv h an vel nok o godt om meg også » , sa ei k one p å Sunnmø re. U fattel eg my k je h ar h an h amra ned p å sk rivemask ina si, og ingen av oss som k om etter h an i sek retæ rstol en, k unne h al de tritt med h ans p roduk sjon av k rinsbl adet H eimemisjonen.

men G unnar viste ei raus h al dning til å ink l udere al l e som med trusk ap mot Sk rifta og l ojal itet mot l æ regrunnl aget vil l e vere med og by ggje den k ristne forsaml inga p å B edeh uset. Sjø l v om dei siste å ra var p rega av sjuk dom, var h an l evande interessert i misjonsarbeidet og var ei stor op p muntring for oss som h ar kome etter. Vi kunne skrive meir om engasjement i k y rk je, K rF og andre organisasjonar, men p l assen til l et det ik k je. G unnar vart i unge å r gift med Sy nneve, fø dt M y k l ebust frå Ø rsta, og desse stod side om side i eit l ivsl angt misjonsk al l . Saman fekk dei fire born, og vi k jenner p å djup tak k semd for den vel signing denne famil ien h ar vore for så mange. N o gå r vå re tank ar til dei som h ar mista sin k jæ re G unnar. Sk rivemask ina h ar stop p a, og rø y sta h ar stil na, men minna etter ein h eidersmann og ven vil l eve l enge. I tak k til G ud for det H an fek k gje oss gjennom G unnar K jø de, l y ser vi fred over h ans gode minne.

Som l eiar var h an ein bruby ggjar. Indremisjonsrørsla på Vestlandet h ar al l tid romma l esarar med ul ik e sy n i ein del sp ø rsmå l ,

Er i k F ur ne s, generalsekretær i ImF

h ar utvik l et seg til en master. I til l egg var h an med p å å starte organisasjonen Barnevakten, som jobber for at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. Med doktorgrad i medievitensk ap h adde h an k l are meninger om medienes rol l e.

2 010. H an h ar også sittet i k ommunesty ret i F jel l for K rF .

G eir M agnus var p å N L A H ø gsk ol en frem til 2 001. D a begy nte h an h os K ristel ig K ringk astingsl ag i stil l ingen som general sek retæ r. KKL fikk senere navn Familie & M edier, og i dag h eter organisasjonen Tro & Medier. I 2009 vendte h an til bak e til G iml ek ol l en M edieh ø gsk ol e, der h an tok over ansvaret for samarbeidet med U niversidad San F ranc isc o X avier i Suc re i B ol ivia og videreutvik l ing av mastergrad i journal istik k . H an h adde et sp esiel t engasjement for å p rofesjonal isere journal istik k en i Sø r- A merik a, og engasjementet h ans var til stor insp irasjon for journal istutdanningen p å G iml ek ol l en M edieh ø gsk ol e.

G eir M agnus var en samarbeidets mann. H an var en gl itrende forel eser og k å sø r. H an h adde unik e evner til å få en forsaml ing til å h umre og l e, og h an tok ik k e seg sel v h ø y tidel ig. H an var k jent for sitt gode og stabil e h umø r, og h an var varm, raus, k unnsk ap srik og omsorgsful l . G eir M agnus h adde stor til l it h os andre mennesk er, og h an ga rom for ul ik e meninger. H an h adde gode gjennomfø ringsevner, og h an h adde vil je og evne til å finne løsninger på utfordringer. G eir M agnus så mul igh etene, med stor innsik t p å mange fel t. H an var op p tatt av å formidl e k risten tro, og h an var en vik tig insp irasjonsk il de for mange.

Som p rorek tor p å G iml ek ol l en M edieh ø gsk ol e var G eir M agnus, sammen med rek tor L ars D ah l e, med p å å sk ap e fusjonen mel l om M edieh ø gsk ol en G iml ek ol l en og N L A H ø gsk ol en i 2 013. H an h adde en egen evne til å få p rosesser til å gå fremover og å sk ap e noe ny tt.

G eir M agnus h ar satt dy p e sp or etter seg. H an etterl ater seg et stort tomrom. Våre tanker går til hans kjære k one T oril l Sel svol d N y borg og deres barn.

J o han H alsne , krinsleiar i Sunnmøre Indremisjon

M i nneord etter G ei r M ag nus N y borg G eir M agnus sk rev p å op p drag fra N L M bok en som sk ul l e gi misjonsfol k et informasjon om, og insp irasjon til , ny tt arbeid i Sø rA merik a. T ittel en «E t fol k med h jerte utenp å » sier noe om h ans sans for gode one- l inere samt det å få frem p oeng som fenger og som bl ir h usk et.

E n k jæ r medarbeider h ar gå tt bort. H an vil bl i dy p t savnet. G eir M agnus dø de natt til tirsdag 13. februar, to dager fø r h an sk ul l e fy l t 6 7 å r. H an bl e k ritisk sy k etter en op erasjon i sl utten av januar. G eir M agnus var teol og, medieviter og p ol itik er. H an h ar væ rt ansatt ved N L A H ø gsk ol en i to p erioder: F ra 19 9 0 til 2 001 som dr. p ol it. i M edia Sc ienc e og fra 2 009 - 2 018 . G eir M agnus N y borg studerte teol ogi p å M F i 7 0- å rene, og h an avl a sin teol ogisk e embetsek samen i 19 7 5. H an var også ansatt i N orea R adio i denne p erioden. G eir M agnus var med og startet ungdomsp rogram som bl e sendt over R adio L ux emburg. D ette sier my e om h ans innovative og strategisk e grü nderevner.

24

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

F amil en N y borg reiste som misjonæ rer til P eru for N L M i 19 7 7 – 19 8 2 , der de fø rst var p å sp rå k sk ol e i B ol ivia. F amil ien var ute i fire år og bygget opp radio- og TVvirk somh et. E tter dette tok G eir M agnus en mastergrad i k ommunik asjon p å W h eaton i U SA . Ved hjemkomsten til Norge startet G eir M agnus mediel inje p å B il dø y B ibel sk ol e og deretter l ok al radioen K y stradioen og l ok al avisen Vestnytt. Han ble senere ansatt i IM M I, Internasjonal t M asse M edie Institutt, der h an engasjerte seg i utvik l ingen av k risten medievirk somh et over h el e verden. G jennom disse å rene var h an tett p å organisasjoner som K ristel ig K ringk astingsl ag ( K K L ) og T rans W orl d R adio ( T W R ) . G eir M agnus tok en p h . d. - grad i medievitensk ap , basert p å fel tarbeid og material e fra B ol ivia, og h an disp uterte i 19 9 5. G eir M agnus var invol vert da M ediesk ol en Gimlekollen mediesenter fikk h ø gsk ol estatus i 19 9 7 . 19 9 0– 2 001 startet G eir M agnus op p faget interk ul turel l forstå el se, som i dag

G eir M agnus var en p eriode invol vert i Strø mmestiftel sen, der h an var sty rel eder fra 2 004 til

I 2015 fikk Geir Magnus en internasjonal mediep ris. D et var broby ggerp risen til den internasjonal e k ristne organisasjonen F el l ow sh ip of E urop ean B roadc asters ( F E B ) .

Vi lyser fred over hans gode minne. Er i k W aale r , rektor NLA Høgskolen


LYNGDAL

BIBELCAMP 2018 PROGRAM 2. – 8. JULI U27

Talere: Ole Magnus Breivold og John Roger Nesje. Leirsjef: Torgeir Lauvås. Leder for Kidscamp: Bjarte Vesetvik.

9. – 15. JULI U28

Talere: Erik Furnes og Marit & Irene. Leirsjef: Solveig Hosøy. Leder for Kidscamp: Eli Anne Svendsen.

16. – 22. JULI U29

Talere: Aud Karin K Ringvoll og Johan Halsne. Leirsjef: Kenneth Foss. Leder for Kidscamp: Eli Anne Svendsen. Torsdag: Familiesamling med Jarle Waldemar.

23. – 29. JULI U30

Talere: Vegard Soltvedt og Glenn N Varhaug. Leirsjef: Marit H Ådnanes. Leder for Kidscamp: Morten Granerud. Torsdag: Familiesamling med klovnen Tulliball.

INFO

Egen Kidscamp og Ungdomscamp alle uker. Band og forsangere hver uke. Sjekk ut flere detaljer om campen på bibelcampen.no. Kommer du med campingvogn, telt eller bobil trenger du ikke forhåndsbestille. Online booking skjer på:

bibelcampen.no eller tlf 38 33 06 00.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

23


F RA F E L T E N

En tur med sterke inntrykk Konfirmanter fra ImF Straume har vært på tur til Kenya, og noen av dem vil gjerne tilbake. T ek st: B rit R ø nningen b. ronningen@

imf. no

– Vi dro ut for å se på prosjekter til North-South Partnership Aid (NSP Aid). Vi besøkte et barnehjem utenfor Mombasa, en skole i slummen i Nairobi og et område utenfor Voi hvor NSP Aid bygger en barnelandsby. Der fikk vi være med og ta det første

spadestikket, forteller barne- og ungdomsarbeider Inge Wilhelm Økland i ImF Midthordland til Sambåndet. 13 konfirmanter var med på turen som varte i ti dager, fra 23. februar til 5. mars. Tre av de som var med, Hans Vilhelm Viksøy, Hanne-Agnethe Holmedal og Laura Kleven, vil gjerne fortelle om hva de har opplevd. − Vi var på gudstjeneste i en kirke i slummen i Nairobi. Den varte lenge, i fire timer, og alt unntatt talen var på swahili. For vår skyld holdt de gudstjenesten ute på grunn av varmen. Ellers ville de holdt den inne i kirken. Det var mye musikk og dans, forteller Laura. − Vi sang Velsignelsen for dem, og vi lærte å danse, sier HanneAgnethe. − De serverte også mat. Jeg tror de gjorde det hver dag, og for noen var det det eneste måltidet de fikk, legger Hans Vilhelm til.

K ontraster. De store

kontrastene de fikk se, har gjort inntrykk. − Vi opplevde de store forskjellene, ikke bare mellom Norge og Kenya, men også innad i Kenya. Du har noen som er veldig rike, og du har fattige som ikke har

S terk

op p l ev el se. I programmet hadde de ifølge Økland tatt høyde for de sterke inntrykkene. − Som en fast del av programmet hadde vi egne kveldssamlinger og gruppesamlinger hver dag hvor vi snakket sammen om dagen og ba sammen. Det var sterke inntrykk og mye å fordøye. Hvordan ungdommene ville reagere på alle inntrykkene, var det jeg var mest spent på i forkant av turen, forteller Økland. Noe av det sterkeste Hanne-

Be f or f ork y nnere

G av er P r. 13. 03. 2 018 var gaven i k r 5 2 2 , 5 0 6 , -. T il svarende bel ø p i fjor k r 4 1 8 . 9 5 1 , -.

T ak k f or g av ene. 9 00. 000 8 00. 000 7 00. 000 6 00. 000 500. 000 4 00. 000 300. 000 2 00. 000 100. 000 2 017

2 0 1 8

G i din gave til k onto 8 2 2 0. 02 . 8 0055 el l er p å ImF s nettsider: imf. no/ gave

26

noen ting, sier Hans Vilhelm. − Slummen er i nærheten av sentrum, og ikke langt unna er det flotte, store boliger. De rike og fattige lever nært på hverandre, men de rike er dårlige på å hjelpe Vi bodde de fleste dagene på gjestehus hvor standarden var OK, men ikke topp. De siste dagene bodde vi på et fint hotell. Da ser du kontrastene. Rett utenfor var det folk som sultet, men på hotellet var det buffet som vi kunne forsyne oss fra, sier Hanne-Agnethe. I den forbindelse nevner de organisasjonen Heart to Heart som så vidt klarer å få inn nok penger til å gi mat til 100 barn hver dag. Det koster 4 kroner å gi et barn mat for en dag. − Det er vanskelig å vite at vi ikke kan hjelpe alle, sier Laura.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

Agnethe opplevde, skjedde i kirken: − Det var noen barn som ville ta meg vekk derifra og vi gikk utenfor. De tok i håret mitt. Så kom det en jente som ville ta meg med. Jeg løftet henne opp. Litt senere kom det også en gutt som ville ta meg med. De kalte meg mamma. Det var tøft å se hvor lett de knytter seg til fremmede og se det behovet for kontakt. Laura nevner en annen sterk opplevelse fra turen. − Vi skulle kjøpe inn mat som vi skulle gi til barn som ikke går på skole. Utenfor butikken flokket noen barn seg rundt oss. Da vi holdt på å legge maten inn i bilen, kom en vakt og jaget dem vekk. Det var helt forferdelig. − Det var sterkt å se hvor imøtekommende de var. De ville vise hva de hadde, og de ville vi skulle leke med dem, forteller Hans Vilhelm.

T ak k neml i g h et. − Hva sitter

dere igjen med etter turen? − Jeg ble oppmerksom på kontrastene. Jeg så at de ble glade for lite. I Norge er vi litt kresne og ikke så takknemlige, svarer Hans Vilhelm. − Ja, vi kan lære å være mer takknemlige. Og vi kan være med og gi. Det var sterkt å se den gleden de hadde, og hvordan de eldste barna tar vare på de minste. De har ikke mye, men de

N B : G runnet tek nisk e å rsak er er datoer ik k e

E ri k F urnes 14 . 02 N estun, M idth ordl and 16 . – 18 . 02 M jø l k erå en, N ordh ordl and 01. – 04 . 03 B etl eh em, B ergen 05. – 06 . 03 R ek tormø te 09 . – 11. 03 ImF - sty ret

M ari t S tok 14 . – 18 . 02 2 7 . 02 - 04 . 03 07 . – 18 . 03

Aud K ari n K . Ri ng v ol l 14 . – 15. 02 A B V V eil edersaml ing 18 . 02 F l ek k erø y 2 0. 02 T 2 , B ibel sk ol en 2 7 . 02 - 01. 03 F innmark 04 . 03 F l ek k erø y 05. 03 V arh aug, k vinnerforeningsfest 07 . – 11. 03 F itjar, Samsk ip naden 12 . 03 K V S B y gl and 13. – 18 . 03 M osby , ImF Sø r 2 3. – 2 5. 03 F ræ nabu, N ordmø re og R omsdal

Roal d E v ensen 2 0. – 2 2 . 02 V ol l um, N ordh ordl and 2 3. – 2 5. 02 R omarh eim, N ordh ordl and 2 5. 03 IN R I R ong, N ordh ordl and

K enneth F oss 14 . – 15. 03 N ordh ordl and

k en N ordmø re og R omsdal Sogn og F jordane G jerdrum, mø teak sjon

I rene K . Al nes 07 . – 18 . 03 G jerdrum, mø teak sjon

G unnar F erstad 15. 03 K R IK O N ordh ordl and M ari e H ornnes 14 . – 18 . 03 ImF R ogal and L ei f N esh ei m 16 . – 17 . 02 B ogø y , Samsk ip naden 2 0. – 2 4 . 03 Samsk ip naden


komme tett sammen og gjøre kjekke ting sammen med dem. Det mest utfordrende var å ta innover seg hvor godt vi har det i Norge, og at vi har mulighet til å hjelpe og hvor lite jeg hjelper. Så kjenner jeg på takknemlighet for alt vi har her i Norge, og det at jeg er blitt enda bedre kjent med 13 ungdommer. Det blir spennende å se hvilke spor turen har satt i dem.

V i l ti l bak e. − Hva skjer videre?

var takknemlige for det de hadde. Barna er veldig glad for å få gå på skole. Vi så at barn som ikke hadde råd, sto utenfor skolen og ville inn, sier Laura. Inge Økland oppsummerer turen for sin del på denne måten: − Det beste var hele turen samlet, det å få være med ungdommene over litt lengre tid og

oer ik k e op p tatert i dette nummeret.

G unnstei n N es 2 3. – 2 5. 02 M idth ordl and T or I ng v al d L auv rak 13. – 18 . 02 ImF Straume, M idth ordl and 2 8 . – 04 . 03 H ornes, ImF Sø r 2 1. – 2 5. 03 N ordh ordl and T org ei r S 12 . – 16 . 02 2 6 . 02 04 . 03 06 . – 07 . 03 13. – 14 . 03

k runes F jel l h eim F l orvå g, M H jel l vik , N H jel l vik , N H jel l vik , N

idth ordh ordh ordh

ordl and ordl and ordl and ordl and

H aral d T j erv å g 16 . – 18 . 02 N ordh ordl and 07 . – 11. 03 K V S B y gl and H å k on G arv o 07 . – 11. 03 N ordmø re og R omsdal O l av E i k emo 15. – 18 . 03 L angevå g, Samsk ip naden

− Vi skal informere på gudstjenesten til ImF Straume. Så skal vi treffes privat og mimre og dele bilder og snakke om hvor vi er nå, svarer Økland. Laura vil bli fast giver til NSP Aid: − Så vil jeg fortelle om hva vi har opplevd, og om hvor viktige prosjektene til NSP Aid er. − I min familie har vi bestemt oss for at vi vil få fadderbarn og prøve å få flere givere, sier Hanne-Agnethe. Noe av det samme sier Hans Vilhelm: − Jeg vil formidle hva vi har opplevd for å få folk til å forstå og for å få flere givere og få folk til å be. Alle tre ungdommene har lyst til å reise tilbake. Først publisert på sambåndet. no 13.03.18.

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

BO K AN M E L D E L S E A v B rit R ø nningen T essa A fsh ar E n h ø st av g ul l L unde forl ag, 2 017

En gjenoppbygging Bak g runnen for denne romanen kan man lese om i Nehemjas bok i Bibelen. Vi er i det gamle Persia hvor jøden Nehemja er munnskjenk hos den persiske kong Artaxerexes. Hans kusine Sara er gift med aristokraten Darius, en slektning av kongen. Nehemja får kongens tillatelse til å dra til Jerusalem for å gjenoppbygge byen, og Darius blir beordret av kongen til å bidra som Nehemjas militære eskorte samtidig som han etterforsker en mordgåte med spor som leder til Damaskus. Noen forsøker å konspirere mot kongen. Når det gjelder Sara og Darius, så er de usikre på hverandres kjærlighet og hvor de har hverandre. En høst av gull er altså både en kriminalroman,

en kjærlighetsroman og en historisk roman, og den er spennende og underholdende. Å dykke ned i en annen tid og et fremmed samfunn er fengslende. Det er lett å bli hektet når du begynner å lese. Man vil gjerne vite hvem som står bak sammensvergelsen mot kongen. De som ikke har lest Nehemjas bok, lurer kanskje også på om Nehemja vil lykkes i sitt prosjekt med å gjenoppbygge Jerusalem. Forfatteren følger Nehemjas bok. Men selv om man vet hvordan det går til slutt, så er selve prosessen spennende å følge. Det handler om kamp og motstand og å overvinne motløshet for å klare å realisere en drøm og tro på en Gud som kan gjør det som synes umulig mulig.

H ov edp ersonene Sara, Darius og Nehemja er

skildret som interessante og ganske komplekse personer. Nehemja er en mann som lever i en veldig nær relasjon til Gud og som har stor integritet, en vis og klok mann som folk søker råd hos. Det virker troverdig, men denne leseren skulle gjerne også sett litt andre sider av Nehemja, de sidene som gjør ham mindre perfekt og mer til en person man kan kjenne seg igjen i. Darius er nok den som er mest sammensatt og den som gjennomgår de største endringene i løpet av historien. Dermed endrer også forholdet mellom Darius og Sara seg.

N å r det gjelder det språklige, så er det en del gode

dialoger i denne romanen. Det gjelder særlig dialogene mellom Nehemja og Darius og som går på det å vise sårbarhet, noe som Nehemja ikke er så redd for, mens det er ganske skremmende for Darius.

D enne romanen er innom noen dype tema, men

den behandler dem ikke særlig dypt. Jeg savner mer kompleksitet, flere nyanser, mer av det sammensatte og mer å tygge på. Det er ikke slik at du får alt med teskje her, men det er ikke langt unna. Men for all del, En høst av gull er en god underholdningsroman.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

27


I klem mellom hær, utbrytere og nasjonalisme:

Israel er utveien for jødene i Ukraina

Familien Fortunov så ingen annen framtid enn å forlate Øst-Ukraina og dra til Israel.

– Situasjonen her i Øst-Ukraina er meget vanskelig. Mange som ønsker å reise, har ikke mulighet fordi de ikke har økonomi til det. De skjønner ikke hvordan de skal klare seg i Israel. Men samtidig er situasjonen her uholdbar. Det sier Maxim Laurie som representerer Jewish Agency i den østukrainske byen Kharkiv. Organisa-sjonen hjelper jøder med å planlegge utreise til og en ny framtid i Israel. Siden de russiskvennlige separatistene startet opprøret i områdene rundt Donetsk og Luhansk i 2014 har over 10 000 mistet livet i kamper. Næringsliv og offentlige funksjoner har gått i stå. – Nå er det «bare» 20 – 50 eksplosjoner daglig i Donetsk. Tidligere, og når situasjonen blusser opp, er det over 200 eksplosjoner daglig – så akkurat nå er det «rolig», sier Lauri. – Mange ser ikke en fremtid i Donetsk og Luhansk. Men de vet ikke hvordan de skal komme seg ut på en måte der de kan bygge en fremtid for seg selv og for familien sin. Mange sender barna og ung-dommene sine til Israel på barne- og ungdomsprogram, slik at i hvert fall den neste generasjon kan skape seg en fremtid i fedrenes land, sier Maxim. Ca 7 000 emigrerte fra Ukraina til israel i fjor. Gjennom møter og oppsøkende virksomhet arbeider Jewish Agency med å vise de mulighetene som også voksne har i Israel. Takk for din støtte til jøder som vender hjem! Bruk giro vedlagt avisen. Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org


SAMMEN BRINGER VI LYS INN I MØRKET!

NORD-KOREA

I år er det 70 år siden staten Nord-Korea ble grunnlagt. 70 år der landets 25 millioner innbyggere har vokst opp under et diktatorisk styre, med indoktrinering fra morgen til kveld, vugge til grav. Alle nordkoreanske innbyggere blir konstant overøst med propaganda, gjennom tv, radio, aviser og høyttalere plassert på strategiske steder. Maktapparatet, politistaten, angiversystemet og Songbun er et så effektivt kontrollsystem at landet har toppet World Watch List (forfølgelseslisten) i 17 år.

Frihet

Men – Guds rike går fram i Nord-Korea. Vi får rapporter om nordkoreanske flyktninger som kommer til tro i en skala som vi aldri har sett før. Flere drar tilbake til sitt land for å dele evangeliet, med livet som innsats. Av sikkerhetsmessige årsaker kan vi ikke gå i detaljer på hvordan arbeidet skjer, men vi kan fortelle at sist år var vi i kontakt med 60 000 kristne nordkoreanere. De lever under ekstremt utfordrende forhold.

etter 70 år i fangenskap?

Hjelp oss! Med din gave kan vi nå enda flere! «Uten dine bønner og støtte kan vi ikke fortsette arbeidet vårt» sier en av våre feltarbeidere. Med din gave kan du gjøre stor forskjell, i et land der gjennomsnittslønnen er på rundt 20 kroner i måneden. Takk for at du står med dine nordkoreanske søsken!

Bli med på det Gud gjør i Nord-Korea

NÅ!

VIPPS: ÅPNE DØRER/10842 KONTONR: 3060 35 27468 BLI FAST GIVER: norway@od.org

Du kan hjelpe kristne i NordKorea med: • Mat, klær og medisiner til mange kristne som sulter og lider. Resultatet av arbeider er at flere overlever og kan være vitner i sine omgivelser.

• Husly, støtte, traumehjelp og bibelstudier til nordkoreanske komflyktninger i Nordøst Kina. Mange kom mer til tro, og drar tilbake til Nord-Korea. Tlf: 38 11 14 00 E-post: norway@od.org Adresse: Tangen 11 4608 Kristiansand

w w w.op e n do o rs.n o

• Utruste kristne foreldre til å gi evangeliet til barna sine. • Kristent materiale som gir hjelp til undergrunnskirken, slik at den kank vokse i tro og lederskap.


SMAKEBITER FRA VÅRT TURPROGRAM På plussreiser.no finner du komplett dagsprogram for turene presentert her, samt en mengde andre turer.

ISRAEL BLI KJENT OG OPPLEV ISRAELSMISJONEN SITT ARBEID

Ambassadørtur for unge voksne

FORDYPNING, INNSIKT, FORSTÅELSE OG BIBELKUNNSKAP

Opplevelsestur til Israel!

Pris fra 13 950,-

JØDENES HJEMLAND MED BIBELEN SOM GUIDE

Israel før og nå

Pris fra 18 950,-

Pris fra 22 990,-

05. mai // 9 dager

07. april // 10 dager

14. april // 9 dager

Turteam: Vegard Soltveit og Linda Ekerhovd

Turteam: Kjetil Glimsdal og Kristin Leite

Turteam:Harry Wiig Andersen og Vigleik Brekke

Bli med på en uforglemmelig tur som setter spor!

Israel er et land de fleste av oss har hørt mye om, men som de færreste av oss har besøkt.

FÅ PLASSER IGJEN

Velkommen til Markering av Israels 70 års jubileum.

EKSOTISK OPPLEV MADAGASKAR SAMMEN MED FAMILIEN VÅJE

Sommertur til Madagaskar

BLI MED PÅ EN SPENNENDE REISE I ”MIDTENS RIKE”!

Kunnskapsreise til Kina

Pris fra 24 400,-

JUBILEUMSTUR TIL STORSLÅTTE THAILAND

30 år i Thailand

Pris fra 23 900,-

Pris fra 27 500,-

18. juli // 15 dager

27. september // 11 dager

26. oktober // 14 dager

Turteam: Lilliann og Per Ivar Våje

Turteam: Gerd Helga og Lidvar Nygjerde

Turteam: Egil S. Eide

Bli med oss til Madagaskar, den fantastiske og merkverdige øya vi er så knyttet til og som vi så gjerne vil vise frem.

Få land har så mye å fortelle som Kina. Berømte og eksotiske severdigheter står i kø.

Det er nå 30 år siden Egil S.Eide først engasjerte seg i Thailand! For å feire sette setter vi nå opp en JUBILEUMSTUR!

17. MAI-FEIRING I SJØMANNSKIRKEN

INNVIK FJORDHOTELL - MISJONSHEIMEN

EUROPA I PAULUS’ OG TITUS’ FOTSPOR

Vandretur på Kreta

Pinsetur til Danmark

Pris fra 13 450,-

Pinsetur til Nordfjord

Pris fra 12 950,-

Pris fra 5 150,-

28. april // 8 dager // Turteam: Solveig Granerud,

15. mai // 8 dager

Svein Granerud, Anna og Olle Meurling

Turteam: Klaus Muff, Marta Veivåg og Svein Bjarne Aase

Margrethe Middelthon og Håkon Carl Hartvedt

Vi inviterer deg med til Kreta og vandring på gamle stier hvor Paulus og Titus gikk.

Pinsefeiring i flotte omgivelser på Nyborgstrand Hotell og 17. maifeiring i Sjømannskirken i København.

Under oppholdet på Misjonsheimen i Innvik blir det sang og musikk, god forkynnelse, sosialt samvær og utflukter i vakker Nordfjordsnatur.

PILGRIMSTUR PÅ SYKKEL

MANNEN SOM FORANDRET EUROPA

FÅ PLASSER IGJEN

MØT SOMMEREN I RYFYLKET

18. mai // 4 dager // Turteam: Jakob Middelthon,

Santiago de Compostela

Flor og Fjære

Pris fra 6 750,-

Martin Luther

Pris fra 16 900,-

Pris fra 11 450,-

31. mai // 5 dager // Turteam: Klaus Muff, Jostein

19. mai // 8 dager

Mulelid, Torstein Remme og Geir Sandvik

Turteam: Geir Langen og Kjell Harald Otterlei

Turteam: Torgeir Onstad og Lars Inge Magerøy

Opplev Palmeøya Sør-Hidle i Ryfylket. Vi besøker den flotte parken med sydlandsk atmosfære og eksotiske planter.

I pilegrimenes fotspor – denne gangen på sykkel langs Caminoen til Santiago de Compostela.

I 2017 var det 500 år siden reformasjonen startet, vet at Luther slo opp sine 95 teser mot avlatshandelen.

2. mai // 6 dager

70 17 90 00 // plussreiser.no F. 989 663 445 MVA • V 1, 6011 Å


kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier. Det kan vi forsikre. Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner. Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet. Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten. Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00


BIBEL&FELLESSKAP 11. – 14. JUNI 2018 – BILDØY BIBELSKOLE

Talere og ledere:

Thor Fremmegård Harry W Andresen Bente og Edvard Foss Bjørg og Lorents Kjenes Martha og Harald Nilsen Berit og Per Otto Lilleberg Randi og Sverre Dag Ljønes Gunn-Berit og Roald Evensen


Velkommen til Bibelkurs Sørlandet folkehøgskole, 10. - 15. juli 2018 Talere og ledere er Johnn Hardang, Johan Halsne, Rune Ludvigsen og Jan Øystein Persson. Tema er FRI! Gode sangkrefter deltar hele uken, og det er opplegg for barn, tweens og tenåringer. Familievennlige priser.

Alle er velkommen til Bibelkurset!

Se vår nettside: bibelkurset.net


Returadresse: Indremisjonsforbundet Idrettsvegen 10, 5353 Straume

FGS – FAST GIVERTJENESTE MED SKATTEFRADRAG

Reknar du deg som ein del av Indremisjonsforbundet sitt arbeid ?

M

e set stor pris på engasjementet ditt, støtta di og gåvene dine til misjonen! ImF treng gjevarar, slik at me kan driva det allsidige arbeidet vårt.

Fast Givertjeneste med Skattefradrag (FGS) er ein genial måte å organisera støtta på. FGS har fleire store fordeler. For ImF gir det faste og forutsigbare inntekter. Då vert det også enklare å planleggja. For deg gom gjevar er FGS eit flott redskap. Det gir oversikt og orden over gåvene dine. FGS er eit redskap som på ein god måte uttrykkjer den plassen misjonen har i livet vårt. Bonusen med skattefrådrag for inntil 40.000 kroner i året vert difor berre ei ekstra gulrot. Så la ikkje skattefrådraget verta drivkrafta. La det heller vera Staten sitt gode skulderklapp og tydeleg aksept for det viktige arbeidet misjonen driv. Me håpar verkeleg at du vil væra med å gi vekst til misjonsarbeidet i ImF.

Indremisjonsforbundet Eg ønskjer å gje: Eg ønskjer å betale kvar:

8220.02.80632 Kr 250 månad

Kr 500 halvår

Kr 750 år

Kr 1000

Anna beløp kr ...................

Navn: …………………………………………………………..

Mobil/Tlf: ……………………………………

Adresse: ……………………………………………………….

E-post: ……………………………………….

Postnr./Sted: ………………………………………………….

Sted/dato: ………….... Underskrift: ……………………...........

Returner slippen til: Indremisjonsforbundet, Idrettsvegen 10, 5353 STRAUME - eller imf@imf.no


TALERE OG LEDERE BLIR: GUNNAR FERSTAD, OLE M BREIVOLD. WILLY LANDRO, HANS KÅRE ALGRØY, ARNE EDVARD MELING OG ROALD EVENSEN.

Skjærtorsdag /29. mars

Kl. 19.00 Tale ved Roald Evensen – Nattverd Roald leder og sang av Arne Edvard Meling

Langfredag /30. mars

Kl. 19.00 Tale ved Gunnar Ferstad

Hans Kåre Algerøy leder og sang med Torbjørg og Terje Hopen

1. Påskedag /1. april

Kl. 11.00 Tale ved Ole Magnus Breivold Arne Edvard Meling leder og sang av Firklang

Kl. 19.00 Tale ved Gunnar Ferstad Sang av Marianne Juvik Sæbø.

2. Påskedag /2. april

Kl. 11.00 Tale ved Willy Landro Straume Forum har ledelsen

Marianne Juvik Sæbø deltar 1. Påskedag

Alle møter holdes i Straume Forum – Kaffe og enkel servering etter kveldsmøtene – Kollekt på møtene. Arr: ImF, Bibelskolen Bildøy, ImF Midthordland, ImF Straume og IMA Askøy.

Profile for Petter Olsen

Sambåndet nr 3 2018  

Sambåndet nr 3 2018