Issuu

nr. 03/ 18 O rdet næ

Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Joh 1,9

r -

mennesk et næ

24.

mars

12 0.

Komme ditt rike

å rgang

F AD E R V Å R: « K omme ditt rik e. Sk je din vil je, som i h immel en, så ò g p å jorden. » Sl ik ber vi i bø nnen J esus l æ rte oss, men h va bety r det – egentl ig? F O T O : A D O B E ST O C K

tema: evangel iet side 9 – 17

En ringerunde til faste givere resulterte i løfter om ca. 100.000 i økt årlig gaveinntekt. – Viser at aksjonen var nødvendig, sier markedsny h eter side 3 ansvarlig Kenneth Foss

N Y H E T E R

Camp og konferanse tar form Nytt servicebygg venter camperne, og det blir nye nettverk for deltakerne på Lederkonferansen. T ek st: B rit R ø nningen b. ronningen@

imf. no

– Årets Bibelcamp får et ansiktsløft og blir dermed litt annerledes. Et nytt sanitærbygg vil være klart før sesongen starter. Det blir bedre forhold, og det er kjekt å kunne utvikle Bibelcampen bygningsmessig, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet. – Når det nye bygget står ferdig, skal det gamle bygget med kiosken rives. I det nye sanitærbygget kommer det toaletter, dusj, kjøkken og en ny butikk, fortsetter Foss.

N y e nettv erk . Andre utgave

av Lederkonferansen har også nyheter å by på: – Når det gjelder nettverk, vil vi i forhold til i fjor kutte studentnettverket. Det satte vi opp med tanke på studentene ved Bildøy Bibelskole, men vi opplevde at de fleste meldte seg på andre nettverk. I stedet blir det tre nye nettverk. Det ene går på formidling, det andre handler om godhet, et diakoninettverk, og det tredje vil bli om ekteskap og samliv. Vi planlegger også 10–12 seminarer med god bredde både fredag og lørdag, sier Kenneth Foss. Egne grupper jobber nå med å utvikle programmet for de ulike nettverkene. Dato for Lederkonferansen er helgen 9.–11. november 2018. – Det er viktig at folk allerede nå setter av helgen. Målet er at i starten av juni skal nettsiden for konferansen være klar, og at påmeldingen kan begynne da, fortsetter Foss.

C AM PE N : A rbeidet med ny tt sanitæ r- og servic eby gg p å gå r for ful l t.

T al ere p å p l ass. Lyngdal Bibelcamp har også fått ny, oppdatert nettside – bibelcampen.no. Den første uken på Bibelcampen er Ole Magnus Breivold og John Roger Nesje talere, andre uke er det Erik Furnes og Marit & Irene, tredje uke er det Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Johan Halsne, mens den siste uken er det Vegard Soltveit og Glenn Nord-Varhaug som er talere. Talerne på Ungdomscampen blir Fredrik Ree, Vegard Hetlebakke og Martin Augestad. Bibelskolelærer Ole Magnus Breivold blir også taler under Lederkonferansen, med ansvar for bibeltimene og gudstjenesten på søndag. Anne Lene Otterøen fra Fredheim Arena vil tale på kveldsmøtet fredag, mens Øystein Gjerme fra Salt Bergenskir-

F O T O : B Y G G

ken vil tale lørdag kveld under Lederkonferansen.

K i dz c amp . På Kidzcamp i Lyngdal blir det en endring i år. Tidligere har det vært tre aldersdelinger. I år blir det fire: 3–6 år, 2.–3. klasse, 4.–5. klasse og 6.–7. klasse. – Nytt er også at Kidzcamp vil få Awana-preg. Vi vil ha andakter laget ut fra Awana-materiell. Så blir det tro i hjemmet eller tro i campingvognen. Det blir også Awana-seminar der folk kan få lære om Awana på campen, sier barne- og familieleder i ImF-Ung, Bjarte Vesetvik. T ema. Ungdomscampen vil ha

et tema som går over hele campen – troverdig. – Det er fordi vi ønsker å ta et dypdykk i trosforsvar og formidle

T E K N IK K

L Y N G D A L A S

at Bibelen er en troverdig bok, sier leder for Ungdomscampen, Karianne Hatlevik. Også Lederkonferansen får et tema i år: – Vi synes at en konferanse i denne størrelsen bør ha et tema. Så i år vil vi ha Følg meg som tema som vil gi retning for forkynnelsen på fellessamlinger som bibeltimer og kveldsmøter, forteller Kenneth Foss. – Hvorfor akkurat det temaet? – Fordi det er det vi dypest sett er kalt til som ledere. FØLG MEG! Andre utgave av Lederkonferansen vil ellers i stor grad følge malen fra fjorårets konferanse. Lokalitetene blir Straume Forum, Bildøy Bibelskole og Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra.

Barneskole Ungdomsskoler Videregående skoler En kristen friskolebevegelse

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

Voksenopplæring

Arugot jobber på skoler i Haifa:

Ekstra skolehjelp til etiopiske barn

Arugot gir etiopiske barn en-til-en-undervisning og personlig oppfølging.

– Rett før nyttår fikk vi ni nye barn inn i hjelpeprogrammet vårt. De kunne ikke et ord hebraisk. De kom rett fra Etiopia via Gurion-flyplassen og begynte på skolen her i Haifa. Skolen var desperat og kontaktet oss. Ruthie arbeider for Arugot, en organisasjon som arbeider med barn med lærevansker. I Haifa har de et eget program for 70 etiopiske barn – som nå er blitt 79. Arugot setter inn ekstra lærere slik at barn som trenger det får tilleggshjelp i den klassen de hører til. Israelske klasser har 30-40 elever. Etiopiske foreldre har ofte verken tid eller forutsetninger for å hjelpe sine barn med skolearbeidet. Den kulturelle overgangen er vanskelig i seg selv. Og hvis barna i tillegg sliter med psykologiske problemer og lærevansker, er det mange som gir opp. Men Arugot kan fortelle om mange små undere og triste historier med en lykkelig slutt. – Vær så snill, fortell HJHs givere at deres gaver er helt uvurderlige. Uten deres engasjement ville ikke disse barna fått den hjelpen de trenger, appellerer Ruthie fra Arugot. Takk for din hjelp til jødene som vender hjem! Bruk giro vedlagt avisen. Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland. Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

k l i p p et

L E D E R

Kva forkynner vi?

O m omsk j æ

ri ng

Indre M ission gå r ik k e ind for omsk æ rel se, men er imod at forby de rituel drengeomsk æ ring. ( … ) D et drejer sig om foræ l dres ret til at videregive deres tro og overbevisning til bø rnene, og ( … ) retten til at tro og p rak tisere sin rel igion. A nsvarl ig redak tø r Asbj ø rn Asmussen p å l ederp l ass i Indre M issions T idende, Imp ul s

S ambå ndet set i dette nummeret sø

k jel y s p å forstå inga av omgrepa evangeliet og Guds rike . ette er på fleire må tar ei op p fy l ging av temaet i februarnummeret. D å sk reiv me om J esu soning p å k orset av vå r sk ul d og straff som sk ap te forsoning med G ud.

N ok on v i l k ansk j e tenk ja at dette bl ir vel my k je « tung» teol ogi p å ein gong. D å er det greitt å trek k ja fram nok o av h istoria til Sambå ndet. I p rogrammet som var vedtek e p å sk ip ingsmø tet 19 . ok tober 18 9 8 , h eiter det mel l om anna fø l gjande: « B l adet vil ( … ) h æ vde den gaml e retfæ rdiggjø rel sesog forsoningsl æ re, og at J esus er given os til h el l iggjø rel se. »

Det «nye» misjo isjoner av misjonsbegrepet stadig utvidet i økumenisk sammenheng. Fra 1960-tallet og fremover kom den F rank -O l e T h oresen internasjonale misjonsbevegelsen rek tor og fø rsteapå mange måter inn i en eksistenmanuensis ved F jel l h aug internasjonal e h ø gsk ol e siell krise. Misjonsbevegelsen kom under press fra ulike hold. Misjon ble f.eks. anklaget for å være imperiH v a er mi sj on? Lenge lå alistisk, mange utfordret budskapet hovedvekten i misjonstenkningen om Kristus som eneste vei til frelse, på at den kristne kirken hadde et og tanken om Guds tilstedeværelse særlig misjonsoppdrag, som ikke i ulike religioner fikk også fotfeste. minst var forankret i misjonsbefalingen i Matt 28. Det oppdrag- D enne utf ordri ng en ble et bestod ikke minst i å etablere besvart på ulikt vis. En av rekristne menigheter der hvor kirken sponsene ble «Missio Dei»-paradigikke tidligere var etablert. met. Det innebar en forskyvning

sy nsp unk t

N ok o av

bak grunnen for denne formul eringa var den sok al l a « ny e teol ogien» som vak s fram i N orge frå 18 8 0. 100- å rssk riftet « O rdets fol k » fork l arar at det etter k vart utvik l a seg til å famna dei fleste teologiske lærepunkta, inkludert kristol ogien – l æ ra om k ven J esus var og er – og forsoninga.

« F edrane» , el l er utgjevarane, sette al tså

Sambå ndet til mel l om anna å vak ta over ak tuel l bibel sk l æ re, og det er eit formå l for bl adet som sk al vera sty rande nå r den redak sjonel l e leiinga utformar profil og strategi meir konkret. Når redaksjonen seinh austen 2 016 vart gjort merk sam p å at eit ny tt dø me p å « ny teol ogi» h adde by gd seg op p i utl andet, og som igjen sette sp ø rjeteik n ved mel l om anna forsoninga, var det naturl eg å bruk a my k je p l ass p å dette. I å ret som er gå tt, er denne « ny e teol ogien» k omen til vå rt eige l and ved at ein nek tar for at J esus tok vå r straff. D ermed h ar Sambå ndet p l uk k a op p trå den.

E i n annan l æ

retrend med utgangsp unk t i sy net p å forsoninga, gjel d k va ein l egg vek t p å i fork y nninga av evangel iet. I 1. K or 15 sk riv P aul us om k va h an fø rst og fremst « overgav» : at K ristus dø y dde, vart gravl agd og stod op p att tredje dagen. « V ed det bl ir de frel ste» , strek ar ap ostel en under. I dette nummeret gjer me merksam på ein definisjon av evangeliet som i staden l egg h ovudvek ta p å at dei k ristne sk al gjera k va dei k an for å verk el eggjera det framtidige gudsrik et h er og no.

H el l er i k k j e for oss er det tvil om at sanninga om G uds rik e er ein del av evangel iet. M en i l ik sk ap med den fø rste sek retæ ren for då væ rande D V I, A ndreas L avik – som i mange å r ò g var redak tø r for Sambå ndet – meiner me at det er den del en av evangel iet som h andl ar om sy nd og nå de, som framl eis er det vik tigaste for ImF å h al da fram. G uds- rik et treng underså ttar som bl ir fø dde ovanfrå ved G uds k raft gjennom ordet om k orset.

D ette i nnebar gjerne et tydelig

geografisk preg. Det var «Kristenheten», definert som Vesten, som sendte misjonærer til «resten» av verden. Misjon var med andre ord noe som foregikk et annet sted enn hos oss.

I etterti d har det gjerne blitt hevdet at grunnlaget for den gamle «Vesten til resten» tenkningen gikk i oppløsning gjennom 1960- og -70-tallet. Europa var i stadig mindre grad et «kristent kontinent», og den kristne kirken hadde satt dype røtter i andre deler av verden. Stadig oftere ble det hevdet at «hele verden er et misjonsfelt», og at misjon derfor er noe som foregår på seks kontinenter. I

Redak sj on og ek sp edi sj on: Idrettsveien 10, 5353 Straume T l f . redak sj on: 56 31 4 2 50 T l f . abonnement: 56 31 4 2 4 0 E -p ost: sambaandet@ imf. no I nternett: sambå ndet. no Ansv arl i g redak tø r: P etter O l sen J ournal i st/ i nf omedarb. : V il h el m V ik sø y J ournal i st: B rit R ø nningen M edi eg raf i k er: O l e- J ac ob E bbesen G raf i sk f ormg i v er: C ath rine R ane

Sambå ndet k ommer med 11- 12 nr i å ret. Pri s: F rivil l ig abonnement, veil . k r 4 7 5,K onto f or betal i ng : 8 2 2 0. 02 . 8 04 03 Annonser: M odul p ris p å sambå ndet. no Annonsesal g : K N M S, mob. 4 7 7 7 3 7 7 5 S ats: ImF M edia T ry k k : A media T ry k k

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

I ndremi sj onsf orbundet Adr. : Idrettsveien 10, 5353 Straume T l f : 56 31 4 2 4 0 Bank g i ro: 8 2 2 0. 02 . 8 0055 E -p ost: imf@ imf. no I nternett: imf. no G eneral sek retæ r: E rik F urnes F ormann: O dd A sbjø rn N y bø I ndremi sj onsf orbundet ( ImF ) bl e stiftet i 18 9 8 og er en fri og sel vstendig misjonsorganisasjon som by gger p å G uds ord og den evangel isk - l uth ersk e bek jennel se. ImF bestå r av 10 k retser fra A gder til F innmark . I til l egg er noen by forsaml inger direk te innmel dt. C a. 1130 l ag, foreninger og k or er til k ny ttet ImF . A rbeidet administreres fra k retsk ontorene og sentral administrasjonen p å B il dø y . K retsene h ar 14 l eirsteder, og 19 sk ol er er til k ny ttet ImF direk te el l er gjennom k retsene.

N org e er dette egentlig ikke så veldig nytt. Vi har for eksempel hatt lang tradisjon for å snakke om indremisjon og ytremisjon som to sider av samme sak. Det er selvsagt mulig å problematisere denne skjelningen. Hvordan skal en f.eks. definere arbeid blant migranter i Norge? Er det geografi, kultur eller kanskje «folkegruppe» som skiller mellom det vi definerer som indre og ytre misjon? Uansett er det ikke fremmed for nordmenn å benytte misjonsbegrepet om arbeid i eget nærområde. U tov er p å 1900-tallet ble defin-

fra misjon som kirkens misjonsoppdrag, til en vektlegging av «Gud som misjonens herre». Misjonen tilhørte den treenige Gud, og misjon var Guds gjerning i verden. Kirkens rolle var «å spille på lag» med Gud, men Gud var slett ikke avhengig av kirken. Gud kunne også arbeide utenfor og uavhengig av kirken. I noen miljøer kunne en få inntrykk av at Gud handlet i verden først og fremst utenfor kirken.

I andre mi l j ø er var det særlig evangeliets «horisontale aspekt» som ble løftet frem. Misjon innebar å fremme rettferdighet i verden. Det kunne innebære å arbeide for politisk frigjøring eller å gjenopprette menneskeverd gjennom for eksempel bistand og diakonale prosjekter. Marginaliserte og utstøtte var misjonens ansvar i særdeleshet. I den moderne misjonsteolo-

gien finner vi ofte en sammensmelting av disse ulike perspektivene. Dette finner vi f.eks. delvis innen Lausannebevegelsen. Men i Lausannebevegelsen har en samtidig vært opptatt av å understreke det eksklusive ved det kristne budskapet, nemlig Jesus som eneste vei til frelse.

C h ri s W ri g h t er trolig blant de mest innflytelsesrike teologene innen den moderne evangelikale misjonsbevegelsen. Wright er blant

O m v ek k el se og

mi sj on

O m å by g g j a bru

O rg ani sasj onene og

D N K

V æ k k el sesfork y ndel sen er næ sten h el t forsvundet fra væ k k el sesbevæ gel sen! O g h vor det sk er, bl egner også missionsgl ø den. ( … ) M å de næ ste 2 5 å r bl ive å r, h vor G ud op rejser fork y ndere, der l æ gger ord til en sund og enk el væ k k el sesfork y ndel se.

V ed op ne k ristne fel l essk ap som engasjerer seg i l ok al mil jø et, og medarbeidarar som over tid by gger rel asjonar, vil ein sk ap e til l it. E in sl ik til l it trengst for å by gge bru over avstanden og skepsisen stadig fleire i Norge h ar til k ristne mil jø .

F or h undre å r siden val gte organisasjonene i rammen av D en norsk e k irk e å gå tungt inn i K irk en i stedet for å danne egne k irk esamfunn. D en gang var teol ogien i op p l ø sning ved at J esu guddom, J esu soning p å k orset og J esu op p standel se bl e p robl ematisert.

K onstituert ansvarl ig redak tø r Bi rg er Reuss S c h mi dt p å l ederp l ass i T ro & M ission

K å re J oh an L i d p å l eiarp l ass i U tsy n

A vtrop p ende k irk erå dsdirek tø r J ens-Petter J oh nsen til A genda 3: 16

isjonsbegrepet dem som tydelig har utfordret en tradisjonell bruk av misjonsbegrepet. Han hevder at misjon først og fremst skal forstås som «Alt, hvad Gud gjør for sin store plan med hele skaperværket, og alt hvad han kaller os til at gøre i samarbejde om den plan» (Guds folks mission s. 22). Det innebærer altså at misjonsbegrepet har blitt utvidet til å omfatte noe mye mer enn den tradisjonelle anvendelsen av ordet. Alt det som samstemmer med Guds plan i verden, kan integreres i misjonsbegrepet. Arbeid for å verne om miljøet, politisk aktivisme mot urettferdighet, vern av utstøtte dyr eller å avholde gudstjeneste kan alt defineres som misjon, på samme måte som å sende misjonærer til Afghanistan.

I « det g aml e» misjonsparadigmet var det altså vanlig å tenke at misjon innebar at kirken sender noen som krysser grenser. I det nye paradigmet er det hele kirken som selv er sendt til verden, og derfor kan man også si at kirken både er og gjør misjon. D ette sk i f tet i misjonsterminologien og misjonstenkningen har opplagt ulike konsekvenser, og rammene for denne artikkelen gir ikke rom for å gå inn i alle disse. La meg likevel kort løfte frem noen aktuelle utfordringer. I

den «tradisjonelle» misjons-

F O T O : A D O B E ST O C K

tenkningen var kirkens misjonsoppdrag tydelig og konkret. «Guds plan i verden» utgjør et mer overordnet perspektiv. Hva skjer så med det som tradisjonelt har vært misjonens hovedoppdrag? I Apg 1,8 møter vi et konkret uttrykt misjonsoppdrag. Retningen går fra lokalmenigheten og utover, like til «jordens ende». Matt 28,19 understreker at «alle folkeslag» skal gjøres til disipler. Dette er ikke et geografisk anliggende fra «Vesten til resten», men det er et teologisk anliggende som understreker at alle kristne, uavhengig av bosted, har et ansvar også for «folkeslag-

ene» og «jordens ende». Det understrekes gjerne i dag at misjon er «fra alle steder til alle steder». Men dette er bare delvis sant. Mellom 2 og 3 milliarder mennesker lever i områder uten et relevant kristent nærvær. Her finner vi få eller ingen som vitner om evangeliet. Spørsmålet er om kirken fortsatt har et særlig ansvar for disse?

T eol og en D . T . N i l es fra Sri Lanka sa engang at evangelisering dreier seg om «en tigger som forteller en annen tigger hvor han kan finne brød». Den tradisjonelle misjonstenkningen har funnet sitt

sentrum i å dele det gode budskapet om frelse i Jesus Kristus. Så har misjonærer alltid visst og demonstrert at forkynnelse og barmhjertighetshandlinger går hånd i hånd. I mye moderne misjonstenkning møter vi likevel et mye «flatere» misjonsbegrep. Mange misjonsledere er også svært forsiktige med å tale om et sentrum i misjonsoppdraget. Man vil ikke definere noe som primært ettersom det vil innebære at noe også kan være sekundært. Vil vi da makte å ivareta en misjonstenkning med Kristus i sentrum?

k ort sag t

Brillefint mysterium J eg h ar sp andert p å meg ny e bril l er, og jeg gl eder meg til jeg få r dem p å nesen. D u som l eser dette med bril l er, vet h vor forfrisk ende godt det er å bivå ne verden gjennom ny e vindu til p asset dagens bl ik k . D et er som det forsvinner et sl ø r samtidig som det er sk remmende å op p dage h vor då rl ig man fak tisk så .

M en det er i ng en enk el p rosess å komme dit. et vil si å finne et nytt syn p å l ivet er ik k e så vansk el ig. « Ser du best så nn – el l er så nn» , l y der det try gt og rol ig fra op tik eren mens grå væ ret sak te k l arner. M en j eg sk al j o ik k e bare se, jeg sk al også bl i sett. O g val get om h vordan andre

sk al se meg, må jeg ta uten de gaml e bril l ene p å nesen, med nak ne ø y ne som k nap t k an se.

F i ne bri l l er, sa du? J a, det sk al bl i sp ennende å se h vordan de og jeg fak tisk ser ut. V i lhe lm V i k sø y journalist Sambåndet

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

S Ø N D AG E N S Pal mesø ndag

- M att 2 6 , 6 -1 3

V i l h el m V i k sø y journal ist Sambå ndet

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. ....Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

IL L U ST R A SJ O N : F R O D E K A L L E L A N D

En eim av forståelig forargelse J eg

sk j ø nner dem godt. Jeg tror faktisk jeg hadde murret selv. Kostbar salve, står det i teksten. Markus, som vanligvis er mye knappere i språket, forteller oss også verdien: mer enn 300 denarer. En denar var en dagslønn, vi snakker altså om langt over enn en årslønn i norsk målestokk. Er det rart de murret? En halv million som bokstavelig talt flyter over hodet til Jesus, nedover ansiktet. I skjegget. Nedover kjortelen.

K ostbar sal v e, av nardus – igjen ifølge Markus, i en krukke av alabast. Dette er detaljer som neppe står tilfeldig i teksten. Det kunne derfor vært spennende å grave litt bak ordene for å finne den overførte og dypere betyd-

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

ningen. Salving var jo for eksempel en vanlig måte å innsette en konge på, nå skjer det like før kongen skal begraves. Nardus var ikke bare kostbar, den var også viden kjent for sin medisinske og legende evne. Alabasten var verdifull, men skjør og lett å knuse.

tas bort. Ingen salve i verden kan måle seg med den verdien, men hendelsen gir oss en liten for-smak. En årslønn med utsøkt salve til en svett mann på reise. Det henger ikke sammen – slik heller ikke nåden og frelsen gir mening, rent logisk.

M en j eg l ar spaden ligge i vente på mer kompetente gravere og stanser heller ved det smått absurde i fortellingen. Sløsingen. Hva er det du vil si oss med dette, Jesus? Hvorfor tillater du en slik pengebruk?

M en di si p l ene var ikke bare

J esus g i r oss litt av svaret:

det handler om dramaet som er i vente. Korsfestelsen. Soningen. All verdens synd som snart skal

undrende, de var forarget. Ja, ordet som brukes, betyr nesten å bli sorgfull og ille berørt. Det gikk altså sterkt innpå dem. Kanskje ligger svaret i deres forståelse av hendelsen, nemlig sløsing. Men hva om det ikke var sløsing, hva om dette handlet om raushet? Om stor glede over en mann som betydde mye?

J eg k an f ortsatt kjenne at det murrer i meg, det må da være bedre måter å være raus på? Men murringen får en bismak når den møter vellukten. En duft som fyller huset med godhet. Da oppdager jeg at jeg ennå har mye å lære. For raushet er noe annet enn givertjeneste. Raushet er mer enn tiende. Det overgår all matematikk og kalkulerte beløp. Raushet overgår til tider fornuften og rammer ikke rettferdig – i vår likhetstenkende måleståkk. Raush et h andl er om livs-

stil, å leve slik at det dufter av salve der vi går. For at andre skal få se og kjenne smaken av Den salvede.

T E M A/

ev ang el i et

F AD E R V Å R: B ergp rek enen, mal t av C arl B l och . IL L U ST R A SJ O N : W IK IM E D IA C O M M O N S.

«La ditt rike komme», ber vi hver gang vi låner ordene i Fader vår i vårt bønneliv. Men hva er egentlig dette «riket»? Noen forkynnere skaper inntrykk av at vi kristne skal arbeide Guds rike på plass her på jorden. Men er ikke riket noe som skal komme der framme? De forkynte riket, står det også. Men er det ikke evangeliet vi skal forkynne? Eller er kanskje Guds rike litt av alt? B l a om og l es mer Sambå ndet nr. 03/ 2 018

T E M A/

ev ang el i et

Frå syndefall til korset Om lag halvparten av dei 60 gongene Paulus nyttar ordet evangeliet, er det utan nokon nærare definisjon. Det er likevel ikkje stor tvil om kva han meiner. T ek st: P etter O l sen p . ol sen@

imf. no

BRYNE: Kva er evangeliet? Me låner øyra til Torstein Jørgensen, professor i kyrkjehistorie ved Vid vitenskapelige høgskole i Stavanger (tidl. Misjonshøgskolen). 18. februar var han invitert til Bryne kyrkje for å halda føredrag under tittelen «Korset – avlyst eller umissande?».

F remste sy mbol . I førhandomtalen stod det mellom anna slik: «Korsfestinga av Jesus er eit historisk faktum som ingen seriøse forskarar set spørjeteikn ved. Men kva var det djupare innhaldet i denne hendinga sidan ho vart utgangspunktet for den verdsvide kristne kyrkja? Gjev tradisjonell teologi om korset framleis meining i eit moderne samfunn med ei ny og annleis verdstolking enn den som prega antikken? Er klassisk korsteologi ein konstant i kyrkja si lære, eller bør han nytolkast for å gje livsmeining for moderne menneske?» Jørgensen gjorde det heilt klart at av alternativa «avlyst eller umissande» valde han det siste – at korsfestinga er uunnverleg for kristne. Han peika på at korset er det fremste – men likevel ikkje det einaste – symbolet innan kristendommen.

Sambå ndet nr. 03/ 2 018

H ei l ag t tri ang el . – Jesu korsdød og oppstode er sentrum i alle 27 bøker i Det nye testamente (NT). Det er dette forteljingane leier fram til. Det er dette som ligg til grunn for det me les om i Apg og breva til Paulus, sa Jørgensen. Professoren peika på det han kalla «det heilage triangel», som består av Jesu kors, Jesu oppstode og trua. – Jesu korsdød og oppstode har eit mål – det å utløysa tru. Trua vert ikkje alltid rekna med, sa Jørgensen. L i v ets tre. I Matt 16,21 seier Jesus at han «laut fara til Jerusalem». Det var altså noko som var naudsynt. Kvifor det, spurte Jørgensen – og svara sjølv. Han viste til at på mange gamle bilete av Jesus på korset er det ein hovudskalle ved foten av korset. – Det skal forestilla hovudet til Adam og symbolisera at syndefallet er gravlagd ved korsets fot. Det går altså ei line frå syndefallet i Edens hage til korsdøden, og korset blir det nye livets tre. Ved dette får menneska det nye livet, sa Jørgensen.

G j enop p retti ng . Ut frå Matt 26,28, Heb 2,17 og 1. Joh 2,2 sa Jørgensen at det er ved korset paktene skifter. Det nye sprengjer på.

– Jesu død er gjenoppretting av tilhøvet mellom menneska og Gud som vart øydelagd ved syndefallet. Budskapet om dette er evangeliet, slo professoren fast. Evangeliet er et ord som skaper det som det nemner. Når evangeliet vert fulgt av Den heilage ande, kan det gå frå øyre til hjarte. – Jesus er ordet som «tok bustad hjå oss», sa Jørgensen.

G uds v erk . Professoren kom òg inn på tilhøvet til synd. I 1. Joh 2,23 står det at «kvar den som fornektar Sonen, har heller ikkje Faderen. Den som vedkjenner seg Sonen, har òg Faderen». I teologien er det tale om «Guds framande verk» og «Guds eigentlege verk». Det framande verket er Guds vreide over synda, medan det eigentlege verket er Guds kjærleik og nåde. – Gud ynskjer ikkje å vera vreid, men han må vera det. Då Jesus hang på korset, gjekk han i staden for dei truande inn i det å vera forlatt av Gud, sa Torstein Jørgensen.

L I V E T S T RE : Sy ndefal l et er gravl agd ved foten av k orset. K jel de: T h e E l ish a W h ittel sey C ol l ec tion, T h e E l ish a W h ittel sey F und, 19 51/ W ik imedia C ommons

Vårt store familiemål

av Karen Sofie Aasmyr

D et er k v ardag ar det er flest av, og det er i kvardagane vi lever livet, modellerer og gjev retning. et er i kvardagane vi investerer tida vår i samsvar med dei mål og ynskjer ein har for familien. Samstundes kjenner vi at kvardagane har mange forventningar og dreg oss i ulike retningar. Borna er travle med skule, lekser, vener og fritidsaktivitetar. Vi vaksne har fullt opp med arbeid, husarbeid, omsorg for borna og forsamlingsarbeid. et er lett for at det mest prekære vert prioritert til ei kvar tid, til fordel for det som er viktigast. F or at k v ardag en ikkje skal sluke oss heilt, er det avgjerande å halde høgt kva mål vi har for familien vår. Som truande har vi eit ganske anna mål for borna våre enn resten av samfunnet t dei skal vekse opp til modne kristne som lever i trua på esus.

M Å L : B

N S M V KS

TIL M

N K ISTN

Hovudmålet vårt er faktisk IKK

at dei skal gå ut av vidaregåande med gode karakterar, eller at dei skal oppføre seg heilt eksemplarisk til ei kvar tid. Heller ikkje at dei skal vere populære eller moderne. Mykje av dette er sjølvsagt eit tilleggsresultat vi kan ynskje oss, men ikkje målet i seg sjølv.

Heldigvis er det Gud som har sett dette målet for oss, og han har også utrusta oss med alle naudsynte ressursar. Gud har gjeve oss det vi treng for å formidle Han til borna våre GUDGJEVNE RESSURSAR:

TI , VIS M, BIB L, B NN, K IST NT F LL SSK , K SIT T, NG , M T I LL G , N NS F KT

Desse ressursane har vi med oss inn i kvardagane våre, og dei spørsmåla som vart så tankevekkande for meg, er Brukar vi ressursane vi har fått tildelt, til å arbeide mot hovudmålet vårt ller brukar vi dei inn mot å få enno fleire ressursar, eller til å nå mindre viktige mål Det er ulikt kva vi har av gudgjevne ressursar, men det er avgjerande at vi brukar dei målretta. Vi har alle fått utdelt tilstrekkeleg av alt vi treng, men vi må be om visdom og kraft til å investere dei rett. Bodskapen min er at vi ikkje må ha som mål

å ha mest mogleg ressursar og bruke tida vår på å auke desse. Vi må bruke det vi har fått, på ein klok og gjennomtenkt måte, inn mot det aller største familiemålet Formidle esus i heimen til ei levande tru

Mine svar på dei ovanfor nemnte spørsmåla gjorde at vi måtte justere ressursbruken meir inn mot målet. Kanskje fleire kan verte inspirert til det same

Sambåndet nr. 0

201