nr. 04/18 Ordet nær - mennesket nær
21. april
120. årgang
BERGEN: 19. oktober er det 120 år sidan ImF vart stifta. Sambåndet har fått svar frå 13 forkynnarar om korleis dei meiner ImF-profilen er, og kva som er viktig å føra vidare. FOTO: ARKIV
La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! Kolosserne 3:15
Ordets folk
tema:bønn side 9-17
– Kristne friskoler kan ikke leve med dagens situasjon for kristendomsundervisningen. De må ta grep, mener NLA-professor Njål Skrunes. nyheter side 4
SØNDAGENS 4. søndag i påsketiden - Joh 13,30-35 Nils-Petter Enstad Frelsesarmeen
ILLUSTRASJON: FRODE KALLELAND
Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Da han var gått, sa Jesus: ... «Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre».
La oss elske hverandre Jeg er neppe den eneste som har undret meg over hvorfor denne søndagens tekst begynner som den gjør. Jeg er vel heller ikke den eneste som har undret meg over hvorfor Jesus ventet til Judas hadde gått før han begynte på den undervisningen som er tema for en fortolkning av dagens tekst. Og jeg er helt sikkert ikke den eneste som har undret meg over personen, gåten og tragedien Judas Iskariot.
I øyeblikkene før Judas forlot
8
Sambåndet nr. 04/2018
selskapet, var det en litt kryptisk replikkveksling mellom ham og Jesus. De andre disiplene forsto ikke noe av den, og de brydde seg vel kanskje heller ikke så mye. Men Jesus visste hva som foregikk i tankene til Judas, og Judas visste at Jesus visste. Dermed reiste han seg og forlot selskapet. Ute var det natt.
Essensen i dagens tekst er det Jesus sier om det nye budet som han gir: «Dere skal elske hverandre». Og han setter en standard for
hvordan denne kjærligheten skal være: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre». Til slutt sier han at det må være dette som er kjennetegnet på hans disipler: At de elsker hverandre.
For mange år siden satt ei ung lagsjente i Oslo og forberedte et møte hun hadde ansvaret for. Mens hun prøvde seg fram på gitaren, ble en enkel tekst og melodi født, med utgangspunkt i Jesu ord: «La oss elske hverandre, slik som han har elsket oss. Vandre i
Guds lys». Den enkle visen er siden blitt sunget og spilt tusenvis av ganger og er kommet med i flere salmebøker. Men først nylig er det blitt kjent hvem den unge jenta var. Hun heter Ellen-Marie Wisløff, og selv om hun, som de fleste av oss, har møtt både surt og søtt i livet, er dette fortsatt hennes sang.
Velger man å bli i Jesu selskap, kan man også «vandre i Guds kjærlighets lys». (KPK)
TEMA/profil
HISTORIE Indremisjonsforbundet har sine røter i Bergens Indremisjon i 1898. ÅRsmøtet i 1973 var halde netopp her.
FOTO: SAMBÅNDET ARKIV
I 120 år har ImF bore arven som del av lekmannsrørsla. Kva består denne arven eigentleg i? Er bodskapen som vert forkynt i dag, den same som lydde før, til dømes under 75-årsjubileet i gamle Betlehem i 1973 og i årtider før dette? Kan vi snakka om ein eigenart for ImF, og kva i er tilfelle denne? Sambåndet har spurt dagens forkynnarar – og fått svar. Bla om og les mer Sambåndet nr. 04/2018
9
TEMA/profil
Dei myndige vestlendingane
Ynsket om ei lekmannsforkynning heilt fri frå kyrkja låg til grunn for at Ves Bakgrunn: Petter Olsen p.olsen@imf.no
150 utsendingar var påmelde til møtet i Misjonshuset i Bergen 19. oktober 1898 då Det Vestlandske Indremisjonsforbund vart til. Kva for historiske trekk førte fram til – og sette preg på – det som frå år 2000 er kjend som Indremisjonsforbundet (ImF)? Heftet «Bedehuset – heim og misjonsstasjon», som òg ligg ute på imf.no, var ein del av den såkalla profilserien og kom ut i 1981. Forfattar er Karl Johan Hallaråker, som på dette tidspunktet var lærar ved bibelskulen til dåværande Indremisjonsselskapet (no ein del av Normisjon) i Oslo. Hallaråker vart seinare rektor på Bildøy Bibelskule, eigd av DVI/ImF, og deretter generalsekretær i Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI), som i 2000 skifta namn til Indremisjonsforbundet (ImF).
Pietisme og vekking. Heftet ser på hovudtrekk i historia ut frå vinklinga som ligg i undertittelen – «om lekmannsrørsla sine ideal og Det Vestlandske Indre-
misjonsforbund sin profil». Reformasjonen (Luther) kom med «det gjenoppdagede evangelium» om frelsen av nåde ved tro, som Carl Fredrik Wisløff uttrykte det. Pietismen (Spener) la vekt på den einskilde si omvending og kristendom omsett i det praktiske livet. I starten av 1800-talet vaks det fram indremisjonsarbeid i Tyskland som forløpar til norsk indremisjon. I Norge var Hans Nielsen Hauge og haugianismen viktig i starten. Hauge hadde syn for omvending og nytt liv, fridom for lekmannsforkynning, samling av dei vakte og truande i vennesamfunn med åndeleg leiarskap og det å stå vakt om den sanne læra. På midten av 1800-talet sto ein teologiprofessor, Gisle Johnson, i store vekkingar i Norge. Eit viktig poeng hos han var at ikkje berre dåpen, men òg Ordet var middel til å bli fødd på ny.
Tre syn. I det lutherske vedkjenningsskriftet Confessio Augustana (CA) heiter det i artikkel 14 at i kyrkja «bør ingen læra of-
fentleg eller forvalta sakramenta utan at han er retteleg kalla.» Det vart strid om korleis dette skulle tolkast, og flesteparten av prestane var imot lekmannsforkynning fordi dei meinte det berre var dei ordinerte prestane som var «retteleg kalla». I denne striden tok Gisle Johnson ein mellomposisjon med sitt syn om at det berre var når kyrkja var i åndeleg naud at truande lekfolk kunne takast i bruk for å auka forkynning og sjelesorg. «Naudprinsippet» vart flankert av dei høgkyrkjelege som avgrensa lekmanns-«forkynning» til vitnemål i livet og i heimen, og dei som kjempa for fulle rettar for lekmannsforkynning. Til denne siste gruppa høyrde vestlendingane, og dette spela ei stor rolle for debatten som skulle koma om samling av indremisjonsarbeidet. Då Den norske Lutherstiftelsen (seinare Det norske lutherske Indremisjonsselskap som no er ein del av Normisjon) vart grunnlagt på Austlandet i 1868, var det med basis i naudprinsippet. Her ser me altså ein historisk skilnad på noverande Normisjon og ImF.
Rosenius. Carl Olof Rose-
nius og rosenianismen er eit siste punkt å ta med i denne historiske bakgrunnen for indremisjonsrørsla. Roseniansk inspirert forkynning hadde klårare evangelisk grunnpreg enn den haugianske. Kristi stedfortredande gjerning sto i fremste rekkje. Eit anna viktig trekk var at Rosenius ikkje fann nokon prinsipiell skildnad på presteembetet og det allmenne prestedømmet som alle truande har del i. Dette var viktig for kyrkjesynet, der den ytre organiseringa av kyrkja hadde mindre plass.
Organisering. På denne bakgrunnen arbeidde lokale venneFØDESTOVE: DVI vart stifta på Misjonshuset i Bergen.
10
Sambåndet nr. 04/2018
FOTO: ARKIV
Gisle Johnson
flokkar i Norge både for indre og ytre misjon. Ytremisjonsarbeidet vart organisert i Det norske Misjonsselskap frå 1842. Johan Peter Gjertsen frå Sunnfjord hadde reist over heile landet som fråhaldspredikant og kjende til at det var stifta indremisjonsforeiningar på Austlandet. I 1863 oppmoda han til å gjera det same i Bergen, og 16. desember same år vart «Foreningen for Indre Mission i Bergen og Omland» (Bergens Indremisjon i dag) stifta. Same mann stod året etter òg bak organiseringa i Sunnhordland (IMS i dag). Då DVI heldt stiftingsmøte i Misjonshuset i Bergen 19. oktober 1898, var heile 48 foreiningar og fellesforeiningar representert.
Erik frå Ålesund. Før ein kom så langt, hadde Det norske lutherske Indremisjonsselskap arbeidd med samlingsplanar for Aust- og Vestlandet. På eit møte med 500 utsendingar i Stavanger i 1892 var det (ifølgje 100-årsskriftet «Ordets folk») faktisk brei semje om landssamanslutning. Også dei fremste leiarane på Vestlandet – Jacob Traasdahl, Jakob Sverdrup og Tormod Rettedal – gjekk inn for dette på møtet. Berre ein mann, Erik Solem frå Ålesund,
r at Vestlandske vart stifta. Erik frå Ålesund var sentral. talte imot. Saman med bysbarnet N. Bjørnson var han også den einaste som stemte imot. Heilt frå 1875 hadde Solem mange gonger talt for ei sjølvstendig indremisjonssamling. Det skulle då også visa seg at fotfolket på Vestlandet heldt med Solem. Det var to liner i synet på lekmannsarbeidet: på Austlandet låg naudprinsippet og samarbeid med presteembetet til grunn, på Vestlandet den frie lekmannslina grunna i dei store vekkingane.
Prestane. I eit foredrag i Bet-
lehem i Bergen 6. februar 1898 snakka Andreas Lavik (som skulle bli den første (general)sekretæren i DVI) om tilhøvet mellom indremisjonen og presteembetet i kyrkja. Lavik viste til eit «udkast til love for Bergen og omegns fellesforening for den indre misjon». Forslaget ville innebera lokale indremisjonforeiningar i kvart prestegjeld og prestar i styret og som sjølvskrevne formenn. Lav i k
peika også på ein tendens han meinte å sjå innan Indremisjonsselskapet og Kristiania Indremisjon, til utstrakt bruk av prestar og teologar i framtredande stillingar. Lavik såg i desse momenta ein kime til eit indremisjonsarbeid lagt inn under presteskapet. For lekfolket på Vestlandet ville dette vera «aabenbart at slaa ind på nye veie», sa Lavik i det som vart ein slags programtale. DVI/ImF hevdar lekfolket sine rettar og ansvar til å lesa Bibelen sjølve utan automatisk å bøya seg for teolo gane. Det tyder ikkje at pr e -
star ikkje var eller er velkomne – presten O. K. Grimnes var ein av dei ivrigaste grunnleggjarane av DVI og vart den første formannen – men det må skje «som bror mellom brør».
Nattverd. Fri nattverd er eit
anna viktig punkt. Kravet om dette vart reist i DVI frå 1906. På det viktige Calmeyergatemøtet i 1920 om liberal teologi vart det gjort følgjande vedtak: «Hvor menigheten har prester, der vitterlig ikke forkynner det bibelske evangelium, hevder vi den levende menighets rett til på andre lovlige veier å betjene seg med Guds ord, dåp og nattverd.» Vedtaket vart gjort med 472 mot 334 stemmer. Usemja gjaldt berre ordet «lovlige». Mindretalet, som DVI s i n e
Andreas Lavik
folk tilhøyrde, ville hevda lekfolket sin rett endå klårare. Retten skulle ikkje knyttast opp til om presten var liberal eller ikkje. Dette var lina til Erik Solem frå Ålesund – den som altså hadde vunne fram på stiftingsmøtet for DVI for det som i 2018 blir 120 år sidan.
LIBERAL TEOLOGI: På det store møtet i Calmeyergatens Misjonshus ville DVI sine folk gå endå lengre enn andre.
FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM
Sambåndet nr. 04/2018
11
LOGG DEG PÅ
FILM
POSTKASSEN Skjer det noe der du bor? Her i «Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne. En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet. Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@imf.no eller i posten: Sambåndet, Søre Bildøy, 5353 Straume
Paddington 2 Den sjarmerende bjørnen Paddington er tilbake i en herlig familiefilm som byr på frisk humor, spenning, mye varme og et godt budskap. Paddington har funnet seg til rette hos familien Brun i Windsor-hagene etter at han kom til London i den første filmen. Den vesle bjørnen er utadvendt og sjarmerende, så han har fått venner over hele byen. Men i sin naive begeistring for det meste (ikke minst marmelade) har han også en egen evne til å lage morsomt kaos overalt der han ferdes.
Forviklingene begynner for alvor når Paddington vil skaffe tante Lucy en flott presang til hundreårsdagen, og han finner en utbrettbok med ti av Londons landemerker i Herr Grubers antikvitetsbutikk. Men boken er sjelden og dyr, så Paddington må jobbe for å få råd til den. Samtidig er en skurk på sporet av den samme boken, og dette er en kar som både kan trylle og kunsten å forkle seg.
Vi kan ikke annet enn å la oss imponere av denne oppfølgeren til filmsuksessen «Paddington» fra 2014. «Paddington 2» går sin forgjenger en høy gang. Her får vi servert en historie som oppleves frisk og gjennomarbeidet, og blandingen mellom humor og spenning sitter som et skudd.
Filmen tar utgangspunkt i at Paddington vil vise takknemlighet til sin gamle tante for alt hun har gjort for ham, og det er dette båndet mellom mennesker som utgjør ryggraden i filmen. Paddington ser alltid etter det gode i alle han møter, og det gjør at han får venner over alt – selv blant hardbarkede kriminelle. Dette fører igjen til at (nesten) alle tilgir Paddington når han i sin iver lager i stand en del trøbbel. Og når ting virkelig blir vanskelig, opplever Paddington at vennene stiller opp for ham – selv om han tviler litt og lar seg skuffe underveis.
Tar hjemmekontore – Jeg får ikke så veldig mange gjester, og de som kommer, kan jo få sove i telt i hagen, sier Kjetil Fylling og humrer. For et sted må de jo sove når han nå bygger om kontor og gjesterom til hjemme-studio for PreikTV. Siden starten i 2010 har de korte video-andaktene blitt spilt inn på Bildøy. Først på Bibelskolen, det siste året i ImFs nye lokaler i Straume Forum – Vi hadde et godt studio på Bibelskolen – så lenge helikoptrene holdt seg unna. Da fikk vi noen utfordringer med lyden. Da ImF flyttet til Straume Forum, var planen å få tilgang til et nytt studio i lokalene der. Det viste seg å bli mer radio- enn tv-studio, og det var heller ikke så veldig godt egnet for tv på grunn av størrelsen.
Dermed har drømmen om et bedre egnet studio vokst seg gradvis fram, og nylig kom altså tanken om å kaste de manglende gjestene på dør og bygge studio i eget hus. – Jeg fant fram tommestokken og jo, det var faktisk mulig å tyne inn et lite studio på det ekstra rommet jeg hadde hjemme i huset.
Dermed ble et annet problem løst, nemlig tidsbruken. Fra hjemmet på Stord til studio på Bildøy og Straume er det 2,5 timers reise hver vei. Innspillingsdagene ble dermed lange, og mye tid forsvant i bil og ferje. Med små barn, og kone i ny jobb som daglig leder i den lokale kristne bokhandelen, ble pendlingen enda mer belastende.
Med hjemmestudio blir reisetiden kort for å komme til jobb, og Stord og Sagvåg er slett ikke avsides, ifølge Kjetil. Her er både flyplass og riksveg. – Det blir minst like enkelt å hente folk fra andre steder av landet hit som til Sotra, sier Kjetil, som fortsatt skal snurre film i gamlestudio når det trengs. Mye av studio-utstyret er alt på plass, mye er på vei. Nå mangler egentlig bare pengene for å betale for kjøpet. – Er det å handle på Jesajas oppfordring, «kom og kjøp uten penger»? – Hehe, vi har brukt en del penger det siste året, så vi tenkte det kunne være litt moro å prøve et kronerullings-konsept for å dekke noe av utgiftene vi har hatt, sier Kjetil Fyllingen. For pengene skal ikke samles gjennom kollekter eller giro-kampanjer.
Underholdningsverdien er for øvrig skyhøy. Dette er et ekte filmeventyr – virkelighetsfjernt og overdrevet, men samtidig usedvanlig underholdende, morsomt og med et budskap som vi kan ta oss med tilbake til den virkelige verden.
«Paddington 2» har fått seks års aldersgrense. Det er mye spenning i filmen, og særlig i siste halvdel er det mye dramatikk. Men grunntonen er svært munter – skurken er mer morsom enn skummel, og filmen er mer som en levende tegneserie der de dramatiske scenene oppleves lite truende. «Paddington 2» får vår varmeste anbefaling.
BibelQUIZ Let i Bibelen med Asle Hetlebakke
Tema: Musikkinstrumenter a) I hvilken dal ble det blant annet spilt på sekkepipe? b) Hvilket instrument spilte David på for Saul slik at den vonde ånden vek fra kongen? c) Johannes fikk se sju engler som blåste i et instrument. Hvilket instrument var dette? d) Fyll inn ordene som mangler: «Våkn opp, min ære! Våkn opp, ……….. og …………! Jeg vil vekke morgenrøden.»
Send svarene til: Sambåndet Idrettsvegen 10, 5353 Straume eller på e-post: bibelquiz@imf.no innen 1. mai. Svar på Bibelquizen i nr 3: a) Silas, Apgj 16,25 b) Sostenes, 1. Kor 1,1 c) Barnabas, Apgj 15, 39 d) Koparsmed, 2. Tim 4,14 Vinner av Bibelquiz i nr. 3 Kitty W. Skjold, Manger Gratulerer! Premie kommer i posten.
20
Sambåndet nr. 04/2018
oret til filmen Denne gang er det såkalt crowdfunding – eller folkefinansiering på norsk. Det vil si ta man oppretter en digital prosjektside som skal spres via «folket» i sosiale medier og på den måten nå lengst mulig. PreikTV har valgt Knif-partneren bidra.no til sin innsamling, men foreløpig har ikke innsamlingen tatt helt av. – Tja, den kunne vært bedre. Men vi lanserte dette like før påske så mulig vi druknet litt fjellturer, kvikk-lunsj og påskeappelsiner, undrer Kjetil Fyllingen.
De fleste folkefinaninsieringer har også «premie» til giverne sine. Det har selvsagt også PreikTV. Her kan du få bildet ditt på Wall of fame, få lov å velge tema for en andakt eller prøvekjøre studio. Foreløpig har ingen kjøpt seg sendetid. – Nei, merkelig nok, sier Kjetil og ler. – Men må man ha en andakt? – Ja, gjerne det, men det går selvsagt også an å spille inn en hilsen til bestemor. – Men innsamling til hjemmekontor? Er det noen som har stusset på dette? – Det er mulig flere hadde engasjert seg hvis vi samlet inn til et studio i et annet lokale, men det er
JOBBER HJEMMEFRA: Kjetil Fyllingen bygger nytt tv-studio. Du kan bidra med pengene. FOTO: SKJERMDUMP
i tilfelle litt dumt tenkt. Med studio her hjemme rekker jo pengene mye lenger. Det koster ikke en krone i husleie, jeg har kort reisetid – ja, det blir mye mer penger igjen til misjon på denne måten.
Av Vilhelm Viksøy
Les mer om kampanjen her
Irenes kjøkkenkrok Irene Krokeide Alnes sangevangelist i ImF
«VANNET NÅR MEG HELT TIL HALSEN» I Salmenes bok i Bibelen ser vi inn i et menneskes indre liv, bønner, nødrop og følelser. Bønnene kan være veldig treffende på vår egen livssituasjon og hjelpe oss til å be. – Frels meg, Gud! Vannet når meg til halsen (Salme 69,2). Vi kjenner alle den følelsen. Hjelpeløshet. Rådløshet. Umulig situasjon. I slike situasjoner får Gud bønner.
Det fortelles om ei dame som møtte en tornado da hun var ute og kjørte bil. Hun så et lite hus litt lenger fremme som ble løftet opp av tornadoen og knust. Da tornadoen var forbi, sprang hun bort til hullet som var igjen, og der nede så hun en mann. – Er det flere der nede, spurte hun. – Nei, svarte han og fortsatte: – Bare Gud og jeg i en presserende samtale.
Her er en bønn som passer i en situasjon der alt ser håpløst ut:
Kjære Jesus.
Det føles som jeg er i en umulig situasjon der det ikke er noen vei ut. Jeg trenger å kjenne ditt nærvær og Åndens oppmuntring. Minn meg om at med deg er alle ting mulig. Bring himmelens svar ned til min situasjon. Berør meg med din nåde. Ytre sett ser alt håpløst ut, men du er den Gud som skapte
jorden fra ingenting og åpnet veg i Rødehavet, så dine barn kunne gå trygt over. Du åpner blindes øyne. Lamme går, og døve hører. I dag takker jeg deg at du er min Gud, og at for deg er ingenting umulig. Amen
Sambåndet nr. 04/2018
23