April 2018 digi

nr. 04/18 Ordet nær - mennesket nær

21. april

120. årgang

BERGEN: 19. oktober er det 120 år sidan ImF vart stifta. Sambåndet har fått svar frå 13 forkynnarar om korleis dei meiner ImF-profilen er, og kva som er viktig å føra vidare. FOTO: ARKIV

La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme.

Og vær takknemlige!

Kolosserne 3:15

Ordets folk

tema:bønn side 9-17

– Kristne friskoler kan ikke leve med dagens situasjon for kristendomsundervisningen. De må ta grep, mener NLA-professor Njål Skrunes. nyheter side 4

NYHETER

Skoleledere fornøyd med søkertall Indremisjonsforbundets videregående skoler har stabile søkertall.

KVS Bygland har en økning på naturbruk og vg1 bygg, men en nedgang på vg2 bygg og vg2 skogbruk. Skolen har totalt 107 søkere og ifølge rektor Steffen Røykenes satser de på å få cirka 60 elever til neste skoleår.

I år har de 44 elever.

Danielsen videregående skole har nesten 50 flere søkere i år enn fjor på studiespesialisering. På yrkesfag er det stabile tall. ‒ God innsøkning til yrkesfag er en del av en nasjonal trend. Vi håper på flere elever enn de 460 vi har inneværende skoleår, sier rektor Birger Danielsen.

Til Framnes kvgs er det 355 søkere.

I fjor hadde skolen 30 flere søkere.

På KVS-Lyngdal har de 486 søkere i år mot 475 søkere i fjor. − Det er vi godt fornøyd med. Vi har mest økning på naturbruk, men flest søkere på idrettsfaget, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Ut fra tallene regner han med at skolen skal klare å fylle opp plasser.

LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

Bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører stiftet 20. mars ble foreningen Omatt, en bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører, stiftet i Oslo. Formålet er å være en nasjonal interesseforening som skal fremme frivillige/ideelle gjenbruksaktørers interesser overfor myndigheter og statlige etater og inngå samarbeidsavtaler med disse til beste for medlemmene.

Seks organisasjoner var representert på stiftelsesmøtet og er medlemmer av Omatt, Erikshjelpen, NLM Gjenbruk, Galleri Normisjon, Indremisjonsforbundet, Maritastiftelsen, NMS Gjenbruk og Stiftelsen Reto for Håp.

Lillian Dombestein fra Galleri Normisjon ble valgt som styreleder i Omatt.

ImF driver seks gjenbruksbutikker med en sammenlagt omsetning på 3,79 millioner kroner og et resultat på 1,52 millioner kroner. ‒ Det er viktig med en slik organisasjon som kan snakke ideelle gjenbruksbutikker sin sak overfor de lovgivende myndighetene, sier Atle Våge, kontaktperson for ImF Straume Gjenbruk, til Sambåndet.

Han påpeker at det er en utfordring for de ideelle gjenbruksaktørene at de ikke er kommersielle aktører, men at de likevel har de samme betingelser som kommersielle aktører.

SAMBÅNDET

2

Sambåndet nr. 04/2018

Frist for å søke om støtte fra Evangeliseringsfondet Hvert år kan det søkes om støtte fra ImF sitt Evangeliseringsfond til ulike prosjekter som har en klar evangeliserende hensikt. I år har Evangeliseringsfondet kr 29 035,50 til fordeling. Fristen for å søke er mandag 23. april 2018. Søknad sendes til h.kleven@imf.no eller imf@imf.no. Evangeliseringsfondet skal gi støtte til evangeliseringstiltak i A: By- og bydelsmisjon, B: Evangeliske aksjoner over hele arbeidsfeltet, men spesielt i svake områder, C: Prosjekt som har den hensikt å virke evangeliserende på lengre sikt. D: Prosjekt med evangeliserende profil. Støtte skal primært gis til nye evangeliseringstiltak. Prosjektet som mottar støtte, må i løpet av tre år være selvfinansiert og må forvente en nedtrapping av den støtten fondet kan gi. SAMBÅNDET

BETELSKIPET: Landsstyret i Den indre sjømannsmisjon foreslår å beholde «Elieser 6» som en egen avdeling. FOTO: IMF MEDIA ARKIV

Indre Sjø spør om fusjon Den indre sjømannsmisjon har igjen henvendt seg til ImF med spørsmål om fusjon eller samarbeid.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@imf.no

Bakgrunnen er økonomi. I organisasjonsbladet Trygg Havn påpeker landsstyret at Den indre sjømannsmisjon (DISM) de to siste årene har brukt 10,5 millioner kroner mer enn den har fått inn i inntekter. Landsstyret har vedtatt et budsjett med et underskudd på over 2,6 millioner kroner.

– Budsjettet er realistisk og viser den alvorlige økonomiske situasjonen vi befinner oss i, framholder landsstyret.

Tre forslag. Overfor landsmø-

tet 22.–24. juni fremmer landsstyret alternative forslag: 1. Oppløsning av DISM, 2. Inngå forhandlinger om fusjon, 3. Ny driftsmodell.

– Etter de signalene vi har fått fra misjonsfolket, er det ny driftsmodell som er mest ønskelig, sa landsstyreleder Ingolf Solsvik

til Dagen 7. april. Dette vil, slik flertallet i landsstyret legger det fram, blant annet innebære at dagens ti kretser reduseres til fem regioner som hver får en ansatt regionleder.

Alternativet om å inngå forhandlinger om en fusjon bunner i et forslag fra Møre og Romsdal krets og Harry Wiig Andersen i forbindelse med Rådsmøtet 2018.

Landsstyret skriver i innstillingen til landsmøtet at de ikke ønsker å begynne planarbeid med fusjon «før det foreligger et flertallsvedtak i Landsmøtet om at dette arbeidet skal påbegynnes». Landsstyret har imidlertid bedt administrasjonen ta kontakt med ImF og Norges Samemisjon «og eventuelt Norsk Luthersk Misjonssamband» for å sondere interessen for å inngå fusjonsforhandlinger. ImF mottok et brev om dette før påske.

Reprise. Også i 2003/04 fikk

ImF en slik henvendelse fra DISM. Den gang sa ImF seg positiv til å inngå forhandlinger. Forslag om fusjon ble imidlertid forkastet på landsmøtet til Indre sjø i 2005. Flere kretser i DISM fremmet på nytt forslag om fusjon på

landsmøtet på Bildøy i august 2006, men det ble da forkastet av et flertall på 59 mot 47 stemmer.

Ulønnsom drift. Den indre sjømannsmisjon har god likviditet, men da grunnet salget i 2014 av Sjømannskirken i Oslo for over 56 millioner kroner. Gjeld på 14 millioner ble slettet, og ca. 20 millioner kroner er brukt på eiendomsinvesteringer.

Det er altså driften av DISM som går med underskudd og som gjør at landsstyret finner det nødvendig å be landsmøtet velge mellom de tre nevnte forslagene.

Betinget av vedtak på sommerens landsmøte spør landsstyreleder Ingolf Solsvik om det er vilje hos ImF til å drøfte overtakelse av driften eventuelt inngå et samarbeid med DISM. Ledergruppen i ImF hadde en innledende drøfting av saken i møte 10. april – uten at det ble trukket noen konklusjon. Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier til Sambåndet at forespørselen vil bli behandlet seriøst, og at landsstyreformannen i DISM er orientert om at det innbefatter behandling i ImF-styret første helgen i mai.

På tide å søke om momskompensasjon Kretser, byforsamlinger og andre lokalledd i Indremisjonsforbundet har fra administrasjonen fått oversendt informasjon med tanke på søknad om momskompensasjon. Refusjonsgrunnlaget som lokalledd skal innrapportere til ImF, kommer fram ved at en tar utgangspunkt i totale driftsutgifter i revidert regnskap. Ifølge forskriften skal alle, også underledd, være registrert i Enhetsregisteret og ha eget organisasjonsnummer. For

å søke om momskompensasjon, må lokalledd fylle ut skjema som oversendes elektronisk til Knif Regnskap innen 10. mai 2018. Knif Regnskap kontrollerer, sammenstiller og oversender tallgrunnlag til ImF, som så sender inn samlet søknad på vegne av ImF-familien til Lotteri- og stiftelsestilsynet. SAMBÅNDET

Givere må takke ja til Sambåndet Ny lov gjør at faste givere til ImF må samtykke til å motta Sambåndet gratis.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

– Den nye personvernloven betyr at vi må be om samtykke fra de vi har kontakt med, til hvordan vi bruker opplysningene de gir. Så må vi jobbe for at personopplysningene bare blir brukt til det de er tenkt til, sier administrasjonsleder Helge Kleven i Indremisjonsforbundet (ImF) og tilføyer: – Den grunnleggende tanken med den nye personvernloven er at en ikke skal innhente mer informasjon enn det som er nødvendig for formålet.

Samtykke. Den 25. mai i år

blir EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), en del av norsk lov.

– I den nye loven må vi ha spesifikt samtykke for all informasjon vi ønsker å sende ut, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

I tillegg innebærer den nye personvernloven en innstramming i reglene for hvor lenge bedrifter og organisasjoner kan lagre personopplysninger.

– I den nye loven må du begrunne hvorfor du oppbevarer informasjon. Jo lengre du oppbevarer informasjon, jo sterkere begrunnelse må du komme med.

Om vi i P7 har sendt ut informasjon om et prosjekt, kan vi ikke forutsette at de vil ha annen informasjon fra oss, sier Hjortland.

Nettløst. En utfordring for P7 er at mange av deres medlemmer og givere ikke er på nett.

– Vi har kontakt med dem på telefon. Det er ikke helt klart om et «ja» på telefon er godt nok.

– Hva vil det nye regelverket bety for P7?

– Det vil medføre en del mer administrasjon. Etter den nye lo-

TILLIT: – Folk må ha tillit til vår behandling av personopplysninger, sier Helge Kleven.

ven bør vi ha en til to gjennomganger av databasen i året. Vi må ha på plass en databehandleravtale med leverandør. Det er godt vi har ressurser til å håndtere dette, sier Kenneth Hjortland.

Gode systemer. Kleven på-

peker at noe innenfor persondata er lovregulert i bokføringsloven, som regnskapsbilag, som skal oppbevares i fem år.

– Det vil overstyre at noen vil endre sin kontakt med oss. Opplysningene kan bli lagret i fem år, opplyser Kleven.

Han fremholder at ImF har en behov for en gjennomgang av rutiner og IT-system for å sikre gode systemer som ivaretar personvernhensynet.

– Uavhengig av det må vi ha rutiner på ajourhold av listene, og vi må legge til rette for samtykke.

I forbindelse med at folk samtykker, må vi også gi informasjon om hvordan man trekker seg fra en liste. Publikum skal vite hva slags rutiner vi har for å ivareta

personvernet og hvem det er som behandler disse dataene hos oss.

Vi vil legge ut en personvernerklæring på nettsiden vår.

Sensitivt. – Hva vil den nye per-

sonvernloven ellers bety for ImF? – Opplysninger som kan bidra til å avdekke religiøs tilhørighet, regnes som sensitive. En stor del av våre personregistre havner i den kategorien, særlig medlemskap i ImF Trossamfunn og fast givertjeneste. Det betyr at vi må ha ekstra gode rutiner for oppbevaring, tilgang og håndtering angående disse opplysningene.

ImF behandler også persondata på vegne av andre organisasjoner, og der må vi få på plass avtaler som trygger deres informasjon, svarer Kleven. Han viser til at hvert ledd i ImF, administrasjonen, kretsene, lokalforeninger og leirsteder, er ansvarlig for håndtering av sine personopplysninger.

– Bilder kommer også inn under personvernloven. Utgangspunktet er at folk skal samtykke til bruk av

FOTO: BRIT RØNNINGEN

bilder. Det er særlig aktuelt for ImF Media, fortsetter Kleven.

Vanskeligere. I dag regner Kenneth Hjortland med at han bruker 50–100 timer pr år på å vedlikeholde P7s database. Han tror det blir vanskeligere for små frivillige organisasjoner som ikke har ressurser, rutiner eller dataavtaler på plass.

– Hva er din kommentar til de nye reglene? – Jeg blir litt sliten med tanke på arbeidet det medfører.

Men jeg ønsker loven velkommen. Det er bra at kundene får tilbake makten over sine data, sier Kenneth Hjortland.

Tillit. Helge Kleven ser på den nye loven som en anledning for ImF til å bygge tillit: – Vi er opptatt av å ta personvern på alvor. Det ligger gode verdier i bunn for den nye personvernloven. For ImF må det være et mål at folk har tillit til at vi behandler personopplysninger på en trygg måte.

Sambåndet nr. 04/2018

3

NYHETER

Skrunes utfordrer friskolene Kristne friskoler har ubevisst bidratt til redusert kristendomskunnskap, mener Njål Skrunes ved NLA Høgskolen Bergen.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

Professoren sikter til antall timer med kristendomsundervisning.

Mens eksempelvis Jærtun Lutherske Friskule har fått godkjenning for en ekstra uketime med kristendom, har Danielsen-skolene to timer – det samme som den offentlige skolen har.

– Vi har søkt om tre timer med kristendom i uken fordi vi vil styrke vår kristne identitet og vår egenart som kristen friskole, sier rektor Ole Andreas Meling ved Jærtun Lutherske Friskule til Sambåndet.

I den offentlige skolen er det to timer med KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Kristne friskoler har mulighet til å søke Kunnskapsdepartementet om utvidet timetall, og den frittstående kristne friskolen på Bryne har benyttet seg av muligheten.

Mulighet. – Vi synes vi må ha såpass som tre timer i kristendom, sier Meling.

Han har inntrykk av at det er få kristne friskoler som har søkt om godkjenning for utvidet timetall i kristendom.

– Kanskje ikke alle vet om muligheten. Det er flere som bør benytte seg av den, synes jeg.

Professor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen Bergen, Njål Skrunes, mener også at flere kristne friskoler burde gjøre som Jærtun. Han tegner et bilde av den historiske utviklingen til kristendomsfaget. I den offentlige skolen ble kristendom undervist i et rent kristendomsfag to ganger i uken helt frem til 1980-tallet. Det endrer seg fra 1990-tallet. I dag skal elevene også lære om andre religioner og livssyn i faget, men timetallet er det samme.

Kunnskapsnivå.

– Det har som konsekvens at kristendomsundervisningen er halvert.

Når den kristne kunnskapen syn-

4

Sambåndet nr. 04/2018

ker i samfunnet og kulturen, blir elevenes forkunnskaper dårligere.

Vi må begynne på et lavere nivå i kristendomsfaget, sier Skrunes.

Han merker forskjellen fra han begynte å undervise studenter på 1970-tallet og frem til i dag. Kunnskapsnivået i kristendomsfaget blant studenter er blitt lavere.

– I min barndom gikk de fleste på søndagsskole og fikk kristendomsundervisning der og på andre arenaer. Kristne friskoler kan ikke leve med dagens situasjon.

De må ta grep.

Fokuserer. En annen skole som har søkt om utvidet timetall i kristendom, er Møre barneog ungdomsskole som er eid av Sunnmøre Indremisjon. På ungdomsskolen har de 2+3+2 timer kristendom.

– Vi har utvidet timetall i kristendom fordi vi som kristen skole ønsker å fokusere ekstra på det faget. Samtidig ønsker vi å bevare kompetansemålene i de andre emnene i faget, som filosofi, etikk og andre livssyn, sier rektor Arve Fiskestrand.

Forsterke. – Hva skal de gjøre?

Profil. Danielsen skolene har derimot to timer med kristendom, slik som den offentlige skolen.

– Vi fokuserer på kristendomsfagene våre og jobber for å ha høy kvalitet på undervisningen.

I forbindelse med strategiplan for de neste fem åree er utvidelse av timetall i kristendom ett av forslagene vi vurderer, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse.

– Hvorfor har dere ikke søkt om å utvide timetallet?

– Først og fremst jobber vi for at en kristen profil gjennomsyrer alle fag. Kristen tro er relevant for alle fag. Derfor er spørsmålet om to el-

– Styrene ved de kristne friskolene må utfordre skolene til å forsterke kristendoms-undervisningen. De må øke kristendomsundervisningen fra to til tre timer slik at de kan komme tilbake på nivået på 1980-tallet.

Noen skoler har gjort et valg og har tre timer i uken, men de fleste har fulgt den offentlige skolen og redusert antall timer med kristendomsundervisning. Uten å ha reflektert over det, har kristne friskoler vært med og bidratt til redusert kristendomskunnskap, svarer Skrunes.

ler tre timer kristendomsundervisning ikke avgjørende. Når vi vurderer om vi skal søke om å utvide timetallet, handler det om hvilke tiltak som er viktigst for oss for å utvikle skolene samlet som kristne skoler, fremholder Ystebø.

Mye mer. – KRLE er redusert fra tre til to timer. Vi ønsker ikke å følge den utviklingen. Jeg vil oppfordre andre kristne friskoler til å undersøke muligheten til å øke timetallet i kristendom, sier Ole Andreas Meling på Jærtun.

– Kristen tro har stor plass i vårt fag, men elevene skal også lære om andre livssyn. Kristen skole er mye mer enn kristendomsfaget, selv om det faget er veldig viktig, understreker Asle Ystebø.

Njål Skrunes er delvis enig med Ystebø.

– Den kristne troen og virkelighetsforståelsen skal gjennomsyre alle fag, men hvis vi ikke vet hva kristen tro og virkelighetsforståelse er for noe, blir det vanskelig.

Det er i kristendomsfaget at man lærer om Jesus og Moses. For å kunne anvende kristen kunnskap i andre fag må man først ha grunnleggende kristen kunnskap, sier Njål Skrunes.

ImF-styret hilser:

Gratulerer med dagen, Israel!

I forbindelse med 70-årsdagen for gjenopprettelsen av staten Israel sender styret for Indremisjonsforbundet herved sine gratulasjoner til den israelske ambassaden i Norge, og vi tror at de fleste blant vårt misjonsfolk stiller seg helhjertet bak dette.

hjelpe oss til et mer objektivt bilde. I dette bildet hører det med at Israel har gjenoppstått i et landområde der det jødiske folk har sine historiske røtter, og har sin rett og plikt til å forsvare sine grenser og sitt folk.

Opp fra asken etter Holocausts grusom-

bevarte Toraen, Profetene og Skriftene, og bortsett fra Lukas er også resten av vår Bibel gitt oss av jøder. Av kong Davids ætt ble vår Frelser Jesus Kristus født, og det var Han som sa at «frelsen kommer fra jødene». For dette er vi evig takknemlige. Vi bygger vår tro og bevegelse på Bibelen, og den gir oss grunnlaget for å forstå historien og virkelighet. Det var til Abrahams, Isaks og Jakobs ætt at løftet om landet ble gitt. Det bakteppet hjelper oss til å forstå fiendskapet som rettes mot den gjenoppståtte nasjonen, og den mirakuløse måte den har overlevd siden 14. mai 1948. Det Nye Testamente slår fast at Herren ikke har forkastet sitt folk, men tvert imot har en hensikt med det jødiske folk i nåtid og framtid.

heter reiste det seg et fornyet krav om at det jødiske folk måtte få etablere en selvstendig stat. Legitimiteten til dette kravet var likevel nesten 1900 år eldre, helt fra det jødiske folk ble bortdrevet fra fedrenes land.

Opp gjennom historien har folk og nasjoner gjort seg skyldig i diskriminering, forfølgelse og opptøyer mot jøder, og vi erkjenner med skam at også ledere og bevegelser som har båret kristennavnet, har sin del av skylden for dette. Vi vil oppfordre vårt folk, ikke minst våre ungdommer, til å sette seg inn i denne historien, fordi den må gjenkjennes for å bekjempe de antisemittiske holdningene som igjen er på fremmarsj i Europa.

Vår støtte til den jødiske staten er likevel ikke følelsesmessig styrt av dårlig samvittighet ut fra historien. Vi er heller ikke styrt av en romantisert holdning som dessverre preger en del Israels-vennskap i dag. På samme måte som vi forsvarer og kritiserer vårt eget lands styre, vil vi stille oss til Israel som en fri og demokratisk stat med varierende politisk farge og retning. Samtidig vil vi feire en stat som gjennom 70 år har bevist at en har lagt til rette for ytringsfrihet og religionsfrihet, og det midt i en region som er preget av det motsatte. Med tanke på at Israel er tuftet på verdier som vestlige land angivelig skal sette høyt, undrer det oss da at våre medier, ikke minst norske, er preget av en ubalansert negativ kritikk av denne staten. Derfor er vi takknemlig for at vi har et par kristne mediebedrifter i Norge som kan

Det var det jødiske folk som mottok og

En reise i dagens Israel gir oss en fantas-

tisk blanding av historie, ørken som er blitt til frodig land, og et innovativt kunnskapssamfunn. Men flere av oss som har vært i kontakt med israelere på våre turer, vet også at mange opplever at nasjonen har få venner.

Det gjør oss vondt å høre. Vi håper at vi med denne hilsenen kan bidra til at ensomhetsfølelsen kan bli litt mindre, for vi vil bekrefte vårt vennskap med Israel. Vi vil oppfordre vårt misjonsfolk til å bidra ved å besøke landet (gjerne gjennom vår egen turoperatør Plussreiser). Vi vil også oppmuntre våre forsamlinger til å ta med Israel i forbønnen, der vi inkluderer bønn for alle uskyldige – jøder

som arabere – som lider under følgene av en fastlåst konflikt, og ber om visdom og mot for alle ledere til å fremme fred og forsoning.

Vi gratulerer igjen med 70-årsdagen,

og i samarbeid med Plussreiser inviterer til markering ved vår største samlingsplass, Lyngdal Bibelcamp, lørdag 21.juli. Der skal vi ha variert program, forhåpentligvis gjester fra Israel, og stor jubileumskake. Det vil glede oss om også den israelske ambassaden i Norge blir representert.

Straume den 10.03.2018 Styret for Indremisjonsforbundet Følgende svar ble 10. april mottatt fra den israelske ambassadøren (oversatt av Sambåndets redaksjon): Kjære Herr Furnes, På vegne av staten Israel ønsker jeg å uttrykke min takknemlighet for de vennlige ordene fra Indremisjonsforbundet og for det arbeidet dere utfører. I ditt brev tok du opp noen emner som vi mener er svært viktige og som vi nå arbeider iherdig med på ambassaden. Vi er stolt over å være en demokratisk og multikulturell nasjon med ytringsfrihet.

Takk for invitasjonen til Lyngdal lørdag 21. juli. Vi vil komme tilbake til deg med informasjon om vår deltakelse.

Med vennlig hilsen Raphael Schutz ambassadør

Sambåndet nr. 04/2018

5

Selvstendig og allmenn Bladet «vil hævde indremissionens selvstændige stilling, grundet paa det almindelige prestedømme», heter det i programerklæringen for Sambåndet. I temaseksjonen i dette nummeret spør vi om Indremisjonsforbundet har en egen teologisk profil. Det vi ser, er at ordlyden i erklæringen sier noe om både historie og profil, og at de to henger tett sammen.

Da tankene om en egen indremisjonsorganisasjon for Vestlandet vokste fram, ble de møtt med et sterkt engasjement østfra om landssamling. Ikke minst på grunn av en sterk sunnmørsrøst endte det likevel med at Det Vestlandske Indremisjonsforbund (ImF fra år 2000) ble stiftet i 1898.

Et halvt år før 120-årsdagen er det fortsatt grunn til takknemlighet. I bunn for Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap i øst – nå en del av Normisjon – lå nemlig det såkalte nødprinsippet: Bare når embetskirken var i en nødssituasjon, skulle man ta i bruk lekmannsforkynnere. Fotfolket i vest så derimot klart at lekmannsforkynnelsen måtte og kunne hevde sin fulle rett, helt fri fra presteembetet. Da som nå har dette sitt nytestamentlige ankerfeste i Peters ord om at alle troende er prester som skal forkynne evangeliet.

Med den teologiske utviklingen vi har sett i Den norske kirke de siste årene, kunne vi kanskje spøkefullt si at kirken i høy grad er i nød, og at man etter det østlandske nødprinsippet dermed uansett ville ha vendt seg til lekfolket. Men i alle fall kirkens rådsstruktur, som DVI for øvrig framsynt advarte imot – mener tvert imot at kirken først nå har nådd sitt fulle mål, dominert som denne strukturen er av en interesseorganisasjon med klare samfunnsrevolusjonære trekk.

Vi skal derfor være glad for at DVI/ImF gjennom hele sin historie har oppfattet vennesamfunnet på bedehuset som sitt åndelige hjem og misjonsstasjon. Dagens strategi med enda mer selvstendige bedehusforsamlinger som også vier, konfirmerer og begraver, har Den norske kirke i stor grad selv tvunget fram med sitt farvel til Bibelen som den høyeste autoritet. Valget ImF-Ung har tatt om å bygge sin kontaktflate uavhengig av et nytt samarbeidsinitiativ med Den norske kirke, er dypt historisk forankret, mens vi ikke ser dette tydelig i valget fra NLM Ung. Når alt dette

er sagt, skal vi være svært oppmerksom på «nødprinsippet» som i høy grad også gjelder for ImF. Som en av forkynnerne uttrykker det i temaseksjonen, har vi alle «eit enormt behov for nåde og frimot, så me ikkje sviktar verken Han som sender, eller dei me vert sende til.» Nærhet til Ordet er fortsatt det som gir nærhet til mennesket.

Redaksjon og ekspedisjon: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf. redaksjon: 56 31 42 50 Tlf. abonnement: 56 31 42 40 E-post: sambaandet@imf.no Internett: sambåndet.no Ansvarlig redaktør: Petter Olsen Journalist/infomedarb.: Vilhelm Viksøy Journalist: Brit Rønningen Mediegrafiker: Ole-Jacob Ebbesen Grafisk formgiver: Cathrine Rane

Sambåndet kommer med 11-12 nr i året.

Pris: Frivillig abonnement, veil. kr 475,Konto for betaling: 8220.02.80403 Annonser: Modulpris på sambåndet.no Annonsesalg: KNMS, mob. 477 73 775 Sats: ImF Media Trykk: Amedia Trykk

6

Sambåndet nr. 04/2018

Indremisjonsforbundet Adr.: Idrettsveien 10, 5353 Straume Tlf: 56 31 42 40 Bankgiro: 8220.02.80055 E-post: imf@imf.no Internett: imf.no Generalsekretær: Erik Furnes Formann: Odd Asbjørn Nybø Indremisjonsforbundet (ImF) ble stiftet i 1898 og er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som bygger på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse.

ImF består av 10 kretser fra Agder til Finnmark. I tillegg er noen byforsamlinger direkte innmeldt. Ca. 1130 lag, foreninger og kor er tilknyttet ImF. Arbeidet administreres fra kretskontorene og sentraladministrasjonen på Bildøy. Kretsene har 14 leirsteder, og 19 skoler er tilknyttet ImF direkte eller gjennom kretsene.

klippet

LEDER

Om Israel Så langt jeg vet, har NLM aldri kommet med noen offisiell uttalelse om synet på landløftene eller hva slags plass Israel vil ha i endetiden.

Det har antakelig vært klokt.

Espen Ottosen på lederplass i Utsyn

ImFs teologisk synspunkt Karl Johan Hallaråker, teolog, prest i Den norske kyrkja, tidlegare bibelskulerektor og generalsekretær ImF

Kva er ImFs arv, spør Sam-

båndet sin redaktør. Det er eit godt spørsmål. Eg skal gje mitt svar med å peika på ImFs teologiske profil slik eg har granska Forbundet si historie.

For meir utførleg svar viser eg til mi bok Bedehuset - heim og misjonsstasjon, Profilserien 2, 1981 Spørsmålet bør ikkje svarast med kjappe slagord eller subjektiv synsing. Temaet fortener grundig svar med den grunngjeving som høyrer med.

Det første poenget er dette:

Indremisjonsarven på Vestlandet omfattar på fleire måtar eit fargerikt og raust fellesskap. Folk har blitt med både av geografiske, åndelege og sosiale grunnar i det lokale misjonsfellesskapet. «Forbundslinja» som vi talar om, kan starta med dette – her er folk av ulik meining om mangt og mykje.

Det andre poenget er dette:

Forbundslinja har ein tydeleg profil og er eit fellesskap bygd på ein klar åndeleg grunn – ei evangelisk luthersk lekmannsrørsle. Eg har i fleire samanhengar sagt at ImF står for ein evangelisk luthersk vekkingsteologi. Eg skal utdjupa det litt etter kvart.

Men først det neste poenget: Det er leiarar på dei ulike plan med hjelp av teologar ein har hatt i sin midte og andre ein har hatt tillit til (som professor Carl Fr. Wisløff), som har vore dei faglege premisseleverandrørane for denne teologiske profilen. Forkynnarar har vore inkluderte med si nådegåveteneste enten dei har vore evangelistar eller meir tradisjonelle bibellærarar,

Men desse har eigentleg ikkje utan vidare vore bærarar av Forbundslinja sin teologiske profil. Det viktigaste har vore at dei ikkje motsa eller undergrov den læremessige profilen.

Så til profilpunkta. Dette er vår læremessige arv: Bibeltruskap. Gjennom For-

bundet si historie har skrifttruskapen vore sentral. Bibelen er Guds truverdige ord. Med respekt for nyansar og vurdering av inspirasjonsteoriar har ikkje grunnhaldninga stått til diskusjon. ImF sine leiarar og teologar har alltid stått på det vi kan kalla ein heil bibel, forstått som «Så seier Herren».

Vedkjenningstruskap. Lo-

vene har alltid vore forankra i Bibelen og den evangelisk lutherske truvedkjenninga (dei tre oldkyrkjelege og dei to lutherske – Den augsburgske truvedkjenninga og Luthers vesle katekisme.). Når somme uttalte at vi treng ikkje vedkjenningsskrifter, «for Bibelen er mi vedkjenning» svara våre fedre slik grunnleggaren Andreas Lavik sa det: Bibelen er ikkje vår vedkjenning. Bibelen er Guds vedkjenning. Vedkjenningsskriftene er vår vedkjenning, vårt gjensvar. (Å vedkjenna er jo «å seia det same som» eller å «sanna» at Bibelen talar sant frå Gud.)

Ordets nådemiddel. I heile si historie har ImF lagt vekt på forkynninga av Guds ord – lov og evangelium – til vekking, omvending og nytt liv kombinert med innføring i Ordet. Ein har vore overtydd om at forkynninga er Ordet sitt nådemiddel i funksjon. For-

Om å være modig

Om impulser

Om kall

Heller enn å være moderne trenger vi nå å utfordres til å være modige. (…) Vi skulle være den gode, sterke og sårt nødvendige annerledesrøsten, stått for de viktigste motstrømstankene, det som utfordrer på annet vis både innen politikk og samfunn.

Med Indre Missions Tidende vil vi fastholde den grundpuls som bærer bevægelsen, nemlig en sund, bibelsk og befriende forkyndelse af Jesus Kristus. Og samtidig vil vi forstyrre bevægelsen. Det er nemlig det, impulser gjør. Udfordrer og inspirerer.

De store missionsstrategier falder til jorden, hvis ikke Gud kalder nogen i de enkelte kredse, frimenigheder og LMU-foreninger til at tage et skridt du i det ukende i forventning til Gud.

Rolf Eknes på lederplass i Underveis

Ansvarlig redaktør Asbjørn Asmussen på lederplass i Indre Missions Tidende, Impuls

Ansvarlig redaktør Niclas Lautrup-Meiner på lederplass i Tro & Mission

ske profil, del 1 kynninga er ikkje informasjon om ei bestemt hending eller ein spesiell person. Forkynninga er Ordet som skaper det det nemner. Det er som Martin Luther formulerte det: «Når Kristus blir forkynt, kjem han». Denne forkynninga vil eg meina er sjølve pulsslaget i heile forbundslinja sin profil. Ei framtidig indremisjonsrørsle utan forkynnarar er svik mot vår arv og vårt kall.

Forkynnarrørsla står ikkje i

motsetnad til å leggja vekt på dei to andre nådemidla – sakramenta dåp og nattverd. ImF-arven har allltid hatt syn for nattverden sitt sakrament. Det var jo difor dei heilt frå Andreas Lavik kjempa for nattverden i bedehuset – det var åndeleg mat for Guds folk.

Det var også difor ein døypte borna. Dåpen er Guds nådemiddel – gjennom evangelieordet sameina med vatnet gjev Gud barnet del i det nye livet. Men dette må leggast til: ImF sin arv har alltid hatt med «atterføding ved Ordet» for den døypte og fråfalne.

Det fråfalne skal ikkje berre møta forkynning som formanar til å leva i dåpen, men gjennom evangelieordet bli ført til omvending, atterføding og nytt liv.

TEOLOG: Carl Fredrik Wisløff er ein av dei som har vore premissleverandør for ImF-profilen, skriv Karl Johan Hallaråker. Bildet viser Wisløff i heimen hans i juli 2002. Han døydde i 2004.

Boka «Jeg vet på hvem jeg tror» er blant hans mest leste FOTO: ARKIV

Neste nummer: Diakonal rørsle og kyrkjeprofil

kort sagt

Jeg klarer ikke meg selv Det er ikke gøy å innrømme det, men

det er faktisk ikke alt jeg klarer selv. For eksempel er kreftene i mine hender ikke mye å skryte av. Skal noe skrus opp eller ned, krever det ofte mer krefter enn det jeg har.

Nylig skulle jeg skru ned noe, og jeg klarte ikke å rikke skruene. Jeg trengte hjelp, og etter en stund bet jeg i det sure

eplet og ringte på hos min kjære nabo, en snill og grei mann, og ba ham pent om hjelp. Han kom og fikset problemet ganske kjapt.

Etterpå takket han ja til en kopp te, og vi hadde en lang og hyggelig prat sammen, et godt øyeblikk der og da.

Etterpå måtte jeg konstatere at det å

be om hjelp er fellesskapsskapende. Det å klare seg selv i alle ting er faktisk kjedelig.

Og det kan være en ganske ensom ting siden man ikke trenger andre.

Brit Rønningen journalist Sambåndet

Sambåndet nr. 04/2018

7

SØNDAGENS 4. søndag i påsketiden - Joh 13,30-35 Nils-Petter Enstad Frelsesarmeen

ILLUSTRASJON: FRODE KALLELAND

Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Da han var gått, sa Jesus: ...

«Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre».

La oss elske hverandre Jeg er neppe den eneste som har undret meg over hvorfor denne søndagens tekst begynner som den gjør. Jeg er vel heller ikke den eneste som har undret meg over hvorfor Jesus ventet til Judas hadde gått før han begynte på den undervisningen som er tema for en fortolkning av dagens tekst. Og jeg er helt sikkert ikke den eneste som har undret meg over personen, gåten og tragedien Judas Iskariot.

I øyeblikkene før Judas forlot

8

Sambåndet nr. 04/2018

selskapet, var det en litt kryptisk replikkveksling mellom ham og Jesus. De andre disiplene forsto ikke noe av den, og de brydde seg vel kanskje heller ikke så mye.

Men Jesus visste hva som foregikk i tankene til Judas, og Judas visste at Jesus visste. Dermed reiste han seg og forlot selskapet. Ute var det natt.

Essensen i dagens tekst er det Jesus sier om det nye budet som han gir: «Dere skal elske hverandre». Og han setter en standard for

hvordan denne kjærligheten skal være: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre». Til slutt sier han at det må være dette som er kjennetegnet på hans disipler: At de elsker hverandre.

For mange år siden satt ei ung lagsjente i Oslo og forberedte et møte hun hadde ansvaret for.

Mens hun prøvde seg fram på gitaren, ble en enkel tekst og melodi født, med utgangspunkt i Jesu ord: «La oss elske hverandre, slik som han har elsket oss. Vandre i

Guds lys». Den enkle visen er siden blitt sunget og spilt tusenvis av ganger og er kommet med i flere salmebøker. Men først nylig er det blitt kjent hvem den unge jenta var. Hun heter Ellen-Marie Wisløff, og selv om hun, som de fleste av oss, har møtt både surt og søtt i livet, er dette fortsatt hennes sang.

Velger man å bli i Jesu selskap, kan man også «vandre i Guds kjærlighets lys». (KPK)

TEMA/profil

HISTORIE Indremisjonsforbundet har sine røter i Bergens Indremisjon i 1898. ÅRsmøtet i 1973 var halde netopp her.

FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

I 120 år har ImF bore arven som del av lekmannsrørsla. Kva består denne arven eigentleg i? Er bodskapen som vert forkynt i dag, den same som lydde før, til dømes under 75-årsjubileet i gamle Betlehem i 1973 og i årtider før dette?

Kan vi snakka om ein eigenart for ImF, og kva i er tilfelle denne?

Sambåndet har spurt dagens forkynnarar – og fått svar.

Bla om og les mer Sambåndet nr. 04/2018

9

TEMA/profil

Dei myndige vestlendingane

Ynsket om ei lekmannsforkynning heilt fri frå kyrkja låg til grunn for at Ves Bakgrunn: Petter Olsen p.olsen@imf.no

150 utsendingar var påmelde til møtet i Misjonshuset i Bergen 19. oktober 1898 då Det Vestlandske Indremisjonsforbund vart til. Kva for historiske trekk førte fram til – og sette preg på – det som frå år 2000 er kjend som Indremisjonsforbundet (ImF)?

Heftet «Bedehuset – heim og misjonsstasjon», som òg ligg ute på imf.no, var ein del av den såkalla profilserien og kom ut i 1981.

Forfattar er Karl Johan Hallaråker, som på dette tidspunktet var lærar ved bibelskulen til dåværande Indremisjonsselskapet (no ein del av Normisjon) i Oslo. Hallaråker vart seinare rektor på Bildøy Bibelskule, eigd av DVI/ImF, og deretter generalsekretær i Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI), som i 2000 skifta namn til Indremisjonsforbundet (ImF).

Pietisme og vekking. Heftet ser på hovudtrekk i historia ut frå vinklinga som ligg i undertittelen – «om lekmannsrørsla sine ideal og Det Vestlandske Indre-

misjonsforbund sin profil». Reformasjonen (Luther) kom med «det gjenoppdagede evangelium» om frelsen av nåde ved tro, som Carl Fredrik Wisløff uttrykte det.

Pietismen (Spener) la vekt på den einskilde si omvending og kristendom omsett i det praktiske livet. I starten av 1800-talet vaks det fram indremisjonsarbeid i Tyskland som forløpar til norsk indremisjon.

I Norge var Hans Nielsen Hauge og haugianismen viktig i starten. Hauge hadde syn for omvending og nytt liv, fridom for lekmannsforkynning, samling av dei vakte og truande i vennesamfunn med åndeleg leiarskap og det å stå vakt om den sanne læra.

På midten av 1800-talet sto ein teologiprofessor, Gisle Johnson, i store vekkingar i Norge. Eit viktig poeng hos han var at ikkje berre dåpen, men òg Ordet var middel til å bli fødd på ny.

Tre syn. I det lutherske vedkjenningsskriftet Confessio Augustana (CA) heiter det i artikkel 14 at i kyrkja «bør ingen læra of-

fentleg eller forvalta sakramenta utan at han er retteleg kalla.» Det vart strid om korleis dette skulle tolkast, og flesteparten av prestane var imot lekmannsforkynning fordi dei meinte det berre var dei ordinerte prestane som var «retteleg kalla».

I denne striden tok Gisle Johnson ein mellomposisjon med sitt syn om at det berre var når kyrkja var i åndeleg naud at truande lekfolk kunne takast i bruk for å auka forkynning og sjelesorg.

«Naudprinsippet» vart flankert av dei høgkyrkjelege som avgrensa lekmanns-«forkynning» til vitnemål i livet og i heimen, og dei som kjempa for fulle rettar for lekmannsforkynning. Til denne siste gruppa høyrde vestlendingane, og dette spela ei stor rolle for debatten som skulle koma om samling av indremisjonsarbeidet.

Då Den norske Lutherstiftelsen (seinare Det norske lutherske Indremisjonsselskap som no er ein del av Normisjon) vart grunnlagt på Austlandet i 1868, var det med basis i naudprinsippet. Her ser me altså ein historisk skilnad på noverande Normisjon og ImF.

Rosenius. Carl Olof Rose-

nius og rosenianismen er eit siste punkt å ta med i denne historiske bakgrunnen for indremisjonsrørsla. Roseniansk inspirert forkynning hadde klårare evangelisk grunnpreg enn den haugianske.

Kristi stedfortredande gjerning sto i fremste rekkje. Eit anna viktig trekk var at Rosenius ikkje fann nokon prinsipiell skildnad på presteembetet og det allmenne prestedømmet som alle truande har del i. Dette var viktig for kyrkjesynet, der den ytre organiseringa av kyrkja hadde mindre plass.

Organisering. På denne bakgrunnen arbeidde lokale venneFØDESTOVE: DVI vart stifta på Misjonshuset i Bergen.

10

Sambåndet nr. 04/2018

FOTO: ARKIV

Gisle Johnson

flokkar i Norge både for indre og ytre misjon. Ytremisjonsarbeidet vart organisert i Det norske Misjonsselskap frå 1842. Johan Peter Gjertsen frå Sunnfjord hadde reist over heile landet som fråhaldspredikant og kjende til at det var stifta indremisjonsforeiningar på Austlandet. I 1863 oppmoda han til å gjera det same i Bergen, og 16. desember same år vart «Foreningen for Indre Mission i Bergen og Omland» (Bergens Indremisjon i dag) stifta. Same mann stod året etter òg bak organiseringa i Sunnhordland (IMS i dag). Då DVI heldt stiftingsmøte i Misjonshuset i Bergen 19. oktober 1898, var heile 48 foreiningar og fellesforeiningar representert.

Erik frå Ålesund. Før ein kom så langt, hadde Det norske lutherske Indremisjonsselskap arbeidd med samlingsplanar for Aust- og Vestlandet. På eit møte med 500 utsendingar i Stavanger i 1892 var det (ifølgje 100-årsskriftet «Ordets folk») faktisk brei semje om landssamanslutning. Også dei fremste leiarane på Vestlandet – Jacob Traasdahl, Jakob Sverdrup og Tormod Rettedal – gjekk inn for dette på møtet. Berre ein mann, Erik Solem frå Ålesund,

r at Vestlandske vart stifta. Erik frå Ålesund var sentral. talte imot. Saman med bysbarnet N. Bjørnson var han også den einaste som stemte imot. Heilt frå 1875 hadde Solem mange gonger talt for ei sjølvstendig indremisjonssamling.

Det skulle då også visa seg at fotfolket på Vestlandet heldt med Solem. Det var to liner i synet på lekmannsarbeidet: på Austlandet låg naudprinsippet og samarbeid med presteembetet til grunn, på Vestlandet den frie lekmannslina grunna i dei store vekkingane.

Prestane. I eit foredrag i Bet-

lehem i Bergen 6. februar 1898 snakka Andreas Lavik (som skulle bli den første (general)sekretæren i DVI) om tilhøvet mellom indremisjonen og presteembetet i kyrkja. Lavik viste til eit «udkast til love for Bergen og omegns fellesforening for den indre misjon». Forslaget ville innebera lokale indremisjonforeiningar i kvart prestegjeld og prestar i styret og som sjølvskrevne formenn.

Lav i k

peika også på ein tendens han meinte å sjå innan Indremisjonsselskapet og Kristiania Indremisjon, til utstrakt bruk av prestar og teologar i framtredande stillingar. Lavik såg i desse momenta ein kime til eit indremisjonsarbeid lagt inn under presteskapet.

For lekfolket på Vestlandet ville dette vera «aabenbart at slaa ind på nye veie», sa Lavik i det som vart ein slags programtale.

DVI/ImF hevdar lekfolket sine rettar og ansvar til å lesa Bibelen sjølve utan automatisk å bøya seg for teolo gane. Det tyder ikkje at pr e -

star ikkje var eller er velkomne – presten O. K. Grimnes var ein av dei ivrigaste grunnleggjarane av DVI og vart den første formannen – men det må skje «som bror mellom brør».

Nattverd. Fri nattverd er eit

anna viktig punkt. Kravet om dette vart reist i DVI frå 1906. På det viktige Calmeyergatemøtet i 1920 om liberal teologi vart det gjort følgjande vedtak: «Hvor menigheten har prester, der vitterlig ikke forkynner det bibelske evangelium, hevder vi den levende menighets rett til på andre lovlige veier å betjene seg med Guds ord, dåp og nattverd.» Vedtaket vart gjort med 472 mot 334 stemmer.

Usemja gjaldt berre ordet «lovlige». Mindretalet, som DVI s i n e

Andreas Lavik

folk tilhøyrde, ville hevda lekfolket sin rett endå klårare. Retten skulle ikkje knyttast opp til om presten var liberal eller ikkje.

Dette var lina til Erik Solem frå Ålesund – den som altså hadde vunne fram på stiftingsmøtet for DVI for det som i 2018 blir 120 år sidan.

LIBERAL TEOLOGI: På det store møtet i Calmeyergatens Misjonshus ville DVI sine folk gå endå lengre enn andre.

FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM

Sambåndet nr. 04/2018

11

TEMA/profil

Kva står ImF for?

Har ImF ein eigen profil, og korleis kjem denne i så tilfelle fram i forkynninga i ImF-samanheng? Sambåndet har fått svar frå 13 forkynnarar.

Analyse: Petter Olsen p.olsen@imf.no

I 1970 drøfta dåværande Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI) tilhøvet til andre organisasjonar, og spørsmålet om eventuell samanslåing var oppe. Rådsmøtet og årsmøtet sa nei til samanslåing, og dåværande generalsekretær Birger Aadland gav i eit intervju denne særs interessante grunngjevinga: «Det er fyrst og framst det faktum at DVI ikkje er nokon homogen masse. Vi har i vår organisasjon folk frå ytste høgre fløy (stod nær kyrkja, red. anm.) til dei mest radikale i kristenfolket, og ei samanslutning i ei bestemt lei ville soleis ekskludera mange av våre medlemmer.»

I det før nemnde heftet «Bedehuset – heim og misjonsstasjon» meiner Karl Johan Hallaråker at dette faktum likevel ikkje tyder at DVI/ImF har hatt eller har ein diffus profil.

Radikal. I heftet slår Hallarå-

ker fast at DVI/ImF høyrer til den radikale lekmannsrørsla, det vil seia eit fritt og sjølvstendig lekmannsarbeid som står for lekmannsrørsla sine ideal. Kva er så desse ideala? Hallaråker reknar opp bibeltruskap, vedkjenningstruskap, vekking og misjon, det allmenne prestedømmet og nådegåvene, vennesamfunnet og kyrkjesynet (sjå meir om dette i Synspunktartikkelen side 6-7).

– Hovudkjelda som har smelta saman til ein klår profil, har vore – og bør vera – den frie forsamlinga – vennesamfunnet – på bedehuset og forkynninga her. Mister vi denne «plattforma» for arbeidet, skal det verta svært vanskeleg å halda oppe organisasjonane sitt eigentlege sjølvstende, skriv Karl Johan Hallaråker i heftet.

12

Sambåndet nr. 04/2018

Undersøking.

Denne «offisielle» versjonen frå 1981 kan ein lesa meir om under «Ressurser» på www.imf.no. Sambåndet ynskte i tillegg å finna ut kva folk i dag tenkjer om ImF-profilen og -arven. Redaksjonen sende fire spørsmål til 17 personar med forkynnaroppgåver i ImF. Dei fleste av dei 17 er tilsett i dag, sentralt, i kretsane eller på Bildøy bibelskule, medan resten er tidlegare tilsette i ulike funksjonar og stillingsstorleikar.

Spørsmåla lydde slik: 1. Kan du trekke fram noen punkter som etter ditt syn har preget forkynnelsen til DVI/ ImF opp gjennom årene – på en måte som kanskje også gjør at noen vil si at «det er tydelig at denne forkynneren kommer fra DVI/ImF»? (Vi tenker altså her på måter å legge fram lærepunkter på som gjør at DVI/ImF har en selvstendig plass i historien til den kristne lekmannsbevegelsen.)

2. Hvilke av punktene i spørsmål 1 har du selv lagt vekt på i din forkynnelse?

3. Hvilke av punktene i spørsmål 1 mener du det fortsatt er viktig å føre videre til nye generasjoner forkynnere og tilhørere?

4. Er det andre punkter du i dag vil trekke fram som viktig å forkynne?

13 av 17 har svara på spørsmåla.

For at ikkje merksemda skal verta knytt til kven som svara kva, har me vald å sjå svara i samanheng og tematisera – utan å bruka namn på respondentane.

Skildnadar. Når det gjeld spørsmål 1, som er det mest omfattande, finn fleire av respondentane grunn til innleiande

kommentarar. Ein skriv at det er skildnad mellom dei ulike kretsane på kva som er lagt vekt på i forkynninga opp gjennom åra.

Bakgrunnen for dette meiner han er «hvilket kirke- og endetidssyn som har vært rådende de enkelte stedene». Ein annan utdjupar at det «i visse områder, som Nordmøre og Romsdal og i Samskipnaden, (var) en mye tettere tilknytning til kirken enn i andre kretser». Ein tredje skriv at han trur «forkynninga i DVI har vore mykje variert innanfor det dei har kalla ‘luthersk’ samanheng. Dette har mellom anna med fridom for den einskilde predikant og – pussig nok – geografiske variasjonar å gjera». Som døme peikar han på stor skildnad i kyrkjesyn innanfor «Samskipnaden og Sørlandet» (sjå òg punktet nedanfor om reformerte og frie predikantar).

Vekking og kristenliv. Så

godt som alle respondentane set ord på vekkingsprofilen. Ein respondent skriv om «den direkte henvendinga i forkynninga (…).

Folk vart sett på valg». Andre peikar på at forkynninga til vekking «utfordret tilhørerne til omvendelse, og kristne ble utfordret til et liv i tjeneste» - eller sagt med andre ord: vekkingsforkynning «både til omvending og etterfølgjing av Jesus». «Tydelig på hvordan leve ut troen i hverdagen – helliggjørelsen», lyder ei anna konkretisering.

«Praktisk vegleiing til heilagt liv i kvardagen, der det å vera eit sant vitne om Jesus mellom folket var sentralt», skriv ein, som meiner den første bibelskulen var viktig for denne tonen i forkynninga.

Ein annen respondent peikar på roseniansk tankegods i vekkingsforkynninga: «Kom som du er – alt er ferdig!». «Den enkelte må få saken med Gud i orden. Dette tror

jeg har vært det tydeligste tegnet på at det er en ImF-forkynner», heiter det i nok eit svar.

Ein av respondentane peikar på at ein tidlegare tenkte vekking når ein hadde møteveker. I og med at kyrkje og bedehus ofte gjekk hand i hand om dette, «var det sider ved ‘heile Guds råd til frelse’ som var lite framme» (same respondent peikar på at dåp og nattverd var hovudbodskapen til kyrkja, red.anm.) Likevel vart bøn og viktige sider ved vitneteneste og kvardagskristendom løfta fram i desse møtevekene. «I vår tid med forsamlingsbygging går ein nok inn på fleire sider», skriv denne respondenten.

Vekt på forkynninga i det store og heile blir òg trekt fram som viktig for ImF-profilen. Fleire knyter det opp til eit syn på «Ordet som nådemiddel»: «Forkynninga er Ordet som skaper det (som) det nemner». Ein annan strekar under: «Forkynninga og vekkinga har vore livsnerva i ImF og definert DVIs sjølvforståing».

Bibelen. Bibeltruskap er eit

punkt som nesten alle respondentane peikar spesielt på når dei skal teikna ImF-profilen. Ein skriv det slik: «Bibeltruskap har alltid fylgt dei gamle indremisjonsforkynnarane. Ein respekt for og tillit til heile Skrifta trur eg har bore meir frukt enn me er klår over.» Ord som «ufeilbarleg», «Guds inspirerte ord», «hellig og skapende» blir nytta som beskrivande for synet på Bibelen innan ImF. Ein formulerer det slik: «eit fundamentalistisk bibelsyn med vekt på at Bibelen er påliteleg/sann/truverdig i alle spørsmål, og at Guds ord er verkekraftig/nådemiddel».

På www.imf.no finn ein òg eit hefte om bibelsynet, skrive av dåværande bibelskulelærar Arvid

BRYGGEN: Bergen vart sentrum for Det Vestlandske Indremisjonsforbund i starten. Bildet er frå 1800-talet. KJELDE: WIKIMEDIA COMMONS

Joramo med utgangspunkt i eit føredrag. Ein av respondentane minnast at då Joramo var ferdig med føredraget, «gav heile forsamlinga spontant uttrykk for takk og tilslutning med å reisa seg og gje applaus. Det var svært uvanleg på den tida, eg trur knapt nok det hadde skjedd før.»

Fleire er òg inne på at truskapen til Bibelen får konsekvensar for innhaldet i forkynninga. Ein skriv det slik: «Jeg opplever at en forkynner fra ImF forkynner tekstnært og lar Bibelen tale for seg selv i mange sammenhenger» (i stedet for at taleren har tenkt ut en del ting selv, red.anm.). Å syna Jesus i Det gamle testamente (GT) og nytta forbilder og profetiar blir òg trekt fram. «Tradisjonelt mye bruk av GT i forkynnelsen for å peke på evangeliske bilder og ‘Bibelens røde tråd’», formulerer ein annan respondent. ImF-forkynnarar tar oftare utgangspunkt i ein bibeltekst enn i eit tema, peikar ein på.

Rettferdiggjering. Mange av svara er òg inne på kva for lærepunkt og/eller tema som har prega forkynninga i ImF-samanheng. Forsoning og rettferdiggjering går då igjen i svara. «Målet med denne (forkynnelsen) er et frigjort kristenliv med hvile i det fullbrakte frelsesverk», skriv ein

av respondentane, som legg til: «Min erfaring er at forkynnelsen til et frigjort kristenliv har vært noe av vårt særpreg.» Ein annan skriv slik om dette: «Forkynnelse av stillingen i Kristus til frigjøring og hvile for Guds folk.» Ein tredje skriv: «Sterkt fokus på evangeliet med ståsted Golgata, og da særlig betydningen av Jesu død.»

Nok ein respondent skriv om «oppbyggelsesforkynnelsen» som det andre sporet (vekkingsforkynning er det første, red.anm.) han finn innan ImF: «sikter seg i stor grad inn på å gi hvile for troen på grunn av det Jesus har gjort, trøst i løfter som Guds ord gir, og håpet som ligger i den kristne tro».

Denne forkynninga skjer i både andakts-/tale- og bibeltimeform, og kilden har vært evangelietekstene om Jesus og GT.

NLM. På dette punktet meiner eit

par av respondentane at det er ein skilnad i høve til NLM. Ein skriv det slik: «Jeg liker å tro at ImF har vært preget av en frigjørende forkynnelse med rot i den rosenianske tradisjonen – slik at evangeliet har fått frigjøre de kristne til å ‘puste fritt’. (Dette) i motsetning til det vi ofte har forbundet med typisk NLM-forkynnelse hvor det har vært hamret mye på synden og loven for så å spe på med litt nåde til slutt i talen.» Responden-

ten reserverer seg likevel noko: «Om det alltid har vært slik, er nok et åpent spørsmål, og det har vel vært stor variasjon også i ImF sine forkynnere sitt budskap».

Ein annan er mindre reservert om ein slik skildnad og nyttar eit sitat frå ein lokal NLM-formann frå nokre tiår tilbake som sanningsvitne: «Når Indremisjonen sender predikanter, får vi mat, når våre fra NLM kommer, får vi bank.» Ein tredje er inne på det same: «Mitt inntrykk er at lov/ evangelium-forkynninga har hatt ein litt annan framtoning i ImF enn i delar av NLM og spesielt Lekmannsmisjonen, der ein – litt karikert uttrykt – har brukt dei første 20 min. av talen til ‘sønderknusing’ og dei siste 10 min. til å frigjera med evangeliet.»

Lov og evangelium. Ei side av dette er altså tilhøvet i forkynninga mellom lov og evangelium.

Fleire av respondentane peikar på at «den mer reformerte fløyen» (me kjem tilbake til det) innan ImF i staden nytta ordparet synd og nåde og altså ikkje snakka så mykje om lova.

Ein av respondentane har ein kritisk kommentar til forkynninga på dette punktet: «ImF har vært gode på å forkynne rettferdiggjørelsen, og vi har vært tydelige på å forkynne loven og evan-

geliet. Samtidig tror jeg vi har vært så redde for at noen skulle gå på en dansefest etc. at vi har holdt litt igjen. Den frie og fullkomne nåden har blitt forkynt, men ofte med et tillegg: ‘Du kan ikke være kristen hvis …’. Dette tror jeg har preget en del forkynnelse og har bundet folk til en trelldom som ikke har vært god.»

Ein annan kritisk kommentar lyder slik: «Arven frå Rosenius har prega forkynninga med tanke på lov og evangelium, synd og nåde, rettferdiggjering/atterføding og helging/teneste. (…) Det er på dette punktet eg trur det har vore størst endring dei siste åra, der ein hentar impulsar frå heilt andre stader (t.d. kyrkjeveksttenking frå Amerika og karismatiske samanhengar) framfor frå den rosenianske vekkinga. Her trur eg det historiske medvitet er sterkt svekka.»

Endetid. Bodskapen om at Je-

sus skal koma igjen, og at livet har to utgongar, er mange av respondentane innom som beskrivande for ImF-profilen. Fleire skriv at forkynninga om dette la hovudvekt på «bortrykkelsen» av dei truande, og at dette skulle skje før «den store trengsel». Ein av respondentanene meiner at den såkalla rektorstriden på Bildøy i 1996 førte til ei endring i vektleg-

Sambåndet nr. 04/2018

13

TEMA/profil ginga av dette emnet i forkynninga: «to ulike endetidssyn førte til nedtoning av begge».

Ein annan trekkjer forkynning av Jesu atterkome fram som viktig, men har eit kritisk tillegg: «Jeg tror ImF har vært preget litt for mye av at sterke meninger om detaljer – uten særlig mye respekt for andres tanker og meninger – dessverre har skjemmet en del av forkynnelsen om dette viktige temaet i mange av våre sammenhenger».

Reformerte og «frie» predikantar. Fleire peikar på

ein reformert fløy innan ImF. Ein skriv det så sterkt at han trur ImF «er den av organisasjonene som har vært mest preget av reformert teologi». Han nemner «tanken om at nattverden var et minne- og forkynnelsesmåltid», et metodistisk dåpssyn og «tidshusholdningslæren». I same tone skriv ein annan at «ImF historisk mer eller mindre alltid har vært åpen for å bruke forkynnere som ikke har vært ‘renhekla luthersk’». Ein tredje av respondentane meiner ImF gjennom historia kan delast i to grupperingar: «klart evangelisk-luthersk på den ene siden og

arven etter Bjerkreim (Adolf, red. anm.) på den andre. Også han konkretiserer med reformert syn på dåp og nattverd. Ein fjerde peikar på at den såkalla «Plymouthbevegelsen» fekk innpass. «Hos oss ble denne gjerne noe moderert gjennom den ‘Bjerkreimske’ utgaven. Husholdningslæren og et sterkt fokus på endetidsforkynnelse fulgte gjerne denne innflytelsen», utdjupar han. Endå ein er inne på dette: «Einskilde innflytelsar knytt til fri-predikantar har òg prega DVI meir enn alle likar (eksempelvis Adolf Bjerkreim)».

Nok eit innspel her er at ImF «i ein viss utstrekning» har (…) vore flink til å forkynna frelsesvisse. Forkynninga har tydeleg skilt mellom ‘stilling’ og ‘vandring’ – det vi alt er i Kristus, og det vi strekker oss mot i ‘helliggjørelsen’. Fleire av dei såkalla ‘frie predikantar’ som Indremisjonen nytta seg av, sette sitt preg på forsamlingane og forkynnarane på det området».

Lekmannsline. Slett ikkje

alle respondentane tek med moment som er nemnde i starten av artikkelen, som lekmannsline, det allmenne prestedømmet og

vennesamfunnet. Ein skriv slik: «Lekmannslinja var truleg meir markert tidlegare enn no. ‘Det myndige lekfolket’ hadde vel og då fleire ‘myndige lekfolk’ enn i vår tid. At alle truande var prester, og at Guds nye tempel var den levande kyrkjelyden, kunne sjølvsagt skapa bølgjer både her og der.

Men dei uredde emissærane sa det dei var overtydde om.»

Ein annen skriv om «eit vidt spekter av kyrkjesyn og dels teologi» når han skal teikna ImF-profilen. Alt frå «høgkyrkjelege» som samarbeida med prest og sokneråd, via «lågkyrkjelege» – i kyrkja men ikkje under den – til «utankyrkjelege, som ville vera heilt fri også i synet på sakramenta og forvaltinga av dei. Ein tredje respondent meiner at «kyrkjesynet har vore profilert som markant lågkyrkjeleg med vekt på det allmenne prestedømmet, nådegåvene og vennesamfunnet». Når det gjeld vennesamfunnet, peikar same respondent på ein nyanse i høve til NLM: «DVI har lagt vekt på at vennesamfunnet var Guds folk på bedehuset på tvers av organisasjonsgrenser, medan NLM også har omtalt misjonsforeiningar som vennesamfunn».

Nådegåver og andre emne. Nokre få nemner nåde-

gåver. «Nådegåvene var i gamle tider sjeldan tema for bibeltimar eller kurs, men dei vart praktiserte, stundom utan at brukarane var klår over det», peikar ein på.

«Det var ytterst sjelden at det var innslag av tungetale eller nådegavefokus», lyder eit anna svar.

Ein tredje peikar på at DVI har lagt vekt på alle typar forkynnargåver, men særleg evangelisten/ vekkingsforkynnaren og bibellæraren. «Når dei typiske evangelistane og dei typiske bibellærarane vert færre eller forsvinn, endrar det ImFs åndelege og forkynningsmessige profil», strekar denne respondenten under.

Punkter som berre einskilde av respondentane tar med når dei blir bedne om å teikna ImF-profilen, er desse: • Glede og trufasthet i tenesta.

• Israel/det profetiske ord og etikk som tema i forkynninga.

• Stor plass til enkel, evangelisk song, og der musikklaget ofte vart plassen der den nyfrelste fekk vist sitt trusstandpunkt.

EVANGELISK: Den svenske predikanten Carl Olof Rosenius.

14

Sambåndet nr. 04/2018

Form. Nokre av respondentane tek òg med noko om forma på ImF-forkynninga. «Mer frie i formen» samanlikna med «skolerte NLM-forkynnere», meiner

ein. Ein annan meiner det var eit kjenneteikn for ImF-forkynnarar at dei var «’av folket’ og kunne forkynne på en folkelig og livsnær måte». Dei hadde gode pedagogiske evner og makta å gjera krevande teologi «forståelig og erfart» ved å nytta «dagligdagse bilder og humor», utdjupar han. Ein tredje skriv at det var meir «krutt» i forkynninga tidlegare, og at dei fleste «svovelpredikantane» no er plasserte på kyrkjegardane. «Nokre gonger verka det syndenaud, og akkurat det er ei velsigna naud når den skapar frelsesbehov», legg respondenten til.

Endring i tida. Svara på

spørsmåla 2–4 kan det vera naturleg å sjå i samanheng, slik òg fleire av respondentane har gjort.

Me legg hovudvekta på 3 og 4, og temaet er altså kva det av det som alt er sagt om ImF-profilen, det er viktig å føra vidare til nye generasjonar gjennom forkynninga.

Innleiingsvis høver det godt å trekkja fram det den eine respondenten skriv om at tida er endra, og at ei forkynnarrørsle må kjenna både Skrifta og tida: «Den tid og kultur som var rammeverket rundt forkynnelsen i generasjoner før oss, finnes ikke lenger».

Han konkretiserer med at den før nemnde rosenianske forkynninga fekk ekstra medvind av den meir loviske forkynninga i haugianismen, og at dette skapte eit godt jordsmonn for evangelisk omvendingsforkynning. «At gudsfrykt var normalt – også for mennesker som ikke regnet seg som troende – var også et bidrag til at forkynnerne kunne forkynne som de gjorde».

Ein annen vurderer vår tid slik: «Tilhørere og ledere henter i stor grad impulser fra mange forskjellige retninger. Den tid er forbi der sterke ledere og lederskap vil klare å uniformere et helt folk.»

Bibeltruskap. Når det gjeld

vurderinga av kva konkrete punkt det er viktig å forkynna framover, er det å skapa tillit til bibelordet og styrkja bibeltruskapen noko som går igjen i svara. For, som ein konstaterer, «tilliten til Guds ord er svakare i dag». Nokre av respondentane legg òg vekt på at Ordet må forkynnast som ufeilbarleg. «Det er her kampen står», grunngjev ein. «Hvis ikke vi klarer å videreformidle viktigheten av å ha troskap til Bibelen og det å holde fast på et solid bibelsyn, vil sannsynligvis alt arbeid vi holder på med, forsvinne i løpet av noen få år», åtvarar ein annan.

Ein av respondentane legg til ei

TALE: Vekta på forkynning blir trekt fram som profilerande for Indremisjonsforbundet.

side ved dette: «At Ordet har makt i seg selv til å føde et menneske på ny», med tilvising til Apg 11,14 og 1. Tess 2,13. For denne respondenten får synet på Bibelen òg konsekvensar for form og innhald: «Det er viktig for meg (…) å prøve så langt det er mulig å ‘tale som Guds Ord’. Ikke bare tale om Bibelen og om evangeliet, men (…) bruke Bibelens språk og forsøke å åpne opp bibeltekstene og hva som faktisk står der. Det er tross alt ikke mine mer eller mindre gode tanker man trenger å høre».

Lærebok. Det samanfattande

svaret frå ein av dei andre respondentane har noko av den same tonen: «Sjølv har eg alltid tenkt at den beste læreboka i forkynning er Skrifta sjølv». Han viser til 2. Tim 3,16 om at heile Skrifta er nyttig til mellom anna lærdom.

«Kva kan vera viktigare å læra enn rett forkynning, og kvar finns ei betre lærebok enn den Herren sjølv har gjeve oss», spør respondenten retorisk og fortel at han har studert forkynninga til Peter, Paulus og Jakob osb. Respondenten held fram: «Folk treng ikkje nye sanningar, men evigvarande gamle med vedvarande kraft og potensial. 3000 nyfrelste på pinsedag fekk ikkje forkynt ‘Gud er glad i deg’ eller ‘hugs de er omskorne’. Paulus var heller ikkje redd å forkynna sanningar som vart rekna både som ‘anstøt’ og ‘dårskap’. Desse nyttige sende-

boda var mykje meir interesserte i å formidla til folket det Gud ville, enn det folket ynskte høyra. Før dei kom på ‘plattforma’, hadde dei vore framfor ‘truna’. Det vart ikkje ‘dill-dall’ av slikt. Stikka i hjarto (Apg 2) gav mykje betre resultat enn all verda si øyrekløing (2. Tim 4). Kanskje viktigaste grunn for manglande vekkjingar i vår tid er manglande vekkjingsforkynning», avsluttar respondenten.

Grunnsanningar.

Forsoning og rettferdiggjering ved tru er òg noko som mange trekkjer fram. «Det vil være avgjørende for om ImF fortsatt skal være ‘liv laga’», slår ein respondent fast. Ein skriv at han har lagt stadig meir vekt på å forkynna forsoning og rettferdiggjering – og å orientera alt anna i forkynninga ut fra det.

«Det heng både saman med at det er kjernen i ImFs arv, særleg frå Luther og Rosenius, og med at dette har vorte stadig svakare i forkynninga på bedehuset generelt (og nesten heilt borte i kyrkja) og (…) i ikkje-lutherske samanhengar (særleg innan karismatikken)».

Ein av respondentane gjer framlegg om systematisk undervisning om «grunnsannheter til frelse», gjerne med utgangspunkt i Romerbrevet. «Da har du igjen et godt grunnlag for å snakke videre om helliggjørelseslivet og det dagligdagse kristenliv», påpeikar han.

ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN

Eit par av respondentane trekkjer òg inn Gud som skapar i denne samanhengen: «I en tid hvor det ‘selvsagte’ ikke lenger er selvsagt, må forkynnelsen av Jesu død for oss i større grad settes inn i en sammenheng hvor skapelse og syndefall blir trukket frem», peikar ein på. Grunna «utviklinga i skulen og kyrkja» meiner den andre at «skapinga (1. trusartikkel) må forkynnast sterkare som basis for 2. og 3. trusartikkel».

Frigjerande. Eit par av re-

spondentane viser til at det framleis er viktig å forkynna om stillinga og nåden i Kristus for dei truande. «Dette fordi det er en del strev for å være kristen, og så blandes dette sammen med den stillingen en troende har i Kristus: ‘når jeg ikke får til å leve, er det ikke sikkert jeg har liv’».

I same tone skriv ein annan at det er viktig å formidla at Gud er nøgd med sine born grunna forsoninga i Jesus, og at Gud ikkje er skuffa over meg fordi om eg mislukkast som kristen i min kvardag. Han fortel sterkt at han møter mange eldre kristne som har gått med dårlig samvit heile livet «fordi de ikke er gode nok, ikke ber nok osv., og som ikke har fått legge fra seg fortidens synder hos Jesus». Han konstaterer: «Forkynnelsen på bedehuset har trykket dem ned og holdt dem i et grep av dårlig samvittighet, fordi vi ikke har våget å forkynne nåden

så radikalt som Bibelen gjør. Det sier kanskje litt om at bedehusforkynnelsen (enten det var fra ImF eller andre) nok var preget av en misforstått lovforkynnelse».

Respondenten viser til «hvor ekstremt radikalt» Paulus forkynner om nåden og frelsen i Galaterbrevet – «uten en eneste prestasjon eller gjerning». Relatert til dette er òg det nokre av respondentane nemner – at mange i dag slit med sjølvbildet sitt.

Ein av respondentane uttrykkjer behov for å blankpussa «den sentrale Jesusforkynnelsen» – å «koble tilhørerne på Jesus».

Helging

og

kristenliv.

Begge respondentane som trekkjer fram stillinga i Kristus, er òg mellom dei som peikar på forkynning om helging eller helliggjørelse på bokmål. Ein viser til Rom 6 som bakgrunn for slik forkynning – «at vi som troende døde og oppstod med Kristus og er død for synden». For ein annen blir det meir og meir viktig å utfordra kristne menneske på at «vi skal (ikke bør) leve et liv ‘Herren verdig’, nettopp fordi vi er frie».

Han viser til at Paulus i Galaterbrevet òg er «ekstremt radikal når han forkynner om åndens frukter i en kristens liv».

«Gud er ikke bare ‘all nådes Gud’, men også fortsatt den hellige Gud», minnar ein annan om.

I samband med helging peikar ein annan på behov for forkyn-

Sambåndet nr. 04/2018

15

TEMA/profil ning om moral, etikk, samliv og økonomi: «Her har det enorme presset fra ‘verden’ nådd langt inn i våre sammenhenger. Vi hører sjelden advarsler mot alkohol, samboerskap og homofil praksis (…) og de ting som Guds ord advarer mot». Ein annan skriv: «Kristen etikk, basert på Guds gode vilje for våre liv, trenger (…) et sterkere fokus. Og da begrunnet både bibelsk og ‘fornuftsmessig’ – siden selve livet lærer oss at Guds vilje er god, både for enkeltmennesker og samfunn». Ein tredje skriv: «Jeg mener vår arv var for snever i tema som ble forkynt i en del tilfeller. Vi må våge å ta de vanskelige tema opp på talerstolen og gi både veiledning og hjelp når tilhørerne trenger et svar. Ikke minst på det området som er knyttet til etikk, har vi vært for svake.»

Endetid og vekkjing. No-

kre av respondentane trekkjer òg fram endetidsforkynning og dei to utgongane av livet som sentralt.

Som ein skriv: «Både med tanke på omvendelse for de ufrelste og det sjelevinneransvaret de kristne har». Ein annan konstaterer – òg

sjølvkritisk – at «Jesu gjenkomst og endetiden er omtrent blitt borte fra forkynnelsen».

Behov for vekkingsforkynning i tydinga av å setja folk på val er eigentleg ikkje veldig mykje omtalt i denne delen av «undersøkinga», sjølv om fleire nemner at det framleis er viktig. Ein konstaterer, med nokre få unntak, at «vekkingspredikanten er praktisk tala ikkje lenger til stades».

Kritikk. Svara i undersøkinga

er då heller ikkje utan kritiske merknadar til situasjonen i ImF. Ein skriv om påverknad frå pinserørsle og karismatikk: «Vi i ImF er også i stor grad innhentet av det ‘å føle, drømme og se’. Manifestasjoner er som fluepapir for mange. I større og større grad er det mennesket med sine gode evner som er i sentrum. Vi trenger virkelig å forkynne det som holder uavhengig av dagsform og opplevelser. Vi trenger å forkynne til bibeltillit og om forsoning som noe som er for og til alle. I en tid der mye av den karismatiske forkynnelse er som en døgnflue, må vi våge å sette ord på sunn og usunn karismatikk. Dette må

synliggjøres på Bibelskolen og i våre storsamlinger».

Ein annen respondent har fått tilbakemeldingar frå mange tilhøyrarar, særleg på Austlandet, om sakn av «en klar Jesusforkynnelse». Dei siste åra har respondenten fått dei same reaksjonane i andre delar av landet òg.

Ein tredje peikar på song og musikk. Han stiller seg spørjande til «kor vidt Bibelskulen ser ansvaret sitt med å utdanne songog musikkleiarar, her i forståing av å ta ansvar for songen i forsamlingane (…), så evangeliet både kan synast ‘inn i’ og ‘ut til’ barn, unge og eldre». Han opplever det slik at ImF har «meir fått smaken på den ‘amerikanske’ stilen, i kjølvatnet av gospelen». Han nemner «Hillsong» som eit stikkord og konkretiserer med at «mange av tekstane kan vera evangelisk heller svake, men det personlege engasjementet (viljen) sterkt».

Her kan det òg vera greit å ta med ei utfordring frå ein av respondentante: «ImF må ta meir ansvar for heimemisjonen». Han viser til at det på Færøyane heiter nettopp Heimamisjonen og utdjupar utfordringa med å byggja ei «fellesforsamling med dei andre organisasjonane». Dette i ei tid, peikar han på, der alle organisasjonar er ‘på hell’ medlemsmessig, og stadig fleire bedehus er – eller snart blir – tømte. «Kanskje er ImF sjølv medansvarleg for den oppsplittinga av organisasjonsbedehus, der kvar organisasjon er seg sjølv nok. For mange stader ville ikkje indremisjonsforeiningane sleppe til dømes ytremisjon meir til. Slike kjende seg ‘vengeklipte’ av indremisjonen», resonnerer denne respondenten.

Trekk i tida. Ein av respon-

dentane peikar på at «tids- og åndssituasjonen vil stilla krav til forkynninga og utfordra på nye område. Det må, meiner han, gjerast eit apologetisk arbeid (trusforsvar, red.anm.) i møte med naturalisme og evolusjonslære «for at folk (ikkje) skal førast inn i ei ubibelsk tenking av tilværet der behovet for frelse vert uaktuelt».

Han meiner òg at «lovens ord må forkynnast sterkare med tanke på materialismen og forbrukarkulturen, som er ei åndsmakt som er i ferd med å utarma både det personlege gudslivet, forsamlingslivet og misjonsarbeidet».

Same respondent meiner òg det har vorte ei slagside i forkynninga «i retning dei livsnære problema, mellommenneskelege relasjonar og marknadsorientert oppfatning av arbeidet». Han meiner dette

16

Sambåndet nr. 04/2018

fører til at menneskelege tankar og behov kjem i sentrum på bekostning av andelege behov med tanke på frelse. «Dette rører ved sjølve forståinga av evangeliet og forkynninga si oppgåve og er ei stor utfordring», skriv han.

Dette kan elles oppfattast å stå i delvis motstrid til det ein annan skriv om at han i eiga forkynning legg vekt på «den livsnære og sjelesørgeriske forkynnelsen», der det livsnære kan dreie seg om «alt fra ekteskap/samliv til det relasjonelle som har med tilgivelse og oppgjør med andre å gjøre».

Tilhøvet til kyrkja. Tilhøvet

til Den norske kyrkja er naturleg nok noko som fleire nemner i denne delen av undersøkinga. Ein av respondentane peikar på at «DVI hadde kall til å vere ei vekkingsrøyst i kyrkja vår: ‘I kyrkja, men ikkje under’. Dette kallet har ein i beste fall svikta mange stader».

Han konkretiserer for det første med at mange ikkje har hatt tru for å stå i kyrkja lenger på grunn av «uklar teologi, liberal teologi om du vil», men viser til at det ikkje er noko nytt i Den norske kyrkja. For det andre viser han til opprettinga av ImF Trussamfunn, som han ikkje kan sjå korleis skiljer seg frå dei venesamfunna på bedehusa som har eksistert opp gjennom tidene.

Respondenten meiner det er legitimt å spørja seg om kva ImFs kall er i ei ny tid. «For mange av oss er det opphavlege kallet gjeldande», svarar han sjølv, men ser trekk som peikar i ei anna lei: «Etter dei harde taka som vart gjort på slutten av 90-talet, og med dreining til meir reformert islett av teologi og karismatiske metodar, ser eg at fleirtalet av mine gode indremisjonsvener hallar til venstre» (vekk frå kyrkja, red.anm.).

Eit forsonande trekk er at til dømes generalsekretær i ImF, Erik Furnes, synest open for tettare samarbeid med andre lekmannsorganisasjonar når det gjeld forsamlingsarbeid. «Det blir ikkje lett», spår han, «som til dømes å kome med sin flate organisasjonsstruktur til ein topptung oppstyrt organiasjon (NLM)».

Forsamlingsstrategi. An-

dre respondentar synest på dette punktet å ha eit meir avklart tilhøve til strategien om å byggja forsamlingar på bedehuset. «Vi må undervisa tydlegare om det å byggja forsamlingar», skriv ein – og konkretiserer med «leiarskap og nådegåvene generelt». «Heile ånds- og kyrkjesituasjonen har vorte slik at ein må tenkja meir

forsamling/menighet på bedehuset», konstaterer ein annan.

Så gjeld det korleis forkynninga skal vera i forsamlingane. Ein respondent meiner at det i seinare år har skjedd ei dreiing i forkynninga som også heng saman med forsamlingsstrategi: «Forkynnelse og undervisning er slik jeg oppfatter det, mer rettet mot fellesskapsbyggende tema med mer fokus på omsorg, tjeneste og utrustning enn omvendelse og oppbyggelse. En sterkere fokusering på forsamling fordrer et sterkere fokus på lederskap, noe som da naturlig vil gjenspeiles i forkynnelse. I en slik dreining kan det også tenkes at brevlitteraturen i sterkere grad er blitt benyttet. (…)

Jeg mener det fortsatt er viktig å føre videre en forkynnelse til personlig omvendelse og tro», strekar denne respondenten under.

«Det innhaldsmessige (…) med tanke på det allmenne prestedømet og Ordets nådemiddel må (…) førast vidare med full tyngde, og det er eit veikt punkt i forsamlingsbygginga no», peikar ein annan respondent på. Han held fram med at det er grunn til å fornya lære- og forkynningsprofilen med tanke på det luthersk-rosenianske, der alt i kristentrua og forkynninga har hatt sitt orienterings-, openberrings- og kraftpunkt i forsoninga og rettfer-

diggjeringa. «Etter mi vurdering står og fell indremisjonsarbeidet og bygginga av forsamlingar på bedehuset med at ein her finn tilbake til sine røter og hentar impulsar der», konkluderer denne respondenten.

Reformert. Kva så med den

delen av ImF-arven som blir kalla reformert og ofte knytt til Adolf Bjerkreim? Ein av respondentane, som beskriv seg sjølv som «en blanding av Luther og Bjerkreim, luthersk i bunn», opplever det slik at denne lina er utdøyande i ImF: «De spesielle synene knyttet til dåp, nattverd, tidshusholdningslære og skapelsessyn har ingen ideologibærere under 40 år slik det er i dag.

Når det ikke forkynnes og begrunnes av noen under 40 år, vil det stoppe opp».

Eitt av svara har form av eit personleg vitnemål som kan stå som ei oppsamling: «Elles er det vel òg tid for å audmjukt erkjenna som forkynnar at me er i stor naud. Me har eit enormt behov for nåde og frimot, så me ikkje sviktar verken Han som sender, eller dei me vert sende til. Og Ordet frå Herren er framleis levande og kraftig og skarpare enn noko tveegga sverd. Det gjev håp om håp for håplause.»

av Runar Landro

En viktig korrigering Det skjer ikke så ofte at noen korrigerer det

jeg formidler når jeg taler eller underviser. Kanskje skulle det ha skjedd oftere, ingen av oss som formidler fra Guds ord, er ufeilbarlige. Men for en tid siden skjedde det, og jeg er takknemlig for korrigeringen.

I en preken på Fredheim Arena sa jeg at forel-

dres åndelige innflytelse over sine barn varte så lenge foreldrene levde. Tanken var å oppmuntre foreldre som ennå ikke hadde sett tegn på at deres barn ville ha noe med Jesus å gjøre.

Etter talen var det en som på en vennlig måte kom med en viktig og riktig korrigering. Og budskapet var ganske enkelt dette; foreldres innflytelse stopper ikke når de dør – den varer så lenge barna lever!

Og slik er det. Vi som har mistet våre foreldre,

Hav tak, o fader kjær, for saadan frihed er, at vi i fred kan tales ved om det, som hør til salighed.

Ja takket være du, som bliver ved endnu at øse ned aand liv og fred i samlet menighed.

O, underlig forborgne ting, som saa opløfte kan vort sind fra nød og stød til liv og hvile sød. Min sjæl og aand, sind og forstand sig svinger nu til himlens land og ønsker sig at komme did til evig hvile blid.

O, naade og forsmak ! Min sjæl blev let og glad.

Den byrden bar, alt dunkelt var, men nu blev veien atter klar.

Og verdens tanker svandt, nyt lys igjen oprandt.

Slik naadeløn gir os Guds søn, helst under sang og bøn.

Har draaberne en saadan smak, hvad livets strøm, i Salems stad. Vi har tid rar, men kort, kjøp den, vær snar.

O, skulde vi ei hjertelig dog elske, ære, tjene dig.

Bevar vor sjæl, Immanuel, far venner, far nu vel !

kan vitne om sannheten i dette. For min egen del ser jeg mer og mer i hvor stor grad mor og far har påvirket meg – og stadig gjør det. Stadig tar jeg meg i å tenke på hvordan de var og hva de stod for.

Ikke sjelden hender det at jeg siterer hendelser og opplevelser knyttet til mor og far. Av og til for å få frem noe som påkaller smil og gjerne litt latter, andre ganger noe som går dypere – noe som får fram dypere følelser.

Det er en sannhet at foreldre – på godt og vondt

– påvirker oss så lenge vi lever. Derfor er det viktig at vi som har fått den gaven å være foreldre, er oss dette bevisst. Det er nå, mens vi ennå er her, at vi kan positivt formidle den troen som er så viktig for oss. Og det er nå vi kan gjøre opp for det vi vet skulle ha vært annerledes. Ingen av oss er perfekte foreldre. Derfor er det viktig at vi legger til side all stolthet og våger å be om tilgivelse når vi vet om noe som skulle ha vært usagt eller ugjort.

Jeg har selv erfart å måtte «krype til korset» som vi gjerne sier. Det ligger ikke lett for meg, men for en velsignelse det er å få renset luften, og ikke minst å erfare at bønnen om tilgivese både styrker og fordyper relasjonen.

Vi vil aldri bli perfekte – men vi kan være ekte!

Og det er en sannhet som virkelig oppmuntrer meg – at vår innflytelse over våre barn gjelder så lenge de lever. Måtte vi alle være oss den muligheten og det ansvaret bevisst.

Då Konventikkeplakaten blei fjerna frå norsk lov i 1842, skreiv sognebonden Erik Venjum denne songteksten.

Sambåndet nr. 04/2018

17

SA NEI: ImF-Ung vil bygge kontaktflate utenfor Den norske kirke.

ILLUSTRASJONSFOTO: UNSPLASH.COM

ImF-Ung sier nei til Kirkens Unge Teologiske og strategiske årsaker ligger til grunn for at ImFUng ikke har gått inn i en ny forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid.

Den 10. januar i år underskrev 11 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner «Kirkens Unge, Strategisk plattform for forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid». Det var Norges KFUK-KFUM som tok initiativ til denne plattformen. De ønsker mer avtalt samarbeid med Den norsk kirke.

Styret i ImF-Ung vedtok på styremøte i mars at organisasjonen ikke skal bli med i Kirkens Unge.

Forsamlingsbygging. ‒ Det er både teologiske og strategiske grunner til at vi valgte å ikke bli med. Vi vil heller bruke våre ressurser på bygge eget barne- og ungdomsarbeid lokalt på bedehuset og å jobbe for ImFs strategi om å satse på forsamlingsbygging og hjemmet enn på samarbeid med Den norske kirke, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung til Sambåndet.

18

Sambåndet nr. 04/2018

Teologi. ‒ Så det er mer et praktisk

spørsmål om ressurser?

Jeg tenker at den tradisjonelle ellipsemodellen, med deltakelse i både kirke og bedehus, ikke lenger fungerer. Mange ønsker primært å forholde seg til ett sted, selv om det selvsagt er unntak, og vi ønsker ikke å legge å legge til rette for en modell som er gått ut på dato strategisk. ‒ Men er det teologien som har vært mest problematisk for ImF-Ung? ‒ Vi er ikke uenig i teologien som ligger bak Kirkens Unge, den er konservativ, men det problematiske er at vi må forholde oss til Den norske kirkes teologi. På lengre sikt ser jeg ikke Den norske kirke som et godt hjem for barn og unge, svarer Evensen. ‒ Hvorfor ikke? ‒ Hvis det ikke skjer noe veldig radikalt, kommer utviklingen til å fortsette, og det vil få konsekvenser for lokalmenighetene vi samarbeider med i dag. Kirken vil da ikke være et

sted hvor barn og unge kan komme til tro og hvor troen kan få næring og vokse.

Samarbeid. Acta, Normisjons

barne- og ungdomsorganisasjon, og NLM Ung er to av organisasjonene som har skrevet under på Kirkens Unge. ‒ I Acta har vi en drøm om at det i ethvert lokalsamfunn skal finnes et alderstilpasset kristent fellesskap der barn og unge kan møte, følge og ære Jesus Kristus. Da er det naturlig og viktig å samarbeide med Den norske kirke, som har den klart største kontaktflaten mot befolkningen, sier daglig leder Kristian Øgaard i Acta.

Ifølge ham må målet med Kirkens Unge være at det er helt naturlig for barn og unge å tro på og følge Jesus. ‒ Med Den norske kirkes lokalkunnskap, mennesker og tillit og Actas ressurser i form av materiell, kompetanse og ledere med tydelig

Jesus-vitnesbyrd, kan dette bli veldig spennende, legger Øgaard til.

Kontaktflate. Også for NLM

Ung er Den norske kirkes kontaktflate et argument for å bli med i Kirkens Unge. ‒ Den norske kirke er fortsatt en viktig samarbeidspartner for oss mange steder i Norge, og Den norske kirke vil fortsatt være den viktigste premissleverandør for kristen tro blant unge i Norge i overskuelig fremtid.

Der vi finner samarbeid naturlig, og får forkynne det vi tror på frimodig, vil vi bidra, sier daglig leder Hans Kristian Skaar i NLM Ung. NLM Ungs arbeid er en del av mange menigheters trosopplæringsplaner, og organisasjonen bidrar mye i konfirmantarbeid. Der er også samarbeid om stillinger. ‒ Dermed blir det også naturlig å være en del av dialogen om dette mellom Den norske kirke og andre

LEDER

Av Andreas Evensen Daglig leder ImF-UNG

Må vi i kirken for å nå de unådde?

Hovedsaken på ImF-UNG-sidene i dette nummeret

BEKYMRET: – På lengre sikt ser jeg ikke Den norske kirke som et godt hjem for barn og unge, sier leder for ImF-Ung, Andreas Evensen. FOTO: ImF MEDA ARKIV

organisasjoner vi står nær. I vårt arbeid når vi bredest ut der vi samarbeider med Den norske kirke, og ikke minst i nyetableringer har dette samarbeidet båret store frukter som har betydd uendelig mye for unge menneskers tro og for rekruttering til vårt arbeid, fremholder Skaar og påpeker hvordan geografien i Norge er veldig forskjellig. ‒ Noen steder er fortsatt Den norske kirke det eneste kristne arbeidet som finnes, mens andre steder står organisasjonenes eget arbeid sterkere. Det får nok betydning for begge parter om hva man tenker om samarbeid, sier han.

Avstand. Heller ikke ImF-Ung er ukjent med samarbeid med Den norske kirke. ‒ I dag er det enkelte steder lokalt samarbeid mellom menighet og ImF-Ung,

og det vil fortsette selv om ImF-Ung ikke blir med i Kirkens Unge. I fremtiden vil kanskje Den norske kirke velge vekk samarbeid med ImF-Ung, siden vi ikke er med i Kirkens Unge, sier Andreas Evensen og fortsetter: ‒ Den norske kirke har en bred kontaktflate. Det kan vi gå glipp av ved å stå utenfor Kirkens Unge. Da må vi jobbe for å få kontaktflaten på andre måter.

Hans Kristian Skaar vil ikke unnslå at samarbeidet med Den norske kirke også kan være vanskelig. ‒ Den teologiske avstanden er selvfølgelig mange steder blitt større. Det er ikke noe vi kan ta lett på, og mange steder har samarbeid blitt helt uaktuelt.

For oss er det avgjørende at vi kan være tro mot det vi står for. Og så er det samtidig viktig for oss at de som vokser opp får god trosopplæring, sier NLM Ung-lederen.

FAKTA: KIRKENS UNGE En strategisk plattform for forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne - og ungdomsarbeid. Følgende organisasjoner har undertegnet plattformen: Acta – Barn og unge i Normisjon, Norges KFUKKFUM, Norges KFUK-KFUM-speiderne, KRIK – Kristen idrettskontakt, Laget – Norges kristelige skoleungdomslag, NLM ung – Norsk Luthersk Misjonssambands Barne- og Ungdomsorganisasjon, NMS U - Det Norske Misjonsselskaps Barne- og Ungdomsorganisasjon, return2sender – Den norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse, Skjærgårds LIVE, Ung kirkesang, Søndagsskolen Norge. Organisasjonene er enige om å styrke samhandlingen med Den norske kirke, og jobbe for at flere unge skal få møte Jesus. Plattformen muliggjør at organisasjonene kan inngå forpliktende samarbeidsavtaler med menigheter.

av Sambåndet tar utgangspunkt i samarbeidsplattformen «Kirkens unge». Det er en plattform for samarbeid mellom barne- og ungdomsorganisasjoner som i større eller mindre grad er tilknyttet Den norske kirke, og ImF-UNG har da vedtatt å ikke skrive under på denne av strategiske årsaker. Der andre har en strategi for å nå barn og ungdom innen rammen av Den norske kirke, vil vi heller bygge opp et selvstendig barne- og ungdomsarbeid i hjem og bedehus utenfor denne rammen.

Dette til tross for at DNK har en mye bredere plattform enn bedehuset og er i kontakt med mange flere barn og unge enn vi klarer. Hvorfor gjør vi dette, vil vi ikke være en misjonsbevegelse?

Nå kunne jeg skrevet mye om teologisk utvikling i DNK, om en sosiologisk utvikling som tilsier at det blir vanskelig å forholde seg til to «fellesskaps»-brennpunkter (kirke og bedehus), men hovedpoenget mitt er det spørsmålet jeg stiller i overskriften: Må vi i kirken for å nå de unådde?

Slik jeg ser det, er verken kirke eller bedehus «egentlig» plattformer eller arenaer for evangelisering.

Møter og gudstjenester er gitt oss for å bygge oss opp og utruste oss til tjeneste. Det kristne fellesskapet skal sette oss i stand til å ta oss av våre familier, tjene dem og dele troen, og til å gjøre en god jobb der vi tjener til livets opphold. Menigheten skal hjelpe oss til å leve med Gud på den plattformen vi er satt, der vi er i kontakt med både nådde og unådde.

Det ville være trist om de unådde måtte komme til kirke og bedehus for å bli nådd med evangeliet. Gjennom å legge opp til dette gir vi dem i hvert fall i de kommende årene en mindre og mindre mulighet til å bli nådd, all den tid både kirke og bedehus tross alt er i kontakt med altfor få av den norske befolkning.

De unådde bor rundt oss, og vi møter dem hver dag.

Jeg håper du blir med på å bygge hjem og forsamlinger som er åpne, men som også gjør oss i stand til å nå de unådde der de er.

KONTAKTINFO ImF-UNG: Daglig leder ImF-UNG: Andreas Evensen E-post: post@imf-ung.no - Telefon: 56 31 42 40 Adresse: Idrettsveien 10 - Søre Bildøy - 5353 Straume Nettside: imf-ung.no

Sambåndet nr. 04/2018

19

TENKEBOKSEN

TIL TRO Del 2 Lindsay Brown, leder for Nettverk av evangelister ved europeiske universiteter

Det andre området av arven etter reformasjonen er dens bidrag til å reformere, ja, omforme verden.

Dagens Europa har blitt formet av effekten av at bibelske sannheter ble anvendt på alle deler av samfunnet.

Luther og Calvin smadret grensen mellom hellig og sekulær, og vi trenger å reflektere over dette i vår egen generasjon. En av arvingene av Calvins verdensbilde og teologi, Abraham Kuyper – som grunnla det frie universitetet i Amsterdam, var en reformert pastor og også ble statsminister i Nederland, skrev: «I det totale omfanget av menneskelig liv er det ikke en eneste kvadratcentimeter Kristus, som alene er Herre, ikke kan si om; «dette er mitt!».

Noen vil si at vi har trådt feil i Europa siden midten av 1800-tallet, fordi vi sviktet forpliktelsen til å anvende bibelsk sannhet på ethvert område av samfunnet. Historisk har kirken alltid hatt vanskeligheter med sin tilnærming til verden.

Det har vært tre ulike tilnærmingsmåter: separasjon (atskillelse, red. anm.), assimilering (å bli lik, red. anm.), deltakelse og endring.

Fruktene av reformas Separasjon var det dominerende synet før reformasjonen.

Det kan eksemplifiseres ved boken «The Imitation of Christ» (norsk: Kristi etterfølgelse) av Thomas à Kempis, med undertittel «and the contempt of the world and all its vanities» (norsk: og verdens forakt og all dens forfengelighet). Det er et klassisk adskillelsessyn: Evangeliet er alt, og man har lite å fare med når det gjelder å anvende bibelsk sannhet på alle deler av samfunnet.

Det er ikke noe spor av et kristent verdensbilde der eller Kristi herredømme over alle deler av samfunnet. Luther kjempet med denne problemstillingen selv med sin doktrine om de to regimenter: en privat, kristen etikk versus offentlig moral basert på statens kraft. Noen reagerte mot dette og argumenterte for assimilering. Det brakte oss liberal teologi og alle dens ødeleggelse i den europeiske kirken.

Men den tredje veien, som jeg mener er den bibelske og som har sine teologiske røtter i doktrinen om Kristi inkarnasjon, er å engasjere seg i verden, men likevel beholde sin egenart. Som John Stott en gang sa: «Alle kristnes kall er å være moralsk tydelige uten å være sosialt adskilt.» Vårt problem er ofte at vi

MENNESKET NÆR

Vilhelm Viksøy journalist

Stine Mari B. Våge lærer og småbarnsmor

Irene Ludvigsen Stine Mari B. Våge familieterapeut lærer og småbarnsmor

20

Sambåndet nr. 04/2018

blander disse to sammen. Og hvem er arvtakeren til dette synet om å engasjere seg i kulturen uten å bli slukt av kulturen? Det er den store teologen John Stott. Calvins syn var litt mer sofistikert enn Luthers her, fordi Calvin understreket engasjement balansert av det å opprettholde identitet. Han sa at dersom verden er en ørken, skal kirken være en oase. Vi skal vandre gjennom denne verden som om den var et fremmed land og ikke la hjertene våre feste seg ved de jordiske ting.

Så la oss se på hvordan Calvin og andre i det 15. århundre forsøkte å anvende bibelsk sannhet på den verden de levde i, som redskaper for reform. Du vil kanskje tenke at på noen av disse områdene har vi til en viss grad mislykkes. Det gir oss bare enda større grunn til å spørre oss selv hvordan vi bør leve i den hensikt å reformere de kulturene som vi bebor i dag som arvtakere til reformatorenes eksempel.

Først det økonomiske om-

over hvordan Bibelen rommer flere perspektiv på samme tid.

Noen ganger er det tilsynelatende motsetninger for mitt menneskelige hode. Som regel betyr det bare at jeg tenker for snevert.

jeg intensjonen var god. Det var mye sant og rett i flere av ordene de delte – sånn isolert sett.

Bare sjekk referansene i Bibelen din, flere av «sannhetene» deres, finnes også andre steder.

Nei, det var bruken av ordene og ikke ordene i seg selv, som ble usanne. Slik det var da djevelen fristet Jesus i ødemarken. Jesu svar var ikke at «du siterer feil», men at «det står også skrevet».

Slik var det nok med Jobs venner også, disse tre som gjorde et inderlig forsøk på å trøste sin venn. For selv om de får passet påskrevet, «for dere har ikke talt rett om meg» (Job 42,7), tror

Jobs venners ensidige forklaring på Jobs lidelse var at dette var straff fra Gud fordi Job hadde vært ulydig. De lette etter en årsak-virkning-forklaring – fordi noe blir gjort, skjer noe annet.

Løft blikket i jakten på meningen Vilhelm Viksøy journalist

Dagens Europa har blitt formet av e sannheter ble anvendt på alle

Jeg slutter aldri å undre meg

råde: Max Weber påpekte at under romersk katolisisme var det å samle kapital sett på som syndig. Å låne ut penger var ikke tillatt – basert på forbudet jødene fikk i Det gamle testamente. Luther var en tradisjonalist på dette området. Han argumenterte for at kristne gladelig skulle låne ut penger uten å ta betalt for det. Det å ta renter var forbudt for jøder i Det gamle testamente, slik det også ser ut i Luk 6,35 – «lån bort uten å vente noe igjen!».

20 år senere, i 1545, var Calvin litt mer spissfindig i sin tilnærming.

Han sa at «ikke alle regler som er gitt til jødene i Det gamle testamente, er bindende for alle kristne. De gir bare moralsk veiledning.» Han brøt nytt land da han aksepterte å ta 10 prosent i rente på lån. Calvin prøvde å skille mellom prinsippet og hensikten ved et forbud heller enn å legge vekt på forbudet i seg selv. Han skrev: «Vi bør ikke bedømme det å låne ut penger basert på noen få skriftsteder, men i tråd med prinsippet om egenkapital.»

Og dette er jo en bibelsk tanke.

«Det et menneske sår, skal det også høste», skriver Paulus (Gal 6,7).

Men i Salme 73 leser vi om Asaf som frustreres over at «det gikk de urettferdige vel» (Sal 73,3). En tanke ganske lik Jobs tanke, «hvorfor får de urettferdige leve?» (Job 21,7). Hvem av dem har da rett?

Kanskje svaret ligger i summen av dem alle, oppsummert av Jesu ord i Bergprekenen om Han som «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige».

I vår søken etter svar og sammenhenger skal vi derfor ha lov å tenke flere tanker på en gang. Det

asjonen

et av effekten av at bibelske på alle deler av samfunnet.

Han var opptatt av å unngå utnyttelse av de fattige. Dette ledet til en stor endring og til etableringen av variable lånerenter og det sveitsiske bankvesenet. I 1650 var gjennomsnittsinntekten i det nederlandske, protestantiske provinsene dobbelt så høye som i katolske Belgia, som et resultat av disse endringene. Den romersk-katolske kirke aksepterte ikke pengeutlåning før i 1830. Det kapitalistiske systemet brakte med sikkerhet mange mennesker ut av fattigdom.

For det andre utdanning. Blant andre Luthers oversettelse av Bibelen hadde en stor effekt, og han fulgte det opp i 1529 med katekismen, der han etablerte spørsmål og svar-formatet som normgivende i kirkene. Han fikk i gang bibellesning og bønn i familien. Universitetet i Genève hadde sin forløper i akademiet som Calvin grunnla i 1559. Både Luther og Calvin var opptatt av universitetet, og en teori er at reformasjonene spredte seg via universitetene. I 1523 sa Luther at «dersom du vil endre verden, start

er trosstyrkende å se de små tilfeldigheter i livet som er for tilfeldige til å være tilfeldige. Da skal jeg få takke Gud for de små under og hans omsorg. Men jeg skal vokte meg for å bruke dette som bevis for Hans eksistens, for hva da når tilfeldighetene uteblir eller, enda verre, går oss imot? Betyr det at Han ikke finnes eller at jeg nå mottar en form for straff?

I møte med

de små og store hendelser, eller mangel på hendelser, skal jeg få hvile i ordene fra den fjerde vennen til Job; Elihu, den yngste som ventet lenge før han tok ordet. Om Gud hadde holdt «ånden, pusten sin, tilbake,

LØNNKAMMER BØNN med universitetet». I de 100 årene før Luther ble færre enn ti universiteter etablert mens den katolske kirke dominerte Europa. I de 100 første årene etter Luther, ble mer enn 50 universiteter etablert i Europa som følge av Luther og Calvins understrekning av utdanning.

Innen 1522 ble Luther Europas mest publiserte forfatter. I en preken med overskriften «Å få barn til å bli værende i skolen», skrev han dette: «Kunnskap av alle slag er så rikelig i dag at med så mange bøker og så mye lesing kan man lære mer på tre år enn tidligere på 20 år. Kristendommen kan bare bli reddet dersom det kommer flere skoler.» Han ønsket at de tyske prinsene skulle støtte utdanning. Det ble mulig å utdanne seg innen litteratur, historie og andre fag, og på lik linje for gutter og jenter, noe som var revolusjonerende. Innen siste del av det 15. århundre var de fleste tyske skolene for begge kjønn. Om du sammenligner det med Venezia, som var i en katolsk kultur, var skolene bare for gutter. Man kan argumentere for at Luther og de som kom etter ham, la grunnlaget for utdanning for, kanskje også frigjøring av, kvinner.

Andre del av en tale under European Leadership Forum i Polen i mai 2017.

Oversatt fra engelsk av Petter Olsen.

da ville hver levende skapning dø», sier han (Job 34,14-15). Med andre ord, Guds tanke er langt større enn min, langt videre, langt høyere, langt dypere. For i min jakt etter mening er det en som ser det store bildet - ja, han bærer selve bildet.

Og som en

liten kuriositet. Uttrykket «Guds/Herrens hånd» finnes drøyt 50 ganger i min Bibel. «Guds finger», som jo er langt tettere på og nærmere detaljene enn bare hånden, nevnes bare fire ganger.

«Hans ansikt», derimot, det som lyser over oss og er oss nådig, finnes hele 230 ganger. Kanskje det sier noe om hvor vi skal se for å finne mening og retning for livet?

av E. Stanley Jones (1884–1973)

Råd om den stille stund 1. Bestem hvor mye tid du bør og kan gi til stille stund. Hold fast på den.

La det ikke bli gjenstand for diskusjon med deg selv hver eneste dag.

Be etter klokken, enten du føler deg opplagt eller ei. La dagens arbeid ordnes etter den stille stund.

2. Kom til den med forventning – det er å ha tro til dine kraft­kilder.

3. La dine tanker og følelser bli ledet av Guds ord før du ber.

4. Når du leser Ordet, så innstill deg på å lytte ydmykt.

5. Ha penn eller blyant for hånden så du kan skrive ned de tan­kene som kommer.

6. La tankene kretse om et vers i Bibelen som virker slående på deg.

7.

Når du har lest, så slapp av og si: «Far, hva har du å si meg i dag?

8. Så sier du til Gud hva du har å si.

(Dine bønner er nå blitt renset og ledet av de steg du hittil har tatt.)

9. Når du har sagt hva du har på hjertet, så overgi det til Gud. 10. Takk ham for svaret, hva det enn måte være.

11. Hvis tankene flakker omkring, så gjør det de flakker om til gjenstand eller middel for bønn.

12. La den stille stund bli dagens midtpunkt for deg – stillhetens øy i ditt hjerte.

13. Dette midtpunktet av stillhet blir midtpunktet for all din virk­somhet resten av dagen.

Sambåndet nr. 04/2018

21

LOGG DEG PÅ

FILM

POSTKASSEN Skjer det noe der du bor? Her i «Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne.

En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet.

Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@imf.no eller i posten: Sambåndet, Søre Bildøy, 5353 Straume

Paddington 2 Den sjarmerende bjørnen Paddington er tilbake i en herlig familiefilm som byr på frisk humor, spenning, mye varme og et godt budskap.

Paddington har funnet seg til rette hos familien Brun i Windsor-hagene etter at han kom til London i den første filmen. Den vesle bjørnen er utadvendt og sjarmerende, så han har fått venner over hele byen. Men i sin naive begeistring for det meste (ikke minst marmelade) har han også en egen evne til å lage morsomt kaos overalt der han ferdes.

Forviklingene begynner for alvor når Paddington vil skaffe tante Lucy en flott presang til hundreårsdagen, og han finner en utbrettbok med ti av Londons landemerker i Herr Grubers antikvitetsbutikk. Men boken er sjelden og dyr, så Paddington må jobbe for å få råd til den. Samtidig er en skurk på sporet av den samme boken, og dette er en kar som både kan trylle og kunsten å forkle seg.

Vi kan ikke annet enn å la oss imponere av denne oppfølgeren til filmsuksessen «Paddington» fra 2014.

«Paddington 2» går sin forgjenger en høy gang. Her får vi servert en historie som oppleves frisk og gjennomarbeidet, og blandingen mellom humor og spenning sitter som et skudd.

Filmen tar utgangspunkt i at Paddington vil vise takknemlighet til sin gamle tante for alt hun har gjort for ham, og det er dette båndet mellom mennesker som utgjør ryggraden i filmen. Paddington ser alltid etter det gode i alle han møter, og det gjør at han får venner over alt – selv blant hardbarkede kriminelle. Dette fører igjen til at (nesten) alle tilgir Paddington når han i sin iver lager i stand en del trøbbel. Og når ting virkelig blir vanskelig, opplever Paddington at vennene stiller opp for ham – selv om han tviler litt og lar seg skuffe underveis.

Tar hjemmekontore – Jeg får ikke så veldig mange gjester, og de som kommer, kan jo få sove i telt i hagen, sier Kjetil Fylling og humrer.

For et sted må de jo sove når han nå bygger om kontor og gjesterom til hjemme-studio for PreikTV. Siden starten i 2010 har de korte video-andaktene blitt spilt inn på Bildøy. Først på Bibelskolen, det siste året i ImFs nye lokaler i Straume Forum – Vi hadde et godt studio på Bibelskolen – så lenge helikoptrene holdt seg unna. Da fikk vi noen utfordringer med lyden. Da ImF flyttet til Straume Forum, var planen å få tilgang til et nytt studio i lokalene der. Det viste seg å bli mer radio- enn tv-studio, og det var heller ikke så veldig godt egnet for tv på grunn av størrelsen.

Dermed har drømmen om et bedre egnet studio vokst seg gradvis fram, og nylig kom altså tanken om å kaste de manglende gjestene på dør og bygge studio i eget hus.

– Jeg fant fram tommestokken og jo, det var faktisk mulig å tyne inn et lite studio på det ekstra rommet jeg hadde hjemme i huset.

Dermed ble et annet problem løst, nemlig tidsbruken. Fra hjemmet på Stord til studio på Bildøy og Straume er det 2,5 timers reise hver vei. Innspillingsdagene ble dermed lange, og mye tid forsvant i bil og ferje. Med små barn, og kone i ny jobb som daglig leder i den lokale kristne bokhandelen, ble pendlingen enda mer belastende.

Med hjemmestudio blir reisetiden kort for å komme til jobb, og Stord og Sagvåg er slett ikke avsides, ifølge Kjetil. Her er både flyplass og riksveg.

– Det blir minst like enkelt å hente folk fra andre steder av landet hit som til Sotra, sier Kjetil, som fortsatt skal snurre film i gamlestudio når det trengs.

Mye av studio-utstyret er alt på plass, mye er på vei. Nå mangler egentlig bare pengene for å betale for kjøpet.

– Er det å handle på Jesajas oppfordring, «kom og kjøp uten penger»?

– Hehe, vi har brukt en del penger det siste året, så vi tenkte det kunne være litt moro å prøve et kronerullings-konsept for å dekke noe av utgiftene vi har hatt, sier Kjetil Fyllingen.

For pengene skal ikke samles gjennom kollekter eller giro-kampanjer.

Underholdningsverdien er for øvrig skyhøy. Dette er et ekte filmeventyr – virkelighetsfjernt og overdrevet, men samtidig usedvanlig underholdende, morsomt og med et budskap som vi kan ta oss med tilbake til den virkelige verden.

«Paddington 2» har fått seks års aldersgrense. Det er mye spenning i filmen, og særlig i siste halvdel er det mye dramatikk. Men grunntonen er svært munter – skurken er mer morsom enn skummel, og filmen er mer som en levende tegneserie der de dramatiske scenene oppleves lite truende.

«Paddington 2» får vår varmeste anbefaling.

BibelQUIZ Let i Bibelen med Asle Hetlebakke

Tema: Musikkinstrumenter a) I hvilken dal ble det blant annet spilt på sekkepipe? b) Hvilket instrument spilte David på for Saul slik at den vonde ånden vek fra kongen? c) Johannes fikk se sju engler som blåste i et instrument. Hvilket instrument var dette? d) Fyll inn ordene som mangler: «Våkn opp, min ære! Våkn opp, ……….. og …………! Jeg vil vekke morgenrøden.»

Send svarene til: Sambåndet Idrettsvegen 10, 5353 Straume eller på e-post: bibelquiz@imf.no innen 1. mai.

Svar på Bibelquizen i nr 3: a) Silas, Apgj 16,25 b) Sostenes, 1. Kor 1,1 c) Barnabas, Apgj 15, 39 d) Koparsmed, 2. Tim 4,14 Vinner av Bibelquiz i nr. 3 Kitty W. Skjold, Manger Gratulerer! Premie kommer i posten.

20

Sambåndet nr. 04/2018

oret til filmen Denne gang er det såkalt crowdfunding – eller folkefinansiering på norsk. Det vil si ta man oppretter en digital prosjektside som skal spres via «folket» i sosiale medier og på den måten nå lengst mulig.

PreikTV har valgt Knif-partneren bidra.no til sin innsamling, men foreløpig har ikke innsamlingen tatt helt av.

– Tja, den kunne vært bedre.

Men vi lanserte dette like før påske så mulig vi druknet litt fjellturer, kvikk-lunsj og påskeappelsiner, undrer Kjetil Fyllingen.

De fleste folkefinaninsieringer har også «premie» til giverne sine.

Det har selvsagt også PreikTV. Her kan du få bildet ditt på Wall of fame, få lov å velge tema for en andakt eller prøvekjøre studio. Foreløpig har ingen kjøpt seg sendetid.

– Nei, merkelig nok, sier Kjetil og ler.

– Men må man ha en andakt?

– Ja, gjerne det, men det går selvsagt også an å spille inn en hilsen til bestemor.

– Men innsamling til hjemmekontor? Er det noen som har stusset på dette?

– Det er mulig flere hadde engasjert seg hvis vi samlet inn til et studio i et annet lokale, men det er

JOBBER HJEMMEFRA: Kjetil Fyllingen bygger nytt tv-studio. Du kan bidra med pengene. FOTO: SKJERMDUMP

i tilfelle litt dumt tenkt. Med studio her hjemme rekker jo pengene mye lenger. Det koster ikke en krone i husleie, jeg har kort reisetid – ja, det blir mye mer penger igjen til misjon på denne måten.

Av Vilhelm Viksøy

Les mer om kampanjen her

Irenes kjøkkenkrok Irene Krokeide Alnes sangevangelist i ImF

«VANNET NÅR MEG HELT TIL HALSEN» I Salmenes bok i Bibelen ser vi inn i et menneskes indre liv, bønner, nødrop og følelser.

Bønnene kan være veldig treffende på vår egen livssituasjon og hjelpe oss til å be.

– Frels meg, Gud! Vannet når meg til halsen (Salme 69,2).

Vi kjenner alle den følelsen.

Hjelpeløshet. Rådløshet. Umulig situasjon. I slike situasjoner får Gud bønner.

Det fortelles om ei dame som møtte en tornado da hun var ute og kjørte bil. Hun så et lite hus litt lenger fremme som ble løftet opp av tornadoen og knust.

Da tornadoen var forbi, sprang hun bort til hullet som var igjen, og der nede så hun en mann.

– Er det flere der nede, spurte hun.

– Nei, svarte han og fortsatte: – Bare Gud og jeg i en presserende samtale.

Her er en bønn som passer i en situasjon der alt ser håpløst ut:

Kjære Jesus.

Det føles som jeg er i en umulig situasjon der det ikke er noen vei ut. Jeg trenger å kjenne ditt nærvær og Åndens oppmuntring. Minn meg om at med deg er alle ting mulig. Bring himmelens svar ned til min situasjon.

Berør meg med din nåde.

Ytre sett ser alt håpløst ut, men du er den Gud som skapte

jorden fra ingenting og åpnet veg i Rødehavet, så dine barn kunne gå trygt over. Du åpner blindes øyne. Lamme går, og døve hører.

I dag takker jeg deg at du er min Gud, og at for deg er ingenting umulig.

Amen

Sambåndet nr. 04/2018

23

ANNONSER Kåre Eikrem 80 år Kåre Eikrem fylte 80 år 8. april, og vi vil gjerne få sende ei gratulasjonshelsing i etterkant.

Kåre vart tilsett i misjonen i 1975, og då hadde han fleire år bak seg hos Skattefuten og Fylkeskasseraren i Møre og Romsdal. Politisk har han også erfaring frå bystyre, formannskap og ulike råd og utval. Det var derfor ein mann med kjennskap til økonomi og administrasjon som kom inn i Molde Indremisjon som bysekretær og Nordmøre og Romsdal Indremisjon som forretningsførar. Kombinert med hans åndelege utrustning vart Kåre ein solid leiar for denne krinsen i to periodar, og i mellom desse periodane var han administrasjonsleiar i Indremisjonsforbundet frå 1985-95.

Han har også lang fartstid i ImF-styret som medlem og varaformann, og i mange år var han styreformann for det som i dag er Plussreiser.

Forkynnartenesta har alltid vore ei tydeleg og viktig del av Kåre Eikrem si teneste, og mange er takksame for dei åndelege sanningar og skattar som han har delt frå sitt møte med Guds ord. For oss som reiser litt rundt omkring, er det godt å merke den oppmuntring og støtte som vi møter hos personar som Kåre, og sjølv om sjukdom og alder har sett sine spor, er det flott å merke den brann som han har for at menneske skal få møte Gud til frelse.

Vi rettar varm takk og gratulasjonar til Kåre og hans kjære Hanna i samband med denne merkedagen og ønskjer Guds rike signing for dagane som kjem. Erik Furnes

Barneskole Ungdomsskoler

Videregående skole En kristen friskolebevegelse

24

Sambåndet nr. 04/2018

Voksenopplæring

I klem mellom hær, utbrytere og nasjonalisme:

Israel er utveien for jødene i Ukraina

Familien Fortunov så ingen annen framtid enn å forlate Øst-Ukraina og dra til Israel.

– Situasjonen her i Øst-Ukraina er meget vanskelig. Mange som ønsker å reise, har ikke mulighet fordi de ikke har økonomi til det. De skjønner ikke hvordan de skal klare seg i Israel. Men samtidig er situasjonen her uholdbar. Det sier Maxim Laurie som representerer Jewish Agency i den østukrainske byen Kharkiv. Organisa-sjonen hjelper jøder med å planlegge utreise til og en ny framtid i Israel.

Siden de russiskvennlige separatistene startet opprøret i områdene rundt Donetsk og Luhansk i 2014 har over 10 000 mistet livet i kamper. Næringsliv og offentlige funksjoner har gått i stå. – Nå er det «bare» 20 – 50 eksplosjoner daglig i Donetsk. Tidligere, og når situasjonen blusser opp, er det over 200 eksplosjoner daglig – så akkurat nå er det «rolig», sier Lauri.

– Mange ser ikke en fremtid i Donetsk og Luhansk. Men de vet ikke hvordan de skal komme seg ut på en måte der de kan bygge en fremtid for seg selv og for familien sin. Mange sender barna og ung-dommene sine til Israel på barne- og ungdomsprogram, slik at i hvert fall den neste generasjon kan skape seg en fremtid i fedrenes land, sier Maxim. Ca 7 000 emigrerte fra Ukraina til israel i fjor. Gjennom møter og oppsøkende virksomhet arbeider Jewish Agency med å vise de mulighetene som også voksne har i Israel. Takk for din støtte til jøder som vender hjem!

Bruk giro vedlagt avisen. Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland.

Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

Sambåndet nr. 04/2018

25

FRA FELTEN

Reisebrev frå Indonesia Dei siste åra har min gode kollega i NLM, Øyvind Åsland, ymta frampå om eg ikkje skulle vere med og besøke eit av organisasjonens misjonsfelt, og denne våren la ting seg praktisk til rette.

ein fantastisk kjentmann i Olav Vestbøstad, opprinneleg frå Fitjar, som tidlegare har vore misjonær i Indonesia i seks–sju år, og som no er regionleiar for arbeidet i Indonesia, Japan og Stor-Kina.

20. april sette vi oss på flyet frå Oslo, og

Indonesia er eit land som består av 17

via Amsterdam og Singapore sette vi beina i byen Medan nord på Sumatra i Indonesia.

I dette folkerike og øyrike landet har NLM hatt arbeid sidan tidleg på 70-talet, og eg fekk gleda av å møte norske utsendingar, nasjonale medarbeidarar knytt til NLM sitt arbeid, samt partnarar for dei lokale lutherske kyrkjene i området. Med oss på reisa hadde vi

508 øyer, og med ei befolkning på nesten 240 millionar menneske er dette det fjerde mest folkerike land i verda, samt det land i verda med flest muslimar. Nokre stader er det tøff motstand mot kristen verksemd, men i denne provinsen Nord-Sumatra er tilhøva meir harmoniske. Ein reknar at ca. 10 prosent av befolkninga i Indonesia vedkjenner seg til

16.04.18 til 13.05.18

ØYRIKE: Frå fattig fiskerlandsby ved kysten.

FOTO: PRIVAT

Be for forkynnere

Økonomitall

kristendomen, men store område er ukjend med Evangeliet om Jesus Kristus.

Slik som vi i Norge er opptekne med at forsamlingar må plantast i område der det er lite kristen verksemd, er situasjonen der ute derfor ganske parallell slik. Men med ei befolkning der om lag halvparten lever på under to dollar dagen, er likevel den største skilnaden at den materielle nauda er stor, og eg fekk sjå kor misjonen tek del med skule- og helsearbeid for å hjelpe menneske til eit betre liv.

Dei første dagane fekk eg gleda av å bu i heimen til Nils og Anna Rifsgård, som lesarane av Sambåndet/Venehelsing fekk lese om i førre nummer. Etter sju år i Medan vender denne flotte familien kursen til Frekhaug til sommaren, og Nils vert ny leiar for forsamlinga vår i Mæland. Eg synes det er spennande og viktig at misjonsarbeidet vårt får medarbeidarar som har bakgrunn frå både indre- og ytremisjonsperspektivet.

Frå sommaren av er det i alt seks norske familiar som er utsendt frå NLM til Indonesia, og dei har til dels høg kompetanse innan ulike felt. Dei fleste har base i Medan, ein by med nesten to millionar innbyggjarar, og nokre har tilhald på Lombok, naboøya til meir kjende Bali. For meg var det også stas å høyre at fleire av desse har bakgrunn frå ImF sine skular, så her får vi sjå stort på arbeidet som vi får stå i.

Reiserute 16. april–13. mai

Pr. 9.4.2018 var gaven kr 149.150,-.

Tilsvarende beløp i fjor kr 240.875,-.

Takk for gavene.

Erik Furnes 20.–22.04 Ognatund, Sammen-helg 01.05 1.mai-møte, Tryggheim 04.–05.05 Styrehelg 07.05 RS, Framnes 08.–09.05 Misjonsrådet

900.000 800.000 700.000 600.000

Aud Karin K. Ringvoll 18.04 Bibelskolen, T2 23.–26.04 Finnmarksarbeidet; Varhaug,

Vigrestad, Brusand m.fl 25.04 Veiledning NLM Oslo 02.05 ImF Sør, Reiersdal 03.05 Kvinnefest Bibelskolen 06.05 Flekkerøy 08.–09.05 Misjonsrådet

500.000 400.000 300.000 200.000 100.000 2017

2018

Gi din gave til konto 8220.02.80055 eller på ImFs nettsider: imf.no/gave

26

Sambåndet nr. 04/2018

Marit Stokken 25.–29.04 Nordhordland indremisjon 01.–06.05 Færøyene. Kvinnestevne

Irene K. Alnes 01.–06.05 Færøyene. Kvinnestevne Roald Evensen 18.–22.04 Haugesund, møteuke Anne Nyvoll Furnes 20.–22.04 Ognatun, Sammen-helg Tor Ingvald Lauvrak 12.–22.04 Sunnmøre indremisjon, Valderøy Leif Nesheim 24.–26.04 ImF Sør, Grovane, Randesund Torgeir Skrunes 18.–21.04 Samskipn., Halsnøy og Husnes 03.–06.05 ImF Sør, BRT Lista Harald Tjervåg 04.–06.05 ImF Rogaland

PÅSKE: Saman med ein del av forsamlinga etter gudstenesta palmesøndag. FOTO: PRIVAT

Palmesøndag køyrde vi eit par

timar ut til ei lita forsamling for å ta del i ei gudsteneste. Eg hadde fått teksten frå Openberringa 19 om Lammets bryllaup, og Nils tolka til nasjonalspråket. Eg møtte ei svært open og lyttande forsamling der det var både unge og godt vaksne, og særleg gjorde den gode allsongen eit sterkt inntrykk. Songen måtte nå langt ut gjennom dei opne vindauge og ut i den muslimske befolkninga som omkransa kyrkja.

Vi tok del i to leiarkonferansar der

Øyvind underviste om leiarskap, roller og makt, Olav om leiarskap i kryssande kulturar og eg om kommunikasjon og konflikt. Utfordrande tema, men like aktuelle der som her. Siste del av turen var vi samla med dei norske utsendingane på ein nydeleg stad ved innsjøen Toba, ca.

fem timar å køyre frå storbyen Medan.

Eg fekk innsyn i dei strategiske val som misjonen må ta for å nå lengst mogleg ut, og vi fekk dele Ordet saman om påska si store og avgjerande bodskap om Jesu død og oppstode for alle menneske.

Takk til NLM og Øyvind Åsland for

innsyn og utsyn. Eg trur det har utvida hjartet mitt, og eit flott misjonsarbeid er lagt inn over meg. I vår tid med vekt på forsamlingsbygging er det viktig at vi etablerer fellesskap der indre- og ytremisjon går hand i hand, for elles kappar vi fiskebåten i to. Det går jo ikkje så bra i lengda.

Erik Furnes

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

BOKANMELDELSE Av Brit Rønningen Michèle Phoenix I stillhetens storm Lunde forlag, 2018

Når glansbildet knuses Den

amerikanske

misjonærfamilien vi møter i I stillhetens storm, er ingen harmonisk familie. Faren i familien, Sam, er overbevist om at Guds kall for ham er å være misjonær i Nepal. Det viser seg at det er mer mitt kall enn vårt kall. Moren, Lauren, som forteller historien, er ikke like overbevist om at Gud kaller familien til Nepal. Sønnen Ryan vil overhode ikke til Nepal. Det gir han klar beskjed om når foreldrene lufter ideen for ham. Nepal blir det likevel. Lauren klarer ikke å si nei, vokst opp i og preget som hun er, av et kristent miljø som preker kvinners lydighet og underordning og hvor en hustru følger sin manns drømmer og visjoner. I Nepal viser det seg at det er et stort feilgrep fra Laurens side. Hun og Ryan er i Kathmandu hvor hverdagen er mer krevende enn inspirerende, mens Sam regelmessig er på ekspedisjoner for å drive misjon blant landsbyfolk i fjerntliggende regioner. Og familien holder på å gå i oppløsning.

Romanens hovedtema er situasjonen til misjonær-

barn som blir såret og ofret for at foreldre skal få følge sitt misjonærkall. Ryan er et såret og sint misjonærbarn, og vi kan ane hvorfor uten at det blir fortalt i store bokstaver. Et annet tema er forholdet mellom mann og kvinne, og det er en historie om et ekteskap. Forholdet mellom Sam og Lauren er komplisert, og det hadde kanskje vært best at de ikke giftet seg, og at Sam heller hadde vært enslig. Han blir godt skildret som en mann som har stor lidenskap for Gud og store visjoner, men som ikke evner å se sine nærmeste og deres behov, for han evner ikke å se hva han gjør mot dem.

Og han er sikker på at han har forstått Gud og Guds vilje. En psykiater ville kanskje gitt Sam en diagnose. Lauren på sin side har problemer med å sette grenser og står derfor i en tøff lojalitetskonflikt. Skal hun være lojal mot Sam og hans kall og være en god misjonærkone, eller skal hun sette sin sønn først og være en god mor? Å være begge deler virker vanskelig. Det er når hun får kontakt med en tidligere venn og de begynner å kommunisere hyppig, at Lauren etter hvert får mot til å ta et oppgjør ikke bare med Sam, men med hans Gud. Hun skjønner at hun ikke tror på den samme Gud som Sam. Dermed berører romanen også dette med gudsbilder.

Dette er en sterk roman som er en fryd å lese

blant annet på grunn av det vakre og skapende språket Lauren og hennes venn Aidan bruker når de kommuniserer med hverandre. Det får frem at de er to kreative sjeler og sammensatte personer. Konflikten i misjonærfamilien er ærlig fremstilt, og en kan nikke gjenkjennende til det at de tre lever i hver sine verdener, ikke klarer å kommunisere med hverandre og har dype følelser som de ikke klarer å uttrykke. I tillegg er slutten troverdig. Dette er rett og slett god litteratur.

Sambåndet nr. 04/2018

27

Arugot jobber på skoler i Haifa:

Ekstra skolehjelp til etiopiske barn

Arugot gir etiopiske barn en-til-en-undervisning og personlig oppfølging.

– Rett før nyttår fikk vi ni nye barn inn i hjelpeprogrammet vårt. De kunne ikke et ord hebraisk. De kom rett fra Etiopia via Gurion-flyplassen og begynte på skolen her i Haifa. Skolen var desperat og kontaktet oss.

Ruthie arbeider for Arugot, en organisasjon som arbeider med barn med lærevansker. I Haifa har de et eget program for 70 etiopiske barn – som nå er blitt 79. Arugot setter inn ekstra lærere slik at barn som trenger det får tilleggshjelp i den klassen de hører til. Israelske klasser har 30-40 elever. Etiopiske foreldre har ofte verken tid eller forutsetninger for å hjelpe sine barn med skolearbeidet. Den kulturelle overgangen er vanskelig i seg selv. Og hvis barna i tillegg sliter med psykologiske problemer og lærevansker, er det mange som gir opp.

Men Arugot kan fortelle om mange små undere og triste historier med en lykkelig slutt.

– Vær så snill, fortell HJHs givere at deres gaver er helt uvurderlige. Uten deres engasjement ville ikke disse barna fått den hjelpen de trenger, appellerer Ruthie fra Arugot.

Takk for din hjelp til jødene som vender hjem!

Bruk giro vedlagt avisen. Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland.

Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

LEDIGE PLASSER PÅ BIBELFERIE TIL HØSTEN Vær snar med påmeldingen.

På plussreiser.no finner du komplett dagsprogram for turene presentert her, samt en mengde andre turer.

KYPROS FIG TREE BAY

FIG TREE BAY

AYIA NAPA

Malama

Cavo Maris

Electra/Callisto

Pris fra kr. 18 950,-

Pris fra kr. 18 950,-

Pris fra kr. 18 950,-

15. september // 15 dager

15. september // 15 dager

22. september // 15 dager

Turteam: Aud Kindervåg Halsne, Johan Halsne og Aud Karin Kjølvik Ringvoll

Turteam: Marit Stokken, Irene Krokeide Alnes og Ragnar Ringvoll

Turteam: Klaus Muff, Marta Veivåg og Sissel Stokset

Strandhotellet Malama består av små koselige tre-etasjes hus. Nok en gang kan vi presentere dette flotte anlegget i Fig tree Bay for våre gjester!

Hotell Cavo Maris ligger flott til rett ved stranden. Med sine grønne hager og gode basseng ligger alt tilrette for en deilig ferie!

Bli med på Bibelferie i Syden til Ayia Napa på Kypros. Leilighetshotellene Electra og Callisto ligger rett ved stranden i Ayia Napa. Her kan du slappe av i hagen eller på stranden eller ta en spasertur på den fine strandpromenaden som går helt til sentrum.

SPANIA ANDALUCIA

ANDALUCIA

Bibel- og opplevelsesferie

Bibel- og opplevelsesferie

Pris fra kr. 11 950,-

Pris fra kr. 11 950,-

18. september // 11 dager

1. oktober // 11 dager

Turteam: Jens Petter Jørgensen, Hilde Gjengdal og Gudrun Longva

Turteam: Jan Gossner og Jørg Hadland

Bli med oss til Costa del Sol. Med sine over tre hundre soldager i året og de endeløse sandstrendene, kan Andalucia med rette kalles Solkysten. Vi inviterer deg til å forlenge sommeren i Andalucias fascinerende landskap! Våre tidligere turer har vært suksesser, og det gir oss frimodighet til å invitere til ny tur i år!

Bli med oss til Costa del Sol Med sine over tre hundre soldager i året og de endeløse sandstrendene, kan Andalucia med rette kalles Solkysten. Vi inviterer deg til å forlenge sommeren i Andalucias fascinerende landskap!

Våre tidligere turer har vært suksesser, og det gir oss frimodighet til å invitere til ny tur i år!

KROATIA

ISRAEL

MAKARSKAS RIVIERA

NETANYA

Bibelferie ved Adriaterhavet

Bibelferie ved Middelhavet

Pris fra kr. 12 450,-

Pris fra kr. 17 990,-

25. august // 8 dager

19. september // 12 dager

Turteam: Helge Hansen og Wenche Lunde

Reiseleder: Ariel Frøytland, Vidar Brautaset, Jørgen Tønnessen

En reise til Kroatia slår det aller meste! Landet lokker med krystall- klart vann, idylliske middelalderbyer, kulinariske nytelser og en vennlig og gjestfri befolkning.

Er du interessert i Israels land, folk, historie og kultur, og har lyst til å oppleve «landet der det skjedde, skjer, og der det kommer til å skje» som du kjenner fra Bibelen? Er du opptatt av dagens situasjon i Midt-Østen og har vært flere ganger i Landet før, og ønsker et annerledes opphold og ferie? Lytte til bibeltimer, og få utlagt det profetiske Ord, på en måte du lett vil forstå? Mye flott evangelisk sang! Nye solen og varmen,…med enda ca. 27 `C i Middelhavet. Da kan virkelig denne turen være midt i blinken for deg! Vi har også lagt den opp slik, at også for førstegangs reisende, er dette en passende tur.

Etter gode tilbakemeldinger har vi nok en gang valgt Makarskas Riviera, som er en av Europas flotteste kyststrekninger.

Morgen og kveld blir det samlinger på hotellet for alle som ønsker det. Turteam er forkynner i NLM, Wenche Lunde og vår erfarne reiseleder Helge Hansen fra Sørlandet. Vi ønsker deg velkommen til bibelferie i Kroatia!

Foretaksnr. 989 663 445 • Vasstrandveien 1, 6011 Ålesund

70 17 90 00 // plussreiser.no

SAMMEN BRINGER VI LYS INN I MØRKET!

NORD-KOREA

I år er det 70 år siden staten Nord-Korea ble grunnlagt. 70 år der landets 25 millioner innbyggere har vokst opp under et diktatorisk styre, med indoktrinering fra morgen til kveld, vugge til grav.

Alle nordkoreanske innbyggere blir konstant overøst med propaganda, gjennom tv, radio, aviser og høyttalere plassert på strategiske steder.

Maktapparatet, politistaten, angiversystemet og Songbun er et så effektivt kontrollsystem at landet har toppet World Watch List (forfølgelseslisten) i 17 år.

Frihet

Men – Guds rike går fram i Nord-Korea. Vi får rapporter om nordkoreanske flyktninger som kommer til tro i en skala som vi aldri har sett før. Flere drar tilbake til sitt land for å dele evangeliet, med livet som innsats. Av sikkerhetsmessige årsaker kan vi ikke gå i detaljer på hvordan arbeidet skjer, men vi kan fortelle at sist år var vi i kontakt med 60 000 kristne nordkoreanere. De lever under ekstremt utfordrende forhold.

etter 70 år i fangenskap?

Hjelp oss! Med din gave kan vi nå enda flere!

«Uten dine bønner og støtte kan vi ikke fortsette arbeidet vårt» sier en av våre feltarbeidere. Med din gave kan du gjøre stor forskjell, i et land der gjennomsnittslønnen er på rundt 20 kroner i måneden.

Takk for at du står med dine nordkoreanske søsken!

Bli med på det Gud gjør i Nord-Korea

NÅ!

VIPPS: ÅPNE DØRER/10842 KONTONR: 3060 35 27468 BLI FAST GIVER: norway@od.org

Du kan hjelpe kristne i NordKorea med: • Mat, klær og medisiner til mange kristne som sulter og lider. Resultatet av arbeider er at flere overlever og kan være vitner i sine omgivelser.

• Husly, støtte, traumehjelp og bibelstudier til nordkoreanske flyktninger i Nordøst Kina. Mange kommer til tro, og drar tilbake til Nord-Korea.

Tlf: 38 11 14 00 E-post: norway@od.org Adresse: Tangen 11 4608 Kristiansand

w w w. o p e nd o o r s.no

• Utruste kristne foreldre til å gi evangeliet til barna sine.

• Kristent materiale som gir hjelp til undergrunnskirken, slik at den kank vokse i tro og lederskap.

kniftrygghet.no

Foto: Dreamstime.com

Når du sikrer verdier, skaper du verdier.

Det kan vi forsikre.

Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier gjennom gunstige avtaler for både kirker, organisasjoner og privatpersoner.

Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.

Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor til å skape nye, varige verdier for deg og den mangfoldige kristne virksomheten.

Vi kan forsikre alt du eller ditt kristne fellesskap eier og har.

SIKRER VERDIER. SKAPER VERDIER. Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00

VÅRGAVEN 2018

«PLEASE LORD, HELP ME GET ONE MORE!»

V

i blir hele tiden minnet om at vi ikke kan endre denne verden.

Vi kan ikke forandre ondskapen i den, sykdommen, savnet, smerten. Den utrolige historien om soldaten Desmond Doss har likevel gitt mange av oss en viktig påminnelse.

Han var sanitetssoldaten som en natt under 2. verdenskrig berget 75 av sine sårede medsoldater mens alle andre hadde trukket seg bort fra slagmarken. Et ufattelig slit og en oppofrende innsats, og det var ett fokus som fikk ham til å holde ut: «Ver så snill, Herre, hjelp meg til å få hente en til!» Lukas-evangeliet kapittel 15 handler om den ene sølvpengen, den ene sauen, den ene sønnen.

Fokuset på de store og ilsynelatende umulige oppgavene kan paralysere oss, men ikke om fokuset er å berge en til for Himmelen.

Er det mange som tenker og handler slik, kan vi få lede mange til Jesus. ImF vil være en misjonsbevegelse der alle troende er med i bergingsarbeidet.

KONTO: 8220.02.80055 VIPPS: 23312 (Merk gaven: Vårgaven2018)

TAKK FOR DIN FORBØNN OG GAVE TIL ARBEIDET. For mer info se imf.no – idrettsvegen 10, 5353 Straume – telefon: 56 31 42 40 – e-post: imf@imf.no

Sambåndet nr. 04/2018

23