Sambåndet 05/19 for salg

sambåndet Ordet nær - mennesket nær

18. mai

nr. 05/19

121. årgang

NÅDEGAVER: Geir Otto Holmås har vært mye brukt i indremisjonssammenheng det siste året til å snakke om Åndens gaver. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.

1. Peter 4,10

tema:Åndens gaver side 9-23

– Vi har aldri hatt så mange som har reist til Israel som i 2018, sier daglig leder Aud Kindervåg nyheter side 2 Halsne i Plussreiser

NYHETER NLA doblar søkjartal Teologistudiar ved misjonseigde NLA Høgskolen har totalt ein auke på 63 prosent førsteprioritetssøkarar til sine bachelor-program, viser tal frå Samordna opptak. NLA Høgskolen tilbyr tre ulike bachelor-studiar i teologi på studiestadene sine i Bergen og Oslo. Tala frå Samordna opptak viser meir enn ein dobling av førsteprioritetssøkarane til desse samanlikna med i fjor. Dette viser ifølgje NLA òg ei betydeleg forskyving frå årsstudiar til bachelor-studiane. Rektor Erik Waaler trur at studentar vel NLA Høgskolen fordi fleire har fått kjennskap til studietilboda, og at høgskulen får gode skotsmål frå tidlegare studentar.

– Vi har mange studiar der det er tette relasjonar mellom lærarar og studentar, og vi legg vekt på at den enkelte skal bli sett, seier Waaler. KPK

BI-styret får sterk kritikk I en evalueringsrapport får styret for Bergens Indremisjon (BI) sterk kritikk for måten de behandlet saken som førte til at forsamlingsleder 2, Arne Pareli Pedersen, sa opp stillingen sin. Det går fram av en medlemsmail som styret har sendt ut. Psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide mener blant annet at styret allerede i fjor vår «skulle ha satt formelle vilkår for at forsamlingsleder 2 kunne fortsette i stillingen og håndtert saken i forhold til vilkårene».

Råd fra ImF ble ikke tilfredsstillende håndtert av styret, ifølge Vilsvik og Hareide. Også forsamlingsleder 1, Glenn Nord-Varhaug, har sagt opp stillingen sin. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

Omsorgssenter åpnet Bergens Indremisjons aldershjem har blitt ombygd fra aldershjem til omsorgssenter for å kunne følge nye nasjonale krav i eldreomsorgen. Det nye omsorgssenteret som heter Omsorgssenteret Bergens Indremisjon åpnet den 24. april. Byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland (KrF), var spesielt invitert for å gjøre åpningen av det nye omsorgssenteret offisiell. ‒ Jeg vil takke dere for at dere tør å være annerledes, og at dere følger verdiene dere har tro på, og det handler om å se den enkelte beboer, sa Ljosland. Det har bodd 23 beboere under byggeperioden og det blir 35 beboere når det er helt ferdig til sommeren. ‒ Dette er en veldig viktig diakonal institusjon for Bergens Indremisjon.

Ombyggingen gjør at vi kan fortsette å drive institusjonen fremover, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

Vil ha nytt Raknestunet 80 prosent av dem som svarte i en undersøkelse, vil at Nordhordland Indremisjon skal forsøke å realisere et nybygg for Raknestunet. Resultatet av undersøkelsen ble lagt fram på Raknestunkvelden 25. april. Undersøkelsen analyserte også meningen til de som er faste givere i Nordhordland Indremisjon (NHI) i dag. 80 prosent av de som deltok, og som også oppgir at de er faste givere i NHI i dag, svarte at de går inn for alternativet med nybygg. ‒ Så prosjektgruppa har god støtte for sin anbefaling om å forsøke å realisere et nybygg, sier medlem i prosjektgruppa for utbygging av Raknestunet, Jogeir Romarheim til sambåndet.no. Han opplyser at prosjektet også er en trappetrinnmodell som består av tre trinn, der det første er nybygg hvis man klarer å få finansiering, mens trinn to består av stor rehabilitering for innsamlet beløp, og trinn tre er mindre rehabilitering for innsamlet beløp.

LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

2

Sambåndet nr. 05/2019

GALILEA: Blomster på Saligprisningens berg, som er et turistmål i Israel.

FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Økning i reiser til Israel I fjor registrerte misjonseide Plussreiser en økning på inntil 27 prosent på reiser til Israel.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@imf.no

– Vi har aldri hatt så mange som har reist til Israel som i 2018, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

Avlyst. I marsnummeret skrev Sambåndet at en Israel-tur som var planlagt til starten av mai, og som var beregnet på ledere i tre kristne organisasjoner, måtte avlyses grunnet manglende respons. Det var to ektepar tilknyttet Nordhordland Indremisjon som sto bak turen, med Plussreiser som teknisk arrangør.

Ekteparenes hensikt var å gjøre kristne ledere enda mer kjent med kristendommens jødiske røtter. Organisasjonene ble oppfordret til å gi de ansatte fri med lønn for å kunne delta. I en større artikkel på sambåndet.no uttalte flere av lederne at de var positive til målet med turen, men at det av ulike årsaker ikke hadde vært aktuelt å melde seg på.

Også en annen Israel-tur, markedsført som «Bli med Sambåndet til Israel» og som skulle

gått fra 27. april til 5. mai, måtte kanselleres grunnet manglende respons. Her var Plussreiser arrangør.

Rekord.

Men ifølge daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser er altså disse to kanselleringene langt fra uttrykk for noen trend.

– I 2018 hadde vi en økning på reiser til Israel på mellom 20 og 27 prosent, og denne tendensen er lik i år, sier Halsne til Sambåndet.

Dette inntrykket bekreftes da også av totaltallet på turister til Israel i 2018. Med Statistisk sentralbyrå som kilde kunne bevegelsen Ordet & Israel 9. januar i år melde at det ble registrert 4.120.800 turister i Israel i 2018.

Det var første gang man passerte fire millioner i løpet av ett år. Økningen sammenlignet med 2017 er på 14 prosent. Sammenligner man med 2016, er økningen på hele 42 prosent. Ifølge det israelske turistdepartementet var 61 prosent av alle turister til Israel i 2018 kristne, 22 prosent var jøder og 1,8 prosent var muslimer.

40 prosent av turistene hadde tidligere besøkt Israel.

Sårt. – Noen av våre turer blir

riktignok kansellert, men det er svært mange turer, og mange av gruppene er store. Det er altså ikke færre nordmenn som reiser, og det er flere av dem som ikke

har vært i Israel før, som sier de vil reise, sier Halsne.

I 2018 hadde Plussreiser bortimot 100 turer til Israel. Norge er naturlig nok ikke det landet som sender flest turister til Det hellige land, det er det USA, Frankrike, Russland, Tyskland, Storbritannia og Italia som gjør – i den rekkefølgen.

– Det er alltid sårt når turer blir avlyst. Det kan ha med flere ting å gjøre, som tidsperiode, pris eller at reiselederne ikke har vært aktive nok når det gjelder å markedsføre egen tur, sier Halsne.

Tendens. Selv om det altså langt

fra er noen nedadgående trend i reisingen, har den daglige lederen merket seg en annen tendens: – Pinsevenner og «frie venner» reiser mer og oftere enn andre grupper blant kristenfolket og ser altså ut til å prioritere det høyere.

Men bedehusfolket var tidligere på banen, og de reiser kanskje mer på egenhånd nå, resonnerer Halsne.

Hun registrerer også med glede at mange av de kristne skolene reiser med elever til Israel.

– Når det gjelder så langt i 2019, ser vi at reisene til Israel øker også sammenlignet med de sterke tallene for fjoråret. Turismen fra alle land til Israel er i vekst nå, mest fra asiatiske og afrikanske land, sier Aud Kindervåg Halsne.

P7 får ny radio- og tv-pastor Ingvald André Kårbø (34) blir ny radio- og tv-pastor i P7 Kristen Riksradio. Han er i dag rektor på Fjellheim Bibelskole i Tromsø og tiltrer stillingen i P7 1. januar 2020. Johnn Hardang, som har stillingen i dag, vil fortsette fram til slutten av 2020. Dermed sikres en god overgangsperiode. – Jeg skal ikke fylle Hardangs sko, det er hans oppgave. Min jobb blir å fylle mine egne,

sier Ingvald André Kårbø til sambåndet.no.

Daglig leder Kenneth Hjortland i P7 beskriver Kårbø som «en ettertraktet forkynner og bibellærer».

34-åringen har mastergrad i teologi fra Fjellheim internasjonale høgskole. – Det er stor glede i P7 over at en så solid teolog kommer inn og styrker staben, sier Hjortland. LES MER PÅ SAMBÅNDET.NO

– Flytting er katastrofalt Spikertelt som på Lyngdal bibelcamp og andre campingplasser står med tre meters avstand imellom, må fortsatt regnes som lovlig plassert, mener NHO Reiseliv.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@imf.no

Høringsfristen for regjeringens forslag til utvidet sikkerhetsavstand på campingplasser gikk ut 3. mai. Som ventet er det blitt et hovedpoeng for høringsinstansene at høringsnotatet fra 15. mars ikke sier noe om hvorvidt forslaget om å utvide sikkerhetsavstanden fra tre til fire meter, skal gis tilbakevirkende kraft. Sambåndet tok opp denne problemstillingen allerede i septembernummeret i fjor.

Regelrådet, som skal påse at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom endret eller nytt regelverk, kritiserer nå regjeringen for ikke å ha sagt noe om dette i høringsnotatet.

Lovlig. På sambåndet.no 22.

mars brakte vi nyheten om at forslaget om utvidet avstand ikke ville få tilbakevirkende kraft for spikertelt med tre meters avstand «som har tillatelse fra kommunen». NHO Reiseliv viser til at også statssekretær Thorleif Vikre (Frp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet brukte denne formuleringen på campingkonfe-

ransen 19. mars. Høringsnotatet refererer til at byggteknisk forskrift i dag angir en minsteavstand på tre meter.

– Slik vi tolker dette, betyr det at campingenheter er lovlige i dag når de er satt opp innenfor tremeterskravet, og at enhetene – i lys av Vikres uttalelser – fortsatt vil være det etter at den nye forskriften trer i kraft, skriver NHO Reiseliv.

«Katastrofalt». I Lyngdal er det i dag fem campingplasser, som alle har basert seg på en avstand mellom enhetene på tre meter.

– Dette har vært gjort i nært samarbeid med Lyngdal kommune, påpeker lyngdalsordfører Jan Kristensen i høringsbrevet fra kommunen.

ImF-eide Lyngdal bibelcamp har levert høringssvar sammen med 20 andre campingplasser på Agder og i Telemark. Alle disse campingplassene har i dag en infrastruktur med utgangspunkt i tremetersgrensen. De karakteriserer det som «katastrofalt» dersom det nye kravet skal gjelde for eksisterende plasseringer.

– En økning i avstandskravet på 1 meter vil medføre at veier, vann, strøm og avløp må rives og bygges opp på nytt. Det vil medføre store, om ikke uoverkommelige, økonomiske konsekvenser for mange bedrifter, skriver representanter for de 21 campingplassene.

«Hull» i loven. Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp og hans kolleger tar i tillegg opp en problemstilling

HØRING: Striden står om hvorvidt nye regler skal gis tilbakevirkende kraft. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

som ikke er omtalt i høringsnotatet. De spør seg hva en «campingplass» egentlig er og viser til at det i dag eksempelvis kan være «stellplass», «bobilparkering» og rasteplass. Disse tilbyr en enklere og billigere form for overnatting, ofte uten sanitæranlegg.

– Vegvesenet bygger rasteplasser som er veldig flotte og innbyr til overnatting. Spørsmålet er da om Vegvesenet kan gjøres ansvarlig for brannsikkerheten på disse plassene når de legger til rette for å campe der. Hvilket regelverk sorterer en bobilparkering under?

Vil en campingplass som omregulerer deler av sitt område til bobilparkering eller parkeringsplass, med ett ha et område uten regelverk, spør de 21 campingplassene.

Konkret viser de til at Dyrepar-

ken i Kristiansand har en parkeringsplass merket for bobiler. Her kan bobilen plasserer for natten, og man sover i bilen. – Denne plassen har ingen form for slukkemidler eller branninstruks, påpeker Knutsen og hans kolleger.

Representantene for de 21 campingplassene mener det er «av største viktighet at det ikke oppstår ‘hull’ i lovverket, og at lovverket ikke skal virke konkurransevridende». De mener begrepet «campingplass» må defineres mer utvidende enn det myndighetene har lagt opp til.

– Gjestenes sikkerhet er vel like viktig uavhengig av hvor de camper, spør de retorisk.

Høringssvarene går nå til behandling i regjeringen.

Barneskole Ungdomsskoler Videregående skoler En kristen friskolebevegelse

Voksenopplæring Sambåndet nr. 05/2019

3

NYHETER

POPULÆR: Hver tredje tiendeklassing i Lyngdal har satt ImF-eide KVS-Lyngdal på første plass for skoleåret 2019/20.

FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Offentlig skole må kutte At en offentlig skole nå kan måtte kutte i tilbudet på grunn av KVS-Lyngdal, var ikke en frykt Kunnskapsdepartementet tok hensyn til.

Bakgrunn: Petter Olsen p.olsen@imf.no

8. januar i år meldte sambåndet. no at den ImF-eide videregående skolen KVS-Lyngdal hadde fått medhold fra Kunnskapsdepartementet (KD) og dermed kan ta inn 30 ekstra elever på studiespesialisering – det som før kaltes allmennfag eller gymnas – hvert av de tre neste skoleårene. Skolen kutter tilsvarende på yrkesfag slik at antall plasser totalt sett ikke øker.

Avslag.

Utdanningsdirektoratet (Udir) avslo først skolens søknad i januar i fjor. Udir la vekt på Vest-Agder fylkeskommunes holdning om at et ja til KVS-Lyngdal kunne føre til at et tilsvarende tilbud ved en offentlig videregående skole måtte legges ned.

4

Sambåndet nr. 05/2019

25. april i år meldte regionavisen Fædrelandsvennen at offentlige Eilert Sundt videregående skole (vgs) i Farsund nå risikerer å måtte kutte en klasse på studiespesialisering høsten 2019, samtidig som KVS-Lyngdal starter opp sin nye klasse. Én av tre tiendeklassinger i Lyngdal har ifølge avisen satt KVS-Lyngdal på førsteplass.

I friskoleloven står det at «ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet (…)». KD viser til at vurderingen av dette skal bygge på skjønn.

Byremo.

Fylkeskommunen mente i sin uttalelse at det er behov for studiespesialiserende klasser i Flekkefjord, Farsund og Byremo – sistnevnte i innlandskommunen Audnedal – for å kunne gi et tilbud geografisk nært der elevene bor. Om KVS-Lyngdal fikk ja til å utvide, mente fylket at særlig Byremo vgs ville få problemer.

KVS-Lyngdal svarte at den høsten 2017 bare hadde fire elever fra de tre kommunene som har Byremo vgs som sin lokale skole. På studiespesialisering har Byremo

kun tilbud på VG1-nivå, og den hadde våren 2017 bare én søker fra de tre nærkommunene til dette tilbudet.

Farsund. Når det gjelder Eilert Sundt vgs i Farsund, opplyste KVS-Lyngdal at fylkesrådmannen særlig fryktet for realfagstilbudet der da den misjonseide skolen i Lyngdal i 2013 ble godkjent for studiespesialisering. KVSLyngdal hadde imidlertid bare én elev fra Farsund ved elevtellingen høsten 2017. De elevene som velger KVS-Lyngdal, gjør etter skolens syn det fordi det innebærer et alternativ til den offentlige skolen.

Tilsynelatende kan det altså være en viss realisme i bekymringene fra fylkeskommunen, bare at det ikke gjelder Byremo vgs, men Eilert Sundt. Det hører imidlertid med til historien at Eilert Sundt vgs nå, som følge av en sammenslåing, består av de offentlige skolene i både Lyngdal, Farsund og Lista. Dagens skoleanlegg i Lyngdal og Farsund skal bygges ut for 384 millioner kroner og stå ferdig henholdsvis høsten 2019 og høsten 2021.

Valg. KD viser i sin vurdering til

at KVS-Lyngdal har stor pågang til studiespesialisering, mens de 200 plassene på naturbruk ikke blir fylt opp. Den andre kristne videregående skolen i Vest-Agder – Kristen VGS Vennesla – har også flere søkere til studiespesialisering enn den har plass til. En utvidelse på KVS-Lyngdal vil dermed gi elever som ønsker et kristent tilbud, økte valgmuligheter, påpeker KD. KD anser ikke at 90 nye plasser ved KVS-Lyngdal «vil ha så store negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet at hensynet til fylkeskommunen skal veie tyngst». KVS-Lyngdal har søkere fra «et annet og større område enn fylkeskommunens skoler».

Generelt må fylkeskommunen være forberedt på endringer elevgrunnlaget. KD er enig med KVS-Lyngdal i at den store utbyggingen forventes å gjøre fylket enda bedre rustet i konkurransen.

Utfordringene med å få søkere til Byremo eksisterer uavhengig av KVS-Lyngdal, konkluderer Kunnskapsdepartementet i den endelige avgjørelsen.

Sommerkonferansen

27.-30. juni

Lovsangen ledes av Geir Øyvind og Maria Helgerud med team.

Reidar og Rita Walvick leder ungdomssamlingene.

Therese Agasøster med team leder aktiviteter for barne.

Alon Roth, Israels ambassadør til Norge

Hananya Naftali, messiansk jøde på sosiale medier

Velkommen til ICEJs Sommerkonferanse i Q42 Filadelfia Kristiansand 27.-30. JUNI TALERE: Peter Tsukahira, tidligere pastor i Israel. Han reiser nå internasjonalt som forkynner og er forfatter. Han har skrevet flere bøker blant annet «Israel, Guds endetidsklokke».

Peter Tsukahira, internasjonal forkynner

Dag Øyvind Juliussen

Hananya Naftali, rådgiver for Benjamin Netanyahu og messiansk jøde. Mange kjenner ham fra Facebook, Twitter, Instagram og Youtube. Hans videoer i sosiale medier er sett millioner ganger.

Alon Roth, Israels ambassadør til Norge.

Finn Jarle Sæle

Andre talere: Dag Øyvind Juliussen, Eva Olsvold Sundar, Finn Jarle Sæle og Wiggo Skagestad.

BARNEAKTIVITETER: Flott program for skolebarna, med Jesusmøter og gøyale aktiviteter, ledet av Therese Agasøster med team. Påmelding se icej.no UNGDOM: Vi har egne samlinger for ungdommer med muligheter for mat og overnatting, samt action på sjøen. Reidar og Rita Walvick leder ungdomssamlingene.

Eva Olsvold Sundar

Les mer på www.icej.no

INTERNASJONALE N O R S K AV D E L I N G

Wiggo Skagestad

KRISTNE AMBASSADE JERUSALEM POSTBOKS 33 3 1 67 Å S GÅ R D STRA N D

Velkommen til sommerdager på Sørlandet!

Sambåndet nr. 05/2019

5

klippet

LEDER

Om frukt Slik jeg ser det, er vekkelsene som ble starten på både Indre Sjø og andre misjonsorganisasjoner, grener som fortsatt bærer frukt.

Pål Vigmostad, landsstyreleder i Den indre sjømannsmisjon, på lederplass i Trygg Havn

Guds historie Kristne ser at de fleste i samfunnet mener at to av samme kjønn kan gifte seg. Øivind Benestad, daglig lederen for stiftelsen Mor Far Barn, registrerer en bevegelse i samme retning også i konservative kristne forsamlinger. Nå har Benestad lansert nettstedet samlivsbanken.no med ferdige undervisningsopplegg som han mener det er særlig viktig å nå unge med.

Vi tror

Øivind Benestad har helt rett i at også frikirkelige miljøer, pinsebevegelsen og bedehusbevegelsen i økende grad vil få merke presset fra majoriteten når det gjelder spørsmål rundt kjønn og samliv. Dersom det ikke undervises i og forkynnes et annet budskap enn det de unge møtes med fra samfunnet rundt seg, er det bare et spørsmål om tid før skansene faller.

I stedet for å gi etter er vi kalt til motstand. I 2. Kor 10 skriver Paulus at «selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus». «Kunnskapen om Gud», læren, er det vi må fortsette med å holde fram, i lydighet mot Kristus og slik Gud selv har åpenbart den i sitt Ord, gjennom sine utvalgte skribenter.

Kunnskapen om Gud skifter nemlig ikke med tiden.

I stedet er det de kristnes oppgave til enhver tid å levere læren videre, slik at Guds mektige fortelling om hva Han har gjort fra før verdens grunnvoll ble lagt, fortsatt kan lyde. «Jeg roser dere», skriver Paulus i 1. Kor 11,2, «for at dere (…) holder fast på overleveringene, slik jeg overga dem til dere». Og i 1. Kor 15,3: «For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot».

Kirken, det være seg Den norske eller andre og uavhengig av konfesjon, kan ikke endre læren. Organisasjonene kan ikke endre læren. ImF kan ikke endre læren.

Gud forteller sin historie. Vår oppgave er å levere den videre. Det er i dette, i kunnskapen om Gud, at kraften ligger til å stå fast med frimodighet – også i at ekteskapet er Guds skaperordning for én mann og én kvinne som Gud selv avspeiler seg i.

Antisemittisme synspunkt Erik Furnes, generalsekretær, ImF

Som lutheraner vedkjenner jeg at vi har en svært kritikkverdig historie.

Sammen med noen ansatte fra ImF tilbrakte jeg i mars noen dager i Krakow i Polen. Vi markerte 70 år for gjenfødelsen av Israel som nasjon i fjor, og vi ville i år følge opp med å besøke denne byen som på mange måter illustrerer det totale sviket mot det jødiske folk på europeisk jord.

I Krakow gikk vi gjennom den

jødiske bydelen, og ærlige guider malte for oss et samfunn der det var lite motstand fra den etniske majoritet når nazistenes raseideologi gjorde sitt inntog. Vi hørte livlig Klezmer-musikk på en jødisk restaurant og tenkte oss tilbake til hvordan det måtte ha vært i 1940 med 250.000 innbyggere, derav 68.000 jøder. En vakker by med masse liv og handel, men også med mørke holdninger. 90 prosent av byens jøder ble utryddet i nazistenes dødsleire, og resten ble drevet ut under kommunistregimet etter krigen. En vet om ca. 150 jøder i Krakow i dag.

Dette er ikke bare polsk historie, for i større eller mindre grad er det vår felles historie – med noen få hederlige unntak som Danmark og Bulgaria. Derfor er det så sterkt og vondt å gå gjennom restene av dødsleirene og tenke: Hvordan er det mulig? Er det virkelig så mørkt her inne i et menneskehjerte? Kan opplyste mennesker tillate at slikt skjer?

6

Sambåndet nr. 05/2019

KRAKOW: I det jødiske kvarteret finnes et minnesm som ble igjen i den jødiske gettoen, og jødiske liv so

Ja, det er mulig, og ekstra

skremmende er det at det er grobunn for antisemittisme i Europa bare 74 år etter denne grufulle krigen. Derfor må denne historien være viktig å formidle for nye generasjoner, og da ikke bare om selve Holocaust, men hele historien som gjorde dette mulig. Her må også kristne menigheter være på banen med undervisning for unge og voksne!

Dersom

vi skal forstå antisemittismen, må vi gå mye dypere enn å se på utslagene den fikk i nyere tid. Antisemittismen er nemlig like gammel som jødefolket selv. Da Jakobs ætt ble til et helt folk i Egypt, skal vi legge merke til faraos ord i starten av 2. Mosebok: «Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med fiendene våre og stride mot oss og dra ut fra landet». Dette er klassisk tankegods om mistenkeliggjøring, og spekulering om hva

Om kraft

Om å gi

Månedens Cave

Det handler om frøets og surdeigens form for kraft. Nedenfra og opp, innenfra og ut.

Guds rike kan aldri fremmes gjennom tvang, lover eller keisermakt. Slikt tjener ikke til det gode i det hele tatt. Det er kontraproduktivt.

Hvornår har vi så givet nok? Så længe vi giver med glæde, har vi sandsynligvis hverken givet for lidt eller for meget.

Det fortvilte er at mange går glipp av noe viktig som Gud vil gi dem, fordi de absolutt ikke vil ha merkelappen karismatiker.

Ansvarlig redaktør Asbjørn Rasmussen på lederplass i Indre Missions Tidende, Impuls

Martin Cave, avtroppet pastor i IMI-kirken, til Agenda 3:16

Professor og forfatter Oskar Skarsaune til Agenda 3:16

me og Israel nødvendigheten ut fra det som har skjedd i nyere tid. Vi er stolte over å proklamere vennskap med nasjon som er bygd på verdier og rettsvesen som vi i vår del av verden burde holde høyt, men som vi etter hvert har tatt for gitt.

Mye av kritikken mot Israel

s et minnesmerke som består av over 70 tomme stoler. De representerer både møblene ødiske liv som ble revet bort under nazistenes okkupasjon. FOTO: PETTER OLSEN

jødene kunne komme til å finne på. Du finner det enda mer utmalende i budskapet som ble sendt til perserkongene i Esra 4, og bakgrunnen for Esters bok er jødehatet som fikk spre seg på den tiden.

Spesielle tiltak innføres for jøder, til forskjell fra andre innbyggere, og dette har gjentatt seg i ulike land gjennom hele diasporaen.

Dersom vi ikke kjenner antisemittismens grunnholdninger om at jødefolket må kontrolleres og hol-

des nede, makter vi ikke å avsløre den i vår tids konspirasjonsteorier og spekulasjoner.

For oss henger kampen mot

antisemittisme tett sammen med å stå opp for nasjonen Israel. Vi husker nasjonenes unnfallenhet i å ta imot jøder på flukt før krigen og etter krigen. Grunnlaget for jødenes nasjonalhjem er befestet både i den lange historien som Bibelen vitner om, men også

er uhistorisk, den forholder seg ikke til realitetene, den er tatt ut av sin sammenheng, den forventer en standard på handlingsmåter som vi ikke setter til oss selv og andre, den glemmer den konstante sikkerhetsrisiko, osv. Ingen av oss kan pårope oss full objektivitet, men en del av oss har fått dypere kunnskap og kjennskap til regionens historie, samfunnsliv, religion og etniske grupper gjennom litteratur, turer, samtaler med jødiske og arabiske ledere osv. På den bakgrunnen fortoner mye av Israels-kritikken (f.eks. anklagene om apartheid) seg som rett og slett ulogisk, og en må spørre seg om det er dypere og mørkere grunner til en del av denne kritikken.

Derfor mener jeg at en god del av Israels-kritikken har røtter i antisemittiske holdninger.

utvise uakseptable holdninger til minoriteter. Det ser vi i vårt eget samfunn. Det ser vi tydelig også i vår kristne historie, der den forfulgte menighet etter hvert ble de som forfulgte andre, ikke minst jødene. På den bakgrunn skal vi også lese de nytestamentlige tekstene om jødene og menigheten, og som lutheraner vedkjenner jeg at vi har en svært kritikkverdig historie her.

Jeg nevner dette fordi vi lett kan ende opp i posisjonen «Israels-kritikk = antisemittisme».

Da har vi sannsynligvis fjernet oss fra den ærlige historieframstillingen som Bibelen gir av mennesket generelt, og jødefolket spesielt, men vi unnlater også å se de områdene der en lever i strid med Guds tanke og vilje i det israelske samfunnet. Med en slik posisjon får vi også en overfladisk holdning til hva antisemittisme egentlig er, og dermed gjør det vanskeligere å identifisere og bekjempe den. For hvis vi overser hva historien viser oss om antisemittismens fatale konsekvenser, kommer den til å gjenta seg.

Når dette er sagt, og dette gjelder ikke minst inn i våre menigheter, bør vi reflektere over det faktum at alle majoriteter – uansett land – står i fare for å

kort sagt

Vandring i gravingens by For de av Bergens beboere som liker å gå på tur, sånn som meg, har det dukket opp en stor prøvelse. Uansett hvor jeg velger å legge min vandring, kan du være sikker på at det dukker opp gravemaskiner, hull i bakken og skilt som sier «Anleggsarbeid. Bruk fortauet på andre siden.»

Noen har visst bestemt at hele Bergen

skal graves opp samtidig. Som om byen har ADHD eller er manisk rastløs. Og min glede over å gå på tur er redusert ganske mange hakk.

Kanskje er alt gravearbeidet nødvendig, og det er kanskje en god idé å ta alt på en gang, så blir man ferdig med det.

Men når blir man ferdig? Og hvor lenge

vil man da la veiene være som de er? Jeg er ikke overbevist om at det blir så lenge, optimist som jeg er. Imens går jeg på tur og ber: La ting få stå en stund.

Brit Rønningen, journalist i Sambåndet

Sambåndet nr. 05/2019

7

SØNDAGENS 5. søndag i påsketiden - 1. Kong 8,12-13 & 27-30 Anne Mari Schiager Topland, KPK. forfattar og pastor i Arendal Frikirke

Då sa Salomo: Herren har sagt at han vil bu i ei mørk sky. Men no har eg bygd deg ein staseleg bustad, ein stad der du kan bu i all tid. (…)

ILLUSTRASJON: FRODE KALLELAND

Men bur Gud verkeleg på jorda? Sjå, himmelen og himlars himmel kan ikkje romma deg, langt mindre dette huset som eg har bygd! Vend deg mot bøna til tenaren din og ropet hans om nåde, Herre, min Gud! Høyr ropet frå tenaren din og den bøna han i dag bed for ditt andlet! Hald auga dine opne over dette huset natt og dag.

Vak over den staden der du har lova at namnet ditt skal bu. Høyr dei bønene som tenaren din ber fram, vend mot denne staden! Ja, høyr den bøna om nåde som tenaren din og Israel, folket ditt, bed, vende mot denne staden! Høyr dei i himmelen der du bur, høyr og tilgjev!

Der Gud bur Kva tenkjar du når du høyrer ordparallellane «kyrkjer og gudshus»?

Ord skaper verkelegheit. Då Gud skapte verda, gjorde han det med ord. «Jorda var aud og tom. Då sa Gud: ‘Det skal bli lys!’ Og det vart lys.» (1. Mos 1,2–3). Vi skaper òg verkelegheit med orda våre. Orda og setningane våre bygger opp og riv ned, rammar inn forståing eller misforståing, og formar tankane.

Ei sanning som ofte har vorte

skjult med ord gjennom hun-

8

Sambåndet nr. 05/2019

dreår, er kva kyrkja er, og der Gud er med nærværet sitt. Sidan ordet «kyrkje» er nemninga for bygningane vi møtest i, kan vi utilsikta legga avgrensingar for vår og andre si forståing av den treeinige Gud og kva dei truandes fellesskap er.

I teksten på søndag møter

vi kong Salomo som innvier det store og vakre tempelet han har bygd for Gud etter detaljerte planar. Herrens herlegdom hadde fylt tempelet (v. 11), og Salomo seier: «sjå, himmelen … kan ikkje romma deg, langt mindre dette huset

som eg har bygd!» (v. 27). Og han ber Gud om likevel å vaka over dette huset natt og dag, der han har lova at namnet hans skal bu.

Namn er på hebraisk synonymt med person.

Tusen år seinare fødast

kyrkja når Anden vert utgytt på pinsedag. Apostelen Paulus skriv fleire stader om kyrkja at den er Kristi kropp (Kol 1,18), og vi vedkjenner oss at vi trur på «ei heilag, allmenn kyrkje, eit samfunn av dei heilage». Likevel avgrensar vi ofte med orda våre kyrkja til å vera ein geografisk

storleik. Men kyrkja sprenger den smale forståinga av ordet. Den er konkret og abstrakt. Organisme og organisasjon. Global og lokal.

I nåtid, fortid og framtid. Den er menneske, og den er ande. Den er Kristi kropp hos oss og gjennom oss. Den er Kristi brud.

Gud har ifølgje Jesaja 57,15 to

adresser: «I det høge og heilage bur eg og hos den som er knust og nedbøygd i ånda.».

Kva

tenker

du

«kyrkjer og gudshus»?

no om

TEMA/Åndens gaver

«Med Guds ord til folket», lyder mottoet til Indremisjonsforbundet. Da hundreårsskriftet kom i 1999, var det både naturlig og relevant å bruke overskriften «Ordets folk». I denne temaseksjonen tar vi opp spørsmålet om indremisjonsfolket også er et «Åndens folk». «Karismatikk» er et ord kildene våre egentlig ikke liker, men som de likevel bruker – av praktiske årsaker. Hva er det for noe, og er det for alle troende, eller bare for nå få – selverklærte – «karismatikere»? «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn», skriver Paulus til romerne.

Bla om og les mer Sambåndet nr. 05/2019

9

TEMA/Åndens gaver

Etterlyser den sunne karismatikken For Geir Otto Holmås er det å være karismatiker ikke for spesielt interesserte, men fundamentalt i det kristne livet.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

BERGEN: – Mitt første møte med karismatikken var som ung gutt på Oase-stevnene (se faktaboks) tidlig på 80-tallet, sier Holmås.

Det gjorde sterkt inntrykk, og han har siden regnet seg som karismatiker og vært aktiv i ulike karismatiske miljøer. I en periode satt han i lederskapet i Oasebevegelsen. Holmås er teolog og arbeider i dag dels som frilanser og dels som førsteamanuensis, praksisleder og studentprest ved NLA Høgskolen.

– Jeg opplevde mye fint i tiden i Oase-lederskapet. Men det åpnet samtidig et vindu til strømninger i den internasjonale karismatikken som gjør meg dypt urolig.

Han har dermed klargjort sin bakgrunn for temaet han tar opp.

Vi befinner oss i Betlehem i Bergen i oktober 2018, og overskriften for kveldens seminar er «Sunn karismatikk». Seminaret bygger på boka Holmås ga ut i fjor, med tittelen Ved en korsvei. Åpent brev til mine karismatiske venner.

Fundamentalt.

Holmås begynner med å utfordre stereotype forestillinger om karismatikk.

– Noen ganger snakker vi om det å være karismatiker nærmest som om det skulle være en egen «stamme» i kirken. Karismatikere har ofte selv bidratt til inntrykket at det dreier seg om en slags

10

Sambåndet nr. 05/2019

åndelig spesialinteresse, kanskje også noe som passer best for dem med et bestemt lynne eller personlighetstype. Jeg husker ennå godt en lærer under teologistudiet som stusset da jeg sa jeg var karismatiker. I hans hode passet det liksom ikke sammen med at jeg fremsto som så reflektert og rolig.

Og hva er så karismatikk?

– Dypest sett handler det om å åpne seg for Åndens liv, gaver og ledelse (se mer om dette i egen sak). Og det er jo for alle kristne. «Alle som er drevet av Guds ånd, er Guds barn», heter det i Romerbrevet. Jesus sier: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn» (Joh 14,18). Ånden levendegjør Jesu nærvær hos oss og forherliger ham. Den hellige ånd gir liv til Guds ord, forankrer oss i sannheten, trekker oss inn i kjærlighetsfellesskapet med Faderen og Sønnen og utruster til tjeneste. Ånden er selve troens pust, derfor trenger vi alle å bli stadig fylt av Ånden (se mer om dette i egen sak).

Guds ord. En snakker gjerne om tre bølger i den moderne karismatiske fornyelsen. Den første var pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet. Så kom nådegavevekkelsen i de etablerte kirkesamfunnene på 1960- 70- og 80-tallet. Utviklingen de siste tretti årene kalles ofte for «den tredje bølge», som rommer ulike trender og strømninger (se

mer om røttene i egen sak). I dag er karismatiske uttrykksformer mer eller mindre mainstream, vanlig – lovsangskulturen finnes for eksempel over alt.

Samtidig brukes selve begrepet karismatikk mindre enn før, og det er kanskje like greit, mener Holmås. Den sunne karismatikken beskriver han på følgende måte: – Sunn karismatikk er, som all levende kristen tro, gjennomsyret av kjærlighet til sannheten. Den hellige ånd er Sannhetens ånd som drar oss til Jesus som er veien, sannheten og livet, og gjør oss til én ånd med Ham. Ånden fordyper oss i sannheten i Guds Ord og setter oss fri fra løgn og mørke. I nykarismatikken i dag ar det mange steder skjedd en foruroligende utvikling der en enorm vektlegging av kraft- og nærværserfaringer frikobles mer og mer fra sannheten (usunn karismatikk er tema i neste nummer av Sambåndet).

Skjelne. For å skjelne mellom sunn og usunn karismatikk fremhever Holmås Bibelen som selve kompasset.

– Vi lever i en tid som roper etter åndelig dømmekraft.

Som kristne søker vi ikke åndsmanifestasjoner løsrevet fra Guds karakter slik han har åpenbart seg i Bibelen. Gud vil øse ut sin Ånd mektig i blant oss. Å tilhøre Guds folk er uløselig forbundet med kraft:

evangeliets kraft, korsets kraft, Åndens kraft. Men Jesus gjør det klart at det er nødvendig både å kjenne Skriftene og Guds kraft. Vi kan ikke ha det ene uten det andre. Som Åndens folk må vi vite hvem Gud er, hva han har gjort for oss, hvordan han har arbeidet gjennom hele historien, slik Bibelen forteller om det, understreker Holmås og fortsetter: – Som kristne søker vi ikke åndelige opplevelser i og for seg, men Kristus selv og alt det han er og har. Paulus skriver til korintermenigheten at de tåler det «svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.» (2. Kor 11,4). Forholder vi oss til en annen Jesus og et annet evangelium enn det Bibelen forteller oss, åpner det for en annen ånd. Det er alvorlig.

Holmås mener det er viktig å fremheve det objektive, faktiske gudsnærværet fremfor det manifesterte nærværet. Helt grunnleggende for en kristen er at Gud er reelt og faktisk nær i Kristus. Gud vil også manifestere sitt nærvær, men det er opp til Ham når, hvor og hvordan.

Mantraet i nykarismatiske miljøer om at vi som enkeltpersoner eller fellesskap må bli en landingsplass for gudsnærværet, kan føre til et slitsomt jag etter opplevelser.

– Vi må ikke skape det

ER HER: – Det er ikke vår oppgave å trekke Gud og himmelen ned. sier Geir Otto Holmås.

inntrykket at det er vår oppgave å trekke Gud og himmelen ned. Kristus er allerede her hos oss og i oss som tror. Det er en urokkelig konsekvens av forsoningen. Mange oppriktige, overgitte troende forteller at de har opplevd perioder der Gud oppleves fraværende. De erfarer det som i den åndelige veiledningstradisjonen kalles sjelens åndelige mørke, eller sjelens mørke natt. Men det kan paradoksalt være en vei til dypere gudskjennskap.

En karismatikk som ikke har rom for de mørke sidene av livet, vil Holmås advare mot.

– Sunn karismatikk er sann. Den drar oss ikke bort fra sannheten om oss selv.

Det er alltid et faresignal hvis vi må legge bort sider av vår menneskelighet, hvis det ikke er rom for hele spekteret av følelser, hvis vi må koble fra fornuften

eller viljen. Eller fjerne meg fra det faktum at jeg har grenser og er begrenset. Genuin kristen åndelighet fremmer det sant menneskelige, slår Holmås fast.

Profeti og helbredelse.

Når det gjelder Åndens gaver, fokuserer Holmås denne kvelden spesielt på profetiens og helbredelsens gave.

– Dette er begge gaver som vi mange steder skulle gi større rom for i menigheten. Men vi trenger samtidig åndelig dømmekraft.

Det finnes en nykarismatisk profeti- og helbredelseskultur om dagen som er ubibelsk og spiller på narsissistiske strenger.

I noen miljøer gis moderne profeter altfor stor og selvskreven autoritet, og individuelle profetier blir noe en stadig søker for å oppnå personlig bekreftelse.

Profeti er Guds aktuelle tiltale til oss og inviterer til ærefrykt. Når

FOTO: BRIT RØNNINGEN

FAKTA • Oase beskriver seg selv som «en inspirasjons- og fornyelsesbevegelse for kristenfolket i Norge».

• Oase-bevegelsen ble startet på 1970-tallet. Allerede i 1980 ble det første SommerOase-stevnet avholdt i Kristiansand.

• Bevegelsen er en luthersk variant av en verdensomspennende kristen vekkelse, gjerne kalt den «karismatiske fornyelse» som startet i California i 1960.

• Den norske bevegelsen vokste fram av de såkalte Hellig Ånd-seminarene som startet i 1977, der mange leder innen norsk kirke- og kristenliv deltok.

Kilde: Store norske leksikon

Paulus snakker om at profetien bygger opp i 1. Kor 14, er poenget ikke at den bygger meg opp, men at den bygger opp menigheten.

Ekte profeti er lyskasteren Gud setter på situasjonen her og nå; det er et lys som både kan varme og avsløre. Jeg lengter etter mer ekte profetisk tale i menigheten, jeg tror oppriktig vi trenger den.

Holmås er også opptatt av en helbredelsespraksis som både er frimodig og preget av visdom.

– Ofte kunne vi våge mer og legge mer til rette for å be for syke.

Men vi må finne gode rammer som tar hensyn til det sårbare mennesket. Jeg tror vi som kirke er kalt til å be for syke i spenningen mellom erfaringsbasert tillit til at Gud kan og vil helbrede, og erkjennelsen at dagen ennå ikke er kommet da Gud gjør alle ting nye, sier Geir Otto Holmås.

Sambåndet nr. 05/2019

11

TEMA/Åndens gaver

De hevede henders historie Inderlig lengsel etter Guds-relasjon er et kjennetegn ved den karismatiske bevegelsen. Men hva mer? Finnes det noe felles trekk, og hvor kom den egentlig fra? Svaret er mangfoldig.

Tekst: Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

OSLO: – Jeg liker ikke ordet karismatikk. Det er et særnorsk ord.

Jeg liker bedre å snakke om den karismatiske fornyelse, -vekkelse eller -bevegelse, sier Tormod Engelsviken mens han graver i sekken på stolen ved siden av seg.

Den ene boken etter den andre trekkes fram og legges på bordet mellom oss.

– Her har du en liten bok jeg var med og skrev i 1980, på oppdrag fra biskopene i Den norske kirke, sier han, og legger fram en rosa pocket, signert ham selv, Ove Conrad Hanssen og Kjell Olav Sannes. Den hellige ånd i kirkens liv er tittelen, og den handler om de muligheter og utfordringer som den karismatiske vekkelsen gav kirken. Boken ble anbefalt av da-

12

Sambåndet nr. 05/2019

værende preses Andreas Aarflot.

– Det oppdraget fra kirken ville vi neppe fått i dag, sier han med et smil.

Ikke nytt. Men akkurat nå har han fått et annet oppdrag av Sambåndet: å tegne et historisk riss av den karismatiske fornyelsen i løpet av en times arbeidsøkt ved et kantinebord på MF. Med doktorgrad om tematikken i bagasjen i tillegg til livslang relasjon til det karismatiske miljøet, både i studier og på det personlige plan, skal forutsetningene være gode. Flere bøker har også blitt ført i pennen.

Blant annet var han sterkt delaktig da Oase-bevegelsen i fjor gav ut en revidert og oppdatert utgave av Velkommen, Hellige Ånd, en nesten 400 siders bok om den karismatiske fornyelsen. Det er likevel ikke lett å vite hvor historien skal starte.

– Mange vil si at den karismatiske erfaringen begynte allerede i Det nye testamentet, akkurat som Luther vil si at læren om rettferdiggjørelsen gjorde det. Reformasjonen var jo ikke noe nytt som kom, det var en gjenopprettelsesbevegelse som ønsket seg tilbake til levende bibelsk kristendom, sier Engelsviken.

– For mange er dette et viktig anliggende og for meg var det et hovedanliggende da jeg skulle vurdere den karismatiske bevegelsen i min doktoravhandling.

Det metodiske grepet var først å analysere lære og erfaring i dagens bevegelse for så å sammenligne det jeg fant, med det Bibelen lærer og forteller, sier Engelsviken.

Mangfoldig. – Dypest sett handler den karismatiske fornyel-

sen om erfaringen av Den hellige ånd og Den hellige ånds gjerning i kirken og det enkelte menneskes liv. Den føler seg faktisk veldig i slekt med pietismen, med vektlegging av det personlige. Akkurat det er jo litt tankevekkende, for blant pietistene finner du jo også noen av de største motstanderne, sier Engelsviken.

At det er vanskelig å fange bevegelsen med få ord og korte linjer, har flere årsaker. Dels er det fordi det ikke finnes et kirkesamfunn eller en felles lære å studere.

Dels fordi det er en sammensatt bevegelse med mange grener og mange navn. Meningene om den har også vært mange. Men et sted må historien starte. Vi starter i reformasjonen – eller i forlengelsen av denne.

FORNYELSE: – Den karismatiske fornyelsen føler seg faktisk veldig i slekt med pietismen, sier Tormod Engelsviken. FOTO: VILHELM VIKSØY

Hellighet. I etterkant av reformasjonen oppstod mange retninger og strømninger. En av dem var den baptistiske bevegelsen som startet som bevegelse i den såkalte Radikale reformasjonen omtrent 100 år før den ble et kirkesamfunn.

– Baptistene praktiserte «troendes dåp» og døpte om igjen de som var døpt som barn, slik pinsevennene også har praktisert.

John Wesley og Metodistkirken i England var en annen gruppering på 1700-tallet.

– De er viktige som bakgrunn for den karismatiske bevegelsen, for Wesley la vekt på en «second blessing» – en andre velsignelse.

Altså, etter omvendelseserfaringen skulle man få en opplevelse av Den hellige ånd som skulle gi hjelp til å overvinne synden i eget

liv, sier Engelsviken. En tredje viktig bevegelse som kan gi hjelp til forståelsen, kom på 1800-tallet med oppblomstringen i USA av det som ble kalt Holiness movement, hellighetsbevegelsen, inspirert av metodismen. Den la vekt på at man skulle oppleve helliggjørelsen som en annen erfaring etter frelseserfaringen som man fikk i omvendelsen. En slik radikal opplevelse ble nå kalt åndsdåp.

– En av de kjente predikantene i denne bevegelsen var R.A. Torrey. Han lærte derimot at en slik åndsdåpsopplevelse ikke var en hellighetsopplevelse, men handlet om utrustning til tjeneste. Den ga kraft til misjon og evangelisering. Dette ble læren som ligger til grunn for pinsebevegelsens gjennombrudd, sier Engelsviken.

– Men hvordan skulle man så

vite at man hadde opplevd åndsdåpen, fått denne kraften til misjon, undret man seg. Jo, sa blant annet amerikaneren Charles Parham, og det svaret ble kjent på bibelskolen hans nyttårsaften 1900: Det vet man på grunn av tungetalen. Det er det første tegnet, eller beviset, på åndsdåpen.

Dette budskapet forkynte William Joseph Seymour som kom til Los Angeles i 1906. Da begynner det som vi kjenner som vekkelsen i Azusa-street, og pinsevekkelsen som bevegelse er født.

Flere pinser. Allerede samme året kom vekkelsen til Norge gjennom Thomas B. Barratt. Han var metodist og hadde opplevde åndsdåpen i Amerika. Den norske pinsebevegelsen står for den samme læren som hovedretningen

innen pinsebevegelsen. Denne retningen organiserte seg i kirkesamfunnet Assemblies of God. – Dette er den største gruppen i verdenssammenheng. Den lærer at det er to steg, først en erfaring der man blir omvendt, frelst og helliggjort samtidig for senere å kunne vokse i helliggjørelse. Det neste steget er åndsdåpserfaringen med tungetale som gir kraft og utrustning til vitnetjeneste. En annen hovedretning innen pinsebevegelsen talte om tre erfaringer: omvendelse med frelse, så helliggjørelse og til slutt åndsdåpsopplevelsen som gir kraft.

– Disse kirkene heter gjerne Church of God-et eller annet, og de blir også kalt tre-stegs-pinsevenner. I verdenssammenheng er det mange slike kirker, men ikke her i Norge, sier Engelsviken.

Sambåndet nr. 05/2019

13

TEMA/Åndens gaver

Nye bevegelser – og problemer. Etter andre verdenskrig kom to nye bevegelser som på ulikt vis også var forløpere for den karismatiske vekkelsen.

Den ene var Latter-rain-bevegelsen (sildreregn på norsk) – som vektla en særlig sen åndsutgytelse i verden like før Jesu gjenkomst.

Den andre var den som ble kalt The Healing-Revival (helbredelsesvekkelsen) – som besto i en bølge av møter med vekt på helbredelse.

– Dette var særlig framtredende på 40- og 50-tallet med store helbredelsesmøter og kampanjer.

Noen av de mest kjente predikantene endte dessverre opp i umoral maktmisbruk og vranglære, og denne bevegelsen ble dermed litt diskreditert. Men selve praksisen med masse-møter og helbredelse, fortsatte. Og den har fortsatt helt til nå, særlig i Amerika og deler av det globale sør.

Stod fram. Det som skjedde i pinsevekkelsen, med røtter enda lenger tilbake, og i disse andre strømningene, inspirerte og «smittet» etter hvert på omgivelsene rundt. Kontakter på tvers av kirkesamfunn ble opprettet, og det vokste fram en lengsel også i de historiske kirkesamfunnene etter en spesiell erfaring av Den hellige ånd med de følgene dette gav. Å forstå noe av denne lengselen er en viktig forutsetning for å forstå den karismatiske bevegelsens framvekst.

En vårdag i april 1960 blir en merkedag.

– 3. april 1960 regnes ofte som den karismatiske bevegelsens fødselsdag. Da stod den episkopale (anglikanske) presten Dennis Bennett fram på talerstolen i Van Nuys i California og bekjente: Jeg har blitt åndsdøpt, og jeg taler i tunger. Men, og dette var viktig, han ville fortsette som prest i sin egen kirke. Han ble ikke pinsevenn, men ble værende

14

Sambåndet nr. 05/2019

i den episkopale kirken, forteller Engelsviken.

Ikke hele pakken. Året etter kom fornyelsen til den lutherske kirken, der presten Larry Christenson ble en sentral skikkelse. Så spredte den seg videre til de fleste historiske, protestantiske kirkene, og i 1967 inntok vekkelsen Den romersk-katolske kirke.

– Hos katolikkene fikk bevegelsen stor oppslutning. Det nye her var at ledende katolske teologer fremhevet at «vi behøver ikke å overta hele pinsebevegelsens bagasje». Altså, vi trenger ikke overta de kulturelle, teologiske og religiøse formene fra pinsebevegelsen. Vi kan utvikle den karismatiske bevegelsen innenfor vår egen tradisjon, var deres tanke.

– Dette er et syn jeg selv deler, og som etter hvert er blitt toneangivende. Mitt hovedanliggende var, og er, hvordan vi som lutheranere kan utvikle en karismatisk teologi og praksis og samtidigvære tro mot Skriften og Den lutherske bekjennelsen, sier Engelsviken.

Norge neste. Etter hvert kom også bevegelsen til Norge.

– Antageligvis var Aril Edvardsen den første som skrev om den her til lands. Det skjedde i 1963, sier Engelsviken, men starten på den karismatiske fornyelsen knyttes likevel ikke primært til ham.

Starten regnes i stedet for å være 16. januar 1970, sju år senere.

– Hva skjedde da? Jo, da var det to prester i Norge, og begge var i en viss forstand «frittstående».

Den ene var Hans-Jacob Frøen, som var sjømannsprest i Oslo sjømannskirke på Bygdøy. Han eide kirken og gjorde som han selv ville. Som han sa selv: «Jeg er min egen biskop». Den andre var Hans Christian Lier som var prest i Oslo indremisjon (nå: Kirkens Bymisjon).

– På denne datoen inviterte de

til et frokostmøte på Grand hotell i Oslo sammen med en omreisende amerikansk predikant, Herbert Mjorud. Det kom ca 35 prester til dette møtet, og der vitnet disse to prestene om at de hadde fått tungetalens nådegave

Egne møter. Fra denne tid skjøt den karismatiske bevegelsen fart på to steder i hovedstaden.

Det ene var i Sjømannskirken på Bydøy der Frøen etablerte Agapestiftelsen. Han gav også ut bladet «Dypere liv». Hans Christian Lier begynte på sin side møtevirksomhet i Bogstadveien kapell med møter under tittelen «Gud har mer å gi». Etterhvert flyttet noe av dette seg over til Misjonsaulaen i Oslo sentrum. Andre karismatiske grupperinger oppstod også, delvis inspirert av Jesusvekkelsen som kom fra Amerika på samme tid, f.eks. Guds Fred i Oslo som samlet tusener til møter i Trefoldighetskirken og Ung Visjon i Molde.

Karakteristisk for bevegelsen på denne tiden var at den pulserte på mange områder. Alle strømningene fra til dels ulikt hold, levde sammen. Men felles var lengselen etter å bli fylt av Den hellige ånd og leve et inderlig liv med Gud i fellesskap og aktiv evangliseringstjeneste.

– Så i 1977 kom en ny viktig hendelse i historien. Da ble det invitert til det store Helligåndseminaret i Staffeldts gate 4, Indremisjonsselskapets storstue i Oslo. Man ventet 200, det kom 1200. Man måtte stenge dørene for ikke å bli for mange. Jeg var selv kommet tilbake fra Amerika, der jeg var student fra 1973 til 1976, og nå var jeg var lærer på Fjellhaug Skoler. Jeg meldte meg på som deltaker, og de var nok ikke så glade for det på Fjellhaug. Jeg gjorde det likevel, og angrer ikke på det.

Oase-start. Dette regnes som starten på Oase, eller den lutherske karismatiske bevegelsen i

BOK: Velkommen, Hellige Ånd.

Norge. Til nå hadde det handlet mest om enkeltpersoner og strømninger, nå ble den etter hvert organisert som bevegelse.

Noe av bakgrunnen for den lutherske karismatiske bevegelse i Norge ligger også i Norge.

– Et annet navn som er viktig å merke seg, er professor Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet og leder for Indremisjonsselskapet.

Han sto for en lære om dobbel åndsmeddelelse, noe som hadde mye til felles med pinsevennenes åndsdåp. Først fikk man frelse og liv i og dåp omvendelse, så – ofte ved håndspåleggelse – skulle man få erfaring av Åndens kraft til tjeneste og tjeneste. Et liknende syn fantes i bibelskolelærer Sigvart Riisers mye leste bok Åndsutrustning og nådegaver (først utgitt i 1952, senere i flere opplag!).

Nye ledere. De som var med i den nye Oase-bevegelsen var først og fremst unge ledere og teologer fra Menighetsfakultetet, Laget, Indremisjonsselskapet og andre.

Viktige unge ledernavn var etter hvert, for å nevne noen, Jens-Petter Jørgensen, Jan Gossner, Oddvar Søvik, Ove Conrad Hanssen, Øystein Garcia de Presno, Arne Nordahl, Thor Hesselberg, Klara

OASE: Sommerstevnet til Oase har vært en viktig arena for den karismatiske fornyelse i Norge. Her fra Fredrikstad i 2018. FOTO: HELGE BRUNSTAD/OASE

Lie og Anne-May Stavenes (nå Grasås). Disse unge ble støttet av flere kjente og respekterte kirkeog misjonsledere som pastor Lier, generalsekretær Thorvald Øberg, biskop Erling Utnem, kinamisjonær Asbjørn Aavik. Biskopene Håkon Andersen og Bjørn Bue var også etter hvert med.

– Disse var ikke organisatoriske ledere, men mer farsfigurer, menn med tillit, som ble lyttet til. Og poenget er at de hadde hatt en erfaring med Den hellige ånd – noen av dem hadde talt i tunger lenge før den karismatiske bevegelsen ble etablert. Dette gjorde bevegelsen mer troverdig. Også den eldre presten og sjelesørgeren Kjell-Petter Dahl fikk stor betydning for Oase.

De unge Oase-lederne var folk som viste seg senere å gå inn i viktige lederposisjoner mange steder i skole, kirke og organisasjoner.

Det skjedde ikke bare i kraft av en karismatisk erfaring eller utrustning, men fordi de var dyktige folk. Det var en slags elite blant unge kristne om nå tok ledelsen.

Akkurat det tror jeg forklarer noe av den sterke veksten i Oasebevegelsen, særlig på 80-tallet.

Frikirkene. Parallelt med dette vokste det fram en tilsvarende

bevegelse i frikirkene, dvs. i Metodistkirken, Baptistsamfunnet og Misjonsforbundet. Her regnes Aril Edvardsen en stor påvirkningskraft.

Pinsevennene, som på mange måter hadde vært en forløper, lurte derimot veldig lenge på hva de skulle gjøre med denne nye bevegelsen.

– Kunne man være åndsdøpt uten å tale i tunger, og når lutheranere talte i tunger uten å være åndsdøpt, var det da ekte eller falsk? Etterhvert skjønte de at karismatikernes erfaring var den samme erfaringen som de selv hadde hatt, og de anerkjente den karismatiske bevegelsen, ikke som identisk med deres egen, men som en parallell bevegelse som stod dem veldig nær. – I dag snakker vi derfor ofte om den pinsekarismatiske bevegelsen. Da inkluderer vi både pinsevenner og karismatikere.

– Den kom særlig i Amerika der man fikk store megakirker med et karismatisk preg. Et godt eksempel er Vineyard-bevegelsen som ble stiftet av John Wimber i California.

I Norge fikk du noen, men ikke mange slike menigheter.

– De nye menighetene i Norge fra 1980-tallet tilhørte i stor grad den såkalte Trosbevegelsen. Dette var menigheter sterkt inspirert av amerikaneren Kenneth E. Hagin.

Jeg mener han på flere områder var en vranglærer, men han påvirket likevel mange. Heldigvis har mange av lederne i Norge besinnet seg og tatt avstand fra de mest ekstreme standpunktene.

– Jeg mener at Trosbevegelsen ikke kan regnes med til den karismatiske bevegelsen. Den er noe annet, men har selvsagt et visst slektskap.

Trosbevegelsen. Kirkehisto-

nes også eksempler på avsporinger i den karismatiske bevegelsens historie, men til tross for feilskjær og usunne avleggere, vil ikke Engelsviken forkaste den karismatiske fornyelse. Snarere tvert imot.

– Det fantes også radikale og usunne elementer da reformasjonen kom på 1500-tallet. Vi avskriver den ikke av den grunn. Enhver

risk kalles pinsevekkelsen ofte den første bølge. Den karismatiske, som skjedde innenfor de historiske kirkesamfunnene, kalles ofte den andre. Den såkalte tredje bølgen kom senere og består av selvstendige karismatiske menigheter som verken var pinsevenner eller en del av de etablerte kirkesamfunnene.

Bruk og misbruk. Det fin-

vekkelsesbevegelse har hatt sine usunne trekk midt i det gode. Ofte handler det om radikale grupperinger som gjør et hovedpoeng av en mindre sak. Men vi kan ikke dømme en hel bevegelse ut fra avvik. Vi gjorde ikke det med reformasjonen eller pietismen, vi bør ikke gjøre det med den karismatiske vekkelsen heller.

– Det beste svaret på misbruk, er ikke «ikke-bruk», men en god og sunn bruk. Det er et viktig prinsipp. Dersom det karismatiske blir misbrukt, skal vi ikke la være å søke det, men heller finne fram til den sunne og rette bruken. Slik behandlet Paulus problemene i Korintermenigheten i 1 Kor12-14.

«Utslukk ikke Ånden», sier Paulus i 1 Tess 5,19-21.«Prøv alt, og hold fast på det gode», sier Tormod Engelsviken med henvisning til Paulus, og ser mot klokken. Den tilmålte tid er over – ja, på overtid. Han tar seg likevel tid til en liten oppsummering: – De kirkene som har latt seg fornye av den karismatiske fornyelsen, har ofte blitt sunnere, de vokser, og de har blitt mer misjonerende. Det ser jeg i hele verden. Dette er ikke bare en påvirkning som kommer fra Amerika, det karismatiske hører med til selve kristendommens vesen.

Sambåndet nr. 05/2019

15

TEMA/Åndens gaver

Bærere av Ånden I en tid som vår, kan kristne som holder Skriften og Kristi forsoningsverk høyt – og samtidig åpner seg for Åndens dimensjon – bety en forskjell, mener Geir Otto Holmås.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@imf.no

FJELL: Teologen Geir Otto Holmås var foredragsholder på ImFs lederkonferanse i november i fjor på et av nettverkene om forsamlingsbygging. Holmås er førsteamanuensis og praksisleder ved misjonseide NLA Høgskolen.

Han har doktorgrad i Det nye testamente og var tidligere ansatt ved MF. Holmås var invitert til Lederkonferansen for å snakke om sunn karismatikk. Han stilte følgende spørsmål: «Hvordan skape rom for Åndens gjerning slik at Åndens gaver får sin rette plass?» Holmås gikk også inn på hva det vil si å være ledet av Ånden.

Teologen omtaler seg selv som «karismatiker» av praktiske årsaker, som han sier, men er egentlig ikke veldig begeistret for «merkelappen»: – For meg handler karismatikk om én ting: Å regne med Åndens ledelse og kraft. Og som kristne er vi alle bærere av Ånden. Derfor er dette for alle troende, og det er det utrolig viktig for meg å si, understreker han.

Nådegaver. Ordet «karismatikk», forklarer Holmås, er avledet av det greske ordet «karisma», som i Det nye testamente (NT) er brukt om åndsgavene i menigheten. Karisma betyr nådegave.

– Jeg er ikke her som eksperten, selv om jeg har min bakgrunn.

Her vi sammen som lemmer på

16

Sambåndet nr. 05/2019

Kristi legeme. Jeg ønsker å si noe om hvordan man kan gi rom for Åndens gjerning, det å gi Åndens gaver sin rette plass – om muligheter og utfordringer i forsamlingen.

Det er fire tekster i NT som taler om nådegavene. Hos Paulus er det Rom 12, 1. Kor 12–14 og Ef 4. Holmås påpeker at vi her leser om nådegaver som er i virksomhet. 1. Kor har den bredeste framstillingen.

Korinterne. – Situasjonen i

Korint er åpenbart at korinterne er begeistret for dette med Åndens gaver og uttrykk. De søker åndsgavene ivrig, noen av gavene mer enn andre. Tungetalen står høyt i kurs. Mye tyder også på at når menigheten var samlet, har det vært et «salig kaos», sier Holmås.

Hovedpoenget for Paulus i 1. Kor er ifølge teologen å korrigere en adferd som har utartet: – Paulus sier ikke noe om at det er noe galt med gavene. Men apostelen oppfordrer dem til å søke de nådegavene som tjener fellesskapet, det som fremmer kjærligheten.

Når man ser på 1. Kor 12, fortsetter Holmås, er det en spesiell vekt på det vi kan kalle overnaturlige gaver, som profeti, tungetale, overnaturlig kunnskap og helbredelse.

– Det speiler nok situasjonen i Korint og hva de var opptatt av.

Paulus bekrefter at dette er tegn på at Ånden er virksom, men samlet ber han dem søke det som

bygger opp. Dermed sier han at tungetalen skal tydes hvis den er til forsamlingen. Hvis den ikke tydes, må man tie. Så sier han noe om profetisk gave spesielt, fordi den i særlig grad er en tiltale fra Gud.

Retningsvisere. I Rom 12

leser vi om andre typer nådegaver, som gaven til å gi og til å vise barmhjertighet.

– Nådegavelistene hos Paulus er skrevet inn i en aktuell situasjon, og det betyr at vi ikke skal se på disse listene som utfyllende eller uttømmende. Vi skal også være varsomme med å lage streng systematikk av det, slik noen er veldig opptatt av. Jeg prøver å se på listene mer som retningsvisere og eksempler, framholder Holmås.

I Ef 4 finner vi de fem tjenesteutrustningene: apostel, profet, evangelist, lærer og hyrde. Holmås gikk ikke særskilt inn på hver av disse. I stedet gikk han videre til 1. Pet 4,10–11, hvor det står slik (NB 1988/07): «Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjener ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus – ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.»

– Jeg synes dette er nydelige ord.

For meg er dette som et program for oss i menigheten. «Gud har mer å gi», sier noen, og akkurat

når det gjelder nådegavene, tror jeg at det er riktig å si. For han vil at vi skal tjene hverandre med de nådegavene han gir oss.

Mangfold. Holmås trakk fram

ordet «mangfold», som han påpekte er blitt et moteord i vår tid, nærmest en klisjé: – Men det finnes et hellig mangfold, et mangfold vi som Guds folk skulle modellere. Guds Ånd venter på det.

På pinsedag, minnet teologen om, begynte disiplene å tale på fremmede tungemål, slik at de som hørte det, forsto det på sitt eget språk.

– Det var en manifestasjon av et hellig mangfold. Slik vil Gud fordype oss og binde oss sammen i Kristus, sier Holmås, som videre understreker Peters oppfordring om tjenerskap: – «Tjen hverandre» er et kjempeviktig stikkord i en tid som vår, der vi veldig lett dras mot det individualistiske. Det handler om å løfte hverandre, inspirere hverandre og oppbygge hverandre. Gjennom det blir Kristus tydeligere blant oss, og Gud får æren.

Skape rom. Så tar Holmås fatt

i det konkrete spørsmålet: Hvordan skape rom for Åndens gaver?

Han påpeker at det han deler, er ut fra egen erfaring.

– Jeg tror det er viktig å be, oppmuntre og undervise dette fram, og at det er noe vi må prioritere.

FORSAMLING: «Hvordan skape rom for Åndens gjerning slik at Åndens gaver får sin rette plass?», var tema for Geir Otto Holmås. FOTO: PETTER OLSEN

For oss som har lederposisjoner, kan det hende vi må være villig til å oppgi noe av kontrollen.

Det å skape gode arenaer, eksempelvis temakvelder og nådegavekurs, for å oppmuntre og undervise, er et annet punkt.

– Vi som troende må også få hjelp til å oppdage hvilken gave Gud har gitt den enkelte, understreker Holmås.

Medvandring.

I så henseende har teologen varierende erfaring med nådegavetester og har mer tro på medvandring – at den som er kommet lengre på veien, deler sin erfaring i form av enkel veiledning på tomannshånd eller i bibelgrupper.

– Ikke «pushe», men dele erfaringer. Jeg tror det som ofte trengs, er å skape frimodighet med tanke på en gave som Gud allerede har gitt – å hjelpe det fram. Derfor er det kjempeviktig at de vi kaller åndelige fedre og mødre, deler sine erfaringer og modellerer noe. Når vi ser at Gud har lagt ned en gave i andre, er det viktig at vi setter ord på det og bekrefter og oppmuntrer.

For ikke sjelden, påpeker Holmås, handler det om å få fram i lyset det Gud allerede har gjort.

– Hvis det er slik at Ånden gir sine gaver slik som han vil, er det ofte gjort et arbeid i mennesker eller forsamlingen allerede.

Det handler ikke så mye om å «aktivere og forløse». Jeg blir så lei av tanken på at vi må få det i

gang. Hvis Ånden gir sine gaver som Han vil, så gir Ånden sine gaver som Han vil. Vi trenger ikke å stresse. Men jeg tror ofte vi har en rolle i å frigjøre og veilede.

Holmås ser på smågrupper og husfellesskap som en svært god arena for det han kaller «å prøve, øve og praktisere». Her kan man bygge tillit, oppmuntre, støtte og utfordre. Så kan en «gå trinnene» til de større arenaene.

Spontant. Teologen er også opptatt av spontane budskap av ulike slag – som profeti og kunnskapsord og tungetale med tydning.

– Det handler om å gi rom for det spontane når menigheten samles, og at den som leder samlingen, kommuniserer det tydelig. Det handler om varheten for Åndens vilje og Åndens ledelse og også våge å vente – våge stillheten – og også å våge at ting noen ganger kommer skjevt ut.

Når det gjelder det spontane, kjenner Holmås på sorg over det han beskriver som «det strømlinjeformede og kontrollerte i mange forsamlinger, den velregisserte kirken med trange rammer».

– Det gjelder rommet for å ta Åndens gaver i bruk. Jeg skulle ønske mer samtale om hvordan vi kan legge det mer praktisk til rette, også i en storsamling, sier teologen.

Det profetiske er neste stikkord for Holmås – å gi rom for dette når menigheten er samlet.

Profetisk. – Profetiens hensikt er formaning, oppmuntring og trøst. Profetien bygger på en særlig måte menigheten som Kristi kropp, understreker Holmås.

Når Paulus sier at profetien er til oppmuntring og trøst, er konteksten i 1. Kor at menigheten kommer sammen til fellesskap.

– Som jeg var inne på tidligere, hadde tungetalen løpt litt løpsk i Korint. Paulus sier at det ikke først og fremst er den nådegaven man skal søke. Det er det profetiske han holder fram, fordi den gaven bygger menigheten. Tungetalen er til personlig oppbyggelse, framholder Holmås.

Profetgaven er, ifølge Holmås, på mange måter «urokråka» blant nådegavene. Allerede i menighetens første tid var det utfordrende.

Det gikk på etterligninger og falske profetier og narsissistiske, selvopptatte profeter. Og det var også en kobling mellom profetier og penger – at man beriket seg på det.

– Jeg liker å bruke bildet av profetien som en lyskaster. Det lyset profetien kaster, kan både varme og avsløre. Guds ånd korrigerer oss når vi er i ferd med å komme ut av kurs, illustrerer Holmås.

Skeptisk. Noe av det teologen

ser i dag, er en tanke om at i den nye pakt har profetiens karakter endret seg.

– Det går ut på at vi lever i nådens tid, og en da bare skal framsi positive profetier. Det gjelder ikke

minst det som går på individuelle profetier, personprofetier. I en del karismatiske miljøer er det veldig sentralt – profetier som tales inn i en enkeltpersons liv i den hensikt å skulle å forløse nådegaver, forløse kall og tjeneste, for at en skal bli oppmuntret i livet med Gud og i livet generelt.

Holmås er tydelig på at han opplever dette spesielt problematisk når det kobles til en praksis som går under navnet «profetisk betjening».

– For meg er det en kjempeforskjell mellom å invitere til en forbønnshandling der man er åpen for det profetiske, og det å på en måte ta gudsordet i sin makt eller ha rammer som signaliserer at vi har den type autoritet. Å invitere til profetisk betjening er derfor problematisk, men å invitere til forbønn, der en er åpen for protetisk funksjon, er verdifullt.

Det er noe med hvordan man forholder seg til det profetiske. Guds ord er fritt, og man må ikke skape rammer som signaliserer noe annet, understreker Holmås.

Profetiske ord. Han er spesielt opptatt av det profetiske i forsamlingen. Holmås husker fra da han var på Oasestevne tidlig på 80-tallet – hvordan det kom fram profetiske ord til dem som var samlet.

– Dette var ord som ble talt kraftfullt inn i vår situasjon som Guds folk. Den type profetiske ord lengter jeg etter å se mer av i våre

Sambåndet nr. 05/2019

17

TEMA/Åndens gaver

forsamlinger. Jeg ønsker å løfte de som har den profetiske gaven, fram. Mange som har denne tjenesten, er ganske sårbare. Samtidig er det en nådegave som vi virkelig bør prøve. Den sanne profeten er ofte redd for å si noe galt, å si noe som ikke kommer fra Gud. Hos den falske profeten er det derimot gjerne den sterke selvbevisstheten og det narsissistiske som dominerer. Det er viktig at Guds vilje for oss akkurat nå kommer til orde. Det handler ikke om profeten selv, men det er Guds vilje som må komme til orde, så tydelig og klart som mulig.

Ledelse. Neste tema for Geir

Otto Holmås er Åndens ledelse.

Et viktig skriftsted for ham i den forbindelse er Rom 8,14: «For så mange som drives av Guds ånd, de er Guds barn.»

– Dette er en helt grunnleggende side ved forholdet til Gud, påpeker Holmås.

Han trekker også inn Jesu utsagn i Joh 10,14–16: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. (…) de skal høre min røst».

– «Å høre Guds stemme» er et uttrykk som brukes ganske ofte i dag. Én side av dette er å bli bevisst på at Gud leder oss, at han taler til oss, at han vil bevege oss et sted, ønsker å lede oss i en bestemt retning.

Men, påpeker Holmås, Gud kan også lede oss uten at vi er bevisst på det, og uten at vi er klar over at det er det som skjer.

– Vi er et Åndens folk, og vi er drevet av Guds ånd. Jeg har i senere år fått øynene mer opp for hvor radikalt Gud leder, og også uten at vi er oss det bevisst.

Bønn.

Å høre Guds stemme kan slik Holmås ser det, også handle om å ha en lyttende holdning fordi man vil leve i bønnens liv kontinuerlig. – Mange har opplevd et «før og etter»

18

Sambåndet nr. 05/2019

oppdagelsen av at bønn ikke bare handler om at jeg snakker til Gud, men at bønn også handler om å lytte. At bønn er en modus jeg lever i, og at Gud da kan komme med minnelser, innskytelser, tilskyndelser osv.

Førsteamanuensen påpeker at ordet som er oversatt med «ånd» i Bibelen, både på gresk og hebraisk også kan bety «vind».

– Når vi ber, åpner vi oss for Åndens vind: Hva han vil si, og hvor han vil lede. Det handler om å være åpen for at God noen ganger gir minnelser.

Ikke stress. For Holmås selv har dette med Åndens ledelse og å høre Guds stemme ikke alltid vært like enkelt. Det kan være vanskelig å skille Guds stemme fra andre stemmer.

– Det er klart at hvis man lever fravendt og ikke i lyset med livet sitt, er det vanskelig å høre Guds stemme, påpeker han.

Holmås eksemplifiserer med at når han har stått i en valgsituasjon, om smått eller stort, har han sendt en enkel bønn til Gud: “Herre led meg og vis meg din vilje».

– Å leve ledet av Gud er ikke noe krampaktig, ikke noe stress.

Han holder livet mitt i sin hånd, og jeg får stole på at han vil lede meg med sin Ånd.

Forskjellig. Den erklærte karismatikeren understreker at vi er forskjellige som mennesker, også i hvordan vi opplever at Gud gir innskytelser og minnelser.

– For noen er det en indre, stille stemme – en tanke, setning eller ord, et ja eller nei. Og gjennom øvelse har man lært å skille ut det som er fra Gud. Og det krever øvelse. Når jeg selv opplever dette, kommer det utenfra, men likevel er det mer mitt eget, sier Holmås. Åndens ledelse kan eksempelvis arte seg som indre bilder man får, ofte i bønn.

Løypemerker.

Noen kan tenke, påpeker Holmås, at «siden det er Gud som leder, går det vel av seg selv». – Men det gjør det

ikke. Det er faktisk et prinsipp i ledelsens skole. Det har vært sagt at «ikke be Gud om å lede dine trinn dersom du ikke er villig til å gå». Det er ved å gå at vi erfarer at dette er noe reelt. Noen ganger oppdager vi at vi tok feil. Det er også en del av ledelsens skole. Å leve ledet av Gud handler kanskje aller mest om å overgi seg, tror Holmås. Han liker å sammenligne det med å leve et liv i ledelse med å følge en T-merket løype i fjellet som han aldri har gått før.

– Vi vet at det ligger noe i enden av løypa, men for å komme fram, må man gå «fra rød til rød».

Vi stoler på at Gud vil lede oss til målet. Vi har lært Gud slik å kjenne at Han gjør det.

Bakspeilet. Holmås påpeker

at Gud ikke nødvendigvis viser oss alt på én gang. Ofte ser vi ikke mer enn én T av gangen. Vi ser ikke hele bildet før vi er ved målet.

– Hva Gud egentlig ville med dette, ser vi først i tilbakeblikkets lys. Vi ser det i bakspeilet.

Jeg tenker at det er slik for at vi skal ta et skritt i tro. Gud vil at vi skal stole på ham. Jesus er den gode hyrde som leder oss. Når vi går, vil han velsigne oss, og når vi går slik med Herren, erfarer vi at han er trofast. Det at han er den gode hyrde blir eksistensiell erfaring for oss. Ved å leve i tro vokser troen og tilliten. Og det er en av grunnene til at Gud vil at vi skal leve ledet av Ham, framholder Holmås.

Som mennesker har vi en innebygd sans for kontroll, påpeker teologen. Vi vil gjerne se hele bildet.

– Men Gud vil ikke alltid vise oss framtiden eller til enhver tid si oss akkurat hvor vil skal gå. Først og fremst handler om å la seg lede de gangene vi kjenner Åndens tilskyndelse og vet at det er Gud som

taler. Gud leder oss til «neste røde» i løypa, og derfra gir han oss nytt utsyn.

Ikke

autopilot. Holmås understreker at det å bli ledet av Gud, ikke innebærer å gå på åndelig autopilot der vi kobler ut mesteparten av det som er egen vilje og vårt eget initiativ.

– Vi er mennesker som Gud har skapt med vilje, kreativitet og initiativ. Gud har ikke skapt oss til åndelige roboter. Det handler om å være lydig på de minnelsene og innskytelsene som vi får.

Holmås opplever i stadig større grad at Gud har en forunderlig evne til å inkorporere det tilsynelatende helt hverdagslige i sin handlemåte.

– Ved det som syntes å være en tilfeldig hendelse, har jeg i ettertid kunne se at Gud åpnet en dør eller lærte meg noe, i situasjoner hvor jeg minst tenkte på Gud eller ventet at han skulle gripe inn. Men etter hvert kan en se et mønster, ikke minst i tilbakeblikket, reflekterer Holmås.

Risikosport. I idrettshallen på Bildøy bibelskole går den oppsatte tiden mot slutten.

Men Holmås har et advarende ord mot slutten.

– Å være intenst opptatt av å høre Guds stemme eller åndelige innskytelser uten å bry seg om Bibelen, er risikosport.

Gud leder aldri i konflikt med sin karakter, med slik han har åpenbart seg i Skriften. Det er faktisk en kjempeviktig nøkkel med tanke på å skjelne det man får, å skjelne mellom ulike stemmer.

Det er, påpeker teologen, nødvendig å vite hvem den treenige Gud er, hva Han har gjort, hvordan Han har arbeidet gjennom hele historien, slik Skriften forteller oss.

– Dersom vi ikke tar tid til å forankres i det, men er veldig opptatt av Åndens ledelse, sporer vi av. Og det skjer i noen sammenhenger.

Bety

en

forskjell. Er

man derimot virkelig forankret i Guds ord og er opptatt av at Guds ord er den grunnleggende autoritet, er situasjonen en annen.

– I sammenhenger der man ønsker å være som de kristne i Berøa som gransket Skriftene – og samtidig åpner seg for denne dimensjonen med Åndens ledelse, da blir det kraft, erklærer Geir Otto Holmås – og henvender seg enda mer direkte til konferansedeltakerne foran seg: – I en tid som vår, tror jeg lavkirkelige miljøer som dere, som har dette med Skriften som grunnleggende og også har en sterk vektlegging av det som er vårt i kraft av Kristi forsoningsverk – og som samtidig er villig til å åpne seg for Åndens dimensjon – dere kan bety en stor forskjell.

Finnes profeter og apostler i dag?

Det finnes flere syn på om alle de fem tjenesteutrustningene som nevnes i Ef 4, er virksomme i dag. Det gjelder særlig apostler og profeter.

Tekst: Petter Olsen p.olsen@imf.no

I spalten Spørsmål og svar i de to siste numrene av bladet Evangelisten svarer Johnn Hardang, til daglig radio- og tv-pastor i P7 Kristen Riksradio og styreleder og deltidsmedarbeider i Evangelisten, nettopp på et spørsmål om dette. Hardang bekrefter at han skiller mellom apostler og profeter på den ene siden og evangelister, hyrder og lærere på den andre: «Apostler og profeter hadde sin tid fram til Bibelen var fullført, mens evangelister, hyrder og lærere er tjenester som fortsatt er i virksomhet», skriver Hardang.

Grunnvoll. Den anerkjente forkynneren begrunner dette med å vise til Ef 2,20, hvor det framgår at Guds menighet er «bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv». Grunnvollen som apostlene og profetene utgjør, definerer han som «apostlenes og profetenes lære» (Apg 2,42), det vil si skriftene som utgjør Bibelen.

Gjennom apostlenes og profetenes tjeneste ble disse grunnsteinene gjort ferdig.

Hardang er «svært skeptisk» til at mennesker i dag enten selv kaller seg for apostler eller blir

kalt det av andre. Dette fordi de ofte får en autoritet og makt som mennesker ikke skal ha.

Profet. Når det gjelder profettjenesten, viser P7-pastoren og Evangelisten-medarbeideren til 1.

Kor 14,3: «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.»

Hardang skiller mellom å være en profet og å tale profetisk: «En profet er en person med autoritet i kraft av det kall og den utrustning Gud har gitt han.

Autoriteten følger personen. Du skal bøye deg for profeten fordi han representerer Gud selv.

Slike personer har vi ikke i vår tid» (redaksjonens uthevelse). Å tale profetisk er derimot å løfte fram et budskap som folk skal ta til seg og bøye seg for. Nå ligger autoriteten ikke i personen, men i budskapet han forkynner. Det er noe helt annet enn å være profet», skriver Hardang.

Profetisk. Hardang er altså

klar på at profetisk tale er noe vi har behov for også i dag, og han nevner Børre Knudsen som eksempel: Han var ingen profet, men han talte profetisk.

Johnn Hardang oppsummerer de to artiklene i Evangelisten slik: «Ingenting må få true eller svekke den autoriteten som bare Bibelen skal ha!»

Sambåndet nr. 05/2019

19

TEMA/Åndens gaver

– Den hellige ånd er en god gave Barne- og familieforkynner Viggo Klausen er ikke redd for å snakke med barn om Den hellige ånd.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

SANDNES: – Trenger barn erfaringer med Den hellige ånd, spør Viggo Klausen deltakerne på Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes i 2019 – og gir et klart svar på spørsmålet.

– Det er Den hellige ånd som gjør oss alle til Guds barn, om vi er voksne eller barn. Alle fikk vi også Den hellige ånd i gave da vi ble Guds barn, og alle trenger Den hellige ånd for å kunne være en disippel i hverdagen gjennom livet fra vi er barn til vi blir gamle.

Der stiller vi helt likt. Den hellige ånd elsker Gud Far og Guds Sønn og vil hjelpe oss til å gjøre det samme, sier han.

I kristen sammenheng synes han likevel at det ofte kan bli et kunstig skille mellom barn og voksne.

20

Sambåndet nr. 05/2019

– Så det er viktig at vi voksne blir trygge på Den Hellige Ånd slik at vi kan skape trygge rammer når barna også skal få bli kjent med han.

Erfaring. Klausen fremholder at det ikke er noen oppskrift på hvordan man skal formidle om Den hellige ånd til barn, og det er heller ingen oppskrift på hvordan man erfarer Den hellige ånd. Han deler litt av sin egen erfaring: – Den hellige ånd viste meg Jesus på korset, noe som førte til en sterk opplevelse, eller en dåp i Den hellige ånd – og det var da jeg ennå var en veldig ung gutt.

Det var også Den hellige ånd som kom med kallet til å forkynne og som ga meg tjenesten, det også mens jeg bare var et barn, forteller han og legger til: – Erfaringer med Den Hellige

Ånd er derfor for helt vanlige folk, og jeg tror at Den hellige ånds fellesskap med barn er bibelsk. Barnas tro er ifølge Jesus et forbilde. Hindre ikke barna i å komme til Jesus, for hele Guds rike hører barna til, sier Jesus. Voksne kan derfor med trygghet gi hele evangeliet til barna.

God gave. Hans erfaring med barn og unge er at det å få en oppgave og en tjeneste i Guds rike er en fantastisk innfallsvinkel til å bli kjent med Den hellige ånd. Til de som er skeptisk eller usikker på om det er sunt å lære barn om Den hellige ånd, har Klausen følgende å si: – Gud gir til den som ber.

Den hellige ånd er en god gave, men hvis vi voksne er utrygge på Ånden, kan det føre til at vi blir

tause om ham for barna. Taushet er et tegn på at vi har lagt lokk på det. Det tror jeg er usunt, mener Klausen og understreker: – Vi må våge å forvalte gaven!

Forvaltere.

Klausen poengterer at vi som voksne ledere er forvaltere av gavene som Ånden gir og viktige hjelpere for barna når de får slike gaver.

– Troen kommer av forkynnelsen av Guds ord, som det står i Rom 10,17, men også av erfaringer legger Klausen til.

Når det gjelder spørsmålet hvordan forkynne om Den hellige ånd til barn, vil Klausen begynne med å undervise om at Gud er treenig, som Far, Sønn og Den hellige ånd.

– Dette kan blant annet illustreres med at Faderen og Sønnen er i himmelen, men Den

GUDS BARN: – Det er Den hellige ånd som gjør oss alle til Guds barn, om vi er voksne eller barn, sier Viggo Klausen.

hellige ånd bor i våre hjerter, i vårt sentrum. Våre kropper er dermed et hus, et tempel for Den hellige ånd. Han liker å bo i vårt tempel. Den Hellige Ånd har direktekontakt med tronen i himmelen, og ved at han bor i hjertet, hjelper han oss med å ha den samme kontakten som han selv har. Det er derfor det er viktig å lære å lytte til hva Den hellige ånd sier til oss når han bor i hjertet.

Stillhet. For å kunne høre hva Den hellige ånd har å si, fremhever Klausen at vi trenger stillhet.

– Det er vanskelig å være stille.

Men i stillheten blir det rom for Den hellige ånd.

Han mener også at det er stor forskjell på meditasjon/yoga og kristen stillhet.

– I meditasjon og yoga lytter en etter stillheten inni en selv, og en oppfordres til å gå inn i selv for å tømme seg selv for så å finne gud eller noe gudommelig der inne.

I Guds ord oppfordres vi til det motsatte; å søke utenfor oss selv – det som er der oppe, men å bruke stillheten og tilbaketrekningen til å gjøre det. Han brukte bildet fra Den fortapte sønn som, når han kom til seg selv, ikke fant annet enn synd og elendighet. Da bestemte han seg for heller å gå hjem til sin Far for der lå løsningen på alt.

Guds stemme. – Jesus trakk seg ofte tilbake og ut i stillheten.

Der hørte han Guds stemme.

Jesus er her vårt beste eksempel.

For å kunne lytte til Guds stemme tar Klausen til orde for noe han kaller time-out, eller en pause i det man holder på med.

FOTO: BRIT RØNNINGEN

– Forkynn om Den hellige ånd.

Skap rom for erfaringer med han.

Der er flere rom for erfaringer.

Skap trygghet, bruk lys, kors og så videre. Be for barna og gjør det med respekt. Spør gjerne om hva barna selv synes er trygt og greit.

Visdom.

Viggo Klausens konklusjon er at formidling om Den hellige ånd til barn fordrer visdom.

– Det må gjøres i åpenhet med foreldre og i trygghet og frivillighet. Vi må skape et språk og et rom for forventing, sier han og avslutter med å berolige: – Vær ikke redd. Den hellige ånd er en god gave.

Sambåndet nr. 05/2019

21

TEMA/Åndens gaver

MOTTAKERE: – Vi ønsker alle å være mottakere av Guds nåde og Hans nådegaver, påpeker Runar Landro.

22

Sambåndet nr. 05/2019

FOTO: ImF MEDIA ARKIV

– Vår grøft er død rettroenhet Pastor Runar Landro i Fredheim Arena vil heller fremme den sunne enn å snakke om den usunne karismatikken.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

– Jeg liker ikke ordet «karismatiker». Det har fått en negativ klang og oppfattes fort som en person som har fått en åndelig «slagside».

Slik begynner Landro når han blir utfordret av Sambåndet til å reflektere rundt karismatikk og hva slags forhold ImF har til karismatikk.

Pastoren vil først definere ordet karismatikk og peker – som Geir Otto Holmås – på at ordet har sitt utgangspunkt i det greske ordet kharisma, som betyr gave.

Herliggjør.

– Med dette utgangspunktet vil vi alle være karismatiske, for vi ønsker alle å være mottakere av Guds nåde og Hans nådegaver. Når vi snakker om karismatikk, handler det gjerne om det vi kan kalle sunn og usunn karismatikk. Det viktigste er imidlertid ikke å snakke mot usunn karismatikk, men å fremme sunn karismatikk.

Sunn karismatikk kaster lys på Kristus og nåden, ikke bæreren av nådegaven, men giveren av nådegaven. I usunne karismatiske miljøer kan Ånden bli målet i seg selv. Sunn åndelighet og karismatikk herliggjør Kristus.

Skepsis. Her er det ifølge Landro grøfter å falle i.

– Veldig ofte går kristne fra grøft til grøft i stedet for å holde

seg midt på veien, sier han. Den ene grøften han nevner, er den man kan falle i om man går for langt i sin skepsis.

– Usunn skepsis kan ende med frykt for alt som vi ikke kan kontrollere. Da blir nådegavene og det åndelige veldig begrenset, gjerne til ordet i Bibelen. Frykt for usunnhet begrenser Den hellige ånd, men Bibelen sier vi skal være ivrige etter å søke de åndelige gavene, fremholder Landro og henviser til 1. Kor 14,1.

Ukritisk. Den andre grøften kan man havne i om man blir for ukritisk.

– Vi kan bli for ukritiske og begynne å tro på alt og søke til alt som synes å gi åndelige opplevelser. Den største faren med det, er at man kan bli fanget i en opplevelsestrelldom som fort blir en form for lovisk kristendom.

En søker opplevelser i stedet for å søke Kristus selv.

Tjeneste. – Hva gjør du som pastor og forsamlingsleder for å åpne opp for den sunne karismatikken?

– Min viktigste oppgave som pastor og forsamlingsleder er å hjelpe folk til tjeneste med den utrustningen de har. I 1. Pet 4,10 står det: «Tjen hverandre med den nådegave dere har fått slik at Kristus kan bli forherliget og få frem Guds mangfoldige nåde.» Nåden er mangfoldig, og vi trenger å gi rom for alle Guds

nådegaver for å kunne formidle Guds nåde.

Nåde gavebeve gelse.

– Hvordan ser den karismatiske tradisjonen i ImF ut?

– ImF er mer en nådegavebevegelse enn en embetsbevegelse, og vi ønsker å slippe nådegavene og det allmenne prestedømme til. Alle er utrustet med nådegaver, det er ikke bare for de som er betalt og har et embete. Historisk har eksempelvis også ImF en tradisjon for bønn, forbønn og salving av syke. Mange av våre evangelister og forkynnere kunne fortalt mye om hvordan Gud virker på forunderlig vis.

Det er kanskje frykt for å få for mye oppmerksomhet som gjør at de gjerne går stille i dørene, for i usunne miljøer fokuserer man gjerne på personene med det som oppfattes om «ekstraordinære» gaver.

Forventing. Landro tror at man kan bli for forsiktig, og han siterer en som skal ha beskrevet arbeidet på bedehuset som følger: «Salige er den som ingen forventing har, for han skal ikke bli skuffet.»

– Jeg savner forventing om at Gud kan gripe inn, forandre og overraske. Kanskje skulle vi være mer frimodige med å dele hva Gud gjør i det stille. Slik kan vi kanskje skape positive forventinger til

Gud. Vi ønsker å være åpne og avhengige av Den hellige ånd, men vi skal ikke være åpne for alt som kalles åndelig, sier Landro og føyer til: – Vår lengsel og forventing skal først og fremst være at mennesker skal bli frelst. Det sterkeste tegnet på åndens virke er at mennesker blir født på ny. Så kan vi be om de tegn som skal følge de som tror, men det er ikke det viktigste.

Ingen karismatiker kan være fornøyd med opplevelser uten at mennesker blir frelst og født på ny. Vi holder ikke møte for å holde møte, men for at mennesker skal kunne møte Gud. Der Gud virker med sin ånd og kraft, kan store ting skje, som at folk tar et oppgjør med synd og får et nytt møte med Jesus. Det kan skje enten det er fem eller fem hundre på et møte.

Rettroenhet. Når det gjelder grøfter og ImF, er Landro ikke i tvil om hva som er den største faren.

– Vår bibeltroskap kan føre til en rettroenhet som mangler ånd og liv. Vår grøft er ikke svermeri, men død rettroenhet. Det skal vi frykte. Men alternativet er ikke ukritisk åpenhet, da heller sunn forventning til at Jesus lever og virker ved sin Ånd også i vår tid, sier Runar Landro.

Sambåndet nr. 05/2019

23

Direktesending for interiørstafetten Torsdag 25. april sendte

Bibelskolen på Bildøy direkte på Facebook. Sendingen var et ledd i interiørstafetten som pågår denne våren. Etter at sendingen var avsluttet denne kvelden var det samlet inn ca. 35.000 kroner.

Skolekoret under ledelse av Torbjørn Aadland slo an tonen med to sanger tidlig i sendingen, og derfra kunne de som fulgte sendingen, få med seg variert presentasjon av skolens innhold og møte med studenter, gjester og ansatte.

Siden februar har det pågått

Gjennom korte klipp fra

en interiørmessig oppussing i hallen og peisestuen på skolen. Pensjonister fra Bergen og omegn har i tillegg til skolens egne ansatte gitt mye av det ubehandlede treverket både ett og tre malingsstrøk. Vegger i peisestuen har fått nye farger, og i løpet av mai vil nye møbler komme på plass.

Direk te sending

Etter litt startkluss var Facebooksendingen i gang like over kl.

18.00. Da var det annonsert direkte og uredigert sending frem til kl.

21.00. To av førsteårsstudentene, Sofie Arnesen (kamera) og Mika Olsen (reporter), sendte i ett sett de kommende timene direkte via en mobillinje.

24

Sambåndet nr. 05/2019

de ulike linjene fikk seerne møte både musikere i musikklasserommet, aktive KRIK-ere på parketten og klatreveggen i hallen og snakkevillige disipler i studio.

Tidligere student Tore Hjalmar Sævik var en av gjestene som dukket opp i studio. Det samme gjorde generalsekretær Erik Furnes litt utpå kvelden.

Auksjoner. På hemsen var det rigget opp med ulike gjenstander som kunne bys på under sendingen. De som fulgtes sendingen, kunne legge inn bud på eksempelvis 3-retters middag, havfisketur, villsauskinn, kajakkopplæring og trommetimer.

Lærer Morten Torsvik gav je-

vnlige oppdateringer om hva som til enhver tid var høyeste bud og oppdaterte samtidig følgerne om hvor mye penger som var kommet inn totalt.

Hele tiden var de to jour-

nalistene på jakt etter nye innslag. I heisen fant de neste års Bildøyteam, og på Disippelklaserommet filmet de en kort bibelundervisning med lærer Ole Magnus Breivold. Sofie og Mika låste seg inn på flere av lærernes kontorer og foretok en lettere psykologisk analyse av læreren på bakgrunn av gjenstander de observerte. Et annet morsomt innslag var en far på jobbreise i utlandet som via sms meldte at han ville sponse stafetten med en viss sum dersom han fikk en personlig hilsen fra sitt barn som er student ved skolen. Også dette fikset de to journalistene på strak arm.

Etter tre timers direkte film avsluttet sendingen fra Bildøy. Rektor Gunnar Ferstad sier at send-

ingen var et spennende prosjekt med tanke på både å kunne nå ut med informasjon om skolen, men også det å komme i kontakt med skolens støttespillere og givere.

– Vi har ikke tidfestet ny sending, men har allerede konkludert med at dette ønsker vi å prøve igjen, sier han.

Direktesendingen 25. april var ett tiltak for å få enda mer fart i innsamlingen til oppussingen.

– Styret har satt seg et ganske høyt mål på 775.000 innsamlede kroner for oppussingen, sier styreleder ved skolen, Edvard Thormodsæter og fortsetter: – Det var tid for både fornyelse av møbler og behandling av vinduskarmer, vegger og tak. Nå løfter vi trivselen for studentene våre, og samtidig gjør vi skolen mer attraktiv som leieobjekt for bryllup og andre markeringer.

Kortnytt

SØKERTALLENE for skoleåret

2019/20 er bedre enn fjoråret. Vi ligger an til å kunne ta imot over 80 studenter i august. Det vil erfaringsvis fortsatt være noe bevegelse i studentmassen.

KRIK-klassen har venteliste, mens det fortsatt er ledig kapasitet på Musikk og Disippel.

ANNE-MARTHE LILLEBØ er ansatt i

ett års vikariat på Musikklinjen for kommende skoleår. Hun kommer fra en stilling ved Danielsen skoler på Sotra.

INTERIØRSTAFETTEN som er i gang, er pr. 2.mai kommet opp i kroner 376.132. Forsamlinger og enkeltpersoner kan fortsatt være med og ta en etappe. Målgang for stafetten er planlagt under studentstevnet 7.–9. juni.

Sambåndet nr. 05/2019

25

TENKEBOKSEN

Jonas bok i et misjons TIL TRO Del 3 Ole Magnus Breivold, bibellærer ved Bildøy Bibelskole

Da Jesus kalte sine disipler, sa han: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»

Etterfølgelse av Jesus er alltid knyttet sammen med misjon, med oppdraget Jesus har gitt oss – å gjøre mennesker og folkeslag til hans disipler.

Jonaboken er en av de viktigste misjonsbøkene i Det gamle testamentet. Jona ble kalt av Herren til å forkynne for hedningene i storbyen Ninive. Vi i Indremisjonsforbundet ønsker også å være en misjonsbevegelse. Vår visjon er: «Med Guds Ord til folket.»

Vårt Ninive er først og fremst det norske folket. Men vi kan heller ikke glemme at Ninive også er andre folkeslag. Ninive er alle de mennesker og samfunnene som ikke har hørt evangeliet om Jesus.

Nå skal vi fokusere på misjonsoppdraget, og vi skal ta utgangspunkt i Jona kapittel to og tre.

Jeg opplever at det er mye humor i Bibelen, spesielt når jeg prøver å

Kunstner: Pieter Lastman. 1583–1633. Kilde: Wikimedia.

se for meg hvordan ting egentlig skjedde. I disse to kapitlene er det flere ting som vi kan prøve å se for oss: Jona som ligger i magen på en fisk og ber en takkebønn til Gud. Det er ikke en setting (situasjon, red.anm.) jeg assosierer med å takke og lovprise Gud! Trangt, fullt av slim og plankton – og kanskje mens fisken beveger på seg ... 1 Tess 5,18: «Takk Gud under alle forhold».

Jeg ser videre for meg hvordan fisken spydde Jona opp på tørt land. Jeg ser for meg at fisken svømte så nær til land

MENNESKET NÆR Det tause møtet Vilhelm Viksøy journalist

Vilhelm Viksøy journalist

Stine Mari B. Våge lærer og småbarnsmor

Irene Ludvigsen familieterapeut

20 26

Sambåndet nr. 05/2019

Som journalist

er jeg glad i åpenhet. Jeg tror også det er et bibelsk og godt prinsipp. Det er ikke få ganger Bibelen snakker om at lyset skal avsløre i mørket. Derfor undrer det meg litt at min favoritthistorie i Bibelen er den som ikke står der, men som vi bare ser sporene av.

som den kunne – men det var en stor fisk, så den ville ikke gå på grunn. Så stakk den en fiskefinne langt ned i munnen, og Jona blir spydd ut på tørt land – det er spesifisert i teksten. For en kanonkule det må ha vært – det må ha vært mange meter! Så går han, full av fiskeslim, bort til noen forbausede fiskere og spør etter veien til Ninive.

Den tredje tingen jeg skulle ha sett, er det som skjer i Ninive.

Kongen gir faktisk befaling om at «både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie og rope til Gud av alle krefter»! For et

Historien jeg tenker på, er Jesu møte med Peter etter oppstandelsen. Lenge trodde jeg at det var dette møtet som var beskrevet i Johannes 21. Den historien som starter med fiskeunderet en morgen ved Genesaretsjøen der de fanger 153 fisk, og Jesus venter rundt kullilden med ferdig mat.

Det var samme dag Peter tre ganger, med ulik grad av intensitet og verb-bruk, får spørsmålet «elsker du meg?».

Men dette var slett ikke første møtet, selv om vi synger sånn i Anders Frostenson sin påskesalme «de trodde at Jesus var borte».

syn det må ha vært – hundretusener av mennesker og dyr, kledd i sekkestrie, som av all kraft roper til Gud. For en korsang – en blanding av roping og rauting og kattejammer! Det minner meg litt om det barnekoret jeg sang i da jeg var liten. Men for Gud tror jeg dette må ha vært lyden av en symfoni! Det er slik sang Gud lengter etter å høre! Og på et vis er det dette som er målet med vårt oppdrag. En gang skal det samles et annet kor – av ulike folkeslag og tungemål. De er ikke kledd i sekkestrie, men i hvite kapper.

Nei, dette møtet på morgenkvisten var «tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde», skriver Johannes (Joh 21,14). Men et eget Peter-møte?

Vi finner sporene av det allerede i Markus 16. Den unge mannen Maria og Maria møter når de besøker graven, annonserer at Jesus vil møte disiplene, og Peter, slik han har sagt. Også Peter. Det blir varslet.

Men Bibelen er tydeligere enn dette. I Pauli bibeltime om oppstandelsen gjengitt i 1. Kor 15, gir

onsperspektiv Vårt Ninive er først og fremst det norske folket. Men vi kan heller ikke glemme at Ninive også er andre folkeslag. Ninive er alle de mennesker og samfunnene som ikke har hørt evangeliet om Jesus.

Og om det koret står det også at de skal rope med høy røst – de roper pris og ære til Gud. Jeg har, som nevnt, tenkt å si noe om misjonsoppdraget vårt ut fra disse to kapitlene. Jeg håper på å inspirere, og kanskje utfordre, dere til å fortsatt stå i oppdraget med å spre evangeliet.

Jeg snakker ikke bare om de som har tjeneste som forkynnere – oppdraget gjelder oss alle sammen!

Gud sendte Jona til Ninive for å forkynne. Det var ikke noe enkelt eller behagelig oppdrag. Det var å gå midt inn i løvens hule. Ninive var den største og viktigste byen i det store Assyrerriket. Assyrerne var en av de tidlige stormaktene og var kjent for sin brutalitet.

Profeten Nahum kaller byen for den «blodige byen» (3,1) og skriver: «For hvem har ikke gang på gang blitt rammet av din ondskap?» (3,19).

han oss en rekke sannhetsvitner på oppstandelsens faktum. For Jesus viste seg for mange, blant annet for «Kefas og deretter for de tolv». (v.5) Enda tydeligere er legen Lukas når han skriver til Teofilos om alt som har skjedd fra «fra begynnelsen av». Når Emmausvandrerne begeistret løper til disiplene for å fortelle om møtet de selv har hatt, møtes de med like sterk begeistring: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» (Luk 24,34).

Men selve møtet,

det finner vi ingen referat fra. Heldigvis. For selv om jeg tror sunnhet vokser i

Vi ser også at kongen (3,8) bekjenner både sin onde vei og et ord som kan bety både overgrep og vold. Gud sender Jona til et ugudelig samfunn og et fiendtlig samfunn for å forkynne.

Hvordan er Norge, det som er vårt Ninive? Vi må ikke overdrive hvor ille Norge er i dag – det finnes mange samfunn i dag som ligger mye nærmere Ninive enn Norge.

Men i Norge er tendensen at samfunnet har blitt mer og mer kritisk til bibelsk kristendom. Vi merker det i lovgivningen, vi merker det i partiprogrammene, vi merker det i skolen, og vi merker det i normene i samfunnet.

Neste gang: Tre ting, med utgangspunkt i Jona 2 og 3, som er knyttet til misjonsoppdraget som vi står i.

Tredje del av redigert utdrag fra bibeltimer under ImFs lederkonferanse i november 2018.

sannhetens lys, finnes det øyeblikk som lever best i det fortrolige. Ikke i det skjulte og hemmelige, men i det hellige, sårbare rom der vi, i beste fall, slipper inn noen ytterst få til å være en del av våre største nederlag.

Peter var ikke alene

i dette møtet. Han var der med Mesteren selv. Den oppstandne. Jeg tror det var nok akkurat den dagen – eller natten – og kanskje var det også taust og stille, uten så mange ord.

Det får vi aldri vite. Heldigvis.

LØNNKAMMER BØNN av E. Stanley Jones (1884–1973)

Råd om den stille stund 1. Bestem hvor mye tid du bør og kan gi til stille stund. Hold fast på den.

La det ikke bli gjenstand for diskusjon med deg selv hver eneste dag.

Be etter klokken, enten du føler deg opplagt eller ei. La dagens arbeid ordnes etter den stille stund.

2. Kom til den med forventning – det er å ha tro til dine kraft­kilder.

3. La dine tanker og følelser bli ledet av Guds ord før du ber.

4. Når du leser Ordet, så innstill deg på å lytte ydmykt.

5. Ha penn eller blyant for hånden så du kan skrive ned de tan­kene som kommer.

6. La tankene kretse om et vers i Bibelen som virker slående på deg.

7. Når du har lest, så slapp av og si: «Far, hva har du å si meg i dag?

8. Så sier du til Gud hva du har å si.

(Dine bønner er nå blitt renset og ledet av de steg du hittil har tatt.)

9. Når du har sagt hva du har på hjertet, så overgi det til Gud. 10. Takk ham for svaret, hva det enn måte være.

11. Hvis tankene flakker omkring, så gjør det de flakker om til gjenstand eller middel for bønn.

12. La den stille stund bli dagens midtpunkt for deg – stillhetens øy i ditt hjerte.

13. Dette midtpunktet av stillhet blir midtpunktet for all din virk­somhet resten av dagen.

Sambåndet nr. 05/2019

21 27

LOGG DEG PÅ

POSTKASSEN

SPILL

Skjer det noe der du bor? Her i «Postkassen» presenterer vi bidrag innsendt fra leserne.

En leiropplevelse, et jubileum eller en åpningsfest kan være verd å dele med andre. Husk et bilde med god kvalitet.

Send fortrinnsvis på e-post til: sambaandet@imf.no eller i posten: Sambåndet, Søre Bildøy, 5353 Straume

My Brother Rabbit Dette spillet byr på hjernetrim bakt inn i en nydelig fantasiverden og en rørende historie.

En liten jente har blitt syk. Hun og broren bruker

fantasien og skaper et univers som gir trygghet og bearbeidelse av sorgen. I dette fargerike fantasilandet skal en kanin hjelpe den syke vennen sin etter at hun er blitt trist og syk. I dette spillet skjer dette ved at man løser logiske hindringer på tvers av fem verdener (kapitler).

«My Brother Rabbit» er i sjangeren pek-og-

klikk. Det betyr at man ikke styrer figurene på spillet direkte, men må heller finne ledetråder og løse logiske hindringer ved å trykke på skjermen. Det kan være så enkelt som at for å komme seg opp på en høyde, må man finne manglende deler til en stige. Andre ganger er det puslespillbiter som man må lete etter, for så å sette dem sammen i riktig rekkefølge. Det kan også være å finne et gitt antall sommerfugler, skjell eller ballonger.

Man må lete godt etter alt man skal finne, og ofte må områder saumfares om og om igjen til man finner alt man behøver. Samtidig som dette kan være utfordrende, er det også veldig kjekt når man lykkes.

Spillet har fått

aldersanbefaling på tre år fra Pegi og er merket 4+ i App Store. Det er ingenting visuelt eller innholdsmessig som gjør at spillet ikke passer fra denne alderen. Men på grunn av vanskelighetsgrad anbefaler vi spillet fra ni år.

Tematikken er sterk, men den er kun skildret gjennom korte bildeklipp og musikk. Barn kan likevel ha spørsmål og undre seg over tematikken og sykdomsbildet som blir presentert. Ellers er det et positivt budskap i bunn om en kanin som ønsker å hjelpe vennen sin. Dette er en historie om kjærlighet og mot, samt det å aldri gi opp håpet.

Foreslått aldersgruppe:

Anbefales fra ni år

Format: IOS/Android/Windows/Nintendo Switch/

Playstation 4/Xbox One

Det skjer noe i V Evangelist Irene Krokeide Alnes, sammen med Paul Tore Garvo og teamet fra IM-kirken, har forlenget møteaksjonen i Vardø med to uker.

Tekst: Brit Rønningen b.ronningen@imf.no

− Det er kommet mye folk på møtene, og vi ser Den Hellige Ånd i arbeid. Det har skjedd en oppvåkning blant Guds folk, og flere har fått mer frimodighet. Jeg merker at her er det ting på gang, forteller Krokeide Alnes til Sambåndet.

Opprinnelig skulle hun ha en møteuke i Vardø, i uke 17, men den er blitt forlenget med to uker.

Møtene foregår i Sjøkanten, tidligere Fiskernes velferd. − Det har vært uvanlig mye folk på møtene. Noen har vært på hvert møte. Det har også kommet folk fra Vadsø, Vestre Jakobselv, Varangerbotn, Tana og Kirkenes.

Forlengelsen av møteaksjonen har ført til at Krokeide Alnes har vært nødt til å endre planer

Sambåndet nr. 01/2019

Vekkelsesvind.

Hvorfor har dere utvidet møteaksjonen? − Vi kjenner på at Vardø har en besøkelsestid. På plakatene står det: «Vekkelsesmøter». Det har blitt en «snakkis» i byen. Mange spør: «Hvorfor trenger vi vekkelse?» Det prøver vi å svare på. Og det har gitt oss mange gode samtaler. Det er en vekkelsesånd i møtene. Jesus stiller oss alle på valg. Det skaper fornyelse og behov for frelse. Vi har også hatt stor hjelp av lokale sang- og musikkrefter som er en stor inspirasjon i møtene.

I Vardø samarbeider Krokeide Alnes med «Vardøteamet» fra IMkirken Tertnes utenfor Bergen og kretsleder Paul Tore Garvo. «Vardøteamet» består av tre–fem personer som er i Vardø over tid. Noen av dem over år. De første kom til Vardø i 2012

Bibelutdeling.

− «Vardøteamet» har knyttet mange gode relasjoner. De er synlig i byen, oppmuntrer og velsigner mennesker og har fått en stor kontaktflate og samles to ganger i uken og inviterer til åpent hus på kaffe, vafler og en god prat, sier Krokeide Alnes.

Hun forteller at teamet for alvor

BibelQUIZ Leit i Bibelen med Asle Hetlebakke

Tema: Genesaretsjøen a) Genesaretsjøen har fleire andre namn i Bibelen. Nemn minst to av dei. b) Kva by busette Jesus seg i etter at Johannes var fengsla? c) Då Jesus kom over til den andre sida av sjøen etter å ha stilt stormen, skjedde det noko med ein stor dyreflokk. Kva dyr var dette? d) Kven hoppa i sjøen for deretter å dra eit garn med 153 fiskar på land?

Svara til: Sambåndet Idrettsveien 10, 5353 Straume eller på e-post: bibelquiz@imf.no innan 21. juni.

22

og blant annet takke nei til en bryllupsinvitasjon.

Svar på Bibelquizen i nr 4: a) En isopkvast, 2. Mos 12,22 b) Hiskia, 2. Krøn 30,18 c) To, Mark 14, 13-16 d) Hannkjønn, 2. Mos 12,5 Vinnarar av Bibelquiz i nr. 4 Tordis Urstad, Kristiansand Gratulerer! Premie kjem i posten.

i Vardø ble kjent under Ungdom i Oppdrags initiativ til bibelutdelingen til alle i Vardø i 2014. IMkirken ønsket å velsigne byen og tok derfor på seg det økonomiske ansvar for å dele ut bibler til alle i Vardø kommune. De delte ut over 700 bibler, og omtrent alle tok imot biblene.

– Flere ville ha forbønn, og de hadde mange fine samtaler på

dørstokkene. En plass kom de kjørende etter dem, fordi de ikke var hjemme under bibelutdelingen. De ville ha flere bibler, og de kjørte glad hjem med syv bibler i bagasjen. Bibelutdelingen betydde også mye for samholdet og kallsbevisstheten innad i teamet, forteller Krokeide Alnes.

Guds lys. Hun opplyser til

Sambåndet at det er «alternativ» åndelig virksomhet og religiøsitet i Vardø.

– Derfor er Ordets forkynnelse, bønn og barmhjertighet viktig for at Guds lys skal få slippe til. Jeg er veldig takknemlig for å få være her og for alle som støtter opp om arbeidet og som deltar på møtene, fremholder Irene Krokeide Alnes og oppfordrer

folk til å be for fortsettelsen av møteaksjonen.

Irenes kjøkkenkrok Irene Krokeide Alnes sangevangelist i ImF

GITAREN SOM BRAKK I TO Jeg har mange gode minner fra Finnmark. Noen er også både morsomme og lærerike.

Som den gangen reiesefelle

Kirsten Sekkingstad og jeg bodde på ungdomssenteret i Vestre Jakobselv. Vi skulle på kvinneforening og var på veg ut døren, da vaskemaskinen bokstavlig talt løp løpsk. Jeg sprang for å finne vaktmesteren, men glemte at jeg bar på en gitar. Jeg tenkte bare på å finne han som kunne redde situasjonen.

På veg gjennom døråpnin-

gen kom gitaren på tvers foran meg. Jeg så ikke etter hva som holdt meg igjen, og jeg gikk på med full kraft. Gitaren knakk i to. Store ble øynene da jeg så at gitarhalsen hang og slang.

Jeg trodde den var ødelagt for alltid, men noen gode venner tok seg av den og limte den sammen igjen. Finmarksekretær i ImF, Anaton Strand, syntes gitaren hadde fått en mye finere

klang etter at den hadde vert knust.

Det ble en tale til meg. Vi

er så redd vanskelighetene i livet. Men når vi ser etter, har livet ofte fått en helt annen kvalitet etter motgangen.

Se i sangbøkene. Der viser

Likevel må vi ta med at mot-

gang også kan knekke mennesker og bryte dem ned. Men ikke Jesus, han kan gjøre motgangen til en ny vidunderlig klang i ditt liv.

«Det knekkede rør skal han ikke knuse», sier han (Jes 42,3).

det seg at mange av sangene ble til i motgang. En venn av oss sa en gang: «Det vi ikke dør av, vokser vi på.»

Sambåndet nr. 05/2019

29

ANNONSER

Den kristne friskolebevegelsen Danielsen-skolene består av Egill Danielsen Stiftelse og åtte skoler i Hordaland og Rogaland.

Vi har ca. 2 000 elever fra barnetrinn til voksenopp-læring og ca. 270 ansatte. ImF og NLM står bak skolene, som drives etter friskoleloven.

REKTOR ved Danielsen Barne- og Ungdomsskole Sotra fra 01.08.2019 (tiltredelse etter avtale)

Vi søker etter:

Danielsen Barne- og Ungdomsskole Sotra er en 1-10-skole med ca. 400 elever og ca. 60 ansatte. Skolen er godkjent som et kristent alternativ til offentlig grunnskole. Rektor er skolens daglige leder og skal, på vegne av styret, lede arbeidet med drift, evaluering og utvikling av skolens tilbud i lys av elevenes behov, skolens verdigrunnlag og offentlige krav. Rektor støttes i sitt arbeid av ledergruppen i Egill Danielsen Stiftelse, og inngår i rektorkollegium med rektorene på de sju andre Danielsen-skolene.

Vi ønsker en leder med

god pedagogisk kompetanse og praktisk skoleledererfaring. tydelig engasjement for eleven, faglig kvalitet og kristen tro. gode samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter. evne til å involvere medarbeidere og motivere til samhandling mot felles mål.

• gode administrative egenskaper og økonomisk forståelse.

• • • •

Dersom dette virker spennende og utfordrende, sender du en CV (i første omgang uten attester) og en kort presentasjon innen 24. mai til: Egill Danielsen Stiftelse v/Daglig leder, Nygaten 8, 5017 Bergen, e-post: asle.ystebo@danielsen-skoler.no. Eventuelle spørsmål rettes daglig leder Asle Ystebø på tlf. 907 66 585.

04.09 11 dg 18.09 12 dg 18.09 11 dg 02.10 11 dg 03.10 11 dg 03.10 11 dg 12.10 12 dg

I Abrahams fotspor S. Handeland & A. Frøytland Bibelferie ved Middelhavet Jørgen Tønnessen & Ariel F. Bibelferie ved Rødehavet Aud K. & J. Halsne, Aud K. R. I bibelske kvinners fotspor E. Therkelsen & Inger L. Skauge Familietur m/fridager i Eilat Ariel Frøyt. & John Roger Nesje Jesus Trail & Jerusalem Inger Bakke Berge & Arne Berge Sukkot-tur - Løvhyttefesten Per Larsen & Morten Samuelsen

7-15 dager - Pris fra 16 990,-

RE I SE R I E UROPA

02.07 6 dg 27.07 9 dg 19.08 9 dg 20.08 8 dg 06.09 10 dg 14.09 8 dg 16.09 5 dg

INNTIL 100% FAST STILLING SOM KOKK Vi søker etter kokk med fagbrev som er selvstendig og liker å jobbe i team.

Arbeidet består av tilbereding og koking av mat, ordinært kjøkkenarbeid og noe renhold. Vakt hver 3. helg, med justering ifbm ferier og arrangement.

Praksis kan erstatte fagbrev.

Vi tilbyr lønn etter tariffavtale med VIRKE, og medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Rektor må kunne bekjenne seg til skolens kristne verdigrunnlag, kunne identifisere seg med og fremme skolens kristne formål, samt forplikte seg på skolens verdidokument.

Stillingen er vurdert til å være omfattet av unntaksbestemmelsene i likestillings- og diskrimineringslovens §9 og §30, 3. ledd.

Stillingen lønnes etter Danielsen-skolenes lønnsregulativ for skoleledere.

RE ISER TIL ISRAEL

Hurdal verk folkehøgskole ligger i naturskjønne omgivelser, i Hurdal 4 mil nord for Gardermoen.

Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og har 115 internatelever. Skolen driver også med kurs, konferanser og selskap. Skolen har personalbolig som kan tilbys.

Praha & Dresden Geir Sandvik & I. B. Torp Nord-England & Skottland Egil Sæbø & Geir Sandvik Sensommer i Baltikum Geir Sandvik & Igor Mulev Gardarsj. & Opera i Verona Gerd Helga & Lidvar Nygjerde Hellas: I Paulus sine fotspor Kari & Helge Standal Malta: Perlen i Middelhavet Hallvard Myhren, Helge Hansen Krakow Arne Tunheim

5-10 dager - Pris fra 8 950,-

Nærmere opplysninger hos kjøkkenleder Marit Strand tlf: 92 09 12 25.

Søknad med CV sendes til: kr@hvf.no eller Hurdal Verk folkehøgskole AS v/ Kjetil Rydland Hurdal Verk 5A 2090 HURDAL Søknadsfrist: 28.05.19

E KSOTISKE REISER

24.08 01.09 04.10 05.10 03.11

Safari i Kenya & Masai Mara Kinas store perler Madagaskar Usbekistan Egypt m/elvecruise på Nilen

B I B ELFERIE I SYD EN 17.08 Kroatia - Adriaterhavet 09.09 & 22.09 Spania: Andalucia 14.09 & 28.09 Kypros: Cavo Maris 19.10 Spania: Gran Canaria

BU SSREISER 03.07 Oslo, Telemarkskanalen & Prøysen // Sverige, Lina Sandell // Østersjøen, Bornholm.

08.09 Beitostølen // 13.09 Geilo 04.10 Hjelpesendingstur til Ukraina

70 17 90 00 // plussreiser.no 30

Sambåndet nr. 05/2019

I klem mellom hær, utbrytere og nasjonalisme:

Israel er utveien for jødene i Ukraina

Siden kampene startet i Øst-Ukraina har 20 500 jøder søkt seg til Israel

Det ulmer og eksploderer i Øst-Ukraina. Fortsatt bor det 10 000 jøder i kampområdene. Mange ønsker å reise, men de har ikke økonomi til det.

Mange ser ikke en fremtid i Donetsk og Luhansk, men de skjønner heller ikke hvordan de skal klare seg i Israel. Gjennom møter og oppsøkende virksomhet arbeider Jewish Agency med å vise dem mulighetene de har i Israel. Over 6 500 emigrerte i 2018 fra Ukraina til Israel.

Siden de russiskvennlige separatistene startet opprøret i områdene rundt Donetsk og Luhansk i 2014 har over 10 000 mistet livet i kamper.

Næringsliv og offentlige funksjoner har gått i stå. Økonomien har gått i bakken. Nå er det «bare» 20 – 50 eksplosjoner daglig i Donetsk.

Når situasjonen blusser opp, er det over 200 eksplosjoner daglig.

Våre samarbeidspartnere gir informasjon og praktisk hjelp til å emigrere. I mellomtiden sender mange ungdommene sine til Israel på barne- og ungdomsprogram, slik at i hvert fall den neste generasjon kan skape seg en fremtid i fedrenes land.

Takk for din støtte til jøder som vender hjem!

Send din gave til immigrantene på 3000 21 42828. Vipps til nr 79332.

Følg oss på Facebook Samarbeidskomiteen HJELP JØDENE HJEM ble dannet i mai 1990. Formålet er å kanalisere støtte fra nordmenn som vil hjelpe jøder fra det tidligere Sovjet og andre utsatte områder med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og tilpasningen til et nytt hjemland.

Bak HJH står: De Frie Evangeliske Forsamlinger, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Den Norske Israelsmisjon, Det Mosaiske Trossamfund, Det Norske Baptistsamfunn, Misjonskirken Norge, Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit, Med Israel For Fred, Norge-Israel-foreningene, Ordet og Israel

Tlf. 22 36 21 70 E-post: post@hjhome.org

www.hjhome.org Tlf. 22 36 21 70

Internett: www.hjhome.org

Sambåndet nr. 05/2019

31

SOMMEREN 2019

LYNGDAL BIBELCAMP

UKER. P ALLE M A C S NGDOM P OG U M A C S ID EGEN K UKE. RE HVER E G N A S R FO LER BOBIL GN, TELT EL O V G IN P M U MED CA ILLE. KOMMEN D ÅNDSBEST H R O F E K U IK TRENGER D SKJER LEILIGHETER G O M O R V A ING 6 00.

ONLINE BOOK ER TLF 38 33 0 LL E O .N N E P M PÅ BIBELCA

PR O G R

AM

22-28 JULI 15-21 JULI 8-14 JULI

1-7 JULI

TALERE:

TALERE:

TALERE:

ANDREAS EVENSEN OG KAREN SOFIE AASMYR LEIRSJEF:

JOHN ROGER NESJE OG AUD KARIN K RINGVOLL

OLE MAGNUS BREIVOLD OG JOHAN HALSNE

LEIRSJEF:

KONSERT FREDAG:

RAGNAR RINGVOLL

MORTEN SAMUELSEN

KONSERT FREDAG:

TORGEIR LAUVÅS

FAMILIESAMLING TORSDAG:

JUSTIFIED

KONSERT FREDAG:

JARLE WALDEMAR

FAMILIESAMLING TORSDAG:

DIVISI

FAMILIESAMLING TORSDAG:

SEVEN

JARLE WALDEMAR

R O OM P ALJINF T E D R FOR ME

32

BIB KER DU ET SJEK M M A R OG

Sambåndet nr. 05/2019

ELC AM

LEIRSJEF:

KENNETH FOSS

PEN.NO

TALERE:

ERIK FURNES OG MARIT & IRENE LEIRSJEF:

ROALD EVENSEN KONSERT FREDAG:

RETT KURS

FAMILIESAMLING TORSDAG:

FAMILIEN SULEBAKK & GUTTA

MITT NAVN ER

NORD-KOREA:

FANGE NR 42

Navnet var det første de tok fra meg da jeg kom hit til dette fengselet. De fjernet klærne mine og ga de meg klær som ikke passet i hele tatt.

Sannsynligvis var det klær som tidligere fanger hadde brukt. De barberte håret av hodet og plasserte meg i en celle. Jeg er så alene. Jeg vet det er andre fanger her. Jeg hører stemmene deres, men jeg får aldri se dem.

Alt jeg kan gjøre, er å be – i hjertet. Jeg kan aldri be høyt. Lydløst synger jeg en sang jeg har skrevet:

selet: Sangen fra feng

elske Far, ter min himm et r te ng le t Hjertet mit let. i dette fengse att og smal, tens vei er br he nn Selv om sa åpenbares nde framtid vil en stråle lder ut. er.

– bare jeg ho ge utfordring sorg og man av lt fy er t Live ds fotspor? jeg følge i Gu Hvordan kan

ter min Far, itt hjerte et m r te ng le Med tårer let. i dette fengse din datter.

Far, ta imot rg i din store bo Beskytte meg skjold. og under ditt . r dine vinger Ta meg unde himmelen, m lyder fra so r, Fa , st rø g!

Må din lser – hver da dine velsigne lede meg til

«Jeg vet ikke hvor lenge jeg vil overleve. En dag vil de rope nummeret mitt, uten å få svar. De vil fjerne kroppen min, og den neste fangen vil få klærne mine og kalles ‘Nummer 42’.

Slik gikk det ikke. Fange 42 ble etter ett år satt i en arbeidsleir, der fant hun etter hvert en annen kvinne som også trodde på Jesus, og sammen dannet de en ‘liten menighet’ i leiren. Flere andre ble kjent med Jesus. Etter tre år i fangenskap ble hun løslatt. Hun sier: «Gud hadde vært med meg hver time, hvert minutt og hvert sekund.»

BE:

•

Om styrke og beskyttelse for alle kristne i fangeleir og fengsel

•

At Gud som kan åpne blindes øyne, skal lukke mynighetenes øyne, slik at de kristne kan ha fellesskap og dele evangeliet

•

For Kim Jong Un at han må bøye seg for Gud

En av de mange fangeleirene i Nord-Korea

Åpne Dører anslår at der er over 250 000 kristne i Nord-Korea. Mer enn 50 000 av disse er i fengsel og fangeleir på grunn av sin tro. Det siste året var vi i kontakt med over 60 000 med nødhjelp og støtte til å stå fast i troen.

VÅRE SØSKEN I DETTE LANDET DER FOLKET BLIR SÅ DÅRLIG BEHANDLET,

TRENGER DIN HJELP!

VIPPS: 506999 Merk: «SMB» Kontonr: 3060 35 27492 Bli fast giver: norway@od.org

Tlf: 38 11 14 00 • E-post: norway@od.org • Adresse: Tangen 11, 4608 Kristiansand • www.opendoors.no

Sambåndet nr. 05/2019

33

FRA FELTEN

Nå er det tid for moms-ref Men da må du huske fristen 20. mai – og sørge for å være registrert i Frivillighetsregisteret først.

Tekst: Vilhelm Viksøy v.viksoy@imf.no

1,6 milliarder kroner ble i fjor delt ut til lag og foreninger gjennom ordningen med momskompensasjon. Snaue 6 millioner av disse havnet i ImFrelatert sammenheng.

– ImF sentralt fikk 580.000 kroner. Resten ble gitt til kretser, lag og foreninger, sier administrasjonsleder i ImF, Helge Kleven.

I disse dager mottar han

skjema og meldinger fra de lag og foreninger i ImF som i år blir en del av søknaden fra ImF. Ordninger ble etablert i 2010, og «formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet», heter det på regjeringen.no.

«Momskompensasjonsordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester etter enkelte fradrag.

Det kreves ikke rapportering for bruken av midlene.»

For å gjøre det enkelt for søkerne er det heller ikke krav om dokumentering og framlegging av reelle momsutgifter. Ordningen er «flat» og baserer seg på en fast prosentandel over gitte driftskostnader.

– I fjor hadde vi ca. 70 lag og foreninger som søkte. Jeg tror den lista kunne vært mye lenger, sier Kleven.

eller ikke har mottatt nødvendig informasjon, er Helge Kleven mannen å snakke med.

– Dette er en god ordning som gir våre lag og foreninger gode penger i slutten av året. Vi vil derfor oppfordre flest mulig til å bli en del av ordningen. Dersom spørsmål, er det bare å ta kontakt, sier Helge Kleven, som legger til: – Send gjerne en epost til momskompensasjon@imf.no, så sender vi utfyllende informasjon og skjema for utfylling.

Det som er nytt i årets søknadsrunde, er at søkerne må være registrert i Frivillighetsregisteret før de kan søke. For å registrere seg der, må man være registrert i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer. Har man ikke dette på plass, kreves det noe forarbeid med å etablere vedtekter før registrering.

– Jeg tror ikke dette blir et stort problem, for min erfaring er at de enhetene som er aktuelle søkere, allerede er på plass med vedtekter og organisasjonsnummer, sier Kleven.

Informasjon om ordningen og årets søkning er sendt ut, men dersom noen skulle ha spørsmål

MOMS: Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF oppfordrer enda flere lag og foreninger til å være med i søknaden om momsrefusjon.

FOTO: IMF MEDIA ARKIV

Be for forkynnere

Gave

Reiserute 13. mai – 16. juni

Kan for tiden ikke oppdateres grunnet dataomlegging i kundebehandlingsystemet.

900.000 800.000

Marit S. Berland

Aud Karin K. Ringvoll

28.–02.06 ImF Rogaland

07.–14.05 T2 Bildøy, Patmos

03.–06.06 Ognatund, Seniorleir

27.05

KVS Bygland

09.06

Flekkerøy

700.000

Andreas Evensen

600.000

31.–02.06 Årsmøte Nordhordland

Torgeir Skrunes 15.–16.06 Audnastrand, jubileum, ImF Sør

500.000

Erik Furnes

400.000

18.–22.05 ELF-konferanse, Polen

Kenneth Foss

300.000

23.05

Alta folkehøgskole, årsmøte

23.05

Alta Folkehøgskole, årsmøte

200.000

25.05

ImF Straume, Midthordland

26.05

Nordhordland Indremisjon

26.05

Kyrkjekrinsen, Nordhordland

05.06

Styremøte Bibelskolen

100.000

31.–02.06 Årsmøte, Sogn og Fjordane 2018

2019

Gi din gave til konto 8220.02.80055 eller på ImFs nettsider: imf.no/gave

34

Sambåndet nr. 05/2019

09.–10.06 Pinsestevne Romarheim, Nordhordland

refusjon

b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d e s e b o k a n m e l d

BOKANMELDELSE Av Brit Rønningen Ole Andersen Hva med Israel?

Lunde forlag, 2018

Israel i Bibelen og i dag Ole Andersen er

teolog og generalsekretær i den danske organisasjonen Ordet og Israel. Han kan mye om Israel og hva som står om Israel i Bibelen. I boken Hva med Israel? går han nærmere inn på de bibelske profetiene om Israel og hvordan man kan forstå dem, og i lys av det hvordan man kan forstå Israels rolle ifølge Bibelen og hva kristne eventuelt bør tenke om dagens Israel. Finnes det en sammenheng mellom det moderne Israel og de bibelske profetiene, er spørsmålet boken prøver å svare på.

Leseren får en grundig oversikt over ulike

tolkninger av Bibelens israelsprofetier. Noen mener at profetiene fortsatt gjelder det jødiske folk og at opprettelsen av staten Israel i 1948 var en oppfyllelse av de bibelske profetiene. Forfatteren beskriver dette som Israeltolkning. Andre mener at profetiene ikke lenger gjelder det jødiske folk, men at de etter Jesu død og oppstandelse gjelder den kristne kirke. Dette blir kalt kirketolkingen. Det finnes også flere retninger innen Israeltolkingen og kirketolkningen. Andersen presenterer de vanligste argumentene for og mot de ulike tolkningene, og at man kan finne støtte i Bibelen for begge tolkningene, altså at i dag gjelder profetiene både det jødiske folk og kirken. Han forsøker også å analysere i hvilken grad profetiene er blitt oppfylt.

Fordi boken tar for seg israelsprofetiene, gir

den også et overblikk over særlig GT, men også NT. Forfatteren poengterer at Bibelen er fortellingen om jødefolkets historie og hvordan Gud utvalgte dem til å være et demonstrasjonsfolk for å kunne gi velsignelse og frelse til alle folk og vise hvordan han handler i historien. Og etter å ha lest denne boken kan ingen være i tvil om kristendommens jødiske røtter, og at kristne derfor står i gjeld til det jødiske folk.

Det som trekker litt ned, er at der er flere

gjentakelser, så boken kunne kanskje vært strammere redigert. Men Andersen skriver medrivende om et emne som engasjerer, og bokens styrke er nettopp at den er faglig sterk. Den er ikke først og fremst et talerør for et bestemt syn på dagens Israel og konflikten mellom israelere og palestinere, selv om Andersen også er åpen om sitt standpunkt og argumenterer for det. Men den lar de ulike syn komme til orde og lar leseren selv få vurdere dem og gjøre seg opp sin egen mening om profetiene og Israel.

Sambåndet nr. 05/2019

35

Enda bedre vilkĂĽr for bilbonus!

NĂĽ fĂĽr du raskere opptjening, og taper mindre hvis du er uheldig. Stabile og gode forsikringer eksklusivt for deg som er ansatt, tillitsvalgt eller har en frivillig tjeneste i kristen-Norge.

kniftrygghet.no | privat@kniftrygghet.no | 23 68 39 00