O m v ek k el se og
mi sj on
O m å by g g j a bru
O rg ani sasj onene og
D N K
V æ k k el sesfork y ndel sen er næ sten h el t forsvundet fra væ k k el sesbevæ gel sen! O g h vor det sk er, bl egner også missionsgl ø den. ( … ) M å de næ ste 2 5 å r bl ive å r, h vor G ud op rejser fork y ndere, der l æ gger ord til en sund og enk el væ k k el sesfork y ndel se.
V ed op ne k ristne fel l essk ap som engasjerer seg i l ok al mil jø et, og medarbeidarar som over tid by gger rel asjonar, vil ein sk ap e til l it. E in sl ik til l it trengst for å by gge bru over avstanden og skepsisen stadig fleire i Norge h ar til k ristne mil jø .
F or h undre å r siden val gte organisasjonene i rammen av D en norsk e k irk e å gå tungt inn i K irk en i stedet for å danne egne k irk esamfunn. D en gang var teol ogien i op p l ø sning ved at J esu guddom, J esu soning p å k orset og J esu op p standel se bl e p robl ematisert.
K onstituert ansvarl ig redak tø r Bi rg er Reuss S c h mi dt p å l ederp l ass i T ro & M ission
K å re J oh an L i d p å l eiarp l ass i U tsy n
A vtrop p ende k irk erå dsdirek tø r J ens-Petter J oh nsen til A genda 3: 16
isjonsbegrepet dem som tydelig har utfordret en tradisjonell bruk av misjonsbegrepet. Han hevder at misjon først og fremst skal forstås som «Alt, hvad Gud gjør for sin store plan med hele skaperværket, og alt hvad han kaller os til at gøre i samarbejde om den plan» (Guds folks mission s. 22). Det innebærer altså at misjonsbegrepet har blitt utvidet til å omfatte noe mye mer enn den tradisjonelle anvendelsen av ordet. Alt det som samstemmer med Guds plan i verden, kan integreres i misjonsbegrepet. Arbeid for å verne om miljøet, politisk aktivisme mot urettferdighet, vern av utstøtte dyr eller å avholde gudstjeneste kan alt defineres som misjon, på samme måte som å sende misjonærer til Afghanistan.
I « det g aml e» misjonsparadigmet var det altså vanlig å tenke at misjon innebar at kirken sender noen som krysser grenser. I det nye paradigmet er det hele kirken som selv er sendt til verden, og derfor kan man også si at kirken både er og gjør misjon. D ette sk i f tet i misjonsterminologien og misjonstenkningen har opplagt ulike konsekvenser, og rammene for denne artikkelen gir ikke rom for å gå inn i alle disse. La meg likevel kort løfte frem noen aktuelle utfordringer. I
den «tradisjonelle» misjons-
F O T O : A D O B E ST O C K
tenkningen var kirkens misjonsoppdrag tydelig og konkret. «Guds plan i verden» utgjør et mer overordnet perspektiv. Hva skjer så med det som tradisjonelt har vært misjonens hovedoppdrag? I Apg 1,8 møter vi et konkret uttrykt misjonsoppdrag. Retningen går fra lokalmenigheten og utover, like til «jordens ende». Matt 28,19 understreker at «alle folkeslag» skal gjøres til disipler. Dette er ikke et geografisk anliggende fra «Vesten til resten», men det er et teologisk anliggende som understreker at alle kristne, uavhengig av bosted, har et ansvar også for «folkeslag-
ene» og «jordens ende». Det understrekes gjerne i dag at misjon er «fra alle steder til alle steder». Men dette er bare delvis sant. Mellom 2 og 3 milliarder mennesker lever i områder uten et relevant kristent nærvær. Her finner vi få eller ingen som vitner om evangeliet. Spørsmålet er om kirken fortsatt har et særlig ansvar for disse?
T eol og en D . T . N i l es fra Sri Lanka sa engang at evangelisering dreier seg om «en tigger som forteller en annen tigger hvor han kan finne brød». Den tradisjonelle misjonstenkningen har funnet sitt
sentrum i å dele det gode budskapet om frelse i Jesus Kristus. Så har misjonærer alltid visst og demonstrert at forkynnelse og barmhjertighetshandlinger går hånd i hånd. I mye moderne misjonstenkning møter vi likevel et mye «flatere» misjonsbegrep. Mange misjonsledere er også svært forsiktige med å tale om et sentrum i misjonsoppdraget. Man vil ikke definere noe som primært ettersom det vil innebære at noe også kan være sekundært. Vil vi da makte å ivareta en misjonstenkning med Kristus i sentrum?
k ort sag t
Brillefint mysterium J eg h ar sp andert p å meg ny e bril l er, og jeg gl eder meg til jeg få r dem p å nesen. D u som l eser dette med bril l er, vet h vor forfrisk ende godt det er å bivå ne verden gjennom ny e vindu til p asset dagens bl ik k . D et er som det forsvinner et sl ø r samtidig som det er sk remmende å op p dage h vor då rl ig man fak tisk så .
M en det er i ng en enk el p rosess å komme dit. et vil si å finne et nytt syn p å l ivet er ik k e så vansk el ig. « Ser du best så nn – el l er så nn» , l y der det try gt og rol ig fra op tik eren mens grå væ ret sak te k l arner. M en j eg sk al j o ik k e bare se, jeg sk al også bl i sett. O g val get om h vordan andre
sk al se meg, må jeg ta uten de gaml e bril l ene p å nesen, med nak ne ø y ne som k nap t k an se.
F i ne bri l l er, sa du? J a, det sk al bl i sp ennende å se h vordan de og jeg fak tisk ser ut. V i lhe lm V i k sø y journalist Sambåndet
Sambå ndet nr. 03/ 2 018
7