Tekstilberget som bare vokser Tonnevis av klær og tekstiler leveres hver dag inn til innsamlere som for eksempel UFF og Fretex, eller de kastes rett i restavfallet. Mengdene er enorme, og lite brukes om igjen eller gjenvinnes. Havner klær i restavfallet, kan det skape skikkelig trøbbel for maskinene som håndterer avfallet. Tekstiler er med andre ord i ferd med å bli en skikkelig avfalls- og miljøfloke.
VISSTE
DU A T?
Du har kanskje kjent på det? Det lille stikket av dårlig samvittighet når du tar med deg en ekstra t-skjorte på 3 for 2-tilbud, eller når den helt fine skijakka ble byttet ut med en ny, fordi den nye ser hakket «raskere» ut. Det kjennes kanskje ut som om ikke alt er helt som det skal, når de store butikkene selger unna bukser, gensere eller jakker for et par hundrelapper.
Kjemikalier i bomullsdyrking og videre kjemikaliebruk i klesproduksjon er en annen utfordring. På Sløsesjokket på NRK fikk vi i januar 2021 se bilder av elver i Indonesia, fulle av kjemikalier fra farging og produksjon. Ifølge samme program, slipper tekstilproduksjon ut så mye kjemikalier at det er nummer to på lista over de mest forurensende industriene i verden.
det kreves mer enn 10 000 liter vann for å produsere én kilo bomull,
Og alt er ikke som det skal. Fra år 2000 til 2015 ble mengden av klær produsert i verden doblet. Vi drukner rett og slett i tekstiler. En høy pris for billige klær Å produsere tekstiler krever enorme ressurser. Bomullsproduksjon sluker vann, bokstavelig talt. I mange av landene hvor bomull produseres, tømmes vannressursene, og det går utover både matproduksjonen og tilgangen på drikkevann. Når det kreves mer enn 15 000 liter vann for å produsere én kilo bomull, betyr det at det er mange badebasseng som skal til for å produsere innholdet i en gjennomsnittlig norsk garderobe.
Også på andre miljøparametere slår tekstiler dårlig ut. Klesindustrien står for større utslipp enn internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen. Og det meste av syntetiske fiber, som finnes i nesten alt av klær, produseres av råolje. Tekstilbransjen og klesindustrien slår også svært dårlig ut på sosial bærekraft. Arbeidere som jobber under slavelignende forhold i store fabrikker er et premiss for billige klær og «fast fashion», slik vi kjenner det i dag. Miljø og mennesker betaler med andre ord en høy pris for at vi skal ha nye og billigere klær til hver sesong. Da er det
ROAF Miljørapport 2019 \\
15
