Miljørapport 2020
Foto: ROAF
Hennes & Mauritz besøkte oss i ROAF da de skulle ta bilder til lanseringen av sin nye bærekraftkolleksjon. Gjennom denne kolleksjonen har H&M mål om å redusere den negative miljøpåvirkningen fra klær.
Vi kaster tekstiler i restavfallet tilsvarende vekten av 12 millioner t-skjorter.
Innhold Forord.......................................................................................... 4 På vei mot en sirkulær økonomi Nøkkeltall................................................................................... 7 Koronakø, mer avfall og litt mindre gjenvinning ............... 8
par sokker eller femten jeans, per innbygger årlig.
Design: Dinamo Forsidefoto: Catharina Caprino Foto: Getty Images, Ronny Boysen og ROAF Trykk: Merkur Grafisk N VA
E MER K
E T
Tekstilberget som bare vokser............................................14
S
Avfallspyramiden....................................................................12
Mye å vinne på riktig sortering............................................18 Matredding er første prioritet.............................................20 Brannfaren er alltid overhengende.....................................24 ROAF i verden..........................................................................26 Tall og fakta .............................................................................31
ROAF Miljørapport 2020 \\
3
Foto: Ronny Boysen
4
// ROAF Miljørapport 2020
FORORD
På vei mot en sirkulær økonomi Forbruk av tekstiler og klær er et godt bilde på det som er galt i måten vi forholder oss til ressurser på i dag, og på den omstillingen vi må igjennom. Gevinstene ved å legge om fra en bruk-og-kast-økonomi, til en økonomi der vi kaster mindre, henter ut ressurser og gjenbruker det vi kan, er enorme. Både fra et økonomisk og et miljømessig perspektiv.
VISSTE
DU A T?
Klimagassutslippene fra det totale klesforbruket i Norge tilsvarer utslippet fra omtrent 800.000 biler.
Det visuelle temaet for årets miljørapport er tekstiler. Det er ikke tilfeldig. Klesindustrien er en klimaversting, og avfallsproblemene som følger av måten vi forholder oss til klær på, er enorme. Store ressurser, tusenvis av liter med vann og ikke minst mange farlige kjemikalier kreves for å produsere én enkelt bukse eller jakke. Hvert år kaster vi i snitt 23 kilo klær og tekstiler per person her i Norge. Forsvinnende lite av det som kastes materialgjenvinnes. Det gir seg selv at det ikke er bærekraftig. For få år siden var det ikke mange som hadde hørt om sirkulærøkonomi, og enda færre som visste hva det betød. Nå innser stadig flere at dette er veien å gå, og våren 2021 legger regjeringen frem Norges første nasjonale strategi for sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomi handler om å få kontroll på alle ressursene, og følge dem hele veien fra produksjon til avhending, slik at de kan gis nytt liv i nye produkter. Her er den jobben innbyggerne i ROAF-kommunene gjør med å redusere avfallsmengden, gjenbruke og sortere, helt sentral.
Året 2020 ble alt annet enn det vi så for oss at det skulle bli, og dessverre vises det også på miljøtallene og resultatene våre. Men noen nyvinninger har vi også hatt. Det har blant annet vært motiverende å se at vi finner nye bruksområder for trevirke. Gjennom et lovende samarbeid med IKEA jobber vi nå med hvordan trevirke fra våre kunder blir til resirkulerte og miljøvennlige sponplater. Det er slike prosjekter som gjør meg optimistisk for fremtiden. Når ting snart blir mer normalt, skal vi ikke bare gjøre som før. Vi skal prøve å gjøre ting bedre enn før. Vi skal bruke ressursene smartere, gjenvinne mer og jobbe for en mer bærekraftig fremtid. Det kan vi få til sammen. //
Synnøve Bjørke Administrerende direktør
ROAF Miljørapport 2020 \\
5
Foto: ROAF
6
// ROAF Miljørapport 2020
95 %
DET KREVES 2700 L VANN FOR Å PRODUSERE ÉN ENKELT T-SKJORTE AV BOMULL. DETTE KUNNE HOLDT ET MENNESKE HYDRERT I 900 DAGER.
AV TEKSTILER SOM KASTES KAN MATERIALGJENVINNES. PÅ NEDRE ROMERIKE HAVNER HALVPARTEN AV KLÆR OG TEKSTILER FEILAKTIG I RESTAVFALLSPOSEN.
359 NORDMENN HAR I SNITT
PLAGG I SKAPET, OG HVERT FEMTE PLAGG HENGER UBRUKT
95 %
mer energi kreves for å produsere ny aluminium, enn det kreves for å gjenvinne en eksisterende aluminiumsboks.
ET BARN BRUKER 2000 BLEIER I LØPET AV ET ÅR, DETTE TILSVARER 60 000 TONN BLEIEAVFALL I NORGE ÅRLIG.
6292 tonn PAPP, PAPIR OG KARTONG BLE HENTET HJEMME HOS VÅRE INNBYGGERE I 2020.
FRETEX OG UFF TAR IMOT OVER 30.000 TONN KLÆR OG TEKSTILER I ÅRET.
ROAF Miljørapport 2020 \\
7
Foto: ROAF
8
// ROAF Miljørapport 2020
Koronakø, mer avfall og litt mindre gjenvinning Koronapandemien snudde alt på hodet. I mars ble hjemmene våre på få dager gjort om til små kontorer, barnehager og skoler. Mer tid hjemme har betydd mer husholdningsavfall, men også avfall fra oppussingsprosjekter og annen hjemmeaktivitet. På tallene våre ser vi dessverre også at dette har betydd litt mindre materialgjenvinning. STENGTE GJENVINNINGSSTASJONER Den 14. mars stengte vi alle gjenvinningsstasjonene våre. Totalt var alle stasjonene stengt i fem uker, med unntak av Lillestrøm gjenvinningsstasjon avdeling Berger som åpnet etter kun to ukers nedstengning. Når stasjonene ble åpnet igjen, gjaldt strenge smittevernregler som fortsatt opprettholdes. Dette har i perioden betydd færre kunder inne på stasjonen om gangen, større avstand mellom de ansatte og påbud om bruk av munnbind for besøkende. Da stasjonene åpnet igjen opplevde vi lange køer, noe som er naturlig etter en periode med stenging. Men selv en stund etter gjenåpningen har trykket vært stort. Strenge restriksjoner har betydd kø og tidvis lengre ventetid for noen av våre besøkende, men det har vært nødvendig for å kunne holde stasjonene åpne og sikre trygge besøk. Mer rydding og mer oppussing På gjenvinningsstasjonene har vi sett at avfallsmengdene øker. Hjemmekontor og permitteringer har for mange gitt bedre tid til oppryddingsprosjekter i garasje og på loft, samt små og store oppussingsprosjekter, noe som har preget året. Dette har ikke bare betydd mer avfall, men også hatt en betydning for avfallsmiksen som kommer inn til oss. Spesielt
ROAF Miljørapport 2020 \\
9
Foto: ROAF
ser vi det på mengden trevirke som kommer inn, i tillegg til avfall i kategorien «uegnet til materialgjenvinning». I sistnevnte kategori havner dessverre mye av avfallet fra loft og garasje. Her ser vi en ti prosents økning, noe som gir et betydelig negativt utslag på tallene våre. På grunn av de strenge restriksjonene har de ansatte også hatt begrenset mulighet til å veilede og bistå besøkende på gjenvinningsstasjonene, noe som gir negativt utslag på andelen sortert avfall. Ombruksatsing på vent I 2020 var planen at vi skulle få opp andelen avfall som gikk til ombruk, og vi har blant annet opprettet en egen stilling med dette som formål. Dessverre har restriksjonene også betydd at ombrukscontainerne våre har vært stengt, og at vi ikke har fått gjennomført satsingen som planlagt.
på gjenvinningsstasjonene. Det betyr at hver besøkende har med seg mer avfall enn tidligere. Materialgjenvinningsgraden for stasjonene endte på 53,8 prosent i 2020, en nedgang fra 55,3 prosent i 2019. MER HUSHOLDNINGSAVFALL Når hjemmene våre plutselig blir kontorer, og i perioder også barnehager og skoler, genererer det mer avfall. Det har vi også fått merke på innsamling av husholdningsavfall. Med god hjelp av dyktige medarbeidere, omdisponert personell og et godt team, har vi klart å hente avfall hjemme hos innbyggerne som normalt gjennom hele året, til tross for koronarestriksjoner og mer husholdningsavfall.
ROAF inkluderer også tall fra UFF og Fretex sine tekstiltårn i ombruksstatistikken. Disse leverandørene har hatt problemer med å innhente avfall i koronaperioden, noe som igjen har ført til fulle tekstiltårn. Dette har i sin tur gjort det vanskelig for innbyggere å levere tekstiler til avfallstårnene, noe som har ført til en nedgang på syv prosent i resirkulert tekstil.
Mengden avfall inn til ettersorteringsanlegget har økt med seks prosent sammenlignet med 2019. Matavfall sortert i grønne poser har økt med 7,5 prosent. Dette kan tyde på bedre sortering i grønn pose blant innbyggerne, da økningen i grønn pose er litt høyere enn den totale økningen inn. Samtidig tyder det også på at det produseres mer matavfall i hjemmene enn tidligere, noe som er naturlig når mange tilbringer mesteparten av tiden i eget hjem.
Stabilt antall besøk på stasjonene, men mer avfall Selv om antall besøkende totalt sett har vært nokså likt 2019, ser ROAF en økning på åtte prosent i total mengde mottatt
Vi har i siste del av 2020, for første gang på mange år, sett en økning i papiravfall. Økt netthandel og mer pappemballasje er en sannsynlig forklaring på økningen.
10
// ROAF Miljørapport 2020
I 2020 var mengden trevirke
13.000 tonn Klarer vi å gjenvinne 10 prosent av dette betyr det en økning på 1,4 prosent i materialgjenvinningsgraden.
Endringer i måten vi har håndtert hardplast på og problemer med poseåpnerne har sammen med de spesielle omstendighetene i år, ført til at ROAF har hatt en nedgang i plast utsortert fra anlegget på seks prosent.
beholder for matavfall med godt resultat. Klarer vi å ta ut potensialet med utsortering av mat i egen matbeholder, betyr det en økning med 5,6 prosent på ROAFs totale ombruks- og materialgjenvinningsgrad.
Alt dette gir til sammen et negativt utslag på materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall. Det betyr dessverre at en økt mengde avfall går til energiutnyttelse i stedet for å få nytt liv som gjenvunnet materiale.
Videre jobber vi med å øke gjenbruken av trevirke, blant annet til sponplateproduksjon. I 2020 er mengden trevirke 13 000 tonn. Går 10 prosent av dette over til materialgjenvinning utgjør det 1,4 prosent økning på materialgjenvinningsgraden. Alt innsamlet trevirke vil ikke kvalifisere til å bli sponplater på grunn av kvaliteten, men potensialet er stort for å øke materialgjenvinningsgraden betraktelig. Vi ser videre på muligheten for å gjenvinne trevirke i et eget biokullanlegg.
NÅR IKKE MÅLET Utviklingen de siste årene har vært jevnt stigende, og 2019 ble avsluttet med et resultat på 47,4 prosent ombruk og materialgjenvinning. 2020 har derimot vært et spesielt år og resultatet endte på 46,3 prosent. Det er ikke heldig at resultatene går feil vei, og det kan konkluderes med at ROAF ikke nådde målet sitt om 50 prosent ved utgangen av 2020. En verden der ressursene forblir i kretsløpet I ROAF har vi et brennende miljøengasjement, og vi tror på en verden der ressursene brukes på nytt og på nytt. Vi jobber hele tiden med å finne bedre og fremtidsrettede løsninger slik at vi kan nå målene våre.
Nye innsamlingsløsninger for glass- og metallemballasje er også noe vi vil prioritere å jobbe med i tiden fremover. I tillegg satser vi videre på ombruk og går i gang med flere spennende prosjekter for å øke den totale ombruks- og materialgjenvinningsgraden. //
ROAF har fortsatt særlig søkelyset rettet på å få sortert ut matavfall fra restavfallet, og har gjennom året fått testet egen
ROAF Miljørapport 2020 \\
11
AVFALLSPYR AMIDEN
AVFALLSREDUKSJON
Hindre at avfall oppstår gjennom å kjøpe og kaste mindre.
OMBRUK
Reparere eller levere til ombruk.
MATERIALGJENVINNING
Avfall brukes som råstoff til produksjon av nye produkter. ENERGIUTNYTTELSE
Avfall som går til for brenning (lys og varme). DEPONI
Avfall vi ønsker ut av kretsløpet blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, som f.eks. asbest.
12
// ROAF Miljørapport 2020
AVFALLSPYR AMIDEN
Best i toppen
VISSTE
DU A T?
ROAF jobber for at 70 prosent av avfallet vi får inn skal gå til materialgjenvinning eller ombruk.
Skal vi nå FNs bærekraftsmål og sikre en verden der alle kan leve og ha det godt, må vi dele på de råvarene vi har til rådighet. Når vi energiutnytter avfall får vi energi i form av varme, men ressursene i avfallet forsvinner ut av kretsløpet. Aller best utnyttelse av råvarene får vi når råvarene sirkulerer i de øverste lagene av pyramiden.
lønnsomt det er å holde ressursene i toppen av pyramiden. Det krever store ressurser å produsere tekstiler, og klærne bør derfor sirkulere lengst mulig i toppen av pyramiden.
Pyramiden viser hvordan vi prioriterer: Vi ønsker minst mulig avfall, mest mulig til ombruk og materialgjenvinning, og at så lite som mulig energigjenvinnes eller deponeres. Selv om vi ikke har nådd ombruks- og materialgjenvinningsmålet i 2020, har vi fortsatt ambisiøse mål frem mot 2030. ROAF jobber for at 70 prosent av avfallet vi får inn skal gå til materialgjenvinning eller ombruk.
Det øverste feltet handler om å kjøpe og kaste minst mulig tøy og tekstiler. Syr du om, reparerer, kjøper brukt eller leverer klærne til ombruk, holder klærne seg i det nest øverste laget i pyramiden. Når ødelagte tekstiler kastes og materialgjenvinnes, betyr det at man for eksempel bruker fibrene på nytt til nye produkter. Energiutnyttes klærne, gir det energi i form av lys og varme, men det er ikke en særlig god måte å utnytte ressursene på.
Tekstil gir et godt bilde Tekstiler er det visuelle temaet for miljørapporten i år, og er en av de store avfallsutfordringene vi ser i dag. Tekstiler gir et illustrerende bilde på hvordan pyramiden fungerer og hvor
Det er både lurt og lønnsomt å bli flinkere til å bruke på nytt, reparere eller bytte. Det er den aller beste måten vi kan utnytte ressursene vi har på, og vi holder oss i toppen av pyramiden. På den måten kan vi nå miljømålene og FNs bærekraftsmål. //
OVERSIKT OVER MENGDER SAMLET INN I 2019 OG 2020 Avfallstyper
2019 Mat- og restavfall inkl. plastemballasje
Sum
Kg/pers
2020
Kg/pers
+/- (kg)
37 247,1
181,8
39 387,8
188,8
7,1
Emballasje av glass og metall
2 197,5
10,7
2 525,1
12,1
1,4
Papp, papir og kartong
6 246,9
30,5
6 292,6
30,2
-0,3
Matavfall
6 971,6
34,0
7 751,7
37,2
3,1
45 691,5
223,0
48 205,5
231,1
8,1
ROAF Miljørapport 2020 \\
13
TOTALT AVFALL INNSAMLE T
Foto: Catharina Caprino
STUDIOFOTO?
14
// ROAF Miljørapport 2020
Tekstilberget som bare vokser Tonnevis av klær og tekstiler leveres hver dag inn til innsamlere som for eksempel UFF og Fretex, eller de kastes rett i restavfallet. Mengdene er enorme, og lite brukes om igjen eller gjenvinnes. Havner klær i restavfallet, kan det skape skikkelig trøbbel for maskinene som håndterer avfallet. Tekstiler er med andre ord i ferd med å bli en skikkelig avfalls- og miljøfloke.
VISSTE
DU A T?
Du har kanskje kjent på det? Det lille stikket av dårlig samvittighet når du tar med deg en ekstra t-skjorte på 3 for 2-tilbud, eller når den helt fine skijakka ble byttet ut med en ny, fordi den nye ser hakket «raskere» ut. Det kjennes kanskje ut som om ikke alt er helt som det skal, når de store butikkene selger unna bukser, gensere eller jakker for et par hundrelapper.
Kjemikalier i bomullsdyrking og videre kjemikaliebruk i klesproduksjon er en annen utfordring. På Sløsesjokket på NRK fikk vi i januar 2021 se bilder av elver i Indonesia, fulle av kjemikalier fra farging og produksjon. Ifølge samme program, slipper tekstilproduksjon ut så mye kjemikalier at det er nummer to på lista over de mest forurensende industriene i verden.
det kreves mer enn 10 000 liter vann for å produsere én kilo bomull,
Og alt er ikke som det skal. Fra år 2000 til 2015 ble mengden av klær produsert i verden doblet. Vi drukner rett og slett i tekstiler. En høy pris for billige klær Å produsere tekstiler krever enorme ressurser. Bomullsproduksjon sluker vann, bokstavelig talt. I mange av landene hvor bomull produseres, tømmes vannressursene, og det går utover både matproduksjonen og tilgangen på drikkevann. Når det kreves mer enn 15 000 liter vann for å produsere én kilo bomull, betyr det at det er mange badebasseng som skal til for å produsere innholdet i en gjennomsnittlig norsk garderobe.
Også på andre miljøparametere slår tekstiler dårlig ut. Klesindustrien står for større utslipp enn internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen. Og det meste av syntetiske fiber, som finnes i nesten alt av klær, produseres av råolje. Tekstilbransjen og klesindustrien slår også svært dårlig ut på sosial bærekraft. Arbeidere som jobber under slavelignende forhold i store fabrikker er et premiss for billige klær og «fast fashion», slik vi kjenner det i dag. Miljø og mennesker betaler med andre ord en høy pris for at vi skal ha nye og billigere klær til hver sesong. Da er det
ROAF Miljørapport 2019 \\
15
TOTALT AVFALL INNSAMLE T
23 kilo I snitt kaster vi nordmenn
tekstiler hver i året!
ekstra nedslående å tenke på at hvert femte plagg i klesskapet aldri blir brukt, samtidig som vi fortsetter å kjøpe nytt. I snitt kaster vi nordmenn 23 kilo tøy hver i året! Men hva skjer med tekstilene når du kaster dem? Slitte og rene tekstiler skal leveres til aktører som UFF og Fretex. Noen av de innleverte tekstilene selges videre i Norge, mens mesteparten sendes ut av landet. Tidligere ønsket også de samme leverandørene å ta i mot ødelagte tekstiler. Men i 2020 endret dette seg. Ifølge Fretex har mengdene blitt så store at de rett og slett ikke har mulighet til å ta seg av tekstilavfallet lenger. Mengden av ødelagte tekstiler er langt større enn behovet for tekstilråvarer til produksjon av isolasjonsmatter og andre produkter. Derfor ba UFF og Fretex forbrukerne i 2020 om å finne et annet sted å bli kvitt ødelagte tekstiler. Men klærne skal heller ikke i restavfallet. Når ødelagte tekstiler havner sammen med annet avfall i husholdningsavfallet, utgjør det et potensielt stort problem for ettersorteringsanlegget og maskinene der. En nylonstrømpe på avveie kan stanse et helt sorteringsbånd og stoppe driften. Per i dag finnes det altså ingen optimale løsninger for å håndtere ødelagte tekstiler. ROAF jobber sammen med andre aktører i bransjen, myndigheter og næringsliv for å finne en god løsning. Men inntil vi har fått bedre løsninger på plass, er vår anbefaling å fortsette å bruke tekstiltårnene eller levere tekstiler på gjenvinningsstasjonen. Hvis forbrukerne merker posene med «ødelagte tekstiler», vil det være til stor hjelp for de som skal sortere dem. God merking gjør det mulig å håndtere tekstilene mer riktig, uten at det blir til hinder for de som skal sortere klær for videresalg. En annen mulighet er å levere ødelagte klær der de er kjøpt. Flere og flere av de store butikkjedene tar imot brukte og ødelagte klær. Hvordan løser vi tekstilfloka? Innen 2025 må Norge etablere en løsning for separat innsamling av tekstiler. Dette er ett av kravene i et nytt EU-direktiv. Dette betyr at vi ikke lenger kan basere oss
16
// ROAF Miljørapport 2020
utelukkende på tekstilinnsamlingsaktører og at det blir etablert egen, separat tekstilinnsamling. Dette vil gjøre det enklere både for forbrukere, innsamlere og oss som arbeider med avfall. En av utfordringene i dag er at ødelagt tekstil er en råvare det er alt for mye av, med få bruksområder for materialgjenvinning. Det er således en råvare nesten ingen vil ha, og tonnevis av tekstiler går dermed opp i røyk, bokstavelig talt, når de energiutnyttes. Når vi tenker på alle ressursene som kreves for å produsere bomull, syntetiske fibre og annen tekstil, er det skremmende. Derfor må vi få på plass flere bruksområder for gjenvunnet tekstil og fibre, som gjør at vi kan produsere nytt av gammelt. Isolasjonsmatter er ett bruksområde i dag, men her må vi i avfallsbransjen, sammen med innovatører og næringsliv, finne flere fornuftige bruksområder for tekstiler. I tillegg må produsentene tenke sirkulært hele veien, allerede fra designfasen. Det betyr at klær må designes og produseres for lengst mulig holdbarhet, best mulighet for reparasjon og enkel materialgjenvinning når plagget har levd ferdig eller er ødelagt. I dag er ofte flere materialer blandet sammen og fibrene er syntetiske eller er av dårlig kvalitet, noe som gjør det vanskelig å materialgjenvinne. Løsningen ligger altså i bedre håndtering og flere muligheter for gjenvinning. Men den aller viktigste løsningen handler om å redusere mengden tekstilavfall, og her kan vi alle bidra. De mest miljøvennlige klærne er de som henger i skapet ditt! Det aller mest miljøvennlige vi forbrukere kan gjøre er å ta vare på de klærne vi har og la være å kjøpe nytt. Selv om klesmerker og kjeder reklamerer med å være bærekraftige, vil det alltid være ressurskrevende å produsere tekstiler, og det mest miljøvennlige vil alltid være å ikke kjøpe nytt. Lær deg å reparere eller redesigne det du har, eller ta med klærne til skredder eller skomaker. Bytt klær med venner og kjøp brukt. For hvert plagg du lar være å kjøpe nytt, sparer du utslipp, vann og kjemikalier. //
Dette er det lurt å tenke på før du kjøper nye klær 1. Se om du kan finne plagget brukt. Kvalitetsklær er laget for å vare. På bruktbutikker, eller på apper og nettsider som Tise og Finn.no kan du finne ordentlige kvalitetsplagg og samtidig spare penger. 2. Se etter kvalitet. Når du kjøper nytt, kjøp alltid klær av materialer du vet holder lenge. Se på merkelappen hva plagget inneholder, kjenn på plagget og spør personalet i butikken. Dersom et bomullsplagg skal vaskes på maks 30 grader, er det som regel et tegn på dårlig kvalitet. 3. Kjøp med et langtidsperspektiv. Se etter klær du tenker du har lyst til å bruke i flere år fremover. Passform, farge og materialer, og kanskje muligheten for flere bruksområder, er med å avgjøre brukstiden for et plagg. 4. Velg mer bærekraftige materialer. Se etter naturfibre som ull, hamp, silke, lin eller økologisk bomull. Dette er materialer som både holder godt og er produsert uten olje. Unngå syntetiske fibre som akryl, polyester, nylon og elastan/lykra. Disse er basert på råolje og avgir mikroplast ved vask. 5. Tenk reparasjon. Ta vare på ekstra knapper som følger med plaggene, og velg plagg som lar seg reparere. 6. Til enkelte anledninger trenger man kun et plagg for en enkelt kveld. Hva med å leie en fin kjole istedenfor å kjøpe en ny? På blant annet fjong.no kan du leie masse flotte klær. Ved å produsere nye tekstiler på en litt bedre måte, redusere mengden tekstil som kastes og finne flere og bedre bruksområder for gjenvunnet tekstil, kan vi få bukt med noen av de problemene dagens tekstilproduksjon og avhending fører med seg.
ROAF Miljørapport 2020 \\
17
Mye å vinne på riktig sortering Selv om teknologien blir bedre, og vi i ROAF blir flinkere og får bedre systemer for ettersortering, er det absolutt størst miljøgevinst å hente på riktig sortering hjemme hos kunden. For at vi skal få utnyttet de ressursene som finnes i avfallet, er vi helt avhengig av at det havner på rett sted.
Materialgjenvinning og ombruk handler om å beholde ressurser i kretsløpet lengst mulig. Klarer vi det, slipper vi å hente ut nye naturressurser eller å produsere nytt gjennom energikrevende prosesser. Å produsere for eksempel glass og metall av eksisterende glass og metall, eller ny plast av gammel plast, betyr at vi sparer naturressurser og energi. Men for at vi skal å få til å utnytte avfallet, må det være sortert riktig.
batterier, glass- og metallemballasje, tekstiler og hageavfall. Alt dette er verdifullt når det havner på riktig sted, men blir dårlig utnyttet når det havner i restavfallsposen.
Minst til forbrenning, mest til materialgjenvinning Målet for oss i ROAF er alltid å få opp sorteringsgraden, slik at den delen av avfallet som går til energiutnyttelse er minst mulig. Det betyr å få så mye som mulig av det som kan gjenvinnes sortert ut, slik at det kan gå inn i kretsløpet og brukes om igjen.
Hos oss i ROAF har vi teknologi til å sortere plasten ut av restavfallet automatisk. Plastemballasjen skal skylles eller tørkes av, og kastes i restavfallsposen – enkelt og greit. Ettersorteringsanlegget videresorterer plasten – i hele fem ulike plasttyper. Bortsett fra plastemballasjen, er det ganske lite som skal i restavfallsposen. Her skal kun det som ikke hører hjemme noen andre steder. Gode eksempler på riktig kastet restavfall er avskårne blomster, bleier, bind, q-tips, støvsugerposer, snus, sneiper og avkjølt aske.
Et av de største hindrene for riktig utnyttelse er matavfall i restavfallsposen. Matavfall på riktig sted, altså i den grønne posen, er gull! Det gir verdifull biogass som kan brukes som drivstoff, og biogjødsel som gir næring til mat- og planteproduksjon. Dessverre er det sånn i dag at cirka en tredjedel av en gjennomsnittlig restavfallspose som kommer inn til oss består av matavfall. Over halvparten av matavfallet som kastes på Nedre Romerike havner i restavfallet. Det er mye drivstoff og gjødsel som aldri blir utnyttet. Her er det et stort potensiale til å bli flinkere!
Riktig sortert betyr effektiv avfallshåndtering Vi får inn alt mulig til vårt ettersorteringsanlegg. Ting som overhodet ikke har noe i husholdningsavfallet å gjøre, havner i avfallsbeholderen og ender opp på våre sorteringsbånd. Vi finner alt fra bildekk til dyrekadavre. Noe av avfallet som havner feil er direkte farlig, som batterier og fyrverkeri, og kan skape farlige situasjoner for de som jobber blant maskinene. Det kan også ødelegge kostbar teknologi. Det har vi dessverre flere eksempler på fra de siste årene, med branner og branntilløp.
Matavfall på feil sted betyr ikke bare dårlig utnyttelse, det skaper også problemer i ettersorteringsanlegget. Matavfall tilgriser og ødelegger. Det tetter luftdyser og skitner til plast, som vi da ikke får sortert ut og gjenvunnet.
Men også mer «uskyldige» feilkastinger, som ledninger og rør, kan skape store problemer. Vi har hatt episoder der jernstenger har revet opp bånd, som må byttes ut for mange hundre tusen kroner. Ledninger og tekstiler, for eksempel nylonstrømper og gardiner, kan kveile seg og forårsake driftsstans. En times stopp på ESAR koster oss cirka 50–60 000 kroner, og det blir dessverre mange stopp på grunn av feilkasting og mange dyre timer i løpet av et år.
Plast – ja takk, men ellers så lite som mulig i restavfallsposen Når vi graver i restavfallsposene finner vi, i tillegg til matavfall, også mye papp, papir og kartong, samt farlig avfall som
18
// ROAF Miljørapport 2020
Her ser du innholdet i en gjennomsnittlig restavfallspose. Alt som ikke er grønt, er kastet feil. 8,3 %
Papp, papir og kartong 27,5 %
32,6 %
Matavfall inkl. tørkepapir Plastemballasje Andre plastprodukter Glassemballasje Metallemballasje
1,3 %
Annet metall
4,2 %
Tekstiler 1,0 % 2,0 %
Farlig avfall og EE-avfall
4,0 %
Øvrig 1,5 %
Foto: ROAF
17,7 %
Grovavfall som tepper, stekepanner/kjeler, bilbatterier, interiørartikler o.l. dukker også alt for ofte opp i ettersorteringsanlegget. Denne typen avfall skal leveres til eget returpunkt eller til en gjenvinningsstasjon, det skal aldri kastes i restavfallsposen. Feilsortering kan medføre at vi ikke henter avfallet, noe vi svært gjerne vil unngå. Bra for kunden, for oss og for miljøet! Godt sortert husholdningsavfall med alt av matavfall i grønne poser, er sammen med gode rutiner for besøk og levering på gjenvinningsstasjonene, en enkel og verdifull innsats hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet. Når kundene våre hjelper oss å sortere riktig, kaster kun husholdningsavfall i beholderne og leverer store gjenstander, tekstiler, elektrisk eller farlig avfall på en av våre gjenvinningsstasjoner eller på annet riktig sted, kan vi i ROAF bruke tid og penger på bedre miljøløsninger og fremtidsrettede innsamlingsløsninger. Det er bra for kunden, for oss og for miljøet! Litt bedre sortert, betyr bedre utnyttelse, større miljøgevinst og lavere kostnader. //
ROAF Miljørapport 2020 \\
19
Matredding er første prioritet - Det er to ting som er helt essensielle når det gjelder å utnytte maten og matbudsjettet: planlegging og en god fryser. Men fryseren må ikke være for stor.
Kari Anne Olsen har gjort det til sport å utnytte all maten i familien på den beste mulige måten, og kasting av mat er absolutt siste utvei for tobarnsmoren fra Lillestrøm. Hver mandag går hun gjennom både skap, kjøleskap og fryser – slik at middagsmenyen kan planlegges ut ifra det hun har fra før. - Jeg tror jeg har begynt å bli ganske god på det. Når man har laget et slikt system kjøper man ikke mer enn det man trenger, og siden jeg er matsjefen i huset, må alle ta til takke med det som kommer på middagsbordet. Som regel går det helt fint. - Men tar ikke dette fryktelig lang tid? - Selve planleggingen hver mandag med middagsliste og handleliste tar omtrent 45 minutter. Men da bruker jeg heller ikke noe mer tid på småhandling i butikken resten av uka.
20
// ROAF Miljørapport 2020
Jeg ler jo litt av de som gidder å gå på butikken og handle hver eneste dag hele uka. Det tar i alle fall mer tid enn 45 minutter. Bokser i fryseren For å gjøre det enkelt for seg selv, har Kari Anne faste bokser i fryseren som hun legger matrestene direkte opp i: - Jeg har flere bokser for ulike matrester. Kjøttrester og pølser skjærer jeg i terninger slik at de bare kan tines opp og brukes rett i en suppe eller i en grateng, og fiskerester blir også til grateng eller suppe. Det blir jo en del faste middagsretter som går igjen, men det gleder meg stort å vite at vi kaster lite mat i familien. - Men det skjer? - Ja, det skjer, men det er ganske lite. For eksempel når barna
Foto: ROAF
VISSTE
DU A T?
I snitt kaster hver husholdning mat for over 8000 kroner i året.
ROAF Miljørapport 2020 \\
21
Jeg har faste bokser som jeg putter matrestene i. Fiskerester blir til fiskesuppe eller grateng, og det samme skjer med kjøttrester. Fruktrester blir til smoothie. Det er ikke mer fancy enn som så. Det handler om rutine, sier Kari Anne Olsen.
ikke har spist opp matpakken sin, går disse restene i matavfallet. Og i dag må jeg kaste noen nudler som jeg har tatt vare på noen dager, men som ikke har fått plass i en matrett. Men ja – kasting av mat er absolutt siste utvei. Matbudsjett Familien Olsens matbudsjett ligger på 2000 kroner per uke, og da er lørdagsgodt, noen pils og alt annet som de skulle trenge på butikken inkludert: - Alt av kosmetikk, deodoranter, tannkrem og sjampo går også inn i dette budsjettet. Det er vanskelig å si hvor mye vi sparer, men jeg vet jo veldig godt hvor mye vi bruker. - Har du andre gode vaner å dele? - Ja, jeg skjærer alltid opp brødet jeg kjøper på butikken, og så går det rett i fryseren. Da tar vi hele tiden bare opp de brødskivene vi trenger, slik at vi slipper å kaste muggent brød. Passe stor fryser Familien Olsen på Lillestrøm hadde tidligere en større fryser oppe til vurdering, men da satte Kari Anne ned foten: - Jeg er helt sikker på at en større fryser hadde gjort at jeg hadde mistet oversikten, og dermed endt opp med å kaste mer mat. Så vi har den vi har. Mat som blir langtidslagret har en tendens til å ikke bli spist.
22
// ROAF Miljørapport 2020
Matsjokket NRK-serien «Matsjokket» har satt fokus på matkasting i Norge, og i én av episodene blir det slått fast at det ligger over 600 tonn fårekjøtt i norske fryselagre – og som er vanskelig å selge. Dette tilsvarer kjøttforbruket til 10 millioner middager. Men kjøttet vil bli destruert dersom det ikke selges før utløpsdatoen. Produsentene peker på forbrukerne – som helst vil ha lammekjøtt, men Kari Anne mener at de må være sitt ansvar bevisst og fortelle forbrukerne hva de skal gjøre med fårekjøttet: - Jeg blir jo helt satt ut når jeg ser hvor mye førsteklasses kjøtt som står i fare for å bli destruert. Da har man jo et ansvar som produsent for å lære opp befolkningen, tenker jeg. De må lage kampanjer og få kokker og matbloggere på banen – slik at vi alle kan la oss inspirere til å lage mat av de råvarene som faktisk er tilgjengelige. Jeg er sikker på at de rette kokkene kan få til skikkelige gode og nye retter. Selv kjøper jeg gjerne sau dersom det er 30 prosent billigere enn svin. I 2019 ble det kastet 417 000 tonn mat i Norge. I snitt kaster hver husholdning mat for over 8000 kroner i året. //
50 % I dag kastes om lag halvparten av matavfallet i restavfallsposen istedenfor i grønn pose. I tillegg er halvparten av maten som kastes, mat som kunne og burde vært spist!
Når du kaster matavfallet i den grønne posen blir den automatisk sortert ut i ettersorteringsanlegget vårt. Deretter sendes matavfallet til Den Magiske Fabrikken i Vestfold, der den blir gjort om til miljøvennlig biogass og biogjødsel. De fleste renovasjonsbilene til ROAF går på biogass produsert av kundenes matavfall.
En renovasjonsbil kan kjøre inntil 1 kilometer på en pose matavfall. Med den totale mengden matavfall ROAF samler inn i løpet av ett år kan en renovasjonsbil kjøre
40 ganger rundt jorden.
Når du kaster matavfallet andre steder enn i den grønne posen, går vi ikke bare glipp av svært verdifulle og miljøvennlige ressurser, men matavfallet griser til sorteringsanlegget vårt slik at det ikke opererer så effektivt som det burde.
ROAF Miljørapport 2020 \\
23
Foto: ROAF
Brannfaren er alltid overhengende Håndtering av store mengder avfall betyr at brannfaren alltid er til stede, både for renovatørene ute på veiene, og for de som håndterer avfallet på ettersorteringsanlegget på Berger. Da brannalarmen gikk inne på ESAR i oktober i fjor, var det bare snarrådighet, gode rutiner og et godt industrivern som fikk hindret en potensiell katastrofe. Noen hadde nemlig kastet et såkalt «bengalsk bluss» i restavfallet sitt. - Folk må bruke hodet. Det er bare flaks at det gikk bra denne gangen. Rolf Møller er beredskapsleder i ROAF, og var selv på jobb da alarmen gikk kl. 14.10 den 29. oktober i fjor. Han er skremt over at det finnes folk der ute som er villige til å utsette andre for slik fare: - Det er virkelig skummelt å tenke på at noen bare har kastet dette i restavfallet. Jeg håper folk tar dette på alvor, og innser
24
// ROAF Miljørapport 2020
hvilken fare de utsetter andre for, sier beredskapslederen. Han forklarer at bengalske bluss er lettantennelige nødbluss som brenner med mye lys og røyk – men som oftest ser man dem brukt av fotballsupportere. De fleste slike bluss har en veldig enkel tenningsmekanisme, noe som gjør dem til rene brannbomber når de kastes i restavfallet. De brenner i tillegg med en intens og hissig flamme. Potensiell katastrofe Møller mener det bare er flaks at det hele ikke utviklet seg til et langt farligere scenario på Berger denne oktoberdagen: - Blusset tok sannsynligvis fyr etter at det hadde kommet inn på transportbåndet. På grunn av reparasjoner i ettersorteringsanlegget hadde vi hatt en lengre driftsstans den uka, og det lå mye mer avfall i mottaket enn det pleier å gjøre. Dette
Medarbeiderne på ettersorteringsanlegget er godt trent på brannvern. Godt samarbeid med brannvesenet og gode rutiner, har så langt sørget for at branner og branntilløp ikke har fått katastrofale følger.
blusset kunne like gjerne ha selvantent i en gigantisk haug med tonnevis av avfall, eller inne i en renovasjonsbil. Det kunne i så fall ha utviklet seg til en katastrofe av dimensjoner, sier Møller. Nå ber han folk tenke over hvilken fare de utsetter andre for når de kaster farlig avfall i restavfallet. Han mener det kun er gode rutiner og rask handling som førte til at ROAF selv hadde fått kontroll på brannen akkurat i det brannvesenet ankom Berger.
- Det er en grunn til at vi kaller dette for «farlig avfall». Det er ikke bare på grunn av miljø- og forurensingsfaktoren, men også fordi de utgjør en svært reell og overhengende fare for renovasjonspersonell når de ikke blir innlevert på den riktige måten. Det gikk heldigvis bra denne gangen, men det er kun fordi vi hadde flaks. For fremtiden håper jeg kundene følger med og passer på. Det som kan virke som en lettvint men ulovlig «løsning» i det ene øyeblikket, kan bli en katastrofe i det neste, sier beredskapslederen, og peker på at selv små - Folk må bruke hodet. batterier kan kortslutte og er bare flaks at det gikk bra starte en brann:
2 minutter Fra brannen ble oppdaget og til den ble slukket gikk det to minutDet ter. Industrivernet på Lillestrøm gjenvinningsstasjon avd. Berger denne gangen. fikk raskt lagt slangeutlegg og var - Det skal dessverre bare en klar til innsats i løpet av kort tid. fyrstikk til for å starte en storFor å sikre at det ikke skulle blusse opp igjen ble det satt i gang brann. Vi forbrukere må bare ta innover oss at det følger et kjøling med vann på brannstedet. stort ansvar med når det gjelder hvordan man skal kvitte seg med avfall – også det som er farlig og utgjør en brannfare. - Heldigvis har vi et industrivernmannskap som handlet Husholdningsbatterier kan du levere tilbake der du kjøpte lynraskt og fikk iverksatt slukking før brannen eskalerte. Dette dem. Større batterier, som for eksempel lithium-batterier viser viktigheten av å ha gode rutiner og beredskapsressurser. til driller eller el-sykler kan du levere på din nærmeste gjenvinningsstasjon. // Farlig avfall Verken bengalske bluss, malingsspann, spraybokser eller batterier har noe i restavfallet å gjøre, presiserer Rolf Møller i ROAF. Lithium-batterier til driller, el-sykler og annet utstyr kortslutter svært lett når det går hull på dem.
ROAF Miljørapport 2020 \\
25
Foto: GettyImages
26
// ROAF Miljørapport 2020
ROAF i verden ROAF er en mellomstor aktør i et lite land. Men vi har et stort og ekte miljøengasjement, som også strekker seg langt utover våre egne kommunegrenser. Vi skal være en utfordrer som pusher på for en raskere overgang til et mer bærekraftig forbruk og en sirkulær økonomi. Vårt viktigste virkemiddel er å gjøre det enkelt for kundene våre å ta gode miljøvalg. Vi skal sammen med innbyggerne våre bli best på materialgjenvinning i Norge. Dette er et av våre egne og ambisiøse mål. I tillegg til målene vi selv har satt oss forholder vi oss til mål, krav og direktiver fra andre.
ROAF Miljørapport 2020 \\
27
ROAF FORHOLDER SEG TIL KR FNS BÆREKRAFTSMÅL FNs 17 verdensmål for bærekraftig utvikling frem mot 2030 ble vedtatt i 2015. Alle FNs medlemsland skal utvikle en nasjonal handlingsplan for implementering, mens regioner, kommuner og byer selv bestemmer om de vil utvikle planer for verdensmålene. ROAF har selvsagt tatt disse målene inn i sine strategier.
Dette er de mest relevante målene for ROAFs virksomhet.
EU KRAV OG DIREKTIVER Det meste av regler og krav rundt avfall og gjenvinning i Norge styres av EU. Norge har gjennom EU forpliktet seg til at 55 prosent av alt avfallet skal materialgjenvinnes eller ombrukes innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035.
65 % i 2035
55 % i 2025
28
// ROAF Miljørapport 2020
RAV OG MÅL PÅ FLERE NIVÅER
NORSKE MÅL Norske myndigheter har egne krav og mål, og har strategier og handlingsplaner vi i ROAF jobber etter.
100 %
80 %
Et norsk mål er at 80 prosent av alt ordinært avfall skal gå til materialgjenvinning eller forbrenning.
80 %
60 %
40 %
20 %
ROAFs EGNE MÅL
ROAFs overordnede miljømål er at 70 prosent av alt avfallet vi håndterer skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2030. Våre mål ligger litt over mål og krav fra myndighetene. Sammen med våre innbyggere skal vi være best på materialgjenvinning! ROAF Miljørapport 2020 \\
29
30
// ROAF Miljørapport 2020
TALL OG FAK TA
Hva viser tallene oss? Tall og statistikk gjør at vi hele tiden kan følge med: Hvor mye kaster innbyggerne? Hvor god er sorteringen? Og hvor mye klarer vi å materialgjenvinne? På den måten vet vi hvordan vi ligger an med tanke på målene våre, hva som fungerer og hva vi må bli bedre på. Her er noen av nøkkeltallene for 2020.
INNBYGGERE I ROAFS EIERKOMMUNER
BEFOLKNINGSVEKST
FOLKETALL KOMMUNE 2020
Endring siste år
Aurskog-Høland
17 591
201
Rælingen
18 730
200
Enebakk
11 065
-45
Lørenskog
42 740
1 280
Lillestrøm
86 953
288
Nittedal
24 454
205
7 043
153
208 576
2 282
Gjerdrum Sum
Folketall og antall privathusholdninger er hentet fra SSB pr. 31.12.2020
1,11 % Befolkningsvekst i ROAFs eierkommuner
9,6 %
Andel av befolkningsveksten i Norge
ROAF Miljørapport 2020 \\
31
TALL OG FAK TA
AVFALL PER INNBYGGER Antall kg per innbygger, fordelt på ulike avfallstyper. Tall i parentes er prosentvis endring fra 2019. MATERIALGJENVINNING
ENERGIGJENVINNING
HVA BLIR DET?
Restavfall
144,8 (5,8 %)
Energi/varme
Trevirke
59,4 (10,0 %)
Energi/varme
Uegnet til materialgjenvinning
27,6 (10,4 %)
Energi/varme
Farlig avfall
18,0 (26,8 %)
Energi/varme
Papp, papir og kartong
42,1 (-0,5 %)
Nytt fiber
Matavfall
37,2 (9,4 %)
Biogass og biogjødsel
Hageavfall
28,4 (-6,9 %)
Jern og metaller
14,9 (3,5 %)
Nytt jern
Tungmasser
44 (24,6 %)
Veibygging
Plast
9,9 (-7,1 %)
Plastgranulat, avfallssekker eller annen plast
Elektrisk og elektronisk avfall
9,7 (-1,0 %)
Kretskort, batterier, metaller gjenvinnes, plast/treverk brennes
Glass- og metallemballasje
12,1 (13,1 %)
Nytt glass, metall og glasopor
Tekstiler/ombruksgjenstander
7,2 (-11,0 %)
Ombruk og eventuelt nye tekstiler eller fyll til f.eks. puter
Gips
0
32
Kompostjord
3,7 (8,8 %)
20
// ROAF Miljørapport 2020
40
60
80
100
120
140
150
Gips
TALL OG FAK TA
AVFALL LEVERT TIL GJENVINNINGSSTASJONENE (TONN)
ANTALL BESØK PÅ GJENVINNINGSSTASJONENE
2020
2019 Lillestrøm avd. Berger Lørenskog Nittedal
Lillestrøm avd. Fetsund Aurskog-Høland Enebakk
Lillestrøm avd. Sørumsand Gjerdrum
26 000 24 000 22 000
160 000
20 000 18 000 16 000
140 000
14 000 12 000 10 000
120 000
8 000 6 000 4 000 2 000
100 000
ni po De
ut En ny e tte rg lse i-
uk br m O
80 000
gj M en at vin eri ni al ng
0
AVFALL LEVERT TIL GJENVINNINGS STASJONENE (PROSENT) 60 000
3,1 %
0,1 %
40 000
20 000 15 000
46,6 %
50,3 %
10 000 5 000 0 2016
2017
2018
2019
2020
Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponi
ROAF Miljørapport 2020 \\
33
AVFALL LEVERT TIL GJENVINNINGSSTASJONENE (Tonn når ikke annet er beskrevet)
2019*
Husholdning
Kg/pers
2020*
Husholdning
Kg/pers
Ombruk Klær, sko etc
1 563,8
1 563,8
7,5
1 447,7
1 447,7
6,9
ROAF ombruk
61,7
61,7
0,3
23,8
23,8
0,1
Europaller
55,7
53,8
0,3
33,1
32,0
0,2
1 681,2
1 679,3
8,1
1 504,6
1 503,5
7,2
Hageavfall
6 601,2
6 371,4
30,5
6 136,1
5 922,5
28,4
Jern og metall
3 103,9
2 995,9
14,4
3 221,8
3 109,7
14,9
280,0
270,2
1,3
177,0
170,9
0,8
2 546,3
2 470,0
11,8
2 581,3
2 491,5
11,9
729,6
704,2
3,4
793,1
765,5
3,7
Elretur
2 115,0
2 041,4
9,8
2 090,5
2 017,8
9,7
Tungmasser
7 618,0
7 352,9
35,3
9 499,8
9 169,2
44,0
189,2
182,6
0,9
130,6
126,1
0,6
187,6
187,6
Sum Materialgjenvinning
Plast Papp, papir og kartong Gips
Dekk
Vinduer (50 % materialgjenvinning) Batterier
95,5
164,2
0,5
131,6
131,0
0,6
23 278,6
22 484,2
107,8
24 948,9
24 091,8
114,6
5 442,7
5 219,6
25,0
6 001,0
5 755,0
27,6
12 034,9
11 269,5
54,0
13 234,8
12 393,1
59,4
2 168,4
1 882,2
9,0
2 619,5
2 452,9
11,8
Farlig avfall
817,0
794,1
3,8
985,9
958,3
4,6
Vinduer
227,5
179,7
0,9
131,0
103,5
0,5
20 690,5
19 345,0
92,7
22 972,3
21 662,8
103,9
Ikke brennbart
68,9
16,1
0,1
13,9
3,2
0,0
Asbest
61,4
59,2
0,3
44,1
42,5
0,2
130,3
75,4
0,4
58,0
45,8
0,2
45 780,6
43 583,8
209,0
45749 483,7
47 303,8
225,9
Sum Energiutnyttelse Brennbart Trevirke Impregnert trevirke
Sum Deponi
Sum Total levert
*inkludert næring
OVERSIKT OVER MENGDER SAMLET INN I 2020 OG 2019 Avfallstyper
2019 Mat- og restavfall inkl. plastemballasje
2020
Kg/pers
+/- (kg)
37 247,1
181,8
39 387,8
188,8
7,1
Glass- og metallemballasje
2 197,5
10,7
2 525,1
12,1
1,4
Papp, papir og kartong
6 246,9
30,5
6 292,6
30,2
-0,3
Matavfall
6 971,6
34,0
7 751,7
34,0
3,1
45 691,5
223,0
48 205,5
223,0
8,1
Sum
34
Kg/pers
// ROAF Miljørapport 2020
TALL OG FAK TA
FARLIG AVFALL Kg levert til gjenvinningsstasjonene 2020
VISSTE
DU
514 737
A
550 000
T?
500 000
Mange av vaskemidlene vi bruker defineres som farlig avfall.
450 000 400 000 350 000 300 000 250 000
218 511
200 000
162 225
155 747
150 000 84 033
100 000 43 491
50 000
40 949
28 897
25 875
25 081
17 341
Ga
ne t An
ss
er
it be ryk ho kte ld tt Uo er og rg an an ne isk tf e as sa t s lte to r ff Re ng jø r m ing id s le r Dr fy ivst rin of O gs f o rg ol g an je isk e ut løs en e ha mid lo le ge r n
lje illo Sp
lø Ma se lin m g, id lim de lb , la as kk Kl er or t pa iso ra le fin rg h la ol ss di ru ge te Bl r ya kk um ul at or er iso le P rin C gs Bgl ho as ld sr ig ut e er
0
ETTERSORTERINGSANLEGGET Avfallstyper
Etterbehandling
2019 (tonn)
2020 (tonn)
Husholdningsavfall
37 247,1
39 387,8
Eksternt husholdningsavfall inkludert næringsavfall*
25 488,2
27 270,2
47 257,3
50 690,4
Matavfall
Materialgjenvinning
PET
Materialgjenvinning
134,4
133,1
PP
Materialgjenvinning
482,0
500,7
PE
Materialgjenvinning
287,4
232,0
Folie
Materialgjenvinning
2 500,6
2 327,8
Ikke magnetisk metall
Materialgjenvinning
192,0
237,0
Magnetisk metall
Materialgjenvinning
730,7
850,3
Blandet papir
Materialgjenvinning
677,7
20,2
15 604,5
15 752,9
24,8 %
23,7 %
Sortert Sortering og materialg jenvinningsgrad
10 599,7
→
Energiutnyttelse
→
→
→ Utsortert restavfall
11 451,9
* Husholdnings avfall fra Follo REN, Halden kommune samt næringsavfall fra ROAFs kommuner.
ROAF Miljørapport 2020 \\
35
TALL OG FAK TA
CO2-REGNSKAP Forbruk 2019
Forbruk 2020
CO2-utslipp (tonn) 2019
Enhet
CO2-utslipp (tonn) 2020
Bensin
44
25,52
Liter
0,1
0,060
Diesel
194 525
41 298,36
Liter
519,4
110,267
-
-
kg
-
-
168 000
158 372,60
-
-
Hydrogengass Biogass egne biler Biogass anleggsmaskiner
Nm
3
-
40 111,20
HVO anleggsmaskiner
138 953
HVO renovasjonsbiler
186 650,00
Liter
74,2
99,671 69,213
129 612,00
Diesel anleggsmaskiner
-
19 219,67
Liter
-
51,317
Diesel Aurskog-Høland
55 416
9 926,01
Liter
148,0
26,502
741,6
357,030
Sum scope 1 Elektrisitet ROAFs anlegg
1 084 967
1 009 630,00
kWh
54,2
50,482
Elektrisitet sorteringsanlegg
2 944 835
2 889 262,00
kWh
147,2
144,463
Fjernvarme adm.
108 446
97 148,00
kWh
19,1
17,098
Fjernvarme sorteringsanlegg
221 510
142 875,00
kWh
39,0
25,146
259,6
237,189
Sum scope 2 Transport forretningsreise (bensin)
12 523
-
km
1,2
-
Transport forretningsreise (diesel)
5 306
-
km
-
-
Transport forretningsreise (EL-bil)
3 396
-
km
5,9
-
Transport forretningsreise (Fly)
48 042
6 370,00
Renovasjonsbiler Aurskog-Høland (diesel)
12 143
12 142,94
km
-
16,107
Innsamling av husholdningsavfall (biogass)
326 400
316 745,20
km
-
-
7,1
611,209
1 008,3
611,209
Sum scope 3 Totalt utslipp
36
// ROAF Miljørapport 2020
0,884
SCOPE 1: DIREKTE OBLIGATORISK (utslipp fra egne produksjonsmidler) ⚫ Transport med kjøre tøy som o pereres av virksomheten. ⚫ Stasjonær forbrenning av fossile brensler. ⚫ Utslipp av kjemiske og fysiske prosesser.
SCOPE 2: INDIREKTE OBLIGATORISK (innkjøpt energi) ⚫ Fjernvarme. ⚫ Innkjøpt elektrisitet.
SCOPE 3: INDIREKTE VALGFRI (innkjøpte varer og tjenester) ⚫ Forretningsreiser.
Foto: Catharina Caprino
ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS Postadresse: Postboks 98, NO-2021 Skedsmokorset Besøksadresse: Bølerveien 93, Skedsmokorset Telefon: +47 40 00 29 79 | E-post: firmapost@roaf.no → roaf.no
38
// ROAF Miljørapport 2020
