Peikestokken November 2022

EIKESTOKKEN

LEDER REDAKSJONEN

I statsbudsjettet finner vi ting som er alarmerende ikke bare for oss som er studenter, men for hele det norske utdanningssystemet. I skrivende stund er det en knapp måned siden regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2023, og her er hvorfor regjeringen har gjort livet ditt som student verre.

Når vi leser overskriftene ser vi at studiestøtten økes med ca. 3600kr i året. Dette høres jo vel og bra ut, helt til du leser at dette jo bare er en prisjustering slik at støtten vår bare holder følge med prisene. Altså ingen reel økning i støtten. Nok en gang nedprioriteres altså studenten. Dette er riktignok ikke det verste.

Regjeringen har også foreslått å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS/Sveits. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier på regjeringens egne nettsider at «Norske studenter må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her.»

Her glemmer ministeren en veldig god grunn. Grunnen er at i Norge skal utdanning være gratis for alle. Dette er grunnprinsippet i norsk utdanning, og nå kaster regjeringen det ut vinduet. Høyere utdanning skal fortsatt være gratis for norske og EØS borger og Borten Moe er tydelig på at dette er det ikke aktuelt å rokke ved, men det er jo nettopp det regjeringen gjør. Ved å innføre skolepenger for noen så rokker de ved fundamentet. Når grunnprinsippet er «gratis for alle», så er «ikke gratis for noen» i nærheten av bra nok!

Det er vi som vil lide av dette, ikke de. Studentene det gjelder vil jo bare velge et annet land å studere. De internasjonale studentene bidrar med et mangfold som er livsviktig for utdanningsinstitusjonene. De kommer med andre perspektiver, og en annen kompetanse. Mangfoldet gjør utdanningen i Norge bedre.

Grunnprinsippet kastes altså og studenthverdagen vil bli preget av mindre mangfold, men vi får jo prisjustert studiestøtten. You lose some, and then you lose some more.

Økonomiansvarlig Mikkel Rildå Vågen

Ansvarlig redaktør Mathias Morken

Kulturredaktør Matilde Mørk

Nyhetsredaktør Lina Tran-Vo

Daglig leder Marie Belseth Sanden

Sport- & Friluftsredaktør Oskar Dahl Johansen

PR-ansvarlig Emilie Wee

Illustrasjonsansvarlig Jenny Bæra Johannessen

Layoutansvarlig Sigurd Hjulstad Idås

International Editor Maja Kornelia Flodquist

Ansvarlig redaktør: Mathias Morken

Ja til gratisprinsippet! Nei til innføring av studieavgift

Studentparlamentet organiserte onsdag ettermiddag en protest mot regjeringens forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter. Forslaget vil føre Norge i feil retning, mener studentene ved skolen.

I andre etasje i Berte Kanutte-huset forbereder studenter seg til protest. Blant dem er Nina Pettersen fra Studentparlamentet, og Maher Othman som er internasjonal student. Hvis regjeringen får ønsket sitt innvilget, må studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits betale studieavgift fra og med høstsemesteret 2023.

Like muligheter for alle - Det er ikke så mange land med i EØS. Prinsippet om gratis høyere utdanning burde gjelde for alle, ikke bare i EØS, sier Nina Pettersen fra Studentparlamentet.

Det er prinsippet om likhet for alle som legger grunnlaget for protesten. «Lik rett til utdanning uansett lommebok», og «Ja til gratisprinsippet», er noen av beskjedene som pryder plakatene.

- Jeg mener det burde være like muligheter for alle, ingen begrensninger, sier Pettersen.

Handler om mer enn penger Den internasjonale studenten Maher Othman mener en studieavgift for internasjonale studenter vil gi konsekvenser for studentmiljøet, og kvaliteten på utdanningen.

- Kvaliteten på studiemiljøet er høyere der det er mangfold. Vi trenger andre tankeganger enn bare norske tankeganger, og ikke isolere oss fra hele verden. Internasjonale studenter påvirker kulturen og miljøet ved skolen. Vi er i 2022, ikke 1919. Det er bare dumt å innføre en slik regel, avslutter han.

Protesten koordineres med andre høyskoler og universiteter. Håpet er at regjeringen skal få øynene opp for hva studentene mener om saken.

- Politikk handler om å prioritere, og jeg mener regjeringen bør prioritere studentene. Internasjonale studenter gir et mangfold som er viktig for miljøet og kulturen her på skolen, det kan vi ikke miste, sier Pettersen.

Tekst og foto: Ingrid Aune Stokke

Nina Pettersen og Maher Othman forbereder seg til protesten. Foto: Ingrid Aune Stokke

Studenter protesterer mot innføring av studieavgift utenfor Berte Kanutte og Sivert Aarflot-huset. Foto: Ingrid Aune Stokke

Sidan førre utgåve av Peikestokken har det ikkje mangla på aktivitet i studentpolitikken.

På lokalt nivå hadde det nyvalte Studentparlamentet sitt første av totalt sju møter. Nytt av i år er at møta er lagt til Rokken, sameleis som det blei gjort åra før 2016. Vi sett pris på Rokken og Studentsamfunnet i Volda sin gjestfridom til å ha oss over.

Agendaen for møtet var hovudsakleg val til nemnd og utval på Høgskulen. Det er med Universitets- og høgskulelova §4-4 at studentar har rett til 20 prosent representasjon i organ som er gitt myndigheit til å fatte avgjersler. Læringsmiljøutval, nemnd for studentsakar (tidlegare klagenemnd), og utdanningsutval er nokon av organa det blei valt studentar til.

I tillegg fekk AU ei ny fagansvarleg med Nina. Hennar ansvar ligg til å følgje opp faste- og varatillitsvalde gjennom året. I tillegg har vår ordstyrar Irmelin tredd av, og Rikke tar over stafettpinnen. Vi takkar Irmelin for all tid og innsats ho har lagt i Studentparlamentet. Ved slutten av møtet blei det spelt inn gode forslag til kva styret i Studentsamskipnaden kan gjere med arealet i den gamle bilforretninga på Elvegata 22. I tillegg blei parkeringsplassar tatt opp som sak, samt idémyldring av kva arbeidsprogrammet 22-23 til parlamentet skulle vere.

Det er likevel kanskje på nasjonalt plan at politikken har vore mest aktiv. I byrjinga av oktober la regjeringa fram sitt statsbudsjett for 2023. Det var på forhånd lova eit stramt budsjett, og forventningane frå studentdemokratia kring landet var låge. Dessverre fekk vi bekrefta rykta om at det ville bli foreslått innføring av skulepengar for internasjonale studentar som kjem utanfor EU/EØS/Sveits og som vil studere i Noreg. Det til tross for at regjeringa dermed braut med si eiga regjeringsplattform. Reversering av dette punktet er førsteprioritet for Norsk Studentorganisasjon, med støtte frå oss og 31 andre medlemslag. Det er ikkje lommeboka som skal avgjere om du kan studere i Noreg eller ikkje. I tillegg til å fortsette kampen for 1,5G i studiestøtte til studentar, og meir utbygging av studentbustadar.

Det har vore viktig å vise motstand til statsbudsjettet. Derfor har det blitt demonstrert både forran ansiktet på forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe under studentpolitisk toppmøte i Oslo 18. oktober, samt protestdemonstrasjonar i sine nærområde. Volda, i lag med Bodø, Trondheim og Oslo arrangerte demonstrasjon 26. oktober.

Til slutt så søker Studentparlamentet fortsett etter studentar som vil arrangere Fadderveka 2023. Søknadsfrist er utvida utover november månad. Vi kan garantere deg ein erfaring rikare som ser bra ut på CV-en.

Det var alt frå Studentparlamentet denne gongen. Vi sjåast!

Nytt frå Studentparlamentet – din studentstemme i Volda

Tekst: T

KLANGSTART PÅ JULESTEMNINGA

Inn døra, bortover gangen og ned trappa i Nye Kaarstad kunne man allerede i oktober eime at jula er i anmarsj, i form av kjær julemusikk. Litt tidlig kanskje? Ikke ifølge korleder Helen Anker. For når målet er julekonsert på Rokken av høy kvalitet, må øvinga starte tidlig.

Ideen om en julekonsert på Rokken 4. desember kom under en bollesøndag hos Sara Fahrendorff og Helen Anker. Den ene ville starte kor, og den andre ville lage julekonsert. Løsningen var dermed åpenbar, og de manglet bare en dirigent.

– Jeg kan sette opp øvinger i et excel-ark, men jeg kan ikke dirigere et kor, forteller Anker. Valget falt på Linn Jeanette Tennebekk, og en sen mandagskveld i oktober kunne trioen ønske det nylig oppstartede koret sitt velkommen til første øving.

Koret er en videreføring av fjorårets julekorsatsing «Full Klang», og ønsket er å leve opp til navnet sitt.

– I tillegg har vi en Instagram oppe kjøre, forteller Fahrendorff, i håp m litt ekstra promotering. Foreløpig har koret gått over all forventning.

– Vi forventet 15-20 påmeldte og fikk 50, forteller Fahrendorff.

– Og alle får være med i full klang!, skyter Anker inn fra sida.

Det var en spent gjeng som fylte stolradene i korsalen, godt fordelt som sopraner, alter og basser. Noen med erfaring fra damekor, russekor og kirkekor, og andre med mest erfaring fra nachspiel. Tennebekk ser forventningsfullt på koret sitt, setter tonen, og teller ned. Resultatet er nærmest julemagi.

Marit: Fordi det blir skikkelig julestemning, og dette er et bra insj. Julekonsert er det koseligste som finnes i hele universet!

Amanda: For å komme i skikkelig god julestemning, få en pause fra eksamenskjøret og kose seg med flott korsang.

Oscar: Skal du få glede i sjela så kommer du og er en del av moroa.

Tekst og foto: Fanny Solheim

MaritAmanda

Oscar

MY STUDENT RIDE

Navn: Oda Benjaminsen

Bil-modell: Volkswagen Golf Årsmodell: 2007

Farge: Rød

Must-have i dashen: Kortstokk, notatblokk, plaster, tyggis, deodorant, med mer.

Kilometerstand: rundt 250 000 kilometer.

Kostnad: 30 000 kr.

Volda.

Studentbyen der man enten må vente på de tre daglige bussene som går, eller rett og slett ta beina fatt. Men, det finnes et alternativ til; bilen. Kanskje det er din første bil fra videregående? Eller kanskje det er den gamle familiebilen som egentlig skulle vrakes?

Uansett grunn, bilene til studenter har sin egen rare sjarm. De er jo så totalt forskjellige, og alle med sin unike historie. «My student ride» handler om alle rare, morsomme, eller kule biler som vi studenter suser rundt med i Volda!

Oda Benjaminsen går andre klasse sosionom her i Volda, og selv om hennes Volkswagen Golf ikke skiller seg så ut, er alle biler ulike og interessante på hver sin måte. Oda kjøpte faktisk bilen før hun ble 18 år. Jula 2019 var bilen

kjøpt, og august 2020 var lappen i boks. «Bella», som bilen heter, er både gammel og har gått langt. Da er det deilig at broren til Oda er mekanikker. Det har vært en del opp gjennom åra som må fikses.

Mye av det kan skyldes gammel alder, men Oda har faktisk skyld i noen av skadene selv. Når det er glatt ute, har det vært litt råning med den vesle golfen. Selvfølgelig må det gå galt en eller annen gang. Oda skulle ut fra en parkeringsplass på veien, endte opp med en litt for stor sving, og endte rett i en veiskiller. Styrestanga knakk rett av, og dermed ble Oda fotgjenger i en uke. Det var tydeligvis «helt forferdelig» å ikke ha bil en uke. Men det verste er vel kanskje å dumme seg ut foran hele

familien. Det var familieselskap, og Oda skulle parkere med hele familien i bilen. Da var det bare å rygge seg på plass, og «bang», så sa det stopp. Rett i et gjerdefeste av betong hadde hun kjørt inn i - med hele familien som vitne. Her syns Oda det er viktig å presisere at dette var under opplæringsfasen.

Som typisk rånebil har Oda mye forskjellig i bilen. Alt fra lader og AUX-kabel, til terninger i speilet og en Dodge Charger på dashen. Terningene er nå tatt ned etter flere upassende spørsmål, men råne-spiriten lever videre.

Tekst og foto: Sigrid Ingvaldsen

TRE FILMMUSIKKKOMPONISTER ALLE BURDE HØRE PÅ

Som mange andre liker jeg å høre på musikk når jeg skal konsentrere meg, og da velger jeg ofte filmmusikk. Filmmusikk er skapt for å vekke følelser uten å ta seerens oppmerksomhet vekk fra handlingen i filmen. Det passer derfor perfekt når du trenger motivasjon til arbeidet. Enten du øver til eksamen, eller vasker hybelen, her er tre filmmusikkkomponister som er verdt å sjekke ut!

John Williams er mannen bak noen av filmverdens mest ikoniske lydspor. Han har blant annet komponert musikk til Star Wars, Haisommer, E.T, Jurassic Park og Harry Potter. Med denne imponerende listen er det ikke rart at han har mottatt hele 52 Oscar nominasjoner!

Verdt å sjekke ut: - Jurassic Park - Schindler’s List

Michael Giacchino er nok en av mine favorittkomponister. Han er kjent for å ha komponert musikk for filmer som De Utrolige, Se Opp og TV-serien Lost, for å nevne noen.

Verdt å sjekke ut: - Lost - Se Opp (Up) - Star Trek

John Barry er nok mest kjent for å ha komponert musikk til James Bondfilmene, men han har også komponert for en rekke andre filmer og serier i løpet av sin karriere.

Verdt å sjekke ut: - Somewhere In Time - I Skuddlinjen (The Living Daylights)

John Williams

Michael Giacchino

John Barry

(Jamie Trubold/Lucasfilm Ltd. via AP) (Andy Paradise)

(Neilson Barnard)

Tekst: Ingrid Stokke

BROWNIE IN A CUP

Tekst: Nina Skara Pettersen

INGREDIENSER

- 2 ss sukker - 1 ss olje - 1 egg - 1 ts vaniljesukker - 1 ss mel - 1 ts kakaopulver - 1 ts bakepulver - 1 klype salt - Sjokoladebiter (så mye du vil)

SLIK GJØR DU

1: Sett ovnen på 200 grader (Her kan du også bruke mikro)

2: Bland alle de tørre ingrediensene i en kopp som tåler høy varme.

3: Bland deretter inn egg og olje.

4: Hakk til slutt sjokolade i grove biter og bland godt inn.

5: Sett koppen i ovnen i ca. 10 min. Hvis du bruker mikro la den stå i ca. 2 min. Det kan være lurt å følge med jevnlig, ettersom den lett kan bli for mye stekt. Brownien skal være passe gjennomstekt.

6: Serveres med et glass

EIN DANS(K) PÅ ROSER

Kjære vakre mennneske! Her kjem mi oppleving av det store utland, korleis behalde bakkekontakten, finne den store kjærleiken og samstundes balansere ti øl i handa med ti innleveringar på taket. Tjue sveitte timar i bil, kryssing av endelause hav og fjell, førte fram til draumelandet i det fjerne: Danmark.

Trass i at livet «overseas» er som ein dans på roser, er det ikkje berre berre å skulle flytte til nabolandet. Dei skal ha det til at utveksling opnar dører, men få dører ville opnast då eg fysst sette mine føter på dansk jord, nærare bestemt Danske Heltne, den mindre lugubre versjonen av Porse, men samstundes med den deilige institusjonsviben. Enda betre var det då nøkkelen ikkje ville passe og eg mangla ein stad å sove for natta.

Kultursjokket hitta hardt allereie måndag fysste skuledag. Eg er full og spyr i tre busker på vegen. Reine skulelyset. Midt i kantina heng ei diskokule til knappe millionen. Fredag 14.00 sløkkjast lysa og festen er i gong. På skulen. Og vi blir fulle. Kvar gong.

Å skaffe seg jobb i skulens eigen fredagsbar skulle vere løysinga på det utsvevande livet, trudde eg. Men «Kurt strandbar» er på ingen måte danske Rokken. Alt som skjer innanfor kultens fire veggar er topphemmeleg, men du skal neppe sjå vekk ifrå at det vert mykje nakenskap, tatoveringar

og shots- på jobb. Men som ein av våre gjesteførelesar(korrespondent i Ukraina) råda oss til: Om du vil skaffe nettverk -DRIKK! Og drikke, ja det gjorde vi.

Attåt gode drikkevarer, er også kjærleik essensielt for eit vellukka opphald. Det finnast ikkje Voldasyndrom i Danmark for å seie det på den måten. Alle har mullet. Og ring i øyret. Og oppfører seg som om det er X2 kvar dag, heile året. Sjølv fall eg for ein meir norsk Askeladden i heimestrikka tjukkegensar som bringa god kaffi og danske eventyr.

Danmark er ikkje berre eventyr, og som ho mor seier: Du er i Danmark av éin grunn! (Ikkje heilt sikker på om vi snakkar om same grunnen). Skule er fint og flott, det. Mykje lærdom osv. Kan trekkje fram skuletur til Køben som eit godt døme: Eg ville vise at i Noreg, ja der spring vi på raudt lys. Og springe, det gjorde eg. Lande gjorde eg også: med hovudet i ein pytt og med foten på sjukehuset. Fint å vitne at velferdsstaten Danmark fungerer flott!

Det er jammen meg deilig å vere norsk i Danmark, og enda godt er det å vere Gløppar i Volda! Kjende og ukjende, vi snakkast heime. Gler meg til å sjå alle dokke kjekke kara med mullet, for kæft mand hvor du er deilig! Love, Andrine Gald Myklebust

Tekst og foto: Andrine Gald Myklebust

“A letter, not a poem”

By Papi Tranquille

I like autumn

I like change

Maybe that’s the reason I like autumn so much? Realizing something is happening, something bigger than me.

And it’s helping me to continue the path I’ve been on.

A new beginning.

The world is showing me its beautiful colors. Sunshines are highlighting nature’s gold, and the white mountains tops in the distance are whispering what’s yet to come.

I like autumn

AMORS PE

AMORS PE

Kjære studenter, lærere. Kjære alle dere som kryper og går i denne vesle bygda. Cuffing season er her. Det er på tide å finne fram det store pleddet for å binde noen fast i sofaen med. Finn fram kakao-koppen, og se hva slags småsnacks Volda har å by å.

Tekst: Matilde Mørk

Bilder: Privat

Marie B Sanden

Alder: 20 år

Tiltrukket av: Gladgutter Brenner for: God musikk og lyd

Ser etter: Nordlyset, hvor ser dere det? Tlf.: 900 82 656

Snap: mariebsanden

Jessica Skogvoll

Alder: 21

Tiltrukket av: Ja takk, begge deler!

Brenner for: God mat og drikke, trening + gode konsertopplevelser!!

Ser etter: Noen å kunne få smile og latter-krampe med! Selv om kanskje humoren til hverandre er litt forskjellig! Viktig med god positiv energi!

Tlf: Du får spørre om du vil!

Snap: Jessica.skogvol

Rasmus Halvorsen

Alder: 23 år

Alder: 23 år

Tiltrukket av: Kvinner Brenner for: Positivitet, humor, Crocs, reising, skigåing og Troikasjokolade

Tiltrukket av: Kvinner Brenner for: Positivitet, humor, Crocs, reising, skigåing og Troikasjokolade

Ser etter: En god samtalepartner å gå skitur med Tlf: 47620269

Ser etter: En god samtalepartner å gå skitur med Tlf: 47620269

Snap: Rasmushalvorsen

Snap: Rasmushalvorsen

IKESTOKK

Anna Skogen

Alder: 25

Tiltrukket av: deg kanskje?? Brenner for: true crime, reiser, strikking, toppturer og æljjakt

Ser etter: jeg trives litt for godt i eget selskap, så om du tror du kan få plass i det «skapet», så kjør på! Tlf: 95878979

Snap: annaskog1 (dragen) (Bildet tatt før jeg fant ut at jeg ikke likte amaretto sour)

Oda Marie Lamo

Alder: 22

Tiltrukket av: Kødne karer

Brenner for: Kvinner, kuk og kjærleik

Ser etter: Noen som kan ta meg til Sunnmørsalpene. Og spise noe mat sammen Tlf: 40327283

Snap: lamozy, neida. oda.lamo

Eskil Flem

Alder: 22

Tiltrukket av: Kvinner/jenter

Brenner for: Ulik lønn for samme arbeid

Ser etter: En som kan lage mat og vaske Tlf: 94032401

Snap: Eskipie

Ole Stuland Songstad

Alder: 19 år

Tiltrukket av: Kvinner

Brenner for: Trening, en god fest og prøve å leve hver dag som at det er den siste!

Ser etter: En kvinne som ler av mine tørre dad-jokes

Tlf: 970 95 552

Snap: songstad03

Love is a fast track train for self development

People are always looking for love. Maybe that’s why Amors Peikestokk has been published for multiple issues now and is still going strong. We all want love and to be loved, of course, because it is a basic human need, but why is it so goddamn hard sometimes?

Text by: Maja Kornelia Flodquist

A relationship is a fast track train for self development, if I quote my no.

1 relationship guru, Jytte Vikkelsøe.

A woman with multiple decades of knowhow, a Ph.D. in social psychology, and internationally known for her work on individual and relationship problems.

I have followed her work that revolves around love over the last two years. I will use this text to express what I have learned, so far, on why love is hard.

Love is a reflection

And what does it even mean to understand love? Well, it can be a long explanation, but one thing you need to know is that your soulmate will be your emotional ‘redeemer’, and your emotional ‘violator’ and here is why.

The way you experience love today, is first and foremost a reflection of the way you have learned to be loved by your parents. It is interesting, because this results in how you think you can be loved by your partner.

It can seem like an oversimplification of something very complex, but hang in there.

Being ‘violated’ or ‘redeemed’, is in this sense, the perspective a child has once it experiences acceptance or rejection of the love it needs for the first time in its life. And the first of everything is always a strong one. No matter how great a childhood was, a person will always have experienced a point in their early life where love was limited somehow, because no human is perfect.

The child you once were, still lives inside you. Remember that.

In other words, when you feel something that triggers you, or gives a knot in your stomach, it may be a reaction of that inner child feeling accepted or not.

From highway to small path

Imagine going from a 16-track highway of possible ways to feel loved, when we are babies, where just the fact that we are alive is loveable enough. Later, that naturally narrows down to two, three or four ways of being loved, figuratively speaking, because we learn to behave in order to still receive the love from our parents that we desperately need.

When we fall in love, we experience getting back to that 16-track highway of feeling loved. Your crush or partner is in this sense your ‘redeemer’.

However, once you are in a fight, feel rejected or not flying on a pink cloud of love anymore, you will not only be surprised, but also feel hurt. Because the tracks of love feel less, narrowed down, back to normal. That’s when your person is the emotional ‘violator’.

That means you always will experience some kind of pain, where the child inside you just wants to curl up and disappear, or scream and shout. I dare to say that you would never have fallen in love in the first place if those reactions didn’t happen occasionally.

I would also dare to say that the reason why

you get that knot in your stomach rarely has anything to do with your other half. This person is just the awakener of emotions that you do not reach when you are by yourself, and therefore a key element for self development, whether you want it or not.

Relationship 2.0

My guru says that when it hurts, you should sit down for a while. Next to that inner child of yours and ask, ‘what is it that you are asking for?’. Imagine a child that constantly was left alone, ignored, or muted. Sounds like abuse to me. The important part of this is to listen to the child rather than ignoring it. Because it has something to say.

It is only then a relationship can grow from version 1.0 to version 2.0. Otherwise, you will find yourself running around in emotional circles, where it wouldn’t matter if you changed the partner, cause your fundamental setting of ignoring would be the same.

A fight is a situation that your ego cannot accommodate

We can’t avoid the pain or the fights. We shouldn’t avoid it at all. It is in these fights the root to all the undiscovered problems lay, if only we dare to be curious enough to figure them out.

If you realize that the problems or fights that you have, repeat themselves, there is a big chance that it is about you. It can seem easier to project our deeply rooted insecurities onto others. Another stroke of genius that Jytte Vikkelsøe explains is that: If your focus is to win an argument, you have already lost in the relationship.

Talk to yourself

There is often a core fear, which holds you back from doing what you want. I learned that by giving attention to the inner child, or whatever you want to call it, the knots can loosen up. You can start by asking: What am I afraid of? Why am I afraid of that?

Burgerkongen av skuffelse

som kan konkurrere med tacobaguett-giganten Naustet grill og nattmatkongen Cirkle-K. Jeg savnet storbyfølelsen av å få en liten papirpose som under hver åpning gav meg en ny euforisk fast food opplevelse. Jeg savnet de lunkne, litt for godt stekte løkringene og fries som er tørre, kjedelige og uten salt. En burger med så mye kolesterol at Epic Meal Time ville lagd en BK-spesial om det i 2012. Dette er fast food for meg.

Denne opplevelsen måtte dessverre vente. På åpningsdagen dro jeg og mine gode klassekamerater opp for å nyte dette himmelrike, som endelig er kommet til bygda vår. Synet som møtte oss var skremmende. Ingen gjester i restauranten. Ingen biler i Drive Thru. It was a Ghost Town. Et hvitt A4 ark var teipet på døren. Ordene «tekniske problemer». Kaldsvetten kom rennende nedover pannen. Det var som en skrekkfilm. Burger King var stengt. Mitt verste mareritt var blitt en virkelighet ...

seks dagar etter opning, så førte det til ei dårleg oppleving. Min favoritting på BK er å tilpasse maten ved å legge til eller trekke frå tilbehøyr, men når det er fysisk bestilling med kassaoperatør føler eg ikkje på den same fridommen. Eg føler at eg kaster vekk tida til kassaoperatøren og dei bak meg i kø. Dette enda med at eg gjekk frå BK med kjedelege nuggets (det fyrste den stressa meg kom på) i staden for ein perfekt tilpassa burger.

skal endelig åpne. Glem alt annet, vi har fått fast food til Volda! Endelig kan vi studenter få i oss noe billig, usunn mat dagen derpå. Det er hva drømmer er laget av.

Dette måtte prøves. Selvfølgelig måtte det det. Men første gangen kan ikke være alene. Den skal feires sammen med noen. Og studievenninnen Anniken var ikke vond å be. Etter åtte timer på jobb frister det bra greit med en burger. Og sånn ble det. Klokka ble 19, og vi var klare. Det var god stemning i bilen. Vi var begge skrubbsultne og ville ha maten fort. Men for et skuffende syn som møtte oss.

Burger King var stengt. Stengt! På åpningsdagen! For en skandale. For en dramatikk. Vi skjønte ingenting. Hvordan kunne dette ha skjedd? Hvorfor var det stengt? For det var jo folk der inne som jobbet med ett eller annet. Men hva kunne ha skjedd? Etter intens googling fant vi det ut. Tekniske problemer med kassa var grunnen. For en skuffelse. Men hva kan man gjøre med det? Absolutt ingenting. Så da dro vi på Marias og spiste kebab. Kvelden var redda.

DEN MØRKE VEI TIL MUSIKK-KJÆRLIGHET

Multimusikeren Trygve lot oss få et innblikk i hans liv som ambisiøs musiker og deltidsjournalist-student.

Tekst: Matilde Mørk & Maja Kornelia Flodquist Foto: Matilde Mørk

Trygve møter til intervju med en gitarkasse i hver hånd og en på ryggen. Når han får spørsmål om å fotografere dem utendørs, sier han nei. Bassene har en prislapp på om lag 9 000 kroner til sammen, men for Trygve er de verdt så mye mer. Dette er det kjæreste han eier.

Da Trygve var åtte år flyttet familien fra Oslo by til liten bygd i Telemark. I hovedstaden var han vant til lysende gater og åpne kiosker, men rundt gården var det øde som en kirkegård ved midnatt. De ensomme landeveiene gjorde Trygve utrygg. Det var verst med veien til postkassestativet som føles kilometer lang på de mørke kveldene. På veien skulle han passere revefarmen. Det han selv beskriver som drapshuset.

- Jeg så for meg hvor mange rever som var blitt mishandlet og drept i dette huset. Jeg følte spøkelsene fra dem, forteller han dramatisk om barndomsminnet.

Dette var da det hele begynte, i redselen, på veien til postkassen. Trygve begynte å komponere musikk i hodet for å trøste seg selv. Det fungerte som en lydtett mur mot stillheten.

Kom ikke inn på drømmestudiet

23 årige Trygve har brukt 15 år av livet sitt på å bli den multimusikeren han er i dag. Fokuset for Trygve har alltid vært musikken, på en annen

side er det ikke dette han studerer nå. Han går sitt tredje år på journalistikk på Høgskulen i Volda, selv om han blankt innrømmer at planen er å leve av musikk.

- Det er mange innganger inn i musikkverden, og hvis jeg går den slusa alle andre går inn, så er jeg en i mengden. Hvis jeg kommer inn en annen vei, er det kanskje like greit, forklarer Trygve, som ikke betrakter seg selv som et konkuransemenneske.

- Vi lever jo i en fantasiverden, og målet er å fylle timen på radio med ferdigprodusert materiale, forklarer Trygve ivrigt.

Han både komponerer låter og skriver tekster. For ham er sjanger bare teori, for musikk handler det om å lage lyd. Derfor dyrker han alle slags sjangere, både rap, rock, pop, jazz og funk.

Musikken har ikke kun hjulpet åtte- årige Trygve med skrekken fra ræve-farmen, og gitt ham kunnskaper for livet. Det har også ført ham til kjærligheten.

Fadder-kjærlighet

Kjæresteparet, Trygve og Helen Anker, fant hverandre på åpningsseremoni av skoleåret 2022, der Trygve sto på scenen. Det er i hvert fall det de vanligvis forteller. Sannheten er at de faktisk fant hverandre da Trygve var Helens fadder under fadderuka.

Mange av vennene hans studerer ved musikkskoler. Han søkte selv plass på musikkskolen i Agder. Han kom ikke inn. Dette forklarer ham som et spark i ballene. Det har likevel ikke satt en stopper for hans kreativitet, som han får muligheten til å dyrke på fritiden.

En verden ved siden av virkelighet Trygve bor i Grotta-kollektivet her i Volda sammen med kompisene. I kollektivet snakker han og de to kompisene aldri om skole og matlagning, forteller han. Hjemmet er et konstant forestilt produksjonsselskap, der målet er å produsere nok innhold til både Youtube-kanalen Grotta Animation&Music og studentradio-programet Grotta.

- Det har jeg ikke prøvd før. Det var litt som en teenage movie, forteller han med røde kinn og et smil fra øre til øre. Resten av kjærlighetshistorien må du spørre ham om.

For tiden hører ikke Trygve på så mye musikk. Han forteller at en god måte å finne ny musikk er å bytte spilleliste med en venn. Denne spillelista er en gave fra Trygve til dere lesere: Skann for Trygves anbefalinger.

01 Hvorfor valgte du å spise på Burger King i dag?

02 Har du et kjendiscrush, eller en kjendis du synes er kul?

03 Hva syntes du om Burger King i Volda?

04 Hvordan ville du gjennomført en date på Burger King?

05 Nå har vi fått Burger King, hva er det neste Volda trenger?

Tekst: Matilde Mørk og Oda Marie Lamo

Zelina Fonseca, (20)

1: Jeg er egentlig ikke så glad i fast food, men ville prøve Burger King når det først kom hit.

2: Lill Kleine

3: Det er greit, fint at det er kommet hit. De må fikse milkshakemaskinen.

4: På doen, neida. Delt en milkshake og matet hverandre.

5: McDonalds, neida. Sånn lekeplass for eldre, for eksempel Laser tag.

1: Live: det er godt, jeg liker burger. Victor: Fordi jeg hadde lyst. Billy: fordi burger. (pappa: gadd ikke lage middag)

2: Live og Victor: Victor Sotberg, Billy: Tix

3: Live: tipp topp. Victor: skulle ønske det var nærmere, vi bor i Hornindal. Billy: det var bra fordi jeg elsker burger.

4: Live: Ville bestilt en burger, og ha med mamma eller pappa. Victor: hvis vi skulle kysse ville jeg sagt til pappa: Ikke se! Billy: Vet ikke.

5: Live: Bamser overalt, Victor: Leos Lekeland, Billy: Milkshake.

1: Vi ville prøve Burger King fordi den er ny.

2: Kai Runar: Nei. Ronja: Sarah Paulson

3: Kai Runar: Det er fint her. Nytt og rent. Ronja: Det er travelt.

4: Kai Runar: Dette er en lite ideell plass for date. Ronja: Det er ikke mulig. Det skjer altfor mye her. Du får ikke stilt ordentlige spørsmål.

5: Kai Runar: En god kjøtt-og fiskerestaurant som ikke er kjede. Ronja: Vi trengte egentlig ikke Burger King, vi mangler ingenting i Volda.

1: Fordi barna ville det.

2: Kjell ¨Kjellen¨ Birgset

3: Det var bra her inne, men litt uoversiktelig meny, og det gikk litt tregt med bare en kasse.

4: Kjøper det hun vil, lar dama bestemme.

5: Svømmebasseng med stupetårn og hoppebrett.

Kai Runar Svartstad (45) og Ronja Svartstad

Hans Christian Bergmann, (42)

Ikke få deg kjæreste i Volda, kjøp heller bil.

Som noen kanskje husker, var jeg ute i siste utgave av Peikestokken og fyrte av et par torpedoer i form av humor mot baugen på kongeskipet Rokken. Alternativene jeg fikk var å enten hjelpe til eller gå tilbake til «kjellerleiligheten» min. Fordi frivillighet og verdens-beste-studenthus er ikke noe man fjaser med!

Så du kan jo gjette hva jeg valgte. Jepp, jeg er tilbake i skammekroken i nevnte kjellerleilighet og skal aldri nevne eller tulle med studenthuset igjen.

Er Volda rett og slett for lite for den type humor? Trolig ikke, men på mange andre plan er Volda for lite. Du kan f.eks. ikke gå på butikken, uten å møte noen du kjenner.

Uansett om det er personen du var litt halvveis kompis med i første Fadderveka, men aldri så igjen. Eller den hyggelige, men litt «har-kanskjeen-ak47-i-sekken» kisen fra trinnet under. Eller en du lå med for to helger siden etter tre slalåmbrus for mye. Det er alltid noen du på en måte kjenner. Og de skal nesten alltid prate. Jeg kan liksom ikke få gå i fred og ro kl. 21:22 på en tirsdag, for å kjøpe den forbanna sjokkisen jeg har så lyst på.

Misforstå meg rett: Jeg elsker å prate med folk - det er hyggelig og alt det der, men det er så unødvendig når jeg har møtt dem 343 ganger, bare denne uka. Om det så er på butikken, biblioteket, kantina, forelesning, fylla. Det blir litt mye etter snart 3 år her på Sunnmøre.

For hvor liten denne kroken av Møre og Romsdal er, merker du hvertfall når helgen er over. Når du trasker langs gressplenen og inn mot BK en regnfull mandag morgen. Da skal du bare vite at alle som ser deg fra biblioteket - de vet alt du gjorde på lørdag. De vet hvor drita du var, de vet hvem du lå med og de vet nøyaktig klokkeslettet det ble opprettet en fysisk kontakt mellom kjønnsorganene.

Tenk hvis det var en bra match du hadde i helgenså kan jo dette utvikle seg til noe mer? Ikke vurder det en gang. En venn av meg sa så fint «I Oslo er du uheldig om du møter på eksen. I Volda er du heldig om du ikke møter på eksen». Joda, dere kan få et bra forhold og alt det der. Dere kan leve lykkelig alle deres dager her i Volda, men dagen det eventuelt skjærer seg, da er du faktisk ferdig.

Du kan ikke gjemme deg bort som i storbyen.

Du møter dilemmaet hvert femte minutt dere tilfeldigvis møtes – til å enten ta den «Hvordan går det med deg da?» samtalen, late som at vedkommende ikke eksisterer, det litt kleine nikket eller faktisk bare ligge sammen igjen. Alle fire alternativene er like fæle.Tro meg, jeg har prøvd.

Så da sitter jeg her, kan ikke tulle med noen ting lenger og ikke vil jeg møte folk. Løsningen for min del ble å kjøpe bil. Den har sota ruter og akselererer på linje med Saturn V raketten. Dette er kun til den fordel at jeg kan slippe å bli gjenkjent og kjøre så raskt at man ikke ser meg fly forbi en gang. Jeg blir som Sonic, du ser bare et blåskjær gjennom luften.

Jepp, for selv om det går sånn 1 million kroner ut av sparegrisen nå til forsikring og bensinpenger i måneden + at jeg har flyttet til en ny kåk kjellerleilighet i sentrum innenfor en arm rekkevidde av alle butikkene; så velger jeg heller det å kunne kjøre i Sonic-fart hele veien opp til den nye Rema 1000 i skyggen av Rotsethornet. Bare for å møte færrest mulig kjentfolk. Og det er det absolutt verdt, så slipper jeg å prate med noen på gode fem minutter.

Tekst: HIVprmemes

GODT NOK TILBUD

Tekst: Erlend Handeland Tuastad

Om førsteåret på medieproduksjon skulle sammenlignes med et svømmekurs kan vi si at for mye av tiden brukes i den grunne enden av bassenget. Kast oss heller ut i den dype enden, og la oss lære å svømme på egenhånd.

Dette innlegget har et enkelt utgangspunkt: Etter å ha gått et helt år på medieproduksjon deler studentene en oppfatning om at vi har for lite praktisk erfaring. I følge skolens nettside er videoproduksjon det store satsingsområdet for linjen, men til tross for dette introduseres vi ikke for videoproduksjon før det andre semesteret. Problemet her er ikke at vi har for få fag som fokuserer på videoproduksjon. Poenget er heller at fagene der vi skal tilegne oss praktisk kunnskap ikke fungerer på langt nær så effektivt som det burde.

Det hele koker ned til at det brukes for lang tid på det grunnleggende, og at det i for liten grad tilrettelegges for praktisk arbeid. Mye av tiden brukes på gjennomgang av forskjellig utstyr som lys, kamera og lydopptakere. Det er selvsagt viktig at studentene har en grunnleggende forståelse av utstyret for at det skal være forsvarlig for oss å bruke det på egenhånd. Bruk av videoutstyr kan ikke læres av å se på en lærer stå foran klassen og vise frem hvilke knapper som gjør hva. Dette er kunnskap som må utvikles gjennom mengdetrening og praktisk erfaring. Nettopp det burde reflekteres bedre i måten faget er organisert.

Video-produksjonsfaget munner ut i et stort arbeidskrav hvor studentene gjennomfører et oppdrag for en ekstern arbeidsgiver. Dette prosjektet var årets høydepunkt for mange av studentene, undertegnede inkludert. Her ble vi endelig tvunget til å ta ansvar for egen læring. I oppstartsfasen virket det

skremmende, men til slutt endte alle gruppene opp med å komme i mål med gode videoer. Problemet er bare at denne oppgaven i realiteten var den eneste skikkelig video-produksjonsoppgaven i løpet av hele året. Hvordan er det da forsvarlig at høyskolen markedsfører at linjen har videoproduksjon som sitt store satsingsområde? Her kan jeg se for meg to argumenter fra administrasjonens side.

1. Studentene har ansvar for egen læring. I løpet av første året har man mye fritid som kan brukes på produksjoner utenom faget. Dette er forsåvidt sant, men viser seg å ikke fungere i praksis. Det er denne filosofien som har ledet til situasjonen vi er i nå, hvor klassen består av to grupper: Superstudentene som kunne alt fra før og oss vanlige dødelige som føler oss utilstrekkelige. For at et sånt system skal fungere trengs det bedre tilbud fra skolens side.Jeg foreslår: Forhåndslagde ideer til produksjoner, instruksjonsvideoer, frivillige oppgaver og jevnlige samlinger hvor studentene kan være sosiale og vise frem hva de har laget.

Dette argumentet gir også mening. Praktiske oppgaver er tidkrevende, og lærere og foreleseres tid er ikke en bunnløs brønn. Vi er en stor studentgruppe, og for hver time i samspill med studentene må en ekstra time brukes på planlegging og evaluering. Allikevel må det kunne tenkes at fagene kan forbedres. Mitt forslag vil være å bruke noe av tiden som går med til det helt grunnleggende på en mer effektiv måte. Intense workshops med fokus på kvantitet, og å bli kjent med utstyret, heller enn å lage polerte produkter. På den måten slår man to fluer i en smekk: Studentene får både grunnleggende kjennskap til utstyret og praktisk erfaring i hvordan de bør brukes.

Jeg setter stor pris på å være student på dette studiet! Derfor håper jeg ikke dette innlegget blir oppfattet som et grinete innlegg fra en misfornøyd student, men som et forsøk på å bidra konstruktivt til fagutvikling. Det er skrevet med kjærlighet til faget og som et genuint ønske om at vi kan gjøre hverandre bedre, både studenter og lærere.

2. Skolen ønsker også ideelt sett å tilrettelegge for mer praktisk arbeid i studieplanen, men har ikke nok ressurser.

SLIK ENDER FOTBALL-VM 2022

samler hele verden i én måned. Ingenting annet gjelder denne perioden. Mange prøver å gjette hvordan mesterskapet utspiller seg. Her kommer Peikestokkens VM-tips.

Fotball-VM

Hvem blir verdensmester? Årets vinner blir Frankrike. Det sies å være umulig å vinne to VM på rad, men dette skjer i år. Til tross for en tøff periode i Nations League, må man ikke glemme at et mesterskap lever sitt eget liv. Med Ballon d’Or vinner Benzema vil laget bøtte inn mål.

Landet som må nøye seg med andreplassen blir Brasil. Etter et skuffende VM i 2018, regner vi med at nasjonen som symboliserer fotball skal nå det øverste nivået.

verdensmesterskap vil det ende med tap i semifinale, men seier om bronsen. Portugal har vist at de kan gjøre det absolutt store i mesterskap tidligere. Nå er stallen fylt med verdensklassespillere i flere posisjoner, som spiller på de beste lagene i verden.

Taper av bronsefinalen blir Belgia. Generasjonen som skulle vinne hvert mesterskap, vil heller ikke denne gang ha mye å juble over. Selv med gode enkeltspillere, og en av de sterkeste troppene, er det ikke nok vinnermentalitet i denne nasjonen.

Årets dark horse

Vinneren av bronsefinalen vil være Portugal. I Ronaldos siste

En nasjon som ikke skiller seg ut som favoritt, men likevel kan overraske og komme langt, er Uruguay. Med etablerte, seiersvante spillere, vil landslaget overraske stort. I tillegg til nye unge spillere som har tatt grep i klubber i Europa.

Tekst: Oskar Dahl Johansen & Mikkel Rildå Vågen

VIKTIGE KAMPER

Nederland – Senegal 21.11.2022 17:00

De afrikanske mesterne fra 2021 møter Nederland i første runde. Senegal stiller med et stjernespekket lag, med Sadio Mane som deres store stjerne. Nederland spilte ikke sist verdensmesterskap, og er ivrige på å komme sterkt tilbake. De har mange store stjerner, og Van Dijk vil lede et godt lag inn i verdensmesterskapet i Qatar.

Frankrike – Danmark 26.11.2022 17:00

Årets klare favoritter møter våre skandinaviske venner. Dette blir de regjerende EM-mestrenes vanskeligste kamp i årets mesterskap. Dette blir også en spennende retur for Christian Eriksen, etter en tragisk avslutning sist. Dette bør være grei skuring for Frankrike, men Danmark kan overraske. Kasper Schmeichel har slitt så langt denne sesongen, men kan gjøre livet surt for Ballon d’Or vinner Karim Benzema og kompani.

Spania – Tyskland 27.11.2022 20:00

Her trengs det ikke si så mye. Dette er to stormakter i fotballens verden med mye å bevise. Dette blir garantert en forrykende fotballkamp mellom gamle storheter.

Portugal – Uruguay 28.11.2022 20:00

Nok et kjempeoppgjør i andre gruppespillrunde. Cristiano Ronaldo versus Darwin Nunez. Portugal har en meget sterk tropp, og dette er kanskje deres største mulighet til å vinne VM. Uruguay har vi meldt som årets dark-horse, så her kan alt skje. Uruguay har kun tapt én kamp i år.

Polen – Argentina 30.11.2022 20:00

Dette er kampen mellom Lewandowski og Messi. To av verdens desidert beste spillere de siste årene. Lewandowski har aldri scoret i VM før, så han er nok meget sulten på mange mål. Dette regner vi med blir en meget målrik kamp, hvor to av de største profilene får vise muskler.

Belgia – Kroatia 01.12.2022 16:00

Belgia som de siste årene har vært blant favorittene til å vinne de store mesterskapene, har alltid kommet til kort. Vil dette være deres tur? Først må de gjennom en tøff gruppekamp mot Kroatia, som har vist en meget god form den siste tiden. De slo Frankrike 0-1 i sommer. De har en av VMs beste midtbaner, så her har De Bruyne og kompani en tøff jobb foran seg.

Football: Norwegians produce far more talent

Text by: Dylan Byrne

I’ve been playing with the local football team in Volda for two months now. Back home I had somehow fallen out of love with playing the sport, but I’ve somehow managed to reinvigorate my passion for playing here. And it is due to the philosophy behind Norwegian football, that is progressive and positive.

It is an understatement when I say that I’m a massive football fan. Despite being a very average player, I’ve realized since moving here that the transition from Irish to Norwegian football was surprisingly difficult at first.

The sport culture in Ireland is incredibly intense. It is almost a moral prerequisite to play Gaelic games in Irish society. There is massive pressure put on young players, to play for their local team, and that also included me. That pressure coupled with the vigorously intense schedule of playing more than one sport at a really competitive level was enough for me to part ways with football. And by the start of the last season this year I decided to put Gaelic games on permanent hold. I wasn’t in a state of mind where I was motivated to contribute to the demands of these sports. When I joined the Norwegian football team, I realized that the main difference is the philosophy around football. It may sound strange, but I realized that philosophy is a big part of football, and it is more progressive here in Norway than back where I am from. Lots of our training

here revolves around game scenarios, one-touch football, and pressing drills.

In terms of training schedule there are glaring comparisons, but in terms of level, it is way higher. I train with the Volda first team, (a division 3 team in Norway), I would say the level is the equivalent of an Irish first division team.

Irish football fans are well used to the monotony of the national team’s football philosophy. Route 1 and play off the striker. Just hit the striker and play off the

breaks. It’s shocking stuff to watch and is the main reason I fell out of love with Irish football. I just couldn’t stand the way we set up. It was so negative and dull. I get the talent level of our national team isn’t exactly starstudded, but we’ve got enough decent players to try to play decent football, if only we had the right coaching.

Norway on the other hand seems to be producing far more talent than Ireland. Just look at the two Norwegians Erling Haaland and Martin Ødegaard. Two of the best players in the English Premier League. Haaland has netted 17 times in 11 games for City, and Ødegård is one of the main instigators behind Arsenal’s revival and summit to the top of the league.

It’s no wonder, as I’ve said, the philosophy behind football here is incredible, modern and progressive. I wish I could say it will rub off on my Irish teammates when I get back to the homeland, but that would take a revolution.

FEMINISM IS NOT FASHIONABLE ANYMORE

Text by: Cybil Debrouck

I kind of feel sick of the word “feminism”. I don’t like it. Feminism only includes the word female. How about guys and nonbinary people? The term just enhances the differences that we are trying to overcome.

Ok, as a woman, I do feel like I have a longer way to equality than men. That doesn’t mean cis-male people can’t take part in the movement. Neither does it mean we experience more exclusion than minority groups. How can people in a «superior» position in our society feel concerned by the problem, if they don’t feel like they belong in the movement?

This is counterproductive.

2022 and still a long way to go

I wish all of us tried to make a change. Because we’re still not there. It’s 2022 and I still don’t feel comfortable enough to go running without my longest t-shirt on. My flatmate still asks me if her neckline is too revealing before leaving. My male best friend changes his behavior to avoid being viewed as not masculine enough by his male friends. I would like to lend my skirts to my male friends without them questioning their masculinity. As I would like to wear baggy clothes without my mom questioning my femininity. Women wearing “men’s” clothes is admittedly more common, but I am not sure it is because of a wish to make clothes

genderless. I think it might be the other way around: I feel more comfortable wearing baggy clothes in the street because I feel like I would endure fewer annoying looks from guys, and I would be taken more seri ously.

Stop highlighting the differences

Take a look at the media: from feminist demonstrations on TV to hashtags like #metoo on social media, feminism has become mainstream. And still, I feel like the more we talk about it, the less people care about it. Feminism is not fashionable anymore. It has spread everywhere and even become annoying. Feminists have been given this tag of the “uptight girls who hate guys” that discredits the cause they fight for.

I am a feminist because I fight for gender equality. It makes me frustrated to see how a small group of feminists gave such a bad connotation to the movement. I refuse to take part in that small group. Just because I don’t go out in the streets shouting that I hate guys, doesn’t mean I am less of a feminist. Maybe it even means the contrary, as I don’t participate in perpetuating the gap between all genders.

Everyone has their own way to express themselves and I respect that. However, if we want men to understand women, maybe

women should also start trying to understand men, before putting the whole responsibility on their shoulders. Women contribute just as much to perpetuate this society’s norms. Therefore, we should share the responsibility of making it more equal.

We have a long way to go, but I still have hope: if feminism has lost its interest, it doesn’t mean we didn’t make progress on the gender equality level. It means feminism has evolved with time, like everything does, and spread into different branches. That allows us to continue fighting. There are so many other ways of understanding each other than through genders. Feminism may not be as fashionable anymore, but the fight for equality will remain.

You don’t have to call yourself a feminist to fight for gender equality.

Text & Photos by: Maja Kornelia Flodquist

Thrift store shopping

København K – To purchase sunglasses to get the Copenhagen look, the weirder the better

Episode – Those are everywhere, but it is possible to find something good

Røde Kors (Red Cross) second hand stores – you can go to the three story-store on Nørrebrogade. The best purchases is outside of the city tho

Lidkøb Østerbro – Giant secondhand store

Gemmeren next to Sankt Hans Torv – Also a darling, thrift store

To know about Copenhagen Bike is the no. 1 transportation – I will hunt you down if you don’t learn the traffic rules before you hit the streets. You can easily use the city bikes

The artist Tobias Rahim – Went from nothing to hitting the top charts all year and he made his peewee a piece of art

We go outside at every chance we get - Sitting on grass patches in the sun is our favorite way of socializing

The dating scene can seem hard to understand – But there is dating for everyone, so stay as you are Herpes on the genitals has become a big thing I CPH the last couple of years – So take care out there 112 is the emergency number (113 is the less urgent emergency number)

Going out

Det Elektriske Hjørne - To pre-party at a restaurant

Brus – Hipster, special beers and good vibes in an old storage building

Åben – Microbrewery located in a corner in Kødbyen where they serve their special beers

Fermentoren - For good beer where you can bring your own food

Floss - The place to reunite cigarettes, billiard, and blues-rock music

Blågårds Apotek – To have a beer and sometimes hear random live music

Bastard café - To play board games

Mojo Blues Bar – To enjoy live music every day

Søhesten – Somedays live music, sometimes DJ’s

The Jane – To sit and talk and dance

Bremen – A theater by day and nightclub by night to dance

Chateau Motel – Three floors-dance party

Hotel Cecil - Drinks, dance and score

Baggen, Kødbyen - To crazy-dance to techno

Pub & Sport – To see sports and drink 1-liter pins

Jolene, Kødbyen – To crazy-dance to non-vocal music

Ved Siden Af – To dance till dawn

“Sightseeing”

Design-museum – New dystopian exhibition called “The Future is Here”

Store Vega – Always a blast to listen to live performances. Glyptoteket - Tuesdays are free and their inside garden is euphoric Dupong - For a round of Ping-Pong and beer

Absalon culture house - An extension of your own living room, full of friends, games, coffee, yoga, talks, and party

Take a swim at Islands Brygge – The canals of Copenhagen are clean and can make you fresh as a fish

Walk, run, bike the Amager-minoen – Our very own Camino, 27 kilometers along the waterfront of Amager Open mic at café Mellemrummet – Every Monday the student friendly café has stand-up open mic

Join the Friday-cafes at Studenterhuset at Købmagergade 52, København K – It is often open for everyone

Coffee and dining

Mao Bao - Amazing Asian inspired cuisine

Sasaa – Cool African cuisine

Café Munk – Cozy Indian cuisine

Absalon – Well-made food and a shared dinner for only 50 kr.

Madklubben København –Delicious modern, Danish cuisine

Itzi Pitzi Pizza, Vesterbro – Proper Italian pizza, takeaway only

PizzaHuset, city center - Proper Italian pizza, takeaway only

Friheden – A hipster-flex, skating cafe

The Living Room - For cheap delicious drinks and homemade everything

Nebbiolo Winebar, Store Strandstræde – For nice wine and nice service

Anker Chokolade – To try the danish pastry “flødebolle”

Warpigs – BBQ in every way

Dzidra – Hidden café, that I personally love, find it on Baldersgade 8, Nørrebro

Minas Kaffebar – Serves Matcha Vodka drink for only 65kr.

Café Alice - Amazing breakfast with sourdough bread

Try bouldering, indoor climbing - CopenhagenBoulders, Beta Boulders

Effects of global crisis: I'm not so sure about dreaming anymore

Text: Stella Sofie Hag

I’m trying my hardest not to fall into a spiral of despair because of the global crisis, but it’s slowly becoming more and more demanding. The economy seems to be crumbling and we live with war in Europe. What should I think and where should I go?

Right now, the world is changing and challenging us at a pace that hasn’t been seen for decades. Don’t get me wrong, I am very fortunate to have a safety net and a circle of friends and family who support me throughout hard times. The advice from our parents is outdated. The financial and lifestyle gurus of the internet are way out of touch with the reality of young adults. No one has found a crystal ball to predict our future for the next few years. I used to have a lot of dreams and plans for the future, such as investing in real estate, working hard to pay off my student loans as quickly as possible, and eventually achieving financial stability and independence. The way things are going, I’m not so sure about those dreams anymore.

During my Erasmus exchange, I, like many others, have noticed that the cost of living takes up a larger chunk of my monthly expenses than ever before. Part of this is because the cost of living in Norway is higher than in other countries, but the everrising rate of inflation adds even more fuel to the fire. The inferno of our current economy has me worried. Yes, Norway might be expensive, but in a month’s time, when I start packing my bags for the journey back home to Finland, the anxiety caused by rising living costs will be coming along with me.

I am left to calculate

Preparing for my return and planning the rest of my time abroad has left me at a crossroads. The overall narrative that we’ve been told is that our university years are some of the best times of our lives, especially if we are lucky enough to go and study abroad. There are so many amazing things I would love to experience now that I’m still in Volda, but I feel like I suddenly don’t have the money

to do them. Every time a cool once-in-a lifetime opportunity presents itself, I am left to calculate: Do I choose to have that adventure and the memories along with it, or save the money for my apartment deposit back in Finland?

Experiences and past-time activities are

eat, and shower. Personally, I really need my own space to wind down and recharge. In the past, I have found that living with multiple roommates is very taxing on my mental health, which then reflects on my overall quality of life and school performance. I am stuck with an ultimatum: Either I sacrifice my mental wellbeing, or I try to build an impossible budget for myself.

not the only things I have had to make unfortunate decisions about. Lately, I feel like I must compromise more than ever if I want to make sure my finances stay balanced. Sure, we have all heard about the ways in which students can save money and stretch every last penny that comes into their bank accounts. When it comes to myself, I barely go shopping, and probably wouldn’t even if I had the means to. Eating out rather than cooking is a rare treat, and I tend to be organized with grocery shopping. After cutting out all non-essential expenses, I began to consider what was left to sacrifice, and so far, none of the options seem too pleasant.

Thinking about mental wellbeing

With renting and living taking up the largest chunk of my monthly income, I thought it was only logical to look at different types of housing options. However, finding a home is so much more than finding a place to sleep,

“If saving isn’t enough, why not find a job?” I asked myself. On the surface, telling students to work part time during university seems like a no-brainer: Our parents used to do that – didn’t they? What is not often understood is that the lives of young adults are very different now than they were even 20 years ago. But yes, there are students working while studying, and I, too, have had some part-time jobs here and there. However, the expectation of working continuously while studying, especially as someone dealing with long-term health issues, is not realistic for me. I dread to think about it.

Just like with the assumption of being able to work, us students are often misunderstood and not listened to. In addition to possible existing life stressors like health or social dilemmas, the current state of the world is goddamn scary and debilitating. Why do we only talk about the reality in numbers? This is something our politicians and leaders fail to understand, as they make decisions affecting the everyday lives of students. We just got out of covid-19 and all the mental health issues on top of that. One crisis after another, and that has made life very heavy at times. I am not so sure about dreaming of my future right now.

Halfway to never forgetting Volda

- Around six months ago, I put Volda down as my first-choice destination for the Erasmus+ exchange pro gram. At that time, I would have never expected the magnitude of what that simple action would entail. I recently reached the halfway mark of my stay in Norway, and it scares me how much I dread the end of this life changing venture.

Text by: Alexandra Bloch

is a place we all know. It is the shivers you get on top of a mountain, never quite sure whether it was induced by the whistling wind or by the stunning scenery. It is the burn of the water when you jump into the fjord, or when you sip a late night tea. It is the smell of coffee and the ache of tired muscles after a skateboarding session. It is the thrill of running in the drenching rain, and smiles lit up by golden rays. It is ferry rides, techno beats, cabin sleepovers, stray cats and contagious laughs. And more than anything, it is the oddness of sharing all these core experiences with people you didn’t know two months ago.

Volda

It is almost seamless, the process by which complete strangers turn into close friends. The first few weeks of exchange are all about the addictive novelty of discovering people and places. Soon, small talk transitions into steep walks, drunken dancing, or volleyball at the lake. The awkwardness so often associated with the first phases of a relationship barely exists, erased by our similar experiences. As we stumble together into adapting to Norway, we steady each other. The steps bleed into one another until it suddenly hits you, at the most random of moments: it has become a struggle to imagine your life without these people.

A small paradise

Truthfully, even trying to picture going back to Brussels is a challenge for me. My sense of normalcy has been upturned so quickly, it often feels as though Volda is detached from reality. Any uncertainties usually plaguing me about my future, or the dullness of my routine, have become as insubstantial as whispers of smoke. As I try to hold onto them, they always end up vanishing. On the contrary, my happiness seems to have transformed into a physical entity, often powerful enough to materialise into tears rolling down my cheeks. How many times can you get wonderstruck before it becomes commonplace?

The very thought of it all coming to an end is overwhelming. Even knowing without a doubt that this perfect bubble is eventually going to shatter, I cannot bring myself to ever regret choosing to come to Volda. So many aspects of my time here have carved themselves into the person that I am. Two months into it, I am already convinced that, even after the Erasmus itself concludes, its impact will continue to echo into my life for years. I gained lifelong friends, a revived love for nature, and so much more. I have barely reached the halfway mark of my stay in Norway, and it amazes me how much is still left to experience.

HOROSKOP

Text: Klara Meyer

Whether autumn season is your time to embrace the spooky and mysterious mood or if it is a sleepy phase perfect for binge-watching your favorite TV show for the third time – with the sun’s movement out of the zodiac of Libra and into the zodiac of Scorpio, we can await some serious shifts and transitions in the next few weeks.

Changes, Death, and Rebirth

From the 23rd of October until the 21st of November it’s Scorpio Sea son! As the ruler of death and rebirth this phase entails big chances for us. Volda’s nature is already displaying its arrival through the falling leaves or change in color and temperature.

Be ready to follow that transformative energy and prepare yourself for the following period where new experiences, mystery and transforma tion are more acute to us than they’ve been all year.

Powerful planets

Due to some astrological happenings, change is going to be felt even more intensely. The two most vigorous planets in our solar system –Saturn and Uranus – will both be activated when they pass through Scorpio. According to Narayana Montúfer, author and senior astrologer for Astrology.com, their activation will be accompanied by massive changes and collapsing structures. The fixed signs (Taurus, Virgo, and Capricorn) will experience an intense month, while the universe has the water signs’ (Cancer, Scorpio, and Pisces) backs. The Air signs (Gem ini, Libra, and Aquarius) should try to handle their time more carefully – there is a lot of work and even more distractions on their way. For the Fire signs (Aries, Leo, and Sagittarius) the focus will lie especially on relationships and emotions. Use the Scorpion’s emotional – and maybe erotic – energy to form new or deeper connections with people you care about.

Go inward and be aware

If you want to prepare yourself for this journey it is important to take some time for yourself (don’t submit to the FOMO – there will be more opportunities to party at Rokken) and listen to your emotions and needs. Use this awareness and aim to be open to new things. It is now time to let go of things that are holding you back from this energetic transformation. And better be prepared – because like the scorpion’s sting attacks unexpectedly, the upcoming changes will happen without any prior warning.

Out of destruction comes new growth

Of course, change is not always easy and can be painful, but hang in there, a little bit of chaos is sometimes needed to pave the way for growth and transformation.

Additionally, the sun in Scorpio will bring out and accelerate the Scor pion’s best character traits: Curiosity, confidence, creativity, and sexu ality. These can be helpful tools in confronting predicted changes and chaos for you too.

SCORPIO SEASON: A period full of mystery and transformation

Having four seasons allows you to embrace each one more

The temperature drops below zero for the first time, the leaves turn colorful and the mountain peaks are dusted by the first snow. That is when you know winter can’t be far away in Volda. Snow in October might be a regular sight for some of us, like Øystein Ulekleiv who grew up in Dovre. However this is not the case for everyone. Gabriel Niccolo Tayao was born in Manila on the Philippine Islands. Before he came to Volda for an exchange semester, Gabriel has been living in multiple places across Asia and Europe.

Almost 10.000 kilometers lie between Øystein’s and Gabriel’s hometowns, and the climate conditions couldn’t be any more different from one another. How does each of them look towards the cold season in Volda, and what is their advice on how to deal with the upcoming darkness?

What is the coldest temperature you remember in your hometown?

Gabriel: In the Philippines, 15 degrees is the coldest I have ever experienced, and that was up in the mountains. On sea level, it is never that “cold”. It’s quite the comparison, because now when I see 15 degrees here, I’m like “Oh cool, I can wear shorts!”.

Øystein: I remember I was once waiting for the bus to school at minus 40 degrees. Even with a scarf to cover your face, the air was still so cold that you could barely breathe.

Are you excited for the winter season?

Øystein: Yes absolutely, it is about time that it’s getting colder now! As a former biathlete I’m very excited to go skiing up in the mountains as soon as there is enough snow.

Gabriel: In some way yes, because I like hav ing the different seasons. I’m also a photographer, so for me it is fantastic to document these changing landscapes. With four seasons in a year, I feel like you can appreciate each one of them more.

As the four seasons like we know them here do not exist in the Philippines, how did you experience your first winter in Europe?

Gabriel: That’s right, we essentially have the monsoon season and the dry season, and the hours of daylight are pretty stable throughout the whole year. In my very first real winter, I remember I stayed at home a lot, because it was such a hassle to go outside. That changed though, now I enjoy being active outdoors in the winter as much as in the summer.

What do you do on a cold and rainy day here?

Gabriel: When it rains it feels cozy to be inside, and it can be nice to be alone from time to time as well. Also, I have a huge backlog of photos that I want to edit, and it is the paper writing season in university, so there is a lot to do. Øystein: In winter there are often good skiing conditions up in the mountains when it is raining at sea level. However, ff the weather is too bad, it is also nice to just stay home and relax sometimes.

What do you like most about winter?

Gabriel: The landscape for sure! It is just a completely different world to explore than in summer or autumn.

Øystein: One aspect is that it is so good to come home after spending time outside in the cold. When you go skiing, it is always cold in the beginning. However, if you move and your body gets warm, I think it is actually more comfortable than training in the summer.

What don’t you like about winter?

Gabriel: Having to wear so many layers can be annoying. I like to go hiking even when it is cold, but you have to wear a lot of clothes. For people who are not used to winter, it can be surprising how lonely it is sometimes when it is dark for most of the day.

Øystein: Here in Volda, the winter is a little too unsteady, we have a lot of rain and “slush” instead of snow. Also, I don’t like getting up earlier to scrape the ice from the car in the morning.

Do you have one last piece of advice on what to do on a very cold and dark day?

Gabriel: I would say you have to know how to keep yourself busy. For example, learn a new skill – nowadays the internet allows us to learn literally anything.

Øystein: I think it always seems a little darker when you are inside. So, my advice would be to go on a trip outside anyways. Then come home, stay social, do something with friends and light

“Two guys, two cultures and two different views on the approaching cold season and dealing with the darkness.”

Text by: Luisa Wurl

Øystein Ulekleiv

Gabriel Niccolo

PEIKEQUIZ

NEWS AND POLITICS:

01. Who is the president of the European commission (EU)?

02. Who is the next in line for the British Throne?

03. What company owns Facebook?

04. What year was the Soviet Union dissolved?

05. Who is the minister of finance in Norway?

CULTURE:

01. What town is Vassendgutane from?

02. What city will host the Eurovision song contest in 2023?

03. Who is the vocalist in a-ha?

04. Which author wrote Lord Of The Rings?

05. Who is the CEO of Spotify?

SPORTS:

01. Who won the English Premier League in 2003/04?

02. What is the biggest stadium in Qatar?

03. What is the world’s largest sports league measured in revenue?

04. What will the driver line-up at McLaren be in Formula One next year?

05. Who won the Ballon d’or 2022?

andpolitics:

vonderLeyen,2.William,princeofWales,3.Meta,4.1991,5.TrygveSlagsvoldVedum

1.Ørsta,2.Liverpool,3.MortenHarket,4.J.R.RTolkien,5.DanielEk

1.Arsenal,2.LusailIconicStadium3.NFL,4.LandoNorrisandOscarPiastri5.KarimBenzema

Dyr + Disco = sant?

I denne lille historien kan du følge deg og venneg jengen din på Rokkens Silent Disco!

Tekst: Marie Belseth Sanden

I kveld er det duket for årets _________ kveld på Rokken Studenthus. Klokken 22 starter det: SILENT DISCO! Etter et _________ vors har hele vennegjengen greid å stable seg ut av døra, og begynt den _________ reisen nedover Voldas _________ gater.

Historien er laget for 4 navn. Fyll inn navnene deres i de fargede feltene. For hvert farget felt skal man gjenta det samme navnet. For eksempel skriver du «Mons» på hvert grønne felt.

En person skriver og de andre skriker ut adjektiv etter tur. Hva er et adjektiv sier du? Det er kort sagt ord som beskriver noe: dum, vimsete, kjapp, osv.

Tilpass bøyningene etter slik setningene er bygget opp. Sier noen treig har du lov til å skrive tregeste for å få det til å passe med neste ord. Du kan også droppe det, og få en morsom og kanskje litt usammenhengende historie.

Jo bedre adjektiv- jo bedre blir historien!

_________ RØD argumenterer _________ for at Rød julebrus er _________. «Drit i det! Det er fortsatt lenge til det desember!» sier _________ BLÅ . _________ GRØNN åpner en ny _________ øl. Samtidig hopper _________ GUL bortover, og prøver seg på et _________ hjul.

MJAUUUU!!!

Plutselig løper en gjeng med _________ katter ut fra hjørnet bak Kiwi. RØD stopper opp, og prøver å lokke til seg den ene: «Psss, psss, psss, kom hit _________ pusen!» _________ GUL setter seg også ned. _________ BLÅ vil bare dra videre. «Hvorfor skal du alltid være så _________?», spør RØD som tydelig er _________ over hvor _________ BLÅ oppfører seg. «De _________ kattene kan du vel klappe etterpå. Jeg vil danse», svarer BLÅ , og viser sine _________ dansemoves. Vennene setter opp tempoet ned mot Rokken.

De blir _________ når de ser den _________ køen. «Så _________ folk det er!» sier GUL . GRØNN deler sine siste _________ pils med resten av gjengen. Køen beveger seg _________. RØD hvisker til de andre: «Jeg håper ikke de sjekker sekken min». «Visste ikke at du skulle ta med noe», ler GRØNN . «Hehe nei, ikke jeg heller», svarer RØD og blir _________. Det var kanskje litt rart, men ingen tenker særlig mye over det.

Snart er de fremme ved vakten som i kveld er GUL s _________ bestevenn. Alt går etter RØD s ønske, og nå har alle hvert sitt _________ headset i hånden. GRØNN , GUL og BLÅ velger samme kanal og begynner å danse _________. Dj-en spiller en Karpeklassiker som gjør gulvet _________. RØD er veldig _________, danser med én hånd, og holder den andre på den _________ ryggsekken.

_________ BLÅ stopper brått å danse. «Hva er egentlig greia med sekken din RØD ? Det ser jo ut som den danser selv». RØD blir redd og holder tettere rundt sekken. RØD stotrer frem et svar «Ehh, nå tror jeg du har fått nok BLÅ ». Resten av gjengen legger merke til hva som skjer, og nå stopper også de å danse.

«Bare vis oss sekken din da. Du kan jo dele om du har så mye drikke der!», sier GUL . RØD blir usikker, men svarer: «Jeg går hjem jeg!». RØD slenger headsettet _________ i bakken, og løper _________ ut dørene.

«Jeg synes jeg så en hale stikke opp...», sier GRØNN i sjokk. Så begynner de tre å le. «RØD var vel bare litt ekstra _________ i kveld», konkluderer gjengen før de fortsetter festen.

Samtidig vandrer RØD opp Voldas mange bakker alene. Bak et _________ tre åpner RØD sekken. «Takk for dansen!», sier RØD når den forskremte katten hopper ut og hyler _________. Dyret springer vekk i en hast. Kanskje tenker det at Silent Disco nok passer bedre for mennesker...

Slik bruker du adjektivhistorien:

DET TRENGS ALLE SLAGS STUDENTER FOR Å LAGE EN STUDENTAVIS

Vi trenger inke journalister, fotografer og illustratører for å gjøre Peikestokken til den fantastiske studentavisa som den er! Peikestokken er en avis for alle studenter og alle som vil kan være med. Vi tar i mot søknader hele året.

NYHETER: Har du et blikk for nyhe tene som kan intressere og engas jere, så er nyhetsredaskjonen perfekt for deg! Her skrives det om alt fra bekjempelse av urettfer digheter til hagenisseforsvinninger.

KULTUR: Hva har bokanmeldelserr, artistintervjuer, tips om bedre sex, noveller og dikt til felles? De er alle bare en liten del av alt det som kan skrives om i kultur-delen!

SPORT OG FRILUFTSLIV: Er du en utforskende sjel som elsker å gå, sykle, skate, surfe eller bare være i aktivitet? Da er sport og frilufts liv-redaskjonen noe for deg. Her er det en stor fordel å kunne ta egne bilder!

ILLUSTRASJON OG LAYOUT: Denne redaksjonen en super om du vil tegne, deigne og få Peikestokken til å POPPE! Du trenger ikke å ha noe profesjonell erfar ing med illustrasjon eller layout for å være med. Blir du med på brekkhelg, en frivillig helg for å sette sammen avisa, får du gratis pizza.

INTERNATIONAL: Are you an international who loves to write and put new perspectives in the student paper? Then join in the international-part of the paper! This is a great oppurtunity to meet norwegians as well as other internationals.

les mer og søk her!