Peikestokken Desember 2022

EIKESTOKKEN

Ansvarlig redaktør: Mathias Morken

LEDER REDAKSJONEN

Desember står i døren, klar til å entre livene våre. I år blir det dog en jul litt utenom det vanlige. For i år ringes julen inn på litt annerledes vis. I år er det nemlig slavelenkene til migrantarbeiderne i Qatar som ringer julen inn.

Avgjørelsen om å gi mesterskapet til Qatar var i utgangspunktet hårreisende. Tidligere FIFA topper Blatter og Platini ble frifunnet for korrupsjon, men det er det vel ingen som faktisk tror på. Rapporter om at arenaene blir bygget ved hjelp av «moderne slaveri» gjør ikke saken noe bedre. Sleng på at Qatar er et totalitært samfunn som mangler menneskerettigheter for kvinner og at homofili er straffbart så har du et mesterskap som er vanskelig å forsvare.

Til tross for alt dette så sitter jeg dag etter dag og stirrer inn i idiotboksen for å få min dose med skitten VM-fotball. Jeg sitter med en bismak i munnen. Jeg har jo som alle andre har fått med meg at dette egentlig ikke er noe man burde støtte. NRK og TV2 bruker også enhver mulighet til å minne oss på hvor forferdelig dette faktisk er.

For å få en slutt på dette pinlige teateret som fotballverden har blitt til så trenger vi sterke ledere som tørr å stå opp mot makteliten i FIFA. Det nytter verken med boikott, eller at vi går rundt å skammer oss for at vi ser på, det må skje politisk endring på toppen. Det er der vår helt egen fotballpresident Lise Klavenes kommer inn. Hun har flere ganger bevist at hun ikke er redd for å stå opp imot Infantino og de andre FIFA-toppene. Nå også akkompagnert av det danske fotballforbundet, som på en ekstraordinær pressekonferanse fyrte løs mot FIFA for at spillerne ikke får bruke det mye omtalte 1LOVEarmbåndet.

Om det Norske og Danske fotballforbundet kan få ballen til å rulle nå (pun intended), om de får engasjert flere forbund til å ta avstand fra Infantino. Så kan vi begynne å få snudd skipet. Kanskje får vi da reel endring i FIFA de neste årene.

Men det blir på lengre sikt. Intill videre får vi nøye oss med slavelenker som erstatning for jingle bells.

Ansvarlig redaktør Mathias Morken

Sport- & Friluftsredaktør Oskar Dahl Johansen

Daglig leder Marie Belseth Sanden

International Editor Maja Kornelia Flodquist

Økonomiansvarlig Mikkel Rildå Vågen

Layoutansvarlig Sigurd Hjulstad Idås

Nyhetsredaktør Lina Tran-Vo

Illustrasjonsansvarlig Jenny Bæra Johannessen

Kulturredaktør Matilde Mørk

PR-ansvarlig Emilie Wee

Hva i all VE

Tekst: Oda Opheimsbakken

Har du fått med deg nyhetene i det siste? Det kan være vanskelig å få med seg alt som skjer rundt om i verden, både av vanskeligheter og ikke minst gode nyheter. Her er fem nyhetssaker som preger verden akkurat nå.

Fredsavtale i konflikten mellom Etiopia og Tigray

Det har i noen år pågått krig mellom Etiopias regjering, med president Abiy Ahmed i front, og Tigray, en region i nordlige Etiopia. Konflikter oppstod etter at gruppen Tigrayfolkets Frigjøringsfront (TPLF) tok avstand fra Ahmeds regjering. Krigen har gått hardt utover sivilsamfunnet i Tigray, som har stått overfor en humanitær sultkrise. Folket har ikke hatt tilgang på nødhjelp. Etiopias regjering og TPLF kom derimot nylig frem til en fredsavtale. Begge sider lover å opprettholde fred og tillate full tilgang på humanitær hjelp for befolkningen. President Ahmed forteller at han tar forpliktelsen til fred med full seriøsitet. Han fikk fredsprisen i 2019, etter forhandlinger som førte til fred mellom Etiopia og nabolandet Eritrea.

Missil landet i Polen

Missiler, selvdrevne våpen fylt med eksplosiver, har blitt skutt opp i forbindelse med konfliktene mellom Russland og Ukraina. Et slikt missil landet på polsk jord. To mennesker døde i hendelsen. Det er fortsatt usikkert hvem missilet ble skutt opp av, da missilet tilhører en type våpen som både Ukraina og Russland har. Noen mistenker at missilet kan tilhøre ukrainske styrker, og landet i Polen ved et uhell.

Polen er et NATO-land. Dette har skapt usikkerhet blant mange som frykter at en slik hendelse vil utløse større konflikt, i verste fall en tredje verdenskrig. Ettersom mistanken heller mot et uhell, og ikke et målrettet angrep mot polsk jord, har ikke NATO utløst noen artikkel 5-situasjon. Artikkel 5 i NATO-traktaten fastslår prinsippet om felles forsvar blant medlemslandene. Krigen mellom Ukraina og Russland pågår enda, den har derimot ikke ekspandert.

Passerte

åtte milliarder mennesker på kloden

Den 15. november markerte FN at det nå er åtte milliarder mennesker på plan eten vår. Det er på mange måter en stor milepæl. Folketallet har doblet seg siden 1974, som viser hvor enorm veksten har vært på relativt kort tid. Tallene viser forbedringene i helse. Færre spedbarn dør, og gjennomsnittlig levealder er høy. Mange spør seg om jorda vår tåler dette, med de pågående klimaendrin gene vi står overfor. Lederen for FNs befolkningsfond, Natalia Kanem, uttalte at kloden vår kan tåle befolkningsveksten i seg selv, men det er de rikes høye forbruk som er problemet. Den rikeste ene prosenten av verdens befolkning har krevd dobbelt så mye av miljøet som femti prosent av befolkningen – den fattig ste halvdelen. Det melder Oxfam. Den samme ene prosenten eier like mye som den fattigste halvdelen av befolkningen.

Demonstranter risikerer dødsstraff i Iran

Det har pågått demonstrasjoner mot regimet som styrer Iran, etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets hender. Amini ble arrestert da moralpolitiet mente hun ikke brukte hijab på riktig vis. Flere demonstranter som har blitt arrestert risikerer nå dødsstraff. Faren har økt ytterligere etter rapperen Samin Yasin ble anklaget for «krig mot Gud». Rapperen viste støtte til demonstrasjonene på Instagram, og risikerer nå en dødsdom. En annen demonstrant fikk nylig dødsdom

Valgresultat i Brasil gir nytt håp for regnskogen

L

ula da Silva er ny president i Brasil. Da tidligere president Jair Bolsonaro satt ved makten, økte avskogingen i Amazonas regnskog. Norge, som avbrøt samarbeidet med Brasil om bevaring av regnskogen, vil snarest gjenoppta samarbeidet. Silva ønsker å fokusere på å beskytte regnskogen, og de som bor der. Regnskogen i Amazonas er et hett politisk tema på flere måter. Den er kjent som klodens lunger, og er viktig for å absorbere klimagasser. Skogen er en stor samarbeidspartner i kampen mot klimakrisen. Mange lokale innbyggere i skogen har kjempet hardt for å beskytte skogområdene mot landbruk, og annen næringsvirksomhet som fører til avskoging. Dersom Silva klarer å snu tendensene og redusere disse påvirkningene, kan også lokalbefolkningen i skogen få økt beskyttelse og støtte.

Nytt frå Studentparlamentet – din studentstemme i Volda

Vi nærmar oss semesterslutt med stormskritt. Her er siste nytt frå Studentparlamentet.

Under jubileumsfeiringa av Henrik Kaarstad-huset blei vi tildelt 100 000kr av Sparebanken Møre. Dette er TEFT-midlar som skal kome studentane på Høgskulen til gode, og skal gå til studentvelferdstiltak.

Arbeidsutvalet har valt å gjennomføre ei brei prosess for korleis midlane kan best nyttast, og det blir derfor etterspurt idear og kommentarar frå studentmassen. Om du har lyst til å påverke, så kan du ta kontakt med din tillitsvald i klassa som kan spele ideen vidare.

Det var også invitert viktige gjestar til jubileumsfeiringa, deriblant forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe. Studentparlamentet var representert med underteikna i eit separat møte i lag med rektorat, dekanar, statsråd og politikarar frå fylket og kommunen. I tillegg deltok Maya Katrin Skjeldal frå Norsk Studentorganisasjon. Der var det heilt naturleg, i tråd med demonstrasjonen vår i oktober, å ytre motstand igjen til regjeringas forslag for innføring av skulepengar mot internasjonale studentar utanfor EU.

Det har blitt arrangert allmøte med tillitsvalde i slutten av oktober, der både faste- og varatillitsvalde blei invitert. Dette er ein viktig arena for Studentparlamentet å få vite korleis klassane har det på alle studium. Neste allmøte vil ta plass i januar, så meld ifrå til din tillitsvald om du har noko på hjartet.

Ellers så vedtok parlamentet eit nytt arbeidsprogram for 2022-23. Deriblant skal AU leggje inn større fokus på kommunikasjon og informasjon frå oss og ut til studentmassen. I tillegg fekk ein besøk studentombod Gøril Hillersøy, der parlamentet fekk vite meir om studentrettigheitar, som for eksempel gjennomføring av eksamen. Meir om arbeidsprogrammet og studentombodet kan ein finne på Høgskulens nettside eller kome innom vårt kontor på BK.

Heilt til slutt skal det nemnast at vi har ledige vara-plassar, spesielt frå avdeling for mediefag til parlamentet. Kom gjerne innom kontoret eller kontakt AU om du har interesse av å bli med. Haustsemesteret er snart ved vegs ende, og frå alle oss i studentparlamentet så ønskjer vi alle studentar lukke til med eksamenar og til det som blir ei velfortent kvil i jula. Det var alt frå Studentparlamentet denne gongen. Vi sjåast på nyåret!

Dårlig plass og luft: - Høyskolen var klar over problemet

Førsteklasse journalistikkstudenter på Høgskulen i Volda har vært skuffet over undervisningslokalene til den prestisjefulle utdanningen. Siden skolestart har studentene hatt få undervisningstimer i det nye mediebygget. Peikestokken har vært i kontakt med Statsbygg, for å få svar på hvorfor det er slik.

Førsteklasse journalistikkstudenter har hatt lite undervisning i det nye mediebygget Sivert Aarflot. Mange studenter lurer på hva som er årsaken til dette.

Har undervisning i et bedehus

Mediebygget Sivert Aarflot, stod klar for å ta imot 400 bachelor – og 70 masterstudenter fra høsten 2021. Ifølge romprogrammet til Statsbygg var dette inkludert journalistikklinja, som høyskolen er mest kjent for å tilby. Journalistikkstudentene har derimot tilbragt mye tid på Kaarstad, lærerbygget, og bedehuset Uppheim siden skolestart.

- Det var litt merkelig å ha forelesere som står på et alter, men det var god plass i hvert fall, sier Ulvhild Due, journalistikkstudent på høyskolen.

En annen journalistikkstudent poengterer at det kan være problematisk for medstudenter å ha undervisning i et bedehus.

- For det første er kirken et Gudshus for kristne. Det kan også hende noen studenter har en generell avsmak fra religion. Jeg kan forestille meg at det kan være ubehagelig for andre, sier Louise Grøvan.

Er ryktene sanne?

Det har vært mye spekulasjoner rundt hvorfor studentene har hatt færre undervisningstimer på mediebygget enn forventet. To teorier har vært særlig populære. Både oppussing, og størrelsen på klassen, har blitt brukt som mulige forklaringer.

- Jeg har hørt rykter om at det pusses opp, men har ikke sett noe til det. Det eneste bygget er Hans Strøm-huset som har vært stengt, men jeg vet ikke om det har noe å si, sier Due. Sivert Aarflot-bygget skal ha kapasitet til å romme alle medielinjene i bachelor og master alene, ifølge høyskolen sine nettsider. Oppussingen av Hans Strøm-huset skal derfor ikke ha betydning for førsteklasse journalistikk.

- Klassen vår blir for stor til å være i mediebygget når vi slår oss sammen med PR, mener Grøvan.

Førstelektor på høyskolen, Andre Folkestad, anerkjenner at det bare er plass til 67 studenter i de største undervisningsrommene.

- Jeg tror vi er 63 studenter i vår klasse, sier Due.

Før Sivert Aarflot-huset ble bygget var det vanlig å slå sammen flere medieklasser for felles undervisning, mente Folkestad. Dette kravet kunne derfor vært en forutsetning i planleggingen av mediebygget.

- All undervisning på et program derimot, skal kunne foregå på Sivert Aarflot-huset, sier Folkestad.

Til tross for dette har journalistikkstudentene sjelden hatt undervisning på mediebygget, selv når de ikke har slått seg sammen med et annet studie.

Høyskolen var klar over problemet fra start

Mange studenter har også klaget på dårlig luftkvalitet i klasserommene. Ifølge Statsbygg var høyskolen klar over problemet når de godkjente oppstarten av byggingen.

- Rett før byggingen ønsket høyskolen en justering av møbleringsplanen. De ville få plass til flere studenter enn det som var forutsatt, i to av de tre undervisningsrommene. Statsbygg forklarte at det var mulig å gjennomføre dette, men at de ville få utfordringer med ventilasjonsanlegget over tid. En ny løsning

ville vært lite miljøvennlig, og ikke minst kostet mer penger. Det var snakk om prioriteringer, sier prosjektlederen Jens Kristian Hersløv.

På Høgskulen i Volda sine nettsider står det at journalistikk, sammen med resten av medielinjene skal ha sine faste lokaler i mediebygget.

Ifølge romprogrammet skulle Sivert Aarflothuset være dimensjonert for inntil 520 personer, både lærere og studenter. Dette er 60 flere personer enn det avdeling for mediefag har i dag, ifølge database for statistikk om høyere utdanning. Det betyr at mediebygget kan romme enda flere.

- En forutsetning var at det skulle være plass til alle. Statsbygg fulgte høyskolen sine retningslinjer for byggingen av Sivert Aarflot. Hvordan høyskolen velger å utnytte bygget er utenfor mitt ansvarsområde, sier Hersløv.

Avslår spekulasjoner

Sivert Aarflot-huset er ikke mindre enn det som var planlagt. De hadde heller ikke feilberegnet hvor mange studenter som kom til å søke skoleplass i Volda. Høyskolen har ansvaret for å fikse sammensetningen av klasserom, og studenter, slik at journalistikkstudentene kan ha undervisning i mediebygget.

Til tross for at Sivert Aarflot-bygget skal ha kapasitet til å romme alle medielinjene, mener Folkestad at oppussingen av Hans Strøm-huset og Ivar Aasen-bygget er løsningen på problemet.

- Det skal bli bedre plass når nabobygget Hans Strøm-huset er ferdig pusset opp. Da skal animasjon ha deler av undervisningen sin der. Ivar Aasen-bygget skal også renoveres, sier Folkestad.

Foto og tekst: Julie-Kristin Scharff

24-timerssendinga ble en braksuksess: Fantastisk engasjement

I et døgn fra 12. til 13. november arrangerte Volda Studentradio sin sedvanlige 24-timerssending for en god sak – og i år falt valget på Leger Uten Grenser.

– Det føles veldig bra å ha samlet inn penger til Leger Uten Grenser på denne måten. Det føles ut som jeg virkelig har lagt inn en innsats, ikke bare sendt penger og sluttet å tenke på det. Dette er et minne for livet, selv om jeg er ganske sliten denne uka. Det var også veldig gøy at så mange andre ville være med og by på seg selv av samme grunn, det gjorde det hundre ganger bedre.

Det sier den ene av de to programlederne, Helen Anker. Den andre, Azora Reinholt, følger opp:

– For meg var det mest krevende de timene mellom klokka 04 og 07 på natta, hvor ingen andre enn oss var våkne. Da var det litt vanskelig å finne motivasjon til å samle inn penger, når ingen var våkne til å støtte aksjonen, og vi allerede hadde vært våkne så lenge. Heldigvis hadde vi hyggelig besøk i studio, som holdt oss gående.

Det var en rekke medlemmer fra Studentradioen som tok turen innom for å bidra til god stemning og pengeinnsamling.

Topp fem øyeblikk

– Det er veldig vanskelig å velge topp fem øyeblikk, siden det skjedde så mye sprøtt, og mye av det har jeg også glemt, forteller Anker med støtte fra medprogramleder Reinholt.

Babyoljeboksing med Azora:

– Dette var i halv ni-tiden, hvor vi ikke hadde vært ute på 24 timer. Det var deilig å få frisk luft, bruke kroppen og denge litt løs på hverandre. Eller - det var hovedsakelig Azora som denget løs på meg, hun hadde overtaket hele tiden, men jeg kjempet tappert! Jeg er fortsatt støl i hele kroppen, forklarer Anker om den spenstige morgensekvensen.

Det ble en noe uvanlig start på innspurten av 24-timerssendingen.

Da to brødre ble til tvillinger: – Otto Rognstad, som går i førsteklasse journalistikk, bestemte seg for å følge i lillebror Vemund Rognstad sine fotspor, og bleke håret på sendingen. Det synes jeg var et utrolig morsomt øyeblikk, sier Reinholt.

Shallow-coveret til Amanda Rustad og Kaja Stoltenberg:

– Et legendarisk øyeblikk midt på natten da det plutselig var masse folk rundt på skolen. Her er det ikke så mye å kommentere, bortsett fra at du må gå inn og se det, teaser Anker.

Nashkorama:

– Martin og Eirik fra Vorsrådet stelte i stand Maskorama for oss, som var veldig kreativt og gøy. I tillegg klarte Azora og jeg å gjette at det var Fredrik, som var et veldig morsomt øyeblikk.

Da vi nådde 20 000:

– Vi skjønte underveis i sendingen at vi burde klare å komme oss over 20 000 kroner, som var moro. Målet vårt var egentlig mest å ha det gøy og lage det til et morsomt arrangement for våre medstudenter, men det var selvfølgelig stas å faktisk få inn en del penger også. Da vi nådde 20 000 på tampen av sendingen ble jeg så overveldet, og var i utgangspunktet veldig overtrøtt også, så jeg begynte å gråte, med masse selvbruning i ansiktet, erindrer Anker.

Tekst: Preben Brækstad

Mange høydepunkt

Andre minneverdig seanser som både Anker og Reinholt syns er verdt å nevne etter 24-timerssendingen, er følgende:

- Luciatoget

- Ole, Otto og Azora vokset rumpehullet

- Vi fikk tatovering

- Nysesang fra Grotta FM

- Kondom gjennom nesa

- Eggshotting

- Armhulehår til frokost (Azora brakk seg)

- Pisking på nattestid (det ryktes om noen vanvittige blåmerker i etterkant)

Ikke Vemund, ikke Theo, men Otto Hansen Rognstad fikk kjenne på vaskeekte smerte i bakpartiet når han fikk vokset kjønnshårene i rumpa. Da hjalp det med en trøstende hånd og et varmt blikk fra en venn.

Storfornøyd daglig leder

– Vi er veldig fornøyde med gjennomføringen av semesterets 24-timerssending. Vi gjør dette for å bidra i samfunnet og støtte en god sak, og så er det selvfølgelig kjempesosialt og en bonus for miljøet innad i studentradioen. På toppen av dette tror jeg det lager bra liv i bygda, sier en godt fornøyd daglig leder i Studentradioen, Maja Bachke Thomassen, fire timer inn i sendingen som totalt ble direktesendt i et døgn.

Hvert år prøver studentradioen å donere pengene galskapen genererer til en relevant veldedig organisasjon. I år falt valget på Leger Uten

Grenser, siden TV-aksjonen og NRK også samlet penger dit, og at internasjonal solidaritet er viktig på tvers av landegrenser, forklarer Bachke Thomassen.

– Vi bidrar ikke med den største summen i det store bildet, men det er fantastisk å bidra med det lille man har. Det står ikke på givergleden til studentene så langt, sier hun stolt.

Daglig leder i Studentradioen, Maja Bachke Thomassen (med sort lue og snart nybarberte legger) bidro også for å samle inn penger til det gode formålet. Her sammen med tre studievenninner som også figurerte i løpet av de 24 timene.

– Utrolig stolt

Etter endt 24-timers direktesending, lyder dommen til daglig leder som følger:

– Jeg er utrolig stolt over hele apparatet som har jobbet på spreng for å ha fått til alt rundt 24-timerssendingen! Azora og Helen har virkelig stått på og bydd på seg selv, og medlemmene av studentradioen har strukket seg langt for å servere underholdende radio.

Selv om det marginalt ikke bli ny rekord for dette semesterets 24-timerssending, er hun svært tilfreds.

– 21 426 kroner er et beløp vi skal være veldig stolte av, og jeg tror også at Leger Uten Grenser setter pris på all den hjelp de kan få. Det har vært et fantastisk engasjement, smiler Bachke Thomassen.

Hvordan våger de?

av: Sander G. Kurseth

Hvordan våger de å reise. Jeg kunne sikkert skrevet flere bøker om alle de syke samtalene, uforglemmelige øyeb likkene og den barmhjertige kjærligheten jeg har vært så heldig å oppleve det siste året. Vi har bodd sammen under samme falleferdige tak i ett år. Spist både rare og fantas tiske fellesmiddager. Spilt brettspill så intenst at brikkene flyr veggimellom, drukket litervis av den hellige pils og guds blod.

Like rundt hjørnet gjemmer det seg en ny fortelling å fortelle våre uskyldige barn. Vi lever i How I Met Your Mother at the moment. Så hvorfor våger de å dra fra meg?

Hvordan våger de å ikke tenke på stakkars lille meg? Meg som må bli igjen? Meg som ikke har økonomisk grunnmur til å kunne bygge et hus av utvekslingsopplev elser. Meg som må få meg nye venner, nye minner og nye samboere. Hvorfor må vi gå fra fire til en? Det føles ut som tidenes kjærlighetssorg.

Hvordan våger de å dra? De planlegger bolig på Ha waii, leiebil med plass til surfebrett og hvilke fantastiske opplevelser de skal få oppleve. Samtidig sitter jeg hjemme alene som Kevin McCallister. Jeg vil bare bite i det røde, giftige eple og ligge i dvale til de kommer hjem igjen fra sine fantastiske eventyr i den store verden.

Hvordan våger jeg å bli lei meg av dette? Jeg burde vært glad for dem. Dette er de beste av mine bestevenner. Dette er mennesker jeg vil ha i bryllupet, barnedåpen til min førstefødte og begravelsen min. Det minste jeg burde unne de er en uforglemmelig reise til Hawaii, men jeg er selvsentrert. Tenker bare på meg selv.

Jeg har aldri hatt venner på denne måten. Jeg føler meg sett for den jeg er, men også for den jeg vil bli. Hvordan våger de da å bare forlate meg ...

Tekst

NO DRAR EG

AMORS PE IKESTOKK

HoHoHo, julenissen har besøkt Peikestokken, og lagt igjen en liten haug av de fineste pakkene. Hva liker du best? Harde eller myke pakker? Her er det litt av hvert å velge mellom. Ha en deilig, fuktig jul. Må den fylle deg med kjærlighet<3

Tekst: Matilde Mørk Bilder: Privat

Truls «The Man» Bjørnstad

Alder: 20

Tiltrukket av: hvisking på tysk, penger og mere penger.

Brenner for: å drite meg ut og bli Paradise hotell deltaker

Ser etter: en person med penger, helst en med masser av det. Om personen er tysk er det et kjempe pluss!

Tlf.: 90701826

Alder: 24

Tiltrukket av: Females

Brenner for: Travelling around the world and trying out new kinds of foods and drinks with the best people on earth

Ser etter: Spontaneous and funny girls

Tlf: +36 303401596

Snap: halasz98

Kjersti Rishovd

Alder: 28

Tiltrukket av: Menn

Brenner for: Trening og fjellet

Ser etter: Profesjonell fjellgeit og crossfit-partner. Tlf: 915 90 925

Péter Szilárd Halász

IKESTOKK

Sverre Augustin Askvig Gullbekk

Alder: 26 (perfekt alder)

Tiltrukket av: kvinnfolk

Brenner for: eventyr

Ser etter: søndagsdate og en hangoverkur

Tlf: 90535995

Snap: sverregullbekk

Sivert Brautaset

Alder: 21

Tiltrukket av: Girls

Brenner for: Foto/film, god snø og dårlig humor

Ser etter: Noen å dele opplevelser med Tlf: 970 73 385

Snap: sivertjohan01

Anders Eikanger

Alder: 20

Tiltrukket av: Damer

Brenner for: FirstPrice sukkerfri brus

Ser etter: en dame som lar meg være lille skje Tlf: 40747924

Snap: anderseikanger

Kaja Stoltenberg

Alder: 24

Tiltrukket av: menn

Brenner for: karaoke på hisushi med gjengen

Ser etter: en som ikke synger bohemian rhapsody på karaoke på hisushi med gjengen

Tlf: 98493821

Snap: kajas

DEN STORE JULEØLTESTEN!

Jula nærmer seg med stormskritt, og etter en hektisk eksamensperiode blir det kanskje fristende å kose seg med noe godt i glasset. Øl kommer i mange former, og i jula bugner det over av forskjellige juleøl man kan teste. For å gjøre jobben til de tørste studentene i Volda litt enklere, har vi samlet en gjeng som tester et bredt utvalg juleøl. Kanskje vil testen vår lede til en ny favoritt hos våre kjære lesere?

Hansa juleøl

“Smaker vanlig, kjedelig, alt”. Vi hadde en noe partisk bergenser, Hans, i rommet, som ga Hansa en sterk femmer på terningen. Resten av gjengen ble derimot ikke særlig imponert, og trakk gjennomsnittet ned med noen enere. Sorry Hans(a), vi foretrekker det andre ølet på menyen, men gir gjerne Hansa en ny sjanse i andre tester.

Terningkast: 3

St. Bernardus Christmas Ale

Dette er et belgisk klosterøl, en ølstil som stammer fra hvordan munkene har brygget øl i klostre rundt om i Europa. Vannet i landsbyene var ofte forurenset og ølet var derfor et tryggere alternativ som munkene kunne tilby. I St. Bernardus Christmas Ale har gjæringsprosessen i ølet foregått på flaska og ikke på fat, som gjør at det får champagneeffekt, med en kork som kan poppes. Denne passer derfor godt til festligheter. Ølet er ganske mørkt og ble nok litt i det meste laget for testerne. Den fikk en haug med toere på terningen. Ikke bare var det en “litt ketchupduft over det hele” i følge mikkel, men fargen var også skummel og ettersmaken ganske ekstrem. Hedda meldte om en rar blanding av cola og øl. “Whiskey smaker bedre enn det pisset her.” - Mikkel.

Terningkast: 2

Tuborg juleøl

“Så tacky design!! Tacky smak” - Ingvild. Tuborg kan øl, men tydeligvis kan de gjøre en bedre jobb med juleølet sitt. Hedda melder også om svak og vannete smak, og stygt design. Tuborgs juleøl er jo, som andre butikkøl, lett tilgjengelig. Vi mener likevel at andre øl i testen er verdt å rekke åpningstidene på polet for, selv om vi også testet noen gode butikkøl, for eksempel Mack og Frydenlund. Smaken ble litt for vanlig pils til å konkurrere i en juleøltest. Designet hjalp tydeligvis heller ikke på saken. “Designet ser ut som det prøver å appellere til barn”, sier Oda. Problematisk, altså.

Terningkast: 2

Midtfyns Santas IPA

Dette ølet var en joker i testen, både på smak og design, og møtte på veldig blandede reaksjoner fra testerne. Det fikk en sekser, men også flere toere. Her er det lov å gjøre opp sin egen mening! Ingvild synes for eksempel dette er en helt vanlig IPA. Ettersom vi ser etter julestemning fra bryggeriene, er ikke “vanlig IPA” så positivt i denne sammenhengen. “RT” - Oda. Ja, kanskje designet minner litt om et forsøk på logoen til en russebuss. Andre (Hedda) syntes denne var sexy, med god lukt. Her er testerne såpass uenige, og det er vanskelig å gjøre oss opp en konkret mening. Gå og test den selv, med andre ord.

Terningkast: 3

Mack god jul

Mack byr på en god andreplass-øl. Noen syntes den var for kjedelig, men flere av testerne synes også dette var en av favorittene. Dette ble Odas favoritt, til tross for en sterk konkurrent i Solsnu. Selma melder derimot om at denne var kjedelig. Mack er lett tilgjengelig, som det andre matbutikk-ølet. Med tanke på de sterke terningkastene denne fikk, anbefaler vi å hive med et par Mack god jul i handlekurven hvis man skal nyte juleøl, og kanskje går lei av Solsnu.

Terningkast: 5

Lade Gaards juleøl

Her var det flust med femmere, men også dette ølet møtte blandede reaksjoner fra testerne. “Veldig rart”, men samtidig “litt sjokolade- og kaffeaktig røyksmak”. Her tenker vi at anmeldelsen fra Hedda er litt åpen for tolkning. Azora melder derimot at dette var hennes klare favoritt. Lade Gaards juleøl er verdt å teste. Den er også å finne på matbutikk, så opptatte studenter har en sjanse til å rekke ølsalget. For å nevne litt om designet, har denne noe class, men samtidig er det litt kjedelig i forhold til andre øl på menyen vår.

Terningkast: 4

Tekst og foto: Azora Reinholt og Oda Opheimsbakken

Aas juleøl

Aas byr på en klassisk juleøl som er å få kjøpt i dagligvarebutikker nær deg. Ølet er lett å drikke, med et hint av karamell i smaken. Den har en typisk brun julebrusfarge (som for noen av oss er overbevisende i seg selv). Smaken kan nok oppfattes som litt vanlig for en juleøl. Designet på boksen, derimot, var oppe i het diskusjon under testen. Ingvild mente den ser ut som en reklame for jul på Disney Channel. Selma melder om hint av tacky effekter på en PowerPoint-presentasjon. Hedda synes den bare så billig ut. Utseende til side er dette et helt ok øl. Skal man drikke juleøl for å smake jul, kan det hende andre øl i testen vil pirre

Terningkast: 3

Slogen jule stout

Dette var det mest lokale ølet i testen vår og kommer fra trollbryggeriet i Stranda kommune. Dessverre ble ingen særlig overbevist. Designet er stilrent og ølet var deilig karamellfarget, men der stopper den positive opplevelsen. “Æsj” er alt Oda har og si. Den er ganske mørk, men med et merkelig hint av lakris som ikke falt noen av testerne i smak.

Terningkast: 2

Ringenes julebokk

På Vinmonopolet fikk vi høre at dette var en klassiker fra Ringnes sine juleøl, en som bør inkluderes i testen. Testerne ble kanskje positivt overrasket over smaken på denne, til at den tilhører de mørkeste typene øl. Denne er rimelig mørk og har en kraftig smak, med hint av både frukt og kaffe. Vi tror nok også denne fortjener en subjektiv mening fra vårt publikum, men vi likte julebokken til Ringnes bedre enn et par andre mørke øl fra polet. Slogens jule stout, for eksempel, stiller jo ikke særlig sterkt i forhold. Vi advarer likevel mot sterke inntrykk når man tester denne. “Yuck!”, sa Rebecca.

Terningkast: 3

Frydenlund juleøl

Frydenlund er i likhet med Aas en ganske tilgjengelig øl i matbutikkene. Denne ble beskrevet som lett å drikke, samtidig som den er litt sur. Ølet fikk også gode anmeldelser for “perfekt” ettersmak. “Kjempegod, mørk øl! Og jeg liker egentlig ikke mørk øl. Anbefaler!”, sier Ingvild. Vi gjør oppmerksom på at Frydenlund var øl nummer to, og at dette ølet da kunne virke mørkere enn det er. Dette tar likevel ikke bort fra de gode tilbakemeldingene.

Terningkast: 4

Kinn Solsnu Testens vinner! Både Solsnu og Mack får terningkast 5. Men, i gjennomsnittets og kåringens navn fikk Solsnu 5,1, og Mack 4,5. Kinn bryggeri stiller sterkt med et lysere juleøl som byr på en deilig smaksopplevelse og pirrer øynene med en hip flaske som tiltrekker hippe studenter. Øltesten kommer ikke unna en deltaker fra Kinn bryggeri, spesielt når vi har med oss en lokal Florø-beboer. Andreas var nok litt partisk her, men han fikk støtte fra resten av tester-gjengen. Ølet har en litt fruktig og veldig god smak. Solsnu kommer i en stor flaske, så den er ekstra god på deling. Tross veldig positive anmeldelser på ølet, trekkes det likevel litt ned på grunn av en litt lys, “whack farge”, som Otto kaller det. Fargen til side, så må våre kjære lesere teste Solsnu selv, sola har for lengst snudd og vi går stadig dypere inn i mørketida. Kanskje kommer den litt for lyse fargen godt med, likevel.

Terningkast: 5+

En stor takk rettes til ølsmakerne Mikkel Rildå Vågen, Otto Hansen Rognstad, Hedda Anie Hylen, Andreas Ullaland Sørland, Ingvild Haugan Shrivastava, Selma Tveten, Hans Wolff Ness og Rebecca Borch.

BIG BABIES

Egil Olsen har vokst opp i Ørsta, men trives aller best i sitt eget Egil Olsen–univers. Der er det både humor og melankoli - samt en tan ke om at voksne mennesker egentlig bare er som babyer.

«Egil Olsen»-universet

Den gamle Skrivargarden i Volda har huset presteenker, sorenskrivere og studenter –samt gjort jobben som galleri og konsertrom, og stått for en og annen studentfest. I dag har Egil Olsens univers tatt plass på gården, blant annet for produsering og formidling av musikk.

- Jeg har liksom vært i mitt eget univ ers, nesten alltid. På godt og vondt. Jeg har gjort det bevisst, prøvd å skape et univers med musikken min, og jeg har virkelig prøvd å leve i det, forteller Olsen.

Egil Olsen beskriver seg selv som en tullete kunstner og et nattdyr som arbeider fra ni til fire, men altså om natten. Denne arbeidsmo ralen har dratt Egil Olsen ut av Ørsta, innom Nesodden, Oslo, Kina og Japan – til Skrivar garden i Volda.

Fra Vassendgutane til japansk intellekt

I oppveksten dyrket Olsen musikkinteressen sin i Ørsta – i godt selskap med blant annet Side Brok og Vassendgutane.

- Jeg var ny og Side Brok var nytt, og forsåvidt Vassendgutane, men de gjorde vi mest narr av, forteller Olsen, riktignok med et glimt i øyet.

Tanken på den tida var at han var kunstneren og at Vassendgutane var rølpete. Sett bort fra at begge er fra Sunnmøre, har de to artistene tatt to forskjellige retninger. Man kan med trygghet hevde at Vassendgutane har bevart rølpen, mens Egil Olsen har gått for en annen stil – som har ført ham både til Kina og Japan.

- Det er et annerledes publikum i Japan, på en måte mer intellektuelt enn her. Desto tristere og mer monotont, desto bedre, fork larer Olsen.

De japanske Egil Olsen-fansene har gjerne gransket tekstene i forkant av konserter, og er dypt interesserte. Plateselskapet han samar beider med i Japan har valgt seg «sad is beau tiful» som slagord - kanskje i noe kontrast til det øldrikkende norske publikum.

- Det hadde vært gøy om det var sånn her også. Men samtidig er jeg veldig glad i humor og show, innrømmer Olsen.

Humoren har han derfor forsøkt å ta med inn i det nye albumet sitt, men noe gjemt bak en slags trist melankoli. Det er kanskje sånn utfallet må bli siden det hele begynte med tanken om at voksne mennesker egentlig bare er babyer.

- Jeg begynte å tenke på voksne som små babyer

Olsen har forsøkt å observere både seg selv og verden fra utsiden, for så å samle alt i en plate han har kalt «big babies». Å lage en plate om pandemien var aldri et mål for Ol

sen, men samtidig vanskelig å unngå. Derfor bærer platen likevel noe preg av de siste «ko rona-årene».

- Det begynte egentlig før pandemien, politisk, at ting ble splittende og egentlig litt barnslig. Det har vært gøy å observere, eller interessant da, forteller Olsen.

Olsen beskriver hvordan han i møte med vok sne folk, spesielt autoritære mennesker, har observert at alle voksne på en måte fortsatt er litt babyer. Samtidig poengterer han at alle gjør sitt beste, men at noen babyer har blitt litt for fort store.

- Tiden går fort og disse babyene blir fort store og får fort makt, funderer Olsen mens han litt forsiktig peker på visse statsledere som eksempler.

Alle disse tankene har kvernet i hodet hos Olsen, og sikkert i hele Egil Olsen-universet de siste årene, og har resultert i platen «Big babies».

Både platen og tittelsporet kan sees på som et stikk til de autoritære lederne rundt om i dagens samfunn, men samtidig som noe gøy og humoristisk. Med albumet håper Egil Olsen at han får folk til å smile litt, men også til å snakke om at ting er forvirrende, tungt og vanskelig.

- Fordi vi er bare store babyer som gjør vårt beste, avslutter Olsen.

FOTO: JOHANN NYQUIST, INSTAGRAM: JOHANN.QUIST LOCATION: HAROY

FOTO: SIVERT BRAUTSET, INSTAGRAM: SIVERTBRAUTSET LOCATION: SOMEWHERE IN VOLDA

FOTO: SIVERT BRAUTSET, INSTAGRAM: SIVERTBRAUTSET

LOCATION: FERRY TO ALESUND

FOTO: NAOMI PAPAYA

LOCATION: HODDEVIK

LOCATION: SOMEWHERE IN VOLDA

LOCATION: SOMEWHERE IN VOLDA FOTO: SIVERT BRAUTSET, INSTAGRAM: SIVERTBRAUTSET

Hvorfor jeg er veganer Hvorfor jeg er veganer Hvorfor jeg er veganer

Som veganer spiser jeg alt unntatt kjøtt, melk, egg og fisk. For meg handler det om likestilling mellom mennesker og andre dyr.

Likestilling betyr ikke at kuer skal få stemmerett, fordi kuer er ikke i stand til å stemme. Likestilling betyr at følelser er følelser, uansett hvem som bærer på de. Så hvis en

gris er i stand til å lide, så bør vi prøve å forhindre den lidelsen. Det at grisen tilhører en annen art er moralsk irrelevant. Det er spesie sisme som tillater diskriminering basert på art, på samme måte som sexisme og rasisme tillater diskrim inering basert på kjønn og etnisitet. Jeg oppfordrer deg ikke til å bli veganer i dag. Jeg vil oppfordre

deg til å være kritisk, til å ikke for veksle normal med moral. Kjøtt-, melk-, egg-, og fiskeindustriuen forteller oss at det er greit og sunt å spise andre dyr, at deres dyr lever gode liv, at de brukes og drepes på en human måte. Deres forretning er profitt, ikke medfølelse.

PER KRISTIAN

1. Juleøl og litt akevitt.

2. Ojsann, det er mye. Det er alt. Man må ha pinnekjøtt, ribbe og noe dem ikke har her i Volda; sossiser. 3.Smak på alt. Start gjerne med det lette først. Start heller med noe fisk først, i stedet for å begynne med masse kjøtt. For å få smakt på alt. 4. Jeg gikk på trynet en gang, fordi det var så glatt. Det gikk bra. 5. Jeg har hatt så mange fine opplevelser på julebord. Vi hadde noe som liknet et julebord da jeg jobbet i San Francisco, på Norway House. Der var det mye god mat og god vin.

ANJA HAGEN

1. Sprudlende hvitvin

2. Pinnekjøtt.

3. Spis før du begynner å slenge ned alt av shots.

4. Jeg har ikke hatt noe smell. Det eneste julebordet jeg har vært på var jeg edru.

5. Det var ei som gikk opp på bordet, da det fortsatt var mat der, og begynte å danse. Det var litt vanskelig å få ho ned.

JANNECKE

1. Det må være rødvin.

2. Julemat. Altså ribbe, svineribbe, medisterkaker, julepølser og alt godt. 3. Det viktigste er å være sammen og hygge seg. Fint om man pynter seg litt, for julebord det er pynt. Ikke dongeri. Det skal være litt stil. 4. Mang en gang har jeg gått på en julebordsmell. Dratt på julebord og skal på jobb dagen etter. Det er litt tøft, men det går. 5. Jeg vant en pris for noe en gang. Husker ikke helt for hva jeg vant, men jeg kom opp på scenen og fikk vin og sånt.

1. Juleøl.

2. Det har endret seg fra pinnekjøtt til svinestek, eller svineribbe da.

3. Det må være å forsyne seg flere ganger, ikke ta for mye på tallerkenen.

4. Jeg gikk for hardt med rødkålen. Så måtte jeg kompansere for å få likt forhold, så da ble det for mye på tallerken.

5. Har ikke noe spesielt minne jeg kommer på akkurat nå. Det beste med julebord er å samles med gode venner, kollegaer og ha det kjekt uten jobb og treffes utenom hverdagen.

OLE NORDDAL

Ish-mas: Alternative julefilmer Ish-mas: Alternative julefilmer

Julesesongen er rett rundt hjørnet og det er naturligvis en tid fylt til randen med tradisjoner. Julevask, julegaver, julemusikk, julebakst, julekalendere og så videre, og så videre. Det kan bli overveldende for noen, og da gjelder det å roe ned kropp og sinn med atter en tradisjon, julefilmen. For noen er det nemlig ikke jul før vesle Kevin etterlates i Hjemme Alene eller før hovmesteren blir stup dritings kvelden før kvelden. For å feire julefilmen vil jeg i denne teksten belyse et par filmer som kan betegnes som julefilmer, men som ikke like ofte blir omtalt som det.

Batman Returns (1992)

Batman vender tilbake som tittelen foreslår, og må bekjempe den onde Pingvinen som har gjort seg bemerket som en type man ikke kødder med i Gotham City. På samme tid har den smygende Catwoman gjort sin entré i den kriminelle undergrunnen. Klarer Batman å bekjempe begge på én gang?

Regissør Tim Burton er kjent for å lage snåle filmer og Batman Returns er intet unntak, filmen er ganske bokstavelig talt et freak show. Burtons film nummer to om den maskerte superhelten bydde på mye kontrovers da den først ble lansert, men har opp igjennom årene opprettholdt en solid fanskare. Publikum lot seg forskrekke av enkelte mørke øyeblikk med svært grafisk vold og seksuell innuendo, noe som gjorde at McDonald’s måtte droppe Batman Returns Happy-meal serien sin. Filmen ble rett og slett for mørkt for et ungt publikum, og for den eldre generasjon som var vokst opp med Lynvingen som en campy tv-serie på 1960-tallet ble Batman Returns tung kost.

I tillegg til å være tonalt overalt er filmen satt i juletider som prikken over i’en. Midt oppi alt kaoset som er Batman Returns klarer man å komme i sedvanlig god julestemning. Det er tykke lag med snø og ju letrær overalt gjennom hele filmen. En riktig god jul blir ønsket jevnt og trutt og selvfølgelig er det julens ånd som seirer, dette i bittersøt harmoni med latexkledde helter og skurker i en idiosynkratisk Tim Burton-verden.

Ingenting vekker vel mer julestemningen enn Batman som setter fyr på en skurk med batmobilen sin i en snøkledd gate utenfor en suvenir butikk fylt med julepresanger?

Om du enda ikke er lei superheltfilmer og vil ha mer påfyll i juletider er Batman Returns filmen for deg, et deilig, deilig rot av en julefilm.

Black Christmas (1974)

It’s the most wonderful time of the year! Black Christmas er ganske fet av ulike grunner. For det første er det en skrekkfilm satt i juletider, som vi trenger mer av (som får meg til å tenke på Krampus som også bør sjekkes ut). For det andre er filmen en pionér i slasher-sjangeren, hele fire år før John Carpenter’s Halloween som populariserte unders jangeren.

Filmen handler om en gjeng sorority-søstre som pines av en ukjent morder som trakasserer dem over telefonen før de blir drept brutalt, én etter én. Filmen heter passende nok Det er morderen som ringer på norsk, og man kan tenke seg til hvorfor ikke denne blir like hyppig omtalt som en julefilm i lag med Polarekspressen og Love Actually. Likevel er det også julestemning å finne her til tross for noen ganske bestialske drap. Den er kanskje ikke like feel-good som julefilmer flest, men sabla effektiv som en nervepirrende skrekkfilm med en god dæsj juleestetikk.

Regissør Bob Clark var ikke ferdig med å lage julefilmer etter Black Christmas, og regisserte deretter den langt mer lystige En Julefor telling.

Tekst: Lars Asbjorn Sandnes

Årets sport- og friluftslivprestasjoner

Tekst: Oskar Dahl Johansen Illustrasjon: Jenny Bæra

Året 2022 går mot slutten. Som nordmenn kan vi se tilbake på et år med mye å juble for. Norge har for alvor etablert seg i verdenstoppen i andre sporter enn de som krever ski på bena. I tillegg har vi meldt oss på i kampen om de villeste ekspedisjonene. Disse prestasjonene fra 2022 verdsetter Peikestokken høyest.

Kristin Harila – Fjellklatring

Det er 14 topper som er høyere enn 8000 meter. Harila bestemte seg for å forsøke det som kun er gjort én gang før – å bestige alle toppene på ca. seks måneder. Tross flere fjell med en nærmest sikker død, manglet hun kun tre fjell for å ta rekorden. Problemer med tillatelse til å klatre videre satte en stopper for rekorden hennes.

rekord på rekord, og omtales som verdens beste spiss. I tillegg endte han på en norsk rekordhøy tiendeplass i Ballon d’or kåringen.

Casper Ruud – Tennis Tidenes beste norske tennisspiller avslutter året på en tredjeplass på ATP-rankingen. Med finaleplass i både Roland Garros og US open som høydepunkter har 23-åringen etablert seg som en av de beste. Han avslutter i tillegg året med nok et finaletap i den vanskeligste turneringen, ATP-finalene. Alt som mangler nå, er å snu finaletap til seier.

“Action” Frank Løke – K2

Hele Norges showmann på idrettsbanen og i sosiale medier risikerte alt, da han satte målet om å bestige K2 som tredje nordmann noensinne. Fjellet er verdens farligste å klatre. Løke ble den første av samtlige betalende klatrere som besteg fjellet i år. Alt denne mannen tar i blir til gull!

Ada Hegerberg – Fotball

Fra gullballen i 2018 til to år på sidelin jen med korsbåndskade. Det var en sann glede å se Hegerberg gjøre come back med å vinne Champions League i år. I tillegg fikk hun plass på UEFAs lag med årets beste spillere. Selv om comebacket på landslaget ikke var like vellykket, må Hegerberg sies å være på vei tilbake til sitt beste.

“Thank you for cleaning the beach”

Text and photo: Naomi Papaya

In a little town called Hoddevik in Stadtlandet dedicated souls have transformed a tiny barn into a station for delivering and sorting ocean waste. Since 2014 volunteers, locals and tourists have collected and sorted over 900 kilos of stranded trash, to keep their picturesque beach and ocean clean.

Exploring a polluted paradise

It felt like I’d planted my feet directly in the soft sand of paradise, when I looked around “Hoddeviksanden” beach. The crashing waves were full of surfers, the sun painted the clouds in rose-gold and the mountains towered around all sides like a shield. With an empty bag in my hand, I lifted the first cluster of dried seaweed. Hidden underneath was a straw, a toothbrush, and about a hundred small plastic pellets, so-called “mermaid tears” that had all been spilled into the ocean and washed ashore. It took an hour to fill the bag with plastic pieces. Heading a few metres up the narrow main road, I met 55-yearold Anne-Kari: a soulful local who moved to Hoddevik for the waves and the scenic, calming surroundings. In her backyard, we passed lines of surfboards, a wild herb-garden and walked into a small barn with blue writing across the door: “Tavaha Løa. Here, you can deliver ocean plastics. Thank you for cleaning the beach.”

Anne-Kari’s backyard of hope

The barn is a volunteer-based station for trash to be categorized, researched, and recycled, Anne Kari explained. It’s a project by Nordic Ocean Watch; a non-profit organization committed to taking care of the ocean that she has been involved with for many years. I emptied the trash from the beach atop the large pile of previously collected waste. In it lie all sorts of things - bottles, shoes, tires and even a butter package from Scotland. A substantial amount of the trash originates from Britain and have travelled more than 1000 km by sea currents to end up in Hoddevik, explained Anne-Kari. The butter package was a reminder that the plastic in our ocean knows no borders. But it also reminded me how the ocean will always unite us with the rest of the world.

For Anne-Kari, plastic pollution isn’t overwhelming: “Nothing surprises me anymore.” Her tone was serious but carried no sign of frustration. In fact, she was smiling. By looking around her reaction made sense to me; being in the barn felt like a hug of hope. Along with the sorting facilities, there were beautifully displayed jars of trash for education, pieces of art made from ocean plastic and uplifting, hand-written signs. Anne-Kari explained that they are building a museum about plastic pollution in an old silo next to the barn, in the backyard - fully selffunded and handmade.

Becoming a part of the eco-system

At the surf camp where I stayed during my visit, a sign hung on the wall: “(…) We strongly encourage you to take an hour on the beach to pick up some plastic. (…)” The team had been doing a massive clean-up the day before, just like every other week. All the local camps help, I was told by a residential Portuguese surf instructor. The word ‘humbling’ encompasses his passionate description of his job and passion: To be a good surfer, he said, it is necessary to let go of your ego and surrender to the water: “When you surf, you become a part of the eco-system. A part of the ocean and all it connects to. And then you take care of it. You see a piece of plastic - you pick it up. You see someone who needs help - you help them.” The love of surfing, community, nature and the ocean seemed ever-present for the locals as well as the many tourists. This love has become a catalyst for action. AnneKari and Nordic Ocean Watch have created a locally scaled project fighting a global crisis. And by engaging- and inspiring people to take part, it has connected to a global movement of change.

FACT BOX: THE NORWEGIAN ALOHA

“Tavaha” means taking care of the ocean, drawn from Norwegian: Ta vare på havet”. It is made up by the organization Nordic Ocean Watch and encapsulates their purpose - to keep our oceans clean: “The ocean is what connects the world. It has always taken care of us and we cannot live without it. It is time to give back to the ocean.”

Dobbeltmoralen lenge leve!

Er det riktig at nordmenn skal boikotte Fotball-VM i Qatar?

Nå er Fotball-VM i Qatar godt i gang. Det har vært snakk om at vi nordmenn bør boikotte dette mesterskapet. Norges fotballforbund raste mot FIFA, etter at det ble klart at vi ikke skulle delta i årets VM.

De fleste er enige om er at det er mye feil med dette mesterskapet, både i form av tildelingen, søkelys på menneskerettigheter, og ikke minst for fotballfans verden over med tanke på tidspunktet dette mesterskapet blir avholdt.

Dette står til stor kontrast til vinter OL som i år ble avholdt i Kina. Da satt de fleste nordmenn stille før mesterskapet, og jublet stort for ny medaljerekord. Teller ikke menneskerettigheter når vi har noe å vinne?

Våre norske statsråder hadde planer om å reise ned til Kina for å heie på våre norske stjerner. De ble (heldigvis?) stanset av sykdom, og innreisekarantene. Billettene var bestilt og planen var at Annikken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen skulle møte opp. Til tross for at USA, Australia,

Japan, Storbritannia, Canada, Nederland og Danmark valgte diplomatisk boikott. Er vel enklere å boikotte når vi ikke har noe å tape.

Kina er et diktatur, som bryter menneskerettigheter jevnlig. Det skulle vi ikke snakke om når Klæbo og Johaug var på medaljejakt. Var jo tross alt Johaug sitt siste mesterskap! Ytringsfriheten eksisterer ikke i verken Kina eller Qatar. Likevel er vi nordmenn mer opptatte av bittelille Qatar.

Det er også verdt å nevne at ingen rynket på nesen når gullguttene Warholm og Ingebrigtsen tok VM-medaljer i Qatar i 2019. Medaljefangst trumfer nok en gang menneskerettigheter.

Har dette noe med at Kina er større og flinkere til å holde journalister unna? Hvordan anleggene i Kina ble bygget vet vi ingenting om. Fra Qatar derimot har vi de siste ti årene fått lese om hvor dårlige forhold fremmedarbeidere har.

Nå som NRK og TV2 har kjøpt og betalt for rettighetene til årets Fotball-VM, kan de som interesserer seg for fotball se på med god samvittighet. En boikott vil ikke bidra til noe annet enn at man går glipp av underholdene kamper. Iranere som støtter kvinnene sine med sterke politiske markeringer. Iranere som gråter på tribunen under nasjonalsangen, i protest mot prestestyret der. Tyskland som står opp mot FIFA. Olivier Giroud som skriker «One Love» når han feirer scoringen sin. Hvor ofte får du muligheten til å se USA og Iran kjempe mot hverandre uten våpen?

Det er mer enn hva vi så norske utøvere gjøre under Vinter-OL. Da sa Norges idrettsforbund, Klæbo og kompani det samme som FIFA, sport og politikk hører ikke sammen. Er det en ting dette mesterskapet har lært oss til nå er at sport og politikk går hånd i hånd. Det er altså gode årsaker til å følge med på dette mesterskapet.

Frå samkjensle til silikon

Det har mange gonger vore sagt at me lever i eit informasjonssamfunn der det kan vere vanskeleg å orientere seg. Når me skrollar på telefonen finst der ikkje noko felles filter. Det meste av informasjon verte tilpassa den enkelte. Spørsmålet er korleis verda blir om folket berre får høyre det dei ynskjer. Det verte tala mykje om lukka rom og det mørke nettet i den samanheng, men eg trur det er mykje anna som og er verdt å uroe seg for.

Eg trur rett sagt at samfunnet missar noko når alt er tilgjengeleg heile tida. Eg trur me har godt av å oppleve meir saman – ikkje berre saman heller, men og samstundes. Når dei tidsmessige haldepunkta forsvinn, so gjer det noko med fokuset vårt. Det blir ikkje like viktig å få med seg dagsrevyen om ein utan omsyn kan sjå han i reprise. Om ein ikkje høyrer frå vener eller kjente at det har skjedd noko spesielt som er verdt å få med seg, blir det kanskje ikkje til at ein ser dei nyheitssendingane i det heile. Slik kan det vere med det meste som er å sjå på skjermane.

Med overflod av informasjon og underhaldning er det naturleg at folket spreiar seg i ulike retningar – men om me alle vel ut ifrå eigne preferansar, missar me samstundes eit fellesskap når det gjeld referansar. Som eit døme vil eg nemne eit ordtak eg hugsar godt ifrå barndomen. I tida før jul gjekk folk rundt og sa «bob, bob, bob, ikke sant?» – og alle var med!

Fru blom heng framleis att i språket sjølv om mange ikkje veit kor ho kjem ifrå eller kven

ho var. Nye generasjonar vil kanskje seie at eg ikkje må kome her og kome her med slike utspel. Men veit dei kor uttrykket kjem ifrå? Kanskje er dei redde for å misse mangfaldet i kulturuttrykka med slike avgrensingar som var før i tida – men kanskje er det og noko dei ikkje skjønar at dei missar. Kanskje skjønar dei ikkje at det er kjekt å ha – ikkje berre kunnskap om ein av landets største visesongarar, men og eit referansefellesskap som samlar nasjonen. Eg trur for eksempel ikkje songen Frk. Bibelstripp har vore like populær då den kom om ikkje folket hadde hatt ei felles forståing for kva Øystein Sunde harselerte med.

Me som hugsar korleis livet var før Facebook kan tale om utbreiinga av eit internettverk, og om referansefellesskapet som forsvann. Etter dei sosiale media og rosabloggarane gjorde sitt inntog, har pressa vore nøydd å konkurrere om merksemda på ein ny måte. Såleis er det interessant å sjå utviklinga i eit historisk perspektiv, og peike på kva tendensar som gjer det utfordrande å drive rikskringkasting i ei ny tid. NRK slit med å lokke til seg ungdommen, og gjer eit desperat forsøk ved å late kultfigurar frå reklameindustrien – slike som Sophie Elise Isachsen få leike seg i journalistrolla. Om NRK allereie står fram som eit søkkande skip i møte med nye generasjonar, hjelp det ikkje å setje folk ved roret som korkje har erfaring eller fagleg kompetanse.

Det kan vere ein god idé å sleppe til yngre krefter som kan bidra med å formidle nyhende til ungdomar på ein meir treffande måte. Det er verdt å satse på formidling, men ein må

Julie Killingberg

Journaliststudent ved Høgskulen i Volda illustrasjon: Jenny Bæra

ikkje gløyme innhaldet. Å late ein og annan som er god på salstriks få ein finger med i spelet er ikkje dumt, men det er viktig at dei ikkje tek heile handa. Det er skilnad på å hente inspirasjon frå reklameverda og å late kommersielle krefter få styre heile showet. Me må ikkje late bukken få passe havresekken.

«Dumskap dreier seg ofte om å vere klok på feil stad» er det noko som heiter. Det minner meg om ei frase som vart nemnt på ein revy eg var med på for nokre år sidan: «Eg veit ikkje heilt kor skåpet skal stå, men eg er god på entreprenørskap». Det same kunne vore sagt i ein parodi på NRK etter at dei valde å levere Isachsen for fulle muggar.

Den unge forretningskvinna må sjølvklårt få styre seg sjølv. Kor som er, kjem ein ikkje bort ifrå at ho promoterer usunne kroppsideal samstundes som ho fungerer som eit førebilete for unge jenter. Å drive slik forretningsverksemd retta mot eit ungt og sårbart publikum er problematisk. Ein ting er at Isachsen sjølv opererer i eit grenseland mellom reklameverksemd og journalistikk gjennom eigne kanalar. Noko anna er at NRK – ikkje berre let ho få kome til ordet i samfunnsdebatten, men ogso betalar for å få vise reklamen hennar.

Hadde dei statsfinansierte journalistane hatt litt ballar, hadde dei heller stilt slik verksemd i eit kritisk lys. Det bør lyse ei varsellampe tenkjer eg, når rikskringkastinga vel å satse på silikon i samfunnsoppdraget.

Gammel tradisjon kan være rettsstatens siste håp

Dommene etter Baneheia-saken og Tengs-saken, har begge satt tilliten til politiet og domstolene på prøve. Med mye forvirring rundt forholdet mellom straff og erstatning, er det rimelig å forvente at rettsvesenet tar kraftige grep. Et steg i riktig retning vil være å gjeninnføre ensretting prinsippet.

Nylig ble Viggo Kristiansen frikjent for voldtekt og drap på to unge jenter i Baneheia fredag 19. mai 2000. Han ble idømt lovens strengeste straff og har sittet inne i halvparten av sitt liv i stor grad fordi det norske rettsapparatet slukte forklaringen til Jan Helge Andersen, som skal ha vært Kristiansens medsammensvorne, og valgte å se bort ifra de manglende bevisene. Over 20 år senere, etter å ha levert inn fem begjæringer om gjenopptakelse og klaget på avslag to ganger, har det kommet for en dag at Viggo Kristiansen aldri skulle ha blitt satt bak lås og slå. At han likevel skal måtte betale erstatning til ofrenes familier, for noe som det ikke finnes noen bevis for at han har gjort, er hårreisende.

Grunnen til at det er slik, er at det i Norge har blitt bestemt at straffesaker og sivile saker skal ha ulike beviskrav. Det betyr at det er lettere å bli dømt i en sivil sak enn det det er i en straffesak. I tillegg er det sånn at en straffesak tar utgangspunkt i straffeprosessloven, mens en sivil sak er tuftet på tvisteloven. Ifølge tvisteloven foreldes sivile saker etter alt fra 3 til 10 år, de mest alvorlige sakene har lengst foreldelsesfrist. Det er fordi man anser det urimelig å stille noen til ansvar for noe som har skjedd veldig langt tilbake i tid. I 2010 ble Viggo Kristiansen dømt til å betale 1,7 millioner kroner i erstatning til ofrenes familier. Siden det er mer enn ti år siden han ble dømt til dette, kan han altså ikke gå fri fra akkurat denne dommen.

Skylden lar seg ikke vaske vekk

Det er problematisk ettersom det i praksis gjør at de ikke vil føle seg frifunnet selv om de måtte være det. At man kan være frikjent i rettslig forstand og likevel kjenne seg skyldig i ikke-rettslig forstand berører tidligere professor i rettsvitenskap Johannes Andenæs i boka «Straffen som problem».

Han skriver blant annet at det føles urettferdig å straffe noen som «det ikke er noe å legge til last» fordi straffen medfører et stigma. Professor ved det juridiske fakultet i Oslo, Jon T. Johnson, gir uttrykk for noe lignende i NOU 2000:33. I NOUen tas det til ordet for å endre nettopp denne praksisen, i utredningen skriver Johnson at den tiltalte vil oppleve å ikke bli «frifunnet helt».

Det samme gjaldt fetteren til Birgitte Tengs, som ble dømt til å betale offerets foreldre oppreisning i 1998. Den 5. november i år opphevet derimot Agder lagmannsrett den sivile dommen, til tross for at foreldelsesfristen for lengst er passert. Nå som saken er gjenopptatt, ønsket de å unngå å havne i konflikt med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen nok en gang. Tidligere har vi nemlig blitt klaget inn til EMD for vår behandling av nettopp denne saken. Det skyldes at de mente dommen sådde tvil om skyldspørsmålet og dermed brøt med artikkel 6 i menneskerettighetskonvensjonen, den såkalte uskyldspresumsjonen. I del to av artikkel 6 heter det nemlig at «Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist ved loven». Hvorfor dette ikke gjelder Viggo Kristiansen, er vanskelig å begripe.

Ulikt krav til bevis

Et beviskrav bestemmer hvor sikre bevisene som ligger til grunn bør være for at noen skal dømmes. I en straffesak, altså der noen er mistenkt for å ha begått en straffbar handling, heter det at det kreves bevis «utover enhver rimelig og fornuftig tvil». Med andre ord skal det være tilnærmet 100 prosent sannsynlig at den tiltalte har brutt loven. I en sivil sak, altså konflikter der det ikke har blitt begått en straffbar handling, er det godt nok at det «foreligger

sannsynlighetsovervekt». Det vil si at man kan bli dømt i en sivil sak så lenge det er mer sannsynlig at vedkommende er skyldig enn at personen ikke er det.

Hensikten med dette er, ifølge store norske leksikon, å forhindre flest mulig feilaktige dommer. I lys av hva både fetteren til Birgitte Tengs og Viggo Kristiansen har blitt offer for, er det vanskelig å ikke trekke litt på smilebåndet av denne begrunnelsen.

Svaret ligger i gammel dansk rettstradisjon

I Danmark, forekommer ikke dette. Der praktiseres ensretting prinsippet, som gjør at den sivile dommen automatisk faller bort hvis man blir frifunnet i straffesaken. Prinsippet gjør det altså umulig å bli dømt i en sivil sak samtidig som man blir frikjent for straff. Det tilsier også at sivile saker og straffesaker skal behandles under ett, istedenfor i to ulike omganger slik som i Norge. Frem til 1981 var prinsippet også gjeldende i her til lands.

Tilbake i 2016 foreslo Straffeprosessutvalget å gjeninnføre rettstradisjonen uten hell. Dommen over Viggo Kristiansen blir stående som stygg ripe i lakken på moderne norsk rettshistorie, etter min mening sender det et krystallklart signal om hvorfor ensretting prinsippet bør hentes opp igjen her hjemme. Utover at det kan oppstå tilfeller som de overnevnte, der mennesker som er frifunnet likevel stemples av samfunnet, er det flere grunner til dette. Av hensyn til både den tiltalte og den fornærmede, bør de få slippe den påkjenningen det vil bli å gå gjennom en straffesak og deretter en sivil sak. Ved å ta det hele i to ulike omganger, slik som i dag, risikerer også begge partene å få uønsket medieoppmerksomhet som følge av den sivile saken, lenge etter de har lagt straffesaken bak seg.

Tekst: Eilert Rørslett Løvenskiold

Ikke første gang rettsvesenet tabber seg ut Det faktum at man kan bli frifunnet i en straffesak, men samtidig dømmes til å betale voldsoffererstatning, sår tvil om hvorvidt den frikjente faktisk er uskyldig.

Av den grunn har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ment at flere av våre rettsavgjørelser har brutt med annet punktum i menneskerettskonvensjonen artikkel 6. Det mest kjente eksempelet på dette er den tidligere nevnte Tengs-saken, men også etter dommen i Bjugn-saken fikk Norge Strasbourg på nakken. Også senere, i 2008, har vi blitt dømt. Da gjaldt det Orrsaken hvor en mann ved navn Marcus Orr, i likhet med Tengs fetter, ble nødt til å betale erstatning til tross for å ha blitt frikjent for voldtekt.

I tillegg ble vi klaget inn til menneskerettighetsdomstolen for en lignende sak, Ringvold-saken, men her gikk det norske rettsvesenet fri. Dette var fordi

man mente at høyesterett hadde ordlagt seg på en ryddig måte og trukket et skille mellom de to dommene som var tydelig nok til at det ikke ville herske noen tvil om skyld. Antageligvis tydeliggjorde Høyesterett dette skillet som en konsekvens av å ha fått en skyllebøtte av EMD, etter dommen i Tengs-saken. Likevel bør man med rette kunne kritisere en rettspraksis som flere ganger har fått oss under kritisk søkelys for å være utydelige. På dette området må vi si oss slått av ikke bare Danmark, men også Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I disse landene har de nemlig forstått hvorfor de ulike beviskravene skaper hodebry.

Ensretting prinsippet kan være løsningen Det er denne tvetydigheten som er det mest tungtveiende argumentet for å gjeninnføre ensretting prinsippet. Fortsetter vi å praktisere norsk rett på den måten vi gjør i dag, ved at beviskravene i en straffesak og en sivil sak er ulike, skaper det forvirring.

Hvis lovlydige innbyggere opplever at dommen strider med deres rettsoppfatning, er jeg redd det vil svekke tiltroen til rettsstaten vår.

Å gjøre det på dagens måte, tjener heller i ikke noe annet formål enn å så tvil om skyldspørsmålet. Når to ulike dommer springer ut fra samme straffbare forhold, slik som Viggo Kristiansens erstatningsdom i Baneheia-saken, er det rett og rimelig at de også kommer samtidig. Noe annet anser jeg som unødig ydmykende overfor både den tiltalte og den fornærmende. Forhåpentligvis vil det også sette en stopper for taktløs særbehandling, slik som at erstatningsdommen til Birgitte Tengs fetter ble satt til side, mens Kristiansen fremdeles forventes å betale. Av den grunn er det på høy tid at vi tar lærdom fra vårt skandinaviske naboland og omfavner ensretting prinsippet. På den måten vil vi langt på vei unngå fremtidige rettsskandaler.

Naturvernstudentene

Mange i dag føler på klimahåpløshet. At et stort og noe abstrakt problem føles veldig pressende. Som enkeltperson kan man føle at et så stort problem er vanskelig å gjøre noe med, men det stemmer ikke. Ikke bare kan man selv gjøre små tiltak, men man kan g engas jere seg i organisasjoner som jobber med disse temaene.

- Vi i Naturvernstudentene er en bland ing av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Her jobber vi både lokalt og nasjonalt med saker som engasjerer oss.

Tirsdag 22.11 hadde Naturvernstuden tene i Volda åpent møte med godt op pmøte. Gikk du glipp av det i år så frykt ikke, det kommer et nytt på nyåret.

Olivingruve i Dalsfjorden (Folkestad)

Naturvernforbundet tipset oss om en olivingruve på andre sia av fjorden. Her ryktes det om forurensing i både lakseelv og vann som igjen renner ned i fjorden. Derfor har vi planlagt ekskurs jon for å titte på området og om mulig ta noen vannprøver. Hvis man her fin ner noe ugler i mosen så kan det klages inn til fylkesmannen. Dette er en lokal sak som er konkret og som muligens kan gi resultater, det er gøy.

Oppdrettsfisk

Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. For hver femte villaks finnes det 1000 oppdrettslaks langs den norske kysten. Noen år har det rømt flere oppdrettslaks enn det finnes villaks som hopper oppover elvene våre. Langs Norskekysten finner vi utallige merder (oppdrettsfiskens bur) som ligger i fjordene slik at havstrømmene kan stå for vannutskiftningen.

Ikke bare er det et stort problem at oppdrettsfisken rømmer og forstyrrer den ville laksen, men fiskeoppdrett byr på miljøgifter og ekskrementer som får flyte fritt ut i havet. Man har lakselus og andre sykdommer som ikke bare får tære på fisken i merdene, men også den ville fisken. Ikke nok med at det køddes med laksen, så køddes det for tida også med torsken vår.

Tidligere forsøk på torskeoppdrett i Norge viser mange grunner til at denne industrien ikke har slått røtter. Det antas at kysttorsken har en høyere risiko profil enn laksen, og torsken er ikke noe dårligere til å rømme fra merdene enn laksen. Det er viktig at vi slutter å gamble med naturen og mangfoldet vi har, vi i Naturvernstudentene stiller oss kritisk til oppdrettsnæringen.

Rydd Volda!

Vi i Naturvernstudentene bryr oss om lokalsamfunnet, ofte kan det være vanskelig å gjøre noe med dette klimaog miljøengasjementet som mange har. Her er små tiltak alltid velkomne og viktige. Søppelhåndtering er ikke bare et problem andre steder, men også her i Volda. Søppel som kastes i området kan ende opp i elvene for så å flyte ned i sjøen.

Søndag den 4. desember klokken 12-14 arrangeres Rydd Volda. Da møtes vi på Årneset hvor man får sekker og hansker, deretter går man nedover langs elven inn til sentrum hvor det avsluttes med bål. Alle er velkomne, alt som trengs er klær etter vær og kanskje en hodelykt hvis man har. Håper vi ses!

Instagram: Naturvernstudentene.volda Facebook: Naturvernstudentene i Volda

A letter before leaving

Text: Izar Martín Llano

Illustration: Jenny Baera

Goodbye. Time to wake up. A letter; not to say goodbye, a letter; to say see you in another dream

It seems that the time has come to an end. Six months, five months, four months, three months, two months, one month. Zero. The dream of living an Erasmus is going to end and the end date has an X marked on the calendar. Many of those we know are going to disappear. We may not even see each other again. We will no longer meet those who appear sporadically in Pangaia, in the Rokken, in the streets, in the Kiwi, or simply around Volda. Six months, zero.

Unfortunately, although it is not regrettable as such, since things have an end, like everything, a time comes where we all must return to our own paths. Some will stay and live longer, start with the life again almost from scratch, meeting new people, meeting new lives. Some will leave and forget about everyone. Some will stay in touch with others. Some will disappear. Even so, there will always be some memory of the fleeting dream that has been Erasmus. As the dream to remember just before waking up, or as the dream that disappears when you wake up but, in some days, weeks, months or years later will reappear.

Wrapped in fantasy

We’ve seen it all. The bonfires of trusts in which words come out of the mouth to reach the heart of the other. Flash floods of feelings under the rain and cold of Volda. Football matches, free sandwiches pumpkins, parties in kitchens, and people from all over the world. New languages, new ways of seeing life, new manners, yet with the same thought: That we are humans and young who want to live.

Now that I come to think of it, it’s sad in a way, but I think that’s how humanity works: We meet people, we unmeet people, we develop emotions, and we let them go again. It doesn’t matter, at the end, it’s how it is supposed to be. And if you miss someone, remember that it is because something important happened.

I hope you enjoyed your stay. It’s been good to have you with us, even if it’s just for a while. Outside, the sun has shone: So good to have you with us. You made it look like the mountains are not far away, and that the sky is just above us. How good to have you with us, letting us enjoy the dream more. How good that everything ends, but how bad that the dream is over, that everything ends. The sun always sets.

Thank you

Thank you, soon I will say goodbye, even though it is the end of the world, do not blame yourselves for not having done the things you could do: The opportunities are not taken away, nor are the forgotten moments. Don’t blame yourselves now. Because the only truth is that life will continue to be surrounded by other things: Life will continue with you in another world, in your world.

I hope we continue in Volda in another dimension. I hope everything stays the same somewhere else. Because this dream is over and it’s time to come back to reality. The dream is over and we have to stop flying, to touch the earth again, to live again. Goodbye and, in case I do not see you again, good morning, good afternoon and good night. A pleasure. Thank you, but now I have to say goodbye. Adiós. Ha det. Goodbye.

A Sustainable Christmas: 10 Tips for a climate-friendly Holiday Season

climate-friendly

Holiday season is infamously known for being the most wasteful times of the year when it comes to sustainability. But with these 10 tips, your festivities can become a bit more eco-friendly, and perhaps be the beginning of new, unique traditions

Text : Stella Sofia Hag

Ah, the holiday season: cozying up inside, watching movies with our friends and family whilst enjoying a warm cup of coco – it’s the most wonderful time of the year! But as we are reminded of all the wonderful things that come with the festivities, we should also look at the impact the holiday season has on the environment.

In the UK, the North London Waste Authority estimates that £64 million worth of food is thrown away every Christmas. Meanwhile in the U.S, the amount of waste created by an average household increase by 25% during the time between Thanksgiving and New Year’s. Additionally, it is estimated that each year around 25-30 million trees are being cut down to be used as holiday decoration. Okay, let’s not get too depressed now. Though the holiday season is infamously one of the most wasteful times of the year there are things we can do to help out the environment and make our festivities a bit eco-friendlier. Here are 10 tips and tricks to be more sustainable this holiday season.

1. Wrap smarter not harder

Did you know that most of the wrapping paper on the market is nearly impossible to recycle? This is because the wrapping is composed not only of paper, but a mix of plastic and other materials. In the U.S, about 30% of waste is wrapping materials during the holiday season. But don’t worry, you can still have cute packaging that is less harmful for the planet. For an old school look try to wrap in brown paper and yarn. Using old magazines and newspapers works as well and can make for unique and interesting wrappings. You can also try wrapping in cloths, like pillowcases and tea-towels that make for a double gift! Bonus tip: gift bags are a good option, since they can be used over and over again!

2. Give mindful gifts

No matter how much you try to avoid it, gifts are going to be a part of the holiday season in one way or another. To prevent unwanted gifts from gathering dust or ending up in the landfill, try to be mindful when purchasing presents for your loved ones. One way to ensure that your gift will bring joy to the receiver is to give something they either want or need. If you have a sibling that is about to move out into their first apartment, getting them something practical for the home is a good idea.

Consumable gifts are also a way to go if you are feeling unsure of what the receiver might want. I men, who doesn’t love a jar full of home-baked cookies or a freshly scented hand-made soap? Sustainable DIYs and 2nd hand gifts (like books and mugs) are also great options both for the planet and your budget. If you really know the person you are giving the gift to, opting for a non-material gift can be very special. Experience based gifts like concert tickets or dinner vouchers to someone’s favorite restaurant are things that will live beyond the holidays.

3. Send digital greeting cards

Each year more than 2 billion Christmas cards are sent through the postal service in the United States and globally, the number is even higher. You can only imagine how many trees are being cut down in order to produce the astronomical number of cards. Instead of mailing the traditional cards – which like wrapping paper are often hard to recycle - try sending greetings digitally instead!

Creating a digital Christmas card can be a fun activity to do with family and friends and with easy-to-use apps like Canva, even the less tech-savvy can build cool and unique designs. You can also write a warm, heartfelt message to go along with your digital card and with the click of a button, your greetings will stay safe in the receiver’s inbox.

4. Support local businesses

We all know that exporting goods – food and gifts alike – contributes to climate change and pollution in a negative way. By opting for locally produced treats and gifts you can help to reduce the emissions caused during this holiday season. Not only are the goods produced by local farmers and crafters often super fresh, authentic and one-of-a-kind, but by purchasing locally you are also doing good for your community’s economy. Local goodies cause less emissions, support small businesses and make for special gifts – what is there not to like?

5. Trift your décor

As with many other purchases, buying decorations second hand is better for the planet than buying new. By purchasing used items, you are not contributing to the demand for new decorations and thus are reducing the supply (not to mention the extraction of raw materials, production and transportation emissions that come with it) for the future.

Thrift shops are full of fun and festive decorations that you can’t find anywhere else. If you are in luck, you can score some vintage décor that is more likely to last longer than the cheap mass-produced decorations made today. With second-hand décor your home will look amazing, and you’ll end up saving a pretty penny too.

Bonus tip: choose LED lights for decorating, if possible; they use less energy than traditional lights. Remember to unplug the lights if they are not in use!

6. Create new traditions

Many of the wasteful aspects of the holidays are tied to tradition. We give a lot of gifts, send cards and shop because we are used to it. One way to combat the extra waste this Christmas is to try and form new traditions with the people you celebrate with. Instead of each family member buying each other multiple gifts, try organizing a Secret Santa. Each person is left with the responsibility of getting one participant a present and so they can put in more thought and effort than with multiple presents. If you celebrate the holidays with your friends, maybe opting for a potluck style brunch in the place of gift exchange could be something to try out. In the best-case scenario these new traditions will stick, and you’ll end up saving money and helping the environment.

7. Cook with care and consideration

In many households the slogan “the more the merrier” is especially true when it comes to holiday cooking. However, the amount of annual food waste during the holidays is globally in the millions of tons. When preparing your holiday treats and Christmas dinners, try to be considerate and mindful of the number of dishes and amount of food you are cooking. Do a double take on how much everyone is realistically eating and calculate according to the number of guests you have. Curating a menu together with the people you are celebrating can be smart and help to avoid making dishes that your guests dislike.

Another thing to consider is the amount of meat and animal products you prepare for the dinner. The choice of meat can account up to 70% of the environmental impact of an entire meal. Swapping a red meat dish for fish or trying out a vegan dessert in the place of the traditional one can have a huge impact on the environmental footprint of your meal. You might even discover new flavors that you’ll end up loving!

8. Love your leftovers

Speaking of loving flavors, remember to give some love to your leftovers too! You can enjoy them as they are or if after a few days of holiday meals, you start to grow bored, the internet is your best friend. There are vast amounts of different blog posts and recipes online that utilize leftovers in fun and creative ways in anything from tasty salads to pasta or pizza.

If you feel like you might get a craving for that tasty casserole at a later time, many dishes can also be frozen and preserved for up to a few months. Remember to look up instructions on freezing different dishes and mark the date on the containers. As a last resort try to give away your leftovers or compost if needed.

9. Rethink the tree

As mentioned earlier, there are millions of trees being grown and cut down for the holidays annually. Even though getting, decorating and buying a Christmas tree is a tradition many families cherish, there are options that aren’t as harsh on the planet as the mass production of commercial trees is. There is a hot debate about whether it is more sustainable to buy a reusable (often plastic) tree or to get a new real tree each year. If you can, find a reusable tree second hand, that is often the most sustainable option in the long run. However, if you choose to have a real tree, make sure to research the seller and try to buy locally grown trees if possible. Additionally, you can ask your retailer for a Christmas tree with roots, when buying a real tree. In that way you can replant the tree outdoors when it has served its purpose indoors.

A fun and a more outside of the box idea could be to decorate another kind of plant. Maybe you have a large indoor plant like a yucca palm you could put decorations on. If you feel extra wild, you could throw decorations on a cactus! If you are lucky enough to have a garden, maybe there is a small spruce, juniper or some other kind of tree that you could decorate in the place of an indoor tree.

10. Remember the important things

As cliché as it may sound, remind yourself about what this time of the year is truly about. In the end, the holidays aren’t just about the presents, food or your decorations - as nice as they might be. For some, the holidays are about quality time with friends and family, for others they are an opportunity to slow down and reflect on the year that has passed. By remembering our core values, we can work towards a better, greener and eco-friendlier holiday season, one change and one step at a time.

AN INTIMATE, SINCERE GOODBYE”

Text by Florian Dörr

The self-proclaimed “best boyband since one direction” Brock hampton released their final studio album “The Family” on No vember 17, 2022. It’s sad. Not just the fact that they are breaking up, but also the way their exit was executed. Their goodbye is a heartbreaking example of what a lot of students will face in the not-so-distant future.

It is difficult to grasp how and why it all ended, but for fans of the band and pop music enthusiasts “The Family” is a vital lis ten. The past records have been group projects with each of the 13-17 members delivering their part and contributing to the out come, this last effort, however, is different. The new album is reminiscent of a goodbye letter from front man Kevin Abstract aka Clifford Ian Simpson, who is vocally delivering the whole thing by himself. He sounds heartbroken, regretful, proud at times and angry too, but in the end excited for what’s to come. Overall, there is a wide range of emotions to be observed as he goes back in time to the band’s dreamy early days on tracks like “Boyband”, but also opens up about their current state of drifting apart on cuts like “Gold Teeth” singing: “So don’t ask me if the crew is still talking. Do we see each other? Hardly.”

Good goodbye

The album begs the question: what is a good way to say goodbye? Maybe it is a long hug or some nice words about the time spent together. Maybe it is a special moment, a trip together or a good meal. Maybe there is no good way of saying goodbye, because it always creates a gap in your heart, a sting in your stomach, a teardrop waiting to roll down your cheek. Many of us students are about to say our farewells to the people we bonded with in this seemingly enchanted place and for some it creates pressure to have a wonderful, movie-like exit with tears in the rain and prom ises to meet again. These expectations are hard, if not impossible to meet, but we can learn from Kevin Abstract and his way of saying goodbye.

Over the album Kevin keeps returning to the struggles the band has had and is still dealing with, like fights they had about cut ting material and not releasing full albums. He appears to spill out all his thoughts at once moving lyrically though the band’s

issues and achievements, depicting how they became a family with all the good and bad parts that come with that. Kevin voices his uncertainty of what the group of friends wanted to achieve and where they ended up, saying: “This the ending we all envi sioned, right?” He further unravels his anxieties on the last track “Brockhampton’’ with lines like “Now I only yell at God and my therapist. Now I only yell at God, I lost my therapist. Right? Did I do that right?” Finally, he shares some loving words about some of his bandmates and admits that he was living in a fantasy, and it is time to move on.

Big pussy reveals

“The family” might contain some of the most personal and honest words Kevin Abstract has put out to date. It is overall rather raw, not only in songwriting, but also production quality. The whole project appears to exist because the band had to fulfill a contract with their record label RCA, which Kevin hints at in the song “Big Pussy”. It therefore lacks certain elements that Brockhamp ton was previously known and loved for. The record is, however, about the band, even though it is not truly from the band. It tells the story of a group of friends that came together, shared beautiful moments and sad ones too. They were the underdogs, the outcasts that banded together to fulfill their dreams and, in the end, there was no perfect way of saying goodbye to all of that, but this is a wonderfully heartbreaking attempt.

Next chapter

The album teaches us to remind ourselves of the good and also the bad moments, we might have shared together, which formed the friendships we have today. It shows us that expectations of good byes cannot be met, but in a way, by falling short of expectations a personal, heartfelt farewell can create a new treasured memory. Finally, we might look into our future with anticipation, because at some point it is always time to move on to new experiences, or as Kevin Abstract put it: “This next chapter is everything that we want it to be. The show’s over, get out your seats.” So, when it comes to bid farewell, we should drop our expectations and give an intimate, sincere goodbye. Thank you Volda for all the memo ries that I will hold onto dearly.

Goodbye Brockhampton. Goodbye Volda. It’s time to bid farewell to the best boyband and the best student town.

“GIVE

Metoo put men's minds into motion

Text by Maja Kornelia Flodquist

It started as a movement against ha rassment at the workplace. Years lat er the topic has spread to the student house parties and into the minds of our young men.

The second wave of the movement #MeToo flooded across countries and became one of the most recognizable topics ever known. But how do our young men experience limits almost five years later? I inquired with two different men, independently from each other.

- I have become more aware, says Kenan, 21 years old from Bruxelles, about the aftermath of the global movement #Metoo that accelerated back in 2017.

He smiles half in excitement and half in nervousness of the disputed subject with subsequent debate about gender, power structures and the limits of flir tation. Because one thing is seeing a scandal on the news, another thing is to experience it in your own life.

For 23 years old Johannes from Trondheim there are no doubts, the movement made an impact on his life:

- In my friend group we talk about it. But not enough, I would say. Maybe not concrete, but it is obvious that Me Too is lying underneath the things we say, Johannes says.

- As a man, I am very privileged. I haven’t experienced anything myself, so I can’t immediately understand that these things happen all over. So, it has made me very aware that this stuff happens, he elaborates with serious ness in his tone.

Thinking twice

The party scene is particularly notori ous for complications, and has gotten more attention in the later years after MeToo.

- It is often about being physically inappropriate and coming too close. That is what people may want at par ties, but some people may not be able to read the room or take a hint, which especially can happen once you’re drunk. That can turn into uncomfort able situations, Johannes says.

- At a party, I definitely have to think twice before hitting on a girl. To en sure that I am not being misunder stood I would prefer to talk in another environment than a party. I am afraid to be the duchy guy, that because of the loud party music, has to go in the ear of the girl, Kenan says.

It is not only on the dancefloor that people can find it hard reading the room. Kenan can still remember one time, when a teacher back in Bruxelles made a joke in class about one of the female students. Although the teacher didn’t mean any harm, no one saw the woman’s part, he says. Some of the girls in class would even laugh.

- Everything you say might have an impact and everything you do might have an impact - But that is not just with girls, that is in general - even though yourself don’t mean it in a certain way, it can be understood in a different way for someone else, and I think that awareness might have come from MeToo.

Breaking down decades of silence

It has been a gradual, growing process to learn about #MeToo and the under lying structures for both guys.

While Johannes was getting older, the movement started to get its grip in the world, he says.

- After #MeToo people have gotten better at standing up for themselves and for others when stuff like this happens. The later years inappropriate things happening are not going unno ticed. People are really talking about it, he says.

But women can still get backlashes or come across situations that a man would not come across, in relation to professional life, elaborates Kenan.

- One of my best friends is female, she is a strong woman. And so, being around her made me more understand ing. She still has to overcome more criticism. Men are trying to intimidate her, he says.

- Sometimes men can be a bit like ‘no, that’s not happening, no, no, no, that was just a tap on the shoulder’, but that is just naïve. We have to push our selves and learn. To show respect and show support, otherwise it is just kind of meaningless, concludes Johannes at the end.

#MeToo was initially used on the social media MySpace by the Af ro-American activist Tarana Burke in 2006. Later on in 2017 it gained worldwide attention, when the actress Alyssa Milano urged victims of sexual assault and harrasment to share their stories on social media.

CHANGE...

Text by Mère de la Mer ft. Papi Tranquille

A canopy of purest light so beautiful it fulfils my sight, The trees know it is time to transform, and with something new is born, Yellow, orange and even brown, the leaves come falling down, The feeling of the fading days everywhere, with signs of a changing season in the air, Nature’s way of saying a humble farewell to all, as the beautiful autumn season comes to call, And so it has been, we must learn, all change is special, and time will turn.

As the lake is slowly moving still, the ebb and flow fluctuates to fill, I could stay in this spot for some time, lying looking up beyond the pine, The earthy aroma of a crisp winters day, Oh how I love this place and could forever stay.

Good news from around the world

INDIA – Multidimensional poverty has decreased drastically the last 15 years

In 2005 approximately 50% of the Indian population was considered to live in poverty but according to a new report from the University of Oxford the amount has dropped significantly to 16% in 2020. This means that in the 15 years examined, more than 400 million people rose above the line of living in multidimensional poverty. This is likely due to the increase in investments in sanitation, education, nutrition and electricity. The multidimensional poverty index is calculated on values considering health, education and the standard of living.

Haug

ARIZONA, US - New, mysterious marshmallow planet found

Astronomers

in Arizona, US, have discovered a new planet which appears to have the density of an average marshmallow; around 0.27 grams per cubic centimeter. This fluffy gas planet is located approximately 580 light-years from Earth, and it has been calculated to be 150 000 km in diameter – just slightly larger than Jupiter. What makes this planet even more intriguing than its consistency is the fact that it is the lowest-density planet ever to be discovered orbiting a red dwarf star.

At the end of October, China announced that they will build the world’s largest wind farm on the waters of Chaozhou city. The farm benefits from the winds of the open ocean. The facility is estimated to be capable of producing as much as 43.3 gigawatts of electricity. One gigawatt provides energy for around 300,000 European homes. This means that the new wind farm would be able to power up to 13 million households in China. The wind turbines will be able to run on a 43-49% capacity around the clock, 75-185 km from the shoreline.

CHINA – Building green energy that could power areas larger than Norway

Tekst: Stella

BRAZIL – School children preventing spread of diseases

in conservation action

COP27 – New climate justice agreements

School

kids in Brazilian favelas are helping to battle the spread and outbreaks of the dangerous Dengue fever that kills tens of thousands a year worldwide. With the guidance of the World Mosquito Programs initiative, the kids are growing mosquitoes that carry a specific bacterium that cripples the insects’ ability to transfer blood-borne diseases. The bred mosquitoes are to be released into the wild to reproduce with disease-carrying insects. By mating together, the bacteria from the bred mosquitoes can counteract and slow down the pace in which the wild mosquitoes spread disease.

National Museum of Kenya has launched an application to track wildlife species and collect data for wildlife authorities. By discovering and spotting species the users can recognize the diversity of the ecosystem around them and help to map out the habitats of rare species as well. The app is free to use, and it can encourage tourists as well as locals to look out for and log their sightings of different wildlife species. Though in its beginning state, the app is also planned to be used to raise awareness among visitors of Kenya.

The

Results

of the 27th UN climate summit held in Egypt in November led to agreements worth noticing. The most remarkable; member states have agreed on a climate disaster fund. It is a fund that will facilitate rich countries to provide financial support to vulnerable countries, which will be particularly affected by, for example, drought and flooding as a result of climate change. But exactly where the money will come from is still unknown.

Desperasjon og førjulstid

I denne lille historien kan du følge deg og vennegjengen din på eksamenssavannen

Tekst: Marie Belseth Sanden

Slik bruker du adjektivhistorien:

Historien er laget for 4 navn. Fyll inn navnene deres i de fargede fel tene. For hvert farget felt skal man gjenta det samme navnet. For eksempel skriver du «Mons» på hvert grønne felt.

En person skriver og de andre skriker ut adjektiv etter tur. Hva er et adjektiv sier du? Det er kort sagt ord som beskriver noe: dum, vimsete, kjapp, osv.

Tilpass bøyningene etter slik setningene er bygget opp. Sier noen treg har du lov til å skrive tregeste for å få det til å passe med neste ord. Du kan også droppe det, og få en morsom og kanskje litt usammenhengende historie.

Jo bedre adjektiv- jo bedre blir historien!

Julen, julen, julen den er her! Vel, nesten ... Først gjenstår en ___________ eksamensperiode. Den ___________ vennegjengen er klare for en ___________ førjulstid. __________ GUL og ___________ GRØNN tar samme ___________ fag og bruker mye tid sammen på å hate livet i disse dager. Nå slentrer de ___________ inn på Berte Kanutte.

Biblioteket er, som alltid på denne tiden, stappfullt av __________ studenter. Noen er __________, andre mer __________. “Håpløst, det er altfor mange folk”, utbryter GUL . GRØNN sukker ___________ og ser ___________ rundt seg. Folk sitter på stoler, bord, under sofaen og oppå bokhyllene. Noen grupper leser i stillhet og puster synkront, andre må brøle for å overdøve hverandre. Plutselig hører vennene en ___________ lyd. Hele biblioteket snur seg og ser ___________ på de to. ___________ GRØNN trekker opp den ___________ telefonen sin. “Det er ___________ RØD “. I det ___________ GRØNN skal til å trykke på svarknappen lander en ___________ hånd på skulderen.

“Hællæ!” Det er ___________ BLÅ som er kommet for å lese med ___________ gjengen. ___________ GRØNN drar med gjengen for å lete etter sitteplasser.

Overalt lyser desperasjonen, av å ta igjen pensum, etter fire måneder med karaoke, billige middager og prokrastinering. Gjengen ser ___________ journaliststudenter som krangler heftig rundt Vær Varsom-plakaten. ___________ lærerstudenter som bruker ___________ didaktiske modeller til å lære hverandre. ___________ friluft livsstudenter som tørrtrener ___________ skiteknikk. ___________ teaterstudenter har rigget seg til i et hjørne og gjør ___________ stemmeøvelser. På et annet bord sitter ___________ internasjonale og mimrer om det ___________ oppholdet.

I andre etasje er det om mulig enda flere ___________ folk. Da gir GUL opp: «DIsse folka gir meg klaus». ___________ GRØNN prøver å motivere GUL og ber om en siste sjanse på grupperommene. «Du vet det er umulig nå», sier ___________ BLÅ . Alle vet at rommene har vært booka i flere uker. Likevel finnes et siste mot blant vennene. Før de får begynt å gå høres en velkjent ringe lyd. Denne gangen er det GUL s ___________ mobil. ___________ GUL tar den.

I den andre enden høres en ___________ RØD . «Hvor er dere? Jeg har sittet alene på grupperommet i en halvtime!»

PEIKEQUIZ

NEWS AND POLITICS:

1. What American holiday appears on the last Thursday in November?

2. Who is the prime minister in Canada?

3. how many countries is it illegal to be gay?

4. Where was the recent climate panel?

5. What Norwegian minister is made persona non grata in UIO, by studentorganisasjonen?

CULTURE:

1. Who was the director of Love Actually?

2. Who is the main character in Die Hard?

3. Why is Santa Claus red and white?

4. What country started the tradition of putting up a Christmas tree?

5. What was the highest-grossing Christmas movie of all time?

SPORT:

1. What country is ranked the highest on the FIFA rankings?

2. What player won the best player of the tournament in the women’s handball euros 2022?

3. Which two NFL teams play every year on thanksgiv ing?

4. What football player has scored the most goal in his career?

5. What is the largest stadium in the world?

DET TRENGS ALLE SLAGS STUDENTER FOR Å LAGE EN STUDENTAVIS

Vi trenger inke journalister, fotografer og illustratører for å gjøre Peikestokken til den fantastiske studentavisa som den er! Peikestokken er en avis for alle studenter og alle som vil kan være med. Vi tar i mot søknader hele året.

NYHETER: Har du et blikk for nyhe tene som kan intressere og engas jere, så er nyhetsredaskjonen perfekt for deg! Her skrives det om alt fra bekjempelse av urettfer digheter til hagenisseforsvinninger.

KULTUR: Hva har bokanmeldelserr, artistintervjuer, tips om bedre sex, noveller og dikt til felles? De er alle bare en liten del av alt det som kan skrives om i kultur-delen!

SPORT OG FRILUFTSLIV: Er du en utforskende sjel som elsker å gå, sykle, skate, surfe eller bare være i aktivitet? Da er sport og frilufts liv-redaskjonen noe for deg. Her er det en stor fordel å kunne ta egne bilder!

ILLUSTRASJON OG LAYOUT: Denne redaksjonen en super om du vil tegne, deigne og få Peikestokken til å POPPE! Du trenger ikke å ha noe profesjonell erfar ing med illustrasjon eller layout for å være med. Blir du med på brekkhelg, en frivillig helg for å sette sammen avisa, får du gratis pizza.

INTERNATIONAL: Are you an international who loves to write and put new perspectives in the student paper? Then join in the international-part of the paper! This is a great oppurtunity to meet norwegians as well as other internationals.

les mer og søk her!