Peikestokken Mars 2023

LEDER

Ansvarlig redaktør: Mathias Morken

Det er snø på bakken og kjærlighet i lufta. Våryre studenter kryper ut av hiene sine, setter seg i bilen og kjører til skolen. Samtidig er det endring i emning på Studenthuset Rokken. Vi har alle merket det. Rokken har fjernet Breezer fra sortimentet. Det har seg nemlig slik at Hansa Borg, Rokkens leverandør har mistet kontrakten med Bacardi som er produsenten av Breezer. Dette er jo som en skandale å regne.

Ikke nok med at studentene svikter på frivillighetsfronten og at besøkstallene ikke er de helt beste. Nå har altså leverandørene også slengt seg på. Rokken cant catch a break fam.

Alle mine relasjoner i Volda er bygget på Breezer-racets rygg. Jeg har forelsket meg, grått og ledd i Breezerracets ånd. Det har nærmest vært å betrakte som en hjørnesteinsbedrift her i den vesle studentbygda vår.

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør

Mathias Morken

Daglig leder

Marie Belseth Sanden

Økonomiansvarlig

Mikkel Rildå Vågen

Nyhetsredaktør

Lina Tran-Vo

Kulturredaktør

Matilde Mørk Pedersen

Hva skjer når folk over natten må fylle et gigantisk tomrom i livet sitt? De drikker. Vi har sett det før og hvis Rokken ikke fikser dette problemet vil vi se det igjen. Langrennstjerner som bytter ut nypreppa løyper med pulverføre. Fotballspillere som bytter ut blådrikk med «blådrikk». Soldater som bytter ut frontlinjer med linjer på bordet. Barnestjerner som bytter ut hockeypulver med colombiansk dansepulver.

At Rokken nå har mistet Breezer-race-effekten vil ikke bare føre til at det vil komme færre besøkende, det er også høyst sannsynlig at det ender i en kraftig alkoholisert befolkning. Noe til ettertanke der altså.

Vi har kanskje ikke Breezer på Rokken lenger, men våren går ruller videre som om ingenting har skjedd. Det gjør for øvrig livet og.

Foruten om det så er det bare å fortsette å gønne på.

Sport- & Friluftsredaktør

Oskar Dahl Johansen

International Editor

Mansi Singh

Layoutansvarlig

Sigurd Hjulstad Idås

Tuva Skog Christiansen

Illustrasjonsansvarlig

Hanna Enger Guttormsgaard

Julie Garmo

PR-ansvarlig

Emilie Wee

Foto forside: Simen Sjølund

HVA I ALL VERDEN?

Hardufåttmeddegnyheteneidetsiste?Detkanværevanskeligåfåmed seg alt som skjer rundt om i verden, både av dårlige og ikke minst gode nyheter.Hererfemnyhetssakersompregerverdenakkuratnå.

Joe Biden besøkte Ukraina

For å vise støtte til Ukraina og annonsere overføringen av våpen fra USA, har Joe Biden besøkt president Volodymyr Zelenskiy i hovedstaden Kyiv. Russland har vært truende om konsekvensene av et slikt besøk, mens Zelenskiy takker Biden for å vise sin støtte til ukrainerne.

Biden og USA har annonsert at de vil støtte Ukraina ytterligere med militære ressurser, til en verdi av 500 millioner amerikanske dollar. Norge skal støtte Ukraina med 15 milliarder kroner hvert år i fem år. Det er en femårsavtale som begynner i 2023, etter enighet på Stortinget.

Lov mot homofili under arbeid i Uganda

Ugandas

LHBTQ-miljø frykter at en lov mot homofili skal gå gjennom i parlamentet. Den nye loven vil gjøre det ulovlig å berøre andre med «homoseksuell intensjon», og vil samtidig forby «promotering» av homofili. LHBTQ-miljøet har blitt mer forfulgt i landet, og organisasjoner som jobber for trygghet og rettigheter til LHBTQ blir stengt og truet. Frank Mugisha, daglig leder i Sexual Minorities Uganda (SMUG), uttalte seg til Panorama nyheter. – Jeg har aldri vært så redd som nå, sa han.

Tekst: Oda Opheimsbakken

Streamere blir misbrukt med deepfake-teknologi

Twitch-streamere

blir utsatt for ny form for seksuelle overgrep. Deepfake-teknologi har i flere tilfeller blitt brukt til å plassere folks ansikter i pornovideoer. Streamerne QTCinderella og Sweet Anita er blant populære streamere som har blitt offer for at noen bruker teknologien mot dem. De har forklart på sine plattformer at å bli misbrukt i pornografi skaper sinne og frustrasjon. Deepfake-teknologien blir vanligere og vanligere, og har blitt brukt til å lage videoer av både kjendiser som Tom Cruise og politikere som Trump, Biden, og Putin. Slike videoer kan bidra til å spre feilinformasjon, ettersom offentlige personer blir sett si ting de ikke faktisk har sagt.

Lov begrenser drag-forestillinger

i offentligheten

Delstaten Tennessee i USA har fått gjennom en ny lov som forhindrer drag shows å ta sted i offentlig rom. Loven trer i kraft 1. april i år, etter at guvernør Bill Lee signerte lovforslaget nylig. Loven bannlyser «adult cabaret entertainment», som etter lovens definisjon omfatter blant annet toppløse dansere, eksotiske dansere, strippere, kvinnelige/ mannlige etterliknere, med mer. Lovens tilhengere argumenterer for at forestillingene de bannlyser eksponerer barn for upassende underholdning. Motstandere, deriblant drag-utøvere, mener at guvernør Lee og lovens tilhengere seksualiserer drag, og at loven vil gjøre det vanskeligere for LHBTQ-miljøet. Motstandere er bekymret for at transpersoner skal bli feilaktig beskyldt eller forfulgt med hjelp av denne loven.

Naturavtale i FN skal beskytte havet

FNs medlemsland har blitt enige om en naturavtale som omfatter beskyttelse av verdens hav. Målet er å beskytte 30 prosent av verdenshavene innen 2030. Majoriteten av hav ligger utenfor nasjonale landegrenser, og har frem til nå vært uten beskyttelse. Avtalen skal beskytte mot aktiviteter som er skadelige for marint liv. Det har tatt et tiår å komme til enighet om en slik avtale. Verdens naturfond ser på det som en stor seier.

Lars Vaular: –Volda er bænkers

Tekst: Mathias Morken Foto: Gerhard Øpsen

Kjærligheten til Volda

Tilbake i telefonen viser det seg at Lars har gledet seg lenge til å komme til Volda. Han legger også til at han har en helt spesiell forkjærlighet for hotellet her i Søre Sunnmøres Paris.

–Det er et veldig bra hotell hos dere. Interiørdesignet er 10 av 10. Det er kanskje favoritt hotellet mitt i Norge.

Det er riktignok ikke bare kjærlighet til Volda. Rapperen er nemlig ikke så begeistret for maten. Da jeg kontret med at det har kommet Burger King til bygda ble jeg møtt med stillhet.

–Skriv det du. Skriv at jeg ble stille.

LV er altså ikke en noen BKentusiast. Jeg tenkte dermed at superburger på Circle-K var mer hans kopp med te, så jeg spurte om han foretrakk nettopp Superburger over Burger Kings Whopper. Da svarte han kryptisk. –Hvis dette hadde vært en drikkelek måtte jeg ha drukket nå.

Her må jeg ærlig innrømme at jeg som journalist feilet. Jeg var for opptatt av at Lars skulle like meg til at jeg pirket mer i det. Beklager kjære leser for at det gikk slik.

helaftens på Rokken og en veldig hyggelig prat på telefonen. Tidløs type.

Vintage Vaular

Albumtittelen Vintage Velour antyder at han har funnet tilbake til en vintage versjon av seg selv, dette avviser han.

–Jeg tror du har rett i at det er vintage Vaular, men jeg vet ikke om jeg går så mye tilbake i tid. Jeg tror heller at det er mer tidløst. Tidløst har blitt litt min stil.

Tidløs er stilen til Lars Vaular det er det ingen tvil om. Han leverte et tidløst album, en uforglemmelig

–Rokken er på en måte en sånn bænkers, god stemning arena.

Kongen på havet Rokken

Kjell “Kapteinen” Øverland vendte i februar skuta si mot Volda. Den lange mannen lurte alle til å kose seg på konserten. Med sine 1.87 på strømpelesten brukte han gamle klassikere og ferske låter til å ta oss gjennom hele følelsesregisteret. Det var solnedgang. Det var latter, det var sang. Det var VEKA tjue-tjuetri. Det var sjø og magi.

Kapteinen slo gjennom i 2019 med monsterhiten «MR. FANTASTIQUE» og har siden fulgt opp med EP’ene En mixtape om kjærlighet, Døgn og Bølger. Den unge sjømannen fra Stavanger har med Oslo som sin faste havn jobbet med noen av landets ypperste musikere. Bjørn Eidsvåg, Anders Nilsen, Stig Brenner, Arif og Maria Mena for å nevne noen. Eventyret startet da han ble oppdaget av Nora Collective etter å ha deltatt i en låtskriver-camp. For tiden er han aktuell med EP’en Bølger og tilhørende turnè.

Breezer tilbake til Rokken?

Sist Rokken solgte Breezer var i februar 2023. Dette begrunnes med at Hansa har sluttet å tilby det. Rokken har ligget stille i båten til tross for at de var utestedet i Norge som solgte mest Breezer.* Om ikke lenge kan Breezer-racet være et fenomen fra en svunnen tid.

Kapteinen er tydelig oppgitt over Rokkens valg.

– Personlig har jeg aldri drukket det. Jeg drikker bare pils. Det er helt sikkert teit av meg, fordi Breezer er garantert «græli» godt. Og det gjør samme nytten. Alt i alt, en utrolig «teide» økonomisk investering av Rokken.

Heier på frivillighetn

De lokale studentmediene i Volda har hatt oppslag på oppslag av Rokkens rop om frivillige. Feiden mellom @hivprmemes og Rokkens daglige leder Åge Staurset vært tidvis ufin i tonen. Det er ingen bekreftet kontakt mellom partene siden de braket sammen i Peikestokkens oktoberutgave. Når

Kapteinen blir konfrontert med det evinnelige spørsmålet om hvordan man skaper engasjement rundt frivillighet er han tydelig engasjert:

– Folk må forstå at det er viktigere ting i livet enn penger. Og at tiden går «græli» fort. Plutselig har du vært i Volda i tre år og ikke opplevd noen verdens ting. Som frivillig på Rokken treffer du folk og skaper minner som du kommer kommer til å sette pris på når du blir gammel.

Kapteinen gisper etter pusten. Han er så engasjert at han ikke har pustet på flere minutter.

– Det er en kjekk og kul erfaring!

Glad i gamle bruktdamer

I løpet av døgnet sitt i Volda rakk Kapteinen å gå innom HiSushi og begge bruktbutikkene. Han elsket de hyggelige gamle damene og påpeker gang på gang hvor koselig han synes atmosfæren er i Volda. Også flyplassen får toppkarakter.

– Jeg synes egentlig det var «græla» digg at det var en liten flyplass. Gardermoen er et helvete. Sola og. De er store og glorete. Jeg setter utrolig pris på at det ikke er så mange folk.

Sjøulken har også en klar oppfordring til lokalpolitikerne.

– Kulturtilbudet kan alltid bli bedre i små plasser. Det må bli bedre i Volda. Det er et klassisk kommune problem. Penger er ikke alt. Det legger masse penger i kjøpesentre og klesbutikker. Drit i det.

Kulturopplevelser gir folk ekte glede. Bruk heller pengene på det.

– Kapteinen om at Rokken sluttet med Breezer

“En utrolig teide økonomiske investering”

Har funnet sin sor dame

Kapteinens lyriske univers bærer stort preg av hjertesorg. Han er derimot ikke redd for at inspirasjonen skal bli akterutseilt nå som han ikke seiler sin egen sjø.

– Jeg har en veldig fin og snill dame nå. Det har ikke vært et problem så langt. Kanskje blir det det.

Hvor mange prosent av sangene dine handler om kjærlighet?

– Alt for mange. Helt sikkert over 80 prosent. På det siste prosjektet er det vel bare to av seks. Jeg skal under 50 prosent. Det er en fin terskel. Jeg skal ikke slutte med det, fordi jeg føler at folk resonnerer med det. Det gjelder bare å finne kule måter å gjøre det på.

Hva sier kvinnene i ditt liv om tekstene dine?

– Det jeg sier til de jeg er sammen med er at mye jeg skriver om ofte er full fantasi. Jeg henter selvfølgelig inspirasjon fra livet, men blåser gjerne ting opp for å skape gode bilder i hodene til folk. Kanskje henter jeg mer inspirasjon fra forholdene mine enn jeg tør innrømme, sier han med et lurt smil om munnen.

Kapteinen skal definitivt ikke ta det rolig de neste hundre år. Han advarer faktisk om to nye albumprosjekter før året er omme. Det virker altså som om vi må være på vakt etter ferske låter hver eneste natt.

Kapteinen kommer alltid tilbake.

* Muligens en myte

Hva hadde du tatovert dersom du måtte ta en tatovering i ansiktet?

– Et lite hjerte på kinnet.

Hvilken norsk rapper ville du helst gått på fjelltur med?

– Tshawe.

Hvilken norsk rapper ville du helst ikke gått på fjelltur med?

– Cezinando. Han virker så lang og klagete.

Hvor lenge pusser du tennene?

– 2 minutter

Hva er det minst traumatiske du har opplevd?

– Å sitte her.

Hva er ditt favorittmøbel?

– En god lenestol.

Si noe stygt om Aalesund.

– Det virker som om alle voksne mannfolk der er sinnsykt kjipe.

Fortell om en gang du har cringet av deg selv.

– Når ser gamle rappevideoer av meg selv fra videregående.

Hva er de korrekte reglene i boms & president?

– Det nekter jeg å kommentere.

MYTTERI: Kapteinen storkoste seg på narsj i Balkan Zoologiske Have.

Tekst: Håvard Steffensen

Foto: Håvard Sjursen

“Snø på fjelltoppene e heilt nydeligt.”

– Kapteinen om Volda

Foto: Simen Sjølund.

Hedda Mae pa Circle Kae

Hedda Mae var navnet på alles lepper da hun spilte konsert under VEKA. Norske riksmedier omtaler henne som sprettball-musikkens nye stemme og har hun imponert på bransjefestivaler i inn- og utland. Men hvem er Hedda Mae egentlig? Vi inviterte henne på en slush på Circle K for å finne svar.

I Will Always Love You av Whitney Houston ljomer i bakgrunnen mens hun snakker om oppveksten sin. Hun ble født i Oslo, vokste opp i Bergen og har i voksen alder flyttet tilbake til Oslo. Hun mener selv at hun er «verdens mest dialektforvirrede person», noe denne journalistens dialektøre sliter med å plukke opp.

Hun bor i kollektiv, spiser pizza og har dårlig døgnrytme. I helgene er hun popstjerne. Sigrid har blitt en verdensstjerne gjennom å fremstilles som nabojenta. Hedda Mae er det.

– Det er en enorm kontrast i livet mitt. Når vi er ute å spiller føler jeg meg som en usympatisk rockestjerne. I hverdagen føler jeg meg mer som en taper. Jeg hadde trodd at jeg skulle føle meg litt kulere når jeg ble eldre, men det gjør jeg ikke, sier hun spøkefullt.

Hun spilte både gamle slagere som Carry On og Madness, men også låter fra den nye EPen

This Might Get Loud. Det virket tidvis om publikum ikke visste hvem sin konsert de var på. Mellom sangene ropte de nemlig etter en annen kvinne ved navn Hedda Slay. Forvirringen påvirket ikke Hedda Mae nevneverdig, og hun leverte en elektrisk forestilling.

Bruker du tanntråd?

– Ja, faktisk. Tre ganger i uken.

Hva spiser du aller mest?

– Pizza.

Fortell om en gang du har cringet av deg selv.

– Hver gang jeg snakker.

Si noe stygt om Ålesund.

– De er kanskje litt frekke.

Hva er det minst traumatiske du noen gang har opplevd?

– Dette intervjuet.

Hva er de korrekte boms & president-reglene?

– Sekserne kan være hva som helst. Du må ikke gi fra deg kløver 3. Ellers gjelder det bare å kose seg.

Hva har du aldri sagt til noen før?

– Du har veldig blå lepper. (Skribenten drakk blå slush red. anm.)

Sophie Elise-gate?

– Folk gir det kanskje litt for mye oppmerksomhet.

Hvilken konspirasjonsteori tror du på?

– Jeg hørte mye på Konspirasjonspodden før, men jeg tror ikke noe særlig på teorier.

Hvilke norske artister ville du gått på fjelltur med?

– Jeg synes Mettesom er kul. Og Ramon. Jeg tror vi hadde hatt det veldig trivelig.

Ser du på reality-TV?

– Farmen kjendis.

Tekst: Håvard Steffensen / Bilder: Mathias Morken

ALOHA VOLDA!

Håper sola titter frem og at snøen ligger fint. Tro det eller ei, men vi har ikke glemt dere blant palmer og hvite strender her på Hawaii.

Vi startet det slik; 35 timer på reisefot, overprisede flybilletter og kaffesølende turbulens over Atlanterhavet. Det føles som en evighet siden. Å gå av flyet i Honolulu 4. januar var en ganske deilig følelse, særlig når 25 varmegrader slo oss midt i ansiktet. Det var tre slitne studenter som måtte streife Honolulus gater i 2-tiden på natten for å finne den nye leiligheten vår – midt i en skyskraperjungel langs Waikiki-stranda. Dessverre ble vårt første møte med de innfødte på Hawaii i form av veggdyr, men nå har de flyttet ut og vi har flyttet inn for fullt.

Hverdagen har fått sin plass her også. Alt fra lekser på mandager, 1-dollar taco på tirsdager, surfing på torsdager, og gay-club med høy underholdningsverdi på lørdager (ja, Preben elsker det). Vi har gått turer som ender med utsikter som er slående vakre, dykket med nysgjerrige skilpadder, og bilturene her er som å kjøre gjennom et eventyr.

Skolehverdagen holder et nivå som kan sammenlignes med en middels god ungdomsskole i Norge, så den faglige selvtilliten vår bare øker og øker. Den amerikanske svungen i språket sliter vi derimot litt med, da jeg tror vi har møtt flere nordmenn enn amerikanere her borte. Høyskolen Kristiania er sterkt representert, og HK-jentene har tatt med seg linbuksa og forkjærligheten for russemusikk til øya, for å oppdage at det finnes en verden utenfor Oslo. Selv har vi blitt lokalt kjent som de tre voldenserne. Om det er et kompliment eller ikke er vi fortsatt litt usikre på, men bemerket har vi tydeligvis gjort oss.

Helter om dagen og helter om natta. Dere hjemme i Volda tror kanskje ikke det er mulig, men her har vi faktisk et nytt utested til hver dag i uka. Når du skummer over drinkmenyene her med ølbriller du ikke får av, grøsser du når ser prisene. Like mye som du grøsser når du sjekker bankkontoen dagen etter. Er ikke mye student-øl å få her, så vi sender Rokken litt ekstra kjærlighet. Men det skal sies, du får det du betaler for. Det finnes ingen grenser på hvor mye sprit en drink kan inneholde, og du er heldig om halvparten er blandevann, noe som har ført til et par smeller for mye.

Vi reiste hit med en ambisjon om å surfe som de innfødte, men kan avsløre at surfing er vanskeligere enn det ser ut. At vi fortsatt er dårlige til å surfe kan jo også komme av at vi altså har et eget utested for hver kveld i uka. Også må vi skamfullt innrømme at surfebrettet har blitt brukt like mange ganger som bord på vors, som det har blitt surfet på.

Livet på Hawaii er uansett flott, men vi ble litt bortskjemte i januar da sola skinte hver dag og stranda ble førsteprioritet. I februar viste Hawaii seg nemlig som både vill og våt, med ekstremværvarsel i alle kanter. Forhåpentligvis blir det bedre, og vårt neste mål er springbreak på den frodige øya Kauai. Da er vi faktisk halvveis i semesteret. Dagene her går alt for fort. Selv om vi savner Volda, så er det noe eget å leve en hverdag i bikini med stranden som nærmeste nabo, og 25 grader nesten hver dag. Men fortsett å send snapper av regn og slaps, det setter vi pris på. Uten å bli for ekle: vi gleder oss til å se dere igjen, men frem til da skal vi surfe noen bølger og jobbe med brunfargen på et par strender til.

- Mahalo, Silje, Fanny og Preben

Foto: Preben Nedreberg Holmøy

Foto: Fanny Feragen Solheim

Foto: Silje Fløtre Reed

Foto: Fanny Feragen Solheim

Foto: Fanny Feragen Solheim

MI HISTORIE

Tekst: Tare Reklev Øverbø

Foto: Sivert Brautaset

Illustrasjon: Andrine Gald Myklebust

Då eg var 13 år tok eg eit aktivt val om å fortelje, eller rettare sagt la læraren min fortelje, klassa mi at eg no heitte Tare. Det var kanskje eit av dei vansklegaste, men desidert viktigaste vala eg har tatt i heile mitt liv. Men legg merke til ordet eg brukar her, eg. Eg valde dette, ingen andre.

I åra før var eg ikkje Tare, eg levde i alle fall ikkje som han, som meg. Eg, slik som alle andre ungdommar, var usikker på meg sjølv og ville aller helst at ingen skulle vite: men eg skjønte fort at det ikkje var eit alternativ. Eg måtte berre bite tenna saman å vere ærleg.

I dag er eg 20 år og skal “feire” 7-års jubileum som Tare. I dag er synet mitt på alt det eg har vore gjennom heilt annleis. På mange måtar er eg liksom litt utakksam. Eg har dei siste 4 åra hatt eit enormt behov for at folk IKKJE skal vite. Eigentleg er ikkje det så rart. Alle ser meg som Tare no, og ser berre Tare frå fyrste blikk. Då kjenner ikkje eg på behovet for å introdusere meg han som “ikkje var Tare før”, for eg er jo Tare og det har eg alltid vore, i alle fall inni meg (så klisje som det høyrest ut). Den andre såg meg som før, var trassalt ikkje meg, og kjem aldri til å vere meg. Eg er Tare, ingen andre.

Eg har også jobba på spreng for at ingen nye i livet mitt skal finne ut av denne forhistoria. Kvar gong eg har sett ein ny kjenning, saman med ein gammal kjenning har eg fått ein stor klomp i magen. “Kva om ho no veit?”, “kva om han har fortalt dei andre?”, “eg veit jo aldri sikkert at han berre fortalte det til ho!”, “om ho har sagt det til han, har han sikkert sagt det vidare til andre”. Alt dette er tankar som trillar rundt i hovudet mitt dag etter dag. Eg lev i konstant frykt, men ikkje i frykt for at folk skal finne ut av dette. I frykt for at eg lenger ikkje har kontroll på kven som veit. Frykt for at eg ikkje skal bli behandla som dei andre. Som meg. Som Tare.

Frykt for at det ikkje lenger berre er dei 23 andre i klassa mi på ungdomsskulen som veit, men for at heile bygda, heilt søre sunnmøre, heile fylket veit. Frykt for at studentane i klassa har tatt med seg “snakkisen” til heimplassen sin. For det er trass alt det dette er for andre, ein snakkis, men for meg er det historia mi. Identiteten min.

Det irriterer meg grenselaust at eg no har kome til det punktet at det kjennest ut som at eg ikkje har eit anna val, enn å fortelje. At dersom eg ikkje gjer det, så vil nokon andre gjere det for meg. Eg synest vi er alt for snare til å fortelje andre sine historier på vegne av dei. Vi tenkjer ikkje over kva konsekvensar dette kan få for vedkommande, og gløymer at der er eit menneske oppi det heile, som har gitt oss tillit. For det er det det har handla om når eg valt å aktivt fortelje dei siste fire åra: tillit. Tillit til dei rundt meg som eg meiner fortener å vite. Men denne tillita blir brutt med ein gong du veljar å fortelje historia MI til nokon andre.

For dette er mi historie, ikkje di. Det er eg som er forteljaren her, og du er ingen budbringar.

Kunststudentene

Skyvedørene åpner seg og slipper musikken til oss. Klokken er seks, men på Kaarstad er kvelden fortsatt ung. Musikken gir oss beskjed om at Design, kunst og handverkstudentene ikke er de eneste som tilbringer kveldene sine på skolen.

Det store gule slottet, Henrik Kaarstad, er høgskolens eldste bygg. Mange assosierer bygget med hva som en gang var Skandinavias største lærerhøgskole. I dag holder også studentene fra Design, kunst og håndverk til der.

Ola Snippen og Elise Bjørnsrud Aasen går begge sitt tredje år på Høgskulen i Volda. Koronaåret sitter Aasen i Oslo. Byen er hektisk og gir ikke plass til tanker rundt situasjonen hennes.

– Når Korona kom, måtte vi være mye hjemme som gjorde at jeg begynte å reflektere en del. Jeg innså at jeg ville gjøre noe annet, sier Aasen.

Hun hadde gått kunst på videregående, og

ville finne ut om dette var noe hun ville fortsette med. Høgskulen i Volda ble løsningen hennes.

– Først startet jeg på et årsstudium, men så trivdes jeg så godt og nå jobber jeg med bacheloren, forteller Aasen.

Snippen hadde en litt annen inngang til studiet.

– Jeg fant kjærligheten i Nordfjordeid, og så var jeg lei av friår, sier Snippen litt lattermildt.

Disse to sitter ofte langt tid over skoledagens slutt. Her kan de dreie leire, smi eller skjære ut tre med laser. Nå er det Bacheloroppgave som er høyeste prioritet.

Studiene er i stor grad praktisk arbeid, og i bacheloroppgaven er kun halvparten av vurderingen selve teksten. Her har studentene stor frihet i valg av tema og utførelse.

– Jeg skriver om hvite menn som pusher 50, sier Aasen.

Hun leter etter artikler med det hun mener er dumme utsagn fra middelaldrende menn. Aasen ble inspirert av kunstneren Cindy

Sherman. Kunsten hennes er kjent for å kommentere på sosiale roller og seksuelle stereotypier. Noe likt det Aasen leter etter. – Jeg vil finne ut hvem disse mennene er.

Bacheloroppgaven har startet i en ende, men Aasen har foreløpig endt på et tema.

– Det er ikke det at jeg har opplevd noe spesifikt. Det handler om den generelle opplevelsen av hvite, rike og privilegerte menn, sier hun.

De har begge et inntrykk av at kunstfaget har et dårlig rykte. Snippen forteller at kunsten kan være betydningsfull.

– Noen tegner for moro skyld, andre for å fortelle noe, sier Snippen.

Vi blir med på en omvisning, og det blir fort tydelig at studentene har mye plass å boltre seg på. Nå er det tid for oss å forlate det store, gule slottet.

Skyvedørene lukker seg bak oss. I Volda har roen senket seg, men på Kaarstad fortsetter kunststudentene videre utover kvelden.

Kunststudenter Ola Snippen (t.v) og Elise Bjørnsrud Aasen.

Tekst: Mathilde Mørk Foto: Mathias Morken

Dungeons & Dragons:

Ukens møtepunkt

I en verden med monstre, slag, terninger og fantasi tilbringer «nerder» fra hele verden mye tid. En av dem er masterstudent Cristin Aam (25). Hun er blitt en ivrig deltaker i Voldas Dungeons & Dragons-gruppe. Tilbudet, i regi av Volda Folkebibliotek, er blitt en sosial arena der forskjellige mennesker samles om sin felles interesse.

Tekst: Marie Belseth Sanden

Foto: Gerhard Øpsen

Hun har opplevd å føle seg litt dømt når hun tar opp DnD.

- Du merker det på måten folk reagerer på. De er ikke frekke, men de bryr seg ikke om spillet, og går videre til noe annet, forteller hun.

Onsdag: tid for spill Dungeons & Dragons er et spill å samles rundt. Ingen kan spille alene. Tre onsdager i måneden samles en gruppe på 6-7 mennesker til rollespillet på Volda Folkebibliotek. Bordet fylles opp med snacks, ark, pc-er og terninger i alle regnbuenes farger. Før spillet begynner sitter gjengen og skravler sammen.

- Det kan vi ofte holde på med en times tid, sier en smilende Cristin.

Det er en avslappet tone, medlemmene tuller med hverandre og diskturer både spillet og verden utenfor. Denne stunden er med på å gjøre spillet enda mer sosialt, mener Cristin.

Veien inn

- Jeg har alltid vært litt nerdete, sier Cristin når hun forteller om det første møtet med DnD for mange år siden.

En kompis anbefalte henne å sjekke det ut. Snart var hun hekta på Youtube-videoer der folk filmet seg selv spille. Hun ville gjerne spille selv også, men bodde i Trondheim og kjente ingen som drev med det. Spoler vi frem til høsten 2022 får Cristin høre om en ny DnD-gruppe. Det er en kompis fra «Volda Student Gaming» som har tenkt å dra.

– Det vil jeg være med på, svarer hun umiddelbart.

Improvisasjon og flaks

- DnD er en god blanding av alt jeg liker. Det er nerdete, det er fullt av fantasy, og gjennom gruppen er det også sosialt, forteller Cristin.

Det snart femti år gamle spillet kombinerer strategi med rollespill. Strategimessig prøves det å oppnå mål gjennom flaks, og i dette tilfellet flere mange-kantede terninger.

Spillerne i Volda har minst 7 terninger hver, men de fleste flere.

- Man kan også trille på mobilen, det er litt enklere enn å følge med på alle arkene, sier Cristin.

I tillegg trer spillerne inn i hver sin karakter. Enkelte får til rollespillet mer naturlig, men alle prøver. Rollefiguren har styrker og svakheter, og en visuell profil. Alt er bestemt av tidligere terningkast, der tallet påvirker oddsene for å få til det de prøver på.

«Rar interesse»

Selv om «nerding» er blitt mer vanlig gjennom den enorme populariseringen av gaming, er det fortsatt ikke alle som skjønner greia.

Cristin har noen venner som synes hennes interesser er rare.

Vider påpeker hun at hun har mer til felles med guttevennene enn jentene. Cristin er veldig glad for å ha dette møtepunktet, da hun ikke er supersosial selv.

- Jeg tror folk som liker slikt er mer introverte, der er hvert fall min erfaring, deler hun.

Da er det fint å ha en plass å møtes hver uke, der de kan gjøre noe de alle er glad i.

Vi har felles interesser og alltid noe å prate om!

In action

Tilbake på biblioteket er stemningen på topp. Det hele styres av «Dungeonmaster» Liam-Sedrik Johansen Muriaas. Når det spilles prater alle på engelsk, og interagerer med hverandre. Nå er de midt i et slag, der noen av karakterene har falt ut av skipet midt på havet. Dungeonmaster Liam spiller musikk og leder gjengen med stor innlevelse. Så settes spillet på pause for pizza og mer småprat.

- DnD er en god blanding av alt jeg liker. Det er nerdete, det er fullt av fantasy, og gjennom gruppen er det også sosialt

AMORS

Peikestokk

AMORS Amors

Våren har meldt sin ankomst, det same har dei våryre studentane ved hivolda.

Ein kan vel ikkje anna enn smile når ein ser dette flotte utvalet av unge lovande, og ikkje minst single!

Bonus denne veka: 66% av desse håpefulle går ikkje mediefag, med andre ord: gled dykk!!

Om du kjenner deg freista, ikkje nøl med å sende eit sjarmerande bilete og ein deilig søknad til peikestokkenmail@gmail.com

Kyss og klem Andrine Amor Gald Myklebust<3

Namn: Rebekka Vereide Kroken

Tiltrekt av: Menn

Brenn for: crossfit, kaffi og fjelluft

Leita etter: en å ta burpees med, og som lar meg vinne i brettspill

Tlf: 90808508

Snap: rebekkakroken

Namn: Håvard Løvås

Tiltrekt av: Hun/henne

Brenn for: Lønningspils

Leita etter: Madammen

Tlf: 22411318

Snap: havard2612

Namn: Julie Garmo

Tiltrekt av: alt mulig rart χαχαχα

Brenn for: Fuzzy platebar i molde

Leia etter: nugun som vil bli mæ te molde

og reise på Fuzzy platebar ilag

Tlf: 94138204

Snap: juliegarmo

Namn: Anita-Helene Sollid

Tiltrekt av: det motsatte kjønn

Brenne for: å bli med på Farmen

Leita etter: Chuck Bass

Tlf: 99387292

Snap: anita-sollid

Namn: Tare Reklev Øverbø Tiltrekt av: Kjærnekara

Brenne for: Øl, liketsilling og god stemning

Leita etter: Nokon som kan være med på mykje sprell (det betyr crosfit og fjelltur)

Tlf: 99573643

Snap: tareoverbo

Namn: Nikolai Skaug Kolstad

Tiltrekt av: Kvinner

Brenn for: Teater, humor, trening, matlaging og litt god vin

Leita etter: en flørt/kjæreste

Tlf: 94813213

Snap: nikolai_sk

FRISØR

Fetisjisten

Verden går framover på mange måter, det må vi huske, men det må jo være lov å si at nyhetsbildet er litt dystert om dagen (bortsett fra på Nærnett, som appellerer til alle følelser).

Derfor tenker jeg at spaltedebuten min skal være en liten safarikjeks i skåla med den råtne frukten.

TEKST & FOTO: Thea Heltne Kjellstad

Duvet når du plutselig får en impuls at du må gjøre en spesifikk ting så fort som overhodet mulig. Plutselig en kveld før du sovner tenker du: nå MÅ jeg til tannlegen. En slik impuls hadde jeg kvelden før min planlagte avreise til stor-Oslo forrige uke. Jeg bare MÅ til frisøren - asap. Tuppene er slitt og de føles enda mer slitt i den stilige storbyen, og jeg trenger dessuten å finne meg selv på nytt.

Jeg kom meg til Oslo og møtte en venninne som ordna alt for meg. Hun booket frisørtime til meg allerede neste dag hos lærling Ida, enkelt og greit, bare å glede seg. Dagen etterpå var Ida syk. Jeg måtte forkaste alle forestillingene jeg hadde om hvordan lærling Ida så ut, og en ny dame med saks fattet min interesse. For å ikke utløse tilsvarsretten kaller jeg henne Veronica, med tilhørende salong Veronica Hair. Ledig hele dagen, åpner om en time, sikkert flink. Jeg sjekket anmeldelsene, og noen av de var kritiske, men de største kunstnere skal jo være litt kontroversielle.

Om jeg hadde vært årvåken og brydd meg litt mer om håret mitt, hadde jeg skjønt fra starten at her er ikke alt nødvendigvis på stell. Da jeg kom inn var Veronica godt i gang med en kunde, til tross for at salongen i følge hennes hjemmesider ikke engang hadde åpnet enda. Dagens første kunde var en eldre dame i 70-årene. Senere skulle hun vise seg å være en inspirasjon for Veronica. Etter jeg hadde løst sudoku og ventet en time, var de endelig ferdige. Jeg snudde meg til damen og sa:

–Så fin du blei.

Som man skal, spesielt til de eldre. Da var Veronica på, vet du.

–Du likte det?

–Ja, svarte jeg jo, som man skal, men jeg mente jo egentlig at hun var fin til å være 70 år. Jeg sikta ikke til at jeg likte spesielt godt den fluffy og skyete sveisen.

Somenmannpå42år,harjeg

Jeg gikk altså i fotsporene til den fluffy madammen på mange måter. Fotsporene gikk til den riktige frisørstolen, altså ikke i den stolen som jeg allerede hadde levnet svettemerker i. Jeg ba Veronica om å få litt spill i håret. Jeg sa vel implisitt at hun kunne få frie tøyler, da jeg ikke ga henne noen referansebilder. Til tross for at jeg hadde googlet på busstoppet og tatt noen screenshots. Av en eller annen grunn følte jeg meg trygg hos henne, men gradvis går det opp for meg at jeg ikke har kontroll over situasjonen. Det var som i en thriller: Du forstår ikke før det er for sent, og om du gjør er det jammen ikke sikkert at du tør å være ærlig når frisøren spør deg om hva du synes om sluttresultatet.

Det ENESTE jeg ba om var “karamellfarget”.

Men Veronica Hair har en syk fetisj for å gjøre folk blonde.

Det sterkeste inntrykket var den jævla plasthetta. Folie. Fire lag, driiitstramt. Du blir humbled. Du er helt plettskalla samtidig som ansiktet ditt tyter ut over hetta. Og så følger en time i torturkammeret. Veronica stakk den nåla i hodebunnen min og stabba meg til jeg begynte å gråte. Da hadde fetisjisten dyttet hodet mitt ned så jeg satt i slik en ynkelig og sårbar posisjon. Hun stakk og lugget og spurte meg aldri om jeg var hårsår. Jeg snufset og tårene presset på.

Da snørret rant nedover bakken og jeg begynte å få sterke rykninger spurte hun meg endelig:

–Går det bra?

–Jaa, nei, det var litt vondt, svarte jeg med en liten latter mens jeg snufsa.

–Åjaa sorryyy!

Hun ble heldigvis litt snillere etter det, men fy faen som jeg måtte bite tenna sammen. Jeg hater plasthette. Det går ikke an at det gjør like vondt alle steder sånn som det gjør hos Veronica, for da skjønner jeg faktisk ikke at folk gidder. I neste del av prosessen, etter mye venting og lettelse for at hettehelvete var over, var det tid for å vaske. Luktesansen min ble overstimulert da Veronica masserte salmiakk inn i hodebunnen min.

Etter mange runder med vask og skrubbing var jeg spent på hva i all verden som har etset hodet mitt de siste timene. Hva har hun planlagt for meg? Jeg klarte egentlig ikke å skjønne hva som skjedde. Det gikk vel ikke opp for meg hvor ille det var før klippen ble ferdig. Alt gikk så fort. Akkurat da jeg føler meg rolig og fornøyd tar hun plutselig opp saksa og flakser den villt i håret mitt, helt vilkårlig. Det var helt kaos. Midt i den 20-sekunders prosessen så hun på meg og sa:

–Du ville jo ha det oppklipt?

Da skjønte jeg at jeg hadde dreti på draget.

Jeg skulle ALDRI sagt til Veronica at jeg syns den fluffy madammen var fin på håret.

Nina G.

Dårlig service og skittent sted. Hun som klipper har ikke frisørutdannelse. Hold dere unna! Ikke la dere lure av prisen.

Sofie S. Følte meg skamklipt, var utrolig skjevt og hun var ikke nøye. Måtte få det fikset hos noen andre. Virket som hun hadde hastverk, hun brukte noen teknikker og utstyr jeg aldri har sett hos andre.

FØR

Thor A.

sjeldenblittsåskamklipt!

En drita full australsk sauklipper,medbindforøynene villegjortdetbedre.

Da jeg gikk sisteåret på videregående i 2020, pratet jeg med en fyr over Snapchat, noe av det første jeg hadde gjort av det til da. Jeg var på dette tidspunktet i utviklingsfasen av å definere hvem jeg var, som de fleste andre 19-åringer også går gjennom. I et forsøk på å ta avstand fra ungdomskole-meg prøvde jeg å knekke koden for hvordan jeg ville fremstå for omverden, og i dette tilfellet, denne fyren over Snapchat.

Men hvordan skulle jeg fremstå som nålen i høystakken, eller snacken i packen? Med internettets kultur hadde et visst utrykk fra 2016 festet seg, som fortsatt bar et preg av seriøsitet på den tiden, i hvert fall for meg. Definisjonen skulle vise seg å være tilsynelatende likt for slik jeg ville fremstå: selvsikker og med IDGAF (I dont give a fuck)-attitude. «Baddie.»

I motsvar, kom et sikkert lite gjennomtenkt, men i ettertid definerende svar.

«Du er den siste personen jeg tenker på som en baddie.» Han lo det av, trodde jeg kødda. Det er det ganske åpenbart nå, at jeg ikke gjorde.

Skuffet, men mest av alt forundret over direktheten, husket jeg på dette, men fortalte det til få rett og slett på grunn av at jeg direkte sa til en fyr at jeg ønsket å være «en baddie». Jeg lot det være, fyren forsvant, og drømmen om «baddie» forble drøm.

Baddies i 2016 (the blueprint):

Anastasia Dip brow brows (on fleek)

Kylie Lipkit lips

Crop top t-shirt med baddie-utsagn

baddie

Jeg visste ordet var knyttet til slim-thick jenter med «on fleek»-sminke og Fashion Nova-klær, en stil som var ganske langt unna den 19 år gamle meg hadde. Så sa jeg det altså til han, Snapchat fyren, i en quote on quote «dyp» samtale:

IDGAF- ATTITUDE

Men i høst ble noe nytt vekket i meg. Ordet, uttrykket og livsstilen «baddie» traff meg som en komet og dukket opp som et latter-oppstøt fra fortiden, men samtidig en manifestering av hvordan jeg fortsatt ønsket å fremstå. Selvsikker og IDC- attitude ressonerte. Fashion-nova klærne og «on fleek»-sminken var likevel noe utdatert. Men jeg har tatt meg i å tenke over dette: er det egentlig noe «fasit» på hva en baddie er? Mye mer enn hva enn tulling fra Røyken noen gang kan mene, fastslår jeg.

Fashion Nova bukser

De fleste ganger er det faktisk ikke så viktig at man bryr seg så mye. Dette kan kanskje lower the bar for hva som er å være baddie, for jeg tenker at det går an å være en middelmådig baddie, og ikke alltid en highachiever one. Bryr man seg mindre, blir man jo mindre stressa og nervøs samtidig. Og er det jævela viktig å jobbe for å fremstå som the baddest bitch hele tiden?

Nei, mener jeg. Men å ikke bry seg, det gjør at du blir det likevel.

SELVSIKKERHET

Hvordan oppnår man selvsikkerhet? Det er mange veier til mål som mange noen ganger har sagt. Første steg er aksept (haha). Ei den du er, og kle det på deg som en kjempediamant, eller som et REAL baddie-fjes (se inspirasjon på siden). For få ting oser selvtillit at du ser bra ut og blir sett. I andre rang mener jeg det utrolig effektivt for selvtilliten å danse foran speilet med alt fra Jan Eggum til house på øret. Why? Because youre worth it.

GADGETS (TILBEHØRET)

Det materielle i den høyere baddie-enhet er ikke viktig, men er ikke å utelate at det har hatt mye å si, oppgjennom. Så her er noen ting som hjelper:

- Dritbra jeans eller bukser. Om buksa er dritnice er antrekket også.

- Leppestift og lipgloss (aldri undervurder hva farge på lipsa har å si !!!)

- Ullsokker (det er ikke baddie å være kald)

- Glitter !!!!? Likeee... and smartphone.

3 baddies om å være baddie (NB!! bilder fra baddietid)

Andrine: Det er å være sånn passe put together og bare å drite i alt og alle. MWAH!

Emilie: Det er en følelse. Og med skinnkåpe, sminke og stram hestehale da føler jeg meg som en baddie.

plus Meg i 2020 (ønsket å være baddie)

Meg i 2023 (en baddie..? gjør ihvertfall et baddiefjes..)

Tuva: En baddie er en som gjør akkurat det hun vil, uten å tenke på hva andre tenker, kjører sin egen greie, og … ja, slays the day!

«Jeg skulle ønske jeg var en baddie».

Tekst og illustrasjoner: Hanna Enger Guttormsgaard

Adidas Superstar eller Stan Smith sko

Rosegull iPhone 6

Budget healthy meals

Text and photos: Anastasia David

Cooking and eating delicious food can indeed bring enjoyment and pleasure in life. For me, cooking is definitely an art in which I put love through various combinations of colors, tastes, textures. It’s very important to make sure you have a balanced and varied diet that includes necessary nutrients to keep your body healthy. Some people spread rumors that healthy food is an expensive one, so that’s why I want to help you with some budget meals ideas which are healthy for your body & soul.

BREAKFAST

Breakfast is the most important meal of the day- it gives energy, good vibes and it’s also too healthy to not skip it. I usually have 2 types of breakfast that I like to redesign differently, depending also on what I have in the fridge. The first type of breakfast is: oatmeal + fruits (I usually put mango, banana, kiwi or pineapple), protein pudding, cereal bar, mix of hazelnuts, cashews, nuts. Most of the time I put exactly what I find in the fridge, that’s why most of the time it looks different. Mainly I make sure that it is a protein breakfast, which will give me energy and fill me up until the next meal. Oat porridge is very healthy because it helps digestion throughout the day.

The second is a combination that I really like: chickpeas fried in very little oil with spices, scrambled eggs, cheese. Sometimes I smear a piece of puffed rice cake with Philadelphia cheese on which I put some salmon. It is also a protein breakfast, delicious and cheap.

TIPS TO SAVE MONEY

-For breakfast, don’t use the whole fruit that you are going to use, you can use half of it and keep the rest for the next day (especially if you are going to combine 2-3 types of fruit). For me I can eat 1 mango in a week.

-Keep the spinach, rucola, mix salad in glass jars in the fridge. They can last even 2 weeks.

-Instead of bread, use puffed rice cake

-Buy: lentils, red beans, corn, chickpeas, peas - when you buy them canned, they are pre-boiled, they can be cooked quickly and are cheaper.

DINNER

I end the day with dinner, which is the most substantial meal. Most of the time I prefer to eat fish. One of my favorite recipes is: baked salmon with spices (with two slices of lemon and cheese on top), pea puree (pre-boiled canned peas are fried in a little oil and then mashed with a fork) and fried potatoes. Another recipe is pasta with pesto and tuna, which is very easy and quick to make: fry the onion, then add the tuna and the green pesto sauce. When I cook pasta, I like to combine all kinds of tastes and textures. For example, in another pasta recipe I used onions, sliced cherry tomatoes, spinach, mango pieces and Parmesan cheese.

LUNCH

For lunch, a very good idea is the taco. For tacos I use: minced beef fried in very little olive oil, finely chopped tomatoes/peppers, pickled cucumbers, taco sauce, a spoonful of sour cream, red onion. I also make tacos with Philadelphia cheese, salmon, spinach, boiled egg, corn. And in the case of the taco, I make combinations depending on what I have in the fridge. You can be creative. I also recommend the following combination: lentils + red beans fried in tomato sauce in a pan, separately fried minced beef, pickled cucumbers, fried egg, a spoonful of sour cream. This type of food fills me up until dinner, considering that in the meantime I go to the gym.

Let’s not forget dessert!

A recipe that I really like is that of banana muffins. In a bowl, mash 3 ripe bananas (260 gr) with 2 eggs and 2 spoons of peanut butter/chocolate. In another bowl, prepare white flour (200 grams) which is mixed with 1 tablespoon of sodium bicarbonate. Gradually pour the mixture from the first bowl over the flour bowl. Mix well. Then, pour the mixture into silicone molds for muffins and sprinkle other fruits (I used strawberries/blueberries) or crushed nuts on top. Leave in the oven for 30 minutes at 180 degrees. Check with the toothpick if the dough is done and does not stick to the toothpick.

HOROSCOPE FOR BEGINNERS

What is the natal chart and how to understand it

I’m sure that once in your life you have checked the horoscope, you’ve read what is written about your sign and thought: “I don’t relate to this”. Well, that’s probably because you’ve checked your solar sign (the sign that you may know, the one we have depending on our day and month we were born). But, did you know that our personality, according to astrology, is based on our natal chart, made up of eleven planet’s positions? We are not fully one sign, that’s why we shouldn’t only check just the horoscope of our sun sign. Is a complicated topic, but to make it easier, I’m going to talk about the three big signs that mainly influence our natal chart, the sun, moon and rising.

What is the Natal Chart?

Is a “picture” of the sky and the positions of the planets at the moment of our birth. That means that it is based on our geographic location, year, month, day, hour and minute when we took our first breath. The main significance to these planets and their placement is that they represent different aspects of your personality, emotional patterns and even your skills. The Natal Chart is a great tool for self-awareness.

SUN

Is the sign that you probably know since the only thing needed is our date of birth.The sun sign represents your identity and ego, indicating what drives you and it also can show how you express yourself.

What your sun sign can tell you about your core self:

Sun in Fire signs (Aries, Leo and Sagittarius): Strong personality, daring, creative, loyal.

Sun in Earth signs (Taurus, Capricorn and Virgo): Hard-working, pragmatic, realistic, stable.

Sun in Air signs (Libra, Gemini and Aquarius): Sociable, love of learning, communicators.

Sun in Water signs (Scorpio, Cancer and Pisces): Intuitive, nurturing, passive.

MOON

The moon sign represents our inner side, how we see ourselves and who we are when we are alone. This sign shows the process and how we communicate the emotions.

What the moon signs need to nurture themselves and feel comfortable:

Moon in Fire signs (Aries, Leo and Sagittarius): Passionate, playful and somewhat naive.

Moon in Earth signs (Taurus, Capricorn and Virgo): Work, routine and rational.

Moon in Air signs (Libra, Gemini and Aquarius): Intellectual stimulation and social interaction.

Moon in Water signs (Scorpio, Cancer and Pisces): Alone time, caretaking.

RISING

Also known as “ascendant”, is the way you project yourself to others, the first impression people have on you and how you interact and view the world.

How the rising signs come across:

Fire risings (Aries, Leo and Sagittarius): Extroverted, energetic and self-assured

Earth rising (Taurus, Capricorn and Virgo): Determined, always pragmatic and a little bit stubborn

Air rising (Gemini, Libra and Aquarius): Curious, avoiding argues and always trying to be fair

Water rising (Scorpio, Cancer and Pisces): Emotional, familiar and quiet.

If you are curious and want to know who you are, go and ask your mum or dad at what exactly time you were born, google “Calculate Natal Chart” and discover your big three signs that rule your life!

Sara Akila

Reclaiming Rainy Days: A Guide

You know the feeling: it’s pouring outside. It’s cold, it’s wet, it’s slippery, and curling up in your blankets feel like Heaven on Earth. But in Volda, the transition from winter to spring equals 25 wet days a month. That’s a lot of days to be spent in your bed. We would, however, argue that rainy days might be the cosiest time of all to get outdoors! This article provides you with the toolkit for how and where to stay warm, comfy and somewhat dry in this snowy, “sluddy”, rainy Volda season, without compromising your wanderlust…

Warming the body and soul

Through the wet season in Volda, the average temperature isn’t far from the freezing point. That makes a perfect excuse to get properly warmed up at Dynamittlageret – an old dynamite storage renovated into a wood-fired sauna. From Spinneriet, you follow Andanesvegen with its towering cliffs on the left and glittering fiord on the right. In 20 minutes by foot, you’ll reach the gravel path leading you to the little sauna-and-dock oasis between the rocks. It takes a couple of hours to heat it up, and it can be tricky to get above 40 degrees in the cold months. However, we found it the perfect temperature to stay inside for hours to enjoy the peaceful surroundings, the heat, and the company. And of course, a few ice baths are non-negotiable…

Rain and roasted marshmallows

There’s just something about the soothing sound and the fresh

smell of rainfall. Pair it with a bonfire, and you have the perfect recipe for a cosy afternoon. At the topmost street of Volda, you’ll find a sign pointing to Prestesætra. 20 minutes and a spectacular panoramic city view later, you’ll reach the “Gapahuk”; the Norwegian word for a shelter with a roof and open sides. This one has seating for at least 10 people around a massive stone table. There’s a hanging fire pit with a lid, so it’s ready for use even when it has been raining – perfect for cooking potatoes and roasting marshmallows!

Nice to know

Google pin: “Prestesætra Gapahuk”.

If you drive, there’s a small parking spot on top of “Raudemyrvegen”, right before the sign.

Bring wood. One bag should be enough for an afternoon, bring more if you plan a full day.

Campfire baked potatoes guide:

Poke several holes in each potato. Put some butter on them and wrap in aluminium foil. Place on the hot coals of the fire and let them sit for 30-60 min, depending on size. Once they are done, eat them straight out of the foil with salt, butter or cream cheese and spices.

If you feel like defying the elements, the area has plenty of nice walks as well!

Text and photo: Maren Tvedt & Naomi Papaya

Crash course on staying warm in cold, wet conditions

1 Wear woollen innerwear: sweater, longs, and socks.

2 Don´t wear cotton socks underneath - that will reduce the warming effect of the wool.

3 Bring warm clothes, like a thick woollen sweater, to put on when arriving.

4 Bring plastic bags to put outside your dry socks to stay warm in wet shoes.

5 The most important spares in case something gets wet are woollen socks, innerwear, and gloves. Change as soon as you arrive at the campsite/ bonfire.

6 Sparks from a bonfire can leave melts and marks on clothes, so don’t wear your nicest jacket close to the fire. Fleece and duvet are especially flammable materials.

7 Bring a seat pad or something else to protect from cold and wet surfaces.

Nice to know

Google pin: “Andaneset Friluftslivområde” Parking at the end of Andanesvegen, right by the path Path is marked by a sign. From there, it’s a few minutes’ walk downhill to reach the sauna Booking via Volda Kommune webpage. Price: 300NOK You need 2030L of fresh water and around 10kg of wood. If you’re unable to carry it, there’s an option to get wood delivered to the path (see webpage) For below-zero days, bring shoes that are stable for slippery conditions (or spikes). The path and walk from the sauna to the dock are steep Google pin: “Prestesætra Gapahuk” If you drive, there’s a small parking spot on top of “Raudemyrvegen”, right before the sign Bring wood. One bag should be enough for an afternoon, bring more if you plan a full day Campfire baked potatoes guide. Poke several holes in each

Crash course on bonfire

1 The simplest option is bringing wood, fire briquettes from home. Remember matches or lighter.

2 If you want to find wood outside, make sure to only take dead trees. Never break a fresh tree.

3 Instead of fire briquettes, you can use fine shavings of birch bark or small, dry twigs.

4 Start with the smallest logs of wood - these are the easiest to light.

5 Be aware of the general bonfire ban in Norway from 15 April to 15 September.

6 Make sure the bonfire is completely out when you leave, normally by using water.

7 Check out the general rules and safety tips regarding bonfires in Norway at Den Norske Turistforening (dnt.no). Here are also tips and guides on how to build different types of bonfires.

potato. Put some butter on them and wrap in aluminium foil. Place on the hot coals of the fire and let them sit for 30-60 min, depending on size. Once they are done, eat them straight out of the foil with salt, butter or cream cheese and spices If you feel like defying the elements, the area has plenty of nice walks as well!

What does it mean to grow?

An open letter from the woman who is questioning everything to the girl who was questioning everything

Text: Tereza-Cătălina Szekely

Dear little friend,

Things seem to move forward quite fast. Some of your future steps lead you to become the person you still don’t know you need to be. You will have many fights, you will cry, and you will smile. Occasionally the perspective will become a bit foggy.

You must learn how to heal. People will come and go. Pets will come and go. Experiences will come and go. From time to time, you should heal your inner child, to make her laugh out loud, to jump and to run like there’s no boundary to stop her. At some point, no matter the age, you’ll realize that you are still a child. That you still like to go barefoot in the garden, to run in a bloomed field. But sometimes you will ignore every bit of it. You will change, sometimes for the worst, sometimes for the best.

You will explore so much. The conflict will occur when you want to stay inside with a cup of tea, rolled in a blanket, just like a burrito, but the world is waiting for you outside. You know, life will go by in front of your eyes. “Take more chances, dance more dances”, they say. You’ll question most of the things that you are certain or uncertain about. Many insecurities will knock at your door. But you know what? The answers will come the next second or years after. Sometimes you just must follow the flow, listen to a little spark from your inner self, to mute a bit of the world’s voice. Will it be easy? Not really, most of the time. Will you learn how to love yourself and others? Well, you are still learning. It takes time, patience, and involvement. But great people will come around, you will love them as family, as friends, and who knows, some even more than friends.

And maybe you’re wondering how things are working out now. I almost forgot to tell you. Now home is far away from where you used to live. Home will mean people and the places that you’ll visit. You’ll carry pieces from every place will visit, you will take pieces of friendships with the people you meet and hopefully you will leave a little spark in the lives of others. It takes some time to have the guts to travel and explore. But, trust me, it will be worth it. The point is that you’ll listen to a song hundreds of times, and all I can say is that “Vienna waits for you”, and Billy Joel knows better. You must explore the world, step by step, so you’ll explore the person you become.

Until next time, Your older friend

Volda is a magical village and it can surprise you with unique treasures. Obviously, the mountains rising around can be quite a treat, but you can find spectacular sights within the borders of low height above the sea level. Let’s wander to the bottoms of the big guy, Rotsethornet, where you find a little time capsule to the past- Volda Village Garden (Bygdetun)

The place is a historic museum of 20 little rural huts where you can witness the lifestyle of people from mid XIX hundreds. The organization of huts portrays what once was the classic image of Sunnmørsgard. In 1911 a group of people from Volda called Sogelag made an effort to save the historical heritage of the region. The museum was established in 1913 and up to date presents the image of a traditional farm through various types of buildings.

Access to Volda Bygdetun is fairly simple. The easiest would be if you take the main city road. Just follow it. Right before the entry to the city center you will see a curve. Take a second turn into Prestegata. You’ll see the sign “museum” on the way pointing up the road. Then continue straight. The museum is standing right behind the last family houses, at the end of the street. There’s no guard so you can easily miss the beginning. And prepare for a sudden change of mood.

When you find yourself walking in between the wooden walls you can see the details of timbers, you can smell it in the fresh, dump air. Stop for a second and look around. The whole sight is quite spectacular. The huts differ in size and shape but most of them share the same peculiar layered roof. It’s made of bark, soil and various moss. What might sound odd at first is actually quite clever- not only it insulates the house and acts as a natural cooler in the summer, but also weighs the whole construction down. And regarding the harsh weather conditions by the fjord, some additional kilos are more than welcome!

The inside of most huts is unfortunately close. To get access you need to book a tour first. Get in contact with the authorities through mail or by phone. But don’t be discouraged! One hut, right at the garden entrance, is always open and it has a few wooden tables inside where you can enjoy some warm tea or lunch. Additionally more or less in the middle of the museum stands a two floors hut from the XVI century! The access to the attic is sadly also closed but you can get very cosy under it, and while listening to the sound of the falling rain allow your gaze to travel to the other side of the fjord. Blanket might be desirable!

Av:

PEIKEQUIZEN

NEWS AND POLITICS:

1. Who is the president of China?

2. How old is the king of Norway?

3. Who owns Rema1000?

4. In which year did George Bush Sr became President of the United States of America?

5. What is the election date in Norway this year?

Culture:

1. How many Oscar nominations did Top Gun: Maverick get?

2. Who is representing Norway in this years Eurovision?

3. What giant rock band are finally ending their end of the road tour?

4. What famous Norwegian black metal singer is also a winemaker?

5. Does the Monopoly man use a monocle?

Sport:

1. Why did stores in Norway run out of 7up?

2. How many medals did Germany get in the FIS Nordic World Ski Championships?

3. Who were the first to win 5 Wimbledon titles?

4. Who came in third in the F1 opening this year?

5. When did Chelsea win their first league title?

Av: Mikke Rildå Vågen