PEIKESTOKKEN Oktober 2023

LEIAR

Peikestokken: Gjenopplivd Logo, Nye Eventyr og et “Sign of the Times”!

Kjære Peikestokk-venner, Bladene er i ferd med å visne, men Studentavisa Peikestokken består. Vi er over månen begeistret for å kunngjøre at vi har hentet fram den ikoniske logoen fra 1956 - den bærer historien med seg og minner oss om de glade pionertider da Peikestokken først så dagens lys.

Nå har vi til og med en ny, innovativ redaktør som har tatt roret. La oss takke den forrige redaktøren Mathias Morken, hvis stil vi vil savne, spesielt når det gjaldt valg av kaffebønner til redaksjonsmøtene. Vi ønsker ham masse lykke til i å nne den perfekte kaffekomboen for sitt nye eventyr!

Snart vil vi også entre den spennende digitale sfæren. Våre dataknokler jobber på spreng for å sikre at alt er prikkfritt før vi slår på nettavisens brytere. Mens vi venter, kan dere trygt kose dere med den kjære papirutgaven som fremdeles vil bli levert til deres dørstokk. Peikestokken.no er et Sign of the Times - vi beveger oss med strømmen, men bevarer hjertet vårt i det som alltid har vært.

Og nå til det musikalske smørbrødet vi har i vente... trommevirvel... Lineupen for Rokken! Vi har en stjerneklar høst i vente, med artister som Kjartan Lauritzen, Undergrunn, Sigrid, Julie Bergan, Helbillies, Vassendgutane og Whammyboy. For ikke å snakke om Rokkens nyeste konsept: Laurdag! Og det beste av alt? Vi vil anmelde hver eneste konsert, slik at dere kan få den komplette opplevelsen rett i fanget.

Så, kjære lesere, la oss sammen løfte glasset for den gjenoppståtte logoen, den kommende nettversjonen, og en høst fylt med musikalske eventyr. Peikestokken er tilbake, med hjerte og sjel, akkurat som i 1956!

Med høstlige hilsener, Håvard Steffensen

Ansvarlig redaktør

Peikestokken

Denne lederartikkelen er skrevet av KI, men desket av Peikestokken-redaksjonen.

REDAKSJONEN

Ansvarleg redaktør

Håvard Steffensen

PR-ansvarleg

Emilie So e Petterøe

Nyhetsredaktør Andrea Holm Tanderø

Korrekturansvarleg

Ingvild Marie Svardal

Framsidefoto

Dina Rygg Eide

Sport- og friluftsliv-redaktør

Sanna Nerheim

Illustrasjonsansvarleg

Hanna Enger Guttomsgaard

Baksideillustrasjon

Hanna Enger Guttomsgaard

Kulturredaktør

Frida Ystebø

Layoutansvarleg

Julie Garmo

Fotoredaktør Mia With-Kalland

Dagleg leiar Tone Skaarseth Rørvik

Bidragsytarar layout

Heidi Akselsen

Natalie De Joya

Har du tips, innspel eller lyst til å bidra i Peikestokken?

KONTAKT OSS:

peikestokkenmail@gmail.com

TIL ETTERTANKE...

“Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”

JESUS FRA NASARET

Studentar i Volda fortener betre

- Å studere i Volda er ganske midt på Tredet, svarer studentar i den nye Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Volda har rast på kåringa av dei beste og verste studiestadane av Studentrum.no.

av Kaspar Selvik

Frå ein åttandeplass i 2022 er Volda no rangert som nummer 22 av 48 studiestadar i den ferskaste kåringa. Faktorar som blir vektlagt og vurdert er mellom anna studentane sin tilgang til helsetilbod, kultur- og uteliv, tilgangen på ekstrajobb, kvalitet og tilgjengelegheit på bustadalternativ, fagleg miljø, studiemijlø m.m.

Frå ein åttandeplass i 2022 er Volda no rangert som nummer 22 av 48 studiestadar i den ferskaste kåringa. Faktorar som blir vektlagt og vurdert er mellom anna studentane sin tilgang til helsetilbod, kultur- og uteliv, tilgangen på ekstrajobb, kvalitet og tilgjengelegheit på bustadalternativ, fagleg miljø, studiemiljø m.m.

Lav deltaking i lokalval

Ved å stemme ved lokal- (og fylkesval) har vi moglegheit til å påverke kvardagen. Det kan verke som at studentar tenker det er vanskeleg å bruke stemmeretten sin.

Ved å stemme ved lokal- (og fylkesval) har vi moglegheit til å påverke kvardagen. Det kan verke som at studentar tenker det er vanskeleg å bruke stemmeretten sin.

Berre litt over seks av ti av alle med stemmerett nytta sjansen til å stemme for å påverke kven som skal styre i dei ulike

Berre litt over seks av ti av alle med stemmerett nytta sjansen til å stemme for å påverke kven som skal styre i dei ulike kommunane og fylka dei neste fire åra. Om ein er student som nettopp har flytta til ein ny kommune, kan det vere ekstra vanskeleg å bruke stemmeretten. Tall frå SSB viser at berre 45 prosent av unge mellom 20 og 24 stemte ved årets val.

vanskeleg å bruke stemmeretten. Tall frå SSB viser at berre 45 prosent av unge mellom 20 og 24 stemte ved årets val. Volda husar litt over 4000 studentar. Med 5000 kommunale

Volda husar litt over 4000 studentar. Med 5000 kommunale kroner som lokkemiddel gjennom Voldakortet, melder fleire studentar enn nokon gong flytting til Volda kommune. Over 1000 studentar har tatt del i ordninga sidan den kom i 2020, men ikkje alle bur i kommunen enno. I haust har om lag to hundre meldt flytting til Volda.

1000 studentar har tatt del i ordninga sidan den kom i 2020, men ikkje alle bur i kommunen enno. I haust har om lag to

Lokalvalet i haust kunne nok kome brått på for mange nyinnflytta studentar.

Lokalvalet i haust kunne nok kome brått på for mange nyinn-

Å stemme på parti i Stortingsval kan vere enklare sidan partipolitikken nasjonalt er meir oversiktleg. Lokal- og fylkestingsval kan kanskje samanliknast med eit kasino der partia ikkje nødvendigvis gjer som forventa.

Å stemme på parti i Stortingsval kan vere enklare sidan partipolitikken nasjonalt er meir oversiktleg. Lokal- og fylkestingsval kan kanskje samanliknast med eit kasino der partia ikkje nødvendigvis gjer som forventa.

Sjølv med politiske grunntankar og ideologiar i botn, kan dei tradisjonelle politiske skiljelinjene vatnast ut. Lokale og regionale saker kan ofte bryte med ein tradisjonell venstre – høgre akse og ein vekst – vern akse.

Sjølv med politiske grunntankar og ideologiar i botn, kan dei tradisjonelle politiske skiljelinjene vatnast ut. Lokale og regionale saker kan ofte bryte med ein tradisjonell venstre – høgre akse og ein vekst – vern akse.

Dårlege studenttenester

Gjennom engasjement i Studentparlamentet og styret av Høgskulen og Studentsamskipnaden har ein derimot moglegheit til å påverke studiekvardagen ganske mykje.

Gjennom engasjement i Studentparlamentet og styret av Høgskulen og Studentsamskipnaden har ein derimot moglegheit til å påverke studiekvardagen ganske mykje.

Studentsamskipnaden i Volda har nær like mykje pengar på bok som heile Volda kommune. Formålet og oppgåva til ein studentsamskipnad er å sikre alle lik rett til utdanning og sikre studentar velferd.

Studentsamskipnaden i Volda har nær like mykje pengar på bok som heile Volda kommune. Formålet og oppgåva til ein studentsamskipnad er å sikre alle lik rett til utdanning og sikre studentar velferd.

Dette løysast ofte i form av studentbustadar, kantinedrift, studentbarnehagar, ei rekke helsetenester, studentidrett og treningstilbod for studentar. Overskotet til ein studentsamskipnad skal tilbakeførast til drifta. Slik kan det nyttast til oppretting av nye tilbod eller utvide allereie eksisterande velferdstilbod.

Dette løysast ofte i form av studentbusta dar, kantinedrift, studentbarnehaga rekke helsetenester, studentidrett og tren ingstilbod for studentar. Overskotet til ein studentsamskipnad skal tilbakeførast til drifta. Slik kan det nyttast til oppret ting av nye tilbod eller utvide allereie eksisterande velferdstilbod.

SHoT-undersøkinga viser at kvar tredje student kan ha psykiske helseplager. Likevel er Volda kommune og Studentsamskipnaden i Volda blant dei som bruker minst ressursar til det psykiske helsetilbodet til studentane. Studentkantina i Volda er generelt dyrare, og serverer meir usunn mat, enn alternative løysingar i andre studiestadar.

Leigeprisane til studenthybel ved SiVolda blir utkonkurrert av private aktørar i leigemarknaden. Ein unik situasjon som bidreg til at Studentsamskipnaden i Volda er den einaste i Noreg som kan tilby hybelgaranti til nyinnflytta studentar. Dette er eit klart teikn på at studentane ikkje vil bu i samskipnaden sine løysingar, og burde gjere at leigesatsane i samskipnaden vart sett ned.

SHoT-undersøkinga viser at kvar tredje student kan ha psykiske helseplager. Likevel er Volda kommune og Studentsamskipnaden i Volda blant dei som bruker minst ressursar til det psykiske helsetilbodet til studentane. Studentkantina i Volda er generelt dyrare, og serverer meir usunn mat, enn alternative løysingar i andre studiestadar. Leigeprisane til studenthybel ved SiVolda blir utkonkurrert av private aktørar i leigemarknaden. Ein unik situasjon som bidreg til at Studentsamskipnaden i Volda er den einaste i Noreg som kan tilby studentane ikkje vil bu i samskipnaden sine løysingar, og burde gjere at leigesatsane i samskipnaden vart sett ned.

Studentar sikrar attraktivitet

Studentfrivilligheita i Volda står sterkt, og er ein viktig del av Vol-

nadsføringa av Volda som studiebygd, kan mykje skuldast utelukkande

Studentfrivilligheita i Volda står sterkt, og er ein viktig del av Voldasamfunnet som mange sett pris på. Når fleire skryt av Volda i marknadsføringa av Volda som studiebygd, kan mykje skuldast utelukkande den jobben fleire studentar i Volda legg ned. VEKA, X2, Den Norske Dokumentarfilmfestival, Animation Volda, og mykje meir samlar langt fleire enn berre dei som studerer i bygda.

Lista er lang og blir stadig lengre. Studentane i Volda fortener betre.

Tekst: Kaspar Selvik

Illustrasjon: Natalie De Joya

Dette er historien om Sindre Finnes

Før Sindre Finnes var Sindre Finnes, var han bare Sindre Finnes.

Et kjapt søk på nettet viser at Sindre Finnes har vært i 2669 nyhetsoppslag siden valget i år. Jeg tar meg selv i å lure på hvem han var før dette. Før den offentlige uthengingen og før statusen som hele Norges boksepute.

Svaret viser seg å være ganske enkelt. Sindre Finnes var en klassisk høyremann. Lobbyist, tvitrer, industrianalytiker, siviløkonom - og ektemann. Han var et konservativt glansbilde.

Historien hans starter i fødebyen Ålesund. Her utvikler han raskt et brennende engasjement for de frie markedskreftene. Dette fører ham til Molde og etter hvert NHH og økonomistudier. Han blir raskt leder for Norges Konservative

Studentforening og er på forskjellige tidspunkt styreleder i studentsamskipnadene i Bergen og Molde (hvor han blant annet forsøkte å innføre skole hele året). Han er aktiv i Høyre og blir spådd en lysende fremtid - enten i politikken eller i næringslivet.

På en konferanse i regi av Norges Konservative Studentforening i 1986 møtes Sindre Finnes og Erna Solberg for første gang. Skjebnen er forseglet. De forelsker seg, og innen ti år er de gift.

I 1990 er Sindre Finnes ferdig utdannet og på vei ut i bransjen. Han er 26 år gammel og blir beskrevet av Aftenposten som “En utrolig selvsikker speidergutt, med hodet fullt av konservative ideer og med store ambisjon er”. Han velger næringslivet over politikken, mens Erna går andre veien. Hun har allerede blitt valgt inn på Stortinget og Sindres liv i bakgrunnen er i gang.

Finnes starter karrieren som lobbyist for den norske industrien. Han har stillinger i Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Gjennom alle disse årene finnes Finnes likevel stadig i mediene. Han ble i en årrekke omtalt som “husbonden” eller “høyredronningens prinsgemal”. Særlig en hendelse må trekkes frem. Året er 1995. Erna blir ranet i New York og Sindre Finnes dæljer løs på gjerningsmannen med en pose full av bøker. en maskin.

I 2002 fikk han mye omtale da han ble kåret til Årets Mann av kvinnene i Høyre. Året etter stod han fjellstøtt bak Erna da hun fikk drapstrusler mens hun var i Frankrike. Han var lenge en perfekt “First Lady”.

Men han har også bitt fra seg. I 2006 skriver Eli Hagen om Erna i en bok og Finnes har en offentlig utblåsning. I 2013 er han misfornøyd med medienes dekning av Høyre og har en offentlig utblåsning. Senere samme år skrev han også en liste over hvilke kandidater han ønsket og ikke ønsket i forskjellige styreverv. Listen nådde offentligheten under Arendalsuka i år. Lynet kommer som regel et par sekunder før tordenbraket.

Alle oppslagene har selvfølgelig ikke tålt samtiden like bra. Bergens Tidende skrev i en bildetekst i 2004 at “Sindre Finnes øver stor innflytelse på Erna - også politisk.” I saken nevnes det at han “føyer seg inn i en tradisjon der partilederes ektefelle er de beste rådgivere og de beste korrektiv”. Samme år var Erna og Finnes i en sak av Dagbladet titulert “Her er Norges mektigste par”. Året etter skriver Aura avis en sak med tittelen “Mannen vedder på Erna”, hvor Sindre Finnes forteller at han har satset en hundrelapp på at Erna blir statsminister. Han vedder på at Erna skal bli statsminister, og han vedder når Erna er statsminister.

Uansett hvordan dette ender kan det ikke være noen som helst tvil - det finnes bare én Finnes.

Tekst: Håvard Steffensen

Illustrasjon: Julie Garmo

Aurora (22) vil aksjonere i Oslo:

Trist at det har gått så langt

I juni stod Aurora Marjala (22) bak aksjonistene i aksjonen mot Fosen-møllene. Nå vil hun ha med seg studenter fra Høgskulen i Volda til nye aksjoner i oktober.

Aurora Marjala (22), leder i Naturvernstudentene Volda, er født og oppvokst i Bergen, men legger ikke skjul på at Fosen-saken ligger hennes hjerte nært.

– Jeg har samiske aner, så vi mistet mye under fornorskningen, sier hun.

Og fortsetter:

– Lillesøsteren min Matilde har vært enda flinkere enn meg til å bringe tilbake den samiske identiteten, men det er viktig for meg også.

Trist at det har gått så langt Det var en ren tilfeldighet at 22-åringen havnet i Oslo i februar.

– Jeg skulle egentlig på et opplegg med Grønn Ungdom på Hemsedal, men så fikk jeg høre at mamma og lillesøsteren min skulle til Oslo for å bistå aksjonistene. Det måtte jeg jo være med på!

Aurora reiser til Oslo.

– Vi slo opp en lavvo utenfor statsministerboligen og var der om dagen. I tillegg handlet vi inn mat til aksjonistene og var med på å stenge to av inngangene, sier hun.

Og legger til med et smil:

– Det kom ikke noen som skulle på jobb da, bare en som ville trene.

– Det var fint å kunne være til hjelp for aksjonistene, men det er trist at det har gått så langt at en aksjon må til.

Vil aksjonere på nytt

11. september ble dag 700 med menneskerettighetsbrudd på Fosen markert, og i oktober skal det holdes nye aksjoner.

Vi møter Aurora i forberedelsene til aksjonene som skal holdes i oktober.

– Planen for bannerne er at de skal være med til Oslo og at de senere skal henge på skolen for å minne studentene om alt de kan bidra til å endre, forteller Aurora.

Og fortsetter:

– Gjennom Naturvernstudentene håper jeg å få til et fellesskap. Det å dra til Oslo er noe man kan gjøre, sier hun og legger til at eventuelle reiseutgifter blir dekket av natur og ungdom. Hvis noen har lyst til å være med kan de ta kontakt med meg!

Vil kjempe alles kamper

Aurora var med i Naturvernstudentene for første gang i fjor, og tok over lederrollen da den tidligere lederen og mange av medlemmene er på utveksling dette semesteret.

– Det blir på en måte å starte på nytt dette semesteret siden så mange er på utveksling, derfor er det viktig for meg å få frem at nye medlemmer er hjertelig velkomne, sier hun.

Og avslutter:

– Det er ikke jeg og mine venner som skal bestemme hva Naturvernstudentene skal stå for. Har du en sak lokalt eller nasjonalt som du engasjerer deg for, ta kontakt med meg. Naturvernstudentene er for alle!

Tekst: Elina Louise Karlsen Storheil

Foto: Naturvernstudentene Volda

— Mykje hadde løyst seg om studentane fekk snakke med nokon tidlegare

Ei undersøking gjennomført nyleg av studenthelse.no viser at 31 % av studentane vurderar sin eigen livskvalitet som litt under middels eller dårlegare. Studenthumanist på Høgskulen i Volda, Lone Ellingvåg Knutsen, meiner eire lågterskeltilbod for samtale og sosialisering kan vere til stor hjelp for studentane.

NORSK INNOVASJONSSENTER

STUD/NÆR

STUDENTA + NÆRINGSLIV = NYSKAPING

Kobling til et kompetansesterkt og innovativt næringsliv bidrar til at DU, som student, får kortare veg fra studiar til fordelaktig/relevant jobb

Følg med så du ikkje går glipp av kommande aktivitetar

LES MEIR HER:

O K T O B E R arrangementer i

Høsten er her og det er den perfekte tiden for inneaktiviteter. I denne arrangementkalenderen kan du få oversikt over noen av disse inneaktivitetene. Da slipper du både den moderne og den nokså velkjente FOMOen. Ikke minst slipper du å stå ute i den kalde høstvinden. Oktober byr på gode konserter og den ukentlige Onsdagskvissen på Rokken.

studentsamfunnet 45 år: Cinnamon City-konsert

PS: I den høyst hatede novembermåneden kan du glede deg til Julie Bergan, Michelle Ullestad, Hellbillies, Whammyboy og Vassendgutane.

Amors Peikestokk Amors Peikestokk ROKKEN

EDITION

Dei har sett deg på ditt beste, og dei har sett deg på ditt verste. Du har sett dei i døra, bak baren, i garderoben og på stand. I svart t-skjorte prydar dei Voldas bybilete like sjølvsagt som Sheriffen prydar snapmap.

Eg pratar sjølvsagt om Rokken-satsarane. Om du klarar å kapre ein av desse, har du sikra deg ein partner for livet. Det er nemleg ingenting som er meir green flag enn god, gamaldags dugnadsand. Du høyrde det her fyrst!

Og du? Dersom du har lyst til å vere med i neste utgåve av Amors Peikestokk, send meg ein DM på @peikestokken eller ein mail på peikestokkenmail@gmail.com, så fiksar vi det.

NUSS NUSS!

Vaktansvarleg

Namn: Peter Hasfjord Bjørneset

Tiltrekt av: Damer med lekker dialekt

Brenn for: Dårlige vitsar som uansett får alle til å le

Leiter etter: ei som ler av alle dei dårlige vitsane mine

Tlf: 469 62 144

Snap: Peterbjorneset

Baransvarleg

Namn: Thilde Thomasgård

Tiltrekt av: ne fete folk

Brenn for: øl, bål og fullmåne

Leiter etter: telefonen min

Tlf: i nn den ikkje

Snap: off orke ikkje, ring meg heller

Hovudansvarleg

Namn: Mubarak Abdullahi

Tiltrekt av: Flinke piker

Brenn for: Afrobeat and bunda

Leiter etter: Wifey Inshallah!

Snap:

PR-ansvarleg

Namn: Iver Alne Bolin

Tiltrekt av: Hun/henne

Brenn for: Rokken, Matlaging og

Donald Pocket

Leiter etter: Noen som kan ta edderkoppene for meg, er et pluss om du liker musikaler

Tlf: 469 57 801

Snap: iverbolin

Hovudansvarleg

Namn: Haral Myren

Tiltrekt av: Damer

Brenn for: Rokken sjølvsagt! Rokken og fellesskapet som blir bygd der imellom frivillige på huset og gjestane som kjem innom! Ellers, som framtidig barnehagelærar, brenn eg sjølvsagt for barnehagane, for barna og grunnlaget for framtida deira og vår som blir danna der.

Leiter etter: Ei morosam og kjekk jente med eit varmt smil som man kan prate med om kva som heilst og som veit kva ho sjølv vil

Tlf: 97628336

Snap: haralmyren

Bookingansvarleg

Namn: Emma Mastad

Tiltrekt av: Menn (ikke gutter)

Brenn for: Kultur, elektronisk musikk og

akkurat nå: kultivere min egen sopp

Leiter etter: Macladeren min

Tlf: 9x xx xx xx

Snap: emmamastad

For ordens skuld: eire i Peikestokken-redaksjonen arbeider friviljug på Rokken.

G’DAY FROM DOWN UNDER!

Mens Volda sakte går mot høst og kaldere dager, går det i motsatt retning her sør på kloden.

Tekst og foto: Vega Stokke Røynstrand

Hei! Vi heter Simone, Håkon, Eilert og Vega. Simone studerer barnehagelærer, Håkon historie, og Eilert og jeg (Vega) studerer journalistikk. I år er vi gjengen som har dristet oss omtrent så langt unna Volda som vi kunne komme. Nemlig nydelige Gold Coast i Australia. Med gjennomsnittlige 25 grader og sol 99,9% av tiden kan vi meddele at livet her nede er ganske deilig.

Etter 25 timer med reising fra Norge, kom vi til Brisbane allerede 30. juni. Da var eventyret i gang! Semesteret ved Griffith University begynte 12. juli, som var en smule tidlig, synes vi. Men til gjengjeld er vi ferdig i oktober og får to måneder juleferie. Det er altså akkurat en måned igjen (i skrivende stund 27. september). Hvor tiden har gått er et godt spørsmål. Så langt har ingenting prøvd å drepe oss, hverken på land eller i vann. Det tar vi som en seier. Faktisk har vi ikke sett en eneste hai, og kun noen få edderkopper (av normal størrelse).

I tillegg til en varm hverdag og et yrende dyreliv, skorter det ikke på opplevelsene her nede. Om det er nattliv og festing som er greien din, så er det nok klubber her til å prøve en ny hver helg. Det er til og med en bar på campus. Er du mer en opplevelsesperson kan snorkle-, surfe- og gåturer lett arrangeres. Shopping, markeder og fantastisk mat er det heller ikke lite av. Australia har en kafékultur jeg aldri har sett maken til. Gjengen vår dristet seg også på en Road Trip i ferieuken vår (som vi hadde samtidig som fadderuken pågikk i Volda). Det er så mange nydelige småbyer opp langs Australias østkyst, så man går aldri tom for steder å besøke! Eilert, Håkon og jeg har også klart å komme oss til Sydney. En helt fantastisk by som lever opp til hypen!

Det er mange nordmenn i Gold Coast. Det er nesten ikke til å unngå, men alle er utrolig hyggelige. De fleste er jo tross alt her i samme ærend som oss. Ellers er skolen flink til å arrangere events for internasjonale elever. Hvis man legger inn litt innsats, kan man få seg venner fra alle verdens hjørner. Det har vi nytt godt av, og kan skryte på oss venner fra Japan, Italia og USA, blant mange andre.

Med gekkoer i leiligheten og koala på campus, blir aldri livet kjedelig her nede. Det skorter ikke på solnedganger, avokado er billig og menneskene er avslappet. Vi kan ikke få anbefalt Gold Coast nok! Opplevelser som det å være her kommer ikke hver dag, så hvis du får muligheten anbefaler vi virkelig å gripe sjansen. Du kommer ikke til å angre! Om en måneds tid vender vi snutene nordover igjen, som vi både gruer og gleder oss til. Men det blir ikke helt dumt å komme tilbake til Volda heller!

AUSTRALIA HØYDEPUNKT

(selv om det egentlig er umulig å velge):

Vega: Kanskje å padle kajakk i soloppgang på Sydney Harbour! Eller å se solnedgangen fra Carlo Sand Blow i Rainbow Beach. Det var helt sykt!

Simone: Alle menneskene jeg har møtt her nede! Har fått venner jeg kommer til å ha livet ut.

Eilert: Road trippen vi tok i ferieuken vår, og å besøke Currumbin Wildlife Sanctuary hvor jeg kk mate kenguruer!

Håkon: Helt ærlig, å bli med på et random fotballag, og knuse motstanderlaget som bare besto av vennene mine. Jeg har fått tilbake kjærligheten for fotballen.

Fra foran til bak: Vega, Simone, Eilert og Håkon.

Håkon, Vega og Eilert foran Sydney Opera house!

RÅNERNE

som gikk lei av COUNTRY

DJ- og produsentduoen pleide å være rånere.

Men de ga seg raskt.

Duo Lada ville ikke lenger spille country. Bare House.

Duo Lada ønsker et rikere klubbmiljø i Volda. Og hvis ingen andre vil skape det, må de trå til selv.

Vi ruller opp i en oppkjørsel, og lurer først på om vi er på riktig sted. I gårdsplassen står intet mindre enn 5 biler og venter på oss. Dette må da være huset til en hel storfamilie?

Men før vi rekker å snu dukker et skjeggete fjes opp bak en av de bakerste bilene, og vinker til oss. Fjeset presenterer seg som Daniel, husets eier, og den ene halvdelen av DJ-duoen Duo Lada.

Men en av to mangler.

Klokken er 12, og Daniel kan opplyse om at duoens andre medlem, Lars, nettopp har stått opp. Han har sittet oppe og jobbet i hele natt.

– Lars er den eneste jeg kjenner som har tålmodighet til å sitte og lage musikk i sju timer uten engang å stoppe for å spise eller drikke vann. Han sitter ofte oppe hele natten, og står opp midt på dagen. 12 var nok litt vel tidlig akkurat i dag, sier Daniel, og ler forsiktig.

Et drøyt kvarter senere kommer Lars rullende opp bak vår bil, og plutselig står det 7 biler parkert utenfor det lille huset.

– Bra dere har stor gårdsplass her.

– Ja, ellers kunne vi jo ikke hatt fest for rånerene her, sier Lars.

Mørke og mystiske?

Med begge medlemmene på plass er jeg fast bestemt på å bli bedre kjent med duoen som har sendt sjokkbølger gjennom Volda den siste tiden. Produsent- og DJ-duoen Duo Lada, bestående av Lars Andre Kalvatsvik Olsen (24) og Daniel Skaget Lysbakk (24), har det siste året blitt omtalt i P3s “Best akkurat nå”, blitt anbefalt av P3 Urørt og spilt foran hundrevis av mennesker på X2-festivalen i Volda. Denne høsten spilte de som en del av Studenthuset Rokkens nye klubbkonsept “Klubbmylder”.

Tross all oppmerksomheten de to voldingene har fått det siste året er det vanskelig å finne mye informasjon om dem ved et enkelt internettsøk.

Den mystiske duoen har det med å være kryptiske i sin omtale av seg selv på nettet. På sidene til “Urørt” avslører de kun at de er menn med fagert skjegg, hengivne til kunsten å brygge øl. Før vi møtes forblir alt annet om dem innhyllet i en disig mystikk. Kanskje er det slik de ønsker at det skal være?

Vi setter oss ned for å snakke sammen, og jeg blir med ett overrasket over hvor enkle de er å snakke med. Dette er ikke de mystiske, reserverte skapningene som skjuler seg bak mørke briller i alle bildene av dem på nettet. Lars og Daniel er tvert imot svært åpne, hyggelige og interessante mennesker. Praten flyter lett.

De to artistene har kjent hverandre siden barnehagen, og helt siden da har de drømt om å bli musikere. Nå lever de

drømmen de aldri ga opp.

– Vi to har alltid vært sikre på dette. Vi har spilt i diverse band siden ungdomsskolen, men i alle bandene vi har startet endte vi opp som de to siste bandmedlemmene som gadd å holde på, sier Daniel.

Erfaringen fra forskjellige band, og forskjellige sjangre gjør at duoen eksperimenterer mye med lydbildet i sin egen musikk. I nyere tid har de funnet seg godt til rette i house-sjangeren, og lager for det meste elektroniske danselåter med mye energi og minimalt med vokal.

Daniel sier de har vært travelt opptatt med live-opptredener i det siste, og har hatt lite tid til å produsere, men lover likevel mer variasjon i musikken i nærmeste framtid.

– Vi slipper snart en ny låt, og kommer til å gi ut mer musikk i tiden som kommer. Da skal vi lene oss mer mot instrumenter som gitar, bass og trommer, legger Lars til.

– Og vokal?

– Det hadde vært veldig gøy med mer vokal, og tekst, men vi er nok flinkere som produsenter enn som tekstforfattere, sier Lars.

– Dessuten kan vi ikke synge, legger Daniel leende til.

Savner et klubbmiljø Som publikum liker de to kompisene dansbar musikk aller best, og de savner et ordentlig klubbmiljø i hjembygda.

– De lokale DJ-ene spiller for det meste listepop og gamle hits. Vi har ikke noe ordentlig DJ-kultur eller danse-kultur blant de lokale. Det ønsker vi å være pådrivere av å få til en endring på, sier Daniel. Tidligere i år var duoen svært aktive i utviklingen av konseptet Klubbakatten på utestedet HiSushi, hvor de også spilte hver for seg, Lars som sitt DJ-alias “Kaffilars” og Daniel som “DJ Kveik”. Begge to hadde også ansvar for lydanlegget for kvelden.

– Det ble et slags friskt pust i festmiljøet i Volda, mener Daniel.

Kjøpte drømmebilen

– Hva er deres favoritt-ting å gjøre i Volda?

– Feste, kommer det kontant fra Daniel.

Han forteller at guttene fra Volda fester mest med studentene, men også har vært rånere i noen år, til de ble drittlei av countrymusikk og slitne biler.

– Det ble jævlig mye Rotlaus og Vassendgutane, og det er vel ikke helt vår sjanger, utdyper han.

Men bilinteressen har bestått.

Daniel eier en turkis Volkswagen boble fra 1972 med originalt interiør som kunne sklidd rett inn på ethvert veteranbiltreff. Han forteller at broren hans jobber som bilmekaniker, og har hjulpet til med å få den i god stand. Sammen har de satt inn et splitter nytt lydanlegg, som gir perfekt lyd til bilturen.

Nå står bilen skinnende blank på gårdsplassen og tar seg flott ut blant de mer moderne bilene som omringer den.

Daniel gliser bredt når han snakker om den turkise yndlingen. Han har kjøpt drømmebilen.

Det er bare ett problem.

Daniel har ikke førerkort.

– Da jeg fikk vite om denne bilen tok jeg fri fra jobb en dag, og dro rett til Molde for å kjøpe den. Det var jo drømmebilen, så jeg måtte bare ha den. Men jeg kunne jo ikke kjøre den hjem igjen, sier han, litt småflau.

Derfor måtte Lars bli med på turen –som sjåfør.

– Han som solgte den skulle egentlig gi den til datteren. Men hun tok aldri lappen, så han solgte den i stedet, sier Daniel.

– … Til en fyr uten lappen, skyter Lars inn. Så ler de begge hjertelig.

Selv uten lappen liker Daniel å sette seg i førersetet i bilen sin og late som han er sjåfør. Han setter seg inn, vrir om nøkkelen i tenningen, og hører den sprakende lyden av den gamle motoren som dras i gang.

Bilen er luftkjølt, og lager en dyp brummende lyd som øker i intensitet hver gang Daniel trykker på gasspedalen. For hver gang den gamle boblen gir fra seg et dempet brøl blir smilet om munnen til Daniel bredere og bredere.

– Hør på den lyden da, roper han entusiastisk over lyden av motoren som durer i vei.

Råneren er ikke helt ute av kroppen til den unge house-DJen.

Slike gamle veteranbiler går veldig raskt opp i verdi, og med en bror som holder den i god stand, kan den gamle boblen bli verdt mye om et par år.

Når folk spør ham hvorfor han har brukt så mye penger på en bil han ikke kan kjøre, svarer Daniel at det er en investering.

– Men det er egentlig bare for å rettferdiggjøre kjøpet. Den bilen skal jeg aldri selge, sier han.

Smakfull musikk og svele-IPA

Det er tydeligvis gyldne tider for Volda-musikken, for duoens vanlige øvingslokale er fullbooket hele uken. Som “backup” får vi være med inn i guttenes eget “studio” i stua til Daniel.

– Men hvem trenger vel et øvingslokale når man har dette?, spør Daniel megetsigende.

Rommet formelig flyter over av instrumenter, synther og andre tekniske duppeditter. Lars kommer på at han har glemt en viktig del av “setupen”, og forsvinner raskt ut av rommet. Kort tid etterpå er han tilbake med to nye elektroniske klosser – begge fulle av knotter og knapper.

– Det er her det meste skjer, sier Daniel, og slår ut i rommet.

Det utsagnet kan tolkes på flere måter, for rommet er både fylt med instrumenter, og kassevis med tomme ølflasker. Eller mer presist ubrukte ølflasker. På disse tappes guttenes hjemmebryggede øl.

DJ-duoen har tidligere uttalt at de er på en ferd med mål om å lage musikk like smakfull som det hjemmebryggede ølet deres.

– Så hva smaker det av musikken deres?

– Det smaker vel gardsøl da. Eller noe rart men godt, som Kaptein Sabeltann-is, foreslår Lars.

– Hvis musikken vår var en øl ville det vært en tullete, altfor fruktig IPA, mener Daniel.

– Kanskje svele-IPA?, spør Lars.

Svele-IPA er en idé guttene har hatt lenge, men er usikre på om er mulig å gjennomføre.

– Vi vet ikke om det i det hele tatt lar seg gjøre å lage øl på svele, og hvordan det i så fall blir med smørkrem i ølet, men vi har lyst til å prøve likevel, forteller Daniel.

Men ingen av dem har tro på at ideen noen gang vil bli satt ut i livet.

– Ølbrygging er litt mer eksakt vitenskap enn for eksempel musikk. Du kan ikke ta så mange sjanser med oppskriften. Ødelegger du et brygg har du brukt et dagsverk på å sette ølet. Så går det gjerne en uke til gjæring, før du skal tappe og karbonisere det. Hvis du da finner ut at resultatet ikke ble noe godt, og må tømme 20 liter i vasken, føles det veldig vemodig.

Duo Lada er med andre ord langt mer troende til å eksperimentere med musikken enn med ølet. Vi får høre svelemusikk lenge før vi får smake sveleøl.

Tekst: Vegard Lunde Wall

Foto: Dina Rygg Eide

KLISTREMERKE k u l t u r e n

Du har kanskje sett disse klistremerkene, eller «stickersene», pryde både Høgskulen, lyktestolper og andre offentlig steder rundt omkring i Volda?

Du har kanskje tenkt «hva er dette?» og ikke skjønt hva de kan være godt for? Eller du har kanskje ikke “sett” dem, men når du først tenker over det, vil du aldri ikke se dem igjen. For de nnes overalt, om det er på en yplass, et toalett, en lyktestolpe eller en ferge

Men akkurat hvorfor denne kulturen er så utbredt, jo det skal jeg prøve å forklare deg gjennom denne teksten. For stickers, det er langt mer enn bare noen enkle klistremerker. De er en del av verdens største kulturbevegelse, også kjent som fotballkulturen og dens supportere.

Stickers har vært utbredt i supporterkulturen på det europeiske kontinentet i lang tid og har de siste årene virkelig skutt fart i Norge. Symbolene, tekstene, stikkene og betydningen kan variere voldsomt, men de er i hovedsak laget for å uttrykke hva den enkelte supportergruppering mener om forskjellige saker eller helt enkelt for å få en type publisitet for klubben eller grupperingen sin og vise at «her er vi».

Rosenborg skal spille på bortebane i Praha i Tsjekkia. Der vil supporterne deres prøve å sette sitt preg på byen. Vise at nettopp her er vi, Rosenborgs supportere på tur og vi skal vise at vi har vært her. De henger opp stickers for å nærmest “ta” et territorium og for å hente inn en liten respekt fra de tsjekkiske fotballsupporterne og alle andre som kommer over dem.

Det samme vil gitte supportere av det tsjekkiske laget gjøre i Trondheim, nettopp for å vise at her er vi. Dette er en morsom greie, men ikke minst kanskje den mest uskyldige og harmløse «krigen» mellom supportere, om hvilket lag som er best og kanskje enda viktigere hvilke supportere som er best.

Noe av respekten og krigen ligger

Innenfor denne kulturen, finnes det også gitte, uskrevne normer, regler og kutymer. Disse blir ikke fulgt av alle, men er regler som de fleste som setter seg inn i kulturen fort vil forstå.

1. Den første hellige regel: Vil du «fjerne» en sticker, skal stickerne ALDRI og da mener jeg ALDRI rives bort. Det skal klistres over og da helst med noe som faktisk dekker stickeret som allerede var der.

Likevel finnes det også unntak som de aller fleste følger. For stickerne finnes nemlig overalt i verden og skulle man tilfeldigvis finne en sticker av et lag fra Kasakhstan i Norge, er det i mitt og mange andre syn for kult til å klistre over. Men finner du en sticker av rivalen din, da er det ekstra deilig å klistre over!

Det fine med det er at “alle” fotballklubber har stickers og sprer dem over land og strand. Har du vært på Nordkapp, vil du høyst sannsynlig se stickers fra alle verdens hjørner plassert der og da kan man tenke hvem som er fyren fra Istanbul, som klistret akkurat denne?

Denne kulturen gir også en ekstra dimensjon til livet som supporter, skal du til nye steder kan du være den som sprer det glade budskapet om at her har min klubb vært. Enkelte blir så sykelig opptatt av kulturen, at de føler en tur til utlandet til og med kan være bortkastet om de ikke får stemplet sin klubbs symboler over reisemålet. Begynner du å skjønne hvorfor det har en betydning? Hvis ikke kommer et eksempel under.

også i design, kreativitet og omfang. Noen klubber lager kanskje få, men har kule design, mens andre lager mange uten å ha særlig kreativitet.

Dette gjelder også med symbolikken, ordlyden og tekstene. Noen er så lette

2. Den andre og litt mindre hellige regel, men desto like viktig. Kan din klistring være til faktisk bry for andre, eksempelvis om du klistrer over et skilt som ikke lenger kan tydes, et kulturminne eller på andres eiendeler, er det fyfy. Sånn gjør man ikke, av ren folkeskikk.

som “her regjerer vi”, mens andre kan trekke paralleller til en spiller de ikke liker og referere til at spilleren er Quisling, for å fremme poenget med at supporterne tenker han har sveket klubben og ikke minst supporterne. Stickere er så mangt.

Med det sagt kan du tenke litt mer over neste gang du ser disse rare klistremerkene, at det ligger en betydning bak dem. Noen er enkle, tydelige og kanskje litt simple. Andre kompliserte, litt på kanten eller kanskje over streken. Uansett håper jeg dette har gitt deg kjære leser mer kunnskap, enn det du allerede hadde om denne subkulturen.

Adios og klistre i vei!

Tekst: Jørgen Eriksen

Foto: Mia With-Kalland

VSR A-LISTA L e a Music Frid a y

A-LISTA på Volda Studentradio hører du hver uke - og her er fem låter som en smakebit til hva det er å høre på dabben! Disse sangene er noen av dem som har blitt spilt, og har fått meg til å ville skrive noen velmenende ord om dem.

Kanskje finner du din neste most listened to?

Rakkere - LAZYTOWN

Byskolerap fra Oslo på sitt beste synes jeg.

Fem produktive gutter med tre album på to år, alle verdt en god lytt! HOOKE I GRESSET 9. juni. Gode beats som er melodiske til tider, det harde møter det myke. Høres ut som en god oppskrift. Sang og rap omfavner hverandre som en god klem av en god venn.

En fryd å gå gjennom Oslo sentrum (eller hvilket som helst sentrum) en sen kveld med dette på øret.

Orangekake - Worthy

Behagelig og upbeat samtidig! Der har du artisten Orangekake. Hun sluttet som barnehagelærer for ett år siden, og satset på artistkarriere. Hennes første EP, ceeb som betyr skam på somalisk.

Orangekake gir deg en rolig og fin R&B-opplevelse, samtidig som hun har rytmene til å få deg i godt humør. Norsk R&B er kult og fengende, med hennes sjelefangende vokal. Bra hun ikke ble i barnehagen, sier jeg da.

Midnight Curfew - Sol Eline

Norge har mange popSALYqueens, og her er jeg ganske sikker på at vi har en til. Det er behagelig, men ikke kjedelig. Har du innetid til 12 er du ekstremt uheldig, men da kan du i hvert fall høre på denne sangen mens du løper hjem for sent, i kjent stil.

Geriljapap - Sædfuck

Noen ganger synes jeg det er flaut å høre på festmusikk når jeg ikke er på fest. Men det er ikke slik i dette tilfellet. Låta er en energisk happy pill, med en sound som mikser drum and bass, rap og hyperpop, rett og slett nydelig “slutpop”.

Som de sier selv - musikken er skamløs GERILJAPOP-attitude på Ålesundsdialekt. "Undergrunnens farligste femme fatale"

Dette ligner (heldigvis) ikke på Ballin (ikke vondt ment)!

Gjenfødt kultur - Ikke penny’s båt

Larviks beste rapkollektiv er også selvfølgelig å finne på A-LISTA. For det er bassen som er inn for tiden! Du kjenner følelsen av et kaldt glass O’boy med et varmt ostesmørbrød i kjeften en onsdagskveld. Det blir ikke bedre. Samme med disse gutta - det blir ikke bedre. Vil du bytte ut den kjedelige rap-musikken du allerede hører på, vil jeg anbefale dette! Norsk rap på en ny måte, på en måte.

Stikkord du kan merke deg er flow, beats, melodi med sang, og tekst som øret legger merke til.

Tekst: Lea Scharff

Blåmandag

Tidsfordrivet

Kroken Fangirls

BYGDERADIOEN

Stua Distraherte fruer

Musikkmandag

Læring i alle retninger Spleiselaget How to get out of the Friend Zonemed Phillip Lusk

Meet The Foilers Pikeguiden

Det var en gang Girl Boss I love being from the district

Heltne B på Norgesturné

Det stopper der

The gaming corner

Voldatriangelet

Lakselusern med Håvard og Brusern

Brennheit

Relativt relevant

Rabagastene

B- Connected

Forumet

Diskmann

Salatbollen

Gyldne øyeblikk

Kulturell kontekst

Hverdagsdramatikk

Gapehuk

Peikepodden Tre sinte menn

Helt A jour

Allkvinnkunnskap

Reiseradion FOMO

Den gyldne middelvei Skrimmel skravvel

BYGDERADIOEN

Solsiden

Har jeg ADHD? Volda Poesiforening

Bokstavelig talt

Bygdekameratene

Filmfredag

BYGDERADIOEN

Filmguide

Se for deg at du nettopp har mekka et digg måltid og skal sette på en lm på Net ix. Men! Du kan ikke begynne å spise maten før du har satt på en bra lm. Så når du endelig nner litt decent underholdning er maten blitt kald og som regel er den allerede halvspist. Frykt ikke! Dette er den ultimate lmguiden som gjør at du slipper alt orket nevnt ovenfor. Og dette er bra lmer (sånn sverg).

GRAND BUDAPEST HOTEL

(Wes Anderson) har tidenes beste filmscene. Vi snakker snø, ski OG kjelke i samme scene i Alpene. Hvis ikke dette får deg til å ville se filmen, så vet ikke jeg. Og så er Voldemort aka Ralph Fiennes med, og han var ganske så kul.

HER (Spike Jonze)

Roboter tar over, ingen har ekte venner og det finnes ikke noen som jobber med artsy stuff lenger, fordi robotene gjør det! Liker du Black Mirror vil du elske denne filmen. Bare å nyyyte!

PS: burde ikke sees etter å ha spist, fordi du blir kvalm - og unngå å se på kveldstid, da den kan ta fra deg nattesøvnen verre enn en (fake) skrekkfilm.

GUDFAREN

(Francis Ford Coppola)

Denne skriver jeg egentlig bare fordi mine kultiverte venner sier at man må ha sett den i løpet av livet. Personlig sov jeg gjennom to av filmene, og jeg vet ikke hvilke to det er jeg har sett (det er tre filmer til sammen). Skal du høre på mine venner er de visst bra (de har som regel alltid rett;), men jeg vet egentlig ikke, jeg. De er uansett lange nok til å få en god nap! Eller gjøre et move på daten din.

OSLO 31. AUGUST (Joachim Trier)

Elsk på Oslo-sommer. Denne filmen gjør at du vil hoppe fra 10-ern på Frognerbadet for første gang en sen sommerkveld. Filmen har en dypere mening enn bare dette, altså, og er en virkelig fin og trist film som burde sees for å bli et litt bedre menneske.

BILER (Disney Pixar)

Hvem digger ikke verdens beste tegnefilm? Denne snakker for seg selv (du er ikke inva til mitt nach hvis du ikke liker denne filmen).

Tekst:

/Illustrasjon: Maren Masser

NYHETER OG POLITIKK

1 2

Hvilket politisk parti blir sett på som vinneren av årets lokalvalg?

Erna Solberg og mannen hennes, Sindre Finnes, har vært i hardt vær grunnet hans aksjekjøp mens hun var statsminister. Hvilken sunnmørsby kommer han fra?

3 4 5

PEIKE QUIZ

Shakira er tiltalt for hvilken forbrytelse?

En rekke ordførere har signert et opprop for å beholde produksjonen av osten G35. Hva heter osten egentlig?

Et kvikkleireskred har delt E6 i to, utenfor hvilken by?

KULTUR

1 2 3 4 5 1 3 2 4 5

Kaizers Orchestra har lagt ut på ny turné for første gang på ti år. Hva heter deres mest kjente sang?

Hvilken skuespiller har hovedrollen i den norske regissøren Kristoffer Borgli sin nye lm “Dream Scenario”?

Hva er navnet på Lars Mytting sin nye bok, som er den siste i hans trilogi?

Guttene bak hvilken norsk serie, står også bak den nye serien “Knekt” på HBO?

I september måtte Blink-182 avlyse konserten sin i Oslo fordi Travis Barker måtte y tilbake til en gravid Kardashian-søster som måtte opereres. Hvilken søster?

SPORT

Hva heter den amerikanske 19-åringen som vant US Open i tennis i september?

Ståle Solbakken tok ut sin egen sønn, Markus Solbakken, på landslaget. Hvilken klubb spiller han vanligvis for?

Luis Rubiales, den tidligere fotballpresidenten i Spania, trakk seg fra stillingen i september. Hvorfor?

Den amerikanske langrennsstjernen, Jessie Diggins, åpnet i september opp om at hun opplever tilbakefall av hvilken sykdom?

Travis Kelce ryktes å være Taylor Swift sin nye amme. Hvilken sport driver han med?

Martine Murland Hagen

Tekst:

Nyheter og politikk

Høyre 2. Ålesund 3. Gudbrandsdalsost 4. Gøteborg 5. Skattesvindel Kultur: 1. Hjerteknuser 2. Nicolas Cage 3. Skråpånatta 4. Hvite gutter 5. Kourtney Kardashian Sport

Coco Gauff

Viking

Han kysset en kvinnelig fotballspiller under medaljeseremonien i årets fotball-VM

Spiseforstyrrelse 5. Amerikansk fotball

På tur med seglbåt

Måndag 25. september ankom seglbåten Wet’n Wild Volda brygge. Bak seglet stod journalistikkstudentane Aksel Bødtker, Markus Hammerø Hagen og Tobias Torsvik. Dei hadde segla heile 150 nautiske mil, heilt frå Bekkestad i Trøndelag.

Den 50 år gamle skuta vart kjøpt for snaue 8000 kroner. «Det var veldig spontant», fortel Markus, men han legg ikkje skjul på at tanken på å eige seglbåt i Volda er noko han har tenkt på før. «Eg kunne eigentleg ha tenkt meg å bu i båt mens eg studerer», seier han, men legg til at det røffe vestlandsvêret hadde gjort det utfordrande i Volda.

Hovudinitiativet til turen og kjøpet kom frå Tobias som aldri hadde segla før. «Eg lova Tobias å læra han å segle, einaste problemet var at vi ikkje hadde båt», fortel Markus, som har mykje erfaring bak seglet. «Nokre dagar seinare sendte han meg ei Finn-annonse, og kort tid etter var vi på veg opp til Trøndelag for å hente heim båten», legg han til.

Sjølve turen gjekk over to etappar, mellom anna over Hustavika som Markus skildrar som «Norges tøffaste havstykke». Den originale planen var eigentleg å ta turen over ei helg, men vêrforholda tvang gutane til å bryte.

Då dei hadde reist 100 nautiske mil avgjorde dei å setje båten igjen hos besteforeldra til Markus i Bud ved Molde. Litt småskuffa satt dei seg på bussen tilbake til Volda, og planla å reise opp helga etter for å fullføre turen.

Torsdag 21. september returnerte Aksel og Tobias til Bud for å ta med skuta heim. Heller ikkje denne gongen spelte vêret på lag, og dei to gutane vart vêrfast i Ålesund i to netter. Etter tolmodig venting gjekk dei omsider i land i Lauvstad på søndagen, der dei vart foreina med Markus.

10 dagar etter reisa starta, og meir enn ei veke over tida, kunne gutane under gråvêr og med vind i segla gå på land i studentbygda. Heile journalistikklassen m/fleire stod på kaia med flagg og jubel, for å ta i mot trioen.

Då dei kom på land kunne dei tre seglgutane by på både champagne, poesi, sang og døyping av skuta.

Namnet Wet’n Wild stod igjen i frå den førre eigaren. «Det betyr ulykke å endre namnet på ein båt» fastslo Aksel, før den symbolske dåpen.

Tekst og foto: Sanna Nerheim

Rotsethornet

Høyde: 650 moh

Tid: 3 timer (hele runden)

Vanskelighetsgrad: I tørt og nt vær: for alle!

Galten

Høyde: 570 moh

Tid: 1 - 2,5 timer

Vanskelighetsgrad: Passer for alle!

Galten er 570 moh med en helt FANTASTISK utsikt! Tar rundt 1 time å gå om man har bil, eller ca 2,5 timer om man går hele veien. Fra Volda kan man ta ferga over til Folkestad (som er gratis å ta uten bil), og gå oppover bakken forbi Coop Marked og videre opp, til man kommer til skilt som viser deg inn i skogen til høyere. Det er hit man kan kjøre til om man har bil, og derfra er det bare å følge stien rundt 1 time til toppen. Galten er absolutt ikke en vanskelig tur sammenliknet med de andre fjellturene rundt om i området, tar ikke for lang tid og kan passe for alle! Likevel får man en helt sinnsyk utsikt over både Volda og Dalsfjorden, det seriøst strømmer energi og endorfiner inn i kroppen fra toppen der assa!

Tekst og foto: Christina Wedvik Edvardsen

Rotsethornet er den lettest tilgjengelige toppen, om man bor i Volda, og gir en herlig panoramautsikt over fjorden og bygda. Det er to veier til toppen. En bakvei hvor du først går halvveis rundt Rotevatnet for så å gå opp langs den østlige ryggen. Denne ruta er på rundt 7 km og har lettere terreng. Den andre mer hardcore ruta går på fremsiden mot fjorden, og er ca 2 km lang. Da starter du med å gå opp en traktorvei til Kalsethola, som er et veldig fint utsiktspunkt før stien begynner. Stien videre er nokså bratt, hvor enkelte parti har tau og kjetting man kan trekke seg opp etter, og stigetrinn i fjellveggen til fotfeste. Dette gir ruta mer Via Ferrata preg og adrenalin. Anbefales ikke å gå denne ruta i vått vær, da det kan være veldig glatt. Ellers er det prima selfieforhold på toppen!

Tekst og foto: Markus Hagen

Postkort fra den første tida i volda

Det har allerede gått nesten to måneder siden studiestart i august. Noen har opplevd Volda for første gang, mens andre har kommet tilbake til kjente omgivelser. Mange minner har blitt skapt, både små og store. Vi spurte dere om å sende inn bilder fra den første tida i Volda. Dere skuffet ikke! Her er de:

BACK TO SCHOOL

Den tida då

Me alle tok skulebussen for å kome oss fram Med mindre ho mor hadde ein sykkel eg kunne ta til skulen

Den tida då livet var rett fram Då me alle sparka ball i friminutta og klatra i tre for å sleppe timen

den tida då alt var fint ikkje firkanta og stygt

eg saknar den tida sjølv om eg aldri har opplevd ho eg drøymer meg tilbake i ei tid eg sjølv ikkje kjenner ei tid som verkar fjern, men og så nær ei tid dei gamle mimrer til ei tid då me alle tok skulebussen

Bussen til skulen

Bileta viser Ola Rangsæter og Tor Bakke hadde som begge har jobba i Mørebil AS. Mørebil AS vart skipa i 1959 og var av dei største rutebilselskapa i Møre og Romsdal. Selskapet hadde hovudkontor i Furene, der VY har kontor i dag.

Bakke er sjølv ein av sjåførane som kjørte bussen som er vist på bileta. Rutebussen er frå 1967, og frakta skuleborn i Åmdalen, Follestaddalen, Ørsta og Volda. I dag er det rutebilhistorisk forening avdeling Sunnmøre som eig og vedlikeheld den tidlegare Mørebil-bussen. Der er både Bakke og Rangsæter aktive medlem.

Lastebilen, kjent som «sosialen», er frå tidleg 1970-talet. Bussen var med i den norske drama- og familiefilmen «Villhesten».

Tekst og foto: Tare Reklev Øverbø

what’s HOT

Betty-feberen har for alvor smittet Volda. Den amerikanske dramaserien fra 2006 inspirert av den Colombianske telenovelaen Yo soy Betty, la fea (oversatt: Jeg er Betty, den ekle.) Serien om stygge Betty med blå reggis og bustete øyenbryn som får jobb i USAs største motemagasin Mode. Faktisk har jeg selv latt meg inspirere av Mode, som også har en meget populær «What’s Hot» spalte. Ugly Bettys plutselige popularitet i Volda setter et spørsmål ved dagens Woke-kultur. For det er ikke så mye av det man tullet med i 2006 man kan tulle med i dag. Men samtidig tenker jeg herregud: er det ikke lov å le av stygge folk nå heller, i lykkelandet Norge?

ugly betty H20 TaylorSWIFT

Nei, jeg snakker ikke om Disney Channel-serien med det ikoniske sitatet «oh naur cleor.» Jeg snakker selvsagt om det tidløse sportmerket fra Danmark. De største ikonene i Volda kan nå sees i grønn H20-genser: podcast-hoster, tiktokere og journaliststudenter. Vouge Scandinavia skrev om genseren allerede i 2019, men Volda henger som kjent litt etter motebyene København og Stockholm. Genseren kan lett styles med baggy jeans og noen basic Adidas-sneakers. Ring i

T.Swizzle, Blondie, Mother. Den amerikanske superstjernen er åpenbart hot akkurat nå, med verdensturné, ny flørt med amerikansk fotball-hunk Travis Kence og re-recording av hennes mest ikoniske album 1989. Men at Bad Blood-artisten skulle innfiltrere Voldas tusen studenterhjem kunne få ha forutsett for et år siden. Da det tidligere var straffechug dersom du satt på Blank Space, har jeg nå ved flere anledninger hørt Karma feat. Ice Spice på en rekke festligheter. Senest var det min mest hipsterete venn Lea som satt den på og det var da det gikk opp for meg: Karma is a cat, purring on our laps, cause we love her. Har folk endelig åpnet opp øynene for Swizzle, eller har det bare blitt sosialt akseptert å like henne?

Jeg er stolt swiftie, og la oss være ærlige, det er du også.

av Kristian Krystad

dette er de BESTE SEXSTILLINGENE for nye studenter

Det er nytt semester og nytt studieår. Dermed har det ankommet mange nye studenter til bygda. Du har kanskje “kommet” deg på plass i kollektivet, eller i de flotte studenthyblene Porse, Heltne og Myrane.

Mor og far har kjørt deg til Volda og kjøpt en 90 cm bred seng, hvor det skal soves og ligges. Det er lørdag, foreldrene har reist av gårde, og det er tid for å oppleve Volda-syndromet. Rommet er rotete, fordi du er opptatt med å rizze opp Rokken.

Etter en svett kveld på Silent Disco hvor rumpa har shaka opp og ned, har du fått x antall blikk. Forever Alone runger over dansegulvet for ente gang, og du trenger dermed en øl før du tar turen ned på de vakre toalettene. Du kommer i prat med en av dem som har stirra på deg hele kvelden. Du flørter personen ut av Rokken, over på CK og hjem til den lille senga di.

Du begynner å tenke:

HVA GJØR JEG NÅ?

Frykt ikke. Her kommer Peikestokkens offisielle

MISJONÆR

Dette er for studenter som vil ha en myk start på semesteret og bli kjent med de nye klassekameratene. Her er det mye god øyekontakt og anses alltid som et trygt og godt valg.

DOGGY

Woof Woof. Denne stillingen er for dem som ønsker å vise seg fram. Når man kommer til en studieplass kan det være vanskelig å finne sin plass. Derfor kan hundestillingen være fin for å vise hvem man er, men hei! Vis hensyn til romkameratene dine.

SPOON

Hvis du sliter med å passe inn og trenger at noen holder rundt deg, er denne stillingen ideell for deg. Huk tak i en klassekamerat, be dem på en varm suppe, tenn noen levende lys, sett på litt early 2000 RnB og se hva kvelden bringer.

KONGLA

Fri sjel? Eller bare friluftsstudent? Ta med en hengekøye, termos og glidemiddel, og nyt hverandre selskap under den vakre stjernehimmelen.

Dette er de beste stedene i områdene:

> Langs Øyraelva

> Ved gapahuken

> Rundt hjørnet på Andaneset

Hvis du føler deg som klatremus og liker det dyrisk som de andre i hakkebakkeskogen, kan man gå for GULLKONGLA

Ta turen opp i treet og la nøtteliten og klatremusa møtes.

COWGIRL

Ride ride ranke!

STÅENDE FACETIME 69

Om man har “kommet” helskinnet gjennom fadderuka og du har testet ut alt, så er det alltid mulig å finne på noe mer sprell. Dropp family og heller ta en treningsøkt hjemme. Stående FaceTime 69 er en fullverdig styrkeøkt, samtidig som du får stimulert alle mulige sanser.

Tekst: Sverre Wedøe Nodland

Illustrasjon: Julie Garmo

SEX

sudoku... og

Av og til gjør vi ting ikke av pur glede eller begjær. Av og til gjør vi det rett og slett for historien.

Morgenen etter har jeg flere ganger lurt på om dette virkelig var nødvendig. Jeg er ikke fremmed for å få flashbacks av meg selv liggende under en slags hybrid av mann og kanin, og spørre meg selv: hadde jeg fortsatt gjort dette om jeg ikke hadde noen å fortelle det til?

Heldigvis har jeg gjort det da. Det ble jo historier av det. Og nå er det tid for å brette ut i Peikestokken.

Offentlighetsprinsippet

Volda er en av de mest åpne kommunene i landet, det kom fram nå i en fersk måling som verken du eller jeg gidder å gå nærmere inn på. Men det handler om at Volda er god på noe som heter offentlighetsprinsippet. Det de driver med på rådhuset skal være transparent og tilgjengelig for folk. Dersom journalister er nysgjerrige skal de kunne snoke litt på rådhuset. Vinduene skal være uten persienner eller mørke gardiner. Man skal kunne se rett inn.

Jeg lurer på hvordan verden hadde sett ut dersom alle var like gode på offentlighet som Volda kommune. For herregud, jeg elsker offentlighet. Jeg bor i et innsynsutsatt nabolag, i den grad den asfalterte parkeringsplassen rundt mega-Kiwi kan kalles et nabolag. Hvem som helst kan søke innsyn hos meg. Til forskjell fra offentlige institusjoner som kommuner, trenger du ikke være journalist for å søke innsyn til mitt soverom.

Etter å ha vært dyr i den balkanske zoologiske hage i snart ett år, er det først den siste uken jeg har skjønt hvor godt man faktisk kan se inn. Om du står på Kiwis parkeringsplass og ser inn mot vinduet mitt kan du antakeligvis se både farge og størrelse på nippelen min, og kanskje til og med telle antall kjønnshår. Men jeg kommer ikke til å kjøpe gardiner med det første. Det er noe med tanken på å bli sett.

Denne uken har redaksjonen vår (jåleord for klasserommet) på høgskulen fått et nytt medlem. Akkurat i det jeg følte fantasiene mine ble kjedelige og repetitive, dukket dette opp. Den mest pirrende på hele arbeidsplassen. Office crush. Nemlig et flunkende nytt, gjennomsiktig bur, laget for å spille inn dårlige speaks for Radio Volda. Jeg ser et større potensial.

Dette gjennomsiktige buret er selve definisjonen på offentlighet for meg. Paradokset med å offentliggjøre det private, er det journalister jobber med hver dag, og det jeg drømmer om hver natt. Jeg tror forøvrig at offentlig bur-stimuli kunne gjort underverker for redaksjonens radioreportasjer. Vinduene er rene og uten fettmerker. Flatene er skarpe og elegante. Gulvteppet er lunt og deilig. I denne 1x1 meter store kvadraten kan en til og med dimme lys og vifte. Særlig vifta kan bli nyttig om det blir litt for svett der inne. Her kan du også ta opp seansene dine og lytte til de om og om igjen. Jeg drømmer om at du er leppene, og jeg er mikrofonen.

Dette buret er ikke det eneste spennende stedet på høgskulen. Amme-rommet er kanskje for de mindre vågale av oss, men også her er det en pirrende uvisshet. Nei, du kan ikke låse, men ja, det er en massasjestol der. Også kantina har lusket i mine fantasier. En mørk kveld på tur hjem fra et dårlig nach gikk jeg forbi de store åpne vinduene ved kantina, og så to jenter hadde sitt eget lille nach der inne. Fokuset mitt var likevel ikke på dem, men på den nydelige, innbydende sjeselongen rettet ut mot det kalde høstmørket. Det store sexy vinduet gir følelsen av å være på utstilling, og finnes det en mer pirrende følelse?

Så tusen takk, Høgskulen i Volda. Det er sånn som dette som kan bringe Volda helt til topps på åpenhetslista. Og selv skal jeg fortsette å kjempe for offentligheten. Om du vil søke innsyn hos meg kan du sende en mail til Peikestokken merket “Sex og sudoku”, eller som gode journalister gjør: gå rett til kilden. Jeg har ikke tenkt å skaffe meg gardiner med det første.

Tekst: Thea Heltne Kjelstad

Illustrasjon: Julie Garmo

eit djupdykk i arkivet.....

Peikestokken er ei studentavis som har vore i stadig utvikling sidan oppstarten i 1956. Bli med på eit djupdykk i arkivet, og sjå korleis Peikestokken har sett ut før.

Framside frå 1973.

Dobbeltside frå 1974.

DET TRENGS ALLE SLAGS STUDENTER FOR Å LAGE EN STUDENTAVIS

til den fantastiske studentavisa som den er! Peikestokken er en avis for alle studenter og alle som vil kan være med. Vi tar i mot søknader hele året.

NYHETER: Har du et blikk for nyhetene som kan intressere og engasjere, så er nyhet sredaskjonen perfekt for deg! Her skrives det om alt fra bekjempelse av urettferdigheter til hagenisseforsvinninger.

KULTUR: Hva har bokanmeldelser, artistintervjuer, tips om bedre sex, noveller og dikt til felles? De er alle bare en liten del av alt det som kan skrives om i kultur-delen!

SPORT OG FRILUFTSLIV: Er du en utforskende sjel som elsker å gå, syk le, sk ate, sur fe eller bare være i aktivitet? Da er spor t og friluftsliv-redaskjonen noe for deg. Her er det en stor fordel å kunne ta egne bilder!

ILLUSTRASJON OG LAYOUT: Denne redaksjonen en super om du vil tegne, deigne og få Peikestok ken til å POPPE! Du trenger ik ke å ha noe profesjonell er faring med illustrasjon eller layout for å være med. Blir du med på brekk helg, en frivillig helg for å sette sammen avisa, får du gratis pizza.

INTERNATIONAL: Are you an international who loves to write and put new perspectives in the student paper? Then join in the international-part of the paper! This is a great oppurtunit y to meet norwegians as well as other internationals.

les mer og søk her!