Peikestokken Oktober 2022

LEDER

Ansvarlig redaktør:

Morken

Jeg vet ikke hvordan himmelen ser ut, men jeg ser det for meg som et slags Volda. Det var voldsomt tenker du nå, og ja det var nok litt voldsomt. For Volda er kanskje ikke som himmelen, men det er jo en jævlig bra studieplass. Vi som har gått her noen semester vet det allerede. Dere som kun har vært her noen måneder begynner kanskje å merke det så smått. Vi har det ikke så hakkande gale her i vårt lille hjørne av Søre Sunnmøre, nei vi har det faktisk ganske så hakkande bra. Derfor ønsker jeg å komme med en sterk oppfordring til alle studenter på denne siden av Rotsethornet. På tvers av alle fag og linjer og fakulteter og det hele. For at vi skal fortsette å ha det så fint her i Søre Sunnmøres Paris så må vi engasjere oss i studentmiljøet. Studentradio og Student-TV driver seg ikke selv. Det driftes av engasjerte studenter som tar

ansvar for at vi andre skal ha mulighet til å lage, lytte og se på et produkt som er av og for studenter. Festivalene X2, Dokfilm og Veka holdes i live av våre medstudenter som legger ned utallige timer med frivillig arbeid for at vårsemesteret skal være stappet med begivenheter man ikke kan gå glipp av. Så er det selve fyrtårnet i studentbygda vår da, Rokken Studenthus. Alle studenter som er hyppig innom Rokken har et ansvar her. Vi må engasjere oss og melde oss som frivillige. Det er vår fordømte plikt. Det finnes utallige ting å melde seg inn i her i Volda, jeg har bare nevnt noen av dem. Nå er det på tide at vi alle tar grep for å holde plassen vi alle er så glad i vedlike. Nå er det alle mann og kvinne til pumpene.

REDKASJONEN

Ansvarlig redaktør

Sport- & Friluftsredaktør

Oskar Dahl Johansen

Daglig leder

Marie

Økonomiansvarlig

Mikkel

Nyhetsredaktør

International Editor

Maja Kornelia Flodquist

Layoutansvarlig

Sigurd Hjulstad Idås

Med innslag fra Julian Petter Høgset

Illustrasjonsansvarlig

Jenny Bæra Johannessen

PR-ansvarlig

Emilie

Nytt frå Studentparlamentet – din studentstemme i Volda

I august kunne vi endeleg byrje på ei koronafritt studiestart! Vi ønskja nye studentar velkomen til studiebygda vår, og som no er blitt ein del av Høgskulen i Volda.

Hjarteleg velkomen tilbake er også studentar som har dei siste par åra måtte arbeidd heile eller delar av studiet sitt digitalt.

Studentparlamentet byrja førebuingar alt tilbake i mai, då eit nytt Arbeidsutvalet (AU) tredde til. Vi takkar av alle studentrepresentantar i parlamentet for 2021-2022 og det førre arbeidsutvalet sine medlemmar: Matilde (tidlegare nestleiar og fagansvarleg), Daria (tidlegare velferdsansvarleg), Bethel (tidlegare informasjonsansvarleg) og Fady (tidlegare internasjonalt ansvarleg).

Nytt AU er i dag beståande av leiar Trond-Fredrik, midlertidig nestleiar og informasjonsansvarleg Severine, velferdsansvarleg Andrine og internasjonalt ansvarleg Ammy. Ny fagansvarleg og nestleiar Leander trakk seg i byrjinga av august og vi takkar han for innsatsen.

Vi har laga eit nytt opplag av «engasjer deg i Volda» brosjyre, der du kan hente mykje

god info om studentorganisasjonar som du og dine medstudentar kan vere interessert å bli med i. I tillegg har det nyleg blitt bestilt eit opplag av «handbok for tillitsvalde», som vil gå ut til alle studentar som er blitt tillitsvalde. Dei gjer ei viktig jobb for å betre studiekvaliteten og studiemiljøet på skulen. Studentparlamentet har også ansvaret for Fadderveka, og har vore med på både oppfølging og planlegging av dei to første vekene av semesteret. Vi håper alle studentar hadde ei finstudiestart. Og kanskje du har lyst til å bli med å planlegge ei av Voldas største happenings?

Det er fortsett mogleg å melde din interesse til å sitte i fadderstyret for 2023, men vi råder deg til å vere snar, då tidsfristen er fredag 24. oktober.

Vi har også haldt val til studentparlamentet. 22 engasjerte studentar stilte til val frå alle fire avdelingane på Høgskulen og blei valt inn, då der er 11 plassar for faste representantar, og 11 plassar for vara. 5,52% av studentane stemte i valet.

Første parlamentsmøte vil ta plass no i oktober, følg med på våre sosiale media for når det tar plass. Alle studentar er velkomne til wresentantar til utval og nemnder som t.d. klagenemnd, forskingsutval og

Tekst: Trond Fredrik Hagemann Hoddevik

Climate-protesters in Volda: We must protest for a better future

All over the world, climate protests are taking place initiated by school students. The strike goes by the name #FridaysForFuture and some of Volda University’s new students also want it to involve the students here in the city.

Change doesn’t come when you kindly ask for it once” are the words of Florian Dori’s speech. He trooped to the square with 15 fellow students in front of the new media building to protest loudly against the lack of action on the climate crisis.

It happened as a part of the global movement #FridayForFuture, which is held on the last Friday of a month at 12 noon. 227 cities, including Stockholm, Oslo and Copenhagen, took part in the last strike, which was held in April this year. That makes this strike the second one this year.

The movement started back in August 2018, when Greta Thunberg, along with other activists, protested in front of the Swedish parliament for three weeks in a row.

Fridays are not only for tacos but also for the future is the mentality of the protesters

For years we have been getting louder and louder, waiting for governments and corporations to listen. And they actually started to respond. But what are they giving us? Greenwashed campaigns and initiatives, just like the new EU Taxonomy regulations, continues Florian Dori with his speech as the students stand by with their homemade protest banners in their hands.

However, not all the students had received the memo this time around, since about 15 people had turned up and braved the rain that Friday noon.

We can, although, count on the fact that it will not be the last time that we see protesting for the climate on campus, say the organizers of the protest Sophie Oettli, Eve Hester and Florian Dori, and they hope to see you too next time. The month in which the next strike takes place is yet unknown.

Norway CO2 emissions are less than 1% of total global emissions in 2020

The average Norwegian emits more CO2 than the average Chinese in 2020 China emitted more than 10 billion tonnes CO2 in 2020, while Norway emitted just over 40 million tonnes CO2 in the same year Source: Our World in Data

Educate yourself by watching these documentaries

Chasing Coral (2017)

Mission Blue (2014)

A Plastic Ocean (2017)

Our Planet (2019)

David Attenborough: A Life on Our Planet (2020) Kiss The Ground (2020) Down to Earth with Zac Efron (2020) Brave Blue World. Racing to Solve Our Water Crisis (2020)

Test: Apple iPhone 14

En fantastisk kameratelefon, men er den verdt oppgraderingen?

- Av Mikkel Rildå Vågen

I september lanserte Apple den nye IPhone 14, og jeg har vært så heldig å få muligheten til å teste den ut. Førsteinntrykket av telefonen er at den er helt lik som iPhone 13. Aluminiums rammen er helt identisk til sin forgjenger, som forventet. Det er for det meste på det tekniske at Apple har oppgradert sin nye telefon. Høyre RAM-minne, gjør at lagring og eksportering går raskere. Man opplever også at telefonen ikke hakker når du har for mange apper som kjører på likt, så om du bruker flere apper på likt fungerer det meget sømløst. Prosessoren er den samme A15 chipen som var på den forrige modellen, men med økt RAM-minne oppleves telefonen som noe raskere. De

TECH

har også økt batteritiden med en time på video, som gjør at du ikke trenger å lade like ofte. Der vi kan se oppgraderingene fra iPhone 13 er på kameraet. Frontkameraet har fått seg en oppdatering, ved at de har satt inn en ny bildebrikke som gjør at bildene blir bedre. De har lagt til «cinematic mode» som gjør at du kan filme 4K videoer med høyere presisjon og bedre bildekvalitet. Jeg har brukt mye tid på å teste videokvaliteten på telefonen siste uken, og er meget imponert. Detaljene på 4K video er helt fantastiske. Bildestabilisatoren har endelig kommet til iPhone 14 og er ikke kun forbeholdt pro modellene, så dersom du skal ta actionfylte opptak fungerer den veldig godt. Konklusjonen blir til at det ikke er nødvendig å oppgradere telefon dersom du har en iPhone 13 eller 13 pro, men dersom du har en eldre iPhone vil jeg definitivt anbefale å gjøre en

oppgradering. Samtidig som jeg testet denne telefonen, brukte jeg en iPhone 12 mini for å sammenligne og forskjellene var enorme. Både når det kommer til kamera og skjerm. Siden Apple har hatt en større prisøkning på produktene, vil nok en iPhone 13 være et godt kjøp om du vil ha en god kameratelefon, til en rimeligere pris. Det er også viktig å ha i bakhodet at dersom du ønsker en telefon du kan ha i mange år vil det hos Apple alltid lønne seg å kjøpe den nyeste da du får et bedre batteri, og telefonen vil vare lenger med tanke på programvareoppdateringer på telefonen.

Terningkast:

VOLDAVOTTEN

Mitt navn er Vega, og jeg elsker å strikke. Som elev ved Høgskulen i Volda, har jeg som alle andre lyst på litt merch. Hva er vel bedre enn å lage den selv? Derfor har jeg gleden av å introdusere Volda-votten. Kos dere med denne gratis strikkeoppskriften, så gleder jeg meg til å se Volda-votten på skolen i høst.

Garn: Sandnesgarn Smart

Farge 1 = 50 gram

Farge 2 = 100 gram

Farge 3 = 50 gram

Pinner: Strømpepinner, strs 2,5mm og 3mm. Du bruker den minste pinnen på mansjetten.

Mansjetten: Legg opp 52 masker i farge 2 på de tynneste pinnene. Fordel maskene jevnt på pinnene. Begynn å strikke sammen. Der omgangen starter skal være yttersiden av håndleddet, altså ved lillefingeren. Da strikker du først oversiden av høyre vott, deretter undersiden. På den venstre blir det motsatte. Strikk 1 rett og 1 vrang rundt til arbeidet måler 5 cm.

Votten: Strikk en runde over på de tykkere pinnene. Strikk diagram 1.

Første runde øker du med 6 masker jevnt fordelt. Når du kommer til den røde linjen på runde 17, skal det strikkes inn en tommeltråd over de 11 markerte maskene. Så settes maskene tilbake på venstre pinne, og strikk videre etter diagrammet. Strikk til hele diagram 1 er ferdig. Det skal være 10 masker igjen siste runde. Klipp tråden og dra den gjennom alle 10.

OBS! Husk å tvinne trådene på innsiden for å unngå for lange sprang.

Tommel: Strikk tommelen ensfarget i valgfri farge. Plukk opp 11 masker først under, så over tommeltråden. Fjern så tråden. Fordel maskene jevnt på pinnene. Plukk oppen maske til i hver ende slik at du har 24 masker til tommelen. Strikk ensfarget glattstrikk til tommelen måler ca. 5-7 cm, eller til ønsket lengde. Deretter feller du tommelen på samme måte som selve votten.

Vreng votten og fest trådene. Vreng den tilbake og damp den for å få et jevnere mønster. Ta da! Et stykk ferdig Voldavott!

Vega Stokke Røynstrand

BRANNFAKKEL

“Det burde vært spesifikke krav du må oppfylle for å få barn” -KAREN

“Mange av konspirasjonsteoriene er mest sannsynlig sanne” -JONAS

Red flag, brannfakkel, unpopular opinion. Hva enn du kaller det, alle har vi noen. Hva er din?

THESE 5 ROCK N’ ROLL SONGS

Rock has had a historical impact on so many generations, on politics and even on some people’s principles. Without rock n’ roll my life would have taken a completely di erent direction; that’s why I decided to write this article, an article that is close to my heart.

1. “Comfortably Numb”, Pink Floyd (1979, “The Wall”)

In addition to the fact that “Comfortably Numb”’s guitar solo has been voted as “the greatest guitar solo ever” by many people, and, more recently by Planet Rock Listener, the musicality of this song is one of the strongest, deepest and most intense that can exist. “Comfortably Numb” has been selected by the Rolling Stone magazine as one of the greatest songs of all time. The final solo (4:30) is one of Gilmour’s cult solos for fans around the world, considered one of the most emblematic guitar solos in the history of rock (Guitar World.)

2. “Sympathy for the Devil”, Rolling Stones (1968, “Beggars Banquet”)

No group has summed up their mission on earth better than the Stones here. “Sympathy for the Devil” is a sting against their critics that reflects real evil. Originally written as a Bob Dylan folk, the song progresses like a stormy front, propelled by a threatening samba-funk groove of Watts and African percussionist Rocky Dijon. Mick Jagger, the lead singer, partially bases his portrait of Satan.

3. “Babe I’m Gonna Leave You”, Led Zeppelin (1969, “Led Zeppelin”)

Originally written by Anne Breton, the rearrangement of “Babe I’m Gonna Leave You” by Led Zeppelin is one of my favourite rearrangements ever. It’s very common for Led Zeppelin to start their songs with a certain depth, and to continue in a crescendo of musical chaos that gives their songs even more intensity. I love

this song very much because it’s one of the only ones in which I can feel real pain in the vocals. Robert Plant’s vocal skills here are truly breathtaking.

4. “Welcome to the Jungle”, Guns N’ Roses (1987, “Appetite for Destruction”)

“Welcome to the Jungle” has this high velocity, high impact, aggressive delivery I love concerning rock n’ roll. Axl Rose, the lead singer, claimed the lyrics were inspired by an encounter he and a friend had with a homeless man while they were coming out of a bus into New York. Trying to put a scare into the young runaways, the man yelled at them, “You know where you are? You’re in the jungle baby; you’re gonna die!”. “It was a very telling lyric – just the stark honesty of it,” said Slash, the guitarist. “If you lived in Los Angeles, and lived in the trenches, so to speak, you could relate to it.”

5. “Blue Suede Shoes”, Elvis Presley (1956, “Elvis Presley”)

What I like most about Elvis is his way of representing 50s rock all by himself. And I find that “Blue Suede Shoes” is the song that defines him best in his debut which is, in my opinion, the most interesting part of his career. “Blue Suede Shoes” was chosen by the Rock and Roll Hall of Fame as one of the “500 Songs That Shaped Rock and Roll”. In 1999, National Public Radio included “Blue Suede Shoes” in the NPR 100, in which NPR’s music editors sought to compile the 100 most important American musical works of the 20th century. The board annually selects songs that are “culturally, historically, or aesthetically significant.”

Text: Chloé URSO

Photo: Ben Collins

Bodil “Rokken” Lerøy

Vi har kommet nærmere inn på en kvinne med mange baller i luften. Ikke bare driver hun vår kjære Rokken, i tillegg praktiserer hun også trekkspill, strikking og gaming.

- Jeg puster rokken for deg, uttaler Lerøy bestemt. Derfor tar hun det personlig når noen kritiserer Rokken. Studenthuset er i hardt vær, og mangler frivillige. Dette setter ekstra press på de som allerede gjør en innsats. Kanskje spesielt på Rokkens leder; Bodil Lerøy.

Bodil vokste opp i det som ble kåret til Norges mest kristne kommune; Klepp. I tiden hun bodde hjemme forteller Lerøy at hun lenge hadde en fot i hvert miljø. For i klepp dominerte to miljøer; enten det kristne, eller fest-miljøet.

For henne er det viktig å inkludere alle, også de som ikke drikker. Hjemmefra hadde hun venner som avstå fra alkohol. Hun opplevde at noen av de ikke følte seg helt velkommen når de ikke drakk.

– Du er like kul og morsom å være med på fest selv om du ikke drikker. Det er like viktig at du blir med, sier Lerøy. Selv om det blir mye alkohol som frivillig på rokken, er hun opptatt av å lage arrangement som ikke bare omhandler fyll.

Da Lerøy var ferdig med videregående flyttet hun til Volda for å studere. Nå studerer hun teater, men har fra tidligere en bachelor i historie, et årsstudium i Musikk og et annet årsstudium i planlegging og kommunikasjon.

Ingen tid til at gråte

Da jeg snakket med Lerøy, var Studenthuset Rokken, noe av det første som kom opp. I tre år har hun vært frivillig på rokken, og i januar 2022 ble Lerøy leder.

Under fadderuken i år var ting litt ekstra vanskelig. Da bestefaren hennes gikk bort, hadde hun ikke tid til å ta det inn over seg. Hun hadde ikke tid til å gråte, ingen pusterom.

Bodil blir tydelig rørt av å snakke om Rokken. For henne er det utfordrende at plassen har vanskeligheter med å skaffe nok frivillige nå. Lerøy jobber der hver dag. Enten på dagtid, eller kveld, eller begge delene. Hun sier at det går fint, siden hun liker det.

- Jeg hadde bodd her om jeg kunne, og det gjør jeg nesten også, sier Lerøy litt lattermildt om sitt forhold til Rokken.

For meg er Rokken et fristed, forteller en tydelig berørt Lerøy.

For henne føles det personlig. For på den ene siden er det en jobb, men på den andre siden er det hennes arbeid. Hun forteller at hun har lært seg til å ha lov å skryte av seg selv. Lerøy mener hun gjør en god jobb.

- Når noen da kritiserer den jobben jeg gjør, blir det personlig. Jeg puster rokken for deg, konstaterer hun.

Lerøy er en opptatt dame

Lerøy har lite fritid og liker best å være opptatt, men når hun tar seg fri liker hun for tiden å spille trekkspill og ¨pilse¨. Hun har arvet farfarens gamle trekkspill. For sitt tantebarn er hun strikke-tante. Under pandemien strikket hun åtte ullgensere på fem måneder.

Videre liker hun også gaming. Tidligere gikk det i skytespill. Nå spiller hun et spill der man skal pusse opp et hus og selge det. Hun er også glad i et godt brettspill med venner.

Det handler ikke om penger

Hun konstaterer at det å være frivillig ikke handler om penger, men å være i et felleskap. Det handler om være del av noe som er større enn seg selv, kanskje helst for andre.

- Jeg får ikke lønn, men jeg får litt ekstra goder som frivillig. Jeg vet jeg er verdt mye mer enn det, men det er ikke derfor jeg er frivillig, sier Lerøy.

Lerøy elsker å være rundt andre mennesker, og hun er glad i sine kollegaer. Når ting ikke er så lett, snakker hun med styret på rokken.

- Jeg er veldig heldig som har dem rundt meg.

Lerøy har gjort mye spennende, og i en periode var hun særlig opptatt av pinup. Dette er, kort forklart, er en kunstform som omhandler kvinner i 60-talls mote. Det var storesøsteren som først introduserte henne for denne stilen. Hun ble raskt hekta, og da hun fylte 18 år deltok hun på en konkurranse for pinup. Noe som forsterket deres allerede nære forhold.

- Hele helgen var bare fylt av pinup og 60-talls mote, det var kjempegøy, sier Lerøy ivrig.

Som 18-åring reiste hun altså sammen med søstera på biltreff i Arendal for å delta i konkurransen. Senere reiste de også på jentetur for å bli fotografert i København av en profesjonell fotograf.

Tekst:

Foto:

Pedersen

Kornelia Flodquist

MY STUDENT RIDE

Volda. Studentbyen der man enten må vente på de tre daglige bussene som går, eller rett og slett ta beina fatt. Men, det finns ett alternativ til; bilen. Kanskje det er din første bil fra videregående? Eller kanskje det er den gamle familiebilen som egentlig skulle vrakes?

Uansett grunn, bilene til stu denter har sin egen rare sjarm. De er jo så totalt forskjellige, og alle med sin unike historie. «My student ride» skal handle om alle rare, morsomme eller kule biler som vi studenter suser rundt med i Volda!

Egil Trones Christiansen går første klase journalistikk og har en av de mer interessante bilene som durer rundt i Volda. Det er en eldre Toyota Carina. Bilen har faktisk blitt eid av tre gener

asjoner Christiansen. Den ble først kjøpt på Hamar av beste foreldrene til Egil på 90-tallet.

Så fikk faren til Egil bilen som bil nummer to i familien. Og når Egil tok førerkortet på vgs, begynte han å bruke bilen. Og for å si det sånn, med en så gammel bil er man ikke akkurat forsiktig med den.

Da Egil først skulle lære seg å kjøre bil med gir var det med denne bilen. Det skal og nevnes at Egil var 13 år da han først lærte seg det. I tillegg måtte jo alle kompisene også lære å kjøre bil, så da var det stikke hjem til Egil og råne rundt på gården. Man kan forstå at bilen har noen kosmetiske skader i dag.

En historie som peker seg ut, var da Egil skulle kjøre en kom pis på nach. Klokka var rundt 04.30 på natta, og Egil var på vei hjem. Været var en balnding av snø og regn, det vil si perfekt vær for å sladde rundt. Bilen har hverken antispinn eller ABS-bremser, så det skal ikke mye til før bakenden på bile gir seg. Men, som Egil så fint sa det: «man har kontroll, og så har du det ikke lenger». På den retteste veien, midt på natta, kjører han ut.

Heldigvis er det snø i brøytekanten, så ingen skade skjedd. Det er vel mer egen følelsen som får seg en knekk. Da var det bare å dra den opp igjen neste dag. Og siden det er en gammel Toyota, så starter den alltid. Selv etter å ha krasja i brøytekanten.

BILENS EGENSKAPER

TIKTOK MAT PÅ 1-2-3!

- Mitt navn er Nina og jeg har en stor lidenskap for mat! I denne spalten skal jeg lage matoppskrifter jeg finner på TikTok. Oppskriftene er ment å være tidsbesparende og enkle! Perfekt for alle studenter! På TikTok-brukeren min legger jeg ut oppskriftene. Verdt å sjekke ut!

TikTok: ninaskarapetterse ENKELT OG GREIT

SLIK GJØR DU

½ brokkoli - 2 chorizopølser (kan bruke andre typer pølser) - Ost (så mye du foretrekker)

½ rødløk/gul løk

½ tomat - 1,5 dl matfløte - 1 boks tomatpuré

Ruccolasalat til pynt på toppen

1: Start med å koke opp pastavann. La pastaen koke i 10 min.

2: Hakk løk, tomat, brokkoli og pølse.

3: Stek løken, brokkolien og pølsebitene i panna på middels varme.

4: Tilsett tomatpuréen og matfløta og bland godt inn.

5: Til slutt ha i den revete osten, eller biter med ost.

6: Dander med ruccolasalat på toppen.

AMORS PEIKESTOKK

Merker du det? Det blir litt varmere, litt fuktigere i luften. Hendene blir klamme. Du er kommet til det romantiske hjørnet av Peikestokken.I dette hjørnet kvitrer fuglene, hjertene dunker og pulsen stiger. Her har vi plukket ut noen av de single godbitene Høgskulen i Volda har å by på. Ser du noen du liker? Send en melding da vel.

Tekst: Matilde Mørk

Illustrasjon: Mathias Morken

Bilder: Privat

Navn: Matilde Mørk

Alder: 22

Tiltrukket av: alle<3

Brenner for: Sterke kvinner, god mat og søndagsmorgener med dyrev ideoer.

Jeg ser etter: Folk som hører på kollektiv frokost (onsdager 07:3008:30).

Tlf: 412 29 843

Snap: Send meg en melding^

Navn: Otto Hansen Rognstad

Alder: 22

Tiltrukket av: Kvinner / jenter

Brenner for: det sosiale livet!

Elsker å møte nye mennesker.

Jeg ser etter: En som er seg selv og er åpen for nye ting

Tlf: 413 57 982

Snap: ottorognstad

Navn: Jenny Bæra

Alder: 21

Tiltrukket av: Menn

Brenner for: kjærlighet <3 og halloumiburger

Ser etter: Menn med skjegg!

Tlf.: 977 10 311

Snap: Jennybaera

Navn: Mathias Morken

Alder: 23

Tiltrukket av: Kvinnz bræh Brenner for: Piger, vin og sang Ser etter: Noen å snakke om følelser med… <3 Tlf.: 979 56 020, skjønte du? Snap: morkisen

Navn: Eilert Rørslett Løvenskiold Alder: 20

Tiltrukket av: Menn Brenner for: Et rettferdig samfunn der alle føler seg sett og har like rettigheter, å ta bilder, samt å se og skravle om film. Ikke minst sure pærer i snophylla på Kiwi. Jeg ser etter: En kaffeglad fyr som viser omsorg, har glimt i øyet og vil se film fra alle verdens hjørner. Tlf: 979 39 182

Snap: trelie1907

Navn: Emilie Wee Alder: 22

Tiltrukket av: Menn Brenner for: Digg mat, Toro Brownies og en litt bedre verden Ser etter: En jovial, reiseglad og omsorgsfull fyr. Og som jeg kan slappe av med<3 Tlf.: 465 45 524

Navn: Henrik Örn Fossedal

Alder: 28

Tiltrukket av: kvinner

Brenner for: Å leve livet, 100% (ja, jeg vet det er en klisjé!) Men tenk da: du har 80-90 år på denne kloden, bruk de best mulig og bruk de på en måte som gjør deg lykkelig!

Jeg ser etter: En som kan være min Nala Tlf: 955 59 966

Snap: henkebabe

EN UHYGGELIG PÅMINNELSE

Et gripende og velspilt sleivspark til scien tologikirken, tillegges en ny, ubehagelig dimensjon i lys av en stadig mer høyreorientert verden. Gjensynet, i anledning filmens tiårsjubileum, er kruttsterkt. Med dagens øyne er det også enda nifsere.

Paul Thomas Anderson debuterte med filmen Hard Eight på tampen av 90-tallet. Utviklingen i hans karriere har vært spennende å følge, den 52 år gamle regissøren har gått i friske retninger med hvert prosjekt. Med ni spillefilmer har han markert seg som en tankevekkende og visuelt slående filmskaper. Filmene er spekket med finurlige tankekors.

I The Master møter vi Freddie Quell (Joaquin Phoenix), som har vendt nesa hjemover etter endt tjeneste i sjøforsvaret under 2. verdenskrig. Quell er en løs kanon på dekk. Temperamentsfull, utilregnelig og seksuelt frustrert. Han er tydelig preget av sin fartstid på krigsherjede, asiatiske farvann. Veteranen er hard på flaska og hører stemmer. Etter krigen arbeider Quell som fotograf. På fritiden forsyner han seg av kjemikaliene i mørkerommet og bruker dem til å brygge sprit.

Mesterlig håndverk

The Master sin sterkeste side er skuespillerprestasjonene. Selv de minste rollene gnistrer på skjermen.

Philip Seymour Hoffman får Lancaster Dodd til å fremstå som en kruttønne. Han kan gå i lufta når som helst. Kun ved hjelp av små grep tilføyer han menighetens leder noe kjølig og myndig.

Løs kanon på dekk – I filmens åpningsscene har mannskapet gått i land på stranden, et sted i Asia. Hovedpersonen har formet sand om til en skulptur som skal minne om en naken kvinne. Han er tydelig seksuelt frustrert og jukker kunstverket intenst. Scenen er et tilbakevendende tema i filmen. Foto: The Weinstein Company.

En dag støter han på den forførende Lancaster Dodd (Philip Seymour Hoffman), arkitekten bak en trosretning kalt The Cause. Mannen hevder å kunne behandle menneskers traumer ved å sette dem i kontakt med deres tidligere liv. Det er i Lancaster Dodds menighet at Freddie Quell finner tryggheten han synes å mangle i livet.

Ifølge regissøren, er Dodds tankegods basert på Scientologikirken. Utseendemessig er også karakteren umiskjennelig lik L. Ron Hubbard, som grunnla religionen tidlig på femtitallet. På grunn av dette, har kirken tatt sterk avstand fra filmen.

Forsvinner fullstendig i rollen – Joaquin Phoenix gjør sin beste prestasjon her. Hans fremoverlente holdning og korthugde, snøvlete talemåte er små detaljer, men formidler mye. Filmfotografens flittige bruk av nærbilder oppleves også ubehagelig intimt. Effekten er nesten hypnotisk. Foto: The Weinstein Company.

Høydepunktet er riktignok Joaquin Phoenix i rollen som den driftsstyrte Freddie Quell. Selv ti år senere er dette fremdeles Phoenix beste prestasjon. Skuespilleren forsvinner fullstendig i rollen. Det geniale med Phoenix ligger i det uttrykksfulle ansikt hans. Han er i stand til sømløst å bevege seg over et bredt følelses register kun ved hjelp av små rykninger i munnviken eller med måten han beveger øynene.

Kjølig og autorativ – Blikk som kan gjennomtrenge en stridsvogn, små nyanser i stemmen eller helt enkelt måten han reagerer på de andre karakterene i filmen. Philip Seymour Hoffman trollbinder i rollen som Lancaster Dodd, kun ved hjelp av små grep. Foto: The Weinstein Company.

Med The Master beviser Anderson nok en gang at han er enormt dyktig med pennen. Manuset har en underlig rytmisk kvalitet og bidrar til filmens gode driv. The Master er full av replikker som fester seg til netthinnen og nekter å slippe taket. Skingrende strykere og fløyter gjennomsyrer det oppslukende dramaet. Lydbildet, signert Radiohead-gitarist Jonny Greenwood, er foruroligende. Det er også verdt å merke seg de flotte kosty mene i filmen.

– The Master på sitt tiårsjubileum

Paralleller som får hårene på ryggen til å reise seg

Med dagens øyne åpenbarer det seg noe skremmende. The Master skildrer ikke bare en sekterisk boble i etterkrigstidens USA. Filmen er også et treffende portrett av nåtidens ytterliggående talspersoner, som viser til å kunne hente frem sosialt utilpasse menneskers uforløste potensial.

Lancaster Dodds følgerskare er trofaste helt ut til fingerspissene. Når han i en scene pågripes av politiet, hisser tilhengerne seg opp. De løgnaktige myndighetene skal ikke få røre så mye som et hårstrå på hode til deres kjære leder.

I dag kan man se hvordan enkelte med tilhørighet ytterst på det politiske spekteret, på lignende vis står på barrikadene dersom noen setter spørsmålstegn ved personen som fronter deres synspunkt.

I filmens kanskje mest intense scene blir Lancaster Dodd konfron tert av en skeptiker. «Good science allows for more than one opinion, doesn’t it?», spør mannen etter at de to har pratet litt. Da renner det over for Dodd. Han tordner mot den skeptiske, «if you already know the answers to your questions then why do you ask, pig fuck?».

På lik linje er det ikke vanskelig å vise til eksempler på at radikale grupper sliter med å beholde roen når utsagnene deres plasseres under lupen.

Lancaster Dodd serverer menigheten sin tilsynelatende mening sløse prøvelser. En måte han tester tilhengerne på er å plassere dem overfor hverandre i par, for deretter å gi dem et minutt hver til å slenge mest mulig eder og galle mot den andre personen. Selv sitter han med stoppeklokke og iakttar seansen. En slik test er Freddie Quell og Dodds egen svigersønn, Clark, (Rami Malek) nødt til å slite seg gjennom gjentatte ganger. Det kan se ut til at hensikten er å gjøre de to mennene følelsesmessig avstumpet.

Også her kan man trekke en klar linje til ytre høyres oppfatning av tradisjonelle kjønnsroller, der mannen er en stoiker mens følelser er forelagt kvinnene.

I høyreekstreme miljøer er idealet en mann som er dominerende og bastant. Et eksempel på hvordan filmens sekt speiler dette, finner man i scenen like før Lancaster Dodd føres vekk av politiet. Ute på terrassen treffer Freddie på Lancasters sønn, Val, (Jesse Plemons) som spør om det ikke har gått opp for han at faren bare dikter underveis. Freddie avfeier det hele, fillerister lederens sønn og brøler at han må være mann.

Brennende aktuell den dag i dag

Med ¨nåtidsbrillene¨ på, er parallellene til vår egen samtid tydelige. Føler man seg oversett av samfunnet, er det lettere å søke tilflukt hos personer som tilbyr verktøyene som trengs for å hanskes med problemet. Det disse påvirkelige menneskene gjerne enes om, er et ønske om at livet skal være noe mer. Ofte er de også seksuelt frustrerte, innesluttede eller frykter det som ikke minner om dem selv. Uansett hva misnøyen skyldes, er det en enkel sak for lederen å dyrke det, for så å sette sine følgere på krigsfot. Stormingen av den amerikanske kongressen er et tydelig eksempel på dette. Radikalisering i nettfora, et lignende et. Tilsvarende hendelser foregikk også i 2012, da The Master brakte folk til kinoen.

I dag opplever jeg likevel filmen som mer aktuell enn noen gang. Antagelig blir den heller ikke mindre gjeldende med det første. Giorgia Meloni, kvinnen bak partiet Italias brødre, gjorde nettopp et brakvalg og blir landets nye statsminister. Partiet er tuftet på Mussolinis fascistiske ånd. Nylig ble det klart at ungarske borgeres rettigheter er blitt så innskrenket, at EU ikke lenger kan kalle landet et demokrati. Dette er bare ytterst få eksempler på hvordan høyrepopulismen stadig raskere griper om seg i Europa. Flere av de høyreekstreme partiene som har bergtatt kontinentet, har en ting til felles. Her er det «oss mot dem»-mentaliteten som rår. Retorik ken vil man også kunne kjenne igjen på skipet til evangelisten i The Master.

Antagelig er jeg ikke den første til å lese filmen på denne måten. Jeg blir heller ikke den siste. Det er nettopp dette som er skrem mende. Ti år etter sin utgivelse, oppleves The Master som en uhyggelig påminnelse om at det til alle tider vil finnes en Lancast er Dodd.

Tekst: Eilert Rørslett

Intetsigende prøvelser – Lancaster Dodd tvinner sine tilhengere rundt lillefingeren.

På bildet må Clark (t.v) og Freddie (t.h) slite seg gjennom en lang og tilsynelatende meningsløs test. Foto: The Weinstein Company.

ER DEILIG Å VÆRE NORSK PÅ BALKAN!”

Vil du høyre ei lita skrøne frå utvekslingsopphaldet mitt på Balkanhalvøya? Ei aldri så lita Balkan-skrøne, som enkelte ville valt å kalle det?

Det byrja med at eg og tre gode Volda-venar bestemte oss for å leggje ei langhelg midt i september til den nest største byen i Bulgar ia. Plovdiv er kjend for å ha McDonalds-skiltet sitt på bulgarsk, ein flott gamleby. og eit yrande uteliv. Og gud hjelpe meg som det innfridde - McDonalds-skiltet var på bulgarsk, gamlebyen var flott, og utelivet var på mange måtar yrande.

Laurdagen byrja med at vi tetta doen på AirBnBen, og resten av dagen gjekk med på å kjøpe capsar kledd i denim og glitter. På kvelden reiste vi på fancy restaurant og betalte ein hundrings for måltidet. Det er ikkje utan grunn at dei seier at det er deilig å vera norsk på Bal kan.

Brisne på bulgarsk øl og vin, gjekk turen ut for å sjekke dette mykje omtala uteliv et i Plovdiv. Vi hadde fått nyss om at det var ein klubb som hadde jubileum denne kvelden, og dei meldte om ein forrykande fest. Eg har nemleg høyrd at jubileum = fest = fyll = synd. Du kan tru vi gleda oss.

Det som møtte oss på denne innrøyka klubben, var ei oppleving eg seint kjem til å gløyme. Det var bra med folk, god stemning, chalga-musikk og høg flaskeføring - men ikkje ein skarve kropp som dansa. Jaja, tenkte vi, da får vel vi starte opp dansegolvet.

Vi starta å danse. Ingen vart med oss.

Fem minutt med malplas sert dansing seinare, kom det ein bouncer bort. Han såg litt skummel ut, men han sleit litt med å ordlegg je seg på engelsk. Dette var dermed orda som kom ut av munnen hans: “No party. No dancing. Go.”

Vi vart med andre ord kasta ut av klubben for å danse. Det i seg sjølv var jo litt spanande. Her pratar vi kulturutveksling på høgt nivå.

Eg konkluderte i mitt stille sinn med at det kanskje ikkje er vanleg å danse på klubbane i denne byen, men eg kan forsikre alle som skal til Plovdiv om at dei kan reise på klubben No Sense dersom dansing er noko dei likar å gjere på klubben.

Eg har nok diverre ingen god konklusjon på dette reisebrevet. Eg vonar det finn dykk alle ved godt mot, og at alt er bra heime i Volda. Her på Balkan går livet sin gode gang. Eg er forresten på utveksling i Hellas, og ikkje i Bulgaria, men

Nonsense redda altså heile kvelden. Og godt er det. De som vi ikkje hadde hamna her kan eg trygt seie at det hadde klikka for dansefoten min.

På veg heim vart vi gjort narr av på open gate, av det eg reknar med var ei lokal dame. Det var litt skummelt, men heldigvis tok ingen av oss det personleg. Slik må ein vel berre rekne med når ein er norsk på Balkan. Meir om det ein annan gong.

eg høyrer rykter om at chalgaklubbane i Blagoevgrad er i ein liga for seg sjølv når det kjem til uteliv. Dersom Peikestokken sponsar meg med ein tur over grensa, får de kanskje høyre om det lever opp til ryktene.

FTW!

McDonalds på bulgarsk

På cløøøøben

Bytur

SLITEN

Klokka er 02:30. Jeg har åpnet min tredje energidrikk. En følelse av motvilje sitter i blodet mitt. Jeg vil ikke. Gå vekk. Nei.

Med andre ord: Jeg er sliten. Jeg er ikke alltid sliten, men ofte er jeg sliten.

Ikke trøtt, for jeg vil ikke legge meg. Jeg ikke lei, eller utmattet. Jeg er bare … sliten.

Vanligvis så liker jeg å skrive om ting som gjør meg sinna, eller frustrert. Hender jeg prøver å være morsom også, men akkurat nå er jeg bare sliten.

Men hva er det egentlig å være sliten? Veldig rart spørsmål, men jeg føler det er noe en burde ten ke mer over.

Som mye annet her i livet så prøver man gjerne å finne en grunn for ting. Hvorfor er jeg slit en? Hva har skjedd som gjør at jeg nå skal være så sliten?

Innimellom så finner vi svar. Jeg har vært under mye stress, jeg har spist for mye, jeg har mye ditt, mye datt.

Vi liker å koble det å være slit en til noe vi har gjort tidligere. Gjerne at vi har gjort for mye av det.

I denne settingen så er det å være sliten liksom greit. Du har gjort mye, vært effektiv og flink, og nå fortjener du å være sliten.

For det å være sliten er noe du må jobbe mot. Egentlig så er det bra hvis du er sliten. Da må du ha hatt en produktiv dag for både kropp og sinn.

Ta deg en pause, skjønner hvorfor DU er sliten liksom.

Hvorfor er jeg så sliten? Jeg har jo egentlig ikke gjort så mye i dag. Eller i går. Eller dagen før der ig jen. Jeg har egentlig ingen grunn til å være sliten.

Hvis du ikke kan finne en god grunn for hvorfor du er sliten, så kan du vel umulig være sliten. Hva har du gjort i dag liksom? Ikke det du skulle i alle fall. Kanskje du brukte mesteparten av dagen på å ta deg en lur? Kanskje du dro den så langt at du spiste tacokjøtt med ketchup til middag?

Allikevel sier du at du er sliten.

Nei, det kan du da umulig være. Sliten, du? Du fortjener ikke å være sliten. Du … du er bare lat.

Hvis du ikke har gjort det du skal for dagen, og allikevel er sliten, da er du lat.

Okay? Så dumt for meg da?

Hva var det jeg egentlig skulle gjøre i dag? Hva var planen?

Noen ganger så har man liksom ingen plan, og det er ingen an dre som forteller deg hva du skal gjøre så … hva gjør du?

Jeg føler at jeg må gjøre noe. Det er ikke søndag og jeg kan ikke gjøre ingenting når det ikke er søndag. Jeg burde lage en god middag, klippe gresset, eller vaske rom met mitt.

Jeg har brukt opp matbudsjettet mitt, jeg er har ingen plen og jeg vil ikke vaske rommet mitt. Det er mitt rom. Hvis du ikke vil se en truse, ikke kom inn. Som sagt, jeg har ingen plen, og jeg har in genting imot pasta med litt smør, eller taco med ketchup på.

Dessuten er jeg sliten. Kjempeslit en. Av en eller annen grunn.

Man kan si at det bare er en del av det å være voksen. Du MÅ gjøre ting du ikke vil, og du MÅ gjøre ting selv om du er sliten. Det gjør det liksom ikke noe bedre.

Hvorfor skal en del av voksen livet være at jeg ikke orker noen ting. Jeg synes det er urettferdig. For det tilsier at det å være vok

sen er i sin essens å være kjip. Å gjøre kjipe ting. Og at hverdagen din generelt skal være ganske kjip. For du har ikke lov til å være sliten, og det er ikke søndag.

Det er liksom greit å være slit en på en søndag, men det er ikke søndag, og jeg vil ta meg en lur.

Fra tid til annen så er vi alle så slitne. Selv om det ikke er noen god grunn. Jeg er her for å si at du ikke er lat. Kroppen din forteller deg at NÅ trenger du en pause. For nesten ingen fortjener å dø sliten og ung. Jeg sier at du skal ta deg den pausen. Selv om du kanskje ikke har fortjent den.

Vær så god og slapp av.

Det betyr ikke at du er lat, eller barnslig. Kanskje du er det, jeg kjenner ikke deg. Innimellom så er det greit å bare være sliten. For det å være sliten er en følelse, og som alle andre følelser så er det noe som kommer og går.

Det er helt greit. Liker jeg å for telle meg selv i alle fall.

Vær sliten. Ta deg en lur. La den trusa ligge. Kanskje du ikke burde legge deg 02.30 i hverdager? Uan sett, ta deg en pause. Om det den så varer i 5 min, en dag, en uke, eller kanskje en hel måned.

Ok, kan hende at en måned med et gulv fullt av truser og taco med ketchup kanskje er litt latskap, men gjør det du vil. Gjør det som føles best for deg. Det å være vok sen, tulle eller ei, tilsier at du kan ta deg en såpass lang pause. Folk tar hele friår for faen, la meg sove to – tre timer på en tirsdags ettermiddag.

Uansett, hva skal du liksom gjøre med det? Jeg vil ikke snakke med deg. Gå vekk. Nå er jeg ferdig. Jeg vil ikke mer. For jeg er sliten.

Tekst: Richarda Klaastad

Sipp og Strikk redder ikke Rokken. Gi oss Granca fest

Som du kanskje har fått med deg, bor jeg for det meste i feeden din på Instagram. Der harselerer jeg ofte med livet og kulturfenomener i dette hjørnet av Møre og Romsdal. Noen ganger kanskje litt oppblåst og ut av virkelighetens proporsjoner.

Dette er et leserinlegg. Teksten gir utrykk for skribenten sine egne meninger.

Så man skulle vel ikke tro det kom et snev av verken sannhet eller kredibilitet fra dette tastaturet. Skulle alt jeg meldte vært sannheten, ville gamle studentblokka på Heltne faktisk hatt levestandarder som Pripjat post 1986 (For dere som ikke vet det, så er det byen som lå utenfor Tsjernobyl). Eller at samtlige medieproduksjons studenter konsumerer tyngre narkotiske stoffer hver helg –vent, det siste er jo kanskje sant. Uansett, her sitter vi og jeg har faktisk skrevet et leserinnlegg til Peikestokken.

Forleden dag leste jeg en lengre sak i Nærnett. Daglig leder for Rokken og en frivillig kastet ut livbøyen og fyrte opp nødblusset. Studenthuset måtte holde stengt et par dager og kapasiteten på store eventer er sprengt på grunn av redusert mannskap. Over 150 personer må melde seg for å kunne lose skuta i land på vanlig måte. Så den uken ble det dessverre ikke noe Sipp og Strikk tirsdag.

Kongeskipet vårt Rokken er altså i stri sjø om dagen. Folk gidder ikke jobbe frivillig, og besøkstallet i helgene er litt som russisk rulett. Det er enten smekkherre-fullt, eller så er det stillere enn på et bibliotek for kirkemus. Men hvorfor er det sånn? Studenthusene på tvers av landet har jo jevnt over bra med frivillighet og besøkstall. Alt fra StuA på Notodden til City Scene i Alta. Folk står jo nærmest i kø over Elgeseter brua, for å kunne jobbe på Samfundet i bartebyen. Hvorfor er det ikke sånn i Volda lenger?

Først og fremst må vi snakke om arrangementene og besøkstallene. Jeg kan ikke beskrive hvor utvannet det er at enten DJ Nisse eller DJ Ping-Pong-Fønk hoster lørdagen alene. Men som den pliktige studentborgeren jeg er, betaler jeg min billettandel og resultatet er en heftig emosjonell berg-og-dalbane. Når jeg kommer inn på kløben, blir jeg først sur fordi de fremdeles ikke tar visakort i garderoben. Deretter er det inn i storsalen. Da går surmulingen over til flauhet nedover ryggraden fordi det er så stille.

Misforstå meg rett, det er ikke stille fysisk. Anlegget og DJ Ukjent blæster «Party Rock Anthem – TikTok Mashup Edit.v2» på den nye kontrolleren sin fra CDON.

com, men til et kliss nakent dansegulv. Samtidig brygges det nesten opp til et epileptisk anfall i kroppen min, hilsen den nye LED-skjermen til minst 100 løk.

Da surner jeg litt igjen og tenker «dette betalte jeg ekte penger for». Det hele ender med at jeg enten drar hjem sporenstreks eller fyrer 150 sigg utenfor kafeen for og deretter våkne opp med solid halsbrann dagen etterpå. Sistnevnte alternativ får bli på min kappe.

Poenget er, det hele er bare litt fantasiløst. Man må for all del ha diskjockeyene og de nye kontrollerne deres i helgene – men gjør det til en temafest isåfall. Det er mye gøyere å ha Rokken som destinasjon med 80-talls eller Granca-fest på tapetet. Og nei, klikkedisko er ikke i kategorien temafest. Etter alles ønsker blir det forhåpentligvis morsommere vors, klær og en mye kulere sosial greie. Istedenfor at stakkars DJ Ukjent skal lose hele lørdagen min i land alene for åttende helg på rad.

Nå over til den faktiske debatten om frivillighet + Rokken = sant? Sannheten er jo at for å drifte Rokken, må man ha frivillige. Men helt ærlig: hvorfor skal folk gidde?

Saken i Nærnett, gir bare et veldig godt eksempel på hvorfor folk bør være skeptiske til å jobbe på Rokken. Daglig leder og frivillig legger frem at man vanligvis skal jobbe 1-2 vakter i måneden. Deretter selges inn følgende goder som kan måles i lønn: gratis inngang på disko, mulighet til å vinne konsertbilletter og gratis garderobe.

Og her kommer et mattestykke; si frivillig jobber to lørdager i måneden. De to andre lørdagene er hen gjest selv på studenthuset og bruker godene sine. 100kr (Inngang disko), 300kr (Gj.snitt konsertbillett hvis du først vinner), 2 x 20kr (Garderobe for begge events) / 16 arbeidstimer.

Da får du mattestykket 440kr / 16h = 27,5kr i timen før skatt. (Noter at du ikke får noe overtids- eller smusstillegg når man må tørke spyet til han ene på lærer 5. - 10. trinn). Hos en dødelig som har vettet i behold, regnes ikke dette som

goder - det er et minimum. Åja søren, jeg glemte at man selvfølgelig får pizza på pauserommet.

Men man får snike i køen på eventer? Isåfall kommer du bare alene inn til DJ’en, et alt for ofte nakent dansegulv og det ventende epilepsianfallet. Imens vennene dine som har tatt til vettet og ikke jobber til 27kr timen er for en halvsvett Grandiosa; står i kø og har det gøy - uten deg. Et skikkelig gode der altså.

Det kan virke som jeg bare klager og ikke har noe særlig å komme med. Men frykt ikke, jeg har et forslag. Steng ned sjappa fire dager i uka inntil videre. Uten å bli tatt for å være usaklig, tørr jeg å si at det er vel ikke akkurat fullbooka på Sipp og strikk tirsdag uansett. Hold dere til onsdagskvissen og helgen. Da går forhåpentligvis behovet for frivillige ned og man sparer viktige penger. Og vær så snill; bruk noe av dette til å kjøre opp godene for de som faktisk gidder.

Ja, for jeg blir faktisk litt rørt. At det er noen som bare tar det minimumet på strak arm og sier at dette skal vi få til. Du som står vakt, du som står i bar, du som er DJ, du som styrer PR, du som er crew og du som er teknisk. Tenk at du jobber til lusne 27,5kr i uendelig mange timer for at jeg og vennene mine skal noe å gå til. Det står det respekt av.

Jeg skjønner fint at det ikke er så enkelt som jeg legger frem her – på ekte for å drive et studenthus. Det er variabler, mennesker og økonomi. Vi dødelige som har vettet i behold, skylder dere uendelig mye + kanskje en smule tålmodighet nå som skuta gynger litt. Men jeg håper dere i det minste vurderer forslaget mitt.

I mellomtiden skal jeg prøve meg på nytt i storsalen neste lørdag. Men ikke få meg til å snakke om ventilasjonsanlegget engang, det vet Rokken godt jeg er sur på dem for. Kanskje de skulle brukt penger på å fikse det - istedenfor den å kjøpe den teite LEDskjermen.

Hei og takk for tilbakemelding.

Da Nærnett kontaktet oss og ville lage sak, ønsket vi ikke at dette skulle være en krisesak - men vi er veldig glade for oppmerksomheten rundt frivillighet, som jo også leserinnlegget ditt gir. Så takk for det. Det var aldri vår intensjon å kaste ut livbøyen og fyre opp nødblusset, men enkelt å greit en informasjonssak om hvorfor vi nå stenger enkelte dager.

Veldig synd å høre at du ikke hadde det noe hyggelig på Klikkedisko, men fra mitt ståsted på scenen så ganske mange av de 530 gjestene våre som så ut til å storkose seg. Om ikke DJ-kveldene våre er noe for deg, har vi en rekke andre arrangementer som også er helt gratis å bli med på.

Så vil jeg gjerne snakke litt om frivillig arbeid. Du presenterer et regnestykke og bryter frivillig arbeid ned i kroner og ører, men da føler jeg kanskje du har misforstått hva frivillig arbeid er og hva det handler om. Frivillig arbeid

Rokken svarer

handler om å bidra til fellesskapet, det handler om det sosiale, og det handler om personlig utvikling. De frivillige godene våre er forresten helt på linje med andre Studenthus i landet, bare sånn at det er nevnt. Frivillighet handler ikke om å regne på hva man får igjen i kroner og ører, men følelsen av å stå på en utsolgt kveld, enten du er ute eller du er på jobb, og kjenne på følelsen av at du er en viktig brikke i å få til slike kvelder i lille Volda. Det handler om å få en mulighet til å utvikle seg på en måte du ikke får på skolebenken, både sosialt, men også faglig for mange. Du skriver også om frivilligheten og aktiviteten som går som det suser andre steder i landet, der du blant annet nevner City Scene i Alta. Sist jeg snakket med daglig leder der hadde de 7 frivillige. 7. Studenthuset Meieriet i Sogndal har måttet kvele aktivitet i månedsvis på grunn av at færre engasjerer seg, og mange andre studenthus jeg snakker med merker det samme. Det er nok dessverre ikke et Voldafenomen, men et generasjonsskifte.

Men tilbake til våre fantasiløse og kjedelige eventer, der du nevner temafest som løsningen på problemet. Her har jeg en kjempenyhet til deg: det har vi stort sett hver eneste måned, og har hatt det i årevis! Bare i oktober har vi 2, og der blir iallefall to til i november/desember, så det er bare å glede seg.

Så helt til slutt vil jeg bare komme med en liten oppfordring: Hvis du sitter hjemme og føler programmeringen vår er fantasiløs og kjedelig, så er løsningen veldig enkel: engasjer deg! Studenthuset er drevet av studenter, for studenter! Så hvis du sitter med gode ideer til å fylle Rokken, da er det bare å logge av insta, brett opp ermene, kom deg ut av kjellerleiligheten din og bli med på å gjøre Volda til landets beste studiested!

Mvh Åge Staurset, daglig leder

(PS: Denne LED-veggen til 100 løk som du viser til har vi aldri kjøpt..)

Qatar World Cup ‘22: Why we must boycott

Text: Alexandra Bloch

Illustration: Jenny Bæra Johannessen

In 2010, Qatar was chosen to host this year’s World Cup. This country, known for its transgressions of human rights, has followed its usual trend with the preparation of the popular event. A boycott should be the only possible answer to the atrocities that have been committed in the past twelve years for us to have a World Cup to watch. It is a result of sportswashing.

The idea of a boycott is far from being ground-breaking. On the contrary, the matter has been put forward and argued numerous times in the past few years. Nevertheless, it seems pertinent to bring up the issue once more in the context of a student newspaper, less than two months before the start of this popular event.

No matter the age, no matter the amount of time or dedication usually invested in the sport, the World Cup is almost unavoidable. When the competition starts, it becomes a challenge not to hear about it for a full day. And inevitably, it is very tempting to join in. There is no arguing that the World Cup brings entire nations together. Imagine sharing every victory and every loss with millions of other people, celebrating, or drowning your sorrows with them all. Whether you genuinely care about football or not, such strong emotions are always amplified by the masses. In these circumstances, repressing the urge to be a part of such a movement becomes difficult. On a smaller scale, it is also very tempting to accompany your friends when all of them plan on watching the next game, if even because of the fear of missing out. This explains why most people will probably turn a blind eye to the atrocities, iniquity and cruelty that have been taking place in Qatar, in favour of enjoying their football game peacefully.

This article is an unapologetic attempt at changing the mind of such people. Before taking the decision to watch the World Cup this year, ask yourself one simple question: Is my entertainment worth the deaths of thousands? Because that is the

harsh reality of this situation. In February 2021, the Guardian revealed that around 6500 migrant workers died while building the infrastructures necessary for the World Cup to happen. While it is occasional for casualties to occur on construction worksites, those deaths were anything but innocent accidents. They are the result of criminal working conditions being carried out by Qatar. In 2016, Amnesty International published a report stating that Qatari companies were enforcing modern slavery: Many migrant workers lived in sordid labour camps, were forced to pay huge recruitment fees, had their wages withheld and their passport confiscated.

All the attention brought up to its violation of human rights has since then led the country to amend its policies; for example, in August 2020, the Government of Qatar adopted a minimum wage law. It could then be argued that awarding the World Cup to Qatar has actually helped them move towards human rights being respected. But the grim reality is that in many cases, this new law is not actually applied. This goes for most social improvements attempted by Qatar as a result of their blatant disrespect of human lives being exposed so clearly in the media.

Another argument opposing a boycott consists of stating that withholding from watching the World Cup won’t bring these people back to life. If a boycott is conducted, wouldn’t they have died for nothing? But that reasoning seems wobbly at best, and self-serving at worst. The deaths of these migrant workers

were wrong. They were killed for people’s entertainment. Spectators enjoying the product of their sacrifice will never make it worth it. Moreover, by watching the World Cup, fans are getting implicated in these deaths. This statement seems dramatic but take is as follows: No one is saying that you will kill people by watching. The worry is that you would voluntarily ignore this unjustifiable loss of human lives, as though it was a reasonable price to pay for the World Cup to exist.

This last part relates to a newly discovered but very real phenomenon: Sportswashing. The Norwegian Helsinki committee states that “the term sportswashing is used when a country organises, sponsors or takes ownership of high-profile sporting events, where the purpose is to divert attention from matters worthy of criticism, such as human rights violations or crimes against humanity”. In this case, by holding the 2022 World Cup, Qatar is hoping to endear themselves to the world and make people forget about the daily atrocities they endorse. Assuredly, it is easier to overlook the moral wrongdoings of people we like, especially if they benefit us in some way. But if people boycott the World Cup, Qatar’s efforts to sportswash just fail. A boycott will not help those who have died already, but it could prevent future attempts to justify inhuman regimes.

Ikke ta vann over hodet, ta hodet under vann!

Høsten har gjort sitt inntog. Løvet blir fargerikt og luften blir kjølig, men det er ingen grunn til å legge badebuksen (eller bikinien) på hyllen av den grunn. Volda byr på mange flotte badeplasser, både på sommertid og ikke minst, vintertid. I følge forksning.no er det flere helse fordeler knyttet opp mot vinterbading som, sterkere immunforsvar og bedre psykisk helse. Så hva venter du på? Her finner du oversikten over de beste badeplassene i Volda og omegn.

BADESTEDER

Andaneset

Hvor: 20 minutters gange fra sentrum

Fasiliteter: stor trebrygge, enkel stige, mulighet for å hoppe og en benk

Ulemper: Trappen til van net kan være glatt og hvis du liker å bade i ro og fred bør du styre unna, her blir det folksomt på fine dager.

Fordeler: Det er enkelt å komme seg uti, og på en kald dag er det badstue i nærheten man har mulighet til å leie. Badeplassen har gode solforhold, så her kan man se solnedgangen over Voldsfjorden.

Munken

Hvor: 15 minutters gange fra sentrum

Fasiliteter: Stor brygge, mulighet for å grille, flere stiger og et stupetårn

Ulemper: Ingen gangvei, du må krysse selveste E39 ved en krapp sving, som gjør at enkelt bad kan bli en risikabel aktivitet. I tillegg er det en veldig bratt bakke du må gå opp igjen etter badingen, så sørg for at kondisen funker!

Fordeler: Her er en liten strand ved siden av stigen, så her kan du både vasse og hoppe ut i. Du får badet i flotte omgivelser som du ikke finner mange andre steder i verden.

Kulpen

Hvor: 20 minutter med bil fra Volda + 5 min gange fra parkeringen. Du kan even tuelt ta buss til Ørsta rute bilstasjon og gå mot Skåla Gapahuk i ca 30 minutter.

Fasiliteter: INGEEEEN

Ulemper: Dette er en bade plass utenfor allfarvei, så reisetid må beregnes! Temperaturen holder seg dessuten ofte på et moderat nivå.

Fordeler: Dette er en skjult perle hvor du kan nyte et bad i stille omgivelser (hvis du ser bort i fra lyden av fossefallet). Her er vannet krystallklart og et besøk kan fort bli en trussel mot lagringsplassen på mobilen din.

Årneset

Hvor: 25 minutters gange fra sentrum

Fasiliteter: Sandstrand, sandvolleyball, grill og benker

Ulemper: Langgrunt, ikke det letteste stedet for en rask dukkert på kalde dager. Hvis du liker følelsen av salt på kroppen, er ikke dette stedet for deg. Her er det nemlig ferskvann (buu).

Fordeler: Her finner du sand, et yrende folkeliv og et speilblankt vann, du kan kanskje drømmer deg bort å tro du er i syden på en varm solskinnsdag. Gode parker ingsmuligheter i umiddelbar nærhet.

Skrevet av:

Ulrik Edh Hasselgård og Martha Pahle.

“I woke up in a cold surfer’s paradise with crashing waves and a landscape looking like something out of The Lord of the Rings. Anything but familiar with my surroundings, I found it to be exactly what I needed.”

It was special to wake up at 7am to see the whole bay drenched in a dreamy, golden light and feel the white, soft sand under my feet. I didn’t see a waking soul until the first surfers came to the water after a couple of hours, as if the entire town of Hoddevik was sleeping in. The road seemed to get more occupied by skaters than by cars.

The valley looked like something out of a painting: colorful, wooden houses and a narrow bay shaped like a horseshoe, surrounded by majestic mountains on each side. Amidst the laid-back vibe, secluded location, and lack of signal, I felt refreshingly shielded from everyday noise. The location also shielded the worst wind, but not the good waves, attracting visitors from all parts of the world. The weather forecast looked dreadful, expecting cool rain all day. Not exactly what I’d imagined for my first ever surfing experience. Being on my bucket list ever since I can remember, I always pictured it to be surrounded by palm trees and sunshine. But the surfers I was watching from the shore didn’t seem to care. They seemed to belong in the water, as if catching a

wave was as easy as breathing. As we packed our gear and headed for a surf lesson, we were soon to learn that it was not as easy as it looked.

Getting the wetsuits on took ages of pulling and twisting ourselves in odd positions (and one of the other girl’s skills from using Spanx). Finally, we ran into the furious water of The Atlantic Ocean. I got on the board and heard our instructor yell “The other way!” right before a wave hit me right across the face. With stinging

eyes and water splashing in my ears, I turned around and somehow managed to catch my very first wave. At least for a few seconds, until I lost balance and fell into the salty, forceful water. Up and down felt indistinguishable, but somehow, I got back on my feet. And fell back down. Again, and again. The cold turned out to be a blessing, as the effort and a thick wetsuit kept us more than warm enough. Surfing as a beginner left no time to think about stresses of work, studies, and everyday life. It required full attention. Trying, failing, and getting back up turned out to be enchantingly addictive; I got lost in time. And missed dinner. It started to rain, which made a beautiful rainbow appear, but also meant wet left-over tacos for me. Though it turns out, the combination of good company and three hours of surfing makes halfdisintegrated tortillas, cold chickpeas, and watered-out guacamole feel like Michelin. Sore muscles, wet dinner and face-planting the water more times than I can count turned out to be exactly what I needed.

Being on mute for 24 hours

A broken phone in a foreign country and an article to write in a newspaper. Doesn’t that sound like a challenge? The struggle of being without any technology for an entire day and the merits of it.

Step 1: You swear, a lot.

Step 2: You close your eyes and you hope that it isn’t broken.

Step 3: Denial. Even with the screen broken and the fact that you can’t touch it or even shut it off, thinking “yeah, it’s gonna be alright, it’s just a matter of minutes and then it’s just gonna repair itself.” When you stop being in denial, you are mad at yourself and then you realize that you are already late to your meeting with the newspaper.

Step 4: Tell everyone there that you broke your phone. And that’s how you find yourself accepting a challenge to not use any technology for 24h while writing about it.

So here is my day without a phone, without any technology, being mute.

First, let me tell you, I depend on my phone way more than I think. For example, the first challenge for me was to wake up without an alarm clock. My alarm is on my phone, and I had a meeting early the next morning, but no means to wake up. I knew that my friends were also at the meeting, so I asked them to wake me up. I also put a note in the bathroom for my roommate asking her to wake me up before my meeting. My last solution was to keep the curtains open so the light would put me off my sleep. Well, how to say: Every solution kind of failed. The last one worked, but woke me up so early that I went back to sleep, my roommate didn’t see the note in the bathroom and my friends remembered 5 minutes before the meeting that they were my alarm clock. Cut to… my friend running in the building and knocking on my door saying that we were leaving in 5 minutes. What a nice way to start the day. I was however, at the meeting on time, that must count for something?

Another thing you probably don’t know is that everything is on your phone: your music, your bank app, your grocery shopping list, canvas and most of all, your way of contacting other people. It was difficult to stay in the plans for the activities or to know the time for the meetings without being able to see the messages. For example, we set up a certain time with some friends to meet up, but I didn’t know that everyone was running late so I spent 20 minutes looking in every kitchen to see where everyone was. I also had something important to say to someone, but I didn’t know where they were, so I knocked on their door a few times, always running up and down the stairs. On a positive note, I found a new way to stay fit: looking for your friend and thus, walking way too much and going up and down the stairs a few times. Being mute makes me sporty.

Being mute means I can’t work in class because everything is on canvas, I can’t take pictures, I can’t submit my assignments and I can’t check my bank account to see if I still have money to buy a new phone. Being mute means I can’t text my partner. However, being mute means that I am more focused on what is happening around me and I don’t go out of the moment to check my phone or to take pictures. So even with all the troubles it caused me and my friends, who had to keep me updated and run to my bedroom a few times, it was nice to be mute for a while and enjoy the moment just as it was.

Cheap meal inspiration: The unofficial national student dish of the Netherlands

Shakshuka is a student-friendly dish because of the few, cheap ingredients you need, that are in your fridge anyway. And the best thing about it: It is perfect for share-dining.

As many of you know, the Dutch are cheap. We don’t like to spend a lot of money and we try to save as much as possible. For example two months before I moved to Volda I already looked up the cheapest supermarket in town. This is what I call typical Dutch and maybe also typical student-like, am I right?

Shakshuka is the perfect cheap and easy-to-make student dish with poached eggs and tomato sauce. It’s said to have originated in Tunisia and is very popular in North Africa, the Middle East, and apparently the Netherlands, my home country. We (Dutch students) eat this a lot as dinner, but we can also eat it as lunch or breakfast. I often eat this the day before I go grocery shopping again. This is because I can use any leftovers and use my old bread as toast.

What you will see in the recipe is that you can make the dish as special as you want. You can add more expensive ingredients like feta, hummus, and greens. But the basic version, which is made with the three basic ingredients: tomato cubes, eggs, and toast, is also very delicious and nutritious.

Ingredients (2-3 persons)

- Tomato cubes 400 ml (base ingredient) - 2 Redpoint bell peppers - 1 Onion - 1 or 2 clove(s) of garlic - Any chili sauce or flakes you have - 3-4 eggs (base ingredient) - Parsley herbs - Salt and pepper - Cumin - Leftover bread (base ingredient) - Any cooking oil

Optional ingredients: - Hummus - Cream cheese or cottage cheese - Feta

Recipe

1. (If you have a bread toaster skip this step) Preheat the oven to 180 degrees.

2. Cut the onion, garlic, peppers, and the (optional) leftover greens.

3. Heat some oil in the pan and fry the onion and garlic until golden brown.

4. Add the peppers and (optional) leftover greens to the pan and fry until al-dente.

5. Strain the tomato cubes and remember to save the tomato juice that is left over from straining.

6. Add the tomato cubes to the pan first and then little by little add the tomato juice till it gets saucelike. Don’t add too much, you want the sauce to be thick.

7. Add chili, parsley, cumin, salt, and pepper, stir and let soft boil for approx. 5 min.

8. Make three wells in the sauce, put the eggs in the wells, and place a pan lid on top to allow the steam to cook them.

9. While the eggs are cooking, put your bread in the toaster or oven.

10. Put the pan on the table for you and your friends to start dipping with your toast!

11. Optional: Serve with extra parsley, hummus, cream cheese, and feta.

Shakshuka

- a narration of my first party in Volda

Breath in, close your eyes and focus, I thought to myself. As the air escaped my lungs, I tried to loosen my shoulders and come into a more relaxed state. It’s going to be fine. You’re going to be okay. This isn’t the first time you’re throwing up in a club’s bathroom. It’s a surprisingly nice bathroom, actually. There is almost no graffiti here and only a little urine on the floor, how nice. Everything here in Volda seems to be a bit cleaner and more beautiful than at home, if only they had cheaper… I wasn't able to finish the thought as the next wave came up and I leaned forward over the white bowl that was ready to conceive my dinner. How the hell did I end up that wasted???

19:37

It was supposed to be my first night of clubbing in Volda and my excitement had grown as the day had passed. Many people had shared stories to me of indulgence, dancing through the night and getting wasted with friends. The last part was a bit tricky, however. I guess I should have listened better or given it more thought, but with everything going on in the Fadderveka I hadn’t bought anything to help me achieve my desired state of being absolutely shitfaced drunk.

A closed refrigerator had blocked my attempt to buy anything containing even the slightest amount of alcohol, so my last glimmer of hope was relying on somebody to share a drop with me. Why do I long that much for drunken confidence? I asked myself. I don’t think I have ever tried to dance sober in a crowded room. And let alone talk to strangers about anything else but “Hey what do you study? Yeah cool, I study media. Where are you from? Ah nice, yeah I have never been there, but I heard it’s supposed to be nice….”

The thoughts about my relationship to alcohol were still lingering in my head when I entered a red house that my friend had led me to and looked around at the drunken students. They had planned this evening better than I had, but I was on a mission to join their joyful state of intoxication.

22:17

Well that went poorly. I had managed to provide my liver with two shots of Vodka and half a beer. Holy shit, I have never walked to a club this sober. I will actually remember this night, fuck. My social anxiety was taking over every spot in my mind. This was a disaster and so far I hadn’t even smelt the slightest hint of weed, which would normally work as a decent alternative. I should look out for a dealer or pothead, to buy something. Wait, I don't have cash. Fuck. The pre-party had been an interesting look into Norwe gian students' party culture. From the variety of drink ing games, to the amount of Abba being played and the random chugging of whatever was in our cups at the time, there was something different about this drinking culture, which was difficult to grasp. Although Norway and Germany are just a short flight apart and Germany has a serious drinking problem, the people here seemed to have a different mindset about alcohol. When they emptied their cups it appeared to be more of a celebra tion, an act of joy, a reward even, rather than a cheap and effective way of getting fucked up. I tried to come up with a theory of German students drinking more often throughout the week and therefore not appreciat ing alcohol on the weekends as much. In comparison, Norwegian students seemed to drink a week's worth of booze in one day. However, my thoughts slipped away as quickly as they had arisen, when I saw a woman that looked like the right person to ask for weed. A quick and awkward conversation later I was heading towards the line in front of the club empty handed. Okay let’s just relax, get into the line and make the most of this night. It will be fun. Hopefully.

I’m not sure if I’ve ever been this early in a club. I was thinking to myself as we squeezed our way onto the dancefloor. Young people were shouting lyrics at each other, dancing in circles and getting flooded by lights as colorful their drinks. I tried to dance for a while, anticipating the beat drops and sing-along parts, where I didn’t have to pretend to know what I was doing. What should I do with my arms? Maybe up and down, yeah that works, shit my feet. Okay left, right, up, down.

AND BLINDING

LIGHTS

22:34

I’m not sure if I’ve ever been this early in a club. I was thinking to myself as we squeezed our way onto the dancefloor. Young people were shouting lyrics at each other, dancing in circles and getting flooded by lights as colorful their drinks. I tried to dance for a while, antici pating the beat drops and sing-along parts, where I didn’t have to pretend to know what I was doing. What should I do with my arms? Maybe up and down, yeah that works, shit my feet. Okay left, right, up, down.

Damn that guy is smooth, can I do that too? Left, right, forward, up. No, fuck, okay this isn’t working out. Beep. The sound of the card reader made it easier to forget that I was spending my grant money, which I hadn’t even received yet, just to become a bit more confident. Beer was the easy choice, and it went down smoothly with a bit of smalltalk at the bar. As my head started nodding to the beat on its own, my smalltalk partner leaned forward and shouted raspy: “You need to buy a Breezer. There is this thing where we all start chugging them.”

Beep. I don’t know what’s happening but let’s go. The cold sugary liquid rushed down my throat as quickly as possible. Swallow, swallow, swallow. Aren’t these drinks banned at home? Fuck it, I feel alive. Let’s go dance.

I returned to the dancefloor with the intention to use the fuel I had just obtained. Haze filled the stage and flooded the room, surrounding me and transporting my consciousness to a different realm. I started to move my body. The lights danced with me, and I felt like I was becoming one with the crowd. “You want snus?” The confused look on my face made it clear that I had no idea what my newly befriended dance partner just offered. “It’s nicotine, but a lot stronger than cigarettes, like 10 times stronger.” I hadn’t touched a cigarette in years, but this was the right night to try something new.

23:24

What the fuck. This snus stuff is absolutely insane. That shit is legal? Wow. I was floating over the dance floor, as my body finally seemed to move on its own. Eyes closed, sweat dripping down my forehead, feeling the vibration of the bass. “What?” I shouted confused, as somebody tried to talk to me. Fuck it let’s move. Faces rushing by, teeth grinning, blinding lights encompassing me. Sweat dripping, letting everything happen, losing myself. Falling. And then it all happened quicker than expected. Nausea overtook my body, rose from below and hit my mind with one thought: Fuck. Bathroom.

“The feeling of losing your mother tongue can feel like losing a part of your identity.”

Picture this: You’re writing an assignment about something specific about your own country and you realise it is more comfortable to write it in your second language than in your mother tongue. And believe me, my grammar is terrible. That just happened to me today.

I arrived exactly one month ago in Volda to learn the Norwegian language and maybe settle here for the foreseeable future. I have not been living at home for nearly two years. At the time of writing this text I am learning a third language, and I don’t even use my native language in person anymore. It is a weird feeling not being used to speaking your own language in person. In these almost two years it is the first time that I have met a Hungarian guy outside of Hungary. I don’t even know how to interact with him. I feel like English became my comfort zone. I do everything with this language. I do my work, studying, talking with my friends, fixing problems, and even writing

this in English. Cause no, I did not make an outline in my mother tongue first with this either.

“By every day of living abroad I feel the distance between me and my home.”

I am losing my mother tongue

It is a weird feeling because I realised that the English language is slowly becoming my stronger one. I am more comfortable with English than with Hungarian. It is inefficient to write grammatically correct in my mother tongue and I am sheepish about it. I feel like by the time I spent abroad and interact with people who are not able to speak Hungarian I am losing the ability of speaking the language which was the one language I used to speak for so many years. I always thought that it is impossible to forget and or get worse in your mother tongue. It is unfortunately possible, and I am anxious about the fact I can lose one of the connections with the country I belong.

Photo: Eduard Barilov.

PÅ BK

Det er vanskelig å svare på hva som er den beste filmen eller sangen i verden. Likevel har vi spurt noen elever på BK om deres favoritter innenfor kultur. Kanskje de sitter på fasiten?

(19)

Artist: Post Malone Sang: Umulig å svare på Film: The untouchables Serie: Game of thrones Sosialt medium: Snapchat

(21)

Artist: Chase Atlantic Sang: Better - Khalid Film: White Chicks Serie: Teen Wolf Sosialt medium: Snapchat

Artist: The Eagles Sang: Father and son - Cat stevens Film: Guardian of the galaxy Serie: The bear Sosialt medium: Tiktok

(19-20)

(19)

Artist: Montell Fish Sang: Sweater Weather - The Neighborhood Film: Call me by your name Serie: Vampire Diaries Sosialt medium: Instagram

Artist: Tame Impala Sang: Vienna - Billy Joel Film: Harry Potter Serie: How i met yourmother Sosialt medium: TikTok

Artist: Jorja Smith Sang: Jungle - Tash S. Film: Portrait of a lady on fire Serie: Orange is the new black Sosialt medium: Instagram

Baconpølser og en uåpna vinflaske

I denne lille historien kan du følge deg og vennegjengen din på Vors før Rokkenquiz.

Slik bruker du adjektivhistorien:

1. Historien er laget for 4 navn. Fyll inn navnene deres i de fargede feltene. For hvert farget felt skal man gjenta det samme navnet. Eksempelvis skriver du «Mons» på hvert grønne felt.

2. En person skriver og de andre skriker ut adjektiv etter tur. Hva er et adjektiv sier du? Det er kort sagt ord som beskriver noe: dum, vimsete, kjapp, osv.

3. Tilpass bøyningene etter slik setningene er bygget opp. Sier noen treig har du lov til å skrive treigeste for å få det til å passe med neste ord. Du kan også droppe det, og få en morsom og kanskje litt usammenhen gende historie.

Det er en _________ Onsdag. Den _________ vennegjengen er samlet til et _________ vors i en av Voldas mindre _________ kollektiv. Alle er klare for en _________ kveld. Et _________ anlegg spiller _________ låter og noen trapper takten _________ med foten. _________ RØDRØD og _________ GULGUL sitter i en _________ sofa og prater høylytt om dagens _________ lunsj på Berte Kanutte. På det _________ kjøkkenet står en _________ vert. Det er den _________ BLÅBLÅ som leter _________ etter en _________ korkåpner. Plutselig kommer _________ GRØNN _________ inn. «Næmmen hei BLÅBLÅ, er du ikke med på eget vors?», ler GRØNN. BLÅBLÅ stopper den _________ letingen: «Næhh, jeg må bare finne noe å åpne RØDRØDs _________ vin med». Videre følger _________ stillhet. BLÅBLÅ og GRØNN har ikke hengt siden en _________ krangel utenfor Circle K natt til søndag. Det var bare en _________ baconpølse igjen. «Jeg stikker inn jeg», sier GRØNN og kjapper seg _________ videre.

I stua er musikken blitt _________. Den _________ krangelen mellom BLÅBLÅ og GRØNN er blitt diskutert mange ganger. «Men de må jo ta seg sammen i dag», sier RØDRØD. GULGUL er enige i at laget må samles. De trenger _________ revansj etter forrige ukes _________ 14. plass. GULGUL løfter blikket og ser en _________ GRØNN komme inn den _________ døra. Alle er _________ for at GRØNN faktisk møtte opp. _________ hilsninger utveksles før GRØNN slår seg _________ ned mellom de to vennene. «Klar for quiz?», spør _________ RØDRØD. «Alltid!», svarer GRØNN og drar opp en Corona. Plutselig høres et _________ rop fra kjøkkenet.

BLÅBLÅ titter _________ inn i stua, vifter med armene og viser _________ fram korkåpneren. GULGUL og RØDRØD bryter ut i en _________ latterkrampe. BLÅBLÅ er _________. «Trengte du ikke vinåpneren da?», spør BLÅBLÅ _________. RØDRØD prøver å snakke mellom latterhikstene: «Joa, men har du seriøst lett helt til nå? Jeg trodde du hadde glemt det da du ikke kom tilbake etter fem minutter». Nå begynner BLÅBLÅ også å le _________. GULGUL titter _________ på klokka som viser 19:30. Gjengen må kjappe seg om de vil rekke et _________ bord på Rokken. RØDRØD åpner vin flasken _________ og heller nedpå. Alle går og mot gangen, spente på hvordan denne quizkvelden vil fortsette.

Tekst: Marie Belseth Sanden.

Illustrasjon: Freepik.com @ Macrovector.

Programoversikt Volda Studentradio

MANDAG

07:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30 21:00 21:30 22:00 22:30 07:30 18:00 18:30 19:00 19:30 20:00 20:30 21:00 21:30 22:00 22:30

DEBRIEF

BØGDA

FM GROTTA

ONSDAGTIRSDAG

BAKSIDEN

DAGENS ORD

DISKMANN

FORTSETTELSE FØLGER

SALT, SØTT

GOD

BYGDERADIOEN POLITIKOS

NEW MUSIC MONYAY

VART DU SKRÆMT

TORSDAG

HVA ERRE EGENTLIG

JENTEDOEN

BYGDEKAMERATENE

FREDAG

FANTOFONEN

TRENGER?

ER JEG ET DÅRLIG MENNESKE?

THROWBACK THURSDAY

SPLEISELAGET SPLEISELAGET SÆRT

TEMAFESTEN HOBBYPSYKOLOGENE

RETT I OVNEN

SOFAGJENGEN

JUS

DET TRENGS ALLE SLAGS STUDENTER FOR Å LAGE EN STUDENTAVIS

Vi trenger inke journalister, fotografer og illustratører for å gjøre Peikestokken til den fantastiske studentavisa som den er! Peikestokken er en avis for alle studenter og alle som vil kan være med. Vi tar i mot søknader hele året.

NYHETER: Har du et blikk for nyhe tene som kan intressere og engas jere, så er nyhetsredaskjonen perfekt for deg! Her skrives det om alt fra bekjempelse av urettfer digheter til hagenisseforsvinninger.

KULTUR: Hva har bokanmeldelserr, artistintervjuer, tips om bedre sex, noveller og dikt til felles? De er alle bare en liten del av alt det som kan skrives om i kultur-delen!

SPORT OG FRILUFTSLIV: Er du en utforskende sjel som elsker å gå, sykle, skate, surfe eller bare være i aktivitet? Da er sport og frilufts liv-redaskjonen noe for deg. Her er det en stor fordel å kunne ta egne bilder!

ILLUSTRASJON OG LAYOUT: Denne redaksjonen en super om du vil tegne, deigne og få Peikestokken til å POPPE! Du trenger ikke å ha noe profesjonell erfar ing med illustrasjon eller layout for å være med. Blir du med på brekkhelg, en frivillig helg for å sette sammen avisa, får du gratis pizza.

INTERNATIONAL: Are you an international who loves to write and put new perspectives in the student paper? Then join in the international-part of the paper! This is a great oppurtunity to meet norwegians as well as other internationals.

les mer og søk her!