KOMMENTAR
Tenåringer over 16 år bestemmer over sin egen tannhelse Har du lyst til å informere foreldrene til en 16-åring om når neste tannlegetime er? Eller kunne du tenke deg å informere en bekymret mor om at 16-åringens tannhelse forringes av økt snus- og røykeforbruk? Da burde du tenke deg om en ekstra gang. Av: Lene Liknes Hansen, advokat i Parat
I
Norge er det slik at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for behandling uten samtykke. For å kunne samtykke til helsehjelp må man ha samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse betyr at en pasient har rett både til å samtykke til behandling, og til å nekte å motta behandling. Den helserettslige myndighetsalder 16 år kalles ofte den «helserettslige myndighetsalder». Dette betyr at man som hovedregel har samtykkekompetanse fra man fyller 16 år – altså rett til å samtykke til, eller å nekte behandling. Det kan tenkes unntak fra denne regelen, som innebærer både lavere og høyere aldersgrense. Noen avgjørelser kan personer under 16 år beslutte for seg selv. Andre avgjørelser kan ikke tas før vedkommende har nådd myndighetsalder på 18 år. Eksempler på dette er deltakelse i forskningsprosjekter eller eksperimentell behandling, smertefull eller risikofylt behandling og behandling som er irreversibel. Det er også situasjoner hvor pasienter av ulike grunner ikke har samtykkekom16 - 2022
Lene Liknes Hansen er advokat i Parat og har spesialkompetanse på GDPR. Foto: Trygve Bergsland
petanse eller har mistet denne, selv om vedkommende er over 16 år. Kravet til samtykke innebærer ikke at samtykke eksplisitt må innhentes før hver eneste behandling. I tannhelsetjenesten er det slik at når pasienter godtar og møter til timen, enten det er til undersøkelse eller til behandling, så har de samtykket til behandlingen. Tannhelsepersonell bør ikke ved hvert besøk spørre om pasienten samtykker i behandlingen. Det forutsetter selvfølgelig at det er gitt god informasjon om hvilken behandling som skal gjennomføres, og hva den innebærer for pasienten.
Helsepersonells taushetsplikt Helsepersonell har taushetsplikt. Dette er blant annet lovfestet i helsepersonelloven paragraf 21 som fastsetter: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Taushetsplikten er helt sentral for å sikre befolkningens tillit til helsepersonell. Det er viktig at folk ikke unnlater å oppsøke helsepersonell av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til opplysninger.
