POLITIKK | Totalberedskap
Ikke alltid beredt Angrep utenfra, totallammelse av all infrastruktur, en massiv atomulykke eller et digitalt angrep som rammer hele landets økonomi. Hva gjør vi, nasjonen Norge, hvis krisen inntreffer? Av: Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
8 |
P
arat-leder Unn Kristin Olsen er tydelig på hva hun mener om totalberedskapen i Norge i dag. – Totalberedskapen i Norge er for dårlig. Vi trenger en langsiktig og tverrpolitisk satsning på beredskapsarbeidet og en tydeligere politisk forståelse av det som potensielt ligger foran oss, sier hun. Nå skal totalberedskapen grundig ettergås i sømmene. Hele poenget med beredskap er å være forberedt på det verst tenkelige. En god totalberedskap skal sikre at nasjonen er forberedt på det akutte – og ofte uforutsigbare. Tidligere kriser har vist oss at hele samfunnet har en rolle i samfunnssikkerheten og beredskapen. Du husker kanskje hvor sentral renholdernes jobb ble under covid-pandemien? Totalberedskapen i Norge involverer fort langt flere enn vi ofte tror.
Da er det viktig at yrkesgruppene øver på hvordan de best jobber sammen hvis krisen skulle inntreffe. En destabilisert verdensorden Beredskap er mer enn blålys og kampfly. Krig, terror, naturkatastrofer, sabotasje av nødvendig infrastruktur, fullskala cyberangrep, stans i all kraftforsyning, en dødelig pandemi eller akutt vannmangel – lista over hva som kan gå veldig ille, er lang. Mange av Parats medlemmer utgjør spydspiss ene i arbeidet med en god totalberedskap. Politi, redningstjeneste, forsvar, helsevesen – når krisen inntreffer, havner de i sentrum. De skal forsvare landet, sørge for helsehjelp, tilgang på livsviktige medisiner og livreddende behandling, de skal sikre, redde og hjelpe. Og de må være samkjørte, effektive og gjennomdrillet når katastrofen skjer.
