Kekkilä kesäopas 1/2014 - Norja

blomma!

IDÉER

TIPS & R ÅD

NYHETER

2014

så Værd! go

INNHØSTING FRA DEN URBANE HAGE 8 · EGEN KOMPOST 18 BALKONG I FORSKJELLIG BLOMSTERPRAKT 36 · VAKRE STEINFLATER 42

Med 27 ulike jordtyper blir valget enkelt Det er spennende og berikende og dyrke. Ikke bare når du høster urtene eller når blomsterbedet står i blomst, men også hele veien dit.

For å få de beste forutsetningene er jorden du dyrker i viktig. Når du planter i riktig jord belønnes du med at plantene blir kraftige og blomstringen en fryd.

Både plantene og du som dyrker har ulike behov når det gjelder jord.

Og det er en forskjell mellom jord og jord. Derfor har vi mer enn 27 ulike jordtyper i vårt sortiment. Hver enkelt er laget etter en helt spesiell oppskrift som er tilpasset både plantene og ditt behov.

Gi plantene kjærlighet og omsorg allerede fra starten. La oss hjelpe deg å velge rett jord, så kan du med kreativitet og skaperkraft la hagedrømmen bli virkelighet.

En balkong dekorert i tre stiler: romantisk, kjølig elegant og i varme farger.

36

08

En sammensatt hage forener alle husets beboere.

4

~ blomma! 2014 ~

18

Jordforbedring med din egen kompost.

42

Fliser og steiner krever bra grunn.

34

Kunsten å gjødsle.

Innhold

46

”Man begynner nesten å savne plantene sine når man er ute og reiser.”

Produkter & tips s.

52–63

Vi lar det vokse sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Til tomten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Lykken er egen kompost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Parkenes perle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 I Piet Oudolfis verden av stauder . . . . . . . . . . . . . . 30

24

Enköping sjarmerer med sin naturlige skjønnhet.

Blomsterkalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Det lønner seg å gjødsle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Innred balkongen med stil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Steinsikker belegning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Evige venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Gartneren svarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 La deg inspirere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

© Hasselfors Garden 2014 Sjefredaktør: Pia Holmberg Redaksjonssjef: Suvi Hämäläinen Redaksjon: Otavamedia Kundkommunikation Repro: Aste Helsinki Oy Trykkeri: Hansaprint Oy

5

IKKE BARE LITT JORD Det både starter og slutter med jord, og i hagearbeidet er kretsløpet pålitelig og konkret. Det starter med det lille frøet som sås i jorden og spirer til en plante. Den vokser seg stor med hjelp av næringen som tas opp av røttene fra jorden. Det som ikke blir høstet visner ned på bakken eller legges i komposten der restene igjen blir til jord ved mikroorganismenes hjelp.

Muld og humus er vakre ord i alle gartneres ører. Det er muld som gjør underverkene i bakken. Det er den som gjør at jorden blir myk og faller sammen til en passe grovkornet masse, som gjør det enkelt å kjøre spaden ned i jorden og som gir den et mørt, tykt og fruktbart utseende.

Mulden, jorden og jordens næringsstoffer er et gjennomgående tema i vårt magasin. Om man er litt kreativ kan man si at det ligger jord i bunn av alle våre artikler. Den ligger i bunn av vekstkassene på gården hos beboerne i flerfamiliehuset som gjennom dyrkingen har fått et nytt fellesskap, hvor avlingen er en ekstra bonus. Det trengs jord i pottene for å kunne innrede et innbydende og grønt hjem med planter både inne og ute på balkongen eller terrassen. Jorden gir mulighet for etablering og estetikk.

6

,,

I Enköpings parker har de store spennende beplantningene med stauder av ulike sorter vært til glede for byens innbyggere og mengder av hageentusiaster. Her kan man nyte, inspireres av nye plantekombinasjoner eller finne favoritter man kan prøve seg på hjemme. God jord og kunnskap gir nye muligheter. I blomsterkalenderen synes tidens gang og selv om blomstene er i sin fulle prakt så kommer de til å visne til slutt.

Muld og humus er vakre ord i alle gartneres ører.

Mange planterester kan samles i komposten. Der skjer det en intensiv nedbrytning med mikroorganismenes hjelp og når alt blir til jord begynner det igjen. Jord og muld gir ikke mat på bordet uten å gi plass til forventninger, drømmer og kreativ skapelse. Det er fantastisk å tenke slik. Jeg ønsker deg en trivelig stund mens du leser magasinet vårt!

•

PIA HOLMBERG HAGESPESIALIST, HASSELFORS GARDEN

vokse sammen Vi lar det

8

~ blomma! 2014 ~

TEKST: HEIDI HAAPALAHTI BILDER: SAMPO KORHONEN

Felles dyrking gir ikke bare en rik avling, det sprer også glede av å gjøre noe sammen.

F

ør var det bare gressplen utenfor det tre etasjer høye huset i finske Hertonäs. Men når leietakerne ble interessert i dyrking, bestemte de seg for å gjøre det i felleskap. Epletrær, urter, bærbusker og vekstbenker for grønnsaker ble kjøpt inn. Åtte vekstbenker ga vakre innrammede hageflekker men også litt mer praktisk arbeidshøyde, både for gammel og ung. En felles hage skal være både fin å se på og velordnet. En solid duk ble brettet ut under vekstbenkene for å hindre at røttene fra gårdens bjørketrær skal vokse inn i vekstbenkenes fine jord.

9

I de åtte vekstbenkene som er fylt med ny Grønnsaksjord sås og plantes det frø og planter.

Små fingre presser ned bønnenes tykke frø i den beskyttende jorden.

Plantene som dyrkes i felles vekstbenker har blitt valgt ut av dem som bor i huset. På våren fikk alle komme med forslag på hva de ønsket å dyrke på borettslagets egen Facebook-gruppe. Det ble mange forslag og i tillegg til salat, gulrøtter og rødbeter bestemte man seg også for å prøve å dyrke litt mer krevende planter som mais, purreløk og ulike urter.

Gjort ferdig med felles innsats

Hagen ble anlagt i fellesskap. Auni, Leo og de andre barna på gården var ivrige medhjelpere når frø skulle sås og planter plantes i de åtte vekstbenkene som ble fylt med ny frisk Grønnsaksjord. Små fingre presser og klapper ned bønnenes tykke frø i den beskyttende jorden.

Gulrotfrø er mye mindre og må strøs fra posen med tunga rett i munnen for at såingen skal blir tilstrekkelig tynn i furene. Hvis gulrøttene sås for tett blir de smale og skranglete. Oppå furene strør barna fin sand. Sanden viser hvor furene finnes og beskytter frøene som snart skal gro.

Kaisa Westerlund planter frilandsagurken og pakker jorden tett rundt planten slik at ingen luftlommer blir igjen rundt rotklumpen. Agurkenes røtter er skjøre og skades lett

10

~ blomma! 2014 ~

ved håndtering, men Kaisa vet å behandle plantene forsiktig.

– Det her er jo gøy! Det er lenge siden sist jeg plantet noe. Vårt borettslag har ikke gjort noe sammen på flere år, men nå er alle veldig ivrige. Jeg håper vi får en stor avling, sier hun.

For å sikre avlingen anvendes hjemmelagde sprinklere. Fra plastflasker som er snudd opp ned og stukket ned i jorden, drypper det vann til plantene som holder på å rote seg.

Snart søker røttene seg dypere ned i jorden og vanningsbehovet minskes.

– I ferier avtaler vi hvem som skal vanne plantene for at de ikke skal visne i julivarmen, sier Martta Suurpää, initiativ­ takeren til prosjektet.

Det vokser vakkert

På høysommeren har grønnsakshagen begynt å vokse til ordentlig. Maisblader rasler i vinden og strekker seg opp mot himmelen. Bønnene er i full blomst. Salaten og urtene er klare for innhøsting. På det lille epletreet henger ti frukter.

– Det er så vakkert her. Mange av oss har gjort det til en vane å besøke hagen hver dag. Når man uansett er ute med barna kan man jobbe i hagen samtidig. Når det

5

tips

Slik lykkes du!

Dyrking i byen skiller seg ikke fra vanlig hagevedlikehold – plantene trenger vann, varme, lys og en bra jord å vokse i for at det skal bli en rik avling. Slik kommer du i gang!

EN BRA VEKSTPLASS Å dyrke i vekstbenker er den enkleste måten å komme i gang på. I vekstbenker kan man også dyrke på steder der den naturlige jorden ikke egner seg for dyrking.

Samtidig unngår man tungt gravearbeid, ettersom vekstbenker kan plasseres direkte på en gressplen eller grus, bare jorden dekkes med en duk som beskytter mot ugress underfra. En vekstbenk blir et høybed som blir raskere varm på våren. Der trives planter som trenger varme og er følsomme for frost, som for eksempel mais, agurker og gresskar. Det er lettere å beskytte dem mot frost når de vokser i en vekstbenk.

2

TILSTREKKELIG MED LYS Mange grønnsaker trenger minst seks timer sol per dag for å gi en god avling.

Derfor behøver man finne en solrik plass for dyrkingen. På skyggefulle plasser går det bra å dyrke salat, spinat og mange urter.

3

BEGYNN TIDLIG De første frøene kan sås allerede tidlig på våren, når jorden har tint. Frøene av gulrot, pastinakk og persille gror i veldig lave temperaturer. Bønner, squash, agurker og andre planter som liker varm jord sås

+

ORGANISK PLANTENÆRING er en plantebasert gjødsel som blandes i vanningsvannet. De naturlige næringsemnene støtter både tilvekst og blomstring.

Bra valg for grønnsaker, urter og sommer­ blomster både i kjøkkenhagen og på balkongen. KRAV-godkjent.

mye senere, da de ikke begynner å vokse dersom jorden er for kald. Sorter som krever en lang vekstperiode, eksempelvis mais og gresskar, bør fordyrkes eller kjøpes som ferdige planter. Fiberduk beskytter planter og såing mot frost og forhindrer angrep av skade­insekter.

+

GRØNNSAKSJORD er en næringsrik og fuktrik dyrkingsjord som er godkjent for økologisk dyrking. Det går seks poser til en hagekasse. KRAV-godkjent.

4

VANNE OG GJØDSLE Vær nøye med vanningen i løpet av hele vekstperioden da det øker avlingen.

Det er dog bedre å vanne sjeldent og ordentlig enn ofte og lite om gangen.

Planter som vannes sjelden får røtter som går dypt ned i jorden, og derfor er de ikke så følsomme for tørking. Den beste tiden å vanne på er tidlig om morningen eller sent på kvelden. Da er fordampingen minst.

5

FORLENG AVLINGSPERIODEN Med god planlegging går det an å høste hele sommeren. Rasktvoksende reddiker og bladsalat sås i omganger. Krydder som timian, rosmarin og persille gir avling raskere dersom de legges som planter.

Gjør avlingsperioden så lang som mulig ved å dekke grønnsakslandet med fiberduk både på våren og på høsten.

100 %

1

Nyhet

TURLI NA G

+

NATURGJØDSEL FOR KJØKKENHAGEN tilfører ekstra vekstnæring med langtidseffekt til grønnsaksavlinger og drivhus. Godkjent til å anvende i økologisk dyrking. KRAV-godkjent.

Se videoen!

Dyrking i Vekstbenk

11

Rabarbraens røde stilker gir saften en herlig vakker farge og av egne innhøstede bønner kan det tilberedes gode brødskiver.

12

~ blomma! 2014 ~

Squashplantene har vokst så mye i løpet av den varme sommeren at de henger ut over vekstbenkenes kanter.

•

O D U KT PR E

54 side

HA

IP

S

E

•

fantastisk. Kjøkkenhagen har blitt de voksnes egen sandkasse. Vi har vedlikeholdt vår lille hage sammen og hver for seg, enhver på sin måte – og det har vært tilstrekkerlig med frivillige gartnere, skryter Martta Suurpää og byr på saft, bønnebrød og kardemommeduftende squashkake som hun har med seg til spleisefesten.

Squashplantene har vokst så mye i løpet av den varme sommeren at de henger langt over vekstbenkenes kanter.

Den store squashavlingen rekker ikke bare som kakeingrediens men brukes også på grillen. Mange familer har allerede rukket å ta vare på frodige krydderurter for vinte-

R

I august fylles den beskyttede fellesgården av glad mumling. De fleste beboerne har samlet seg i hagen for å feire innhøstningen med en spleisefest. Nå skal de nyte resultatet av sommerens arbeid sammen.

Luften fylles av fristende dufter fra lekre retter som tilberedes av egen avling, og av urtenes kraftige aromaer, som er lokket frem av solstrålene. Barna kutter opp epleskiver, reddiker og andre grønnsaksbiter i farten når de løper mellom svingene og matbordet. Det er vindstille og behaglig varmt, altså en perfekt augustkveld for en gårdsfest.

– Felles dyrking har vist seg å bli helt

rens behov gjennom å tørke eller fryse dem.

Til og med spinaten har blitt plukket flittig.

De beste oppskriftene har blitt delt på borettslagets Facebook-gruppe.

– Barna likte virkelig pannekaker med spinat som jeg stekte av spinaten som jeg hadde plukket fra hagen. Jeg synes det er flott at barna lærer seg hvor maten kommer fra, takket være vår felles kjøkkenhage, sier Annamari Heikkinen opprømt.

Eeva og Veikko Repo har lagt sin elsk på kjørvel, som de hakker i soppsuppe.

Urten med mild lakrissmak er også god å bare plukke og spise direkte når man går forbi.

– Det her er en så hyggelig felles aktivitet at vi helt sikkert setter i stand kjøkkenhagen neste sommer også. Planter som må forplantes kan vi drive opp på våren i vindus­karmen, planlegger Veikko Repo.

FLE R

Innhøstningsfest

Felles dyrking har vist seg å bli helt fantastisk.

Kjøkkenhagen har blitt de voksnes egen sandkasse.

•

var som mest hektisk i begynnelsen av sommeren, da plantene måtte vannes og såingen gjennomføres, var grønnsaksdyrking som en magnet for oss hageinteresserte, forteller Annamari Heikkinen.

Balkongen til familien Heikkinen vender mot hagen og vekstbenkene beundres ofte fra fugleperspektiv. Hagen har også i mange andre leiligheter blitt en verdsatt utsikt siden det ofte er folk der.

GET

13

OPPSKRIFT: KATRI SCHRÖDER BILDER: SAMPO KORHONEN

OPPSKRIFT

Godt til sommerfesten!

RABARBRASANGRIA (8 porsjoner)

TIPS FOR SOMMERFESTEN

4 røde rabarbrastilker 1 ts revet fersk ingefær 1 dl sukker 2 dl vann 2 stk lime 1 l leskedrikk med sitronsmak

fersk mynte isbiter

• Spleisefest kan gjøres på mange måter men blir bedre med litt planlegging. Samle sammen ulike stoler og bord, la det være spraglete. Husk å ta med pledd så festen kan fortsette selv om kvelden blir kjøligere.

• Følg med på værprognosene og ha alltid regn med i planene, vær forberedt med for eksempel partytelt.

• Avtal med gjestene på forhånd slik at det blir variasjon på maten. Sett sammen en festlig buffé med maten på ulike nivåer og ved hjelp av fat i forskjellige høyder.

• Dekk bordet og dekorer duken med blomster og blad, sett frem ferske urter i potter sånn at alle gjester kan plukke direkte til å ha på maten.

• Pynt omgivelsene ved å henge opp vakre stoffvimpler som vaier i vinden og sett ut ut lykter og fakler før mørkets frembrudd.

Skyll og hakk rabarbraen. Legg revet ingefær, sukker og vann i en gryte. La blandningen koke noen minutter. Slå av kokeplaten. Legg rabarbrabitene i gryten. Dekk med lokk og la trekke i fem minutter.

Kjøl blandingen ordentlig. Skyll en lime og skjær i skiver. Press ut saften fra den andre limen direkte i en kanne. Hell den kjølede rabarbrablandingen, limeskivene, den kalde leskedrikken og mynten i kannen. Legg i isbitene. Server umiddelbart.

14

~ blomma! 2014 ~

BØNNEBRØD (8 porsjoner) 8 skiver lyst landbrød Fylling 100 g grønne brekk eller snittbønner 2 ss olivenolje 1 ss sitronsaft

litt salt og

malt svart pepper 125 g avrent cottage cheese 3–4 ss finhakkede urter,

f. eks. bladpersille, mynte

Rist brødskivene på grillen eller i en grillpanne. Ta bort bønnenes stilker og skyll bønnene. Kok bønnene i litt vann i cirka fem minutter og skyll dem med kaldt vann og la det renne av ordentlig. Skjær bønnene på skrå i cirka 3–4 deler. Legg dem i en skål og krydre med olivenolje, sitronsaft og litt salt.

Legg bønnene på brødet og smuldre cottage cheese over. Strø på et lag med krydder.

Krydre med svart pepper. Strø enda mer finhakkede urter på toppen.

MARINERT SQUASH (8 porsjoner) 2–3 squash avhengig av størrelse, grønn eller gul

litt flaksalt og malt svart pepper 1 rød chili 1 hvitløksfedd 2 ss olivenolje 3–4 ss finhakkede urter, f. eks. mynte, basilikum

Skyll squashen og høvle skiver på langs med en ostehøvel. Grill squashskivene på en varm grill. Legg på en tallerken og krydre lett med salt og malt svart pepper. Hakk chilien. Fjern stilken og frøene. Skjær i små biter. Knus og finhakk hvitløksfeddene.

Bland olivenolje, chili, hvitløk og urter.

Hell marinaden over squashen. La stå en stund før servering.

PIZZATOMATER (8 porsjoner) 4

2 ss 1 ts

1 dl

store bifftomater litt flaksalt og malt svart pepper olivenolje pizzakrydder fersk oregano revet ost

MORMORS FRILANDSAGURKER 1 kg frilandsagurker

en bunt fersk dill 2 ss gule sennepsfrø 1 ss hele pepperkorn Eddikslag 6 dl vann 3 dl sukker 3 dl eddik 12% 2 ss salt

Skyll og skjær tomatene i grove skiver.

Legg tomatene på en ovnsplate. Krydre lett med salt og pepper. Dryss på oliven­olje.

Strø på pizzakrydder, revne oregano­blader og revet ost. Grill i ovn cirka ti minutter eller til tomatene får vakker farge.

Skyll og skjær agurkene i skiver. Legg agurkskivene lagvis i rene og opp­ varmede sylteglass sammen med dillkvister, sennepsfrø og pepperkorn. Kok opp ingrediensene og hell det varme eddikvannet over agur­ kene. Sett umiddelbart lokket på glassene og la de kjøle seg ned. Oppbevares kjølig.

15

Til tomten BILDER: HASSELFORS GARDEN, SAMPO KORHONEN, SHUTTERSTOCK

& hagen

HJELP TIL VANNING I FERIEN Skal du på ferie mens hagen trenger vanning?

En drikkeflaske i plast forvandles enkelt til en vannkanne. Slik gjør du: Ta en nål og lag et lite hull i korken. Fyll så flasken med vann og trykk den langt ned i den fuktige jorden. Lag så et lite hull i bunnen av flasken for å slippe inn luft.

På den måten så renner vannet sakte ned i jorden. Test det i forkant slik at du vet hvor lenge vannet varer.

som gaver

TRÆR

Gi et epletre som konfirmasjons- eller dåpsgave.

Gaven kommer til å gi langvarig glede da mottakeren kan følge treet mens det vokser og nyte avlingen som kommer.

Se videoen! Å plante et frukttre

16

TØRK LØKEN I EN POSE Tiden er inne for å høste løken når den har vokst seg stor, frodig og toppen begynner å legge seg mot bakken. Løken skal deretter tørke på et varmt, tørt sted i et par uker. En gammel metode er å henge opp løkknippet oppunder taket for å tørke. Ekstra fint blir det hvis løkene tørkes og oppbevares i egne løkposer.

~ blomma! 2014 ~

*

Visste du,

at hageplanter liker lunkent vann? Oppbevar vannkannen i solen og vann plantene med det varme vannet.

Fyll kannen igjen å la den stå til neste gang du skal vanne plantene!

HINDRE UGRESS MED DEKKEMATERIALE Bark og flis som legges over jorden hindrer ugress fra å gro og minsker dermed behovet for å luke så ofte.

Dekkemateriale minsker også fordampning fra jorden slik at man heller ikke trenger å vanne like ofte.

Det gjør også at blomsterbedene ser både ryddige og velstelte ut.

På bildet er det Oksidsvart flis med et mørk ytre som samler opp solvarmen til varmeelskende krydderplanter.

DYRK DINE EGNE BØNNER

SKYGGEPLANTER Det er ikke alle planter som trives i direkte sollys. Det finnes flere sommerblomster som blomstrer best dersom de ikke står i solen hele dagen. Flittig lise, fuchsia og sommerbegonia trives best i skyggen.

Også lobelia, blodbeger og sommer­- nellik trives bedre i morgensol enn i stekende formiddagssol.

VEKK KOMPOSTEN

• Bønner trives best i varm jord. Så bønnene når temperaturen i jorden er cirka 15 grader. Hvis jorden er for kald vil ikke frøene spire ordentlig og de kan til og med råtne.

• I Norden er det bra å forkultivere bønnene for at de skal kunne rekke å gi avling.

• Bløtlegging av frøene framskynder spiringen. La frøene ligge i lunket vann natten over.

• Velg et varmt og lunt sted for bønnene å gro på. Bønnene trives best i jord som binder fuktighet godt og som har et høyt innhold av muld.

• Bønnene skal ikke renses, men frøene sås direkte med cirka 10–20 cm mellomrom.

• Vann bønnene og fjern ugress regelmessig.

• Bind opp bønnene når plantene vokser seg større. De trenger ikke å støttes.

• Bønnene høstes inn etterhvert som de blir modne.

Med hønsegjødsel aktiverer du komposteringen av hageavfall slik at det fort blir til en næringsrik jord som du kan bruke i hagen. Verdifull næring tilbakeføres til plantene på denne måten. Komposten fungerer best når den er i balanse med fuktighet og næringsstoffer. Det er små mikroorganismer som tar hånd om kompostprosessen Te av egne urter og Hønsegjødsel tilfører blant Samle grønne blader og blomster annet nitrogen, som er befra teurter tidlig på morgenen og grensende for mikrolivet når tørk dem på et mørkt sted. Gode avfallet mest består av tørt teurter du kan dyrke er blant løv, kvister og annet dødt annet peppermynte, ananas salvie plantemateriale. og kamomille.

17

Lykken er en egen kompost I komposten blir organisk avfall til næringsrik jord – gartnerens mest ettertraktede vare.

TEKST: HEIDI HAAPALAHTI BILDER: HANNA-KAISA HÄMÄLÄINEN

N

år du åpner lokket til komposten slår en varm lukt mot ansiktet.

Det lukter frodig jord. Den kjennes varm i hendene og avgir noen dråper væske om den presses sammen.

Om et par måneder vil den være klar til å spres ut og komme til nytte for plantene.

Det er enkelt å anlegge en kompost. For kompostering av mat- og hageavfall året rundt, er en godt isolert kompostbeholder det beste alternativet. Størrelsen kommer an på hvor mange mennesker det er i husholdningen. For en familie på fire personer er det tilstrekkelig med en beholder som rommer 200 liter.

Heldigvis må man ikke bo i enebolig for å kunne kompostere. Det er også mulig å kompostere hvis du bor i for eksempel blokk, så lenge beboerne blir enig om hva som skal komposteres, vedlikehold og bruk. Men først er det viktig å finne ut hvilke regler det er for kompostering i kommunen.

Det mest praktiske er å plassere komposten et sted som er lett tilgjengelig selv om det er vinter, dersom hensikten er å kompostere

20

andre ting enn kun hageavfall. Det mest ideelle stedet å plassere den vil være et sted der er en anelse skygge og gjerne under et tak.

Når våren kommer kan gjerne solen få slippe til slik at komposten får varmen den trenger etter vinterens kulde. Det kan sive vann ut

For kompostering hele året passer en godt isolert kompost best. av kompostbeholderen, og dette vannet er næringsrikt. Derfor bør kompostbeholderen plasseres et stykke fra brønner og bekker. Det er også lurt å snakke med naboene først dersom du ønsker å plassere komposten på grensen av eiendommen.

Komposten blir varm

Kompostering starter ved at man strør et tynt lag ferdig kompoststrø i bunnen. Også ris, løv ~ blomma! 2014 ~

og annet som dekomponeres langsomt kan legges i bunnen. Kompoststrøet skal være helt tørt når det legges i komposten, så det er best å oppbevare det i en boks med lokk ved siden av kompostbeholderen.

Avfallet spres utover i et jevnt lag i komposten. Alt organisk materiale kan komposteres, både avfall fra hagen og fra kjøkkenet. Samle kjøkkenavfall i en bøtte på kjøkkenbenken og tøm den ofte, direkte i kompostbeholderen.

Hvis det er nødvendig kan du beskytte bøtten med en avisside som du også kaster sammen med avfallet i kompostbeholderen. Noe avfall bruker lengre tid på å brytes ned, for eksempel appelsin-og eggeskall, harde blader og kvister Det går fortere dersom de finfordeles eller kuttes i mindre biter.

Kompoststrø absorberer overflødig fuktighet og gjør avfallet porøst. Strø alltid en mengde kompoststrø som tilsvarer cirka halvparten av avfallet når komposten fylles på.

En velfungerende kompost krever ikke noe spesielt vedlikehold. Det vanligste problemet er, spesielt når det gjelder kompostering av kjøkkenavfall, for mye fuktighet.

100 %

Slik lykkes du!

TURLI NA G

+

HØNSEGJØDSEL er tørket og granulert gjødsel for alle hageplanter. Den er også egnet for å påskynde komposteringen av mindre næringsrikt hageavfall som løv og tørre stilker.

Avfallet blir da til en tett masse og kan lukte råttent eller mugget. Det beste er da å tilføre mer kompoststrø for å øke luftsirkulasjonen i kompostmassen og kanskje røre litt rundt i kompostbeholderen. Heller ikke for tørr kompost er optimalt. Avfallet må tilføres fuktighet og blandes litt for at fuktigheten skal fordeles jevnt. Det er størst risiko for at det blir for tørt når hageavfall komposteres.

Kompoststrø gjør komposten porøs og mengden man tilsetter tilsvarer cirka halvparten av avfallet som fylles på.

+

KOMPOSTSTRØ absorberer over­ skuddet av fuktighet og gjør at kom­ posten holder seg luktfri og aktiv. Strøet er laget av rene, naturlige ingredienser og fungerer ekstra bra for kompostering av næringsrikt husholdningsavfall.

I bruk hele året

Høsten er en god tid for å gjøre plass til en isolert varmkompost for vinterens avfall, siden det kan være vanskelig å tømme komposten når snøen kommer. Gjennom varmkompostens tømmeluke er det lett å flytte halvferdig kompostmateriell til etterkompostering. Materiellet får modnes ytterligere et halvt år i en annen kompostbeholder ettersom rå kompost­jord kan være for sterkt for plantene.

Husholdningskompost inneholder ofte mye salt som ikke er bra for plantene. Etterkompostering i det fri gjør at mye av saltet skylles bort med regnvann.

+

VARMKOMPOSTBEHOLDER 225 L er en elegant og varmeiso­ lert kompostbeholder for bruk året rundt.

Den er lett å både fylle og tømme. Egner seg spesielt for kompostering av kjøkken­ avfall, særlig i boligområder siden den er helt tett og ikke tiltrekker seg skadedyr.

21

Kompost av hageavfall kan trenge noen skjeer med hønsejødsel for å bli aktivert.

~ blomma! 2014 ~

63

S

HA

I

P

Kilder: intervju med HRM-ansvarlige miljøekspert Minna Partti samt Kirsi Tuominen: Alt om kompostering (Minerva 2008)

FL E

•

R

Etter 3–6 måneder er komposten halvmoden. I den næringsrike kompostmassen kan du fortsatt skjelne grovt materiale, men den kjennes ikke varm. Den mørke jorden blir et effektivt gjødslingsmateriale for busker og grønnsaker som trenger mye næring, for eksempel kål og gresskar. Halvmoden kompost bør bare spres ut på forsommeren, fordi næringsrik kompostjord senere kan virke ødeleggende på plantenes overvintring.

Hvis forholdene er gode blir komposten helt ferdig på et år.

En moden kompost som lukter godt er et verdifullt materiale til gartnerens egne jordblandinger. Oppskriften på universell jord er å blande like deler av naturlig torv, sand og kompost.

Ferdig kompost er også utmerket til å kle rundt busker og trær, til plenen, grønnsakshagen eller blomsterbedene. Kompostjorden blandes med den eksisterende jorden eller spres utover med cirka 30–50 liter per kvadratmeter. Våren er O D U KT den beste tiden for å spre ut komposten, da lengPR E E ter hagen etter ny næring. side

•

22

Ferdig på et år

R

Kompostering er en del av naturens kretsløp, der mikroorganismer, bakterier, sopp, mark og andre smådyr bryter ned organisk avfall til jord. Kompostering skjer av seg selv i naturen, for eksempel når bladene faller ned på bakken og til slutt brytes ned.

Ved kompostering vil man opprettholde den naturlige nedbrytningsprosessen så effektiv som mulig. Komposten er med sine mange nedbrytere som en effektiv jordfabrikk.

Den viktigste oppgaven for deg som komposterer er å legge forholdene så godt til rette som mulig for kompostorganismenes arbeid.

Akkurat som alle andre levende vesener trenger orga­ nismene næring, vann, oksygen og varme for å overleve.

Komposten får næring og vann fra bioavfallet. Kompoststrø gjør komposten luftig og regulerer fuktigheten, slik at mikroorganismene får tilstrekkelig med oksygen. Komposten produserer selv den varmen som trengs og hvis komposten er godt isolert holder den på varmen selv om temperaturen utenfor synker.

Når tilstrekkelig mengde med avfall legges i komposten, vil temperaturen fort stige til 40–50 grader. Mikrolivet begynner å jobbe og bryter ned løselig og karbonholdig avfall. Kompostens temperatur overstiger aldri 60 grader.

Midlertidig høy temperatur er gunstig siden det gjør at sykdomsfremkallende mikrober og ugressfrø blir ødelagt.

Høy temperatur kan dog tørke ut komposten. Derfor må det tilføres vann ved behov. Den varme fasen varer i noen uker. Deretter begynner kompostens temperatur å synke når aktiviteten til de første nedbryterne avtar. Ved drøyt 20 grader begynner andre mikroorganismer og ulike insekter og mark bryte ned avfallet. Disse bearbeider materialet som brytes ned saktere.

Kompostbeholderen kan fylles på hele vinteren gjennom. Når det blir kaldere ute trenger komposten litt mer omsorg. Ventilasjonen blir dårligere og kompoststrøet bør lagres et sted det ikke er frost slik at det ikke fryser sammen. Når hagen er dekket av snø kan snøen skuffes opp rundt komposten som en tilleggsisolasjon.

Er temperaturen veldig lav kan selv en velfungerende kompost fryse. Det gjør ingenting ettersom den vil våkne til live igjen når våren kommer. Komposten kan stimuleres for å vekke mikroorganismene. Temperaturen stiger fortere med en bøtte varmt vann plassert inne i komposten.

•

En effektiv jordfabrikk

GET

Kompostering lønner seg • Et viktig mål med hagearbeid er kvaliteten på jorden ettersom planter trives i god jord. Tilførselen av kompost bidrar til en sunn jord.

• Kompostering tilbakefører næringsstoffene i avfallet til naturens kretsløp slik at jorden blir luftigere og lettere tar opp næringsstoffer og vann.

• Kompostblandet jord gir en rik levende jord. Et kompostlag som dekker jorden fungerer som et beskyttelseslag.

• Kompostering gagner ikke bare jorden og plantene, men også oss mennesker. Med kompostering kan du også spare penger – i kommuner med resirku­lering kan du slipper å betale avgifter for bioavfall.

• Hver uke oppstår det cirka 1,5–4,5 liter kompostmateriale per person.

Kompostering av avfall minsker også utslippet av drivhusgasser på søppelfyllinger. Komposten som blir til i din egen hage er lokal gjen­vinning.

Ferdig kompost egner seg til jordforbedring til busker, trær og grønnsakshager.

23

Variasjonene i høyde og vekstmåte, som kaskadene av dekorativt gress og andre høyt voksende stauder i myke fargenyanser, er slående.

24

~ blomma! 2014 ~

TEKST: ELISABET TAPIO NEUWIRTH BILDER: ULRICA HÅLLÉN

perle Parkenes

På samme måte som sommerfuglen tiltrekkes av en blomst, trekkes besøkende til Enköping – byen som har blitt forvandlet til et grønt paradis for staudeelskere. Perlen av de utallige parkene er Drömparken, som er kommunegartner Tomas Lindvalls personlige favoritt.

25

K

jært barn har mange navn. Takket være den Jorden er spesielt tilpasset for planting av stauder, deko­ dyrkbare leirejorden gikk Enköping lenge un­ rativt gress, busker og trær. Den har en tung, men løs og der navnet Pepperrotsbyen. For drøyt 30 år humusrik struktur som det er lett å jobbe med. siden hadde byområdet med sine 25 forskjel­ – Hagejord E er perfekt for å bygge opp høye blomster­ lige parker, frodige grønne bed på høsten. Skvallerkål, hager og staudebeplantnin­ kveke og tistler får da ikke En vellykket plantekomposisjon gen det mer poetiske kalle­ rote seg hvilket er uhyre navnet Parkenes by. viktig. Denne type flerårig øser av skjønnhet og skaper – Forandringen begynte ugress utkonkurrerer fort en vakker opplevelse for alle med at kommunegartne­ andre planter, noe som vi vil ren Stefan Mattson ville unngå, sier Tomas Lindvall. sinnene året rundt. skape et mer attraktivt boa­ For å motarbeide ugress real for byens innbyggere jobber man stadig med å ut­ og dens besøkende, samt vikle blomsterbedene. gi byen mer karakter. Dette forteller Tomas Lindvall, – En viktig lærdom er at man ikke skal slurve med jor­ Enköpings kommunegartner siden 2007. Byen har den. Den setter seg i etterkant og vi sørger derfor for at fått et godt rykte, spesielt på grunn av staudebe­ overflaten er tydelig hevet i en konkav form. plantningen. I det offentlige rom har stauder flere Et opphøyd blomsterbed er varmt, noe som er gunstig fordeler. De er lettstelte og dermed kostnadseffek­ for de fleste staudene. Selv avrenningen fungerer bedre. tive, men det finnes samtidig uendelige muligheter til – Det er først og fremst fuktigheten og ikke kulden som vakre komposisjoner som endrer seg med årstidene. tar liv av staudene. Vi løsner opp jorden med greip eller En vellykket plantekomposisjon er mer enn summen spade så ofte vi kan, gjerne når man fjerner ugress, for at av de enkelte plantene: Den øser av skjønnhet og skaper vannet ikke skal bli stående. en vakker opplevelse året rundt.

I følge Tomas Lindvalls lange erfaring fungerer jorden for de fleste staudene, men er ikke helt optimal for arter En blå eng av salvie som trenger tørr jord for å vokse.

Parkenes perle, Drömparken, er skapt av den nederland­ – Vi tester, utvikler og forbedrer Hagejord E sammen ske gartneren Piet Oudolf. I parken kombineres høye med Hasselfors Garden. Blant annet har vi blandet inn sylinderformede bøkehekker med mer enn 220 ulike sor­ mer grus og steinmateriale i jorden når det har vært behov ter av stauder i bølgeformasjoner. Variasjonene i høyde og for det, og det har gitt gode resultater. plantetype, som kaskadene av dekorativt gress og stauder – Vi har ikke helt lyktes med plantene med grå blader. i myke fargenyanser, er slående.

Dette er synd fordi de er viktige i mange plantesammen­ Fra vår til sommer gjennomgår parken en dramatisk setninger. Men man må våge, sier Tomas Lindvall og hen­ forandring, fra det øde og flate til en overdådig plante­ viser til Piet Oudolfs eksperimenteringsvilje. labyrint. På høy- og sensommeren kan man se et fyrver­ keri av planter i Drömparken. Et av de mest slående inn­ Aldring har sin skjønnhet slagene er den blå engen av steppe- og skogssalvie som I Parkenes by forsøker man å stryke naturen med håret søker seg ned mot Enkøpingsbekken. og det innebærer at man vedlikeholder hagene året rundt.

– Om vinteren får parken et helt annet uttrykk. Etter – Blomstringstiden er fantastisk, men pågår i løpet av blomstringen står frøkapslene og visne plantedeler igjen, en veldig kort periode. Vi legger derfor større vekt på hvor­ pyntet med dekorativ og gnistrende rim og snø, sier Tomas dan en plante vokser og om den trives i hele sesongens løp, Lindvall. forklarer Tomas Lindvall.

Før gartnere setter en plante i jorden stilles det mange E som i Enköping spørsmål. Vil den bli grønn? Hvordan ser bladene ut, er de En av hemmelighetene bak Enköpings suksesshisto­ hele eller fingrede? Hvilke fargeskalaer byr den på i løpet rie er den spesialproduserte jorden for blomsterbedene av året? Har planten et vakkert forfall? i både park- og gatemiljø. For å få holdbare og lettstelte I Enköping ser man nemlig på aldring som noe vak­ blomster­bed må jorden være fri fra flereårig ugress. kert, og nå har innbyggerne forståelse for hvorfor visne Løsningen heter Hagejord E som iblant også kalles for planter får stå igjen over vinteren: Plantenes livssyklus ”Enköpingsjorden”. Jorden ble utviklet i samarbeid med blir da naturlig. I tillegg gir visse planter vintermat til daværende kommunegartneren Stefan Mattson og pro­ fugler mens andre gir ly til insekter og dyr som blir igjen dusenten Hassel­fors Garden. over vinteren.

26

~ blomma! 2014 ~

Prydløkens (Allium) kuleformede blomster svever som baller over blomsterbedene, mens solhattene (Echinacea) lokker til seg sommerfugler. Blodormroten (Bistorta amplexicaulis), fyller ut og dekker bedene med blomster som røde utropstegn, mens orient­valmuen (Papaver Orientale) skaper stemning på sommerkvelden.

Hjortetrøst (Eupatorium) trives ved fuktige vassdrag. Den blå engen av salvie fanger blikket og de høye mørkegrønne bøkehekkene utgjør en fin bakgrunn for mektige stauder.

Stjerneskjerm (Astrantia) sin rene skjønnhet lokker til mer nærgående studier.

27

Tidig på våren blir plantedelene trimmet og gis på denne måten tilbake til blomsterbedene. Naturens sykluser blir utnyttet. Nedbrutte plantedeler forbe­ drer jordens struktur.

Et opphøyd blomsterbed er varmt, noe som er gunstig for de fleste stauder.

– Beplantningen kan se ruskete ut, men går man ut i skogen på våren, reagerer man ikke på grener og løv på bakken, uten å glede seg over de små blå­veisene og anemonene som stikker seg opp fra jorden. Vi har forsøkt å skape den samme følelsen i parkene, sier Tomas Lindvall.

Tidlige løkblomster spirer opp

28

S

HA

GET

I

P

R

FLE •

58

•

•

R

Beplantningen kompletteres regelmessig med løk­ blomster som spirer opp tidlig på våren, forholdsvis langlivede arter med god spredningsevne. Løkblom­ stene plantes i store felt, eksempelvis russeblåstjer­ ne, prydløk, krokuser og ulike liljer som pinse-, kei­ ser- og mandarinlilje som er i slekt med kroliljen.

Før engen av skogs- og steppesalvien er i full blomst, kan man på samme sted nyte en flom av snø­ krokuser. Å plante i storskala er praktisk med tanke på vedlikehold, samtidig som resultatet er visuelt meget tiltalende.

– Det er et designkonsept som over tid gir en na­ turlig dynamikk. Utgangspunktet er alltid å skape rom og fylle disse. Man velger planter etter hvilke egenskaper plantene har. Visse planter får andre til å lyse, bunndekkere skaper en base. Solitarer gir sitt uttrykk. Variasjonen er viktig, konstaterer Tomas Lindvall.

På vårparten inspiseres blomsterbedene. De el­ dre som har sunket forbedres, og det helles Hagejord E på toppen. Det gjelder også for nye blomsterbed om settes opp på høsten og som påfølgende vår står klare for vårplantingen.

– Staudebeder krever tålmodighet. Det gjelder å gjøre et bra grunnarbeid, sørge for at alle planter havner på rett plass – for eksempel at høydene stemmer. Det er en ODUKT PR E svært spennende prosess, sier E side Tomas Lindvall.

*

TOMAS LINDVALLS INSPIRASJON Har du forkjærlighet for peoner, gul­farge eller urter? Et nøye valgt tema gir deg et bra grunnlag for planlegging.

Hent inspiras­jon fra naboer eller fra offentlige beplantninger. Kopier idéer og tilpass de til din hage.

BLOMSTERBEDET Bruk førsteklasses jord og bygg opp et opphøyd blomsterbed på høsten. Planlegg om

~ blomma! 2014 ~

vinteren hvilke blomster du vil plante til våren.

STAUDER Se på hele plantens karakter: Når er den på sitt beste, hvordan den fungerer gjennom året og sammen med andre planter. Legg vekt på høyde, måten den vokser på, fargeskala, type blad, tekstur og evnen til å overleve.

Begynn med basisplanter som bunndekkere og solitarer.

Velg planter som tåler vinte-

Slik lykkes du!

+

R-DRESS bruker du for å gi nytt liv til gamle etablerte bed. Legg på et tykt lag på våren, før staudene spirer opp fra jorden, så kommer de til å blomstre fantastisk. En enkel måte å stelle bed, busk- og trebeplantninger.

TIPS FOR DIN HAGE ren og lever lenge. Gi hagen tid til å vokse frem.

PLANTING Gjør blomsterbedene klare når frosten forsvinner. Fyll på med jord der de har sunket. Plant fra tidlig vår til sent på høsten.

Stauder skal rekke å danne røtter før vinteren.

PLANTEKOMBINASJONER Jobb horisontalt og vertikalt: Lavere planter

foran og høyere lengre bak. Planter med sen blomstring kan gjerne kombi­neres med dekorativt gress. Tomas Lindvalls favoritter er grønt hakonegress som beveger seg som bølger i vinden, og Calamagrostis ’Karl Foerster’, som gir stand­haftige busker.

Kompletter beplantningen med stauder i etterkant.

Eksperimenter. Del stauder

med andre og kjøp dine egne favoritter. Det gjør at hagen får sin egen historie.

VEDLIKEHOLD Plukk ugresset kontinuerlig. Det holder med fem minutter om gangen. Samtidig som du nyter hagen kan du passe på å holde den ved like.

Grav bort ugress med et håndredskap, det åpner opp jorden samtidig.

+

ROSEJORD Akuratt som roser, trives mange stauder i jord som inneholder leire og er rik på kalium.

Kalium sørger for rik blomstring og gir ekstra fin farge på blomstene. Rosejorden gir et lekkert blomsterbed både for blomstrende busker og stauder.

29

TEKST: ELISABET TAPIO NEUWIRTH BILDE: FRANK HANSWIJK

I Piet Oudolfs verden av stauder E t geni. Det kalles nederlenderen Piet Oudolf av sine beundrere. Hans sammenstillinger gir et påfallende naturlig og vilt inntrykk, men øyet bedras. Helheten er nøye planlagt.

På en busstur gjennom Tyskland kom den daværende kommunegartner i Enköping, Stefan Mattson, i prat med gartneren Piet Oudolf. På spørsmålet om han kunne tenke seg å designe en av Enköpings parker med stauder, ble svaret ja.

I 1996 sto Drömparken med sine 25 000 stauder klar. Det var Piet Oudolfs første offentlige oppdrag og den største jobben han hadde utført frem til da.

– Jeg gjorde selvfølgelig masse små feil – det hører med, men selv i dag lever og blomstrer Drömparken, og den besøkes av masse mennesker, forteller Oudolf.

Piet Oudolf jobber i prinsippet utelukkende med stauder. Han beskriver at plantene er som individer og at plantene har en type for samhold. For at alle skal trives kreves det planter med ulike karakterer.

– Stauder er dynamiske. En del tilfører skjønnhet, andre struktur eller en basis. Visse planter bruker jeg for å skape reaksjoner hos den som betrakter, andre fordi de er pålitelige, lever lenge og ikke utkonkurrerer andre planter. Det jeg streber etter er en variasjon som føles spennende.

Vilt og vakkert

Et kjennetegn ved Piet Oudolf er at hans sammenstillinger ser fullstendig naturlige ut, i rullende, noen ganger naturpregede ville former. Inspirasjonen og møns­teret finner Oudolf ofte i naturen, der planter pleier å leve i klynger i samspill med andre arter.

Trær, busker, stauder, gress og blomsterløk gir et varierende uttrykk i løpet av årstidenes gang.

30

Men vilt er det aldri. Design handler om nøye planlagte helheter, og han gjør ekstremt detaljerte tegninger med velvalgte plantekombinasjoner.

Ofte benytter Oudolf seg av såkalte blokkbeplantninger, hvilket innebærer at hver utvalgte plante eller plantekombinasjon får samme bestemte overflate å vokse på. I Drömparken er beplantningsoverflaten tre kvadratmeter, noe som gir betrakteren en ubevisst følelse av gjenkjennelse og en rytme som er behagelig for øyet.

Jorden – en del av hagen

Blokkbeplantning av stauder fungerer fint selv i private hager.

– Denne metoden fungerer veldig bra, selv i mindre skala. Beplantningen ser fin ut hele året, spesielt hvis du supplerer med blomsterløkene som dukker opp i løpet av våren. Tidig på våren skjærer man bort de døde plantene og lar planterestene ligge igjen som naturlig gjødsel.

I den private hagen finnes få regler. En av dem er dog at man bør forberede plantebedene med bra jord allerede på høsten, før det er tid for å plante.

– Jorden er en del av hagen, det må man ikke glemme, sier Oudolf.

Utover det er det fritt fram i Piet Oudolfs verden av stauder.

– Det handler om å våge å prøve. Se på din hage som et eksperiment. La deg bli inspirert av parker og naboens hage. Om du liker en spesiell plantekombinas­jon, test det. Dersom en plante ikke trives, bytt den ut.

Budskapet er: Hagen er din og du kan skape dine egne regler der.

– Skap noe som ser bra ut og føles fint. Det viktigste er at du vil oppleve og nyte hagen din.

~ blomma! 2014 ~

•

,,

Et kjennetegn ved Piet Oudolfs hager er at hans sammenstillinger ser naturlige ut.

31

TEKST: MARI KAARTOKALLIO

Blomsterkalender mai

juni

2 4 3

1

5

STAUDERS BLOMSTRINGSTIDSPUNKT 1 Nøkkerosetulipan Tulipa kaufmanniana ’Concerto’. Stikker opp mellom gamle blader og titter tidlig frem i vårsolen.

Den dukker opp hvert år og dobler seg selv.

Høyde 30 cm.

32

2 Trebladgillenia Gillenia trifoliata.

Blomsten svever over bakken som en sky av delikate hvite sommer­ fugler. Busklignende plante med flotte høst­ farger. Høyde 100 cm.

3 Hybridsalvie Salvia x sylvestris ’Blauhügel’. Sammen med andre salvier gir den tette bed i blåfiolette nyanser som tiltrekker seg både blikk og bier.

Høyde 40–60 cm. ~ blomma! 2014 ~

4 Rød løvehale Phlomis tuberosa.

Store blader og lystige blomsterstander i ulike nivåer. Stilkene er dekorative med snø på om vinteren. Høyde 120–140 cm.

5 Storkenebb Geranium ‘Patricia’.

Sprer rundt seg et vakkert løvverk og klare magenta­fargede blomster som blomstrer lenge om sommeren.

Høyde 80 cm.

august

BILDER: ULRICA HÅLLEN

juli

9 6

6 Stjerneskjerm Astrantia major ’Claret’.

Med sin rikelige blomstring passer de godt i buketter hvor blomstene kan studeres på nært hold. Høyde 60–80 cm.

7

7 Hakonegress Hakonechloa macra.

Har et vakkert grønt bladverk i store tette tuer som gir karakter og liv til bedet. Bra bunndekke. Høyde 60 cm.

8

8 Hosta Velges ofte grunnet de vakre bladene i ulike grønne nyanser som dekker bakken i skyggefulle formasjoner. ’White triumphator’ har som en bonus høye vakre blomster.

10

9 Gul daglilje Hemerocallis lilioasphodelus. Er en robust staude som skaper tette grupper med gresslignende blader.

Nye blomster blomstrer hver dag over lengre tid.

Høyde 60–100 cm.

10 Purpursolhatt Echinacea purpurea.

Vokser stødig i blomsterbed og elskes av sensommerens insekter.

Trives på solrike steder og liker opphøyde bed.

Høyde 80–100 cm.

33

TEKST: TEIJA LAAKSO ILLUSTRASJONER: NAPA ILLUSTRATIONS/JUSSI KAAKINEN

Det lønner seg å gjødsle En næringsrik jord belønner gartneren med avling og evig skjønnhet.

J

orden trenger gjødsel for at den skal gi oss avling, blomster og skjønnhet. Våre jorder inneholder ofte ikke tilstrekkelig med næringsstoffer, sier sjefsgartner ved Helsingfors universitetets botaniske hage, Pertti Pehkonen.

Det er viktig å gjødsle allerede i begynnelsen av sesong, tidlig på våren.

Den desidert største delen av tilveksten skjer frem til St. Hans. Plantene trenger mye nitrogen for å vokse, og det pleier å være det næringsstoffet som er begrenset, i følge Pertti.

– Nitrogen lagres nesten ikke i det hele tatt i jorden, og må tilføres på nytt for at det skal finnes der når plantene skal vokse mest.

Det lønner seg å gjødsle før det regner, slik at næringen følger med regnvannet ned til plantenes røtter. I tørre perioder er det bra om man kan vanne direkte etter gjødslingen.

– Men det viktigste er å huske å gjødsle, oppfordrer Pertti.

Sjefsgartneren selv velger gjerne gjødsel som er lettløselig og som kan blandes i vanningsvannet. Da kan plantene ta den opp direkte. Men på gressplenen er det enklere å spre granulert gjødsel.

Frem til og med høysommer trenger jorden nitrogenrik gjødsel for å sikre god tilvekst.

Når avlingen har blitt høstet inn men vekstperioden fortsatt pågår, er det bra å bruke høstgjødsel som bare inneholder kalium og fosfor til flereårige planter. Nitrogenrik gjødsel oppmuntrer plantene bare til fortsatt tilvekst, noe som fører til dårlig overvintring. Høstgjødsling er viktig spesielt for blomstrende busker samt frukt og bær. Den forbedrer plantenes vintermotstand og gir mer og bedre blomstring og frukter.

Den enkleste måten å forsikre seg om at næringsstoffene kommer til, er å bruke gjødsel som inneholder alle næringsstoffene. Planter som vokser kraftig gjødsles mer og de svaktvoksende gis mindre.

Mange foretrekker å gjødsle økologisk. Den største fordelen med en slik gjødsel er i følge Pertti at gjødselen løser seg opp saktere og næringen frigjøres alt ettersom plantene forbruPLANTENE TIL ker den. Naturlig gjødsel inneholder ofte alle næringsKJØKKENET stoffer og selv mikroorganismene i jorden drar nytte av OG I DRIVHUSET denne typen gjødsel.

Husk å kalke

I tillegg til å gjødsle skal man også huske å kalke.

Hagejorden bør ha nøytral eller noe sur pH-verdi, cirka 6,5, for at alle næringsstoffer skal kunne tas opp av røttene. Den naturlige jorden i Norden varierer mye, men kalkreservene brukes opp med tiden og må fylles på innimellom. Derfor bør jorden kalkes med noen års mellomrom for å heve eller beholde pH-verdien.

– Om kalkningen fungerer vil gjødslingen gi større effekt, siden plantene da kan dra nytte av all vekstnæring, påminner Pertti Pehkonen.

trenger mye næring for å gi avling og det er aller best å gjødsle naturlig til alt som skal spises. Grunngjødsle jorden om våren og vann ekstra med Organisk vekstnæring eller Hønsegjødsel til krevende planter.

•

34

~ blomma! 2014 ~

De fleste BARTRÆR, RHODODENDRON, HORTENSIA og for eksempel BUSKBLÅBÆR trives i sur jord. Her skal du ikke kalke! R-dress eller kugjødsel legges ut under plantene tidig på våren. Begge produkter tilfører både næring og muld uten å forstyrre rotsystemet under overflaten. R-dress inneholder ekstra jern som gir grønne, friske blad.

STAUDER, BÆRBUSKER OG EPLETRÆR vokser mer balansert når de ikke får for mye nitrogen. Naturgjødsel for blomster, busker og trær har ekstra gode proporsjoner i næringen.

GRESSPLENEN klippes ofte og trenger derfor nitrogenrik gjødsel for å vokse. Man skal være noe forsiktig når man sprer ut gjødsel, fordi en ujevn spredning synes i gressplener som flekker av frodigere eller mer sparsom tilvekst.

SOMMERBLOMSTER skal vokse og blomstre intensivt hele sommeren og trenger mye næring fordi de ofte plantes i et begrenset jordareal.

Vann med Sommerblomstnæring så ofte du kan, gjerne hver gang du vanner.

35

TEKST: PAULA RITANEN-NÄRHI BILDER: HANNA-KAISA HÄMÄLÄINEN

Pynt balkongen med stil Midt i byen ligger det en balkong som prydes av blomster. Tre ulike stiler viser mulighetene du har med blomster og blader.

GE

36

P

S

•

FLE •

59

R

R

E

n glassbalkong vendt mot sør varmes raskt av solen på dagtid. Takket være plantene er rommet koselig til tross for varmen. En lys gardin opphengt mot solen gjør det svalere.

Ved behov kan også vinduene åpnes på gløtt.

Den lyse og varme balkongen har gode vekstforhold for plantene. Men varmen fører også til at jorden tørker raskt, så plantene trenger et tykt lag med jord og jevnlig vanning. Hvis man benytter næringsrik og fuktighetsbevarende jord forenkles stellet.

Mange blomster trives på solrike steder: pelargonia, begonia og margeritter. Pyntegress og eføy sjarmerer med sine vakre blader. Selv grønnsaker og urter kan være dekorative helt til de høstes. Visst passer også både trær, stauder og busker inn på balkongen hvis de får stå i store nok potter. Hvis plantene er robuste kan de til og med overvintre D U O K TE PR E der. Hvis de får stå på en frostfri og lys side plass øker sjansene for at de klarer seg gjennom vinteren. Planter som mister bladene sine kan til og med overvintre i mørket.

HA I T

1

I Vekstbenken er det rikelig med plass for samplanting av sommerblomster i rosa og røde nyanser.

Keiservindelen skaper høyde og slynger seg rundt trådene i gitteret. Svart er sesongens nye farge på Vekstbenk på ben.

Romantikerens drøm Skuddene til hengepetuniaene med roserøde blomster vokser utenfor til vekstbenkens kant. Petuniaene har fått selskap av geranier med lyserøde blomster og spraglete blader. Egypterstjerne i samme farge står opp, og mot gitteret slynger keiservindelen seg med taggede blader i grønt og hvitt.

På en romantikers drømmebalkong passer rosenrøde varianter med stor blomstring inn. På den Grønne veggen blomstrer rosa småpetunia som står i harmoni med fargene i vekstbenkens, samt blåsvingelen og vindel sine sølvfargede blader. Også bedårende englepelargoniaer og hagenellik passer inn her.

Tykkbladet kjærlighetsurt som tåler solen trives på gulvet i små potter. En søt katteamarant pryder det lille bordet. Eføy har blitt plassert i vinduskarmen hvor den står i delvis skygge.

Stauder og busker har blitt plantet i store potter ved siden av balkongens vinduer. Høsthortensiaen har blomstret på sensommeren med hvite blomster som på høsten blir lyserøde. Klaserosen med hvite blomster står i blomst hele sommeren. Blærespirea og pyntegresset pryder gulvet med sine vakre blader.

Plantene på romantikerens balkong er lette å ta vare på. De flerårige plantene er satt i store potter slik at de trives godt uten daglig vedlikehold. Sommerblomstene trenger regelmessig gjødsling, og stauder og busker betydelig mindre.

Vekstvitrinen gir skygge på balkongene så det er hyggelig å oppholde seg der når man skal nyte ettermiddagens eller kveldens kaffe. Inne i skapet trives også krydder og grønne spirer som kan høstes og tas direkte til spise­bordet.

EN VAKKER ROSENRØD PLASS • Grønn vegg har potter med småpetunia (Calibrachoa ’Tiki Soft pink’), blåsvingel (Festuca Glauca) og vindel (Dichondra ’Silver Falls’).

• I pottene vokser katteamarant (Ptilotus nobilis), eføy (Hedera helix ’Eva’), hagesmørbukk (Hylotelephium telephium ’Matrona’), syrinhortensia (Hydrangea paniculata ’Grandiflora’) klaseroser (Rosa ’Schneewittchen’), pyntegress (Carex morrowii ’Ice Dance’) og blærespirea med gullblader (Physocarpus opulifolius ’Dart’s Gold’).

• I Vekstbenken vokser hengepetunia (Sweetunia ’Strawberry Ice’), egypterstjerne (Pentas lanceolata ’Caleidoscope Pink’), broketbladet pelargonia (Pelargonium x hortorum ’Mrs Parker’) og broketbladet keiservindel (Ipomoea nil ’Cameo Elegance’).

DETTE TRENGER DU • • • • • • •

1 Vekstbenk på ben, svartbeiset 2 poser Lecakuler 10 l 2 poser U-jord 50 l 3 petuniaer 2 pelargoniaer 3 egypterstjerne 2 keiservindel

37

2

Elegant og kjølig Balkongens solfylte rom beroliges av hvite og blå blomster som skaper et rolig og vakkert inntrykk. De hvite blomstene skinner selv i skumringen, og gjør det trivelig på balkongen utover kvelden.

Hvite margeritter med doble blom­ ster og mandevilla spirer mot gitteret og skaper en elegant kombinasjon i vekst­ benken. En kasse med ulike urter er satt under vekstkassen for skygge.

Inntil veggen blomstrer agapant som kan plantes som knoller om våren eller kjøpes som planter. Når vinteren kom­ mer må de settes på et lyst og frostfritt

38

~ blomma! 2014 ~

sted. Ved siden av spirer lystige sukku­ lenter av typen propellblad med blålige blader. Begge to må vannes moderat.

Stemorsblomsten blomstrer vold­ somt og trives i skyggen fra veggen.

Denne planten kan blomstre hele som­ meren hvis de overblomstrede knoppe­ ne fjernes flittig. Stemorsblomstene er spiselige og egner seg ypperlig som de­ korasjon på kaker og i drinker og salater.

I pottene på veggen skaper rosen­ knoppspelargoniaer, bronsestarr og åkerbær en fin følelse. Pelargoniaen er perlen i planteverket, og åkerbær og starrens blader skaper en naturlig ele­ ganse.

Plantene vannes etter behov og vekst.

Jordens fuktighet bør sjekkes daglig ved å stikke fingeren i jorden. Lær deg også å se på plantene når de trenger vann før bladene rekker å visne.

En vakker hengebjørk er den naturlige skjønnheten på balkongen. Det fantastiske bladverket gir en skygge som skaper et levende mønster på gulvet.

Lavendel blomstrer trofast gjennom hele sommeren og båndgras rasler når man passerer.

Amerikanske blåbær kan gi en fin høsting, men de trenger insekter for å pollineres. Både blåbær og bjørk kan klare seg på balkongen hele året hvis de beskyttes mot store temperatursvingninger om vinteren.

En elegant og lekker ”sky” av blomster i vekstbenken er skapt av margeritter med doble blomster og mandevilla som spirer mot gitteret. En kasse med urter har blitt satt under vekstbenken for naturlig skygge.

SKANDINAVISK ENKELHET • Grønn vegg har potter med hvite rosenknoppspelargoniaer (Pelargonium ’Mary’), bronsestarr (Carex comans ’Frosted Curls’) og åkerbær (Rubus arcticus ’Beata’ och ’Anna’).

• I potter på gulvet står agapant (Agapanthus ’Bluety’), sukkulenter av typen propellblad (Crassula perfoliata ’Boomerang’), ampelstemorsblomst (Viola ’Frost’), lavendel (Lavandula angustifolia), hengebjørk (Betula pendula ’Youngii’), båndgras (Phalaris arundinacea ’Picta’) og amerikanske blåbær (Vaccinium

corymbosum ’Patriot’).

• I vekstbenken vokser buskmargeritter med doble blomster (Argyranthemum ‘Madeira Double White’) og Mandevilla (Mandevilla ’Sundaville White’).

På hyllen under står en kasse med ulike urter.

DETTE TRENGER DU • 1 Vekstbenk på ben, svartbeiset • 2 poser Lecakuler 10 l • 2 poser U-jord 50 l • 10 buskmargeritter • 1-2 mandevilla

39

3 Gjør plass til en levende vegg selv i et lite rom ved hjelp av Grønn veggs tre potteholdere. Grønn vegg kan settes opp både innendørs og ute på balkongen. Velg potter og planter du liker.

40

~ blomma! 2014 ~

3

Slik lykkes du!

Livlige og varme toner Fargerike blomster gir balkongen en varm herlig følelse. Vekstbenken svømmer over av sensuelle røde knollbegonier som trives i skyggen av gardinene som bryter med den stekende solen. Over kanten til vekstbenken henger det prydgress og en stor pletter i luften. Mot gitteret spirer eføy med store blader.

I treboksene vokser trendy stevia og i en grønnmalt eske vokser poteter av sorten ’Blue Violet’. Nytteplanter og de fargerike blomsterkassene gir balkongen en rustikk følelse. I en fargerik potte blomstrer fuksia som liker lyse, men ikke for varme omgivelser.

Grønn vegg blomstrer i varme toner fra rød til gul med fløyelsblom, zinnia og rosengravmyrt. Mecardonia hører til de gule blomstenes odel. Papegøyeamarant og eføy med sine spraglete gule blader holder blomstene med selskap.

Sammen med andre fargerike blomster plantes til og med den lettstelte knekkepilen som med sine ballformede kroner danner fine skygger på balkonggulvet.

I vrihasselens og drageliljens blader plukkes den røde fargen elegant opp. Selv litt mer eksotiske planter som calamondin med små frukter og søtpotet med morsomme blader trives på den varme balkongen.

For en balkonggartner som liker farger er det mange planter å velge mellom om sommeren. Hvis en plante ikke overlever høsten er det enkelt å bytte den ut med en ny.

•

FARGERIK BALKONG

• Grønn vegg har fløyelsblomst (Tagetes patula ’Tangerine’), rosengravmyrt, (Catharanthus roseus ‘Dark Red’), Mecardonia (Mecardonia ‘Early Yellow’), papegøyeamarant (Amaranthus tricolor ’Splendens Perfecta’), eføy (Hedera helix ‘Golden Cecilie’) og zinnia (Zinnia elegans ’Profusion White’).

• I potter og kasser vokser det stevia (Stevia rebaudiana), poteter (Solanum tuberosum ’Blue Violetta’), fuksia (Fuchsia ’Insulinde’), calamondin (Citrus x microcarpa), søtpotet (Ipomoea batatas), grønnpil (Salix fragilis ’Bullata’), rødbladet dragelilje (Cordyline australis ’Red Star’), rødbladet vrihassel (Corylus avellana

’Fuscorubra’) og påfuglblomst (Gazania ’Big Kiss White Flame’).

+

U-JORD gjør at sommerblomstene roter seg fort og gir en fantastisk blomstring gjennom hele sommeren.

U-jorden er forholdsvis grov, løs og tungt gjødslet. Den fungerer ekstra bra i store potter, urner og kasser.

+

SOMMERBLOMSTNÆRING gir dine blomster ekstra kraft til å gro nye knopper hele sommeren. Det er en konsentrert vekstnæring som løses opp i vanningsvannet. I små potter er det behov for å fylle på med næring ved hver vanning.

• I Vekstbenken på ben vokser knollbegonia (Begonia ‘Panorama Scarlet’), prydgress (Nasella tenuissima ’Pony Tails’), stor pletter i luften (Muehlenbeckia complexa ‘Sealand’) og kanarisk eføy (Hedera ‘Gloire de Marengo’).

DETTE TRENGER DU • • • • • • •

1 Vekstbenk på ben, svartbeiset 2 poser Lekakuler 10 l 2 poser U-jord 50 l 2 store knollbegonier 3 prydgress 3 slideranke 2 eføy med store blader

+

LECAKULER fyller opp og gir ekstra vanningsmagasin eller drenering i store potter. I tillegg gjør de pottene enklere å flytte på.

41

Steinheller gir et pent, praktisk og holdbart underlag i hagen.

Du kan selv legge hellene dersom du er nøye med grunnarbeidet.

Steinsikker belegning

62 side

S

HA

GET

I

P

FLE

ODUKT PR E

•

•

E

R

M

ed riktig utført steinlegging får du jevne og praktiske overflater i hagen som holder i mange år framover. En overflate belagt med stein er lett å vedlikeholde, løv og annet rusk kan lett feies bort og om vinteren er det lett å måke den glatte overflaten. Men det trengs skikkelig grunnarbeid til for at overflaten skal bli pen og funksjonell. Bruksområde og hvor mye overflaten skal belastes bestemmer hvor mye grunnarbeid du må gjøre.

Men det kan også påvirke valg av steinsort. Her gir vi deg en guide for å lykkes med steinleggingen – bli steinsikker!

R

TEKST: PAULA RITANEN-NÄRHI BILDER: HANNA-KAISA HÄMÄLÄINEN

Mål og beregn

PL ASS RETT STEIN PÅ RETT

E

t steinlagt område er en stor investering, men du kan spare litt hvis du gjør jobben selv. Forbered deg på en tung jobb der forarbeidet er avgjørende for et vellykket sluttresultat. For store flater og områder der biler skal kjøre, kan det lønne seg å leie profesjonell hjelp for å få det pent og funksjonelt. Uteplasser og gangveier er lettere å lykkes med selv, fordi de ikke utsettes for så store belastninger og de trenger ikke like dype bærelag. Men i prinsippet er grunnarbeidet det samme.

Det første du må gjøre er å velge stein og deretter anslå hvor mye materiale som trengs.

Belegningsstein er lettest å legge med sin enhetlige form og jevne overflater. Det er ofte et billigalternativsomblirveldigpent.Naturstein krever mer jobb dersom de er ulikt formet.

Tenk på farge og design, ta alltid utgangspunkt i huset og dets omgivelser. Steinleggingen skal framheve huset og hagen, og med riktig valg vil du få det både praktisk og du vil øke verdien på huset. For overflater som skal kjøres på trengs det tykkere stein på minst syv cm. Velg gjerne mindre stein som ikke knekker så lett. For gangveier og uteplasser er det nok med stein som er fem cm tykke og disse kan gjerne være større da de ikke vil belastes like mye. Overflatenes form kan også avgjøre valget av stein, mindre stein gir større frihet til å skape myke, bøyde linjer.

La steinenes størrelse og mønster avgjøre overflaten, det er enklere så langt det er mulig å bare legge hele stein. Allerede når du planlegger, må du regne med fuge­avstanden mellom steinene.

Marker overflaten ved å stikke pinner i jorden. Beregn nok med plass til å gå rundt utemøblene, åpne bildører i oppkjørselen og at entrégangveien er så bred at to kan møtes, 120–140 cm.

For en vanlig gangvei holder det med en bredde på 70–90 cm. Tenk på at pukklaget trenger å fylles et stykke utenfor steinlegg­ingen for at kantene skal bli stødige. Om du graver med maskin er det ekstra viktig å markere strøm- og tele­ledninger som kan ligge under jorden nær huset.

Beregn området som skal steinlegges. Nå kan du bestille stein og fiberduk som legges under. Deretter går du videre og beregner hvor mye pukklag og sand som trengs.

Material­behovet er avhengig av hvor dypt du trenger å grave. På parkeringsplass og oppkjørsel må man grave cirka 35 cm dypt men det holder med 20–25 cm for overflater med lav belastning. Det er ekstra viktig å grave dypt om grunnen består av leire eller silt som er mer telefølsom enn morene- og sandjord.

Pukklaget lages av av knust stein, det finnes ulike kvaliteter. Subbus 0–20 mm er bra til gangveier og uteplasser, den er relativt enkel å måke for hånd. Til veier gir grovere subbus 0–45 mm en stabil overflate. Oppå pukklaget leggs et tre cm tykt lag av sand 0–4 mm, som kan også brukes som fugesand.

43

STEINENE PÅ PL ASS

L

egg ut 2–3 meter lange avrettingsbjelker i form av tømmerbjelker eller jernrør i sanden med maks 2 meters mellomrom. Kontroller at de ligger på samme nivå som steinene skal legges og at hellingen er rett. Ta en linjal – en helt rett planke – og dra langs avrettingsbjelkene slik at overflødig sand jevnes ut. Nå har du en helt jevn overflate som steinene kan legges på. Fjern avrettingsbjelkene og fyll igjen sporene med sand.

Forsøk å kun jobbe fra den steinhellen som du legger ut slik at du ikke tråkker på den jevne overflaten som er lagt.

Legg ut steinene med et lite mellomrom mellom dem, fuger.

Legg først steinene i hele skift, det vil si at du legger ut alle hele steiner før du begynner å skjære til. Steinene festes ved å banke lett med en gummihammer. Fugene fylles med fugesand eller sand etter hvert som du blir ferdig.

Fugene gjør steinleggingen stabil. Unntak er lenkesteiner som har en slik form at de låser hverandre fast uten fuger. Sirkelstein som består av ganske store steiner legges med 12 mm fuger. Den ferdige steinoverflaten kan vibreres lett slik at fugesanden blir tettere i mellomrommet mellom steinene.

D GODT GRUNNARBEI

N

å begynner grovarbeidet. Sett ut markeringspinner og spenn opp snoren mellom dem i det nivået steinene skal ligge. Husk at vannet skal kunne renne av. Dersom steinhellene skal legges nære huset lager man en helling ut fra huset på cirka to cm per meter. Dersom underlaget er jevnt kan skråningen legges til den ene siden eller starte fra midten.

Grav ut for hånd eller lei en gravemaskin dersom det er mye arbeid, forutsatt at det er mulig å komme inn med maskiner. Vær forsiktig med å kjøre store maskiner inn i hagen, slik at du ikke får komprimeringsskader. Lag en jevn

bunn og legg ut en fiberduk. Fiberduken skiller pukklaget fra jorden og reduserer risikoen for frostskader og hindrer røttene i å vokse opp mellom steinene.

Fyll på pukklaget og pakk det hardt, lei gjerne en hoppetusse. Kontroller hellingen, den er enklest å justere allerede med pukkunderlaget. Fyll på med grus til du har en overflate som er jevn og hardt pakket. Etterpå legger du på et tre cm tykt lag med sand oppå pukklaget og vibrerer det til det er helt jevnt. Et godt tips er å legge steinene ca 0,5–1 cm over det omkringliggende marknivået. Det gjør det lettere å holde det rent senere.

+

Slik lykkes du!

GÅHELLER brukes til stier og lekne overflater. På en helg legger du enkelt en sti på plenen eller steinplatting der du kan plassere blomsterpotter eller grillen. Det trengs ikke mye forarbeid for denne typen stein.

+

SIRKELSTEIN er en serie steiner som brukes til å anlegge sirkelformede flater samt kanter til dammer eller bed. En sirkel består av 12 st. betongsteiner.

Stor sirkel: ø 2,84 m, middelstor: ø 2,02 m, og liten: 1,20 m.

En uteplass bygges med tre sirkler og midtsteinen er alltid en stor Gåhelle.

44

Steinenes størrelse: Stor 39,8 x 72,3 cm, vekt 27,3 kg.

Middelstor: 39,8 x 51,2 cm, vekt 19,25 kg.

Liten: 39,8 x 29,9 cm, vekt 9,25 kg.

Steinene er 5,0 cm tykke.

Mørkegrå farget betong. ~ blomma! 2014 ~

Størrelser: Stor ø 38 cm, vekt 16 kg.

Med hull ø 38 cm, hullets ø 16,5 cm, vekt 13 kg. Liten ø 15,5 cm, vekt 2,7 kg Steinene er 5 cm tykke.

Mørkegrå farget betong.

*

Pynt med stein

RIKTIG BEHANDLING

P

AVSLUTT

B

ruk litt ekstra tid på kantene som avslutter steinleggingen slik at de blir stødige. Vær nøye med at pukklaget og settesanden fyller en bit utenfor steinleggingen. Ikke bruk for små steiner på kantene. Et godt tips som gjør det hele penere er å avslutte med en rad av hele steiner og fylle på med oppkuttede steiner innenfor. På kjøreoverflater kan det være en god idé å bruke betong til å feste avslutningssteinene slik at de blir ekstra stabile.

Steinleggingen avsluttes med at fugesand feies ned i fugene. Fylte fuger gir mindre problemer med ugress. Fugene kan fylles med såkalt hardfuge som stivner og ikke tillater ugress å få feste.

å ny betongstein oppstår det av og til lyse flekker av kalk som renner av, det kan være ekstra synlig i mørkere stein. Betong inneholder kalk og det kan forekomme at den blir synlig når betongen herder. Kalkavsetningene skader ikke betongen, og de forsvinner gradvis med hjelp av vær og slitasje. Det kan vaskes bort med vann eller spesialmiddel som inneholder syre, men man bør være forsiktig med sure kjemikalier på betong.

Over tid vil det vokse ugress i sprekkene. Ugresset bør lukes bort fortløpende. Det finnes redskaper som gjør lukingen lettere. På det steinlagte området kan man også brenne eller dampe bort ugresset. Ugresseddik er et miljøvennlig ugressmiddel som er også er effektivt å bruke.

Et ugressjern fjerner også mose som ofte vokser på skyggefulle, fuktige steder. Men det er også mange som syns at grønn mose mellom steinene er vakkert.

Dersom det søles olje eller fettflekker på steinleggingen bør dette fjernes så fort som mulig. Bløtlegg flekken med papirhåndklær eller sagflis og vask med varmt vann og vaskemiddel.

• Det er lett å skape vakre detaljer med løs dekorstein når man legger stein.

Ta bort noen hageplater og bytt ut med dekorstein i matchende eller kontrastfarger.

• Bruk løs dekorstein som en avgrenser mellom steinlegging og bed. Legg ut en duk under steinene for at over­ flaten skal bli fin og velstelt.

• Skap bed av steinleggningen og dekk jordoverflaten med dekorstein. Det gir både god effekt og muliggjør enkelt vedlikehold, spesielt om steinene legges på duk.

• Dekorstein er spesielt flott sammen med vann. Sirkelstein gir en markert damkant men innenfor dammen er det fint å dekke damduken med svart stein. Det gir et inntrykk av ekstra dybde i dammen.

•

+

LENKESTEIN er en allsidig betongstein med flere bruksområder på grunn av sin sammenlenkede form.

Hagestier kan legges med langs­ gående fuger, noe som gjør at kantene ser pene ut samt at få steiner må kuttes. Godt egnet for oppkjørsler, fordi de tåler biltrafikk.

De kan også legges som kanter på blomsterbed og beplantninger.

Størrelse 21 x 14 x 7 cm.

Vekt 3 kg.

Steinene er 7 cm tykke.

Mørkegrå farget betong.

45

TEKST: HEIDI HAAPALAHTI BILDER: MIRVA KAKKO

Med Grønt lys kan planter plasseres til og med på steder med lite lys, for eksempel på sofabordet. Grønn trapp gir mer plass for potteplanter.

Se mer på hasselforsgarden.no.

e g i v E Potteplanter har vært i Katri Joensuus liv helt siden barndommen.

Uten plantene, som bærer gode minner, ville hjemmet ikke føltes som et hjem.

46

A

venner

frikanske fioler omkranset av rosa blomster med volangkant var i femårige Katri Joensuus øyne de vakreste i verden. Piken ble overlykkelig når tanten som var naboen til hennes pappas barndomshjem, ga henne bladstiklinger av sine rikelig blomstrende planter. Hjemme viste Katris mamma hvordan det runde bladet, dekket av fint hår, stikkes ned i en potte med såjord for å slå rot. Stiklingen dannet fort nye blad og begynte deretter å blomstre.

Nå, cirka tyve år senere, er afrikanske fioler med lyserosa blomster fortsatt blomster­gale Katris skatt. Stiklinger som har blitt tatt fra morplanten, blomstrer sammen med andre afrikanske fioler i blå og hvite nyanser i et vindu som er vendt mot sørvest. Arten, som stammer fra skyggefulle deler av de øst-afrikanske regnskogene, ~ blomma! 2014 ~

føler seg hjemme på en plass med skygge, skjult fra stekende sol. Bare midtvinters tar den en pause fra blomstringen.

– Min mamma lærte meg at man bare skal skaffe seg potteplanter som man kan gi gode vekstforhold til, forteller Katri.

Potteplanter har alltid vært en del av hennes liv. I barndomshjemmet ble de regnet som familiemedlemmer, alle med sine egne historier – som den frodige porselensblomsten, som uten at noen oppdaget det, viklet seg ordentlig inn blondegardinen.

Eller villvinen som klatret langs veggene og bet seg hardt fast i tapeten. På en ferietur smakte Katri på frukten fra en eksotisk japansk mispel, stor som en plomme. Frøene fra frukten fant veien til et lomme­ tørkle og derfra til hjem. Suveniren vokste i mange år, men frøs dessverre ihjel forrige vinter.

47

Potteplanter ER VELGJØRENDE Potteplanter som pryder rommet og gir en hjemmekoselig følelse, har også andre nyttige egenskaper enn dekorasjonsverdien.

– Potteplanter har mange terapeutiske effekter på oss mennesker, hvilket også under­søkelser har påvist, forteller hageterapeuten Kalervo Nikkilä.

Erfaring viser at å pleie potteplanter fungerer bra som en del av rehabilitering. Å holde på med planter er bra for humøret. I undersøkelser har det blitt

konstatert at potteplanter senker blodtrykket, ettersom et grønt miljø senker stressnivået i kroppen.

Når stresset reduseres, synker også blodtrykket. Potteplanter har også en guns­tig effekt på inneklimaet ved at de øker oksygeninnholdet i luften og fjerner helsefarlige stoffer. De viktigste artene som renser inneluften fra forurensning er helt vanlige potteplanter som bregne, ulike palmer, dragetrær, planter i fikenslekten og grønnrenner.

Enkle vedlikeholdstips

Som 10 åring fikk Katri velge seg sin første potteplante fra blomsterbutikkens hyller.

Plantens navn har vært glemt siden den gang, men Katri husker hvor viktig hun syntes det var å ta godt vare på den. Plantens velvære var hennes ansvar. Når jorden til planten føltes tørr under fingrene, måtte den vannes.

Om våren skulle jorden i potten byttes og hun måtte kontrollere at plantens røtter hadde tilstrekkelig med plass.

Katri pleier fortsatt sine planter på samme måte. Et par ganger i løpet av året bærer hun dessuten alle plantene i dusjen og skyller vekk støvet fra bladene. Plantene blir betydelig mer ”våkne” av dusjbehandlingen. I løpet av den mørke årstiden blir de også kvikkere av å stå under plantelamper. Gjennom å vende plantene regelmessig forsikrer Katri at de ikke vokser skrått når de strekker seg mot lyset.

Historiene knyttet til potteplantene som er viktige for Katri, har ofte å gjøre med nære og kjære. Den dypt grønne fredsliljen med skinnende blad er en gave fra utleieren som Katris mamma hadde under studietiden. De gamle julekaktusene minner om mammas barndomshjem, der disse plantene alltid blomstret intensivt anilinrødt på senhøsten.

Katri flytter ut sine egne julekaktuser i begyn­nelsen av sommeren og henger dem på en gren i epletreet. Det er et triks for å få plantene å blomstre som Katri har arvet av sin mormor. Plantene som får passelig med fuktighet samt varierende varme og kjølighet, begynner raskt å danne knopper så snart Katri har båret dem inn igjen.

Gode funn gjennom bytte av planter

Mange av Katris nyeste potteplanter stammer fra plantebyttearrangementer organisert av studenter. På arrangementene har Katri, som studerte hagebruk, funnet gamle og iblant også sjeldne potteplanter. Bondeliljer, amazonliljer eller apostelliljer, som en gang i tiden var vanlige, er i dag vanskelige å finne i blomsterbutikkene. For sin bonsai-interesse leter Katri også etter sorter med små blader som tåler å klippes.

– Vanligvis velger jeg små planter, ettersom jeg da får plass til flere hjemme. En liten stikling kan man skaffe som et impulskjøp.

For en sånn en finner man alltid et passende hjørne.

Slik lykkes du!

+

BLOMSTERJORD er en næringsrik, mørk og luftig jord som gjør det lett å vanne potteplantene. Passer både til grønne og blomstrende potteplanter.

Chili er vakker som potteplante men kan også brukes som krydder til mange matretter.

Potteplanter øker oksygeninnholdet i luften og fjerner farlige stoffer.

Spennende stunder

Katri gir eller bytter bort planter som hun ikke lenger trenger. Dersom en plante tross all omtanke ikke ser ut til å trives, føles det bra å gi den til noen andre. Katri gir også bort planter som gaver. En potteplante som grønn­renner, som nøyer seg med lite, passer også til venner som savner grønne fingre.

– De aller kjæreste plantene er de som jeg har fått som gave og de som jeg selv har dyrket fra frø. Det er alltid like spennende å se hva som kommer frem av frøene.

Den første gleden inntreffer når frøene endelig begynner å spire. Katri følger til en viss grad med på hvordan plantens første riktige blader, de som kommer fram etter hjertebladet, ser ut. I følge Katris erfaring er det veldig enkelt å få frøene fra sitrusplanter til å begynne å vokse. Sine to eldste sitrustrær sådde hun allerede som liten jente. Senere har Katri lykkes med å gro planter fra for eksempel frø som hun har gravd fram fra tørkede fikener. Plantene er allerede inne på sitt tredje år.

En gang forsøkte Katri å få en ananas til å vokse ved å plante stilken av en ananas hun kjøpte i butikken. Plantens skarpe, taggete, harde blader vokste seg til slutt så store at det ikke lenger fantes plass for andre planter på blomsterbordet. Til slutt flyttet Katri den gigantiske planten til stuen, der den fikk fortsette å vokse i ro og mak.

Katri synes et rom føles merkelig om det ikke finnes noen potteplanter der. Store planter har sine bestemte plasser i hjemmet, men utover det flytter Katri ofte rundt på sine planter, ettersom ulike vekstmåter og bladformer fremhever hverandre fint. Lavtvoksende planter får stå nærmere vinduet, slik at de andre plantene også får lys. En tom plass på blomsterbordet fylles raskt av nye anskaffelser.

– Det skal være mange planter. Jeg liker frodighet og mangfold. Om jeg har det grønt rundt meg føles det bra og rolig. Det er litt sprøtt men jeg savner nesten mine planter når jeg reiser bort.

•

+

SÅ- & KAKTUSJORD er finsiktet med mye sand og svakt gjødslet for såing av frø og stiklinger. Også god jord til langsomt voksende potteplanter som kaktuser og sukkulenter.

+

BRUSETABLETTER MED VEKSTNÆRING gjør det mye enklere å huske å gi plantene næring. Legg en tablett i vannkannen og vent til den har løst seg.

Oppbevar tablettene i nærheten av vannkannen slik at de alltid er lett tilgjengelige.

49

rs G

g Ha

es pe sia list Pia

ard en

HAGESPESIALISTEN SVARER

o elf s s Ha Holmberg,

Q&A Jord er viktig.

Spørsmål: Hvorfor finnes det så mange jordsorter?

Når vi utvikler jorden er det mange kriterier å ta hensyn til: Plantenes behov og hva jorden skal brukes til betyr mye, men det finnes også praktiske hensyn å ta – jorden skal være enkel å velge, å ta med hjem og ikke minst lett og sikker å bruke slik at resultatet blir bra.

Hvordan jorden skal brukes – inne eller ute, som ferdig jord, eller som jordforbedring, i krukke, avgrensede volumer eller på store arealer har stor betydning for hvordan jorden settes sammen.

Den jorden som selges i poser er torvbasert jord som varieres for å passe til ulike formål og brukere. En del jord lages for å ha et bredt bruksfelt, som for eksempel P-jord som både kan brukes til inne og uteplanter, mens spesialjord har tydeligere bruksområde og egenskaper.

Rosejord som passer både til roser, stauder og clematis har ekstra kalium som gir flere blomster og leire som kan lagre næringen slik at den kommer plantene til gode i vekstsesongen. Rhododendron-jord har lav pH-verdi og ekstra tilskudd av mikronæring slik at bladene blir friske og grønne.

Sommeren er kort

Sommerblomstene plantes i store og små krukker ute. Sommeren er kort og sommerblomstene trenger derfor rask tilgang til næring samtidig som jorden må sørge for å ikke tørke ut for raskt eller bli for bløt når det regner.

U-jord for sommerblomstene er kraftig gjødslet med både kort- og langtidsvirkende gjødning og har en struktur som kan holde tilbake vann lenge, men samtidig drenere bort overskuddsvann.

•

50

~ blomma! 2014 ~

,,

Man må hele tiden arbeide for å skape en fruktbar matjord ved å plante, bearbeide og tilføre gjødsel og muld.

Spørsmål: Behøves det alltid ny jord når man planter?

Vekster som skal vokse i en krukke er helt avhengig den jorden som finnes i krukken for å leve og vokse. Når krukken er full av røtter er det lite rom for å vokse videre, dersom man ikke tilsetter ny gjødning.

Nye aktive røtter er best på å ta til seg næring og vann. For å få til det er nødvendig med en større krukke og ny næringsrik jord.

I hagen finnes det som regel allerede jord, men det man skal tenke på, er at de vekstene som man kjøper ofte har vokst i krukke med næringsrik, løs torv-basert jord. For å få røttene til å søke seg ut der veksten plantes er det ekstra viktig å blande ut den eksisterende jorden slik at den blir muldrik og løs slik at røttene får en overgangssone. Jord som kommer fra pose er da enkel og praktisk å bruke.

Plantejord fungerer bra som jordforbedring for de fleste flerårige trær og busker. Et unntak fra om jordan skal blandes er når man skal sette surjordsplanter. De foretrekker å vokse direkte i Rhododendronjord og om den blandes kan pH-verdien stige og gi mangelsyndrom.

Og når man skal dyrke raskt-voksende grønnsaker og krydderurter er det lett å plante direkte i jord fra pose som for eksempel KRAVmerket Grønnsaksjord og slippe luking.

•

BILDER: LAURA MENDELIN OG HASSELFORS GARDEN

Spørsmål: Matjord – hva er det?

I teorien er matjord benevningen på det øverste jordlaget i marken, det jordlaget som påvirkes direkte av mennesker med spade, plog, gjødsling og jordforebedring. Laget pleier å være 30–40 cm dypt.

Under matjorden ligger grunnen som ofte er betydelig fattigere på muld. I dagligtale brukes ofte matjord som benevning på en god hagejord, en slags idealjord der de fleste plantene trives og vokser. I naturen er det en stor variasjon i jorden; alt fra slettenes stive, vannholdige leirejord og skogstraktenes tørre, usorterte morenejord til gamle sjøbunner med muldjord. Som hageier må man hele tiden arbeide for å skape en fruktbar matjord ved å plante, bearbeide og tilføre gjødsel og muld til den naturlige jorden som allerede er der.

Når vi utvikler jord tar vi ikke ferdig matjord fra marken, men skaper den ved å gå ut fra rene råvarer med ulike egenskaper. Vi blander dem sammen i ulike forhold, anretningsjord består av større deler mineralmaterialer som sand og leire mens vekstjord som vi pakker i sekker har større andel av torv.

•

HAGESPESIALIST PIA HOLMBERG, HASSELFORS GARDEN

51

Bli inspirert PRODUKTSIDER

KJØKKENHAGE

S.

produkter, tips & idéer

54

VEKSTBODER

Plantene flyttes fra vindus­ karmen til drivbenker og ny­ rakt kjøkkenhage. I nærings­ rik jord vokser grønnsakene friskt og høstes inn i etter­ kant. Bærbusker og frukttrær gir velduftende avlinger.

TORVBLOKK

S.

Surjordsplantene trives i porøs og luftig spesialjord, og dersom du skal lage et nytt surjordsbed prøv å bygge det med torvblokk – det lar kreativiteten din blomstre!

S.

Vekstboder er en kombinasjon av drivhus og oppbevaringsbod.

Med modulsystem kan boden utformes på mange ulike måter.

Du kan bygge din egen bod etter dine behov, med mange kvadratmeter for tomatdyrking eller bare for oppbevaring av gressklipperen i lagringsrommet.

Begynn gjerne med den lille boden på fire kvadratmeter som er vår ferdige basismodell.

56

KVALITETSJORD Elgen står for kunnskap, kvalitet og velprøvde produkter. Den finnes på våre jorder som tilfredsstiller gartnernes behov i drivhus, planteskoler og parker. Men de fungerer minst like bra hjemme hos deg som bare dyrker fordi det er gøy.

58

DEKKEMATERIALE OG HAGEKANT Med dekorasjonsflis og dekorasjonssteiner skaper du vakre overflater og fremhever beplantningene i hagen.

Områdene avgrenses med hjelp av Hagekanten for at de skal bli lette å vedlikeholde.

Tydlige kanter gjør hagen ryddig.

S. 52

62

S. GJENVINNING Gress og annet hageavfall fra hagen blir til ny og fin jord i komposten. Næringen kommer tilbake til plantene – en verdifull ressurs.

~ blomma! 2014 ~

S.

60 63

BEDRIFTEN HASSELFORS GARDEN Hele produktsortimentet finner du på hasselforsgarden.no

Med røtter dypt i nordens jord JORDBÆR

I vår logo finner du et jordbærblad. Det har vi valgt fordi jordbær ofte assosieres med nordisk sommer. Hva er vel bedre enn å kunne spise noen solmodne jordbær rett fra planten i hagen? Ønsker du å lage din egen lille jordbæråker er det enkleste å fylle en Vekstbenk med Grønnsaksjord og sette jordbærplantene med ca. 40 cm. mellomrom. Bland gjerne sene og tidlige sorter så får du modne bær i lang tid.

NORSK JORD

I 2010 fikk vi våre to fabrikker i Norge. Det meste av jorden som selges i Norge produseres i moderne fabrikker. Torv er fortsatt basen i de fleste jordtyper og den høstes fra torvmyrene som ligger rett utenfor fabrikkområdene. Torven blandes med ulike tilsetninger for å få en god struktur som er tilpasset bruksområdet.

Vekstnæring og kalk tilsettes slik at plantene kan slå rot og vokse seg store og sunne. Vi gjør dine hagedrømmer til virkelighet. Foruten jord har vi dekorasjonprodukter, gjødsel og andre hageprodukter.

Du kan lese mer om vårt sortiment hasselforsgarden.no.

H

asselfors er et lite industrisamfunn i det sørvestlige Närke i Sverige, midt mellom Oslo og Stockholm. Her startet vår historie i 1603. Adelsmannen Henrik Falkenberg fikk nemlig Hasselforsområdet som takk for at han hadde sloss for den svenske kronen. Dette område er rikt på skog, jord, vann, og jernmalm. Disse naturressursene ga grobunn for en lang og spennende bedriftsutvikling.

På 1960-tallet ble vi påvirket av ny forskning i Tyskland og startet å bruke torven som råvare til jordblandinger. Solmull ble et kjent varemerke og det lever fortsatt i dag som et kjennemerke på kvalitetstorv. P-jord er en annen klassiker som har vært på markedet siden 1971. I starten var P-jord kun en jord for drivhusgartnere, men den ble raskt oppdaget av hobbygartnere og er også i dag en svært populær jord. Akuratt slik som både hobby og proffgartneren, har vi en lidenskap for planter, dyrking og hager.

53

KJØKKENHAGE

tips!

Vekstbenkene finnes nå også i svart.

La kjøkkenhagen berike deg Overalt skrives det om å dyrke selv, alt fra noen krydder i kjøkkenvinduet til store beplantninger med målet om å bli selvforskynt. Har du prøvd å dyrke? Det er din tilgang til tid, plass og lyst som avgjør om du setter opp en liten hage med noen få potter, en eller flere vekstbenker eller om du dyrker mange typer grønnsaker en større kjøkkenhage.

Det har blitt vanlig med drivbenker ved siden av det tradisjonelle hagelandet. Å dyrke i drivbenker er givende. Også barna kan synes det er gøy å så og pleie plantene i egne drivbenker. Du slipper å grave tung jord fordi benkene fylles med løs, ugressfri og fuktholdig jord som er lett å vedlikeholde.

Plantene trives i den opphøyede beplantningen, samtidig som benkene sikrer en mer bekvem arbeidshøyde ved såing og innhøsting. Mer planter på liten overflate er også mulig å få til siden du når inn over benken fra alle sider.

54

~ blomma! 2014 ~

Vekstbenken gir enkelt en liten innrammet dyrkingsoverflate for grønnsaker, jordbær og blomster. Med flere vekstbenker kan du skape en vakker og praktisk kjøkkenhage. Opphøyet dyrking har mange fordeler: Jorden blir raskere varm på våren, noe som gjør at tilveksten og dyrkingen kan starte tidligere, det er lett å beskytte plantene mot kulde og skadedyr. Og ikke minst gir vekstbenken en mer bekvem arbeidshøyde.

Vekstbenkene, som er i furu, finnes i to størrelser og farger – naturfarget varmebehandlet tre eller svartbeiset tre. Den kan trygt brukes til dyrking av spiselige planter. Vekstbenken har ingen bunn og for å unngå ugress og trerøtter fra bakken legger du en duk i bunnen av vekstbenken før jorden fylles på.

Slik lykkes du!

+

PLANTEJORD gir en god start for trær, busker og andre planter i din hage. Bland alltid med den eksisterende jorden for at røttene skal få en overgangssone å rote seg i det første året.

STØTTE FOR BÆRBUSKER

100 %

Bæravlingen holdes ren og det er lettere å plukke når buskenes grener har god støtte. Støtte for bærbusker produseres av svartbeiset tre, de er stødige og enkle å montere. Forpakningen inneholder fire hjørnestolper og fire pinner som du låser på plass.

+

KUGJØDSEL er den tradisjonelle gjødselen som alltid har blitt brukt i hagedyrkingen. Vår kugjødsel er varmebehandlet og dermed trygg å anvende, også til spiselige planter.

STØTTE OG BESKYTTELSE FOR TRÆR

Alt du trenger i en og samme pakke for at det nye treet skal vokse opp rakt og uskadet. To støttestaurer, tjærebånd til oppbinding og to beskyttelsesnett mot smågnagere og harer.

Harenettet og smågnagerbeskyttelsen beskytter stammen og med hjelp av navneskilt i tre holder du lett oversikt over tresorten og planteåret.

+

NATURGJØDSLET PLANTEJORD er en økologisk jord for både plantedyrking og planting ute i hagen.

KRAV-godkjent.

TURLI NA G

+

SOLMULD UTEN TILSETNINGER er ren torv som bare har blitt siktet. Den er veldig bra til å lagre rotgrønnsaker men også røtter og knoller som skal overvintre. Solmuld er også bra for deg som vil lage egen jord av kompost.

+

NATURGJØDSEL FOR BLOMSTER, BUSKER OG TRÆR gjør at dine bed og beplantninger gir ekstra fin blomstring og avling men uten frodig bladtilvekst. KRAV-godkjent.

55

Hele produktsortimentet finner du på hasselforsgarden.no

VEKSTBENKER

VEKSTBODER

Lengre avlingstid med Vekstboder Hasselfors Gardens Vekstboder er en unik kombinasjon av drivhus og bod. Her dyrker du tomater og oppbevarer hageverktøy og potter under ett og samme tak. I drivhusdelen kan dyrkingen starte tidig på våren og holdes i gang til sent på høsten. Det kan også utnyttes som et koselig uteareal. De store tredørene på enden av boden sørger for effektiv utnyttelse av uteplassen og et hyllesystem gjør oppbevaringen enkel. Med modulsystemet kan du planlegge en Vekstbod som passer akkurat dine behov.

Vekstboden levereres som moduler og er behandlet med råtebeskyttelse. Det beste er å male boden før monteringen i en farge som passer med ditt hus. Alle skruer for monteringen og takmateriale inngår i leveransen. Grunnen må du anlegge selv ut i fra de forutsetningene som er der Vekstboden skal stå.

56

~ blomma! 2014 ~

VEKSTBOD PÅ 4 KVM

er en utmerket basismodell som får plass også i en liten rekkehushage. I Vekstboden er det plass for fire tomatplanter og dyrking av ulike urter samt oppbevaring av hageverktøyene.

Drivhusdelen er 2 m2 og boden 2 m2.

Drivhusdelen har ikke gulv og det finnes passende vekstbenker som tilbehør.

Hele produktsortimentet finner du på hasselforsgarden.no

Tips for hobbydyrkeren: Tomater og agurker vokser raskt og trenger rikelig med næring for å vokse og gi avling. Det er bra å plante i stort jordvolum og gjødsle ofte. Det gir mer blomstring og avlingen blir bedre både med tanke på kvalitet og kvantitet – tomatene blir søtere.

Jevn vanning er viktig spesielt i drivhus eller på innglassede balkonger. Om jorden tørker ofte stopper tilveksten og avlingen kan ta skade, tomater får lett mørke flekker på toppen.

+

EKO-JORD er en jord for økologisk dyrking av krydder, blomster og grønnsaker i drivhus.

Den anvendes av mange gartnere som dyrker planter for salg. Jorden er gjødslet med Hønsegjødsel og beriket ekstra med kalium og tangmel som inneholder vekst­stimulerende stoffer.

Se videoen! Å dyrke tomater i Vekstboden

VEKSTBODEN BYGGES AV MODULER, VEGGER OG GAVLER

Se videoen!

Slik monterer du Vekstboden

Gjennom kombinasjon av ulike moduler, gavler og mellomvegger skreddersys Vekstboden slik du vil ha den. Skal Vekstboden stå fritt skal det finnes minst to bærende vegger, det vil si gavel i glass eller vegg i tre for at konstruksjonen skal bli stødig.

• Bodmodul vekstbod • Gavel i glass med dør, passer også som mellomvegg.

• Bodmodul oppbevaring • Vegg i tre, kan anvendes som gavel og mellomvegg.

• Bodmodul pergola • Gavel i tre med 2 dører, åpner hele gavelen.

tips!

Bestill tre- og glasshyller for Vekstboden samtidig som du bestiller Vekstboden hos din forhandler.

57

BLOMSTRENDE BED

Bed for blomstring

Rhododendron og andre surjordsplanter er litt spesielle fordi de trives best i en porøs, fuktholdig og mullrik jord med lav pH-verdi. De har ofte tynne røtter og utvendig rotsystem som trenger en luftig men fuktholdig jord. Rhododendronjord er spesielt tilpasset, både til Rhododendron men også til alle andre såkalte surjordsplanter. Ved hjelp av den porøse, fuktholdige jorda, den lave pH-verdien og tilgang til ekstra gjødsel og sporemner får de et friskt og grønt bladverk. Rhododendronjord kan brukes både innomhus til krukkeplanter, og utomhus i anlagte bed. Fyll jorda direkte i krukker, i plantegroper eller lag opphøyde bed over bakken. Rhododendronjord skal ikke blandes­med eksisterende jord siden pH-verdien da kan endres.

Eksempel på planter som skal plantes i rhododendronjord: azalea, gardenia, kamelia, blå hortensia, lyng, magnolia, blåbær og vindruer.

+

RHODODENDRONJORD 40 l

BYGG MED TORVBLOKK

Torvblokk er lette å bære og enkle å forme.

De er enkle å bygge med over bakken. Lag opphøyde bed eller ­murer på gressplenen, under trær eller i tilknytning til stakitt og murer.

Blokken kan lett formes med kniv eller sag til myke, naturlige ­former.

Med tiden dekkes torv­blokken av myk, grønn moser eller av de plantene du planter nær dem.

58

~ blomma! 2014 ~

Se videoen!

Bygg med torvblokker

GRØNN INNREDNING

Det er givende å dyrke på balkongen eller på terrassen. Det er rikdom å kunne gå ut og plukke noen krydderblader for å smakssette maten. En liten overflate er intet hinder for en stor avling.

VEKSTVITRINE

I vekstvitrinen får små og store planter beskyttelse og varme. Når solen varmer åpnes takvinduet automatisk. Vekstvitrinen finnes i to størrelser. Enkel Vekstvitrine, på bildet, passer også for en mindre balkong. Dobbel Vekstvitrine tar mer plass men gir mer rom også for store tomatplanter. Vekstvitrinene er produsert i hvitmalt tre, herdet glass og inneholder tre hyller.

VEKSTBENK PÅ BEN

Både blomster og krydder trives i benken med stort jordvolum og det er lett å justere dem til akkurat riktig arbeidshøyde. Plantene kommer opp i lyset også på balkonger med tett rekkverk. Vekstbenken er lett å montere og fungerer også frittstående som romdeler og som beskyttelse mot innsyn. Vekstbenk på ben finnes i to varianter, svartbeiset og hvitmalt.

Se videoen!

Dyrke i vekstvitrine

Nyhet!

Organisk plantenæring er kun basert på gjenvunnede råvarer fra vekstriket og inneholder derfor alle næringsstoffer som plantene trenger. Plantenæringen brukes i økologiske gartnerier.

+

SÅ- & KAKTUSJORD er en svakt gjødslet, løs jord som anvendes ved forøkning. Frø og stiklinger får en god start med friske røtter og fin tilvekst. Saktevoksende planter som kaktus og sukkulenter trives også i den sandrike jorden.

+

ORGANISK PLANTENÆRING tilfører raskt ny naturlig vekstkraft til alle planter på balkonger, terrasser, i drivhus eller hvor som helst de vokser. Ingen planter skal behøve å lide av underernæring når det vokser som mest på sommeren. KRAV-godkjent.

+

URTEJORD er jorden du skal plante i, enten du har dyrket dine krydder og urter selv fra frø eller kjøpt ferdige planter i dagligvarebutikken.

Omplanting gir fine, kraftige planter.

KRAV-godkjent.

59

Hele produktsortimentet finner du på hasselforsgarden.no

Balkongdyrking

DYRKING

En klasse for seg Elgen står for kunnskap, kvalitet og vel­ utprøvde produkter. Den finnes på våre jorder som tilfredsstiller yrkesdyrkernes behov i drivhus, planteskoler og parker.

Men de fungerer minst like bra hjemme hos deg som bare dyrker fordi det er gøy.

Elgen har vært på våre pakninger siden 1960-tallet. Symbolet ble tatt i bruk når Hasselfors begynte å eksportere torv til områdene der leseferdigheten ikke var gode. Derfor var det behov for et tydelig symbol for selskapets kvalitetstorv. I et industrisamfunn der elgjakten er årets høydepunkt falt valget naturligvis på den storslagne elgen som ofte ses ute på myrene, der torven har sin opprinnelse.

Våre ”bokstavjorder” har et bredt bruksområde og de kan brukes til å dyrke mange ulike planter.

S-JORD

S-jord brukes til såing og stiklinger, spesielt de som gror eller roter seg sakte. S-jord har ekstra innblanding av perlit, små hvite korn som tilfører luft i jorden. Når det begynner å bli trangt mellom de små plantene og stiklingene har fått røtter plantes de om i P-jord.

60

U-JORD

U-jord er den beste jorden for utendørs sommerblomster i urner, potter og kasser.

Den grove, næringsrike jorden gjør at blomstene kan blomstre hele sommeren tross det vekslende sommerværet. U-jord er utmerket til tomat og agurk i store potter. ~ blomma! 2014 ~

P-JORD

Med P-jord hjemme har du alltid jord å plante i. Jorden er lett å plante i og å vanne, den tørker ikke ut så fort. Den sikrer en bra utvikling av unge planter som dyrkes fra frø og stiklinger samt potteplanter, men kan også brukes til planting ute.

GRØNT LYS

Med Grønt lys kan du dyrke urter og andre planter innendørs året rundt. På våren kan du komme i gang tidlig og tyvstarte med dyrking av småplanter. Lampens høyde kan enkelt justeres etter plantenes høyde.

Overflødig vann samles på brettet som har opphøyde kanter, og som lett kan tørkes av.

GRØNN REOL

Gir mer plass for dine planter på et begrenset område. De opphøyde kantene gjør at overflødig vann samles på hyllene som er enkle å rengjøre. Når tiden for dyrking er over, kan hyllene løftes vekk og enkelt slås sammen.

EKO-JORD

Det økologiske alternativet for planting og dyrking av små og store planter i potter og bed. Brukes for videredyrking av sådde planter og stiklinger av både blomster, krydder og grønnsaker. Er også bra til bed i drivhus.

KRAV-godkjent.

R-DRESS

R-dress gir nytt liv til gamle bed og staudebeplantninger, trær og busker.

Den inneholder rikelig med vekstnæring og muld. Det er bare å legge et 5–10 cm tykt lag oppå den eksiterende jorden og vente til plantene skyter i været.

GRØNN TRAPP

Når potteplanter samles i Grønn trapp blir de til en fin del av innredningen i hjemmet ditt. Den står stabilt også med mange planter på hyllene. Opphøyde kanter gjør at overflødig vann samles på hyllene som enkelt kan rengjøres.

61

Hele produktsortimentet finner du på hasselforsgarden.no

For grønnere rom:

DEKKMATERIALE OG HAGEKANT

HAGEKANT

En tydelig markering og av­ grensning av ulike overflater i hagen letter vedlikeholdet og formidler et ryddig og velstelt inntrykk. Hagekanter avgren­ ser enkelt gressplen, bed, belagte overflater og pass­ asjer. Hagekanten monteres enkelt og bøyes for å passe inn i hagens formspråk.

Hagekanten i nøktern svartlakket metall har lang holdbarhet og kan monteres til lengre kanter.

En forpakning gir cirka 3,85 meter ferdig kant.

Mal bakken med flis Farget flis tilføyer vakre overflater og farge til din hage. Under flis­ overflaten holdes jorden fuktig og løs, slik at plantene kan strekke ut sine røtter under jordoverflaten, og behovet for vanning og luking minskes betydelig. Flisen beskytter dessuten mot ugress, jordsprut og store temperaturvekslinger i jorden. Dekorasjonsflisen finnes i to farger, oksidsvart og nøttebrun, fargenyanser som harmoniserer godt med de grønne plantene. Flisen er farget med jernoksid, en naturlig og ufarlig farge som allerede finnes i jorden. Strø ut flisen i et 3–10 cm tykt lager.

62

~ blomma! 2014 ~

+

DEKORASJONSFLIS er treflis av bartre som farges i naturlige farger. Flisen fremhever plantene i hagen og gjør den mer lettstelt. Veldig fint i bed, under trær eller som stier gjennom hagen. Et utmerket valg for dekking av jorden i store potter.

KOMPOSTERING OG GJENVINNING Hele produktsortimentet finner du på hasselforsgarden.no

Til hytta KOMPOSTERENDE TØRRTOALETT

Tørrtoalett med stor kapasitet og varmeisolering for god funksjon også om vinteren. Avføringen samles og komposteres i toalettets beholdere.

Når man bruker toalettet sammen med Sanitetstorv vil det ikke dannes lukt. Når det tømmes, bør innholdet etterkomposteres i en annen kompostbeholder før det tas i bruk. Toalettet installeres gjennom gulvet og restene tømmes fra toalettets bakside. All avføring, også urin, samles i beholderen.

Krever ingen strøm eller vann.

EKOMATIC TØRRTOALETT

En enkel løsning som settes inn på flatt gulv. Lett å installere og bruke.

Tømmes ved å fjerne overdelen, underdelen bæres ut og tømmes i en kompostbeholder for etterkompostering. Benyttes sammen med Sanitetstorv som fylles i ryggstøtten og doseres med en sveiv.

+

SANITETSTORV Spesialprodukt for biologiske toaletter. Torvog sponblandning som effektivt suger opp fukt og binder lukt. Kan også brukes som strø til kompost og til dyr.

Komposten i hagen: GJENVINN

Kompostering er en enkel måte å ta vare på verdifulle næringsstoffer og la dem komme plantene til gode.

Avslutt kretsløpet i din egen hage.

HAGE- OG HYTTEKOMPOSTBEHOLDER 310 L

tips!

er en anvendelig beholder for organisk avfall fra kjøkken og hagen samt etterkomposteringen av toalettavfall. Den morsomme runde formen passer lett inn i hagen og gjør konstruksjonen holdbar. En lett varmeisolering lar komposteringen fortsette også når det blir kaldere.

Beholderen er lett å tømme når den øvre delen løftes bort. Trenger du enda mer volum finnes det en tilleggsmodul på 160 liter som kan kjøpes separat.

Få mer volum med tilleggsmodul.

63

Kjøkken

Hage

Vekstbenk svart

Grønnsaksjord

Organisk plantenæring

Gir en vakker innrammet dyrkningsflate for grønnsaker, jordbær og urter. Dyrking i høybed er lettere å stelle og høste.

En næringsrik, fuktig og luftig jord der plantene kan vokse seg store og gi deg en god avling. Økologisk.

Naturlig, økologisk plantenæring til alle planter. Spesielt bra til planter som ikke har så mye jord eller som vokser hurtig.

hasselforsgarden.no