Å tørre å sette ord på det som er vanskelig Av Elin Grinaker I oktober har Østfold Internasjonale Teater urpremiere på Tvil, Hat og Ærlighet, hvor både tekst og regi er av Desirée Ulvestad-Grandahl. Høsten 2020 kunne publikum oppleve en iscene satt lesning av Desirées teatertekst i Østre Fredrikstad kirke. Nå i høst, nærmere bestemt den 16. oktober, er det urpremiere på stykket som blant annet handler om vennedynamikk og om hvor ærlige vi klarer å være mot hverandre i vennskap. Tiril Pharo, Monica Hjelle, Eline Opsahl og Marte Stolp spiller de fire venninnene vi møter i stykket.
– I Tvil, Hat og Ærlighet møter vi noen kvinner som treffes en gang i året for å minnes en som har gått ut av tiden. Denne venninnekvelden plasseres i oppsetningen i et kirkerom. Kan du fortelle om dette valget? – Ja, det kan jeg! I utgangspunktet var ikke forestillingen tiltenkt kirkerommet, men i utviklingen av forestillingen ble tro et sentralt tema. I tillegg var og er noen av de andre temaene i stykket, f.eks. homofili, litt vanskelige i kirkerommet, så det å legge teksten dit, gir både teksten og rommet en ny dimensjon. Etter at det valget ble tatt, og jeg skrev videre på manus, kunne jeg merke at det ble riktig. Høsten 2020 testet vi teksten i kirkerommet, og det fungerte så mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på. Den rammen som kirken gir kan både være en hverdagslighet og en trygghet, men også den som virkelig kan gjøre at problemene og temaene i stykket blir enda mer tydelige.
– Hvor kom ideen til teksten fra?
16
– Ideen kom opprinnelig fra et helt annet manusoppdrag jeg skrev, om hekser. Mens jeg skrev om disse historiske heksene fikk jeg lyst til å linke det til nåtidsmennesker som man kan dra en parallell til. I starten var karakterene spisset mye mer, men så ble det forsinkelser oppsetningen, og da valgte jeg å trekke disse tre nåtidsdamene ut og gjøre et eget prosjekt over dem. Jeg laget noe som var rent historisk omkring heksene, som ble et eget stykke, og så skrev jeg videre på et eget prosjekt om disse tre kvinnene som vi møter i Tvil, hat og ærlighet. I utgangspunktet var det bare tre karakterer, med de temaene som de trekker inn fra sine liv. I prosessen kom det en fjerde kvinne til. Jeg hadde lyst til å
skrive noe for voksne kvinner, for det er fortsatt en mangelvare. Jeg hadde også lyst til å ta tak i temaer fra hverdagen og venninnelogistikken og måten de snakker sammen på.
– Temaer i forestillingen er kirkens forhold til skeive, men også venners forhold til hverandre og hvordan de snakker sammen når det skjer noe så traumatisk som død i nærmeste vennekrets. Dette er krevende temaer, men du nærmer deg det også med en god porsjon humor. Hvorfor er denne balanseringen mellom det alvorlige og det komiske viktig for deg som dramatiker og regissør? – Det er nok tosidig. Jeg bruker mye humor privat, jeg syns det er viktig. Noen ganger er det ufrivillig humor, mens andre ganger er humor en viktig overlevelsesmekanisme for å bryte opp noe som er veldig trist eller vanskelig. Det gjør noe med en situasjon. Jeg skriver hverdagslige og realistiske situasjoner, og vi mennesker tyr jo ofte til humor – også ufrivillig – for å understreke personligheten vår eller for å bryte isen, eller for å komme oss videre. Stykket tar for seg tunge og vanskelige
