Stikkordet 2/2021 by Norsk Skuespillerforbund

ST I K KO R D E T NR. 2 2021 UTGIS AV NORSK SKUESPILLERFORBUND

ST I K KO R D E T N R . 2 – 2 0 2 1 Utgiver: Norsk Skuespillerforbund v/ Knut Alfsen Redaktør: Mari Thune Husvik Layout: Vild Trykk: Thure Trykk Opplag: 1850

Forsidefoto: Hanna Fauske Norsk Skuespillerforbunds administrasjon: Generalsekretær: Anders Bredmose Marianne Roland, Gudrun Skuggedal, Anna Dyrlie Mortensen, Mari Thune Husvik, Eirin Aavik Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Resepsjonstid: Mandag til fredag 10.00 – 14.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/NorskSkuespillerforbund Instagram: skuespillerforbundet Stikkordet på nett: issuu.com/norskskuespillerforbund

N S F S ST Y R E : Knut Alfsen (forbundsleder) Anne E. Kokkinn (nestleder) Kristoffer S. Aalberg Iselin Shumba Paul-Ottar Haga Helga Guren Raymond Corrado Knutsen

Årlig audition

Medlemsfordeler

Barneskuespillere

s16

s34

INNHOLD:

Forbundslederen

Samarbeidsavtalen med Kristiansand Dyrepark

Årlig audition

Fullmoden scenekunstner

Medlemsfordeler: Berlinleiligheten

Foreldre i kunsten

Fra studentliv til yrkesliv

Norsk Skuespillersenter 20 år

Barneskuespillere

Medlemsfordeler: Kunstnerforsikringen

Bokomtale

Vi minnes

Klipperommet

FORBUNDSLEDEREN

– PENSJONSSPØRSMÅLET BLIR SENTRALT AV KNUT ALFSEN

VI HAR VÆRT GJENNOM en tøff periode. Først var det pandemi, så kom streiken ved institusjonsteatrene og nå stiger smittetallene igjen. Mange skuespillere blir hardt rammet, og det sprer seg stor usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Kommer vi til å kunne dra på jobb som vanlig snart? Kommer publikum til å komme tilbake? Kinobransjen melder at deres publikum er tilbake i salen. Fortsatt har det ikke i skrivende stund blitt innført nye nasjonale smitteverntiltak, så det er grunn til forsiktig optimisme. STREIKEN VED TEATRENE har kostet dyrt for begge parter – og for oss som har stått på siden av den. Det gir grunn til å reflektere over hva som blir resultatet når det gjelder stridens kjerne – pensjonssystemet. Partene er enige om at det skal være livsvarig og kjønnsnøytralt fra og med hovedoppgjøret til våren, og at de fram til forhandlingene starter skal samarbeide med nøytrale eksperter om å finne fram til en modell som de kan enes om. Det betyr at pensjonsspørsmålet også blir sentralt for Norsk Skuespillerforbund i hovedoppgjøret til våren. Om det er nåværende pensjonsordning, en eventuell ny ordning avtalt mellom LO og Spekter eller en annen ordning som er best for våre medlemmer, er vanskelig å si. Derfor må vi ha gjennomført en grundig diskusjon i vårt forbund om hva slags pensjonsordning skuespillerne er best tjent med. PENSJON ER KOMPLISERT, men ikke umulig å ta stilling til, tross alt. Hva den enkelte får utbetalt i pensjon avhenger av en lang rekke faktorer. Det aller viktigste er hvor mye man har klart å spare til sin pensjon. Vi sier at vi får pensjon, men i virkeligheten tar vi bare ut sparepengene våre. Hvis vi klarer å spare jevnt og trutt gjennom hele livet i en tjenestepensjonsordning satt opp av arbeidsgiveren vår, vil vi kunne ta ut omtrent en tredel av det vi tjener i sluttlønn når vi når pensjonsalderen. I tillegg kommer pensjonen vi får gjennom folketrygden som vi sparer til gjennom skatteseddelen. Skuespillere som ofte

Foto: Lars Opstad

har veldig mange arbeidsgivere gjennom sitt yrkesliv, vil ha problemer med å spare tilstrekkelig. For disse skuespillerne blir det av mindre betydning hvordan ordningen legger opp til at sparepengene skal utbetales – det blir uansett veldig små beløp, og det er derfor viktig at man begynner å tenke på pensjon så tidlig som mulig. Pensjon nyter du godt av mot slutten av livet, men det er når du er i starten av karrieren at du legger grunnlaget for hvor stor pensjonsutbetalingen blir. Derfor gjelder dette spørsmålet i størst grad våre unge medlemmer. NÅR VI FÅR SE hvilken løsning partene lander på før hovedoppgjøret, må vi derfor vurdere både sparingen og utbetalingen sett i forhold til dagens system. Det vil også få betydning om regjeringen endrer tjenestepensjonsloven slik at det blir billigere og enklere å spare til pensjon gjennom en kombinasjon av innskuddsordninger og hybridordninger. Vi håper så mange som mulig av våre medlemmer vil sette seg inn i disse problemstillingene, og ta del i den interne diskusjonen i forbundet fram mot hovedoppgjøret til våren!

AKTUELT

AV KNUT ALFSEN

SAMARBEIDSAVTALEN MED KRISTIANSAND DYREPARK FOR GANSKE NØYAKTIG ett år siden signerte Kristiansand Dyrepark og Norsk Skuespillerforbund en samarbeidsavtale som regulerer skuespillernes lønns- og arbeidsvilkår i parken. Dyreparken er en stor og viktig arbeidsgiver for skuespillere i sommermånedene, og det var derfor et behov for å få på plass en avtale som kunne gi grobunn for et godt samarbeid med parken. Det første året av avtalens levetid har imidlertid vært preget av pandemi og unntakstilstand. Det har derfor vært utfordrende å evaluere avtalen – som forhåpentligvis skal leve mange år etter at pandemien er historie – når erfaringene utelukkende er fra koronasommeren. Arbeidet i Dyreparken i år har vært preget av tilpasninger for å begrense smitterisikoen. Dette har resultert i dårligere forutsigbarhet for skuespillerne i form av endringer på kort varsel og stor arbeidsmengde. Det har også oppstått problemer rundt hva skuespillerne kan foreta seg på fritiden, og andre problemstillinger vi håper blir mindre aktuelle post-pandemi. VI HAR AVTALT at partene hvert år skal evaluere hvordan samarbeidet har fungert, og fastsette lønnssatsene for kommende sesong. Den 12. oktober reiste derfor Norsk Skuespillerforbund, med Eirin, Thea og jeg, til Kristiansand. Der ble vi vist inn i løvens hule (bokstavelig talt – vi fikk komme backstage til løvenes private område!), og fikk en omvisning i parken. Vi fikk i løpet av besøket sett hvor de ulike forestillingene foregår, og vi fikk så vidt hilst på noen

av skuespillerne. Parken er jo ganske annerledes i høstmånedene enn den er i høysesong, men ettersom vi var der i høstferien, fikk vi med oss litt av «skumle dager», som parken arrangerer rundt Halloween. I løpet av besøket hadde vi en god dialog, der vi fikk høre hvilke erfaringer parkens ledelse hadde gjort seg etter det første året med samarbeidsavtalen. NORSK SKUESPILLERFORBUND HAR gjennom sesongen fått viktige tilbakemeldinger fra medlemmene på hvordan denne avtalen har fungert i praksis. Flere problemstillinger går igjen, og mye skyldes nok startproblemer og korona. Vi ser likevel at det er et stort behov for en lokal representant (en slags tillitsvalgt) blant de som jobber i parken. Vår viktigste tilbakemelding til Kristiansand Dyrepark er at dette må på plass til neste år, og det er også Dyreparken helt enige i. Til neste år vil vi også få lister over de skuespillerne som til enhver tid arbeider i parken, slik at vi kan kontakte både disse og representantene der det skulle oppstå problemer. Det vil da også bli enklere å avtale avvik fra avtalen, der det er nødvendig. FRA MEDLEMMENE VÅRE har vi fått en del spørsmål om lønnsfastsettelsen. Vi har avtalt et normallønnssystem, der det er avtalt en lønnssats for hver enkelt rolle. Det er ingen ansiennitetsstige etter denne avtalen, men det er rom for den enkelte til å forhandle seg opp der det er rimelig. Det medfører ikke riktighet at Norsk Skuespillerforbund mener at lønnen ikke

KUTOPPEN: Vi møtte også skuespillerne i Kristiansand Dyrepark da vi hadde møte med ledelsen i begynnelsen av oktober. Her er Lars Helge Throndsen og Liv Natalie Nymo som Gaute og Klara i KuToppen, i møte med Thea Austgulen (t.v.), Knut Alfsen og Eirin Aavik fra Norsk Skuespillerforbund. (Foto: Ine Maria Andersen Igland)

under noen omstendighet kan overstige nivået på normallønnen, slik det har vært hevdet. I forbindelse med at avtalen ble inngått for et år siden, ble gjennomsnittslønnen hevet for alle gruppene, men den største «midtgruppen» ble hevet mest. Det ble også avtalt at ingen enkeltskuespiller skulle gå ned i lønn som følge av den avtalen vi inngikk. Det er årsaken til at det fortsatt vil være noe ulikhet i lønnsnivået. Vi har også fått en del tilbakemeldinger fra skuespillere som stiller spørsmål ved hvilken lønnsgruppe de ulike rollene er plassert i. Dyreparken opplyser at de legger til grunn både rollens omfang og eksponering, men også hvor vanskelig det er å rekruttere skuespillere til de enkelte rollene. Dette er likevel noe vi tar med oss videre, hvis skuespillerne opplever at rolleplasseringen ikke stemmer overens med realitetene i parken.

I SKRIVENDE STUND er vi fortsatt i gang med å forhandle om lønnen for 2022-sesongen. Vi er også i dialog om presiseringer av frister i planprosessen, i tillegg til noen andre punkter i samarbeidsavtalen som har vist seg å ikke være presise nok. Gjennom disse regelmessige årlige evalueringene, håper vi at samarbeidsavtalen skal fungere stadig bedre for skuespillere som arbeider i Kristiansand Dyrepark – og også for de som arbeider med å organisere og administrere arbeidet i parken. Vi ønsker alle tilbakemeldinger på avtalen velkommen, og oppfordrer de som jobber i parken til å ta kontakt!

AUD ITION

ÅRLIG AUDITION Mandag 25. oktober var det klart for nok en utgave av Årlig audition, som Norsk Skuespillerforbund arrangerer sammen med Norsk Skuespillersenter, Norsk teaterog orkesterforening og Riksteatret. 72 skuespillere stod på scenen denne dagen. Her kan du lese om hvordan noen av deltakerne opplevde Årlig audition.

ALEXANDER KARLSEN EL YOUNOUSSI Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition? Å delta på Årlig audition var veldig gøy og spennende, og det var nervepirrende å kun ha to minutter til disposisjon for å vise seg frem for mulige arbeidsgivere. Som kortvokst skuespiller ønsker jeg at dette ikke skal hindre meg i å delta på Årlig audition, slik at jeg får vist mulighetene og mangfoldet. Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Foto: Lars Opstad

Nei, å delta på Årlig audition har ikke gitt noen konkrete resultater ennå.

MARIA GRAZIA DI MEO Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition?

Foto: Pernille Sandberg

Jeg opplevde at hele eventet var veldig ryddig og presist organisert sånn at de kunne ha med flest mulig. For meg føltes det veldig løpebånd-aktig. Først skulle vi gå på rekke, så skulle jeg inn i en firkant hvor jeg skulle fremføre noe på nøyaktig to minutter, og hvor det satt en som skulle varsle med et vink da vi nærma oss tiden, og så var det rett ut og følge pila så jeg ikke krasja med den som fulgte den andre pila inn. Det var kjempeskummelt, og jeg landet absolutt ikke i teksten, det ble bare å få sagt den sånn at jeg kunne komme meg av igjen. Jeg skulle ønske det var litt mindre høytidelig, at vi brukte den minste scenen og at sal-lyset var på, sånn at man fikk en følelse av publikum man spilte mot. Litt mer avslappa, som på en filmaudition. Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Min deltakelse på Årlig audition har ikke fått konkrete resultater som jeg vet om, nei.

JØRGEN DRAGESET DYDLAND Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition? Det var naturligvis en nervøsitet for å gjøre en monolog foran så mange bransjefolk, men når man først kom inn i selve rommet, føltes det overraskende trygt, og at man var velkommen. Det hjalp også på nervøsiteten at man fikk noen minutter til å kjenne på rommet før auditiondagen, noe jeg håper de fortsetter med. Det som var vanskeligst, var å finne en monolog som er dynamisk nok til en to minutters audition, spesielt hvis man kunne tenkt seg å vise flere sider av seg selv. Samtidig skjønner jeg at tidsaspektet gjør det vanskelig å gi deltakerne lengre tid, og at man heller vil gi muligheten til flest mulige skuespillere. Foto: Jostein Falch Kvaal

Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Nei, det har det ikke, men det tar jeg heller ikke så tungt. For meg som nyutdannet skuespiller, handlet Årlig audition mest om muligheten til å komme på radaren til teatersjefer og castere, så får alt annet være en bonus.

ANE SKARVØY Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition? Den mest effektive auditiondagen jeg har vært med på. Jeg kom, gjorde min monolog og dro. Både publikum, de andre skuespillerne og de ansatte bidro til det fine miljøet inne i lokalet. Det var en fin opplevelse. Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Jeg har fått noen henvendelser fra de som kom og så på, det er veldig gøy. Også føles det bra å ha vist seg litt frem for et så bredt spekter av industrifolk. Foto: Kate McDonald

MARTINE HATTESTAD KVELI Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition? Selv om det var en audition-situasjon, var det så godt og nøye planlagt, at det hele føltes overraskende komfortabelt og trygt. En positiv opplevelse! Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Ja! To dager etter auditionen ble jeg kontaktet av deWangen-produksjoner, og jeg skal nå være med i deres neste produksjon. Vi har akkurat startet prøver, og det er utrolig stas å få være med. Foto: Erik Berg-Johansen

VALENTINA ALEXEEVA Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition? Mest gøy! Men, selvfølgelig også nervepirrende og litt skummelt like før jeg skulle på scenen, men det er bare godt å kjenne at man lever. Jeg følte meg uansett trygg på at både mennesker som satt i salen og de som sto for arrangementet ønsket meg bare godt. Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Jeg har fått et par prøvefilminger, ja. Og venter i spenning på flere, hehe. Foto: Frederik Tellerup

MAHYAR MIRZAZADEH Hvordan opplevde du det å være deltaker på Årlig audition? Det å være deltaker på Årlig audition er noe jeg skulle ønske jeg kunne oppleve annenhver uke, med en ny monolog hver gang. Jeg elsker nervene som bygges opp til en slik audition, og det gir meg alltid mer glede enn stress. Det å kun ha to minutter for det hele, og ikke ha muligheten igjen neste år er utrolig synd, i og med at det er ganske stor rekkevidde på hva jeg kan få til som skuespiller, men alt jeg vil bli husket for er de to minuttene. Med tanke på at vi ikke får noen direkte tilbakemelding, sitter jeg og lurer på om det gjør meg mer godt eller vondt å kun bli husket for den ene monologen. Foto: Dino Serrao

Har din deltakelse på Årlig audition fått noen konkrete resultater ennå? Dessverre ingen konkrete resultater ennå, og det får jo meg til å tenke litt. Ønsket publikum at jeg skulle selge dem en bedre monolog, eller er jeg generelt ikke en de ser etter for øyeblikket? Jeg har studert teater og skuespill i USA og kun øvd meg på engelske monologer og stykker, så det å måtte gjøre det på norsk gjorde at jeg ikke kunne vise min aller sterkeste side. I etterkant kan jeg heller ikke slutte å tenke på om det var det riktige valget å skrive en egen monolog, selv om det virket som publikum koste seg. Alt i alt er jeg ikke i noe tvil om at skuespill er noe for meg, og det at Årlig audition ikke har gitt meg noen konkrete resultater med det samme, får meg absolutt ikke til å miste håp om at jeg har en framtid i denne bransjen. Det gir meg heller større motivasjon til å fortsette å oppsøke muligheter, og ikke minst jobbe hardere for å bli mer enn «flink».

INTERVJU

GRRLSA: Fra Panter Tanters produksjon Grrrls over 60, med Sissel Horghagen (f.v.), Berit Rusten og Kari Hustad. (Foto: Hanna Fauske)

AV MARIANNE ROLAND

FULLMODEN SCENEKUNSTNER Den trondheimsbaserte skuespilleren Berit Rusten omtaler seg selv som fullmoden. Betegnelsen henger sammen med hennes alder. Det knyttes ulike antagelser, holdninger og stigma til den aldrende kvinnelige skuespiller, som det også gjør til eldre folk mer generelt. Hun vil snakke om alderisme og hvorfor vi må slåss mot det, og hun har skapt en forestilling som vil slå hull på alderismen. «Ingenting burde være mer forventet, men ingenting er mer uventet enn alderdommen», sier forfatter og filosof Simone de Beauvoir. På solsiden knytter Berit begrepet fullmoden opp mot teorier om den tredje alder, som betegner de mellom 65 og 80 år. Da har de eldre ofte gode dager, fri fra forpliktelser med barn og gamle foreldre. Man har kapasitet og økonomi. – Den tredje alder er på mange måter et nytt fenomen. I historisk sammenheng har vi aldri vært i eldrefasen så lenge, og samtidig vært så friske og aktive. Fordi den tredje alder kan bli lang og god for mange,

må den altså handle om mye mer enn å holde ut, det er en betydningsfull livsperiode, sier hun. Skyggesiden kan knyttes til begrepet alderisme, som Berit mener er et tema som vi ikke reflekterer nok over i samfunnet eller i scenekunstfeltet. Alderisme kan defineres som fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Det er ofte betegnet som et videre begrep enn aldersdiskriminering, men begrepet inneholder elementer av diskriminering av eldre. Forskere sier at aldersdiskriminering forekommer oftere i noen bransjer enn i andre, og at aldersdiskriminering i næringslivet antakelig er svært utbredt. Alder er ifølge forskning et større hinder for ansettelse enn kjønn og etnisitet. (Aftenposten 18.10.21)

Berit har klare tanker om dette: – Alderisme er et begrep som har politisk kraft i seg siden det er beslektet med begrep som rasisme og sexisme, fenomener vi alltid må fortsette å slåss mot. Alderismen må bekjempes med like tøffe midler, gjennom politikk, rettigheter og påpasselighet fra samfunnets vaktbikkjer. Det er mange paradoks i det å bli eldre, og det er mye å fylle en forestilling med, slik som Berit Rusten har gjort i Panter Tanter Produksjoners Grrrls over 60. – Vi går rett på og spør: Hvordan er det å være fullmoden skuespiller? Berit reflekterer: – I vår kultur blir vi plassert i båser etter alder som barn, ungdom, man er så og så gammel, vi – og det vi gjør – henges på kroker i forhold til alder. Og etter pensjonsalder skal vi sitte i gyngestol. Vi har ikke noe språk eller normer for hvordan man skal bruke alderdommen. Panter Tanter Produksjoner, der Berit er leder og aktør, har laget en forestilling som tar tak i aldersfordommer og som vil slå hull på alderismen. Grrrls over 60 ble en suksess da den ble satt opp i Trondheim på Rosendal Teater i februar 2021. Nå settes den derfor opp igjen og er også invitert til flere festivaler. Hun mener mange er opptatt av dette temaet, og mange kjenner problemstillingene på kroppen, bokstavelig talt. Det overraskende er at også unge mennesker lar seg engasjere i temaet. For mange kan dette dreie seg om leting etter andre forbilder enn tidligere generasjoner hadde for den tredje alder. – Hva skjer med kroppen, og hvordan er det å være eldre skuespiller som har kroppen som sitt arbeidsverktøy? – Man blir stivere i kroppen som eldre, det merkes, og fysikken er ikke som før, når man ikke lenger er

som en 20-åring. Jeg blir irritert av det. Det er et alderspress, det merker man i alle aldere. Det er verre for kvinner enn for menn å eldes. Det kan være forbundet med skam, som fører til hysterisk bruk av botox, så kvinner blir presset til å være ungdommelige til døden tar deg. Hun tilføyer: – Nå klarer jeg bare én ting om gangen, jeg må gjøre ferdig en ting før jeg starter på neste. Ett skritt om gangen, sånn er det når man er fullmoden. – Tenker du at det er strukturelle forhold som gjør det vanskeligere å bli eldre i samfunnet vårt? – Jeg opplever kanskje særlig dette i søknadssammenheng. Det er en aldergrense på 67 på stipendene for etablerte kunstnere i Statens kunstnerstipend. Selv om det ikke er det på arbeidsstipend eller diversestipend, så bør dette endres, særlig når vi vet at skuespillere ikke skrur av for aldersgrensen, men holder på langt inn i fullmoden alder. – Så kan det være språk, mye faglig teori er for det meste bare på engelsk. Mastere på engelsk. Faglige referanser er på engelsk, språk er så viktig, og man får følelsen av ikke å ha fulgt med i tida når man sier fra om dette. – En annen ting jeg har merket meg, er at folk har andre forventninger til deg som eldre. Som spørsmål rundt teknisk utvikling, hvor utsagnene dine eller utrykkene dine blir satt aldersstempel på. Jeg har etter hvert blitt ganske god på lydteknikk! Men, om det blir trøbbel, skriver jeg selv og andre dette ofte på alderen. Da jeg skulle være med på en danseperformance nylig, var det trøbbel med mikrofonen. Jeg ble deppa, men jeg klarte å snu det til noe positivt, noe som kunne brukes kunstnerisk. Jeg tenkte jeg skulle forske på ulydene mikrofonen lagde. Man slutter ikke å forske og undersøke kunstnerisk selv om man blir eldre.

«SOM FULLMODEN SKUESPILLER ER DET FORTSATT MYE MAN VIL FORSKE PÅ, PÅ EN LEKEN MÅTE. DET ER AKKURAT SOM FØR. ELLER EGENTLIG STERKERE.»

– I vår kultur blir vi plassert i båser etter alder som barn, ungdom, man er så og så gammel, vi – og det vi gjør – henges på kroker i forhold til alder. Og etter pensjonsalder skal vi sitte i gyngestol, sier Berit Rusten. (Foto: Endre Forbord)

– Merker du at folk ser annerledes på deg som fullmoden, både som kunstner og i samfunnet generelt? – Det jeg merker, er en form for selvsensur, fordi hodet også blir påvirket av samfunnets syn på eldre. Kanskje tenker man at man ikke kan gjøre det og det. Man kan tenke at nei, nå må ungdommen ta over. Mange lager seg en destruktiv selvsensur når man blir over en viss alder. – Som research for forestillingen, har vi brukt Wencke Mühleisen og hennes tanker om aldring som en båssetting som fungerer som en usynlig undertrykkingsmekanisme. Det gir god innsikt. – Berit, du har, sammen med Panter Tanter Produksjoner, skapt forestillingen Grrrls over 60, kan du si litt om hvordan og hvorfor den ble laget?

– Hva tenker du om pensjon og det å pensjonere seg? – Nei, det er som for de fleste, det man har lyst å utforske stopper ikke opp ved en dato. Som fullmoden skuespiller er det fortsatt mye man vil forske på, på en leken måte. Det er akkurat som før. Eller egentlig sterkere. I hvert fall for meg – det er stadig noe jeg har lyst til å utforske og skape. Det frie feltet, der jeg jobber mest, er knyttet til andre konvensjoner – opp mot det eksperimentelle og ungdommelige. Men allikevel er det på en måte et større rom for de eldre utenfor det konvensjonelle teatret, tror jeg. – Alle vi i Panter Tanter holder oss i gang, og på den måten holder vi oss friske mye lenger. Men, de av oss som har pensjon i bunnen, har mulighet til å ta stegene roligere. I dette ligger et potensial. Vi har tida til å la ting utvikle seg. – Så hvordan skal man takle alderisme?

– Ja, den er skapt av Panter Tanter, og bakgrunnen for forestillingen er et innlegg jeg skrev i Klassekampen. Dagen etter ble jeg kontaktet av Adresseavisen som ønsket samme innlegget. Det utløste et stort engasjement og ble på et vis startskuddet for prosjektet Grrrls over 60. Forestillingen er basert på 34 intervjuer med grrrls over 60 i Trondheim og Leknes, vi stilte dem mange spørsmål og baserte forestillingen på alle svarene.

– Det må man takle ved å være trassig og kjempe mot de fordommene som er i samfunnet. Særlig som dame må man finne sin vei og sine nisjer. Det jeg har merket som er interessant, er at det kanskje er i mellomalderen at det er vanskeligst å være fri scenekunstner. Som fullmoden har jeg fått et oppsving i etterspørselen om å delta i kortfilmer. Ja, det var tøffere i en mellomfase i livet – som fullmoden føler jeg meg mer fri.

– Vi feminister trenger fremdeles pønken! Vi trenger i alle fall den «vise fingeren-holdningen» pønken byr på. Vi identifiserer oss med og er inspirert av kvinneaktivistgrupper som russiske Pussy Riot og amerikanske Guerrilla Girls.

Det er globalt over 500 millioner kvinner over 60, og det utgjør 15 prosent av verdens befolkning. De er mange, og Berit avrunder samtalen med et fyndig sitat for å holde seg taktfast i gang, som kan være gyldig for alle: «Hold stenhårdt fast på greia di!»

– «Grrrls over 60» er opptatt av seksualiteten også, og ønsker å begjære og fortsette med å være seksuelle vesen, men samtidig kan mange skamme seg og frykte for å være stygg og full av rynker, og skamme seg for å vise seg naken.

MEDLEMSFORDELER

SKUESPILLERLEILIGHET I BERLIN Norsk Skuespillerforbunds 130 kvadratmeter store leilighet i Charlottenburg leies ut på ukesbasis til aktive skuespillere. Alle medlemmer av Norsk Skuespillerforbund, med unntak av studentmedlemmer og passive medlemmer, kan leie leiligheten i Berlin. Skuespillere som ikke er medlemmer, men som har vært aktive innen film- og tv-produksjon, har også anledning til å søke om opphold. Den gamle herskapsleiligheten ligger sentralt til i Kantstraße, en hovedgate i bydelen Charlottenburg. Leiligheten består av to soverom, en stor stue, et mindre kjøkken, en spisestue, to bad og en balkong. Det er til sammen seks sengeplasser og en barneseng i leiligheten. Leiligheten er utstyrt med det du trenger av kjøkkenutstyr og servise, med sengetøy og håndklær som skiftes av renholder før og etter oppholdet, og med oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. Det er trådløst nettverk i hele leiligheten og en TV i stuen.

RESERVASJON Reservasjoner gjøres via bookingkalenderen på Norsk Skuespillerforbunds nettsider. Forespørsler om reservasjon av leiligheten behandles av administrasjonen etter «først til mølla»-prinsippet, men søkere som ikke har hatt opphold i Berlinleiligheten i løpet av de to siste årene vil bli prioritert. Leiligheten leies ut fra mandag til mandag (innsjekk fra kl. 12.30 og utsjekk før kl. 09.30) i perioder på maks to uker. Dersom oppholdet er kortere enn en uke, må man likevel betale for hele uken.

Pris for medlemmer: 2700 kr. per uke Pris for ikke-medlemmer: 3200 kr. per uke Rengjøringsgebyr på 1200 kr. per opphold kommer i tillegg.

FORELDRELIV

AV MARI THUNE HUSVIK

FORELDRE I KUNSTEN – Det er ikke lett å være frilanskunstner og forelder. Det er så mange aspekter ved dette livet som er ganske spesifikke for kunstfeltet – som reising, kveldsjobbing, det å være fleksibel, multitaske forskjellige prosjekter, usikkerheten om arbeid, ustabil inntekt – og dette er daglige utfordringer, men vi snakker ikke så ofte om det. La oss håpe at denne undersøkelsen kan starte en samtale om disse tingene.

Det sier Ilse Ghekiere. Hun er dansekunstner, skribent, styremedlem i PRAXIS Oslo, og hun er en av initiativtakerne til undersøkelsen «Foreldre i kunsten», sammen med nettverket «Et langt liv i scenekunsten» (ELLIS). Spørreundersøkelsen ble gjennomført tidligere i år, og resultatene ble presentert på et seminar i oktober. Norsk Skuespillerforbunds medlemmer bidro til undersøkelsen. Stikkordet har tatt en nærmere titt på funnene i undersøkelsen, og vi har snakket med skuespillere som er foreldre om hvordan de opplever det å kombinere foreldrerollen med skuespilleryrket.

OM DELTAKERNE I UNDERSØKELSEN Det var totalt 240 personer som svarte på undersøkelsen. Av de 224 som besvarte spørsmålet om hvilket kjønn de er, er 170 kvinner og 54 menn. Over 50 prosent av respondentene er skuespillere, og er med det den klart største gruppen i undersøkelsen. Når det gjelder tilknytning til arbeidslivet, svarer over 70 prosent at de er en kombinasjon av frilanser, selvstendig næringsdrivende og ansatt. Majoriteten har barn i alderen null til 13 år.

UTFORDRINGER VED DET Å VÆRE FORELDER OG KUNSTNER Ifølge undersøkelsen, er de største utfordringene for kunstnere: Å kombinere foreldrerollen med yrkeslivet, dårlig samvittighet overfor barnet fordi man er mye borte, økonomi og begrensninger med å bygge karriere.

– Det er en avtale vi har i hjemmet, lignende foreldre som jobber på båt eller i Nordsjøen – «pappa må på jobb». Jeg må som oftest reise et annet sted for å jobbe, så vi legger alltid til rette for FaceTime-samtaler hver dag. I tillegg tar jeg alltid med noe spesielt fra innspilling eller produksjon hjem slik at vi får noe felles å snakke om når jeg skal beskrive hvor jeg har vært og hva jeg har gjort, sier Raymond Corrado Knutsen. Raymond er skuespiller, småbarnsfar og frilanser. Han er også styremedlem i Norsk Skuespillerforbunds styre sentralt og leder for krets Vestlandet lokalt. Som frilanser er arbeidet sjelden på samme sted, og det betyr mye tid borte fra barna. Det er mange i undersøkelsen som oppgir at de har måttet oppgi noen av drømmene de hadde om sin profesjonelle karriere, og at de savner å kunne dedikere tiden sin til å utøve kunst, men mange sier også at de opplever å ha blitt en mer kompleks og hel kunstner, og at de har blitt mer effektive etter å ha fått barn. Å få barn og være kunstner er sammensatt, mener Raymond: – Det vanskeligste for meg er å holde instrumentet ved like og holde arbeidsflyten. Når barna kommer, så er det alltid dem først, og det er veldig annerledes enn tidligere, da karriere og kunst har konstant vært i førersetet. Nå må det alltid skje en viktig avveiing og vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det er alltid en følelse av at jeg ikke får gjort så mye som jeg burde. Samtidig vurderer

«DET ER POSITIVT AT OGSÅ KUNSTNERE KAN LEVE HELE LIV. ENTEN DET HANDLER OM BARN ELLER ANDRE TING – DET BLIR FEIL OM VI MÅ VELGE MELLOM Å VÆRE KUNSTNERE ELLER FORELDRE.»

ILLUSTRASJONSFOTO: Alexander Dummer/Unsplash

jeg alltid om det er riktig å bruke tid borte fra barna i ulike faser av livene deres, sier han.

og det er nytt og fint å vite at jeg skaper ting som de senere kan oppleve, og kanskje sette pris på og bygge videre på dersom de ønsker det, sier Raymond.

– GIR EN EKSTRA DIMENSJON TIL LIVET De positive sidene ved å være kunstner og forelder, er at barn gir en ekstra dimensjon til livet, gir et større perspektiv på livet og kunsten, og at barn beriker hverdagen, svarer de fleste i undersøkelsen. Skuespiller Trude-Sofie Olavsrud Anthonsen har nylig fått barn. Hun opplever foreldrerollen som positiv, men det er også bekymringer knyttet til et liv som frilanser og aleneforelder: – Det er positivt at også kunstnere kan leve hele liv. Enten det handler om barn eller andre ting – det blir feil om vi må velge mellom å være kunstnere eller foreldre. Jeg kjenner på det selv, at nå har jeg ansvar for andre enn kun meg selv. Da må jeg ha stabil inntekt, og jeg må kunne stille opp for barnet mitt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å få til det, i hovedsak fordi jeg er avhengig av å få mange nok oppdrag, og jeg frykter jeg vil få ganske få, sier Trude-Sofie. Et liv med barn kan også gi noe tilbake til ens kunstneriske liv. – Uten tvil vil det første være den nye emosjonelle dybden som kommer med foreldreskapet. Jeg opplever å være mye mer åpen, omsorgsfull og tør å være mer sårbar i den skapende situasjonen. I tillegg ser jeg nå at ting jeg gjør blir «lagt igjen» til barna mine,

ARBEIDSGIVERS OG ARBEIDSPLASSENS HOLDNING TIL FORELDRESKAP HAR MYE Å SI Et svangerskap påvirker arbeidet både fysisk og mentalt. Av de som har svart på undersøkelsen, er det flest som påvirkes fysisk, men mange oppgir at de også påvirkes mentalt. De fleste oppgir at de fortsetter likevel å arbeide i store deler av svangerskapet. Noen oppgir å ha blitt diskriminert på grunn av svangerskapet, og ganske mange har måttet takke nei til oppdrag. Sistnevnte gjelder både i selve svangerskapet, men også etter at de har blitt foreldre. Trude-Sofie forteller at hun synes det var utfordrende å være gravid: – Jeg vet mange skjuler at de er gravide og forteller aldri at de har fått barn, av frykt for å miste oppdrag. Jeg opplevde også selv å miste jobber fordi jeg var gravid, men jeg har likevel valgt å være åpen om at jeg har fått barn. Jeg er redd det vil ta lang tid før jeg får jobber igjen, men jeg håper jeg blir positivt overrasket, og at det viser seg at jeg fortsatt får oppdrag etter foreldrepermisjonen, sier hun, og fortsetter: – Det føles bare ekstra usikkert fordi jeg for det meste er frilanser. Fast ansatte har et vern mot diskriminer-

ing og blir ikke sagt opp når de får barn. Det er annerledes med frilansere, for vi blir i så fall bare ikke spurt. Mange av de spurte i undersøkelsen sier de opplever en generell positiv holdning på arbeidsplassen til det å være forelder og utøvende kunstner, men ikke alle møter like stor forståelse fra arbeidsgiver – for eksempel ved det å måtte være hjemme med sykt barn. Når det gjelder tilrettelegging på arbeidsplassen, er det mange som melder om at de har fått tilrettelagt prøvetiden, og noen få har tilbud om barnepass på arbeidsplassen og tilbud om understudy for rollen.

STØTTESPILLERE I FAMILIEN En kunstners arbeidsdag er ofte lagt opp annerledes enn den klassiske åtte til fire-hverdagen. 79 prosent oppgir i undersøkelsen at de får hjelp fra familien til å passe barna, utenom når barna er i barnehagen og på skolen. Noen betaler for barnevakt, mens venner, naboer og organisert aktivitet etter skoletid oppgis som svar i i undersøkelsen. Som aleneforelder er det enda vanskeligere å være utøvende kunstner, da det ikke er en annen voksen som kan stille opp på hjemmebane, forteller Trude-Sofie. – For meg kommer det til å være vanskelig å finne barnepass slik at jeg kan jobbe. I film og tv jobber

vi stort sett dagtid, så det går greit, men på teater er det mye kveldsjobbing. Jeg skulle ønske at det fantes barnehager med kveldsplasser, sier hun.

USIKRE PÅ HVILKE RETTIGHETER DE HAR Undersøkelsen viser tydelig at mange er usikre på hvilke rettigheter de har som foreldre. Kun 12 prosent er klar over hvilke rettigheter de har som foreldre i Norge generelt, og sine rettigheter som kunstnerisk utøvende spesielt. De fleste oppgir at de ikke er klar over det, eller at de de ikke er helt sikre på hvilke rettigheter de har. Det er heller ikke så mange steder å søke informasjon for kunstnerforeldre. Det har PRAXIS Oslo nå gjort noe med. – Vi trenger å gjøre ressurser mer tilgjengelige, og det har vi gjort nå på nettsidene til PRAXIS, sier Ilse Ghekiere. På nettsiden har de laget en oversikt over støtteordninger, hvilke lover og regler som gjelder og lenker til andre ting som kan være nyttige for foreldre som er kunstnere. I tillegg har PRAXIS opprettet et foreldrenettverk. – I slutten av november startet vi også opp en «foreldre i kunsten-sirkel» hvor vi kan utveksle erfaringer, avslutter Ilse.

HVA ER «ET LANGT LIV I SCENEKUNSTEN»? ELLIS er et nettverk for erfaringsutveksling og kompetanse. Nettverket består av samarbeidspartnerne Musikkteaterforum, Norsk Skuespillersenter, PRODA – Profesjonell Dansetrening, CODA Oslo International Dance Festival, PRAXIS Oslo og Skuespiller- og danseralliansen som sammen gjør ulike tiltak for å bedre scenekunstfeltet.

INTERVJU

AV MARIANNE ROLAND

FRA STUDENTLIV TIL YRKESLIV En fersk skuespiller som akkurat er ferdig med studiene er på vei bort fra et tett samarbeid med medstudenter og ut i et uoversiktlig yrkesliv. Der andre nyutdannede søker på jobber som utlyses, må ferske skuespillere tenke annerledes og mye bredere. Hvordan orientere seg? Hvem kan man kontakte? Hva er lurt å gjøre? Og hvordan jobbe mentalt for å gjøre seg klar for det som måtte komme?

OVERGANG: Tina Schei var ferdig utdannet skuespiller i 2019. Hun forteller her om hvordan overgangen fra studiehverdagen til hverdagen som yrkesaktiv skuespiller har vært. (Foto: Espen Schei)

Vi har snakket med en «fersking», et helt nytt medlem av «Skolekorpset», om hvilke erfaringer hun selv har gjort seg om denne overgangen fra studentliv til yrkesliv. Vi spurte også om hun har noen råd og tips hun vil dele med nyutdannede skuespillere. Tina Schei er utdannet skuespiller fra Høyskolen Kristiania i 2019, og har nå erfaring fra både teater, film/TV, stemme og reklame. Luftakrobatikk har hun holdt på med siden barndommen.

HVA ER «SKOLEKORPSET»? Norsk Skuespillerforbund har lenge holdt tett kontakt med utdanningsstedene for skuespillere i Norge, og vi besøker alle skolene jevnlig. Det var der ideen om å danne «Skolekorpset» kom – fordi vi ønsket å ha med en relativt nyutdannet skuespiller som kunne fortelle og veilede om overgangen fra studentliv til yrkesliv. Det er ofte stor deltakelse og mange spørsmål fra studentene når vi snakker om erfaringer med hva man bør gjøre/ikke gjøre i overgangen til et yrkesliv.

TINA ER MED PÅ TO SKOLEBESØK I HØST Tina er ferskt medlem av «Skolekorpset» og var med på besøk til Akademiet i Fredrikstad og KHiO i høst. I forbindelse med det, snakker vi om at det for mange er en stor overgang å komme ut av en ofte krevende utdanningssituasjon, hvor man har jobbet tett med de samme medstudentene i tre år, og nå skal man ut av den boblen og over i noe helt annet og ukjent. Det er en krevende hverdag som skuespillerstudent, men i

ettertid kan den tiden virke veldig trygg og forutsigbar. – Hva vil du legge vekt på å si til studentene om overgangen ut av skolehverdagen og inn i yrkeshverdagen? – Det viktigste budskapet er at man ikke er alene. Det er mange steder man kan oppsøke for å få hjelp, møte andre i samme situasjon, bli inspirert og føle seg som en del av et fellesskap. – Hva har du gjort av praktiske ting for å få hjelp? – For å nevne noe, så har jeg som medlem i Norsk Skuespillerforbund sendt kontraktene mine til juristene der for en gjennomgang. Jeg har deltatt på forskjellige kurs hos Norsk Skuespillersenter, der møter jeg mange i samme situasjon som meg. Da jeg skulle sende inn søknader om støtte til kunstneriske aktiviteter, ringte jeg Kulturrådets rådgivere for å spørre om råd før jeg søkte om støtte, for eksempel da jeg søkte diversestipend fra Statens kunstnerstipend. Ja, vi kan gjerne minne om at nyutdannede bør søke Statens kunstnerstipend om diversestipend for nyutdannede. Det er en god pott der til utdeling hvert år, med søknadsfrist hver høst. – Hva tror du blir den største utfordringen for de som kommer ferske ut fra utdanningsstedene nå? – Det er så mange arenaer å vise teater på, og så utrolig mange prosjekter som spilles inn, og

tilsvarende like mange som vil inn i bransjen. Jeg tror det er lett å drukne i kaoset og føle at man ikke blir sett. Det virker for meg som at alt skjer så fort nå, spesielt etter pandemien har det blitt et fokus på hvor fort man kan klare å få en forestilling opp på beina eller få spilt inn en film. Kanskje fordi det har vært en så lang tid med usikkerhet rundt hva som skal skje i neste uke, at det er bedre å få gjort det denne uka. – Har du noen strategier for å klare å være en del av dette racet? – Det er så mange prosjekter man er nødt til å gjøre for å tjene penger, så min strategi er å sørge for å ha en motvekt ved å gjøre ting bare fordi det er gøy, om det så er å ha en helt annen hobby. Det er lett å bli demotivert og miste gleden som ny i denne bransjen, så det er viktig å finne måter å beholde lysten og gleden på. – Vi må snakke litt om pandemien også, den har vært en så stor del av studietiden for de nyutdannede. Tror du pandemien har endret noe varig for nyutdannede skuespillere? – Det er vanskelig å si, men jeg tror de som var nyutdannede i 2019 og 2020 har gått glipp av mye av nettverksbyggingen – fordi det var vanskelig å holde kontakten med noen man bare hadde møtt et par ganger. Man var nødt til å velge seg én venn, og da kunne man ikke ta en kaffe med en kollega man bare hadde møtt en gang før. Det håper jeg blir lettere

for de som er utdannet i år. For fremtidige kull vet jeg ikke hvordan det langsiktig vil påvirke dem.

KONKRETE TIPS TIL NYUTDANNEDE SKUESPILLERE Det kan absolutt være mye trygghet og læring å hente fra mer erfarne kolleger, og nå som samfunnet er gjenåpnet er det et godt tips å ta opp kontakter man har forsømt. – Har du noen andre tips til hvordan ferske skuespillerne kan gå fram i starten av karrieren sin? – Ja, det har jeg. Her er noen helt konkrete forslag som jeg har god erfaring med: • Rydd Facebook for alle unødvendige grupper og sider du liker, slik at du får opp alle castingnotisene og arrangementene/forestillingene som kommer. Det meste av informasjon om hva som rører seg i bransjen finnes der. • Gå på premierer på for eksempel Salt, Vega, Cinemateket, Det Andre Teatret, Black Box osv. Det kan være dine fremtidige kollegaer og regissører som er på scenen eller sitter i salen med deg. Det er mye lettere å mingle hvis du har sett tidligere arbeid fra en person du vil jobbe med. • Lag det selv! Ikke sitt og vent på at noen skal oppdage deg og ta deg med i noe. Det er lett å

drukne blant mange hundre søkere og alt som publiseres på sosiale medier. Men stå på en scene, spill i kortfilmer, gjør det du liker aller best og noen kommer til å legge merke til det. • Få et ryddig forhold til regnskapsprogrammet ditt. Det er mye lettere (og billigere) å holde orden fra start enn å rydde opp når det har gått noen år. Og sjekk ut Husbanken, tjener du lite og har høy husleie kan man søke om bostøtte for å dekke deler av husleien. Det hjelper på det kreative å ikke måtte bekymre seg for mye om økonomien. Her kan det passe å skyte inn at Norsk Skuespillerforbund har mange medlemsfordeler som absolutt er verdt å sjekke ut, full oversikt ligger på nettsidene våre. Vi har ganske nylig inngått avtale med både Fiken og Skatt og Fradrag AS, som hjelper med regnskapsføring til en redusert pris, og som kan bidra til å få kontroll på det økonomiske.

VÆR I FORKANT AV SITUASJONER SOM KAN OPPSTÅ – Har du gjort noen erfaringer som du tenker er lurt å advare ferske skuespillere mot å gjøre? – Ja, det er lurt å tenke seg mulige situasjoner man kan komme opp i. Jeg vil si: Vit din egenverdi. Bestem på forhånd hvor dine grenser går, hva du er

villig til å gjøre og hvor mye du er villig til å gjøre det for. Man er så sårbar som skuespiller fordi man er et «ja-menneske» og en «pleaser», at det er lett å bli utnyttet og gjøre ting man ikke har lyst til. Det er lett å være etterpåklok, og da er det veldig lite man får gjort med det, så det er bedre å si ifra med en gang. Og vær forsiktig med å abonnere for dyre summer på diverse castingsider. Det er mange der ute som vil ha pengene dine fordi du vil ha jobb. Mye av det som finnes på de sidene ligger bak enda en betalingsmur eller finnes allerede på Facebook. Og i den forbindelse kan vi minne om at medlemmer av Norsk Skuespillerforbund får sin egen profil i Skuespillerkatalogen (studenter kan få egen profil i siste semester). Castere sier selv at dette er verktøyet de bruker mest for å finne aktuelle skuespillere, så husk også å holde profilen din oppdatert. Vi står ute i solen, og inne sitter studentene ved Akademiet i Fredrikstad og venter på oss. Vi skal snakke med dem om noe av dette, om utviklingen av bransjen vår, og om hvor viktig det er at vi står sammen.

STUDENTBESØK: Tina Schei (til høyre) sammen med forbundsleder Knut Alfsen og medlemskonsulent Marianne Roland fra Norsk Skuespillerforbund besøker studentene ved Akademi for scenekunst, Høgskolen i Østfold. (Foto: Akademi for scenekunst)

DETTE ER «SKOLEKORPSET»: «Skolekorpset» består av relativt nyutdannede medlemmer av Norsk Skuespillerforbund som er med på skolebesøk, og som er med på å trygge overgangen fra studenttilværelse til yrkesliv. Dette er en liten gjeng medlemmer som er tettere knyttet til forbundet, og de er også med på andre arrangement hvor vi behøver noen ekstra hender og hoder. Nå åpnes det opp igjen for fysiske besøk til utdanningsstedene for skuespillere, og det er fortsatt plass til flere i «Skolekorpset». Kunne du tenke deg å være med i «Skolekorpset»? Da kan du sende en e-post til marianne@skuespillerforbund.no

JUBILEUM

NORSK SKUESPILLERSENTER 20 ÅR

TEKST: ANDREA WASRUD • FOTO: ANDREA THERESE FOSTERVOLD

I november 2021 var det hele 20 år siden Norsk Skuespillersenter ble stiftet for å tilby skuespillere et sted for samling og utvikling. Det måtte jo selvfølgelig markeres! I tillegg til hovedmarkeringen som fant sted på SALT Art & Music 7. november, ble det feiret hele november med kurs og arrangementer, håndplukket for å representere noe av bredden i det senteret tilbyr av kompetanseheving.

GODT OPPMØTE: Det var fullt hus på markeringen søndag 7. november.

Det er en lang liste med navn som har kjempet for at Norsk Skuespillersenter er det det er i dag, med støtte fra staten og et stødig årshjul. Vi skal ikke ta dette for gitt, men stoppe opp og anerkjenne jobben som har blitt gjort. Vi står i dag på skuldrene til mange mennesker som har investert energi, engasjement, tid og penger for å hjelpe skuespillerens karriere og utvikling. TAKK TIL DEG, KJÆRE SKUESPILLER, SAMARBEIDSPARTNER, KURSHOLDER, ANSATT OG STYREMEDLEM. DITT BIDRAG ER MED PÅ Å FORME OSS I DAG OG I HISTORIEN!

Hilsen Norsk Skuespillersenter JUBILEUMSTALE: Kunstnerisk leder, Linn Meyer Kongshavn, holder tale på vegne av Norsk Skuespillersenter.

PODKAST: Live podkastsending av «Line snakker med noen», hvor Line Verndal snakket med Frank Kjosås og Ida Elise Broch om livet som skuespiller, utfordringer og mestring.

STORFINT BESØK: Vi fikk «uventet» besøk av karakteren Wenche Foss, spilt av Karl Holte Aarø, til latter og forbløffelse i salen.

MONOLOGER: En gjeng modige skuespillere viste frem resultatet av monologkurset «Sangstemmen bak talestemmen» med Beate Myrvold. Dette var høstens Monologbonanza, et av de faste arrangementene senteret har hvert halvår.

FIGURTEATER: Knut Alfsen, forbundsleder i NSF og Norsk Skuespillersenters styreleder, valgte å vise frem sine ferdigheter som figurteaterspiller som sin gratulasjon.

JURIDISK

BARNESKUESPILLERE:

ARBEIDSTID, LØNN OG OPPHAVSRETTIGHETER AV EIRIN AAVIK

Det går ofte barn i alle aldre rundt på sett og spiller skuespill sammen med voksne. Det jobber til enhver tid barn på teatre, på filmproduksjoner og i dramaserier i Norge. Kanskje du selv har opplevd at dine barn er med i et teaterstykke, en film eller en dramaserie. Har du tenkt på hvilke regler som gjelder når disse er på arbeid, og på hvilke måter produsenten plikter å tilpasse arbeidsdagen til barna?

Eirin Aavik er juridisk rådgiver i Norsk Skuespillerforbund, og i denne artikkelen skriver hun om hvilke regler som gjelder når barn er skuespillere. (Foto: Lars Opstad)

Norsk Skuespillerforbund mottar stadig flere henvendelser fra foreldre til barn, eller fra barn selv, som har fått tilbud om en skuespillerrolle. For barna er dette ofte kjempespennende og stas, mens foreldrene er usikre på hvordan de skal sikre barnas rettigheter i en helt ny og ukjent bransje. Mange har ingen kjennskap til bransjen, og har spørsmål om alt fra arbeidstid og lønn til rettigheter og tilrettelegging for skolegang. Egentlig lurer de på mye av det samme som de voksne, men svarene er ikke alltid like. Siden 2017 har Norsk Skuespillerforbund tatt opp barn som assosierte medlemmer dersom de arbeider jevnlig som skuespillere. I denne artikkelen samler vi de vanligste spørsmålene fra foreldre og barn, og forsøker å gi en kort innføring i rettighetene til barneskuespillerne.

TARIFFAVTALEN De fleste lurer på hvilken tariffavtale som gjelder, og hva denne sier om arbeid utført av barn. Det korte svaret er at ingen av våre tariffavtaler gjelder for de under 18. Man kan selvsagt avtale i den individuelle kontrakten at hele eller deler av tariffavtalen skal gjelde likevel, men utgangspunktet er at tariffavtalen ikke automatisk regulerer

kontraktsforholdet slik den gjør for voksne. Det er da arbeidsmiljøloven som setter grenser for hva som kan avtales.

HVILKE REGLER GJELDER? Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsforholdene for alle arbeidstakere – også barn. Arbeid av barn og ungdom er regulert i kapittel 11. Det skilles her mellom skolepliktige og barn under 15 år, og ungdom over 15 år. Skolepliktig omfatter skolegang til og med ungdomsskolen. Arbeid for skolepliktige og barn under 15 år er som hovedregel forbudt, men det finnes likevel noen unntak til dette. Vår bransje har som helhet unntak, der barn som utfører «kulturelt eller lignende arbeid» har lov til å arbeide. Det er likevel strenge krav til hvordan arbeidet skal gjennomføres, hvor lenge de har lov til å arbeide og hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge for at dette. Arbeid kan heller ikke gå på bekostning av skolegangen.

HVOR LENGE KAN DE JOBBE? Arbeidstidsbestemmelsene skal sikre at arbeidet ikke går utover skolegangen og helsen. Det er derfor en forskjell på de i skole-

«ARBEIDSGIVER PLIKTER Å TILRETTELEGGE ARBEIDET SLIK AT DET IKKE GÅR UTOVER BARNETS HELSE OG SKOLEGANG.»

pliktig alder, og de som ikke er det. Barn under 15 år, og skolepliktige, kan jobbe mindre enn ungdom som ikke er skolepliktige. Skolepliktige og barn under 15 år kan maksimalt jobbe to timer i døgnet på dager med undervisning, og 12 timer i uker med undervisning. På undervisningsfrie dager kan de arbeide sju timer i døgnet, og 35 timer i uken. Ungdom som ikke er skolepliktige kan maksimalt jobbe åtte timer i døgnet, og 40 timer i uka.

Tilretteleggingen avhenger selvsagt av barnets alder. Det er et større ansvar å ansette yngre barn og skolepliktige. Ved arbeid av barn under 15 år plikter arbeidsgiver å søke om forhåndsgodkjennelse av Arbeidstilsynet.

Dette er hovedregelen. Arbeidstilsynet har likevel mulighet til å godkjenne unntak i vår bransje for at barn på dager med undervisning har mulighet til å jobbe mer enn to timer i døgnet, og 12 timer i uka. Et slikt unntak må i så fall følge av godkjennelsen fra Arbeidstilsynet (se nedenfor). Det følger ingen eksplisitte unntak av regelen på arbeid på undervisningsfrie dager av forskriften, men det kan ikke utelukkes at Arbeidstilsynet også her kan gi individuelle unntak.

Arbeidsgiver plikter å foreta en risikoanalyse der de særlig vurderer arbeidsforholdene til de unge. Her skal de blant annet vurdere selve arbeidet, stedet arbeidet foregår på, utstyret som brukes, påkjenningen arbeidet kan medføre og generelt tilpasse opplæringen til barnets alder. Ved risikovurderingen skal de ta særlig hensyn til barnas manglende arbeidserfaring og muligheten barn har til selv å vurdere risiko. Arbeidsgiver har med andre ord et ekstra ansvar når de ansetter barn.

Det er videre restriksjoner på når på døgnet arbeidstiden kan plasseres. Det er et forbud mot nattarbeid i kultursektoren for alle under 18 år. Både barn og ungdom kan arbeide på kvelden, frem til 23.

HVA MÅ ARBEIDSGIVER GJØRE FOR Å TILPASSE ARBEIDET? Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge arbeidet slik at det ikke går

utover barnets helse og skolegang. Ved eventuell risiko forbundet med arbeidet, plikter arbeidsgiver å informere både barnet og foresatte om tiltakene som iverksettes for å ivareta sikkerhet og helse.

NÅR ER ARBEIDSGIVER AVHENGIG AV ARBEIDSTILSYNETS SAMTYKKE? Arbeidsgiver plikter å innhente skriftlig godkjennelse fra Arbeidstilsynet før innspillingen begynner, når de ansetter barn under 15 og skolepliktige. Arbeidsgiver må beskrive arbeidet, innspillingssted, antall arbeidstimer, tidspunkt for arbeidet, hvor mange dager barna vil være i arbeid og en beskrivelse av tiltakene de gjør for å sikre barnets helse,

sikkerhet og skolegang. I tillegg må de dokumentere at barna har tilsyn av en voksen, og de må legge ved samtykke fra de foresatte om at barna kan arbeide der. Arbeidsgiver plikter å sikre at arbeidet ikke går utover skolegangen. Hvis arbeidet varer i lengre tid, må arbeidsgiver dokumentere at de har vært i kontakt med skolen og drøftet tiltak for å forhindre at arbeidet går utover skolegangen.

LØNN Det viktigste når barn deltar i en produksjon er at de ivaretas på en god måte, og at de sikres en trygg og fin opplevelse. De skal likevel ha lønn for arbeidet, og et av de spørsmålene vi oftest får gjelder barnas lønnsvilkår. Men hva er egentlig riktig lønn? Vi har ingen satser for barn, verken bindende eller veiledende. Dette er det derfor vanskelig å svare på. Lønnen er til syvende og sist et forhandlingsspørsmål, men ingen liker jo følelsen av å bli «lurt». Lønnen for barn er som regel vesentlig lavere enn den er for voksne, profesjonelle skuespillere. Det er også rimelig. Når det forhandles om lønn til barn, kan man vektlegge barnets alder og erfaring. På noen produksjoner praktiseres likelønn for alle medvirkende barn, og det kan også være fornuftig.

OPPHAVSRETTIGHETER Et annet sentralt spørsmål når barn deltar i dramaserier eller i filmproduksjoner, er opphavsrettigheter. Barn har også slike rettigheter etter åndsverkloven, og har i utgangspunktet krav på et rimelig vederlag for overdragelse av sine rettigheter. Hva som er rimelig her kan skille seg fra hva som er rimelig for en voksen, profesjonell skuespiller.

ved bruk av produksjonen som blikkfang (kryssmarkedsføring). Dette har i langt høyere grad karakter av reklame enn eksponeringen i selve produksjonen, og er noe man bør reservere seg mot. Det kan gjøres ved å sikre seg en form for «vetorett» over ukjent fremtidig bruk av barnets navn, bilde, stemme mv. ved markedsføring når man inngår avtalen. Ved eksponering gjennom produksjonen, bør man som foreldre tenke på at de fleste produksjoner har et ganske langt «liv», og det er kanskje ikke like gøy for barnet å se seg selv på TV flere år etter medvirkning.

HUSK KONTRAKTEN! Alle som utfører arbeid for andre har krav på å få en kontrakt som regulerer arbeidsforholdene på produksjonen. Dette gjelder også for barn. Kontrakter for barn skal som et minimum inneholde følgende informasjon: • Hvem kontrakten er inngått mellom. Herunder skal det fremgå hvem foresatte til barnet er, og der barnet er under 15 eller skolepliktig, må foresatte samtykke til arbeidet • Arbeidsplassen. Hvor skal produksjonen foregå? • En beskrivelse av arbeidet som skal utføres. Hvilken rolle skal barnet spille, og i hvilken produksjon? • Tidspunkt for start og slutt for arbeidet, samt hjemmel til midlertidig ansettelse • Rett til ferie og feriepenger • Lønnsvilkår • Arbeidstiden – her skal det fremgå hvor lange dager det er ment at barnet skal ha

Siden våre tariffavtaler ikke gjelder for barn, får barn heller ikke royalty som utbetales til de medvirkende i henhold til disse. Et unntak er tariffavtalen for spillefilm. Her har Norsk Skuespillerforbund akseptert at ledende barneroller kan ta del i fordelingen av royalty blant de medvirkende, forutsatt at dette er avtalt med produsenten. Barn kan naturligvis alltid inngå deres helt egen avtale om royalty med produsenten uten at det påvirker royalties som innbetales til Norsk Skuespillerforbund.

TA KONTAKT MED OSS ELLER ARBEIDSTILSYNET!

Men når man snakker om rettigheter og barn, er det andre spørsmål enn rettighetsbetalingens størrelse som står sentralt. Man bør være oppmerksom på spørsmålet om markedsføring eller annen eksponering, som er mer belastende for barn enn for voksne. Her må man se i kontrakten, og tilpasse slik at det passer for barn. Her må man skille mellom markedsføring av selve produksjonen, og markedsføring av andre produkter

Har du flere spørsmål om regelverket rundt arbeid med barn? Ta gjerne kontakt med oss hvis barnet ditt har fått et jobbtilbud, så kan vi lese gjennom kontrakten for deg. Hvis du som voksen er på en produksjon der du reagerer på barnas vilkår, må du kontakte oss eller Arbeidstilsynet. Godkjennelsen produksjonen har fått er offentlig tilgjengelig, og du kan be Arbeidstilsynet om innsyn i denne hvis du stusser på vilkårene barna jobber under.

• Informasjon om Arbeidstilsynets godkjenning av arbeidet, der dette er nødvendig • Regulering av rettigheter

MEDLEMSFORDELER

AV MARI THUNE HUSVIK

KUNSTNERFORSIKRINGEN Kunstnerforsikringen er kunstnernes egen forsikringsordning, og gjennom medlemskapet ditt i Norsk Skuespillerforbund får du rimelige priser på en rekke forsikringer.

Vi har snakket med Tove Maren Johnsen i Kunstnerforsikringen. Hun er kundeansvarlig og jobber til daglig på forsikringskontoret på Lysaker i Oslo. – Kan du fortelle litt om hva Kunstnerforsikringen er? – Kunstnerforsikringen er et felles forsikringssamarbeid mellom en rekke norske kunstnerorganisasjoner som har gått sammen for å tilby gunstige forsikringer til sine medlemmer. Kunstnerforsikringen har et eget forsikringskontor bemannet med erfarne rådgivere som hjelper medlemmer med å avdekke forsikringsbehov, kjøp og flytting av forsikringer fra andre forsikringsselskap. Rådgiverne har god kjennskap til bransjen, de ulike produktene og til medlemmenes behov, sier Tove Maren. – Hvem er dere som jobber i Kunstnerforsikringen? – Vi er flere som jobber sammen for å kunne tilby best mulig løsning til medlemmene gjennom Kunstnerforsikringen. Tove Maren Johnsen og Petter Høgh er kundeansvarlig, mens Frode Svingen og Bent Øvergaard har ansvar for innkommende henvendelser på forsikringskontoret fra medlemmene.

næringsforsikringer. Du som medlem trenger også kun å forholde deg til Kunstnerforsikringens eget forsikringskontor.

KONKURRANSEDYKTIGE BETINGELSER Det finnes svært mange forsikringsordninger og -selskaper der ute, og det kan ofte være vanskelig å sammenligne priser og vilkår hos tilbyderne. – Hva skiller Kunstnerforsikringen fra andre forsikringsordninger? – Kunstnerforsikringen er en uavhengig forsikringsrådgiver, det betyr at vi representerer Kunstnerforsikringen og deres medlemmer. På vegne av medlemmene forhandler vi priser og vilkår, slik at vi sørger for at vi har konkurransedyktige betingelser. Vi er medlemmets rådgiver. Det betyr at du aldri står alene om det skulle oppstå en tvist mellom deg og forsikringsselskapet. Vi sørger for at du alltid får det du har rett til i henhold til vilkårene.

ULIKE FORSIKRINGER FOR ULIKE BEHOV

– Hvorfor bør skuespillere tegne forsikringer gjennom Kunstnerforsikringen?

– Hvis man ikke har råd til å tegne så mange forsikringer, hva er den viktigste forsikringen å ha?

– Forsikring er en svært gunstig medlemsfordel som er fremforhandlet for medlemmer i Norsk Skuespillerforbund. Skuespillere bør tegne forsikring gjennom Kunstnerforsikringen fordi vi har kompetanse til å hjelpe med både privat- og

– Det er svært vanskelig å anbefale kun én dekning, da vi alle har individuelle behov. Reise- og innboforsikring er noe de aller fleste har behov for, men dette vet de aller fleste fra før. Men en av de forsikringene som vi erfarer at flest opplever stor

FORSIKRINGSRÅDGVINING: Tove Maren Johnsen er kundeansvarlig i Kunstnerforsikringen. Hun oppfordrer Norsk Skuespillerforbunds medlemmer til å ta kontakt med forsikringskontoret, der hjelper de deg med å finne ut hvilke forsikringer du har behov for i den livsfasen du befinner deg i. (Foto: Kunstnerforsikringen)

verdi av, er uføreforsikring. For dersom du blir arbeidsufør, er det stor sannsynlighet for at du vil få et betydelig inntektstap. En uføreforsikring kan bidra til å redusere dette, og det er viktig å tenke at til og med en liten uføredekning er mye bedre enn ingen dekning. Er du usikker på hva du egentlig har behov for? Ta kontakt med oss i Kunstnerforsikringen!

KUNSTNERFORSIKRINGEN HJELPER DEG Tove Maren og de andre i Kunstnerforsikringen står klare til å hjelpe deg med det du måtte ha av spørsmål om ulike forsikringer, og de hjelper deg ved bytte av forsikringsselskap. – Hva er deres beste råd til skuespillere når det gjelder forsikringer? – Våre beste råd er tredelt: 1: At du sørger for at du selv er godt nok forsikret, uavhengig av hva din arbeids- eller oppdragsgiver dekker. 2: Undersøk hva som er dekket og hva du har rett på gjennom din arbeidsgiver, både i kortvarige og langvarige arbeidsforhold. 3: Husk at forsikringsbehovet ofte kan endre seg i takt med endringer i livssituasjonen din.

KUNSTNERFORSIKRINGEN Norsk Skuespillerforbund har sammen med andre kunstnerorganisasjoner inngått et samarbeid for å kunne tilby medlemmer en god forsikringsordning. Resultatet er Kunstnerforsikringen, og som medlem i NSF kan du tegne forsikringer for deg selv og familien til svært gode priser og vilkår. Les mer på www.kunstnerforsikringen.no Du kan også kontakte Kunstnerforsikringen på telefon og e-post: Telefon: 23 11 33 16 E-post: forsikring@kunstnerforsikringen.no

Avslutningsvis vil vi nevne at det kan være vanskelig å bevege seg rundt i forsikringsverdenen, og det er derfor vi veldig gjerne ønsker at du tar kontakt med oss – slik at vi kan hjelpe deg!

BOKOMTALE

OMTALT AV

ANNE HELGESEN

FORSØK PÅ Å FANGE FOSSE Trengs det virkelig bare 164 sider for å gjennomgå Jon Fosses dramatiske produksjon? Det lille formatet kan forlede leseren til å tro at dette er «quick guide to Fosse». Det er det absolutt ikke. Drude von der Fehrs bok Dramatikk og metafysikk. Jon Fosse og menneskenes vilkår i verden er en vektig, svimlende og kompakt analyse av 12 velvalgte Fosse-skuespill. I sitt analyseapparat griper von der Fehr både til filosofi, lingvistikk, teologi og kosmologi. Hun bruker det med gjennomtenkt forsiktighet og med en ordknapphet som gjør at hennes fagtekst ligner poesi. «Spørsmålet om hva det er som bestemmer våre liv, består gjennom hele Fosses dramatiske forfatterskap.», skriver von der Fehr. Det er derfor hun velger den tysk-jødiske filosofen Hannah Arendt og hennes hovedverk Menneskets vilkår. Vita Activa, som inngangsport til dramaanalysene. Hun beskriver det som om hun holder «et fast grep i Hannah Arendts hånd». Det er en uvant formulering i en fagtekst, og von der Fehr har flere lignende uttrykk. Det er disse som gjør hennes kompliserte utlegninger poetiske og gode å lese. Det stråler en varme, undring og Fosse-kjærlighet opp fra boksidene, og det får meg, leseren, til å føle at jeg trygt kan holde fast i både Arendts og von der Fehrs hender i dette forsøket på å trenge dypere inn i Fosses dramatikk. Bokas første kapittel er enkelt og tilgjengelig. Her gjennomgås skuespillene Nokon kjem til å komme, Og aldri skal vi skiljast, Namnet, Barnet, Mor og barn, Sonen og Natta syng sine songar. Her handler det først og fremst om menneskets aktive liv, som, ifølge Arendt, kan deles inn i tre: Arbeidet, som er knyttet til

biologiske prosesser og handler om alt mennesket må gjøre for å opprettholde livet. Fremstilling, som er menneskets produksjon for å gjøre livet enklere og mindre sårbart ved å skape hus, klær, redskaper osv. Handling, som er området der menneskene viser sin forskjellighet, i handlingen tar mennesket frie valg, og denne friheten finnes primært i det mellommenneskelige. I Fosses første dramaer er menneskene innestengt i seg selv, de klarer ikke finne hverandre i en felles verden. Stykkene er så fattige på handling at fellesskap mellom menneskene synes umulig. Men von der Fehr peker på at hos Fosse står det alltid ei dør på gløtt. Den frie handling, menneskets valgfrihet er alltid der. Fra og med stykket Namnet, mener hun at Fosse løfter sine rollefigurer ut av det realistisk-psykologiske universet. Det finnes noe mer enn menneskets aktive liv, mennesket har et mentalt liv, et åndsliv. Menneskelivet ses i et stadig større perspektiv hos dramatikeren, særlig fødsel og barn blir et håp for menneskene, en mulighet for fornyelse og frihet. «Betydningen av barnet som fødes og som lever eller dør blir etter hvert et gjennomgangstema i de første skuespillene til Fosse,» skriver von der Fehr. Så følger kapittel to. Det har tittelen «Tenkningens metafysikk». Det blir nødvendig å lese den tynne lille boka langsommere. Her behandles Ein sommars dag, Draum om hausten og Skuggar. Fosses tidsforståelse er i endring. Nåtid blandes med framtid. Hva er minner, hva er drøm og hva er virkelighet? I menneskets tankeverden er alt mulig. Igjen et nydelig sitat fra von der Fehr: «Jon Fosses skuespill uttrykker i stigende grad denne dobbeltsituasjonen som mennesket lever i: Vi lever både i en ytre og en indre verden. Og begge er like nærværende for oss. Teatret er spesielt egnet til å uttrykke denne dobbeltheten vi lever i, for på teatret kan den ytre og den indre verden stå side om side.» Kapittel tre heter «Språk og verden». Her er det bare å senke lesehastigheten ytterligere. «Vi står overfor en tilsynelatende abstrakt verden, skapt av Fosses poetiske språk», skriver

von der Fehr, før hun skal fortsette sin analyse av dramaet Skuggar. Nå må hun ty til teologi: «Begynnelsen er språket.» Det er en allusjon til Johannes-evangeliets start: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Teologen K. E. Løgstrups språkfilosofi trekkes inn for å forklare og undersøke Fosses språk. Inntil dette punktet har von der Fehrs faglitterære språk kunnet hente farge og poesi fra Fosses skjønnlitterære formuleringer. Men når det gjelder den religiøse troen og visjonen, er han over i det uutsigelige, det som mennesket bare kan ane. Da svever Fosse videre – fri som fuglen. Drude von der Fehr må bli stående og betrakte ham. Hun innser faktisk at hun må være en betrakter, når hun beskriver Eg er vinden. «Det som virkelig er interessant for oss lesere og tilskuere, er at dette dramaet tilbyr en revitalisering av vårt kulturgrunnlag. Det er oppsiktsvekkende med et frelsesdrama i vår sekulariserte tid. Særlig når Fosses dramatikk er av så høy litterær kvalitet at det ikke er snakk om noen form for misjonering.» Anmeldelsen slutter her. Dramatikk og metafysikk. Jon Fosse og menneskenes vilkår i verden er en tungvekter selv om den er liten. Anmelderen skal lese den en gang til.

TITTEL

FORFATTER

DRAMATIKK OG METAFYSIKK – JON FOSSE OG MENNESKENES VILKÅR I VERDEN

FORLAG

VIDARFORLAGET

UTGITT

2021

DRUDE VON DER FEHR

VI MINNE S

TARJEI STRAUME 0 8 .0 5 . 4 9 – 2 2 . 0 6 . 2 1

Foto: Sturlason

Tarjei Straume, sønn av Gisle, ble funnet død i sin seng den 22. juni. Han ble 72 år. Vi møttes i Slottsparken i 1968, den sommeren parken sydet av ulike mennesker som drømte om fred, fantasi og kjærlighet. Med sitt varme og livlige vesen bidro Tarjei til denne stemningen. I 1970 så jeg Tarjei i en birolle i Det Norske Teaterets Mens vi venter på Godot. Han tok teaterutdannelse i England, kom tilbake og gjorde scenesuksess sammen med Lillebil Ibsen. Han søkte så lykken i USA, men endte opp som taxisjåfør og andre tilfeldige jobber. En dag i 1990 møttes vi på Karl Johans gate. Han solgte Gateavisa, hvor han var aktiv skribent. Dette var produktive år, hvor han fikk delt noen av sine store kunnskaper om kultur og samfunn. Han visste mye om det andre visste lite om og skrev blant annet om antroposofi og anarkisme. For ham var ikke anarkisme et system, men et mål vi som mennesker kunne strekke oss mot. Antroposofi kunne være et verktøy i denne utviklingen. På denne tiden traff han også Iris, og de fikk sønnen Thomas, men da han besøkte meg noen år senere, hadde han flyttet sammen med ungdomsvenninnen Sølvi-Ann. Nettet ble hans viktigste virkeområde, spesielt Facebook. Som anarkoantroposof ble han litt vill for antroposofene og

for spirituell for anarkistene. Han hadde vansker med å finne en passende jobb, og levde lenge med svært lite penger, men han fikk fullført en bachelorgrad i historie på slutten av sitt liv. Måtte vår kjærlighet hjelpe ham på den videre veien. Skrevet av Arne Øgaard. Minneordet ble opprinnelig publisert i Aftenposten. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet.

VI MINNE S

RANNOV NILSEN 0 6 .0 7. 3 9 – 1 1 .0 7. 2 1

Foto: Privat

Rannov Nilsen døde plutselig 11. juli. Det var hjertet som sviktet. Skuespiller, regissør, poet, forfatter, forlegger, komponist, filosof, asket og opprører. Den dype, sterke stemmen kunne overdøve det meste i rommet han befant seg i. Han sa «ja» til livet og «ja» til sine venner. Hans belønning var en rik eventyrlyst og en drøm som alltid dro ham videre. Rannov var en utpreget vennlig og utadvendt person, men samtidig en fri sjel. En ensom ulv som ivaretok sin selvstendighet og verdensanskuelse kompromissløst. Han gikk ut fra Teaterskolen i Oslo i 1965, og hans merittliste er lang. Roller på Nationaltheatret 1964 – 1981, i Radioteatret 1967 – 1987, senere på Riksteatret, Det Norske Teatret, i flere spillefilmer, kortfilmer, TV-serier, blant annet Hotel Cæsar, og roller i frie teatergrupper fra 1970 helt til det siste. Han ga ut over 20 bøker og flere plate- og lydbokutgivelser. Men i hele hans liv var behovet for å skrive, komponere, utgi og fremføre egne og andres tekster sterkt til stede. Det sterke behovet for å engasjere seg i og hjelpe andre, har gjort at mange er blitt berørt av Rannov. Som en engelsk venn sa det: «One is reminded that when love is given from a generous heart, such as Rannov’s, magic is present». Han var, faktisk, magisk. De som var heldige nok til å

kjenne ham godt, vet at de aldri treffer en annen som ham. Han som deklamerte på fjelltopper, hoppet over rekkverk som en guttunge og som umiddelbart lyste opp rommet. «Sunnhet, Lys og Lykke Alle dager» – Rannov Nilsen Skrevet av Sissel Helland, Kristin Corbet-Milward og Paul René Roestad. Minneordet ble opprinnelig publisert i Aftenposten. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet.

VI MINNE S

MATHIAS CALMEYER 2 7.0 5 . 6 4 – 2 3 .0 7. 2 1

Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

En kreativ kraft har sluknet, et varmt hjerte har stoppet å slå, en kraftfull røst har stilnet. Mathias Calmeyer døde etter en tids sykdom, 23. juli 2021, 57 år gammel. Vi står tilbake i sorg etter å ha mistet en kjær kollega og en god venn. Mathias var skuespiller, dramaturg, manusforfatter og instruktør. Han jobbet i NRK Radioteatret fra 2014. Fra 2021 var han produsent i NRK Lyddrama i Dramaavdelingen. Mathias kom inn som en virvelvind i NRK Radioteatret i 2013, den gang som ekstern manusforfatter på hørespillet om Arne Treholt: FOXTROT. For dette fikk han prisen BLÅ FUGL, en pris som gis til en som har gjort en ekstraordinær innsats for Radioteatret. Det var starten på en reise hvor han har vært en energisk og kreativ kraft i mange år, helt til det siste. Det er ufattelig for oss at denne reisen nå er slutt. Vi vil huske Mathias for hans brennende samfunnsengasjement og hans varme hjerte, noe som kommer tydeligst frem i produksjoner som Scandinavian Star og 22. juli, hvordan kunne det skje. Han vil også bli husket for sin begeistring i store samarbeidsprosjekter med Kringkastingsorkestret, Nordland Musikkfestuke og Vigelandmuseet, som førte til live radioteater for tusenvis av tilskuere i Bodø og i Vigelandsparken.

Kolleger nasjonalt og internasjonalt sørger over tapet av en kunnskapsrik og raus, uredd og inkluderende, alltid varm og imøtekommende venn. Han lyttet, diskuterte og engasjerte, var full av pågangsmot og livsbejaende glede over alle mulighetene som lå foran oss. Det blir stillere i gangene hos oss nå, Mathias vil bli dypt savnet. Vi takker for lysende produksjoner og for alle de gode minnene. Våre tanker og medfølelse går til hele familien og særlig til Janne, Casper og Aurora. Av Gunhild Nymoen, Ivar Køhn og Marius Hoel. Minneordet ble opprinnelig publisert i Aftenposten. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet.

VI MINNE S

JØRGEN LANGHELLE 1 8 .0 8 . 6 5 – 0 3 .0 8 . 2 1

Foto: Kim Edgar Bachel

Det er med sorg vi nå skriver et minneord om vår venn og kollega. Da vi traff Jørgen på begynnelsen av 2000-tallet, var han filmstjerne. Men vi ble først og fremst kjent med han som en hyggelig og sjenerøs nabo på Nesodden. Nysgjerrig på friteater og spesielt begeistret for samtidsdans. Vi startet samarbeidet med å improvisere frem forestillingen Jimmy Young. Det ble frekt, vondt og morsomt, med reelle konflikter og meningsutvekslinger i det offentlige rom. Forestillingen var en freidig harselas med to hvite menn i fritt fall som begeistret og provoserte. Vi tråkket på alt og alle, inklusive oss selv. Vennskapet var etablert og vi skulle fortsette å arbeide sammen i årene fremover. Jørgen hadde en genuin språkfølelse og intonasjon, og var til stor hjelp i innstuderingen av Fosses tekst i arbeidet med forestillingen Skuggar. I forestillingen Drømmen tematiserte vi lengselen etter å komme hjem. Hjem til mor, til oss selv, til fellesskapet. Et fellesskap vi var så heldige å dele. I Visjonæren var Jørgen en samtids-Jeppe, forfyllet og plaget. En Jeppe som kjempet for livet i en forvirret og ulykkelig tilstand av fortrengte minner.

Jørgen var en skarp observatør og menneskekjenner og hadde en dypfølt omtanke og medfølelse for mennesker og dyr, og særlig samfunnets utsatte. Dette gjorde han til en av vår tids store scenekunstnere. Takk, Jørgen, for nære møter, og for at vi fikk leke og bråke sammen. Vår dype medfølelse og tanker går til Torunn, Daniel og Erlend i sorgen og savnet etter Jørgen. Skrevet av De Utvalgte. Minneordet ble opprinnelig publisert på Facebook. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet.

VI MINNE S

PER INGE TORKELSEN 2 1 .0 3 . 5 3 – 2 2 .0 6 . 2 1

Det som skjedde i døgnet etter at det ble kjent at Per Inge Torkelsen var død, har aldri før skjedd i Rogaland. Ingen rogalendinger har etter deres bortgang fått så massiv omtale i media og så mange minneord. Som nære venner av Per Inge er vi ikke overrasket over at mange ble sterkt berørt da de fikk vite om hans bortgang. Men de mangfoldige reaksjonene ble en god påminning om hans enestående virke og engasjement. Det er lett å glemme når en person over så lang tid har gjort så mye. Som artist, forfatter, samfunnsdebattant og politiker satte Per Inge solide spor som blir stående. Disse er godt beskrevet de siste dagene. For titusenvis vil det personlige møtet de fikk med Per Inge være det beste minnet. De møtte en nysgjerrig person som brydde seg om stort og smått. Per Inge kunne mye. Noe av det han var best på, var å være venn. Samvær med Per Inge hadde gjerne en variert meny. Han var opptatt av hvordan vi og våre hadde det. Noe Per Inge hadde lest eller opplevd ble referert og diskutert. Temaene kunne variere fra husnummer på Eiganes til det som sto på plakaten på Stavangeren, eller det som rørte

seg i politikken lokalt og nasjonalt. Vi møtte en usedvanlig kunnskapsrik person. Latteren satt alltid løst, men Per Inge var også god på alvorsprat. Det er ikke artisten, det er ikke politikeren og samfunnsdebatten, og det er ikke forfatteren vi først og fremst kommer til å savne. Det er Per Inge, – mannen, mennesket og vennen vi tre og mange, mange andre venner og bekjente vil kjenne sterkt savn etter. «Jeg vil bli 78 år», sa Per Inge. Han ville så gjerne ha nye gode, spennende og kjekke år med Anne Mette. Per Inge la aldri skjul på at hun var bærebjelken i hans liv og helt avgjørende for hans engasjement, og det han fikk til. Per Inge fortalte ofte om Torleif, Ingvild, Jens og Frida. Han var stolt av barna. Samvær med dem var høydepunkt han gledet seg til. Heldigvis fikk Per Inge oppleve Finn og Per. I en krevende periode med sykdom var besøk av barnebarna noe han gledet seg stort til og fortalte om med begeistring. Det ble spesielt rørende for ham da han midt i sykdomsforløpet fikk barnebarnet Per. Våre tanker går til Per Inges kjære familie. De har mistet et enestående menneske, en ektefelle, en far, en bestefar og en bror som etterlater et tomrom som ikke kan fylles. Det har vekslet mellom tårer, smil og

VI MINNE S

Foto: Tone Staven/Vi over 60

latter når minnene de siste dagene har strømmet på. Med stor takknemlighet tar vi med oss de mange gode opplevelser vi hadde sammen. Det har vært spesielt å følge han på nært hold siden i høst. Han vekslet mellom håp og fortvilelse etter vedvarende og alvorlige komplikasjoner etter en operasjon. Men han var så innstilt på å bli frisk, han var så innstilt på å komme ut på jobber igjen. Det holdt ham oppe, det holdt familien optimistisk. Derfor er det uendelig trist at slik skulle det ikke gå. Sorgen forsvinner ikke. Men Per Inge ville mer enn noe annet ønsket at hans nærmeste skulle gå veien videre med liv og lyst. Det kan de klare, fordi de mange gode minnene fra Per Inges fantastiske liv er den beste bagasjen man kan ha på den veien. Vi lyser fred over Per Inges helt enestående og helt spesielle minne. Skrevet av Pål Mangor Kvammen, Per Armand Thorbjørnsen og Gunnar Kvassheim. Minneordet ble opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet.

VI MINNE S

KJERSTI HOLMEN 0 8 .0 2 . 5 6 – 2 6 .0 9. 2 1

Foto: Nationaltheatret

Så er det over.

Vi sender våre varmeste tanker til Elias og Isak, sønnene som Kjersti var så uendelig stolt av.

Og vi vennene står tilbake med én for lite – altfor tidlig. I mange år har vi fulgt dette vakre, ytterst levende mennesket, lenger og lenger inn i glemsel, til vi til slutt ble stående på utsiden av landet hun levde i. Vi kunne ikke lenger nå henne.

Vi sender masse omtanke til Sverre som sakte har mistet kjæresten sin. Takk til storesøster Liv og hele familien som i tillit har latt oss venner få følge Kjersti hele veien.

Det er ubegripelig at hun ikke er mer! Den veien skulle blitt så mye lengre! Kjersti – vår kjære venninne som vi lo og gråt med, og som vi planla fremtid med. Kjersti er allemannseie. På scenen har hun skapt kvinneskikkelser som vil huskes, og der kjente hun seg trygg, der fantes ingen grenser for henne. Privat kunne hun være sky, nesten reservert. Hun beskyttet sin sårbarhet og var ikke lett å komme inn på. Men om du slapp inn, der i vennskapet, var hun den varmeste, morsomste og mest generøse. Det blir et stort tomrom etter Kjersti. Vi skal fylle det med de deiligste, rareste, fineste minner. Og de er mange!

Takk, kjæreste Kjersti, for alt du var. Skrevet av Pia Borgli, Guri Schanke, Annika With og Hilde Grythe.

VI MINNE S

MARIT GRØNHAUG 0 1 .0 3 . 4 1 – 1 6 . 0 8 . 2 1

Foto: Jonas Haarr Friestad

Marit Grønhaug ble født i 1941 og var fra 1972 ansatt ved Teatret Vårt i Molde og ved Fjernsynsteatret i 1978 – 1982.

Hun etterlater seg en sønn og en datter, et barnebarn og et oldebarn.

Gjennombruddet kom i 1979 i fjernsynsserien Svarta Bjørn. Hun høstet også meget gode kritikker for sin tolkning av Medea i Pål Løkkebergs fjernsynversjon av den greske tragedien (1983).

Skrevet av Stavanger Aftenblad. Minneordet og bildet ble opprinnelig publisert i Aftenbladet. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle begge deler. Bildet er fra forestillingen En sporvogn til begjær (1985).

Deretter var hun ansatt ved Rogaland Teater der hun hadde flere store roller, blant annet spilte hun sterke kvinneskikkelser som Blanche i En sporvogn til begjær, dronningen i Hamlet og hovedrollen i Henrik Ibsens klassiske Hedda Gabler. Hun spilte også i Thomas Bernhards Teatermakeren, der hun ifølge Aftenbladets anmelder var «majestisk grotesk i en trossende tilstedeværelse som siver ut av ansiktsmimikk og kroppsspråk». Grønhaug hadde også regioppgaver ved siden av skuespillervirket. Ved Rogaland Teater hadde hun blant annet regi på selve urpremieren av Jon Fosses stykke Vinter, som var skrevet for årtusenskiftet, senere regisserte hun August Strindbergs Den sterkeste. Marit Grønhaug bodde de siste årene i Sverige, før hun flyttet til Oslo for to år siden. Hun døde på Lovisenberg sykehus etter kort tids sykdom.

VI MINNE S

GEIR VEGAR HOEL 1 5.11.73 – 0 8.11. 2 1

En bauta i norsk kulturliv, Geir Vegar Hoel, har gått bort. Ettersom han aldri ønsket å bli sett på i sammenheng med kreftsykdommen som tok ham fra oss, er det den svært vitale Vegar vi ble kjent med på scene, lerret, tv eller privat vi ønsker å markere her. Det er med stor ærefrykt man forsøker å fange en så mangefasettert personlighet i få ord – oppgaven er umulig. Vegar var så mye for så mange. Jeg ønsket derfor innspill fra folk som kjente ham bedre. Vegars rå talent og unike sjarme ble allmenn kjent da han spillefilmdebuterte i Arild Østin Ommundsens Mongoland (2001). «Liv og film har hatt en enorm overlapp for vår del, og Vegar var den tredje personen i trioen vår. Fra vi startet sammen i kortfilmen Hevnens Demon, via Mongoland og Monstertorsdag, hvor Arild castet ham til å spille Siljes kjæreste. – Du er klar over at jeg spiller deg? spurte han Arild, noe Arild nektet for, men selvfølgelig var sant – han var vår «leading man». Vegar var alltid den vi ville vise ting først, og var mest opptatt av at skulle like prosjektene – viktigere enn alle andre. Det føles som en del er revet ut av oss. Det går ikke å oppsummere Vegar i en setning. Han var så ufattelig mange ting. Men viktigst av alt, han var et menneske med den

aller høyeste integritet. Han hadde veldig mange venner, og mange bestevenner. Men han var også vår beste venn.» – Silje Salomonsen og Arild Østin Ommundsen Hans påfølgende reise tok ham gjennom noen av våre største filmer og serier. Merittlisten ville fylt langt mer enn denne siden. Han fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom Tommy Wirkolas Død Snø (2009) på Sundance-festivalen. «Det å jobbe med Vegar var et privilegium, for alt han tok i ble automatisk bedre, men den virkelige gleden var å bare være rundt ham. Å henge med ham. Å le med ham over alt for drøye ting. Å være hans venn. Og det er jo her savnet kommer til å bli så jævlig stort og vondt. For Vegar var virkelig unik på alle mulige slags måter, og det er både fint og trist å vite at man aldri kommer til å treffe noen som ham igjen.» – Tommy Wirkola Han skrev og fremførte egne forestillinger, sang som hovedrolle på Den Norske Operaen i det ene øyeblikket og tungekysset med zombier ved siden av Hollywood-stjerner i det neste. Vegar hadde like stort talent for drama som for komedie, og la like mye sjel i alt. Vegar var en multikunstner uten av-knapp. De fleste av oss kjenner ham som skuespiller, og arbeidet hans ga ham pris for beste skuespiller så langt unna som i Korea. Men han

VI MINNE S

Foto: Heiko Junge/NTB

skrev også flere filmer, og regisserte spillefilm i Thailand. Han lagde tegneserier, hadde utstillinger med egne skulpturer, og spilte i black metal-band. Jeg har så vidt skrapt overflaten.

å drikke øl og snakke om livet med. Jeg anser meg som veldig heldig som fikk mulighet til begge deler.» – Magnus Martens

Alle som møtte ham sier det samme, dog på forskjellig måte – så jeg låner Pia Tjeltas beskrivelse: «Vegar hadde en glorie av forent lys og mørke rundt seg. Han glødet både på scenen, og av. Når man møtte ham utenfor filmsettet, var det som å møte en klassisk filmstjerne, dog en uhøytidelig en. Han var, av mangel på bedre ord, kul – som ingen annen jeg har møtt.»

Det er en fattig trøst, men samtidig en rik arv: At vi alltid kan glede oss over Vegars ektefølte opptredener, takket være innspilte medier. Tankene mine går til samboeren og hans unge datter, som skulle fått så mange, mange flere år med sin fabelaktige far. Men det gjør godt å tenke på at hun i fremtiden kan oppleve hvilket fyrtårn pappaen hennes utgjorde i vår moderne film- og tv-historie. Jeg vet at flere Vegar-produksjoner er underveis, og det varmer.

Vegar var også ufattelig raus, og til stede. Da han var nummer en på dagsplanen, og jeg var sist – og nervøs – tok han meg med ut på en helaften på byen. Jeg følte meg umiddelbart som en av gjengen. Han lyttet like godt som han pratet. Når han fortalte historier, var det som å være på intimforestilling med en legende – det var akkurat det det var. Ingen var som Vegar. «Det første som slo meg da jeg møtte Vegar, var at han der blir jeg aldri like kul som. Uansett hvor hardt jeg prøver. Vegar var så kul, så selvsikker, så proff, så morsom og så flink og avslappet at jeg tenkte at omtrent sånn må det kanskje være å jobbe med Brad Pitt. Bare at Vegar nok var enda noen hakk over der igjen, fordi han «bare» var en veldig typete type fra Stavanger. En som var fantastisk å jobbe med, fantastisk på skjermen, og minst like fantastisk

At Vegar er borte, føles urettferdig, og vondt å forstå. Eller, for å sitere en av hans mest kjente karakterer: «Det e fokked opp.» Takk for alt. Skrevet av David Skaufjord, på vegne av venner.

VI MINNE S

ARILD BØE 0 4 .0 8 . 5 2 – 0 1 . 1 1 . 2 1

Foto: Anne-Mari Aalberg

Kjære Arild. Jeg skulle ha reist meg i dag i kirken og fortalt de fremmøtte om deg. Men jeg gjorde det ikke. Jeg var ikke forberedt på det, og taler fra prest og familie var så vakre at jeg ville ikke blande inn teateranekdotene. Nå angrer jeg på det. For vi hadde så mange fine stunder, og nå i kveld velter minnene på meg. Jeg har funnet gamle bilder. Da jeg startet på Sogn og Fjordane Teater i 1984, var jeg mor til lille Christopher på fire år. Skuespillere og teknikere pleide å møtes i baren på Sunnfjord Hotell om kveldene, men jeg var aldri der fordi jeg hadde en liten gutt å ta vare på. Du pleide derfor å svinge innom meg på kveldene. Vi satt og røkte og filosoferte og drømte om livet vi hadde foran oss til langt på natt. Det var godt å filosofere med deg. På scenen var det alltid oss. Vi var jo bare fire unge skuespillere, Agnete, deg, meg og Gerald. Jeg tør påstå at vi i de årene virkelig la hjørnestenene for teatret, og vi jobbet hardt. Kinnaspelet ble det store høydepunktet. Du som presten, jeg som prestefrilla og Agnete som datteren vår. Du spilte rollen i 20 år! For en bragd! Senere kom du alltid på forestillingene mine, om jeg spilte i Oslo. Og hver gang vi møttes, var vi igjen like nære som den gang. Sigbjørn Obstfelder har skrevet et

dikt: Venner. Når jeg hører eller leser det diktet, tenker jeg alltid på vår tid sammen. Nå gråter jeg. Takk, Arild, for det mennesket du var. Gud tar vare på deg nå. Skrevet av Gro Ann Uthaug. Minneordet ble opprinnelig publisert på Facebook. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle minneordet.

KLIPPEROMMET

MORGENKAFFE

Vi fortsetter de hyggelige morgenmøtene med tillitsvalgte landet rundt på nyåret. Vi har så langt møtt alle de regionale kretsene, og nå står teaterkretsene for tur. Det gleder vi oss til! Vi avtaler tidspunkter for hver enkelt krets fortløpende.

KALENDER

08.0109.01

Tillitsvalgtseminar

01.02

Søknadsfrist UD reisestøtte scenekunst

11.02

Åpent hus

02.03

Søknadsfrist Norsk kulturfond

01.04

Søknadsfrist Fond for frilansere

KALENDER

NB: Søknadsfristene kan endre seg, sjekk støtteordningenes nettsider for oppdaterte frister.

FAG L I G PÅ F Y L L

FÅ FAG L I G PÅ F Y L L G J E N N O M VÅ R E N Onsdag 1. desember slapp Norsk Skuespillersenter programmet for våren 2022. Denne sesongen kan du blant annet bli med på Monologbonanza, kurs i scenekamp og Vær så god. Se hele det spennende programmet på: www.skuespillersenter.no

KLIPPEROMMET

V I G R AT U L E R E R 4. JULI Ragnhild Vannebo fylte 80 år

27. AUGUST Grethe Selius fylte 85 år

27. OKTOBER Kalle Øby fylte 75 år

10. JULI Karin Hox fylte 85 år

2. SEPTEMBER Ola Otnes fylte 70 år

1. NOVEMBER Knut Thomassen fylte 75 år

3. AUGUST Unn Vibeke Hol fylte 70 år

27. SEPTEMBER Hege Rohde fylte 80 år

3. NOVEMBER Marianne Krogness fylte 70 år

5. AUGUST Sverre Røssummoen fylte 70 år

29. SEPTEMBER Helle Ottesen Werring fylte 75 år

7. NOVEMBER Anne Marit Jacobsen fylte 75 år

15. AUGUST Tone Danielsen fylte 75 år

6. OKTOBER Sverre Bentzen fylte 80 år

24. NOVEMBER Toralv Maurstad fylte 95 år

26. AUGUST Erle Bjørnstad fylte 75 år

6. OKTOBER Agnes Mowbray Schou fylte 80 år

29. NOVEMBER Per Frisch fylte 70 år

O P P DAT E R I N G

VILLA THALIA PUSSES OPP I Norsk Skuespillerforbunds Spaniahus, også kjent som Villa Thalia, er det satt i gang en etterlengtet oppussing. Vi håper å kunne tilby medlemmer opphold i nyoppusset hus fra mai 2022. Huset er stengt for utleie frem til da.

QUIZ 1

Hvem er Marit og Elsa Halsets legat opprettet til minne om?

Hvilket år ble Unge Skuespilleres Forening igjen en del av Norsk Skuespillerforbund?

Hvem er opphavsperson til begrepet «parateater»?

Hvilken av disse kretsene er ikke en av Norsk Skuespillerforbunds kretser? a) Krets Sør-Vestlandet b) Krets Vestlandet c) Krets Vestland d) Krets Nord-Vestlandet

Hvilken skuespiller vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle på Filmfestivalen i Cannes i 2021? Og for hvilken rolle?

Hvem ble utnevnt til ny kultur- og likestillingsminister 14. oktober 2021?

Hva er det eldste arkivmaterialet som er registrert i databasen Sceneweb?

Hvem spiller rollen som Logan Roy i serien Succession (2018-)?

Norsk Skuespillersenter kan feire stiftelsesjubileum i år. Hvor mange år er det siden senteret ble stiftet? Hva er tilnavnet til Odin Teatret?

Renate Reinsve. Hun vant den gjeve prisen for rollen som Julie i filmen Verdens verste menneske (2021).

c) Krets Vestland

Jerzy Grotowski

1972

Teatersjef Axel Otto Normann

10 9 8 7 6

Nordisk teaterlaboratorium 20 år Brian Cox Det Strømbergske Teaters oppsetning av Jeppe paa Bjerget fra 1827. Anette Trettebergstuen

SVA R

- blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

REPLIKKEN

– Det virker kanskje som en banal sammenligning, men låner man en bil i en uke og vil bruke den i to uker, betaler man selvsagt for begge ukene. Det skal liksom være annerledes med kulturell produksjon, men ingenting tilsier at man ikke skal betale for bruk av åndsverk. Elisabeth O. Sjaastad, leder av Norsk filmforbund, til Morgenbladet om forhandlingene mellom Norwaco og NRK om visningsrettigheter til NRK-arkivet.

SAGT SIDEN SIST

skuespillerforbund.no