Stikkordet 1-2022

ST I K KO R D E T NR. 1 2022 UTGIS AV NORSK SKUESPILLERFORBUND

ST I K KO R D E T N R . 1 – 2 0 2 2 Utgiver: Norsk Skuespillerforbund v/ Knut Alfsen Redaktør: Anna Dyrlie Mortensen Layout: Vild Trykk: Thure Trykk Opplag: 1600

Forsidefoto: Øyvind Hagen, Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn, Luise Nes Norsk Skuespillerforbunds administrasjon: Generalsekretær: Anders Bredmose Marianne Roland, Gudrun Skuggedal, Kristine Sollid Olthuis, Mari Thune Husvik, Eirin Aavik, Anna Dyrlie Mortensen.

Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Resepsjonstid: Mandag til fredag 10.00–14.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/NorskSkuespillerforbund Instagram: skuespillerforbundet Stikkordet på nett: issuu.com/norskskuespillerforbund

N S F S ST Y R E : Knut Alfsen (forbundsleder) Anne E. Kokkinn (nestleder) Kristoffer S. Aalberg Modou Bah Julie Støp Husby Helga Guren Raymond Corrado Knutsen

2

Flere bein å stå på

Vadmelsbanden

La oss prate om self-tapes

s22

s42

s50

INNHOLD:

Forbundslederen

3

Aktuelt

4

Tillitsvalgtseminaret – en viktig møteplass

7

Utdanning av skuespillere

14

Flere bein å stå på

22

Arbeidstidens rammer

28

Brune x 500

32

Velkommen til et nyoppusset Spaniahus!

34

Pensjon fra første krone

38

AFP – veien til Absolutt Fabelaktig Pensjon

40

Vadmelsbanden

42

La oss prate om self-tapes

50

Vi minnes

57

Skeivt kulturår 2022

62

Klipperommet

64

FORBUNDSLEDEREN

– DE NYE ARBEIDSMÅTENE KREVER STADIG NYTT AV SKUESPILLERE AV KNUT ALFSEN

VERDEN ENDRER SEG I RASKT TEMPO. Det påvirker også oss skuespillere. Teateret i Mariupol ble nylig bombet av russiske invasjonsstyrker – riktignok ikke under en forestilling, men bygget var fullt av sivile som søkte tilflukt. Krigen har rykket ubehagelig nær vårt eget trygge hjørne av verden.

I DET PERSPEKTIVET er endringene som skjer i vår hjemlige teaterbransje veldig bagatellmessige, men både i Ukraina og Norge er det folks strategi å fortsette å leve så normalt som mulig. Som tema for dette nummeret av Stikkordet, har vi, i den ånden, valgt «nye måter for skuespillere å jobbe på».

Foto: Lars Opstad

SKUESPILLERE REKRUTTERES til yrket på en helt annen måte i dag enn for noen tiår siden. I tillegg til de som utdanner seg i utlandet, uteksamineres over hundre skuespillere i Norge hvert år. Men det står nødvendigvis ikke jobber og venter på alle disse nye kollegene. Konkurransen om jobbene blir hardere, og tidsperiodene som skuespillere ansettes for, blir kortere. Samtidig bruker stadig en større andel skuespillere mindre tid på kunstnerisk arbeid og mer tid på å lete etter jobber og administrere egne prosjekter. Endringer i våre digitale vaner, særlig etter pandemien, har ført til at flere castere enn før ber skuespillere sende inn self-tapes. Dette gir skuespillerne mer arbeid som de ikke blir kompensert for. Mange skuespillere velger også å bli rep­resentert av en agent, men det er usikkert i hvilken grad agentene leverer en merverdi som står i forhold til betalingen de krever.

I DETTE ARBEIDSMARKEDET har Norsk Skuespillerforbund nedsatt en arbeidsgruppe som fokuserer på arbeids­forholdene i det frie scenekunstfeltet, og på hvordan vi kan sikre bedre lønns- og arbeidsbetingelser. Vi har også innledet et samarbeid med casterne for å komme frem til noen retnings­linjer for en god castingsprosess for skuespillere.

I tillegg planlegges det en bransjesamtale om hvilke kriterier som skal vurderes for å avgjøre hvilke skuespillere som er profesjonelle. Flere av disse temaene kommer vi nærmere inn på i denne utgaven av Stikkordet.

DE NYE ARBEIDSMÅTENE innebærer også at stadig flere skuespillere benytter sin kunnskap og kompetanse andre steder enn på teater og film. Her ser vi stadig nye muligheter.

Volodymyr Zelenskyj kvalifiseres til medlemskap i Norsk Skuespillerforbund: Han får full uttelling for sin kompetanse i å kommunisere i jobben som president i krigsrammede Ukraina.

NÅR DET INNTREFFER DRAMATISKE BEGIVENHETER, må også skuespillere ta klare standpunkt, konsekvensen av sine standpunkt og handle i tråd med dem. Martin Linge var skuespiller før andre verdenskrig.

Da krigen kom, ble han en kjent motstandsmann. Senere ble han æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund.

3

AKTUELT

KULTURFELTETS SOLIDARITETSMARKERING FOR UKRAINA

Foto: Anders Bredmose

4

Torsdag 17. mars deltok Norsk Skuespillerforbund på kulturfeltets solidaritetsmarkering for Ukraina.

Markeringen fant sted foran den russiske ambassaden.

Initiativtaker til markeringen var Den norske Forlegger­forening, som hadde samlet over 60 organisasjoner og aktører innen kulturfeltet. Sammen skulle vi vise vår støtte til det ukrainske folk.

Programmet bestod av dikt­ opplesning av s­ kuespiller Ane Dahl Torp og appeller fra forlegger Mads Nygaard og Kjersti Løken Stavrum i Norsk PEN. Musikere fra Oslo-Filharmonien fremførte marsjen fra Dronning Marys Begravelses­musikk av Henry Purcell.

Sammen med de andre ­organisasjonene som deltok på markeringen, signerte Norsk Skuespillerforbund på oppropet som ble overlevert Russlands ambassadør:

Til Ambassadør Ramishvil, Vi protesterer med dette mot Russlands invasjon av Ukraina. Invasjonen er et angrep på en uavhengig demokratisk stat og et grovt brudd på folkeretten.

Den russiske ­aggresjonen vi ser i Ukraina, truer fred og sikkerhet i Europa, og utsetter millioner av mennesker for fare. Følgene av krigen er en humanitær katastrofe. Millioner av mennesker er på flukt.

Vi ber dere innstendig om å følge folkeretten og trekke deres militære styrker ut av Ukraina.

Ytringsfrihet er grunnleggende for ethvert demokrati.

Vi ser med forferdelse på hvordan den russiske stat står bak grove menneske­rettighetsbrudd, der krigsmotstandere og demonstranter fengsles, medier redigeres, sosiale medier stenges og ytringer knebles.

Vi ber dere innstendig om å respektere ytringsfriheten, den mest grunnleggende menneskerettighet og selve grunnlaget for åpne, frie demokratier.

Organisasjonene som har undertegnet dette brevet, representerer bredden av organisasjoner og institusjoner innen kunst og kultur i Norge.

Stans krigen!

5

AKTUELT

NY JURIDISK RÅDGIVER Hils på Kristine, Norsk Skuespillerforbunds nye jurist!

Den 4. januar i år ønsket vi velkommen til vår nye juridiske rådgiver, Kristine Sollid Olthuis. Hun samarbeider med juridisk rådgiver Eirin Aavik om å veilede NSFs medlemmer om kontrakter og tariffavtaler i arbeids- og opphavsrettslige spørsmål.

Teatersektoren er Kristine sitt hovedansvarsområde.

Foto: Anna Dyrlie Mortensen

4 X PENSJONS­S EMINAR – FOR ALLE I ALLE ALDRE I februar var advokat Alexander Cascio invitert til å holde ikke bare ett, men fire digitale seminarer om pensjon for Norsk Skuespillerforbunds medlemmer.

Alexander Cascio er advokat i Advokatfirmaet Fremmer og har over ti års erfaring som advokat innen arbeidsrett og pensjon. Etter å ha engasjert de tillitsvalgte med sitt innlegg om pensjon under årets tillitsvalgtseminar, ble han i slutten av februar invitert tilbake for å gi alle NSFs medlemmer en innføring i det man trenger å vite om pensjon, og hvordan man kan sikre seg en god og trygg pensjon som skuespiller.

For å gi så mange som mulig muligheten til å delta, ble seminaret satt opp på fire forskjellige datoer, spredt utover to uker. To av dagene var rettet mot de skuespillerne som er knyttet til teatrene og som hovedsakelig er ansatt, eller er lønnsmottakere, mens de to andre foredragene var tilpasset de som ikke har en fast tilknytning, eller ofte arbeider på oppdragskontrakter.

I dette nummeret av Stikkordet skriver Alexander om det viktigste du trenger å vite om avtalefestet pensjon (AFP).

6

TILLITSVALGTSEMINARET – EN VIKTIG MØTEPLASS AV KNUT ALFSEN

Norsk Skuespillerforbunds tillitsvalgtseminar ble i år avholdt helgen den 8. og 9. januar. Flere ­viktige temaer ble tatt opp og diskutert, blant annet­ ­mang­fold, tilknytningsformer i arbeidslivet, det frie scenekunstfeltet, pensjon og streiken på teatrene.

En gang i året arrangerer Norsk Skuespillerforbund seminar for de tillitsvalgte i kretsene. Dette er en viktig møteplass, hvor vi utveksler kunnskap, erfaringer og nyheter fra arbeidsplassene til skuespillerne, og et sted hvor vi knytter tettere bånd, både mellom de tillits­valgte og til NSFs styre og administrasjon. På grunn av korona­pandemien har vi de siste to årene måttet gjennomføre seminaret digitalt. Det hadde sine fordeler: Flere fikk muligheten til å delta, spesielt for de som kommer langveis fra. Samtalene ble også mer strukturerte på en digital plattform. Samtidig har det vært et stort savn å ikke få muligheten til nettverks­bygging og sosialt samvær som fysiske møter åpner for. Årets seminar fant sted helgen den 8. og 9. januar. Det hele åpnet med en presentasjonsrunde der de tillitsvalgte delte nytt fra sine kretser. Det er alltid nyttig å få høre nytt fra de andre kretsene, ettersom mange av problemstillingene vi står i er både universelle og tilbakevendende. Likevel dukker det stadig nye utfordringer opp som krever nye måter å håndtere dem på. Hver gang vi har disse gjennomgangene, lærer vi alle noe nytt. På tross av pandemien har det, i løpet av det siste året, vært gjennomgående høy aktivitet

i de bransjene hvor skuespillerne jobber. Respekten for de kollektive avtalene varierer, og det samme gjør mulighetene for god dialog med arbeidsgivere.

Medlemmene har naturlig nok vært opptatte av spørsmål om helse – både i direkte tilknytning til smittesituasjonen under pandemien, og indirekte med psykisk helse når livssituasjonen blir enda mer usikker.

Mangfold har stått på dagsorden i både Norsk Skuespillerforbund og i norsk kulturpolitikk i flere år. Dette var også et av hovedtemaene for årets seminar. Vi forsøkte å konkretisere hva Norsk Skuespillerforbund kan gjennomføre av tiltak, slik at et bredt spekter av befolkningen kan få komme til orde i scenekunst og audiovisuelle produksjoner. Line Rosvoll, daglig leder på Dramatikkens Hus, og dramaturg Rania Broud, ledet denne posten på programmet. Lines hovedpoeng var at vi må øke bevisstheten vår om alle de ubevisste ­mekanismene som gjør det vanskelig for minoriteter av alle slag å etablere seg som skuespillere. Det kan handle om alt fra universell utforming av det fysiske arbeidsmiljøet, til hvilke bilder vi henger på veggen, eller hvordan vi feirer merke­dagene på arbeidsplassen.

Videre utfordret Ranja oss på hvordan vi jobber med opptak av nye medlemmer, synliggjøring av

7

AKTUELT

mangfoldet i Norsk Skuespillerforbund og hvordan vi jobber med å motarbeide rasisme og diskriminering i bransjen generelt.

Alle deltakerne ble delt inn i grupper der vi jobbet sammen om forskjellige oppgaver knyttet til disse problemstillingene.

Dette resulterte i flere gode og konkrete forslag, og de fleste av oss gikk nok videre inn i lørdagen med noe å tenke på.

Søndagen ble innledet av vår juridiske konsulent Eirin Aavik, som holdt et innlegg om tilknytningsform i arbeidslivet og lovgivningen som regulerer om arbeid skal utføres som ansatt lønnstaker, eller som oppdragstaker gjennom enkeltpersonforetak. Det har stor betydning hvilken tilknytningsform som velges, da dette er avgjørende for hvilke sosiale rettigheter den som utfører arbeidet har.

Videre på programmet var et innlegg fra arbeidsgruppa for det frie feltet, en gruppe nedsatt av Norsk Skuespillerforbund, som skal behandle problemstillinger knyttet til det frie scenekunstfeltet. Jarl Flaaten Bjørk, Ingvild Lien og Knut Alfsen la frem ulike perspektiver på de sakene som er oppe til diskusjon, og av disse ble fire sentrale problemstillinger trukket fram: •

De offentlige tilskuddsordningene er små og fragmenterte.

•

Den kulturelle skolesekken er en viktig kunde og arrangør, men betaling og arbeidsbetingelser for skuespillere avhenger av om vi arbeider for et institusjonsteater, som selvstendige enkeltpersonforetak eller i et kunstnerdrevet kompani.

•

Det er ingen kollektive avtaler som regulerer vederlag for opphavsrett i det frie scenekunstfeltet.

En ny virusvariant og nye strenge restriksjoner, førte til at vi måtte gjennomføre årets seminar digitalt.

Foto: Skjermbilde fra Zoom

8

•

Det er ingen avtaler som regulerer betingelsene når kompanier i det frie feltet produserer f­ orestillinger i samarbeid med et institusjonsteater.

I 2021 var teatrene rammet av en lang streik, hvor LOforbundene Fagforbundet Teater og Scene, Creo og NTL krevde en ny pensjonsordning. Norsk Skuespillerforbund var ikke part i konflikten, men våre medlemmer ble selvfølgelig sterkt berørt av den, ettersom arbeidet stoppet opp. I tillegg vil de også få sin fremtidige pensjon bestemt av hva som i siste instans blir resultatet av streiken. Seminarets avsluttende del var derfor satt av til å snakke om dette. I den anledning inviterte vi advokat Alexander Cascio til å holde sitt foredrag: «Pensjon for uinteresserte». Nora Hagen fra Fagforbundet Teater og Scene var også til stede for å snakke om bakgrunnen for konflikten, og hvor saken sto etter at partene har gjenopptatt arbeidet.

Tjenestepensjon innebærer at arbeidstakere sparer til pensjon sammen med arbeidsgiverne sine. Når vi går av med pensjon, tar vi ut sparepengene. Uenigheten handler om hvordan sparingen og uttaket av sparepengene skal innrettes. Skal det være en ordinær spareordning hvor arbeidstakeren selv bærer risikoen for tap og får gevinsten ved høykonjunktur, eller skal det være en form for forsikret ordning hvor man er garantert avkastning?

Skal man få ut den summen man har spart, verken mer eller mindre, eller skal man være garantert et fast beløp livet ut? En ordning som gir en garanti, vil innebære at sparepengene til de som får høy avkastning på sine oppsparte pensjonspenger, og som dør yngre enn gjennomsnittet, bidrar til å finansiere pensjonen til de som får lav avkastning og lever lenger. LOforbundene krever en hybridordning som kombinerer disse to modellene. I skrivende stund er partene i gang med å forhandle, men når dette leses, vet vi trolig hva som har blitt resultatet.

MELD FRA TIL NORSK SKUESPILLER­ FORBUND Skuespillere som har blitt utsatt for hets, rasisme, seksuell trakassering, diskriminering eller andre forhold, er velkomne til å ta kontakt med oss.

Du kan ringe oss på 21 02 71 90, sende en e-post til n ­ sf@­skuespillerforbund.no eller til nestleder Anne E. Kokkinn, anne@skuespillerforbund.no.

Vi behandler alle henvendelser fortrolig og med full diskresjon.

Hva kan Norsk Skuespillerforbund gjøre?

Vi kan bistå med råd og veiledning til alle som melder inn forhold. Vi kan bistå med å identifisere og, i samråd med varsleren, melde fra om forholdet til riktig kontaktperson hos den ansvarlige arbeidsgiver. Deretter følger vi opp saken overfor arbeidsgiver. I situasjoner der det ikke er en formell arbeidsgiver, finner vi sammen med varsleren den beste måten å gå frem på. I alle saker som omfattes av straffeloven, bistår vi med å anmelde forholdet til myndighetene.

9

KRETSARBEID

REFLEKSJONER FRA KRETSENE ETTER ÅRETS TILLITSVALGT­S EMINAR

FERSKE TILLITSVALGTE for kretsen på Hålogaland Teater: Hanne Mathisen Haga og Andrea Vik. Foto: Privat

10

KRETSARBEID

Hvor står vi nå, og hvordan kan vi jobbe v­ idere med mangfoldsarbeidet i kretsene?

KRETS HÅLOGALAND TEATER VED TILLITSVALGTE ANDREA VIK OG HANNE MATHISEN HAGA

Som helt ferske tillitsvalgte på HT, var det fint og nyttig å delta på tillitsvalgtseminaret, og i delen om temaet mangfold var det inspirerende å få et innblikk i Dramatikkens Hus sitt arbeid med dette.

mange besøkende fra denne målgruppen, har bekreftet at dette er et kjærkomment tiltak. Vi synes det er fantastisk, og absolutt på tide at mennesker med funksjonsvariasjoner nå har mulighet til å se det meste HT har på plakaten i løpet av et år.

Etter seminaret ville vi undersøke hvordan det sto til på vår egen arbeidsplass, og vi gikk opp på kontoret for å høre om Hålogaland Teater sitt arbeid med dette. Et av leddende i økt satsning på mangfold og inkludering på HT er «RELÆXT»-konseptet: Å gjøre teateret mer tilgjengelig for mennesker med funksjonsvariasjoner. Dette innebærer at en til to forestillinger i løpet av en spillperiode tilpasses: Publikum får grundig i­nformasjon om forestillingen i forkant, vi justerer på det tekniske, som for eksempel partier med veldig høy lyd, og vi tilrettelegger salområdet. Første «RELÆXT»-merkede forestilling ble spilt i 2020, og siden den gang har konseptet vært implementert i programmet. God respons, og ikke minst

I forlengelse av dette har vi nå satt igang en toårig satsing som heter «Blindsoner: Ytringsmangfold i praksis». Satsningen har tre parallelle prosjekter som skal skape samarbeid som påvirker mangfoldet på scenen, i salen og i HTs kunstneriske innhold.

Det er spennende å se at det er konkrete tiltak på gang. I en temperaturmåling her, noen måneder etter seminaret, slo det oss at man virkelig må holde samtalen gående og ha det som et kontinuerlig tema på agendaen. Utover våren skal ensemblet avholde egne møter for å strukturere praten om mangfold og inkludering. Slik får vi muligheten til å komme enda dypere i hva som rører seg blant oss av tanker, ideer og tiltaksforslag.

11

KRETS VESTLANDET VED TILLITSVALGT RAYMOND CORRADO KNUTSEN OG KRETSMEDLEM ROSEANE DOS REIS

KRETSMØTE I KRETS VESTLANDET. Foto: Raymond Corrado Knutsen.

12

Roseane dos Reis. Foto: Privat

Etter tillitsvalgtseminaret 2022 tok styret i Krets Vest tak i særlig én sak som vi ønsket å drøfte med medlemmene våre. Innleggene til Line Rosvoll og Rania Broud om mangfold inspirerte oss til å stille spørsmålet: Har vi et godt og representativt mangfold i Krets Vestlandet?

som skuespiller. Jeg hadde aldri sett en annen innvandrer på scenen, så jeg turte ikke gå på audition med mitt «gebrokne norsk». Jeg fikk heller ikke økonomisk støtte til å utvikle prosjektene mine, og å utvide nettverket er utfordrende når ingen kjenner til deg eller jobben din fra før.

Saken ble tatt opp på neste medlemsmøte, og diskusjonen var innom kjønnsfordeling, alder, funksjonsnivå, førlighet og internasjonale impulser som flyktninger og emigranter. Vi oppdaget at selv om det finnes mye talent med mange ulike bakgrunner på Vestlandet, er ikke alle like godt representert i kretsen. En av medlemmene våre Roseane Dos Reis, som senere på møtet ble hovedtalsperson i kretsens komité for kartlegging av mangfoldet i scenekunstmiljøet på Vestlandet, delte hvor utfordrende det kan være å arbeide som innvandret scenekunstner i Bergen:

Alt jeg så på scenen var tekstbasert arbeid, hvor en utenlandsk aksent, en kropp utenom «normen» eller et annerledes kulturelt perspektiv på samfunnet, ikke hadde plass. Norske produksjoner var ikke opptatt av å representere det økende mangfoldet som samfunnet vokste inn i.

Jeg heter Roseane dos Reis og er innvandrer og scenekunstner.

Jeg er opprinnelig fra Brasil med røtter i Italia. Jeg har funnet en vei inn i scenekunsten i Norge gjennom arbeidet som ­helseklovn, men det er bare de siste årene at jeg har begynt å se muligheter for å utvikle mitt kunstnerskap utenom det arbeidet.

De siste årene har det begynt å forandre seg. Samfunnet er mer mangfoldig, og for å representere og engasjere publikum må scenekunsten benytte seg av flere mangfoldige stemmer.

Flere oppsettinger med tematikk fra et LGBT-ståsted har blitt produsert, og det er nå mulig å se skuespillere i flere «farger og fasonger» på scenen. Men mangfold dreier seg om mye mer enn kulturell bakgrunn. Dersom vi ønsker en genuin mangfoldig representasjon på scenen, må vi også inkludere kunstnere som lever med en fysisk eller psykisk funksjonshemning, og de som har et annerledes ideologisk, politisk eller religiøst ståsted.

Da jeg kom til Norge, kunne jeg ikke finne muligheter til å utvikle verken egenproduserte forestillinger eller arbeidet mitt

13

UTDANNING

UTDANNING AV SKUESPILLERE AV MARIANNE ROLAND

I Norge har vi fem utdanningssteder for skuespillere som tilbyr BA-grad: tre offentlige og to private. Vi har undersøkt hva de tilbyr studentene, og hvilken metode de jobber etter. I tillegg har vi spurt hva utdanningsstedene ­mener om seg selv og hvilke arbeidsmuligheter skuespillere har. Hvor mange skuespillere utdannes det hvert år – og hva mener utdanningsstedene om antallet? Vi har stilt alle utdanningsstedene disse og flere spørsmål.

På lavere nivå har vi elever på dramalinjene på videre­ gående og folkehøyskoler. Mange utdanner seg ved fagskoler som Bårdar og Nordic Black Xpress, som gir ett- eller toårige skuespillerutdanninger. Nære fag­ områder er utdanningsløp for pedagogisk dramarettet utdanning og teoretisk teater­vitenskapelig utdanning.

Ingen av disse utdanningsstedene kvalifiserer i seg selv for medlemskap i Norsk Skuespillerforbundet. Det er likevel mange som kvalifiserer til medlemskap: Enten gjennom en kombinasjon av en kortere utdanning og flere års arbeid, eller et utdannings­løp som ikke gir en direkte skuespillerutdanning, sammen med erfaring.

I Norge er det NOKUT som er det statlige direktoratet som godkjenner høyere utdanning. De fem norske utdanningsstedene i Norge som gir en BA-grad er godkjent av NOKUT, og omfatter både skuespiller- og musikkteaterutdanning. Av disse utdanningsmulighetene er tre offentlige og to private: Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold/ Theatre Academy (NTA) (offentlig), Kunsthøgskolen i Oslo – KHiO – Teaterhøgskolen (offentlig), Nord

14

universitet (tidligere HINT) (offentlig), Høyskolen Kristiania (tidligere NISS, Westerdals, Musikk­teater­ høyskolen) (privat) og NSKI Høyskole (privat).

To utdanningssteder, hvorav begge er ­offentlige, tilbyr utdanning i skuespillerfag på masternivå: KHiO – Teaterhøgskolen og Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold. KHiO har i tillegg flere PHD-ansatte stipendiater.

Vi ser nærmere på de fem norske skuespiller­ utdanningene som gir en BA-grader. Studenter ved alle disse utdanningsstedene kvalifiserer direkte til medlemskap i Norsk Skuespillerforbund.

De får studentmedlemskap til en lav pris under studietiden. Når studietiden er over, går de over i et ordinært medlemskap.

Vi har stilt spørsmål til studieprogramledere på skuespiller- og musikkteater-studieprogram. Deler av svarene fremkommer i tabellen på neste side.

UTDANNING

NORSKE UTDANNINGSSTEDER SOM GIR BACHELOR- OG MASTERGRAD

Utdannings­ sted

Linje / nivå

Antall søknader

Antall ­ studenter totalt

Antall avgangs­studenter

OFFENTLIGE Akademi for scenekunst

KHiO

Nord Universitet

BA skuespill

225

Tolv

Tolv hvert tredje år

MA performance

75

Åtte

Åtte hvert andre år

BA skuespill

600–800

30 fordelt på tre årstrinn

Cirka åtte hvert år

MA skuespill

60

16, opptak annethvert år*

Cirka fire hvert år

BA skuespill

150–200

48 fordelt på tre årstrinn

13–17 hvert år

55-60 fordelt på tre årstrinn

18–20 hvert år

Høyskolen Kristiania

PRIVATE BA skuespill BA musikkteater

NSKI

141 150–200

Cirka 90 fordelt på tre årstrinn

28–30 hvert år

BA skuespill

170

65 fordelt på tre årstrinn

Cirka 20 hvert år

BA musikkteater

80

61 fordelt på tre årstrinn

Cirka 17 hvert år

* KHiO MA-grad: Ikke alle velger skuespillerfag som fordypning.

Tabellen viser hvor mange studenter utdanningsstedene har totalt på bachelor- og masternivå, og fordelt på skuespill- og musikkteaterlinjer. Her fremkommer det også hvor mange søkere og hvor mange avgangsstudenter disse studiestedene har hvert år. I tillegg til disse kommer, naturligvis, alle de som utdanner seg i utlandet, men det vier vi ikke plass til her.

15

OFFENTLIG

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO – KHIO – TEATERHØGSKOLEN

Til hvilken del av bransjen utdanner dere hovedsakelig skuespillere?

Hva tenker dere om arbeidsmulighetene og arbeidsmarkedet for nyutdannede skuespillere nå?

– På BA-nivå: teater, film, TV og lyddrama, og på MA-nivå: det frie feltet.

– Det har vært krevende under pandemien, men mange studenter har fått tilbud etter endt utdanning.

Vi har gode samarbeidsarenaer med fagfeltet, som skaper god eksponering for studenter. Det er større muligheter innen media, som for eksempel dubbing, lydbøker, radioteater, podcaster også videre. Dette gjør at det er gode muligheter i arbeidsmarkedet.

Hvis dere arbeider etter en bestemt metode, hvilken er det og hva kjennetegner denne?

– Skuespillerutdannelsen ved Teaterhøgskolen består av forskjellige pedagogiske strategier og metoder, men arven fra Stanislavskij utgjør en betydelig del av det faglige utgangspunktet. Samtidig skal utdanningen formes av et scenekunstfelt i stadig endring. Skuespillerutdannelsen legger vekt på det kollektive i teaterkunsten og samarbeid med andre profesjoner innen scenekunstfeltet. Studentene skal utvikle forståelse for tekstfortolkning og det kollektive i scenekunsten, og lære å bruke dramatisk tekst som utgangspunkt for egen skapende virksomhet som skuespillere. De vil også møte arbeidsformer som henter sine sceniske impulser fra annet enn dramatisk tekst som bevegelse, musikalitet og performativitet. ­Studentene skal også få en forståelse for skuespillerfaget i en større historisk, politisk og kunstnerisk sammenheng.

16

Har dere noen formening om antallet nyutdannede skuespillere er på et riktig nivå i Norge i dag?

– Absolutt. For at det skal være et stort og godt miljø av forskjellige utdanningsperspektiver, er det viktig at det er et godt antall skuespillere med forskjellige teknikker. Vi mener også at skolene må arbeide mer fokusert med å skape et mangfold i student­massene.

Derfor er det godt at det er flere skoler og u ­ tdanninger som utvikler skuespillere som formidlere og utøvere. Dette er viktig for hele scenekunstfeltet.

OFFENTLIG

NORD UNIVERSITET (Tidligere HINT.)

Til hvilken del av bransjen utdanner dere hovedsakelig skuespillere?

Har dere noen formening om antallet nyutdannede skuespillere er på et riktig nivå i Norge i dag?

– Institusjonsteater, det frie feltet, film og TV. Skuespillere utdannet ved Nord Universitet får en bred scenekunstnerisk utdannelse, derfor er det en god del som også jobber som manusforfattere, regissører, komponister og i andre funksjoner innenfor scenekunstproduksjon.

– Dette spørsmålet diskuteres jevnlig. Påstanden om at det utdannes for mange skuespillere i Norge, hviler ofte på en sammenligning av hvor mange skuespillere som ansettes ved institusjonsteatrene og antall skuespillere som utdannes i Norge per år.

Da blir det selvsagt overtallighet av nyutdannete skuespillere. Hvis man legger til grunn det store antall som hvert år søker skuespillerutdanning, hvorav mange reiser til dyre, skolepengefinansierte utdanninger i utlandet, eller tilsvarende privattilbud i Norge, kan man også hevde at det er for få offentlige (og gratis) skuespillerutdanninger i Norge. Hvis man videre legger til grunn at opplevelsesnæring er blant verdens hurtigst voksende industrier og at arbeids­ markedet for skuespillere på mange felt øker (som for eksempel film, TV-serier, cross over scenekunst, DKS, lydbokproduksjon, spillindustri, ulike formidlings- og kommunikasjonsarenaer, reklame, friluftsteater og spel, mv.), er det et åpent spørsmål om antall nyutdannede skuespillere er på et riktig nivå i Norge.

At antall offentlige skuespillerutdanninger i Norge har økt fra en til tre, har vært utelukkende positivt.

Hvis dere arbeider etter en bestemt metode, hvilken er det og hva kjennetegner denne?

– Den pedagogiske modellen ved Nord universitets ­skue­spiller­utdanning er tydelig inspirert av den franske teaterpedagogen Jaques Lecoq.

Enkelt sagt betyr det en fysisk tilnærming til skuespillerarbeid. Ved utdanninga er det Lecoq-baserte arbeidet komplementert med tekst- og stemmearbeid og musikalsk arbeid.

Hva tenker dere om arbeidsmulighetene og arbeidsmarkedet for nyutdannede skuespillere nå?

– Vi anser sysselsettingsgraden for skuespillere utdannet ved Nord Universitet som høy. Skuespillere hos oss utdannes til å kunne fungere godt i et bredt spekter av teater- og filmuttrykk, og i ulike arbeidsforutsetninger. Samtidig skoleres de for å kunne planlegge, produsere og gjennomføre egne prosjekter. De er relativt godt rustet for å kunne leve av sitt fag. Samtidig er vi klar over at skuespilleryrket er svært konkurranseutsatt. Det er derfor viktig at skuespillerstudenter, uansett hvor de utdanner seg, forbereder seg på et krevende arbeidsmarked.

17

OFFENTLIG

AKADEMI FOR SCENEKUNST VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD Norwegian Theatre Academy (NTA)

Til hvilken del av bransjen utdanner dere hovedsakelig skuespillere?

Hva tenker dere om arbeidsmulighetene og arbeidsmarkedet for nyutdannede skuespillere nå?

– Vi utdanner helhetlige kunstnere som kan jobbe i alle deler av bransjen og der hvor kunst møter samfunnet. Våre alumni har blant annet spilt på institusjonsteatrene, dannet nye scenekunst-kompanier, spilt i kinofilmer, kuratert festivaler og vært teatersjefer. Hver student utvikler spisskompetanse i de delene av bransjen som passer best til den enkeltes styrker og kvaliteter.

De lærer også å produsere selv, og gjennom denne erfaringen utvikler de selvstendighet og evne til å tenke kreativt i relasjon til et felt som er i stadig endring. Akademiets intensjon er å utdanne kunstnere som kan bidra til å styrke og utvikle feltet både nasjonalt og internasjonalt. Undervisningen foregår på engelsk, og vi rekrutterer internasjonalt.

– Man kan tenke at arbeidsmarkedet er usikkert nå.

Men man kan også reflektere over at verden trenger kunst nå og det mer enn noen gang. Vi ønsker å utdanne skuespillere som ikke bare tenker «hvilken jobb kan jeg få», men «hva kan jeg gi gjennom min kunst». Studentene våre jobber ved institusjonsteatrene og etablerer seg som selvstendige kunstnere, som deretter skaper arbeidsplasser for andre. Å være i dynamisk og aktiv dialog med feltet og dets arbeidsmuligheter er en bevisst del av vår utdanning.

Hvis dere arbeider etter en bestemt metode, hvilken er det og hva kjennetegner denne?

– Vi utdanner skuespillere til å møte feltet, og i feltet finnes det ikke bare én metode. Vi utdanner skuespillere som både klarer å finne nøkkelen til nye metoder og som har evne til å utvikle sine egne metoder og estetikk. Det gjør vi gjennom en utdanning som fokuserer på «student led learning», forskningsbasert undervisning og kritisk tenkning.

Vi ser bakover for å relatere oss til kunsthistorie og fremover mot nye bevegelser internasjonalt. Studenter deltar i store tekstbaserte og regisserte forestillinger, utvikler og produserer sine egne verk sammen med sine medstudenter på scenografiprogrammene og deltar i workshops med internasjonale gjester. Verdier som former utdanningen, er blant annet: samarbeid, lytting, å ikke bli redd for å feile, materialer som medspiller, utforskning og lek. Dette skaper kunstnere som blir spennende samarbeidspartnere.

18

Har dere noen formening om antallet nyutdannede skuespillere er på et riktig nivå i Norge i dag?

– For å svare på dette må man tenke på hva man utdanner skuespillere til. Skuespillere hører til på scenen, men også på mange andre arenaer. Vi utdanner skuespillere i relasjon til et e­ kspanderende felt. Vi spør: «Hvordan kan kunst være en integrert og aktuell del av samfunnet i framtiden, og hvordan kan vi utdanne mennesker som har de beste verktøyene for å delta i denne utviklingen?»

Produksjon med BA-studenter fra Høgskolen i Østfold «All Tomorrow's Parties», regi Kari Holtan.

(Foto: Cecilio Orozco.)

PRIVAT

HØYSKOLEN KRISTIANIA (Tidligere NISS og Westerdals. Musikkteater­høgskolen er nå en del av HK.) – Til hvilken del av bransjen utdanner dere hovedsakelig skuespillere?

– Hva tenker dere om arbeidsmulighetene og arbeidsmarkedet for nyutdannede skuespillere nå?

– Skuespill: Våre studenter arbeider i teater­institusjoner over hele Norge, i film og tv-serier, i det frie feltet samt lydfeltet. Vi ser også at studenter fra oss finner veien til andre deler av kulturbransjen hvor skuespillerfaglig bakgrunn er relevant.

– Skuespill: Alle nyutdannede bruker tid på å få fotfeste i yrkeslivet. Det er ikke unikt for vår bransje. Når det er sagt, ser etterspørselen etter mangfold og dyktige unge mennesker ut til å være stor.

– Musikkteater: Innenfor begrepet musikkteater regner vi all formidling på en scene som gjør bruk av sang, dans, og skuespill. Vi utdanner ikke til ett spesifikt yrke, men utdanningen kan brukes på flere måter, og tidligere studenter jobber som profesjonelle utøvere i et bredt spekter: Som utøvere i musikaler på institusjonsteatre og private teatre, skapere av egne forestillinger, produsenter eller innen administrative funksjoner i kulturlivet. Noen velger også å videreutdanne seg til pedagoger.

– Musikkteater: Pandemien har gjort det vanskeligere å leve av kunst i Norge, og det vil nok ta noen år før kulturlivet har bygd seg opp igjen. Derfor er det ekstra viktig at dagens nyutdannede ser at utdannelsen har flere bruksområder etter endt utdanning. Innenfor pedagogisk virksomhet, og ikke minst ute i distriktene, mener vi det er behov for kompetanse i kunstfag. Musikalforestillinger har i mange år vært en foretrukken uttrykksform for skoleprosjekter, kulturskole-samarbeid og drop-outprosjekter i videregående skole, for å nevne noe.

– Hvis dere arbeider etter en bestemt metode, hvilken er det og hva kjennetegner denne?

– Har dere noen formening om antallet nyutdannede skuespillere er på et riktig nivå i Norge i dag?

– Skuespill: Vår grunntrening har utgangspunkt i Stanislavski, men studentene får også innblikk i andre metoder. Målet er å tilby en praksisnær utdanning med lærekrefter hentet fra feltet, både i Norge og Europa for øvrig. Gjennom devising og arbeid med BA-oppgaven, vektlegger vi også den skapende siden av skuespillerarbeidet. Målet vårt er å utdanne utøvende og skapende skuespillere som er rustet for fremtiden.

Studentene avslutter sitt studium med selvvalgt fordypning i forestillingsarbeid eller filmarbeid.

– Skuespill: Det er klart at antall norske skuespiller­ utdanninger har skapt utvikling og endring i feltet. Å bidra til en styrkning av kunst og kulturfeltet er viktig for oss.

– Musikkteater: Vi jobber med et nytt studieprogram der vi i stor grad forsøker å integrere alle tre hoved-­ disipliner (sang, dans og skuespill) i tverrfaglig undervisning. Pedagogene er selv utdannet innenfor ulike metoder, og vi har gjort et stort pedagogisk utviklings­ arbeid i kollegiet for å finne gode metoder for undervisning i musikkteater, i stedet for å fokusere spesielt på særfaglig undervisning og tradisjonelle metoder.

– Musikkteater: Hvis målet med utøvende kunst­utdanninger bare er å utdanne utøvere, så er kanskje svaret at det er for mange. Dersom vi ser på behovet for arbeidskraft på hele kulturfeltet innenfor undervisning og kulturlivet for øvrig, så er ikke nødvendigvis antallet for høyt. Vi opplever det som viktig at alle ­kunststudenter får god og reell informasjon om hvordan yrkeslivet på andre siden av en kunstutdanning kan se ut.

19

PRIVAT

NSKI HØYSKOLE

– Til hvilken del av bransjen utdanner dere hovedsakelig skuespillere?

– Hva tenker dere om arbeidsmulighetene og arbeidsmarkedet for nyutdannede skuespillere nå?

– Skuespill har hovedvekt på filmskuespill og samtidsdramatikk. Studentene samarbeider med manus- og registudentene gjennom en lang rekke teater- og filmprosjekter, som skaper miljøer på tvers av utdanningen og som fortsetter etter endt studietid.

– Det har vel aldri vært så mange muligheter for skuespillere som det er i Norge i dag! Det har vært en eksplosjon i antall TV-serier som produseres på forskjellige plattformer. Naturligvis kan ikke alle skuespillere bli fast ansatt til enhver tid, men det er mange muligheter for å få arbeid på kortere kontrakter og engasjement.

– Musikkteater har hovedvekt på skuespill og sang.

Denne kombinasjonen av fagene vil være med å utvikle sterke solistutøvere, som gjennom hele løpet vil dra veksel på hverandre. Utdanningen er basert på lignende utdanninger innen musikkteater i New York og har mange internasjonale gjestelærere.

– Hvis dere arbeider etter en bestemt metode, hvilken er det og hva kjennetegner denne?

– NSKI er den eneste høyskolen i Skandinavia der Method Acting ligger til grunn for store deler av undervisningen. Metoden omtales ofte som den amerikanske Stanislavskij-tradisjonen, og den gir et håndverk for den tekniske, fysiske og emosjonelle delen av skuespillerarbeidet, hvor det legges stor vekt på å utvikle hele skuespillerens instrument. Vi vil påstå at etter at metoden først ble introdusert i Hollywood i begynnelsen av 1950-årene, har den utviklet seg til å bli den mest benyttede ­skuespillermetoden i den vestlige verden innen film og TV. Studentene arbeider med improvisasjoner, monologer, dialoger og scener, både filmatisk og i scenisk format.

20

– Har dere noen formening om antallet nyutdannede skuespillere er på et riktig nivå i Norge i dag?

– Det er en stor økning i antall skuespillere de siste årene, men det er også en stor økning i antall plattformer, arenaer og muligheter for skuespillere.

Vi har fått DKS, spaserstokk, informasjonsfilm, podcaster, TV-serier, nettserier og mye mer. Endringer kommer som en forutsetning av at det utdannes nye skuespillere, som er med på å utvikle nye arenaer, og som presser på for å få det nye frem.

For å ha et levende institusjonsteater i Norge, som driver med nyutvikling, må vi ha et organisk frigruppemiljø. Det krever flere skuespillere.

– Musikkteaterbransjen i Norge er fortsatt en ung bransje. Nordmenn har kun nylig fått øynene opp for denne sjangeren, og antall musikaler i Norge har derfor økt de siste årene. Det neste steget i denne utviklingen er at det utvikles og produseres musikaler også på mindre scener: Flere norske historier og færre av de store, importerte amerikanske og britiske musikalene. Flere høyt utdannende musikalartister vil derfor være med på å påskynde denne utviklingen.

Studenter fra NSKI i arbeid. Foto trykket med tillatelse fra NSKI. (Foto: NSKI)

21

NYE JOBBMULIGHETER

FLERE BEIN Å STÅ PÅ Mangel på jobb, et ønske om mer økonomisk stabilitet og f­orutsigbarhet, en god idé, en sjanse du ikke kan gi fra deg, eller ­lysten til å utforske noe helt nytt. Bakgrunnen for at noen skuespillere velger å jobbe med andre ting utenfor skuespilleryrket, varierer og kan være ­sammensatt. Vi har snakket med tre s­ kuespillere som har valgt å kaste seg ut i nye utfordringer, om hvordan de balanserer sin nye arbeids­hverdag og bruker sin skuespillerkompetanse i arbeidet.

22

SOFIA KNUDSEN ESTIFANOS SKUESPILLER, SLAMPOET, SKRIVEKURSHOLDER, ­KONFERANSIER, DRAMATIKER OG KUNSTNERISK LEDER FOR SPKRBOX (SAMMEN MED SIRIANN PETRONELLA BERDAL)

Foto: Lukasz Zamaro

Hva var grunnen til at du valgte å prøve ut noe annet ved siden av skuespilleryrket?

På hvilken måte bruker du din ­skuespillerkompetanse i dette arbeidet?

– Det skjedde ganske av seg sjæl egentlig, fordi jeg siste skoledag på HiNT fikk jobb som programleder i NRK Super. Da starta jeg arbeidslivet med å gjøre en annen type formidlingsarbeid enn det jeg var trent i. Parallelt med at jeg jobba der, begynte jeg med slampoesi og hadde mine første betalte jobber som slampoet samt at jeg lærte å holde skrivekurs.

Da fikk jeg litt utløp for savn etter kontakt med publikum. Jeg synes det er gøy å gjøre forskjellige ting, og skrivning har på ulike måter vært med meg siden jeg var barn. Når jeg etter hvert har funnet former jeg trives med å jobbe i som slampoet og dramatiker, har det vært naturlig å utvide virket mitt.

– Slampoesi er jo en muntlig sjanger, og tekstene skrives for å framføres. Derfor er historiefortelling, tilstedeværelse på scenen eller i rommet, kontakt med og lytting til publikum, og formidling av klare tanker, ting jeg jobber aktivt med. I det arbeidet bruker jeg verktøy direkte fra skuespillerkassa. Når det kommer til konferansier- og programledergreier, handler det mye om å være avslappa og til stede, og bare ... oppføre seg som folk. Særlig for barn.

Personlig synes jeg at det er sjukt mye vanskeligere enn det jeg i utgangspunktet hadde trodd, så det hjalp å kunne vende seg til grunnteknikkene.

23

I arbeidet med SPKRBOX handler det kanskje ikke så mye om skuespiller­kompetanse som skuespillerdrivkraft. Jeg ville bli skuespiller fordi jeg liker å fortelle historier og fordi jeg liker folk.

I SPKRBOX er folka og historiene deres alt. Vi jobber med kulturell klassekamp, og vi lager teater med hiphop-ryggrad. I det legger jeg i at man insisterer på at ens egen historie har verdi, insisterer på sin rett til å fortelle den, og man krever å bli lytta til. Jeg makser nok teknisk sett ikke ut studiepoengene i skuespillerfag når jeg jobber som kunstnerisk leder i SPKRBOX, men jeg får holde på med det som er grunnen til at jeg ville bli skuespiller i utgangspunktet.

Hvordan finner man balansen mellom det å utvikle seg i sitt nye virke og samtidig ivareta og opprettholde skuespilleren i seg?

– Godt spørsmål! Aner ikke. Vi får se.

Hva er ditt beste råd til andre skuespillere som ønsker å utforske nye jobbmuligheter?

– En av lærerne mine på HiNT, Thor-Inge Gullvåg, pleide å si at «talent er å trives». Det er en påstand som gir ny og større gjenklang for hver dag, og som jeg prøver å leve og ta valg etter.

INGVILD LIEN SKUESPILLER OG DAGLIG LEDER FOR ASSITEJ NORGE

Hva var grunnen til at du valgte å prøve ut noe annet ved siden av skuespilleryrket?

– Jeg har jobbet som skuespiller, primært som frilanser, i snart 22 år, og jeg har alltid klart meg bra økonomisk. Jeg vil si jeg er en veldig proaktiv person og har nytt godt av det, både i egne prosjekter i teaterkompaniet mitt Memento, og for å få oppdrag i film og TV. Men for fem år siden opplevde jeg å miste min eksmann til selvmord. Han etterlot seg tre barn, to av dem er mine tvillinger, som da var tolv år. Dette har vært, og er fortsatt, en stor utfordring, spesielt for barna mine, men også for

24

meg personlig. Sorg krever svært mye energi, og førte til at jeg mistet overskuddet jeg trengte for å kunne dra i gang egne prosjekter og å være like proaktiv.

Barna mine trengte at jeg var mye mer til stede på en måte som jeg ikke klarte når jeg hele tiden måtte kjempe om midler, jobber, reise på turné og så videre.

Hovedgrunnen til at jeg valgte å gå inn i en fast jobb, var primært for å skape stabilitet rundt barna mine.

Jeg føler meg dog utrolig heldig som fikk muligheten til å jobbe i Assitej Norge, som tross alt er bransjerelatert og en veldig spennende medlemsorganisasjon.

Assitej er verdens største scenekunstnettverk for det unge publikummet, og det gjør at jeg hele tiden er i kontakt med bransjen vår, både nasjonalt og internas-

jonalt. På den måten føler jeg at jeg fortsetter å utvikle meg som scenekunstner. At jeg startet jobben 1. februar 2020, etter 20 år som frilanser som primært har livnært meg som selvstendig næringsdrivende, føltes også ekstremt trygt.

Vi lever i svært ustabile tider, og da er det å ha en fast inntekt, som du vet hva er hver måned, rett og slett utrolig tilfredsstillende. Spesielt når du har tre barn som også skal forsørges.

På hvilken måte bruker du din skuespillerkompetanse i dette arbeidet?

– I Assitej Norge får jeg brukt min kunstfaglige bakgrunn på flere plan. Det er en ­administrativ stilling, men jeg bruker så absolutt min kompetanse. Det gjelder spesielt når vi p ­ rogrammerer til, for eksempel, Assitej­ festivalen og Teaterlørdag Ung, men også når jeg utvikler kurskonsepter og finner mennesker til å fylle kompetansehevende innhold fra vårt store internasjonale nettverk. Jeg har jo også flere års erfaring som regissør og produsent, som jeg får bruk for ved organisering av store eventer og festivaler. Skuespillerkompetansen min kommer vel mest direkte i bruk i form av det å lede debatter, være konferansier, stå foran kamera, og å nettverke på ulike festivaler rundt om i verden. Etter så mange år som skuespiller er man jo også blitt ganske god på å improvisere og å få ting til å fungere. Jeg opplever også at det er veldig givende å kunne rådgi andre scenekunstnere. Man har jo plukket opp et par ting i løpet av 22 år, og det er fint å være i den posisjonen at man kan dele sin kunnskap videre.

Hvordan finner man balansen mellom det å utvikle seg i sitt nye virke og samtidig ivareta og opprettholde skuespilleren i seg?

– Jeg er så heldig at jeg også har fått muligheten til å jobbe som skuespiller ved siden av jobben i Assitej Norge. Siden jeg startet har jeg blant annet spilt monolog­forestillingen min «Hvordan Bli SuperHappy på 50 Minutter» flere ganger, og jeg har spilt i åtte ulike TV-serier. Dette er kortere oppdrag og lar

Foto: Erika Hebbert

seg kombinere med jobben, men det er jo ikke til å komme forbi at det å være daglig leder i Assitej Norge også krever sitt. Heldigvis har jeg leder­utdanning i Kultur og ledelse fra både Universitetet i Sørøst-Norge og BI samt en master i Europeiske og Amerikanske studier, i tillegg til bacheloren min i skuespill. Det har vært fint å få satt denne kunnskapen ut i praksis, men jeg har også måtte lære meg svært mange nye ting. Innholdsproduksjon for sosiale medier er kanskje noe av det jeg synes er aller mest gøy, det er en helt annen måte å fortelle historier på. Det er også veldig fint å få brukt min engelskkompetanse inn i det globale Assitej-nettverket. Som frilanser er man jo vant til å jobbe mye mer enn 100 prosent, og det kommer godt med når man skal prøve å balansere to yrker på samme tid. Det å søke om støtte, organisere produksjoner og selge inn og markedsføre

25

sine forestillinger, er derimot den delen man ikke får til ved siden av annen jobb og oppfølging av tre barn.

Hva er ditt beste råd til andre skuespillere som ønsker å utforske nye jobbmuligheter?

– Vår bransje er nok litt annerledes enn mange andre.

Jeg ville derfor oppsøkt veiledning til å utforme CV og søknader, slik at man kan få et blikk utenfra, som kan kartlegge din kompetanse om man vil søke nye jobb­muligheter. Arbeidslivet trenger folk som

er eksperter i presentasjonsteknikk, stemmebruk og dramaturgi, og som er vant til å jobbe prosjektbasert.

Videre ville jeg ha kartlagt hva du er interessert i og hvor dine verdier ligger. Du har jo mest sannsynlig hatt drømmejobben din som skuespiller, og jeg tror derfor at det er viktig å sørge for at den nye retningen ikke bare blir et nødvendig onde for å skaffe inntekt. Den nye retningen skal også være gøy, utfordrende og gi mening. Når du har kartlagt dette, tror jeg det er lettere å oppsøke arbeidsplasser som kan gjøre det gøy å gå på jobb hver dag.

PENDA FAAL SKUESPILLER OG CASTER I PEPPER CASTING

26

Hva var grunnen til at du valgte å prøve ut noe annet ved siden av skuespilleryrket?

På hvilken måte bruker du din skuespiller­ kompetanse i dette arbeidet?

– For å være helt ærlig hadde det mye med økonomien å gjøre. Som frilanser er den veldig uforutsigbar, og man vet ikke om lønnen strekker til. Jeg har lenge jobbet med casting på si, og så at det fantes et behov for et castingbyrå her i Stavanger. Jeg opplevde markedet som smalt og ønsket å åpne opp for flere ansikter. Vi valgte jo navnet Pepper Casting fordi pepperkorn kommer i alle farger.

– Det er en fordel at man kan gi motspill og vet hvordan det oppleves for skuespillere i en castingprosess. På den måten kan man veilede dem, noe som jeg selv til tider har savnet. Som skuespiller er jo tekstanalyse og forståelse av dramaturgisk oppbygging en del av yrket.

Hvordan finner man balansen mellom det å utvikle seg i sitt nye virke og samtidig ivareta og opprettholde skuespilleren i seg?

– Ja …. Godt spørsmål! Det er til tider vanskelig å finne den balansen, men skuespilleren i meg trumfer alltid. Man lærer seg med tiden å sjonglere de ulike arbeidsoppgavene, og jeg må ofte dele arbeidsdagen min i to. Det fører til at noen av periodene er mer casting-fokusert, mens i andre perioder fokuserer jeg mer på skuespilleren. Noen ganger får man to gylne muligheter samtidig og da er det vanskeligst.

Heldigvis er vi to som driver Pepper Casting.

Det gjør at de gangene jeg er opptatt med å jakte skuespillerkarrieren, så holder Denise fortet. Jeg tror ikke jeg kunne fått i både pose og sekk uten henne.

Hva er ditt beste råd til andre skuespillere som ønsker å utforske nye jobbmuligheter?

– Ta sjansen! Vær proaktiv. Om du er så heldig å ha flere bein å stå på, så ikke la noe stå i veien. På tross av det mange sier, så er det mulig å kombinere.

Om det er nok timer i døgnet, er en annen sak!

Foto: Øyvind Hagen

27

ARBEIDSTID

ARBEIDSTIDENS RAMMER

HVOR MYE, OG NÅR, KAN DU EGENTLIG JOBBE? AV EIRIN AAVIK

Vi kontaktes jevnlig av skuespillere som spør hvor lenge arbeidsgiver kan kreve at de jobber. I vår bransje blir det ofte lange dager, særlig i den audiovisuelle sektoren. Dette er krevende, både fysisk og psykisk, og det er viktig å være bevisst på hvor lenge arbeidsgiver faktisk kan kreve at du jobber.

28

Eirin Aavik, juridisk rådgiver i Norsk Skuespillerforbund. (Foto: Lars Opstad)

Det er arbeidsmiljøloven som regulerer yttergrensene for daglig og ukentlig arbeidstid – og arbeidsfri. Lovens formål er å sikre et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø, og den inneholder reguleringer som er bindende, både for arbeidsgiver og arbeids­ taker. Det betyr at man ikke har lov til å avtale noe i kontrakten med arbeidsgiver som strider med arbeidsmiljøloven.

Det er vanskelig å gi en enkel fremstilling av lovens regler, da det er mange regler man kan avtale unntak fra. Vi vil derfor forsøke å dra deg gjennom hovedreglene, men vi oppfordrer deg som alltid til å kontakte oss hvis du er i tvil.

Det er også viktig å huske på at disse reglene kun gjelder for de som er ansatte arbeidstakere. Arbeidsforholdene for oppdragstakere (enten på lønn eller som fakturerer) er ikke regulert i arbeidsmiljøloven. Har du spørsmål knyttet til tilknytningsform er vi alltid tilgjengelige for å veilede.

ARBEIDSTID OG ARBEIDSFRI Vi begynner med det enkleste. Hva er egentlig arbeidstid, og hva er arbeidsfri? Dette defineres i arbeidsmiljøloven på denne måten:

«§ 10-1.DEFINISJONER (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.

(2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

Dette høres jo enkelt ut, men her kan det oppstå uenigheter om tolkningen i praksis. Et godt eksempel er reisetid, der man noen ganger regner reisetid som arbeidstid og noen ganger som arbeidsfri. I våre tariffavtaler har vi egne bestemmelser for dette, og det reguleres ulikt ut ifra hvilket felt du jobber på. Det er flere gråsoner her, og vi anbefaler som vanlig å kontakte oss hvis du er usikker.

PLASSERING AV ARBEIDSTID – UTGANGSPUNKT OG GRENSER Man kan i prinsippet utføre arbeid til alle døgnets tider – og arbeidsmiljøloven fastsetter ikke noen regler for når arbeidstiden skal plasseres i løpet av døgnet. Unntaket er bestemmelsen om nattarbeid, der det fastsettes noen særregler for arbeid

29

«DERSOM ARBEID SKAL PLASSERES UTENFOR DEN ALMINNELIGE ARBEIDSTIDEN, MÅ DET VÆRE BEGRUNNET I ET SÆRSKILT BEHOV.»

som utføres mellom klokka 21 og 06 (som for eksempel kan komme til anvendelse for en kveldsforestilling på teater).

Det er vanlig å regulere alminnelig arbeidstid i tariffavtaler, og man regulerer dette ulikt:

•

Teateravtalen: Alminnelig arbeidstid mellom 10 og 23 (24 på turné).

•

Tariffavtalene med Virke på film- og TV-feltet: 08–16:30.

•

NRK-avtalen: 07–17.

Dersom arbeid skal plasseres utenfor den alminnelige arbeidstiden, må det være begrunnet i et særskilt behov. Man kan også avtale, individuelt eller i tariff, at slik plassering skal honoreres ekstra. Poenget er at man har avtalt visse rammer for arbeidsdagene slik at arbeidstaker får forutsigbarhet.

Dette veies så opp mot arbeidsgivers behov for fleksibilitet.

Et godt eksempel kan være kveldsopptak, der det er sentralt for filmscenen at man har med solnedgangen i bildet.

LENGDE PÅ ARBEIDSTID – HVOR MYE KAN MAN JOBBE? Det mest sentrale spørsmålet når det kommer til arbeidstid er gjerne hvor lenge det kan kreves at man jobber hver

30

dag. Dette avtales mellom partene, men arbeidsmiljøloven setter en ytre ramme for hva partene kan avtale. Lovens ytre ramme er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Det er vanlig å fastsette egne rammer i tariffavtale, og Norsk Skuespillerforbund har fastsatt dette i de fleste av våre avtaler. På film/TV-feltet er alminnelig arbeidstid på åtte timer per dag og 40 timer per uke, mens grensen på teater er åtte timer per dag og 35,5 timer per uke. Det er disse tidene man benytter som utgangspunkt for overtidsberegninger.

Arbeid utover avtalt arbeidstid kan kun gjennomføres der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det betyr at en arbeidsgiver ikke kan pålegge arbeidstakerne å arbeide utover avtalt arbeidstid, med mindre de har en særlig grunn.

Loven regulerer arbeid utover avtalt arbeidstid på to ulike måter. Det ene tilfelle er der man har avtalt en kort dag, men man ender opp med å jobbe lengre – der arbeidstiden totalt sett ikke overstiger rammene for den alminnelige arbeidstiden.

Dette kan for eksempel være på en filmproduksjon der du har avtalt at du skal jobbe fem timer, men du ender opp med å jobbe åtte. De tre timene som overskrider avtalt arbeidstid, men som fortsatt ligger innenfor rammene for den alminnelige arbeidstiden, kalles mertid eller merarbeid. Denne type arbeid er ikke nødvendigvis lønnet ekstra, med mindre dette er individuelt avtalt. Den andre formen er overtidsarbeid. Dette er arbeid som overstiger rammene av den alminnelige arbeidstiden. Det vil, for eksempel, si arbeid som overstiger åtte timer på en arbeidsdag på film/TV-feltet, eller der du har en uke som overskrider 35,5 timer på teater. Dette arbeidet skal lønnes ekstra.

I de tilfellene overtiden er lovlig (at den kun pålegges der det faktisk er et særlig og tidsavgrenset behov for det) fastsettes det noen grenser i loven. Man må som hovedregel forholde seg til disse maksgrensene for overtidsarbeid:

•

Ti timer i løpet av sju dager

•

25 timer i fire sammenhengende uker

•

200 timer i en periode på 52 uker

Kanskje ikke overraskende finnes det også unntak her. De mest absolutte reglene når det gjelder arbeidstid er maksgrensene på samlet arbeidstid. Samlet arbeidstid på en enkeltdag (det inkluderer alt arbeid den dagen) kan ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. Dette tallet er det fint å huske, slik at du enkelt kan reagere om du ser at dagene strekker ut over 13 timer.

DAGLIG OG UKENTLIG ARBEIDSFRI Grensene for arbeidstid henger selvfølgelig også sammen med hvor mye arbeidsfri du har krav på i løpet av en uke. Som nevnt er formålet til arbeidsmiljøloven å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, og da er det helt sentralt med tilstrekkelig hvile mellom arbeidsperiodene. Derfor regulerer loven hvor mye hvile

du har krav på mellom arbeidsperiodene som en nedre grense.

I løpet av 24 timer skal du som hovedregel ha minimum elleve timer sammenhengende arbeidsfri. Perioden på elleve timer skal plasseres mellom arbeidsdagene, slik at du hvert enkelt døgn skal ha minimum 11 timers hvile. Her kan man i tariffavtaler bli enige om redusert arbeidsfri i særlige tilfeller, slik vi for eksempel har i filmavtalen og i NRK-avtalen. Der kan den arbeids­frie perioden reduseres til ni timer der man har nattarbeid.

Det finnes også regler for sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager. Her er hovedregelen at man skal ha minimum 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager. I motsetning til bestemmelsen om arbeidsfri i løpet av 24 timer er det ikke noe krav om at denne skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder. Det betyr at man i prinsippet kan legge to perioder på syv dager etter hverandre, slik at den arbeidsfrie perioden legges i starten og i slutten. Det betyr at man kan risikere å måtte jobbe opptil tolv dager uten sammenhengende arbeidsfri på 35 timer.

Det er viktig å huske på at dette er lovens minstekrav, og at man selvsagt kan avtale bedre ordninger i sine individuelle kontrakter. Reglene må også tolkes i lys av lovens formål, der arbeidsgiver plikter å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

Reglene kan derfor ikke «tynes og strekkes», slik at belastningen for den enkelte arbeidstaker blir for tung.

USIKKER? KONTAKT OSS!

Slik du kan se er regelverket komplisert, og det finnes mange unntak til hovedreglene. Hvis du er ­usikker på om arbeidsplanen din er i tråd med lov og tariff, er det bare å skrive til oss! Juristene våre på kontoret tar alltid imot spørsmål, og det er bedre å ta ­kontakt en gang for mye enn en gang for lite.

31

TURNÉLIV

AV JON ARNE ARNSETH

BRUNE X 500

SUPERHELTER PÅ SKOLETURNÉ F.v. Jon Arne Arnseth, Jens Smith Wergeland og Andrea Therese Skjolde Fostervold. Foto: Håkon Oxaas Karlsen

32

Skuespillere som har vært med i Brune:

Hadde jeg blitt fortalt i 2015, da jeg var på audition for Brune, at jeg sju år senere skulle spille forestilling nummer 500, hadde jeg garantert ikke trodd på det. Men her er jeg, i skrivende stund på et hotellrom i Stavanger.

Nettopp ferdig med forestilling nummer 500 i rollen som Brunes bestevenn og sidekick Atle, også kjent som Svartle: Superhelten som maler ting svart om natta.

Folk spør ofte om jeg er lei etter så mange forestillinger. Ja, jeg er innimellom ganske lei av opprigg på tidlige mandagsmorgener i slitne gymsaler. Lei timevis med venting på flyplasser, kjipe hotellrom, koffertpakking og alt det som hører med til en turné i Den Kulturelle Skolesekken. Men jeg blir ikke lei forestillingen om Brune og de to vennene hans, Svartle og Blåse, som sammen skal hevne seg på noen dumme mobbere.

Det å få lov til å være med på å fortelle denne historien, som tar opp temaer som det å miste noen man er glad i, mobbing, hevn og vennskap, er rett og slett en innmari fin opplevelse.

Hvis jeg har en dårlig dag, og har hjemlengsel, så blir alt det glemt i det jeg ser alle de spente barna som kommer for å se oss. De tøffe syvendeklassingene som liksom er for «kule» til å se barneteater, sitter som tente lys etter forestilling. «Bråkmakerne» på skolen følger engasjert med. Selv i rolige dialogscener i stykket er det helt stille, og rektor sier etterpå at hen «har aldri opplevd en slik stillhet og konsentrasjon» under et DKS-besøk før.

Etter 500 forestillinger er det vanskelig å skille dagene fra hverandre, men det har vært noen høydepunkter som jeg raskt kan nevne her. Da vi vant Heddaprisen for beste barne­forestilling i 2017, hvor juryen blant annet skrev at «­skue­spillerne briljerer som overskuddspregede forvandlings­ kunstnere», er kanskje et av de største høydepunktene.

Et annet høydepunkt er da vi spilte forestilling nummer

Knut Erik Engemoen, Stig Zeiner, Haakon Strøm, Kari Ramnefjell, Jon Arne Arnseth, Jens Smith Wergeland, Patrick Børjesson, Gard Pedersen, Amalie Ibsen Jensen, Rasmus Skjegstad, Andrea Therese Skjolde Fostervold, Christoffer Hag Maure, Mads Buer og Mats Gukild.

300 i Shanghai. Ja, Kinaturné, hvorfor ikke? Boka Brune av Håkon Øvrås, som forestillingen er basert på, er oversatt til kinesisk, så da fulgte vi opp med turné. Og nei, vi lærte oss ikke kinesisk, men spilte på engelsk med kinesisk tekst på storskjermer ved siden av scenen.

Det aller viktigste er kanskje alle de små høydepunktene som veldig ofte skjer når vi er ute på veien med Den Kulturelle Skolesekken: Møtene med alle barna. Se dem i øynene, ta dem på alvor, høre stillheten i en gymsal som er blitt forvandlet til et teater og fortelle dem en god og viktig fortelling. Ikke minst det å hilse på dem etter forestilling, ta imot spørsmål og snakke med dem. Selv om jeg har spilt 500 ganger, så vet jo ikke barna det. For dem skjer det her og nå, og det er inspirerende og motiverende å huske på.

Jeg må rette en stor takk til regissør Niels Peter Underland, og selvfølgelig alle skuespillerne jeg har spilt med i Brune siden premieren i mars 2016. Noen av dem har spilt 30, 100, 300 forestillinger, men de møter alltid opp med overskudd og spilleglede på scenen. Vi finner fremdeles, etter så lang tid, nye nyanser i de sceniske møtene våre, og det er virkelig små gaver i hverdagen på DKS-turné.

Om jeg er klar for 500 til? Nja. Vårens turné blir den siste på en stund, men hvem vet?

33

MEDLEMSFORDEL

34

MEDLEMSFORDELER

MEDLEMSFORDEL

VELKOMMEN TIL ET NYOPPUSSET SPANIAHUS! Norsk Skuespillerforbunds Spaniahus, også kjent som Villa Thalia, er medlemmenes eget feriehus som kan benyttes gjennom hele året. Denne vinteren har imidlertid huset vært stengt for leietakere, slik at det kunne få en etterlengtet oppussing. Huset står nå ferdig etter ­totalrenoveringen, med­nytt kjøkken, bad og toalett, og nye gulv i hele første etasje og på terrassene. Det elektriske ­anlegget er ­oppgradert, og det er kjøpt inn nye møbler til hele huset.

Fra 1. mai åpnes det opp igjen for medlemmene våre!

35

Leiepriser:

4 900 kr per uke i høysesong (vinter-, påske-, sommer-, høst- og juleferie) 3 300 kr per uke i lavsesong Et service- og rengjøringsgebyr på 1 500 kr per opphold kommer i tillegg til leieprisen.

DEN 110 KVADRATMETER store ferieboligen er endeseksjonen av et rekkehus med 33 enheter og ligger 400 meter fra stranden i Albir på Costa Blanca-kysten i Spania. Huset består av to etasjer med tre soverom, bad og toalett, kjøkken/ spisestue og stue. Av utearealer er det både en stor sørøst-vendt terrasse utenfor stuen og en liten vestvendt terrasse ved inngangen, i tillegg til en fransk balkong og en større balkong tilhørende to av soverommene i andre etasje. Leietakere har også tilgang på et velholdt hageanlegg med svømmebasseng og barnebasseng.

Villa Thalia er utstyrt med komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin på kjøkkenet, i tillegg til el-utstyr som vannkoker, brødrister og kaffetrakter. Vaskemaskin finnes under overbygd arbeidsbenk på terrassen. Huset har aircondition på to av ­soverommene og i første etasje. Huset har også trådløst internett og TV med nordiske kanaler.

RESERVASJON Alle medlemmer av Norsk Skuespillerforbund, med unntak av studenter og passive medlemmer, kan leie Spaniahuset. Oversikt over ledige uker finner du i bookingkalenderen på Norsk Skuespillerforbunds nettsider. Her kan du også legge inn forespørsel om reservasjon, som behandles fortløpende av administrasjonen.

Spaniahuset leies ut på ukesbasis fra søndag til søndag. Det er ikke mulig å leie huset lenger enn to uker. Dersom oppholdet er kortere enn en uke, må man likevel betale for hele uken.

Spørsmål om leie av huset kan sendes på e-post til bestilling@skuespillerforbund.no.

36

37

PENSJON

PENSJON FRA FØRSTE KRONE Det har lenge vært arbeidet med å innføre pensjons­ opptjening fra første krone, og nå kommer ordningen endelig på plass! Dette er gode nyheter for skuespillere, særlig for de som jobber deltid eller midlertidig.

Illustrasjonsfoto: dolgachov / iStock

38

Pensjonen din består av flere ulike deler: folke-­ trygden, tjenestepensjon og egen pensjonssparing.

•

Alle som bor eller jobber i Norge har som hovedregel rett til alderspensjon fra Folketrygden. Dette gjelder også selvstendig næringsdrivende. Hvert år blir 18,1 prosent av inntekten din satt på en konto hos NAV, og øremerket din alderspensjon. Alderspensjonens levealder justeres. Det betyr at beløpet du har spart, deles på de antall årene som ditt kull er forventet å leve. Hvor mye du får utbetalt i alderspensjon, avhenger derfor av når du er født. Du kan lese er om hva som gjelder for akkurat deg på DittNav.

•

Tjenestepensjon er en pensjonsordning der arbeidsgiver setter en del av lønnen til pensjonssparing for de ansatte. Alle arbeidstakere er som hovedregel omfattet av en tjenestepensjonsordning. Selvstendig næringsdrivende faller utenfor ordningen for tjenestepensjon, men kan spare på eget initiativ. Det er mange ulike ordninger for tjenestepensjon, blant annet avhengig av om man jobber i privat eller offentlig sektor. Endringen som gir pensjon fra første krone, er knyttet til alle de private tjenestepensjonsordningene.

•

Egen pensjonssparing kommer i tillegg til det som er spart opp av staten og arbeidsgiveren din. Det finnes en rekke ulike spareformer som for eksempel Individuell Pensjonssparing (IPS), frivillig innskuddspensjon og privat sparing. Hva som lønner seg for deg avhenger av din økonomiske situasjon.

AV KRISTINE SOLLID OLTHUIS

Endringen gjelder obligatorisk tjenestepensjon, som omfatter de som jobber i privat sektor. Det betyr at du som arbeidstaker skal få opptjent pensjon fra første dag og første krone fra og med 1. juli. Arbeidsgiver må spare minst to prosent av din lønn, som du vil få utbetalt når du går av med pensjon.

Denne pensjonsordningen gjelder allerede for de ansatte på de offentlige teatrene, så med denne lovendringen blir pensjonsvilkårene mellom det offentlige og det private litt likere.

Tidligere pliktet arbeidsgiver kun å spare pensjon for den delen av lønna som oversteg 1G (Dette tilsvarte 106 399 kroner i 2021). I tillegg var det kun de som jobbet i en stilling større enn 20 prosent, som hadde krav på at det ble spart pensjon på deres vegne. Dette gjorde både at det ble spart mindre til pensjonen din enn med den nye ordningen, samtidig som det spesielt rammet de som jobber deltid og midlertidig. Hvis du jobbet for ulike arbeidsgivere gjennom året, og du ikke nådde opp til ­minstetersklene for den enkelte arbeidsgiver, hadde du ikke krav på tjenestepensjon.

Endringen får derfor store konsekvenser for alle de som jobber midlertidig, og, for eksempel på film- og TV-feltet, vil det medføre en dramatisk endring, der alle arbeidstakere nå får pensjonsopptjening på alle arbeidsforhold. Denne endringen bidrar derfor til en bedre pensjon for veldig mange.

Pensjonsreglene gjelder kun for ansatte arbeidstakere. For at så mange skuespillere som mulig skal nyte godt av endringen, er det derfor ekstra viktig å jobbe for flere ansettelser blant skuespillere.

Det gir et bedre vern av dine interesser her og nå, samtidig som det bidrar til økt sikkerhet gjennom pensjon i fremtiden.

39

PENSJON

AFP: VEIEN TIL

«ABSOLUTT FABELAKTIG PENSJON» AV ALEXANDER CASCIO

Avtalefestet pensjon – AFP – er en tilleggspensjons­ordning som er mest aktuell for skuespillere som har en fast tilknytning til de offentlig støttede teatrene mot slutten av karrieren. Ordningen kan typisk gi et tillegg på t­ oppen av annen pensjon på rundt 40–70.000 koner i året, livet ut.

Det er h ­ eller ikke noe krav om at man må slutte å jobbe for å motta AFP, så man kan kombinere uttaket med annen inntekt fra man fyller 62 år. Noen mener derfor at AFP egentlig burde ha stått for Absolutt Fabelaktig Pensjon.

•

Ordningen stiller krav om at du har en ganske fast tilknytning til en arbeidsgiver med privat AFP-ordning (typisk de offentlig støttede teatrene) mot slutten av karrieren. Nærmere bestemt må du, i perioden fra du fyller 53 år til du fyller 62 år, ha vært ansatt minst syv år hos en slik arbeidsgiver. Det trenger ikke være sammenhengende eller på samme teater, men ansettelses­ tiden må i denne perioden til sammen summere seg til minst syv år. Dette tolkes strengt, noen dager kortere enn syv år gjør at du mister retten til AFP. Sjekk hvor lang ansettelses­tid du har, og vær forsiktig med permisjoner eller andre avbrudd hvis det kan gjøre at du får for kort ansettelses­tid. Snakk med bedriften, tillitsvalgt eller forbundet dersom du er usikker, eller ta kontakt med Fellesordningen for AFP.

•

Du kan ikke arbeide i mindre enn 20 prosent stilling på teatret, eller redusere stillingen så mye at årslønnen din fra teatret går under grunnbeløpet i folketrygden (denne tilsvarer 106 399 kroner per år i dag). Arbeidet ditt på de offentlig støttede teatrene må også være hovedbeskjeftigelsen din, så du kan ikke tjene mer fra andre arbeidsgivere du eventuelt har.

Men alt er ikke like fabelaktig. En utfordring med ordningen er at den har veldig firkantede vilkår, hvor det er lett å trå feil. Og trår man feil, går man glipp av hele AFP-tillegget. Det er «alt eller ingenting.»

Skal man oppsummere vilkårene litt enkelt kan man si at man må jobbe fast på et teater senest fra man er 55 år og fremover, ikke ta lange permisjoner i denne tiden og ikke ha høye inntekter fra andre steder ved siden av.

Ser vi litt mer detaljert på det, er dette de viktigste vilkårene:

40

•

Hvis du også har enkeltpersonforetak eller AS (alene eller sammen med andre), kan ikke inntekt, utbytte eller overskudd fra foretaket være større enn inntekten du har fra stillingen din på teatret. Du kan altså ikke ha næringsinntekter eller overskudd i foretaket ditt som er høyere enn teaterlønnen din.

•

I tillegg til dette gjelder noen ekstra vilkår for de siste tre årene før du begynner å ta ut AFP-tillegget. AFP kan tas ut tidligst fra den første i måneden etter at du har fylt 62 år, men du kan også velge å starte senere enn dette hvis du vil.

Uansett når du velger å ta ut, må du i de tre siste årene før uttak ha vært sammenhengende ansatt og i arbeid hos en arbeidsgiver med AFP-ordning. Det tillates bare avbrekk på til sammen maksimalt 26 uker i løpet av disse tre årene.

Ferier, eller lignende, er naturligvis greit, men for eksempel permisjoner for å gjøre prosjekter utenfor de offentlig støttede teatrene vil telle mot de 26 ukene. Sykefravær tillates med inntil 104 uker i denne treårsperioden. Det er også viktig at du ikke fratrer stillingen din på teatret før den dagen du begynner å motta AFP-utbetalinger.

Du må altså være fysisk på jobb helt frem til den dagen AFP-utbetalingene starter. Det er ikke tilstrekkelig at du «står til disposisjon», eller bare utfører arbeid innimellom.

•

Mot slutten av karrieren kan du heller ikke motta for store ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere, uten at dette er betaling for arbeid du har gjort. Det kan for eksempel være snakk om gaver, sluttvederlag, etterlønn, tilleggspensjoner, utbetaling fra fripoliser eller lignende. Nærmere bestemt: Mellom 59- og 60-års­dagen din kan du maksimalt motta 1,5G (dette tilsvarer 159 598 kroner i dag) i slike ytelser. Det samme gjelder mellom 60- og 61-årsdagen, og mellom 61- og 62-årsdagen.

Det kan også være problematisk om du får beholde full lønn, men arbeider redusert, dette vil også regnes som en gave.

Foto: Advokatfirmaet Fremmer

Her gjelder det altså å ha tunga rett i munn, men klarer du det, venter det altså en ganske fin pensjonsbonus i andre enden.

AFP søkes normalt på nav.no, samtidig som du søker om uttak av alderspensjon fra folketrygden. Du må starte å ta ut pensjon fra folketrygden for å kunne få innvilget AFP, men du kan senere stoppe eller redusere uttaket fra folketrygden hvis du ønsker det, uten at det påvirker AFP-en din.

De viktigste vilkårene er omtalt her, men merk at AFP-ordningen også kan ha flere vilkår som må være oppfylt. Blant annet gjelder egne regler dersom du mottar trygdeytelser. Reglene vil også kunne endres løpende. Sjekk www.afp.no for full oversikt over de oppdaterte vilkårene.

ALEXANDER CASCIO Alexander er advokat i Advokat­firmaet ­Fremmer og har over ti års ­erfaring som ­advokat innen arbeidsrett og pensjon fra juridisk avdeling i LO og Advokatfirmaet Haavind. Cascio har tidligere holdt innlegg om pensjon på Norsk Skuespillerforbunds tillitsvalgtseminar og i forbindelse med medlemsseminarene om pensjon, vinteren 2022.

41

INTERVJU

VADMELSBANDEN

Fra prosjektet Mannen og Kråka.

Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn

AV MARIANNE ROLAND

VADMELSBANDEN FERSKE SKUESPILLERE MED KILOMETERLANGT SCENEBILDE

Forestillingen deres Høstbade ble av Shakespeare-tidsskriftet utropt til en av fjorårets teaterhøydepunkt. Festivalen ­Høstscena kaller dem for «de kuleste gutta i klassen». Da de deltok på Teaterfestivalen i Fjaler med forestillingen Mannen og Kråka, ble den omtalt som «spektakulær bildeskaping».

Teaterkompaniet Vadmelsbanden har gjennom pandemien skapt storslagne forestillinger ute i naturen. Vi tar en prat med Sebastian Warholm, for vi er nysgjerrige på dette unge teaterkompaniet som har fått til imponerende mye på få år.

ARBEID MED IDEER Vi lurer på hvordan Vadmelsbanden arbeider med ideer. Sebastian synes det er litt vanskelig å sette ord på, for det kan være på helt ulike måter: – Enten har det dukket opp et bilde i hodet mitt, eller så har Ole Petter drømt noe rart om natta.

Det starter ofte med en effekt eller et stunt vi kunne

tenke oss å se bli gjort i teater­sammenheng, og så baller det på seg derfra. Men til forestillingen vår Mannen og Kråka er det Arve Moen Bergset sin versjon av Kråkevisa som var den første impulsen.

Deretter ideen om å brenne en kirke på toppen av et fjell. Vi arbeider også delvis stedsspesifikt, hvor området vi skal være i inspirerer oss videre i prosessen.

Mannen og Kråka er basert på middelalderballaden Kråkevisa, om mannen som skal til skogs for å hogge ved, og som møter en enorm kråke. Etter hard kamp får han has på den, og på snedig vis bruker han alle delene av kråka til mye forskjellig: Nebbet blir til en ny kirkebåt, og klørne til ­møkkagreip. Kompaniet Vadmelsbanden laget en slags

pyroversjon av den gamle visa ute i naturen, med spektakulære bilder, ild, masker og akustisk musikk.

De har dessuten laget totalt fire ulike versjoner av denne forestillingen, med de samme elementene på store og ulike utearenaer, ulike versjoner av storslagenhet og ulikt gjennomgangstema, men med den gamle mannen som gjennomgangsfigur.

HVORFOR BRENNE NED ALT? Vadmelsbanden jobber med store ideer som de klarer å få satt ut i livet. Visningen under Teaterfestivalen i Fjaler var en musikalsk vandring som endte ved en stavkirke på toppen av et fjell utenfor Dale sentrum, der publikum var vitne til at kirken brant ned i forestillingens siste tablå.

Vadmelsbanden er åpenbart opptatt av ild.

Forestillingene ender ofte med at alt brenner opp, både kirken og figurene. Hvorfor en sånn utgang?

– Vi elsker ild. Bålet er naturens TV-skjerm. Vi liker å jobbe iherdig med skulpturer og installasjoner for så å se dem forsvinne. Vi brenner også opp alt vi lager for å underbygge her og nå-opplevelsen.

Forestillingene etterstreber å være en særegen teateropplevelse for publikum, noe de aldri har sett før eller kommer til å se siden. Å brenne scenografien er også en slags renselsesprosess for oss som har laget forestillingen, en måte å kvitte oss med den på, og å ikke bli fristet til å gjenta oss selv. Det er drepen når man begynner å gå på autopilot og publikum kun får se konturen av det som en gang kan ha vært en fantastisk forestilling. Jeg har sett mange sånne.

Vi må tilføye at de selv hadde bygget kirken før de brant den ned til grunnen i forestillingen.

BANDEMEDLEMMENE De er et kompani som knytter til seg mange ­forskjellige folk, men poengterer at alle som har vært med i forestillingene er å regne som et bandemedlem. Faste i kompaniet er Sebastian Warholm, Ole Petter Ribe og Simen Formo Hay, som står for driften av kompaniet. De knytter til seg skuespillere som Jacob Jensen, Mikkel Gundelach og Gina Lindås Theodorsen.

– Medlemmene i Vadmelsbanden er unge, og det er ikke så lenge siden dere var nyutdannet. Hvor er dere utdannet? Er det noe i studiene som har inspirert dere?

– De fleste av oss er utdannet fra KHiO. Simen fra regi-linja, jeg fra skuespiller-linja og Ole Petter fra akademiet. Skuespillerne vi knytter til oss, er både utdannet fra KHiO og Westerdals, og noen har ingen formell utdannelse. Morra mi spilte for eksempel kokekjerring i den første forestillingen vår. Personlig ble jeg inspirert av klassekameratene mine og mange av pedagogene vi jobbet med. Kanskje spesielt Petter Width Kristiansen, jeg søkte meg ofte til ham.

Det kan også nevnes at mange av oss i kompaniet møttes på skolen og brukte den som arena for å utvikle oss sammen. Teaterlinja på KHiO er fortsatt rettet mot å klargjøre studentene til en karriere på institusjonsteater, dette trivdes jeg ikke med, og søkte meg ofte til folk som arbeider i det frie feltet.

– FORESTILLINGENE ETTERSTREBER Å VÆRE EN SÆREGEN TEATEROPPLEVELSE FOR PUBLIKUM, NOE DE ALDRI HAR SETT FØR ELLER KOMMER TIL Å SE SIDEN. Å BRENNE SCENOGRAFIEN ER OGSÅ EN SLAGS RENSELSESPROSESS FOR OSS SOM HAR LAGET FORESTILLINGEN, EN MÅTE Å KVITTE OSS MED DEN PÅ, OG Å IKKE BLI FRISTET TIL Å GJENTA OSS SELV.

FOLKEKULTUR VS. MODERNE LIV – Dere tar en middelaldervise, skrevet i sin kontekst, og gjør den om til en forestilling i vår tid. Hvordan relaterer den gamle folkekulturen til våre moderne liv?

Sebastian tenker seg litt om og mener alle i kompaniet ville ha svart litt forskjellig, fordi alle naturlig nok får helt forskjellige impulser fra materialet. For én er historien om Mannen og Kråka en actionfilm med drager og armbrøst, mens en annen fortaper seg i mannen-karakteren sin ensomhet og dødsangst. En tredje ville skyte med startpistol. Selv ville Sebastian brenne et kirkebygg: – Forestillingene basert på Mannen og Kråka er et sammensurium av alle i kompaniet sine ønsker, behov og fetisjer, i drakt av en pyro-actionvandreteaterforestilling, med korpsmusikk og monologer om døden og ensomheten. Men tematikkene vi opplever at ligger latent i Kråkevisa, er tidløse og vil for alltid være noe alle mennesker må forholde seg til: alderdom, livets syklus og dødsangst. Vi jobber alltid med tidløse tematikker og situasjoner, som alle skal kunne relatere seg til.

HENTER INSPIRASJON FRA FILM De henter mye inspirasjon fra film.

– Gjerne eldre filmer fra regissører som Jodorowski, Tarkovskij, Bergman og Kusturica. Før ­spesialeffektene kom, var alle settene bygd opp fra bunnen, med svære akustiske effektmaskinerier. Noen

Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn

effekter var veldig omfattende, som for eksempel å sette fyr på villaen i Tarkovskijs Offret. Man måtte derfor legge til rette for at alle jobbet fokusert i alle ledd for å fange disse øyeblikkene. I det nevnte tilfellet låste kameraet seg, og bildene ble ødelagt. Da bygde de opp huset igjen, og filmet scenen på nytt. Vi forsøker å bygge opp en utfordrende serie med hendelser og effekter, planlegger den så godt som overhodet mulig og inviterer publikum til å iaktta oss, mens vi gjør vårt ypperste for å gjennomføre den. Noen ganger får vi det til, andre ganger ikke, men prosessen kan kanskje ha en verdi for publikum likevel. Det var også tydeligere at skuespillerne spilte teater med hverandre i de gamle filmene, det er noe med det jeg liker veldig godt. Vi er også svake for actionfilm. Koreansk zombie/monsterfilm for eksempel, Bong Joon Ho og Park Chan-Wook.

Også Robert Eggers kan nevnes, med de folkloriske grøsser-filmene hans The Witch og The Lighthouse.

– Folk vi møter på veien er også en viktig inspirasjonskilde for oss, gjerne originaler og folk som besitter nisjete spisskunnskap. De har vi ofte i tankene når vi utvikler karakterer.

Vi henter også inspirasjon fra Wieneraksjonistene og kunstnere som Paul McCarthy. Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi er over gjennomsnittet inspirert av Vinge/Müller, men vi er fortsatt ferske og befinner oss i en fase der vi kopierer mestere, som i billedkunsten.

DE STORE FORMATENE – Dere jobber i store format, hvor kommer ideene til det fra?

– Det finnes så mange muligheter for å jobbe med avstander og illusjoner ute i naturen, for eksempel den første forestillingen vår Isprinsessen ved Ulsrudvannet i Østmarka, den åpnet med at hovedrolleinnehaver Ingrid Dissen kom gående mot publikum over det isblanke vannet med en fakkel i hånden. Det var lett overvann den kvelden, som skapte en illusjon om at hun gikk på vannet. Prosessen tok mellom ti og 15 minutter, og ettersom hun kom nærmere, ble hun tydeligere og tydeligere. Det var helt enkelt, men veldig effektfullt. Vi jobber ofte med en kombinasjon av mindre tablåer, hvor for eksempel enkeltindivider stikker seg ut i scenebildet, og med større tablåer som forsøker å fylle hele scenebildet. Det føles liksom totalt når man klarer å fylle et kilometerlangt scenebilde, det er ganske spektakulært å se på.

DEN UFORUTSIGBARE NATUREN – Hvordan tenker dere om å arbeide så tett på naturen, og så ubeskyttet over store områder som dere gjør? Hva gjør vær og vind med uttrykket?

– Arbeidet med naturen og naturkreftene er en av de viktigste faktorene for uttrykket. Naturens dagsform bestemmer hvilken tekstur forestillingen vil ha, altså hvordan det ser ut og kjennes. Den er også med på å definere helhetsopplevelsen for både publikum og medvirkende. For eksempel, dersom tåka setter inn og legger et mystisk slør over landskapet, vil alle på en eller annen måte bli preget av dette. Ting beveger seg kanskje litt saktere, man blir mer lydhør og observant. Dersom det høljer ned og blåser kuling fra nord, blir det vanskeligere for oss å nå over til publikum. Da må skuespillerne opp i format for å

opprettholde kontakten med dem. Det er spennende å jobbe med naturen som utgangspunkt, nettopp fordi den er så uforutsigbar, og nok et uvisst element som er med på å underbygge her og nå-opplevelsen.

– Har dere planlagt og tilrettelagt for de store formatene ute i naturen fordi vi har hatt en pandemi, eller ville forestillingene deres sett like ut dersom vi ikke hadde en pandemi?

– Forestillingene ville ha sett helt like ut. Ideen kom før pandemien. Den første forestillingen vår, Isprinsessen, spilte vi i Østmarka 8. februar 2020.

Men vi har vært heldige som har kunnet holde på som vi har ønsket under hele pandemien.

NYE PROSJEKTER Vi spør avslutningsvis Sebastian om Vadmelsbanden har mange nye planer framover.

– I første omgang skal vi gjøre et prosjekt med Østfold Internasjonale Teater i 2022 og 2023. Det blir et videre arbeid med Mannen og Kråka-tematikken.

Den gamle mannen møter en dommedagsprofetisk skogsgud som forteller ham om kråkene som skal lande i Fredrikstad. Han må reise nedover Haldenvassdraget med husbåt, familie og naboer for å redde menneskeheten. Prosjektet omfatter et lengre filmverk og diverse forestillinger i Østfold.

– Takk for praten, det blir spennende å følge Vadmelsbanden framover!

– Vi brenner også opp alt vi lager for å underbygge her og nå-opplevelsen, forteller Sebastian Warholm. Her ser vi en brennende kirke fra prosjektet Mannen og Kråka. Foto: David Zadig

– DET ER SPENNENDE Å JOBBE MED NATUREN SOM UTGANGSPUNKT NETTOPP FORDI DEN ER SÅ UFORUTSIGBAR, NOK ET UVISST ELEMENT SOM ER MED PÅ Å UNDERBYGGE HER OG NÅ-OPPLEVELSEN.

INTERVJU

AV ANNA DYRLIE MORTENSEN

LA OSS PRATE OM SELF-TAPES Stadig større bruk av self-tapes har fått flere til å lure på hvor castingprosessen er på vei. Hvordan påvirker dette bransjen vår, og hva blir konsekvensene?

50

HELE BRANSJEN MÅTTE KASTE SEG RUNDT da pandemien rammet oss for litt over to år siden.

Alle ble bedt om å holde seg hjemme, unngå fysiske møter og kontakt med andre mennesker, og fra den ene dagen til den andre var man nødt til å finne nye måter å løse arbeidet sitt på.

få prøvefilmet folk når de var hjemme en helg, eller tilrettelagt slik at de kunne ha et møte.

For både castere og skuespillere betydde dette blant annet at prøvefilming ble erstattet med self-tapes.

Self-tapes var ikke noe nytt, det har lenge vært brukt som et nyttig verktøy i castingprosessen, og var noe de fleste skuespillere hadde kjennskap til fra før. Likevel var det en endring for mange at det ble en så stor del av jobbhverdagen.

– Nå var jo vi veldig heldige fordi vi har et stort kontor. Også tror jeg vi var litt sta, så vi hadde veldig mye spritflasker og holdt avstand, men vi fikk filmet. Bortsett fra de tre første månedene selvfølgelig, hvor vi var helt i lockdown, men etter det så prøvefilmet vi faktisk hele tiden.

Også gjennom de to siste årene med strenge smitteverntiltak og restriksjoner har de fortsatt med å møte skuespillerne fysisk for prøvefilming.

Unntaket var reklamefilm.

Nå, godt over to år senere, og med et gjenåpnet samfunn, kan det se ut til at self-tapes har etablert seg som en del av castingprosessen hos mange av de norske casterne – til både glede og besvær blant skuespillere. Dette har engasjert Celine Engebrigtsen, grunnlegger av Stella Casting, som med over 25 års fartstid regnes som en av de største aktørene innen rollebesetning i norske produksjoner. Hun har tatt initiativ til et dialogmøte mellom casterne og Norsk Skuespillerforbund, blant annet for å diskutere dagens praksis rundt self-tapes. I forkant av møtet tar jeg en prat med Celine for å høre mer om hennes perspektiver og tanker rundt dette.

Før pandemien var prøvefilming av skuespillere standard hos Stella Casting. Kun en sjelden gang, i tilfeller hvor skuespilleren var på jobb eller bodde et annet sted i landet, var det aktuelt å benytte seg av self-tapes. Celine forteller at de alltid har prøvd, så langt det var mulig, å heller

– Da begynte vi litt mer med self-tapes, i hvert fall til små biroller, og det har nok tatt mer av. Men det gjelder jo nesten alltid folk som er amatører eller ikke er skuespillere, så det er litt annerledes.

Men det har nok økt på litt i løpet av pandemien.

– Hvordan opplever du at andre castere i bransjen forholder seg til self-tapes, nå som restriksjoner er borte og samfunnet gjenåpnet? Har det blitt den nye normalen?

– De må jo nesten snakke for seg selv, men det jeg har følt er at det er et veldig økt bruk av self-tapes og har fanget opp ganske mye misnøye med det. Jeg tror nok det er sånn at noen skuespillere synes det er veldig deilig å gjøre self-tapes, og noen synes det er fælt. Derfor tenker jeg det er veldig viktig å stoppe opp og diskutere det. Hvem er det for egentlig? Er det for å gjøre det billigere for produsentene, eller er det

51

for å gjøre det enklere for oss selv? Hva er vitsen med det? For meg handler fagfeltet vårt om å møte folk og finne det beste i dem. Det er i hvert fall veldig mye av min motivasjon for å jobbe med casting. Hvis dette aspektet faller bort, da skjønner ikke jeg helt vitsen.

– Parallelt jobber vi veldig aktivt for å få inn casting som en kategori i forskjellige prisutdelinger: Amanda, Gullstolen, og så videre. Det får meg til å lure på hva det er vi slåss for. Slåss vi for et fagfelt hvor vi utvikler oss, hvor vi jobber tett på skuespillere, setter av tid og blir valgt av regissørene for å jobbe nettopp for å hente ut det beste? Til å lete med lys og lykter hos de folka som kanskje ikke har gjort så mye? For meg blir det en konflikt, men jeg snakker jo bare for meg selv. Jeg synes det er veldig synd dersom konsekvensen blir at skuespillere ikke har tillit til oss som castere. Vi er helt avhengige av hverandre, det er jo dem som gjør at vi lever. Derfor er det viktig at vi lytter til dem, og at vi har en dialog.

DEN VIKTIGE KONTAKTEN FORSVINNER Når skuespillere blir bedt om å lage en self-tape, får de normalt tilsendt rollen og scenen de skal gjøre av casteren, og kanskje en kort beskrivelse av manus.

Det kan også følge med noe teknisk informasjon, som plassering av motspiller eller instruksjoner for lys og bildeutsnitt. Utover dette står skuespilleren ganske på egenhånd. Den direkte kontakten mellom skuespiller og caster, slik man får på en prøvefilming, er ikke der, og dette fratar også casteren muligheten til å komme med innspill eller regi underveis. Jeg lurer på hvordan dette påvirker jobben hennes i castingprosessen.

52

– Det er jo det leddet som blir borte. Det å forberede oss på at det kommer noen inn og skal prøvefilme. Hvordan skal jeg jobbe med henne, eller hvordan skal jeg jobbe med han?

Det er liksom hele grunnlaget i vår jobb. Når det forsvinner, eller hvis – for situasjonen er jo ikke så dramatisk, så tenker jeg at det er å gi vår jobb til skuespillerne. Jeg føler det blir feil at de skal stå hjemme og forberede seg, lure på hvordan scenen skal løses og hvem karakteren er. En skuespiller bør få en rolle, lese på den hvis man får scener, komme til et castingbyrå, få en kopp kaffe i hånda eller et glass vann, ta en prat og så gå inn og jobbe med den scenen.

– Opplever du at skuespillerne presterer annerledes på en self-tape, uten casterens eller regissørens fysiske tilstedeværelse?

– Det tenker jeg kanskje er litt vanskelig å si noe generelt om.

Det er veldig forskjellig, og jeg tror noen synes det er veldig fint å gjøre self-tapes. Det er jo noen, har jeg skjønt, som synes at det er deilig å slippe og komme inn på et kontor og ha noen andre der som skal mene noe. De kan nok sikkert prestere veldig bra på self-tapes. Og så er det folk som synes at det er kjempevanskelig å ikke ha den responsen og den kontakten.

– Jeg tror veldig mange castere ber om self-tapes i første runde.

Det er lettere når de vil se mange forskjellige skuespillere.

Men jeg mener likevel at det undergraver vår jobb. Vår jobb er jo nettopp å ikke nødvendigvis filme veldig mange, men å filme de riktige. De vi tenker kan funke, eller som utfordrer eller bringer noe nytt inn i karakteren. Det er så mange som spør skuespillere om self-tapes og tenker: Hvorfor ikke bare spørre for gøy? Men så står de der hjemme på kjøkkenet og svetter, og skal levere inn fem forskjellige self-tapes, som egentlig henger i en ganske tynn tråd i utgangspunktet.

«VÅR JOBB ER JO NETTOPP Å IKKE NØDVENDIGVIS FILME VELDIG MANGE, MEN Å FILME DE RIKTIGE. DE VI TENKER KAN FUNKE, ELLER SOM UTFORDRER ELLER BRINGER NOE NYTT INN I KARAKTEREN.»

– Jeg opplever jo, og det har sikkert litt med alder og generasjoner å gjøre, den kontakten som det viktigste av alt. For meg er det å se noen på en self-tape og det å ha noen i rommet to enormt forskjellige ting.

– På hvilken måte da, hva er den største forskjellen?

– Det er jo den følelsen du får av hvem et menneske er, at du kan kjenne at en er veldig nervøs og bruke tid på å roe ned og finne veien inn. Jeg prøver å finne ut av hvor mye han eller hun er villig til å prøve, hvor langt de får til å gå, hvor mye kan de slippe tak i noe for å prøve noe nytt. Det er jo så mye viktig informasjon som vi bringer videre til regissørene, som vi bare får ved reell kontakt når man er i samme rom.

ANSVARET FLYTTES – Hvilke bekymringer rundt self-tapes har de skuespillerne du møter?

– At det er veldig mye av det, og at de som ikke liker det, føler seg veldig hjelpeløse og jobber enormt mye med det. De tar opp, og tar opp, og tar opp og blir aldri fornøyd. Det er også ganske krevende å få til motspill hele tiden. At du må spørre en venn eller venninne. Nå er det jo selvfølgelig skuespillere som er venner, og kanskje særlig de som er yngre har nok mer dreis på det å filme hverandre og synes at det er enklere. Men jeg tror nok veldig mange av de som er litt eldre synes det er vanskeligere, som ikke har det veldig i blodet, slik som den unge generasjonen har.

Hun tenker seg litt om før hun fortsetter.

– Det kan godt hende at det også handler mer om hvem du er enn hvor gammel du er. Noen føler seg dust når de står der og skal være regissør for seg selv. Du lurer på hva det egentlig er du skal vise, og hva det er de vil ha. Og det er jo, for eksempel, noe vi kan si når man møtes i rommet, at det viktigste

53

her er at du ikke begynner å lure på hva jeg vil ha, for da er du på herrens mark. Det kan du umulig vite, så du må jo stå i ditt eget og prøve å skape det som du føler er riktig. Som er veldig vanskelig når du står der alene og hele tiden lurer på: Funket det egentlig? Du aner jo ikke i forhold hva. I forhold til en karakter du har lest en kort brief om?

– Jeg har en venninne som har vært skuespiller i 30–40 år, og så får hun liksom fem sider tekst som hun skal gjøre selv hjemme på kjøkkenet. Det synes jeg er så jævlig respektløst. Det er ikke hennes jobb!

– Man flytter jobben og ansvaret over på skuespilleren?

– Ja, det føler jeg at man gjør. Og den bevegelsen, den er vi nødt til å diskutere. For da går du jo og tenker veldig mye på det oppi alt annet du går og tenker på.

At du må få gjort det, og når skal du få gjort det.

– For at en self-tape skal funke, er det mange krav eller ønsker om å få det så proft som mulig. Hvis man spurte noen om self-tapes i gamle dager, måtte man legge ved en manual på hvordan det skulle gjøres. Man fikk jo så mange rare self-tapes.

Da var det ikke noen rutine på det, men nå tror jeg folk er mye flinkere og skjønner basics med lys og nøytral bakgrunn. Likevel så føler jeg at det er å gi jobben din til noen andre, og akkurat det må vi diskutere. Om det er det vi vil.

54

– Kan du se noen fordeler ved bruk av self-tapes fremfor prøvefilming?

– Ja, hva kan være fordelen ...

– Personlig synes jeg at det er vanskelig å se noen fordeler, men hvis jeg skulle tenkt på noe, måtte det jo være at det er ganske enkelt å sende ut en liten brief og noen scener, og så få en self-tape tilbake. Det er klart at da slipper du jo den telefonen, den kaffen, det glasset med vann. Du slipper den samtalen, og du bruker jo mye mindre tid. Samtidig så bruker man jo ganske mye tid på å administrere alle disse self-tapene og få dem lastet opp og registrert.

Men det er den fordelen folk sier, opplever jeg, at man bruker mindre tid og kan kalle inn flere. Jeg synes jo ingen av de argumentene egentlig er gode argumenter, men nå er det er mange måter å jobbe på, og mange årsaker til at man jobber med casting.

Jeg er nok mer interessert i folk enn i film, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er veldig interessert i det møtet med folk, og jeg synes at det er det som er givende for meg med å jobbe med casting. Og det som gjør at jeg synes det er så sykt gøy!

– For skuespillerne da, hvilke fordeler kan self-tapes ha for dem?

– Hvis du virkelig ikke liker å gå på casting og blir veldig nervøs i den situasjonen. For noen synes jo det er skikkelig ubehagelig og føler at de aldri får

– For meg er det å se noen på en self-tape og det å ha noen i rommet, to enormt forskjellige ting, sier Celine Engebrigtsen, grunnlegger av castingbytået Stella Casting. Foto: Luise Nes

55

det til, de føler seg bare dumme, og synes alt med det er veldig ekkelt. Men da kan det godt hende at det er veldig deilig å gjøre det selv. Å få være alene eller med et menneske du har tillit til, og det kan jeg veldig godt skjønne. Og hvis det er sånn, da kan det være kjempefint å kunne si at man kan lage en self-tape som vi kan se på i første omgang.

Men det må komme fra skuespilleren, føler jeg da.

Jeg synes det er riktig at det kommer fra dem.

HVORDAN SER FREMTIDEN UT? – Nå har vi jo allerede hatt noen måneder hvor vi har kunnet leve som normalt, men tror du vi kommer til å gå tilbake til der vi var før pandemien? Eller er utstrakt bruk av self-tapes uansett uunngåelig i en digital tidsalder?

– Jeg tenker at det kommer litt an på hva som kommer ut av den diskusjonen her kanskje, og det møtet vi skal ha med dere i forbundet. Det er jo det vi må forholde oss til, tenker jeg. Er det unison enighet om at dette er helt topp, da er jo det et interessant og tydelig signal. Men jeg føler i hvert fall at vi i Stella Casting, vi kaller inn folk.

– Vi lever av dem, det må vi huske. De er vårt gull og vår kapital. Uten skuespillere blir vi ikke gode castere, så det er kjempeviktig at vi lytter til

56

dem og vi må alltid forsvare dem i alle saker. Det har i hvert fall alltid vært vårt standpunkt. Vi er på skuespillernes side, det er våre folk, liksom.

FORBUNDET JOBBER VIDERE Norsk Skuespillerforbund ønsker en god dialog og et godt samarbeid med casterne, og har invitert til et dialogmøte i våre lokaler tirsdag 3. mai. Bakgrunnen for møtet er bekymringshenvendelser vi har mottatt, både fra våre medlemmer og fra castere om situasjonen med økt bruk av self-tapes. Dette ønsker vi å imøtekomme ved å invitere til et bredt møte for å snakke om muligheter for en felles veileder for gode rekrutteringsprosesser. Flere medlemmer har jobbet over tid med dette temaet, og har samlet erfaringer som vil bli delt på dialogmøtet. Fra casterne har det vært svært god respons på invitasjonen, og de aller fleste som arbeider i Oslo-området har takket ja til å delta. Vi har stor tro på at en samtale omkring temaet kan være nyttig og gavne både castere og skuespillere.

Tema for møtet: Hvordan jobber castere med self-tapes? Hva er tanken bak? Har ­arbeidsmetodene endret seg gjennom pandemien? Hvordan ser dette ut fra en skuespillers side? Hvordan kan vi finne gode arbeidsmåter for alle parter for framtiden? Kan vi enes om noen retningslinjer?

VI MINNE S

HANS-ERIK DYVIK HUSBY 1 5 .0 6 . 1 9 7 2 – 1 9. 1 1 . 2 0 2 1

Foto: Det Norske Teatret

Da Hans-Erik Dyvik Husby døydde i november i fjor, var vi mange i teateret som kjente på eit stort tap. Med sin intense og personlege versjon av tittelrolla i Jesus Christ Superstar på Det Norske Teatret i 2009, gjorde Hans-Erik djupt inntrykk på eit stort publikum. At innhaldet i musikalen om Jesu oppstode frå døden hadde ein så konkret og tydeleg analogi i Hans-Erik si eiga gjenoppstode frå 24 års rushelvete prega sjølvsagt publikum, men kanskje mest alle oss som fekk følgje han i denne transformasjonen til ein truverdig Jesus.

Hans-Erik var kjent som den flamboyante, sjølvutleverande frontfiguren og vokalisten Hank von Helvete i det største av alle norske undergrunnsband, Turboneger. Denne rolla hadde han brukt for skape seg ein scenepersonlegdom få i dette landet kunne vise maken til, og brukte både eigne og andre sine demonar for å løfte bandet inn i undergrunnshimmelen.

Han var ein rockens avgud, ein suggererande punkpredikant, ein karismatisk outsider. Men også ein sliten narkoman.

Eg hadde fått oppdraget frå Det Norske Teatret om å setje opp JCS og var på jakt etter ein Jesus-skikkelse.

Det var rebellen, opprøraren, den utstøytte og Messiasliknande rockestjerna med ein brei og trufast fanskare eg ville vise. Det var ein vill idé å kontakte Hans-Erik, sjølv artistnamnet var sjokkerande med tanke på rolla han skulle bere. Men det var samstundes den mest opplagde.

Første gongen han møtte, for å ta plakatbildet, var han både rusa og full. Men han var fast overtydd om at han måtte bli heilt rusfri skulle han klare denne oppgåva. Derfor la han seg inn til avrusing på ein klinikk som følgde det

såkalla Narconon-programmet som grunnleggjaren av Scientologikyrkja, L. Ron Hubbard, hadde funne opp. Metoden er rekna som kvakksalveri av norske helsestyresmakter.

Men han fungerte for Hans-Erik. Og han stilte til første leseprøve rusfri og abstinensfri. Med ein konvertitts tru på scientologi og ditto forakt for den medisinske vitskapen.

Og han imponerte stort på prøvane. Hans-Erik var førstemann inn om morgonen, og sist heim for dagen. Han var audmjuk, arbeidsam, og sjarmerande. Vi opplevde ein vennleg, trufast, morosam og karismatisk kollega som hadde trua på alt vi gjorde. Han var støttande, omsorgsfull og misjonerande.

Billettsalet var enormt, pressedekninga historisk, forventinga skyhøg, og i midten stod ein nyleg avrusa debutant med all verdas fallhøgde føre seg. Men for ei rolle han presterte! Aftenpostens Mona Levin framheva roa han viste, i kontrast til det sydande scenebildet. VGs Yngve Kvistad undra seg over kvar Hans-Erik sluttar og Jesus-rolla begynner. Noko svar får vi aldri. Men at han klarte å forvandle smerta si til kunst, er det liten tvil om.

Erfaringa frå teateret tok han vidare med seg, og gjorde fine rolletolkingar seinare, både på scenen og på det store lerretet. Vi er stolte og glade for det vi fekk til saman, både på og av scenen.

Heile Det Norske Teatret minnest samarbeidet med Hans-Erik Dyvik Husby med stor glede, og lyser fred over hans minne.

Skrevet av Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret.

57

VI MINNE S

BRIT STEINSVIK 2 5 .0 6 . 1 94 8 – 0 8 . 1 1 . 2 0 2 1

Foto: Privat

Da Brit Steinsvik døde 8. november 2021, mistet vi en sterk og tydelig talsperson for både figurteaterkunsten og for klimasaken.

forhold. Forestillingene hennes kunne bli om­diskuterte, men de var aldri kjedelige eller likegyldige.

Brit utdannet seg først til bioingeniør, før hun i 1988 etablerte Tromsø Dukketeaters profesjonelle del sammen med Randi Nilssen. Selv traff jeg Brit på den internasjonale figurteaterfestivalen i Charleville i Frankrike i 1987. Da var hun full av ideer og pågangsmot. Hun fikk sin figur­teater­ utdanning fra Riksteatret og fra DAMU i Praha, og var en sentral scenekunstner i produksjonen Polarsirkus, som Tromsø Dukketeater produserte på Nordland Dukke­teater­ verksted i Stamsund mens jeg var daglig leder der i 1992.

For Brit lå det ikke noen motsetning i å kombinere solide røtter i Nord-Norge med et internasjonalt engasjement og et stort internasjonalt kontaktnett.

Den første forestillingen hun produserte i sitt eget kompani «Dukkoppteatret», var en samproduksjon med Nordland Dukketeaterverksted og Hålogaland Teater.

Brit vek ikke tilbake for store utfordringer, og hadde selv dramatisert Dostojevskis Forbrytelse og straff.

Brit var en kunstner som hadde mye på hjertet, og som ikke var redd for å gi uttrykk for hva hun mente, enten det gjaldt politikk, kunst eller mer personlige

De siste årene har det særlig vært klimasaken Brit har brent for, og hun har vært en pådriver for at også Norsk Skuespillerforbund aktivt skal ta del i å gi scenekunst- og filmbransjene en tydeligere grønn profil.

Vi savner Brit Steinsvik i Norsk Skuespillerforbund og i det norske figurteatermiljøet. Jeg er sikker på at hun ville vært enig i at det beste vi kan gjøre for å hedre henne, er å fortsette å kjempe for de mange viktige sakene hun var opptatt av.

Skrevet av forbundsleder Knut Alfsen.

VI MINNE S

RUSTAM LOUIS FOSS 2 6 .0 9. 1 9 8 8 – 0 9. 1 1 . 2 0 2 1

Foto: KHiO*

9. november 2021 ble Rustam brutalt revet ut av tiden, bare 33 år gammel.

Men så kom støtten. Varmen. Minnene om all gleden Rustam hadde spredt.

Vi ble kjent med Rustam som en av mange utålmodige kunstnerspirer ved NSKIs fagskoleutdanning i skuespiller­ fag høsten 2012. Han var som de andre studentene: ung, ambisiøs, ivrig og lett å engasjere. I tillegg var han noe mer, preget som han var av sin bakgrunn. Erfaringer de fleste av oss ikke kan forestille oss. Men han hadde klatret brattere bakker enn de andre, for han hadde så store drømmer! Han ville spille! Skrive! Dele! Fortelle! Bli sett!

13. november arrangerte Rustams klasse­ kamerater en minnemarkering på Bislett, med påfølgende minnestund hos oss på skolen.

Dette førte ham, etter endt utdanning hos oss til KHiO, til bachelorprogrammet på Teaterhøgskolen. Han var enda nærmere å oppnå drømmen. Han skulle klare det! Han som hadde flyktet som barn fra Tsjetsjenia, hadde nesten fått det til!

Kunne kanskje bli til en av de stjernene han lengtet etter å nå ...

Alle bar vi vitnesbyrd om at Rustam var blitt sett. At han hadde berørt oss med sitt nærvær. Rustam. En stjerne som flammet opp og brant ut så altfor tidlig.

Men slik skulle det ikke gå. Gradvis ble det ­vanskeligere å bære all bagasjen, og Rustam ble psykisk syk.

Rus­problemer. Voldsepisoder. Psykose. Rettssaker.

Behandling. Tvungent psykisk helsevern.

Det var utrolig rørende og sterkt å se dem alle sammen! Klassekamerater, venner, kollegaer, Rustams tante som brakte ham til Norge, hans lærere fra KHiO og det Tsjetsjenske miljøet i Oslo.

Vi lyser fred over Rustam Louis Foss’ minne.

Skrevet av Yngve Marcussen og Øyvind Frøyland, på vegne av NSKI Høyskole.

Bislett. Kniv. Skutt av politiet. Vi har alle sett presseoppslagene.

*Foto: KHiO, 2014, fra opptak til bachelor i skuespill, avdeling Teaterhøgskolen. Bildet ble tatt i forbindelse med opptaket som student på KHiO, og var synlig i publikumsfoajeen sammen med portrett av alle de andre studentene i klassen.

VI MINNE S

LIV THORSEN 3 1 .0 5 . 1 93 5 – 2 1 . 1 2 . 2 0 2 1

Foto: Nationaltheatret

Skuespilleren Liv Thorsen døde 21. desember 2021, etter kort tids sykdom, 86 år gammel.

Liv Thorsen var fra Porsgrunn og kom inn på Statens Teaterskole i 1956. I elevtiden fikk hun prøve seg i mindre roller, blant annet som Eva Snekkersveen i Trost i taklampa på Det Norske Teatret og som Veronica i apartheid-dramaet Jeg så deg på Folketeateret.

I 1958 filmdebuterte hun i Arild Brinchmanns Ut av mørket. Som ferdig utdannet skuespiller gjorde hun en sensasjonell debut i Lars Bergs drama Maria på Det Norske Teatret i 1959. Hun ble så straks knyttet til National­ theatret, der hun tilbrakte praktisk talt hele karrieren.

De første årene her spilte hun mest komiske biroller, men hun spilte også Hedvig i Vildanden og Laura i Glassmenasjeriet samt Miriamne i Maxwell Andersons Vintersolhverv i Fjernsynsteatret.

I overgangen fra 1960- og 1970-tallet ble hun særlig involvert i teaterets oppsøkende virksomhet, husket for innsats i bruksdramatikk som Svartkatten og Pendlerne. Hun var også minneverdig til stede i Bjørg Viks To akter for fem kvinner, både på Nationaltheatret og i Fjernsynsteatret.

Hun ble også med i gründerensemblet da Teateret på Torshov ble opprettet, og bidro her med energi og spilleglede, ikke minst i Dario Fos Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! En av sine aller fineste oppgaver leverte hun som Edith i Arne Skouens Ballerina i Fjernsynsteatret.

Etter et opphold på Nordland Teater 1982–1983 vendte hun hjem igjen til Nationaltheatret og til roller som mor Aase i Peer Gynt, ammen i «Faderen» og mrs. Pearce i Pygmalion.

I dag er hun kanskje best husket for TV-sitcom-serien Mot i brøstet.

Men dette var bare én av over 100 roller hun kunne se tilbake på i 1998, da hun trakk seg tilbake etter 40 allsidige år som skuespiller.

En klok og følsom scenekunstner er nå borte.

Skrevet av Bent Kvalvik. Minneordet ble opprinnelig publisert i Dagsavisen og i Aftenposten. Stikkordet har fått tillatelse til å videreformidle teksten.

VI MINNE S

SVERRE BENTZEN 0 6 . 1 0. 1 94 1 – 0 4 .0 1 . 2 0 2 2

Foto: Det Norske Teatret

Sverre Bentzen døydde 4. januar, 80 år gamal. Med bortgangen hans har den djupaste og mest klangfylte bassrøysta i norsk teater stilna for godt. Sverre Bentzen var fast tilsett på Det Norske Teatret frå 1990 og spelte store og varierte roller i nær sagt alle sjangrar. Han blir særleg hugsa for sterke roller i det klassiske repertoaret frå Shakespeare, Tsjekhov, Strindberg, Norén og Ibsen.

Robert Wilson var ikkje i tvil om at det var Sverre som skulle spele den eldste Peer i den storslegne framsyninga Peer Gynt frå 2005. Sverre Bentzen var ettertrakta som skodespelar og ein godt likt kollega. Minnet hans vil leve vidare i teateret vårt – også gjennom den noko uhøgtidelege, men likevel særs høgthengjande «Sverre Bentzen-Prizen» og den uoffisielle «Sverre Bentzen-dagen», som kvart år blir markert den 25. januar. Prisen går til ein tilsett som har bidratt sterkare enn forventa i året som gjekk.

Utgangspunktet for stiftinga av prisen kan førast tilbake til Sverre sin utrettelege innsats for teateret. 25. januar 2007, altså fleire år før Det Norske Teatret gjekk over til repertoarspel, var nemleg Sverre aktuell i samtlege framsyningar den dagen,

fire i talet. Han var fysisk på prøvar på føremiddagen og spelte i Helten på den grøne øya på Prøvesalen (no Scene 3) på kvelden. I tillegg figurerte han på video under framsyninga av Hair på Hovudscenen og var stemma som runga over lydanlegget på Scene 2 der Bussen stod på plakaten.

Ein forbausa og lattermild Sverre kunne ta imot diplom og heider i kantina dagen etter. Prisen lever i beste velgåande og kvart år kan tilsette nominere kollegaer som har strekt seg langt.

Sverre Bentzen sette eit godt døme for arbeidsmoral og styrke i kollegiet vårt. Vi er mange som vil sakne han.

Vi lyser fred over Sverre Bentzens minne.

På vegne av venner på Det Norske Teatret.

Skrevet av Erik Ulfsby. Minneordet ble o ­ pprinnelig publisert i Aftenposten. Stikkordet har fått ­tillatelse til å videreformidle teksten.

SKEIVT KULTURÅR

62

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette markeres av kunst- og kulturaktører over hele landet under Skeivt kulturår 2022.

Den 21. april 1972 ble straffelovens paragraf 213, som forbød seksuelle handlinger mellom menn, opphevet. I anledning 50-årsmarkeringen av dette har Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv gått sammen om å invitere kulturaktører fra hele landet til å delta i Skeivt kulturår 2022 – en nasjonal feiring med forestillinger, arrangementer, utstillinger, seminarer og mer, som formidler og synliggjør skeiv kunst, kultur og historie.

Skeivt kulturår 2022 har ingen offisiell arrangør og er åpent for alle små og store aktører innenfor kunst- og kulturfeltet som ønsker å bidra til markeringen med prosjekter som har en skeiv profil. Det betyr at alle prosjekter gjennomføres av hver enkelt aktør, innenfor egne rammer og budsjetter.

Har du lyst til å delta, eller vil du vite mer? Initiativet har en egen Facebook-gruppe som er åpen for alle som ønsker å følge med på eller bidra med sitt prosjekt til Skeivt kulturår 2022. Her diskuteres og utveksles ideer, og det deles informasjon om planer og møter.

For å skape en felles profil for alle som er en del av Skeivt kulturår har Nasjonalmuseet, i samarbeid med Metric Design, produsert grafisk materiale og en logopakke som kan benyttes fritt av alle som ønsker å knytte sitt prosjekt til markeringen. I tillegg er det opprettet en nasjonal kalender for alle små og store kulturarrangementer under Skeivt kulturår 2022: skeivkulturkalender.no. Kalenderen er utviklet og driftes av den frivillige teknologigruppen i Oslo Pride, og er åpen for alle som vil melde inn sine arrangementer. (Det er nulltoleranse for arrangementer som fremmer homofobi, transfobi, rasisme eller andre ekskluderende og hatfulle holdninger. Hvert arrangement gjennomgås og kontrolleres før publisering i kalenderen.)

Design: Metric

63

KLIPPEROMMET

VELKOMMEN TIL ÅPENT HUS

Foto: Kristine Grimsrud

Torsdag 25. august inviterer Norsk Skuespillerforbund, sammen med Norske Dansekunstnere, Skuespiller- og danseralliansen og Norsk Skuespillersenter, til Åpent hus i Welhavens gate 1!

Åpent hus arrangeres for at du skal få bli bedre kjent med oss – og vi med deg. Vi byr på et aktuelt og lærerikt program, guidet tur på huset og generelt god stemning. Hos oss møter du hele fire organisasjoner som jobber og brenner for det samme, nemlig å ivareta dine interesser. Vi er her for at du skal få være kreativ og i utvikling, samtidig som du har en trygg arbeidshverdag.

Huset er åpent mellom klokken 14.00 og 18.00. Følg med på våre nettsider og på Åpent hus sitt Facebookarrangement for mer informasjon og program!

64

KALENDER 19. JUNI

• Heddaprisen

25. AUGUST

• Åpent hus i Welhavens gate 1

28. AUGUST

• Frilansprisen

1. SEPTEMBER

• Søknadsfrist Fond for frilansere • Søknadsfrist UD reisestøtte scenekunst • Spenn – produksjonsmidler til scenekunst for barn og unge

2. SEPTEMBER

• Søknadsfrist Norsk kulturfond • Søknadsfrist Fond for lyd og bilde

18. OKTOBER

• Statens kunstnerstipend

1. NOVEMBER

• Årlig audition på Riksteatret

NB: Søknadsfristene kan endre seg. Sjekk støtteordningenes nettsider for oppdaterte frister.

65

KLIPPEROMMET

ÅRLIG AUDITION Årlig audition gir nyutdannede og etablerte skuespillere en mulighet til å vise seg frem for et publikum bestående av filmprodusenter, dramaturger, TV-produsenter, ­produksjonssjefer, castere, teatersjefer, regissører, instruktører og andre som jobber med rollebesetning. Årets arrangement går av stabelen tirsdag 1. november på Riksteatret. ­Informasjon om søknadsfrist, ­oppdaterte søknadskriterier og søknadsskjema vil snart bli tilgjengelig – følg med på skuespillersenter.no!

T I L B R I N G H Ø ST E N H O S N O R S K S KU E S P I L L E R S E N T E R

Norsk Skuespillersenter er et kompetanse­senter for ­profesjonelle skuespillere. Målet vårt er å gi deg som skuespiller faglig påfyll og nettverk, og bidra til at du får en lang skuespillerkarriere i stadig utvikling. Som vi sier: Din utvikling fortsetter hos oss!

Hos oss står det kunstneriske i høysetet. Programmet vårt er møysommelig satt sammen og utarbeidet med stor kjærlighet for faget. Målet vårt er at du skal gjenoppdage hvorfor du ble skuespiller hver gang du er på kurs hos oss. Vi skal tilby kvalitet og bredde, og håndplukker kursholdere og samarbeidspartnere for hvert enkelt kurs.

66

Norsk Skuespillersenter skal være et ­kompetansesenter for skuespiller i hele landet, og vi ønsker å bidra til at det skal være mulig å jobbe som skuespiller, uansett hvor du velger å bo. Vi holder derfor jevnlig kurs andre steder enn i våre lokaler i Oslo, og vi har de siste to årene tilbudt flere webinarer. Skuespillersenteret har et nasjonalt mandat som vi jobber kontinuerlig med å fylle, og vi samarbeider tett med ulike aktører på teater- og filmfeltet, fra nord til sør, og øst til vest.

1. juni slippes høstprogrammet. I tillegg kommer nye tilbud og kurs jevnt og trutt gjennom året. Følg med på våre nettsider ­­www.skuespillersenter.no – vi håper du finner noe som interesserer, engasjerer og inspirerer deg!

Har du et kursønske, eller innspill til oss? Ikke nøl med å ta kontakt – vi vil gjerne høre fra deg!

V I G R AT U L E R E R 14. DESEMBER Per Jansen fylte 80 år

9. FEBRUAR Kirsti Grundvig fylte 75 år

2. APRIL Yngve Seterås fylte 75 år

29. DESEMBER Bernhard Ramstad fylte 75 år Yendini Yoo Cappelen fylte 70 år Mira Zuckermann fylte 70 år

12. FEBRUAR Gerald Pettersen fylte 70 år

3. APRIL Inger Teien fylte 85 år

18. FEBRUAR Gøril Haukebø fylte 75 år

20. APRIL Karl Bomann-Larsen fylte 75 år

19. FEBRUAR Vidar Sandem fylte 75 år

28. APRIL Lars Brunborg fylte 70 år

8. MARS Liv Hege Nylund fylte 75 år

16. MAI Annicke Gill Haukås fylte 75 år

29. MARS Nina Engelund fylte 70 år

20. MAI Kjersti Fjeldstad fylte 70 år

30. DESEMBER Kai Remlov fylte 75 år 17. JANUAR Karen Høie fylte 70 år 30. JANUAR Jaap den Hertog fylte 70 år

VIL DU BIDRA TIL STIKKORDET?

Har du tips til saker, eller ønsker du å bidra med en tekst til Stikkordet?

Da vil vi gjerne høre fra deg!

Send inn dine ønsker eller bidrag på e-post til nsf@skuespillerforbund.no, og følg med på våre nettsider for innleveringsfrister for kommende nummer.

67

B REPLIKKEN

­- blad

Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate 1 0166 Oslo

– Det er 50 år siden vi fikk endret den forferdelige loven. 50 år kan virke som en veldig lang tid. Men det er egentlig en ganske kort tid i historien vår. Innimellom der har man brutt skanse for skanse, med en bratt oppoverbakke for hvert eneste framskritt vi har fått. Det skal vi ikke glemme.

SAGT SIDEN Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, til Dagsavisen om Skeivt kulturår 2022 og 50-årsmarkeringen av avkriminaliseringen av homofili i Norge.

SIST

skuespillerforbund.no

68