Stikkordet, jubileumsutgave

ST I K KO R D E T

2 2

ST I K KO R D E T J U B I L E U M S U TG AV E 2 0 2 3

Utgiver: Norsk Skuespillerforbund v/ Per Emil Grimstad Redaktør: Kajsa Traaholt Layout: Vild – vild.no Trykk: Thure Trykk Opplag: 1800 Forside: Laine Gundersen

Norsk Skuespillerforbunds administrasjon:

NSFs styre:

Daglig leder: Nina Tveit

Forbundsleder: Per Emil Grimstad

Marianne Roland, Gudrun Skuggedal, Kristine

Nestleder: Anne Kokkinn

Sollid, Anna Dyrlie Mortensen, Helle Løkken

Julie Støp Husby

Gilje, Anders Bredmose, Harald Askestad

Helga Guren Raymond Corrado Knutsen

Adresse: Dronningens gate 16, 0152 Oslo

Modou Bah

Telefon: 21 02 71 90

Jarl Flaaten Bjørk

Telefontid: Mandag – tirsdag 10.00 - 14.00 og torsdag – fredag 10.00 - 14.00.

E-post: nsf@skuespillerforbund.no Web: skuespillerforbund.no Facebook: norskskuespillerforbund Instagram: norsk_skuespillerforbund Stikkordet på nett: issuu.com/ norskskuespillerforbund

3

INNHOLD

Forbundslederen

5

Stikkordets opprinnelse

8

Brandingprosessen

16

Per Emil Grimstad er ny forbundsleder

20

Forbundsledere gjennom tidene

22

Æresmedlemmer

24

Hva er en skuespiller?

34

NSFs historie

42

Ein skodespelars arbeide med den lille raude

46

Kolle åpen

54

Rimfrost

60

Den store begrepsreisen

74

#metoo

82

Scenekunst for samekamp

86

Kunstig intelligens – En trussel

4

mot skuespilleryrket?

104

Vi minnes

108

Vi gratulerer

110

KJÆRE LESER AV STIKKORDET! Du leser nå i Stikkordets jubileumsutgave for 2023, i anledning Norsk Skuespillerforbunds 125-årsjubileum!

AV PER EMIL GRIMSTAD

125 år er en respektabel alder, også i fagforeningssammenheng, noe som vitner om at skuespillerne i Norge fulgte med i tiden og så behovet for å organisere seg under oppblomstringen av fagforeninger mot slutten av 1800-tallet. Det er noe vi som skuespillere i 2023 både kan være stolte av og ta med oss videre i vårt fagforeningsarbeid; Vi må følge med i tiden og tilpasse oss- og jobbe ut ifra hvordan samfunnet vårt ser ut i dag, i morgen og videre innover i fremtiden.

historien? Hvilke kamper har vi kjempet og hvilke seire og nederlag har vi bak oss? Videre er det jo nåtiden vi til enhver tid opererer i, og den eneste tiden vi kan gjøre aktive handlinger i, for å påvirke og jobbe for best mulige arbeidsforhold for oss skuespillere som yrkesgruppe. Hvordan vi opptrer i nåtiden, er med på å forme hvordan fremtiden kommer til å se ut. Derfor virker det hensiktsmessig i et jubileumsår å sette fokus både på fortid, nåtid og fremtid.

Dette med fortid, nåtid og fremtid får meg til å tenke på teaterforestillingen «En julefortelling» som går på Nationaltheatret nå i disse dager.

I denne Charles Dickens-fortellingen får den griske gjerrigknarken Ebenezer Scrooge besøk av tre ånder som hver for seg fokuserer på henholdsvis fortiden, nåtiden og fremtiden.

Fortiden viser Scrooge hvordan han var før og hvilke drømmer og drivkraft som var utgangspunktet hans da han satte kurs i livet.

Temaet for denne jubileumsutgaven av

Men hva er egentlig situasjonen hans i dag,

Stikkordet er «fortid, nåtid og fremtid». Som

i nåtiden, og hvordan vil fremtiden se ut om

125-årsjubilant er det naturlig å stoppe opp og

Scrooge ikke endrer kurs i livet? Jeg skal ikke

se seg litt tilbake. Hva har skjedd opp gjennom

røpe for mye for de av dere som eventuelt

5

har planer om å se denne forestillingen,

1650 medlemmer i ryggen, noe som er en

men det er noe besnærende over hvor viktig

fordobling av medlemmene våre på 25 år. Norsk

nettopp dette med både fortid og nåtid er, for

Skuespillerforbund representerer ikke lenger

å kunne gå i møte en best mulig fremtid.

bare teaterskuespillere fra de største byene i Norge, slik det var før. Nei, vi representerer

Noe av det vi i Norsk Skuespillerforbund ønsker

profesjonelle skuespillere fra hele landet, innen

å jobbe med i nåtiden, er å være tydelige på å

mange ulike områder som blant annet teater,

kommunisere ut hvem vi er og hva vi står for, for

scenekunst, film, TV, voice, dubbing osv. Dette

på den måten å styrke Norsk Skuespillerforbund

er med på å gjøre Norsk Skuespillerforbund til

som interesseorganisasjon og fagforbund

en betydelig og viktig kraft i norsk kulturliv.

for profesjonelle skuespillere i Norge. I den forbindelse har vi fått utarbeidet vår nye logo

Når vi nå ser tilbake på forbundets 125 år lange

som ble lansert under jubileumsfesten vår 27.

historie, så kan vi også stolt konstatere at vi

oktober tidligere i høst, og vi jobber kontinuerlig

har oppnådd gode resultater gjennom tidene,

med å sette fokus på forbundets mål, visjoner,

til tross for utfordrende situasjoner. Viktige

hensikt og rolle i dagens samfunn. Dette er

elementer for å oppnå positive resultater i

et viktig arbeid for å tydeliggjøre hvem vi er

vårt arbeid som fagforbund, både har vært

og hva vi står for, både ovenfor oss selv, våre

og vil fortsatt være: Et brennende engasje-

medlemmer, samarbeidspartnere og motparter.

ment, stor innsatsvilje og at vi står sammen i solidaritet! Ett av mine høyeste ønsker som

Slik jeg ser det, er en av Norsk Skuespillerfor-

forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund

bunds største utfordringer, både i dag og i tiden

handler om nettopp dette med at vi må klare

fremover, å navigere i et arbeidslandskap som

å stå sammen i ­solidaritet. For selv om det er

i stadig større grad påvirkes av digitalisering og

en klisjé så er det også en realitet; Sammen er

kunstig intelligens, i tillegg til en sam-

vi sterke! En seier til skuespilleren er en seier

funnsøkonomi som preges av inflasjon og flere

til oss alle, uavhengig av hvor eller hvordan

pågående kriger i ulike deler av verden. Dette

vi jobber som skuespiller. Derfor vil jeg også

er med på å overbevise meg om at min egen

oppfordre dere alle til å engasjere dere i kretsen

oppfatning av at fagforbund ikke bare var viktige

dere tilhører. For at vi skal kunne fungere som

før i tiden, men til stadighet bare blir viktigere

et fremoverlent og aktuelt fagforbund for

og viktigere, stemmer. Noen ser kanskje på

profesjonelle skuespillere, er vi helt avhengig av

fagforbund som noe gammeldags og utdatert,

engasjerte kretser med engasjerte medlemmer

men det er vi ikke; Norsk Skuespillerforbund

som er med på å diskutere saker og å sette

skal i hvert fall jobbe iherdig i tiden fremover

dagsorden. Det er vi som medlemmer av Norsk

for å møte utfordringene vi som skuespillere

Skuespillerforbund som er Norsk Skuespiller-

til enhver tid er nødt til å forholde oss til.

forbund, så la oss stå sammen som en tydelig og viktig stemme – skuespillernes stemme!

Det er gledelig å se at både satsingsom-

6

rådene- og medlemsmassen vår har vokst

Norsk Skuespillerforbund har 125 år med

og endret seg i takt med tiden. I dag kan

samspill bak seg. Slik jeg ser det er Norsk

vi gledelig registrere at Norsk Skuespiller-

Skuespillerforbund en sprek 125-årsjubilant,

forbund står sterkt med støtte fra om lag

og vi er klare for nye 125 år med samspill!

Forbundsleder Per Emil Grimstad. Foto: Lars Opstad

STIKKORDETS OPPRINNELSE

8

Rett før jul tikker det inn mail fra en skuespiller. Jeg vet godt hvem han er. Han takker for blomstene han mottok fra Norsk Skuespillerforbund da han ble pensjonist. I samme mail legger han ved noen bilder av medlemsbladet Stikkordet utgitt i 1972.

AV HELLE LØKKEN GILJE

Der står det “Redaktør: Per Tofte. I redaksjonen: Nils Ole Oftebro, Birgitta Edberg, Erik Hivju og Sigve Bøe”. 1972, gjentar jeg for meg selv. Det

ERIK HIVJU, RUNDT FEMOGTYVE ÅR.

er i overkant av 50 gode år siden. Hvor langt

«Du vet, i min alder så driver man og rydder

bak i tid strekker Stikkordet seg, egentlig?

og da gjerne i flere omganger. Først en mild omgang, hvor man beholder veldig mye. Helt

Jeg biter meg også merke i at avisen var

til du skjønner at du må være hard mot deg

utgitt av «Skuespillerunionen». Jeg sitter der

selv. Da dukket denne her opp». Erik viser meg

som et spørsmåls­tegn. Kanskje det var det

en liten, sort A4-eske med skisser, tegninger

­opprinnelige navnet til Norsk Skuespiller­

og trykte utgaver av Stikkordet. Han blar opp

forbund? Jeg må erkjenne at jeg kan uhyre lite,

og viser meg avisen hvor han selv var redaktør

eller sånn mellom oss, les ingenting, om NSFs

i 1974, og forteller at før han var det Wenche

opprinnelse. Den pipa har fått en annen lyd

Medbøe fra Det Norske Teatret. Da ble det

nå, takket være denne mailen fra Erik Hivju.

bestemt at arbeidet med å skrive skulle gå på omgang, som en slags stafett fra teater til teater.

Selv ble jeg ferdigutdannet skuespiller i 2019. Ved utgangen av siste skoleår havnet

«I perioden 1978-79 kommer Fjernsynsteatret,

jeg ved en tilfeldighet i et vikariat i Norsk

som den gang var en egen krets med et

Skuespillerforbund. Siden da har jeg vært

ensemble på rundt 10 skuespillere på det

innom administrasjonen og jobbet i forskjellige

meste, ut med sin utgave av Stikkordet».

settinger. Nå sitter jeg på en kafé i Oslo og

Denne utgaven ble også det siste nummeret

venter på å utveksle noen ord med dette

utgitt fra egen krets. Etter dette tok Norsk

spennende mennesket, og høre hva han kan

Skuespillerforbunds styre over ansvaret.

fortelle meg om Stikkordets opprinnelse.

Hvorfor? Det kommer jeg tilbake til.

Det er helt tydelig at disse skissene han viser meg, vekker minner hos Hivju. «Torbjørn

9

Halvorsen og Rolf Arly Lund, var to svært engasjerte menn i Unge Skuespilleres Forbund», fortsetter han, og nevner enda et forbund. Så før dere blir like forvirret som jeg var, skal jeg kjapt ta dere tilbake i tid og oppklare disse navnene: Da Norsk Skuespillerforbund ble stiftet i 1898 ble dette et forbund for den eldre garde. Den gang ble forbundet kun drevet av – og godene avgrenset til – de godt etablerte, voksne skuespillerne ved de faste ensemblene rundt om i landet. Denne holdningen var godt forankret i NSF, frem til de yngre skuespillerne på midten av 60-tallet så seg lei. Unge skuespillere fikk ikke naturlig innpass i forbundet, selv med utdanning. De måtte vente 3 år etter endt utdannelse før de kunne søke om medlemskap, men da kunne de bli tatt opp uten å bli evaluert.

For skuespillerne i det frie feltet, uten utdanning, var det enda strengere. De måtte i praksis jobbe 5 år sammenhengende med teater før de i det hele tatt ble tatt opp til vurdering, men selv ikke det var en garanti for medlemskap. Unge skuespillere uten fast engasjement ble etter hvert lei av å være en form for aspirantgruppe for de eldre, og denne frustrasjonen ble drivkraften til de yngre skuespillerne som til slutt gikk sammen om å stifte Unge Skuespilleres Forbund (USF), som siden byttet navn til Skuespillerunionen.

Det vil si at vi på et tidspunkt i historien opererte med to forskjellige forbund for skuespillere.

skole i Trondheim, og gått i lære hos Sigurd Allern - den berømte marxist-leninisten».

Erik begynte i jobb på Nationaltheatret tidlig

10

på 70-tallet og engasjerte seg sterkt i USF,

Are Storstein er også et navn Erik trekker frem

i godt selskap med nettopp Rolf Arly Lund

som en viktig mann for Stikkordet, den gang

og Torbjørn Halvorsen, for å nevne noen.

Erik selv var redaktør. «Are var en meget hardt­

«De var grunnen til at jeg ble bedt med inn i

arbeidende mann, og etter min mening uunn­

redaksjonen til Stikkordet», kan han fortelle.

værlig i skapelsen av denne avisen da vi jobbet

«Jeg hadde nemlig fortalt at jeg hadde vært

sammen. Han var blant annet teknisk ansvarlig

redaktør i skoleavisen hos Gerhard Schønings

for trykking, redigering m.m. Ikke minst i 1986

da han ble temaredaktør da det nye forbundet

hvordan de den gang produserte aviser. Fra

tok kontroll over avisen. Et flott menneske

skisse til ferdig resultat. Skissene han viser er

jeg ble veldig glad i», forteller han varmt.

skissert for hånd, og bilder er klippet og limt sammen på samme ark. Så viser han meg ferdige utgaver av dem igjen, slik de ble sendt ut til medlemmene den gang. Det verste er at

FRA SKISSE TIL AVIS

jeg gjenkjenner denne prosessen fra da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Dette får meg til

Erik drar frem noen gamle ark fra den sorte

å stusse på om det egentlig er en generasjon

boksen. Det er skisser og kladdeark som viser

mellom oss eller ikke. Det skal sies at vi også

11

lærte pols og reinlender på den skolen jeg

ringvirkninger, og ble ifølge Hivju fulgt av stort

gikk. Det er med andre ord store muligheter

sett alle. Sommeren 1972 meldte ytterligere tolv

for at Røros grunnskole rett og slett oppfostret

skuespillere seg ut av NSF i protest. Medlems­

eldgamle folk og ikke bare hang bakpå med

tallet i USF vokste raskt, og USF ble etter hvert

teknologien. Men nå skal jeg ikke spore mer av.

like store som Norsk Skuespillerforbund.

Før møtet med Erik hadde jeg tatt meg en tur til

Det var i denne perioden de besluttet

Nasjonalbiblioteket hvor vi også den dag i dag

å endre navnet til Skuespiller­

sender alle utgaver av Stikkordet til. Der hadde

unionen, og Unionsavisa ble til.

de medlemsbladet liggende inne fra så tidlig som 1972. Jeg hadde et ørlite håp om at det skulle komme tydelig frem i den første avisen at dette var det første medlemsbladet som ble skrevet. Bønnen ble dessverre ikke hørt. Det

STIKKORDET

som derimot er sikkert er at avisen den gang

Tanken med avisen var at den skulle fungere

het “Unionsavisa” og ble utgitt av Skuespiller­

som en informasjonskanal blant Skuespiller­

unionen, og dette måtte jeg få svar på.

unionens medlemmer, på tvers av landet. Hver krets fikk ansvaret for å skrive hvert sitt nummer av Stikkordet og dette gikk på omgang. Men når i historien fikk bladet navnet Stikkordet?

UNIONSAVISA

I det tidligste bladet jeg fant på biblioteket,

«Stikkordet er skapt ut av en kampsituasjon,

Unions­avisa, fra 1972, står det følgende:

og ble brukt til å kjempe mot det gamle

“Skuespillerunionens avis har ikke fått noe

konservative NSF», forteller han. “De ville ha

navn. Vi vil at medlemmene skal komme

en beskyttet arbeidstittel for skuespillere,

med forslag. Vinner­forslaget belønnes

beskytte faget og ikke slippe amatører inn.

med en rød butelje og navn i avisen!”

Dette protesterte vi på. Det var mange som gikk inn i filmen, for eksempel, uten skole og

Medlemmene fikk ikke mange månedene

ble glimrende skuespillere. Å holde så mange

på seg til å komme opp med et navn, for

mennesker utenfor ble en umulighet. Alle

allerede i neste utgave står det følgende:

trenger beskyttelse mot utnyttelse». Jeg synes

“Skuespiller­unionens avis kommer her med

det er interessant hvordan Hivju opplevde

sitt andre nummer, og navn har det blitt. (...)

dette den gang, for det er jo fremdeles en liten

Vi kunne ikke enes om noen av navnene,

debatt om hvorvidt NSF skal åpne opp for flere

selv om alle syntes “Dionysos-posten” hadde

medlemmer, eller ikke. Norsk Skuespillerforbund

både flukt og det vidunderlige over seg. Så

nektet å endre medlemskriteriene og USF

plutselig falt “Stikkordet”, og alle var enige om

oppfordret til slutt til boikott av forbundet. De

at det skulle barnet hete”. Så den rødvins-

ba skuespillere om å ta avstand og ikke melde

flasken vil jeg anta redaksjonen tok selv.

seg inn i det gamle forbundet. Dette fikk store

12

Da Finn Kvalem ble valgt som formann i NSF, åpnet han opp for en sammenslåing mellom de to forbundene. Den 25. april 1976 møttes de to org­anisasjonene på Centralteatret i Oslo, og vedtok sammenslåing med Finn Kvalem som formann. Den nye ledelsen ville nå ha kontroll over medlemsbladet og hva som skulle komme ut – de hadde skjønt hvilken rolle medlemsbladet hadde spilt i informasjonsflyten mellom skuespillerne i landet. “Det skjønte de ganske seint», minnes Hivju og humrer litt.

“Spesielt spilte Stikkordet en stor rolle i den store avstemningen om sammensmeltingen av de to forbundene. Av stemmene i NSF var det 149 for sammenslåing, og 21 imot. Da vi alle møttes på Centralteatret, var det 268 for, og kun 18 imot». Jeg tror ikke Erik sier seg uenig, når jeg skriver dette, at Stikkordet helt åpenbart spilte en stor rolle for skuespillerne den gang. Bladet kan ha vært med på å “samle landet”, som eneste lukkede Informasjons- og kommunikasjonsplattform den gang.

“DU KOMMER IKKE UNNA EN FAGFORENING” Hivju oppsummerer med å si: «Du kommer ikke

Jeg takker for en veldig fin samtale med en

unna en fagforening. Vi skal ikke ta politiske valg

raus og klok kollega, som fremdeles er en

og drive partipolitikk, men noen ganger kommer

aktiv og engasjert skuespiller. Kanskje har dere

vi innom politiske spørsmål i samfunnet, og disse

allerede lagt merke til mannen som spiller “Einar

må vi være villige til å ta tak i”. Hivju understreker

Gerhardsen” i NRK sin storsatsing, “Makta”?

også at tette bånd mellom fagforeninger og partier kan misbrukes, “vi må ikke være bundet av parti når det gjelder de store spørsmålene”.

Han understreker at vi i all hovedsak bør holde oss til lønn og arbeidsvilkår. «Alt dette dreier seg om å engasjere seg, og det å bry seg».

13

STIKKORDET GJENNOM TIDENE STIKKORDET GJENNOM TIDENE

1970-tallet

1980-tallet

2000-tallet

14

1990-tallet

2010-tallet

2020-tallet

15

BRANDING­ PROSESSEN INTERVJU MED DESIGNER LAINE GUNDERSEN

When Norsk Skuespillerforbund (NSF)

experience, my specialty is in unraveling the true

­approached me at the beginning of

essence that lies at the core of businesses and

2023 to help brand their 125-year jubilee,

organizations. I believe that at the heart of every

we couldn't have foreseen the extent of the transformation that awaited us. What began as an endeavor to ­commemorate a significant milestone soon evolved into an extensive rebranding

organization lies an authentic story waiting to be told and I have made it my mission to help bring these stories to light. My approach can be said to be akin to an actor delving into the depths of their character's emotions, seeking to evoke genuine connections through his or her work.

journey, sparked by the imperative to realign the organization's identity with the demands of the modern era.

As the founder and creative director of an independent branding studio nestled in Moss, Norway, my home until 2008 was the USA. Most of my years were spent in the vibrant city of Seattle. I thrive within a network of independent creatives spanning the USA and Europe. This

As the process unfolded, it became clear that a

interconnected community amplifies the

comprehensive rebranding was not merely an

strength and significance of our work on a

option, but a necessity. This unfolding trajectory,

global scale. I firmly believe that the fusion of

one that I enthusiastically embarked on with

international perspectives breathes a distinct

NSF, stands as one of the most profound and

vigor and resonance into our creative output.

rewarding chapters of my career, ­exemplifying the core of my expertise and passion.

As the journey with NSF continues, we are reminded that our true measure lies not only

16

As a seasoned branding consultant and

in what we accomplish but in the positive

graphic designer, with over three decades of

imprint we leave on the world at large.

125 YEARS OF LEGACY ILLUMINATED: THE POWER OF NORSK SKUESPILLERFORBUND’S NEW IDENTITY

UNVEILING THE DRAMATIC TRANSFORMATION OF IDENTITY In the ever-evolving world of performing

future. As NSF stands in the spotlight of its 125-year anniversary, a transformative branding journey unfolds, illuminating the path it has walked and the radiant future it envisions.

arts, where stories are woven into life, the essence of an organization lies within its identity. Like the pulse that syncs actors in an ensemble, branding beats through an organization, infusing life, and purpose into its

THE ART OF SELF-DISCOVERY

core. It is the foundation on which a narrative

The journey toward a redefined identity begins

is built, resonating with the very essence of

with introspection. Delving deep into the soul

the organization it represents. Just as actors

of NSF, this process involved collaborative

breathe life into characters, branding breathes

workshops, candid discussions, and insightful

life into an organization, crafting perceptions

consultations with members and partners.

and fostering connections. It is a guiding

The culmination of these efforts revealed a

light, directing actions, shaping destinies, and

profound mission - to elevate and empower

serving as a bridge between the past and the

the art of acting to unprecedented heights.

17

This mission laid the foundation for a vivid

It is perfectly timed amidst a whirlwind of

and inspiring vision - an image of a vibrant

transformative changes. As NSF welcomes new

acting community defined by boundless

leaders in both the board and ­administration,

creativity, unfettered diversity, and harmonious

inaugurates new and modern office spaces,

collaboration. This collective aspiration was

and celebrates its momentous 125-year

distilled into a set of core values - integrity,

anniversary, the unveiling of a new logo

solidarity, empowerment, and compassion -

seamlessly aligns with these dynamic shifts.

which serve as the guiding compass for every

This convergence of change within NSF

action and aspiration of the organization.

echoes the broader transformations sweeping through the performing arts and the world at large. From the intersection of artificial intelligence and acting to the current actor

THE EMERGENCE OF THE SPOTLIGHT In the branding journey, a pivotal moment

strikes in the USA, the new logo signifies the association's readiness to illuminate, navigate, and lead in this era of profound change.

steps into the spotlight - the emergence of the new NSF logo. The spotlight as a logo isn’t just a visual element; it's a symbol that transcends the boundaries of imagery. Rooted in the very essence of acting, where performers take the

A BRIGHT FUTURE BECKONS

spotlight to illuminate emotions and narratives,

NFS’s branding journey has been ­challenging

the spotlight logo encapsulates the radiant

and rewarding, with the result just now

spirit of NSF's unwavering commitment. With

coming to life. In the coming year, the newly

a modern and dynamic design, this emblem

birthed identity will infuse fresh vigor into

resonates with symbolism, emanating vitality

NSF's future endeavors, a comprehensive

and progress. The spotlight logo takes on layers

handbook will serve as a guiding companion,

of significance. Much like an actor stepping into

defining the organization's purpose, vision,

the spotlight to bring attention to critical social

and values to be adopted into every action,

issues and provide a platform for marginalized

while a revamped website will enhance user

communities, the spotlight logo is emblematic

experience and all communication channels will

of NSF's profound commitment. It speaks of

echo the organization's ­contemporary identity.

their readiness to not only illuminate actors and

From reimagined materials to a captivating

the performing arts but also to cast light on the

social media campaign, the spotlight logo

societal narratives that often remain obscured.

serves as an unwavering beacon, heralding NSF's value in the industry and society.

18

NSFs LOGOUTVIKLING

1898

2012

AN EVER-EVOLVING IDENTITY

2023

fostering inclusivity, and driving progress. The spotlight logo, soon to grace center stage, not

The branding journey undertaken by Norsk

only pays homage to the organization's rich

Skuespillerforbund stands as a testament to the

history but also heralds the bright future it

intricate process of identity redefinition. It is a

embraces. As the emblem illuminates the path

resounding tribute to the organization's dedi­

ahead, NSF extends a heartfelt invitation to its

cation to actors and the acting profession, its

members to join in this transformative journey

position within a quickly changing world, and its

where the spotlight transcends the symbolic,

unwavering commitment to nurturing creativity,

and becomes a beacon of the power of unity.

19

PER EMIL GRIMSTAD ER NY FORBUNDSLEDER Mannen som er blitt valgt ut til å styre Norsk Skuespillerforbund de neste årene heter Per Emil Grimstad. Han er mange ting; tobarnsfar, ektemann, skuespiller, regissør og norgesmester på trekkspill, for å nevne noe. Han står opp mot selveste Kaptein Sabeltann sommeren gjennom.

Nå håper han å navigere Norsk Skuespillerforbund trygt gjennom utfordringene forbundet står ovenfor.

20

Per Emil Grimstad er fra et lite småbruk i Rygge

Derimot var han en storforbruker av de ulike

i Moss kommune. Han elsker fargen gul og har

tilbudene på kulturskolen, hvor han hadde opptil

hatt egg på brødskiven helt siden sin første

flere søskenrabatter på seg selv samtidig som

matpakke. Han er et utpreget B-menneske, og

han spilte saksofon i to ulike korps, og var aktivt

moren tydde til konjakkmarinert gravlaks for å

medlem i to trekkspillorkestre og to amatør­

motivere ham til å stå opp om morgenen. Alt

teater­grupper. I en alder av 16 kjøpte han en

han kan av ballspill har han lært av sin sønn.

mopedbil for å få med seg alle instrumentene.

Lappen han fikk med hjem i skolesekken på

Han er to ganger norgesmester på trekkspill,

barneskolen, hvor det sto «Rygge IL trenger

og har kjørt traktor siden han var 7 år. I tillegg

DEG!», tok ham til hans første og eneste

er han en ihuga Melodi Grand Prix-entusiast og

fotballtrening. Rygge IL trengte riktignok flere

skaper fest uansett hvor mange gjester som slår

fotballspillere, men de trengte ikke ham.

følge. Det går fortsatt gjetord i Ørsta om den

Vår nye forbundsleder, Per Emil Grimstad. Foto: Lars Opstad

gangen Per Emil inntok Ivar Aasen-suiten for å se

regissør for flere ulike teaterproduksjoner.

den norske finalen under turné med Riksteatret.

I stillingen som forbundsleder gleder han seg til I 2009 tok han en bachelorgrad i teater-

å besøke kretsene, snakke med medlemmene,

produksjon og skuespillerfag på Høgskolen i

sette fokus på skuespilleres arbeids- og

Nord-Trøndelag (HiNT). Senere studerte han

lønnsvilkår, og til å arbeide opp mot politikerne

kulturledelse ved Norges musikkhøgskole i

for å sikre best mulige økonomiske rammer

Oslo. Som skuespiller har han blant annet vært

og betingelser. Døren til forbundslederens

ansatt ved Teatret Vårt i Molde, Oslo Nye Teater,

kontor i Dronningens gate er som regel

Trøndelag Teater og Riksteatret, og han har vært

alltid åpen, og bak den sitter han med en gul

tilknyttet flere ulike teatergrupper i det frie feltet.

kaffekopp, klar for store og små samtaler.

Per Emil har også arbeidet som kulturrådgiver i kulturavdelingen i Moss kommune, og vært

Velkommen Per Emil!

21

FORBUNDSLEDERE GJENNOM TIDENE Disse har ledet Norsk Skuespillerforbund siden oppstarten i 1898.

22

Periode

Navn

Periode

Navn

1898

Sigvard Gundersen

1945

Georg Løkkeberg

1899–1900

Olav Voss

1946–50

Jens Gunderssen

1901–02

Ludvig Müller

1951–56

Ella Hval

1903

Ludvig Bergh

1957

Øyvind Øyen

1904

Halfdan Christensen

1958–61

Ella Hval

1905–06

Theodor Blich

1962–64

Gunnar Olram

1907–12

Ludvig Müller

1965–66

Ella Hval

1913–14

Harald Stormoen

1967–68

Bjarne Andersen

1915–17

Thomas Thomassen

1969–73

Knut M. Hansson

1918–19

Egil Eide

1974–76

Finn Kvalem

1920

Thorleif Klausen

1977–79

Karen Randers-Pehrson

1921–23

Harald Stormoen

1980–94

Ragnhild Nygaard

1924

Thomas Thomassen

1995–2000

Bernhard Ramstad

1925–27

Harald Stormoen

2000–2011

Agnete G. Haaland

1928–31

Einar Sissener

2011–2015

Hauk Heyerdahl

1932–39

Egil Hjorth-Jenssen

2015–2023

Knut Alfsen

1940

David Knudsen

2023–

Per Emil Grimstad

1941–44

Harald Schwenzen

23

ÆRESMEDLEMMER Norsk Skuespillerforbunds æresmedlemskap ble innstiftet allerede i år 1900 og kan ifølge forbundets vedtekter tildeles «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen».

Forbundets første æresmedlem var Bjørn

I år markerer vi at Norsk Skuespiller-

Bjørnson, Nationaltheatrets første sjef. Siden

forbund er 125 år, og i den anledning

da har mange store scene­personligheter

er det hele seks personer som tildeles

blitt tildelt prisen, som Johanne Dybwad,

den gjeve utnevnelsen æresmedlem.

Peer Aabel, Wenche Foss og Liv Ullman,

Vi gratulerer følgende personer:

og mer kuriøst Charlie Chaplin. Nyslåtte Nobelprisvinner Jon Fosse har også blitt hedret med æresmedlemskap.

24

EINAR DAHL Foto: Riksteatret

Einar Dahl er en norsk scenograf,

som frilansscenograf og regissør blant

kostymedesigner og regissør. Som helt

annet ved Oslo Nye Teater, Tema Teater

ung arbeidet Dahl som teatermaler på

og Teater Manu. Med sin sterke interesse

Nationaltheatret i to år, under vingene til

for norsk teater, og sitt engasjement for

Guy Krohg. Så studerte han maleri ved

skuespilleren, er han eksepsjonelt godt

Statens Håndverk- og Kunstindustriskole

orientert om det meste som har vært spilt

i Oslo, og scenografi på Kunstakademiet i

på norske scener de siste 50 årene. Vi vil

Krakow i Polen. Han var ansatt scenograf

hedre Einar Dahl for hans helt uvurderlige

på Riksteatret i 19 år, gjennom de veldig

innsats for norsk teater, ved å aktivt sørge

ulike sjefsperiodene til Gudrun Waadeland

for at scenekunstnere blir husket gjennom

og Anne Gullestad. Siden har han virket

varm anerkjennelse av faget og bransjen.

25

KIM KALSÅS Foto: Den Nationale Scene

26

Kim Kalsås tildeles prisen post mortem.

Han var en sterk tillitsvalgt i flere perioder,

Han var kreftsyk og gikk dessverre bort

og gjennom det en viktig person for

i 2022. Kalsås ble utdannet ved Statens

Norsk Skuespillerforbund og i arbeidet for

Teaterhøgskole. Han ble uteksaminert i 1975

forbedring av skuespillernes vilkår. Han var

og samme år ansatt ved Riksteatret hvor

en avholdt mann på DNS, en god kraft med

han ble til 1979. Deretter var han gjennom

en samlende effekt som gjerne hjalp unge

mesteparten av sin karriere tilknyttet Den

skuespillere i vanskelige forhandlinger.

Nationale Scene i Bergen. Blant solide 110

Han beskrives som modig og talentfull.

rolletolkninger på DNS var han også helt

Vi vil hedre minnet om den uredde

formidabel i sin siste rolle i Sprengt i 2021.

kraften og hedersmannen Kim Kalsås.

ANNE KRIGSVOLL Foto: Øyvind Eide, Nationaltheatret

Anne Krigsvoll ble ferdig utdannet ved

prisen i 1988 og 2015, Heddaprisen i 1999 og

Statens teaterskole i 1982, og debuterte

2019, Gammlengprisen i 2003 og Kanon­

samme år på Nationaltheatret. Hun var

prisen i 2016. Nå mot slutten av 2023 høster

ansatt ved samme teater fra 1982-85, og

hun ovasjoner for sin avskjedsforestilling

igjen fra 1987. I perioden mellom var hun

på National­theatret og tolkningen av den

ved Fjernsynsteatret og Trøndelag Teater.

gjerrige og ensomme Scrooge. Hun tilhører

Hun har jobbet bredt på scenen, samt

eliten blant norske skuespillere. Vi vil hedre

i tv-produksjoner og film. Få andre har

henne som den gode medspilleren hun

som henne høstet priser for ­f rem­ragende

er, og for all glede hun har gitt publikum

skuespiller­innsats. I tillegg til flere

gjennom sin lange og helstøpte karriere.

­nominasjoner har hun mottatt Amanda­

27

LISE FJELDSTAD Foto: Lars Opstad

Lise Fjeldstad gikk ut av Statens

har mottatt mange hederspriser for

Teaterhøgskole i 1963. Samme år ble hun

sitt kunstneriske arbeid. Hun er også

ansatt på Det Norske Teatret. Hun har spilt

en aktiv samfunnsdebattant og har de

uforglemmelige roller i Fjernsynsteatret og

siste årene frontet saker for å forbedre

vært med i mange produksjoner ved NRK

de eldres kår. Hun er fortsatt aktiv på

Radioteatret, og spilt ved flere av landets

scenen og nå før jul kan hun oppleves på

scener og vært med i spel. Hun har siden

Nationaltheatrets julekonsert. Vi vil hedre

1975 tilhørt toppsjiktet i Nationaltheatrets

en populær skuespiller for hennes lange

skuespillerensemble. Hun har gjennom

og bunnsolide kunstneriske innsats.

sin lange karriere vært en veldig allsidig skuespiller, og hun er også regissør og

28

BENTE ANDERSEN Foto: Bente Andersen

Bente S. Andersen ble ferdig utdannet

inspirasjon og historier fra den arktiske

skuespiller fra Skandinavisk Teaterskole i

regionen. I tillegg til dette viktige arbeidet

København i 1990. Hun er daglig leder og

i Samovarteateret har hun også vært

regissør ved Samovarteateret. Samovar­

tilknyttet Hålogaland amatørteaterselskap

teateret er et profesjonelt friteater

og Hålogaland Teater, og i 1996 var hun

med lokaler i Kirkenes, og har siden

med på å starte Pikene på Broen i Kirkenes.

oppstarten i 1990 produsert mer enn 65

Vi vil hedre henne for hennes store og

scenekunstproduksjoner som har turnert

unike arbeidsinnsats for scenekunst i nord.

i Europa, Barentsregionen og Norge. For Samovarteateret er det naturlig å hente

29

ANNE MARIE OTTERSEN Foto: Lars Opstad

Anne Marie Ottersen er utdannet ved

julekalender Amalies jul, for bare å nevne

Statens Teaterhøgskole og har vært fast

noen få av hennes mange markante

ansatt ved Nationaltheatret siden 1970.

roller. Hun er samfunnsbevisst, har vunnet

Hun har også hatt mange roller i både

flere priser og tilhører et elitelag i norsk

Fjernsynsteatret og NRK Radioteatret.

skuespillerkunst. Og hun har som få andre

Folkekjær ble hun gjennom Anja Breiens

gledet og fått hele Norge til å le gjennom

filmtrilogi om Hustruene, og ikke minst

sine humoristiske og slagferdige rolle-

som en av hovedkarakterene i den

tolkninger. Vi vil hedre henne for hennes

enorme suksessen TV-serien Fredriksons

lange og markante kunstneriske innsats.

fabrikk. Hun hadde også tittelrollen i NRKs

30

Her er en oversikt over alle æresmedlemmer i Norsk Skuespillerforbunds 125 år lange historie.

Utnevnt

Navn

Utnevnt

Navn

29.05.1900

Bjørn Bjørnson

27.10.1948

Christian Sandal

31..10.1903

Jens Selmer

27.10.1948

Thomas Thomassen

11.08.1917

Conrad Mohr

27.10.1948

Ragna Wettergreen

23..03.1918

Harald Otto

27. 10.1948

Hauk Aabel

27.10.1923

Gunnar Heiberg

21.02.1949

Johan Peter Bull

23.02.1929

Oscar Leffmann

02.04.1949

Joachim Holst-Jensen

31.10.1929

Sophie Reimers

21.02.1953

August Oddvar

08.09.1932

Harald Stormoen

21.02.1953

Ingolf Schanche

11.09.1936

Halfdan Christensen

25.02.1953

Lars Tvinde

12.02.1940

Egil Eide

25.02.1954

Charlie Chaplin

27.10.1948

Agnes Mowinckel

25.02.1954

Edvard Drabløs

27.10.1948

Johanne Dybwad

07.10.1957

Ella Hval

p.m. 27.10.1948

Henry Gleditsch

27.10.1958

Lalla Carlsen

27.10.1948

David Knudsen

27.10.1958

Thorvald Larsen

p.m. 27.10.1948

Martin Linge

09.04.1964

Egil Hjort-Jenssen

32

Utnevnt

Navn

Utnevnt

Navn

06.04.1967

Reidar Dahl

p.m. 28.05.2000

Arne Aas

10.06.1969

Per Aabel

28.05.2000

Mona Hofland

28.10.1973

Jørn Ording

27.08.2001

Sossen Krohg

27.05.1979

Inger Worren

27.08.2001

Gustav Adolf Hegh

27.05.1979

Gunnar Olram

25.08.2002

Bjørn Jenseg

12.06.1994

Ragnhild Nygaard

25.08.2002

Gerdi Schjelderup

20.05.1996

Aud Schønemann

25.08.2003

Kjell Stormoen

20.05.1996

Rolf Berntzen

25.08.2003

Kjersti Germeten

20.05.1996

Lothar Lindtner

31.08.2004

Lasse Kolstad

20.05.1996

Espen Skjønberg

31.08.2004

Alf Nordvang

06.05.1997

Wenche Foss

13.09.2005

Karin Hox

06.05.1997

Toralv Maurstad

13.09.2005

Knut Wigert

27.10.1998

Liv Dommersnes

27.09.2006

Henny Moan

27.10.1998

Jon Fosse

27.09.2006

Sigmund Sæverud

27.10.1998

Grete Nordrå

2007

Grethe Kausland

27.10.1998

Trine Næss

12.2007

Helge Reiss

27.10.1998

Karen Randers-Pehrson

08.2008

Edith Roger

27.10.1998

Liv Ullmann

06.2008

Harald Heide-Steen jr.

Utnevnt

Navn

Utnevnt

Navn

30.08.2009

Sverre Anker Ousdal

11.06.2018

Guri Johnson

30.08.2009

Svein Erik Brodal

13.06.2019

Kari-Ann Grønsund

22.08.2010

Monna Tandberg

13.06.2019

Hallbjørn Rønning

22.08.2010

Jakob Margido Esp

p.m. 13.06.2019

Morten Røhrt

24.10.2011

Bente Børsum

p.m. 15.09.2020

Kari Onstad Winge

24.10.2011

Joachim Calmeyer

15.09.2020

Linda Tørklep

04.11.2012

Rhine Skaanes

15.09.2020

Liv Aakvik

04.11.2012

Bernhard Ramstad

08.09.2021

Bjørn Sundquist

27.10.2013

Thea Stabell

08.09.2021

Marit Østbye

15.12.2014

Juni Dahr

26.08.2022

Karin Stautland

15.12.2014

Stein Winge

26.08.2022

Per Tofte

14.12.2015

Rolf Sand

27.10.2023

Einar Dahl

14.12.2015

Kirsten Hofseth

p.m. 27.10.2023

Kim Kalsås

11.09.2016

Jorunn Kjellsby

27.10.2023

Anne Krigsvoll

11.09.2016

Helge Jordal

27.10.2023

Lise Fjeldstad

11.12.2017

Hildegunn Eggen

27.10.2023

Bente Andersen

11.12.2017

Even Stormoen

27.10.2023

Anne Marie Ottersen

11.06.2018

Yngve Seterås

HVA ER EN SKUESPILLER?

LASSE LINDTNER En skuespiller er et menneske som er veldig flink til å være en annen enn seg selv. Eller; gå inn og ut av dører, skifte klær og pugge tekst.

Foto: Nationaltheatret

34

ANDERS DAHLBERG

Foto: Panorama Agency

Den viktigste egenskapen for en skuespiller vil alltid være empati - evnen til å skjønne følelsene og sinnstilstanden til en annen person - å lytte - å være der

«Den viktigste egenskapen for en

for hverandre - å spille hverandre gode.

skuespiller vil alltid

Dette er ikke bare det viktigste innen

være empati.»

skuespillerfaget, men også det vakreste.

35

JOHANNES JONER Foto: Johannes Joner

Jeg søkte på internett, og dette

kretser og tjene mange penger. Disse vil

er et av svarene jeg fikk:

nok få et sjokk når virkeligheten innhenter dem. For spør du meg, så handler det å

«Det er ingen formelle krav til utdannings­

være skuespiller om mye mer enn dette.

bakgrunn når du er skuespiller. Det handler mest om å være flink nok, jobbe hardt, møte

Jeg startet karrieren på Rogaland Teaters barne­

de riktige mennesker og også ha litt flaks».

teater og fikk tidlig med meg grunnleggende ferdigheter, som å snakke tydelig, synge og

Ja, hva skal man si, det er mye sant i dette.

danse. Det å bruke deg selv til å fortelle en

Skuespiller er ingen beskyttet tittel. Mange

historie, og kjenne at du faktisk kan mene det

gode skuespillere er faktisk kommet inn

du sier, selv om noen andre har skrevet teksten.

i faget uten utdanning, men vi må ikke

Merke at du utvikler deg, ikke bare faglig, men

glemme at skue­spilleri også er et fag.

også som menneske. Kjenne på magi, vennskap, og ikke minst, å respektere fellesskapet.

Mange har kanskje feil utgangspunkt når

36

de ønsker å bli skuespillere. Å bli berømte,

Å være skuespiller er nok et veldig spesielt

gå på røde løpere, komme inn i spesielle

fag. Et fag som utvikles gjennom hele livet i

«For publikum kan det være lurt å tenke på kulturen som et rikholdig koldtbord.

Hvis man lærer seg å like et bredt spekter av smaker, bedres livskvaliteten.»

relasjon til de historiene som skal fortelles. Det

koldtbord. Hvis man lærer seg å like et bredt

er ingen som bare ER skuespiller. Det er for

spekter av smaker, bedres livskvaliteten.

eksempel heller ingen som bare ER elektriker. En politimann kan kanskje spille seg selv på en bra

Hvem vi er, og hvem vi vil være, defineres

måte på film hvis han kan utøve sitt fag, å stoppe

av kulturfeltet, i barnehager og på skoler.

en bil og gi en fartsbot. Men det er ikke sikkert

Dette burde være våre største satsings­

at han er like troverdig i en skilsmissescene. Og

områder. For de skal forme fremtiden.

en programleder kan godt levere en morsom replikk, men kan han bygge en situasjon?

Den beste måten å skape et sunt samfunn på, er å definere hva som er de virkelige

Det selges kanskje mer kultur ved å bruke

verdiene, og så satse på dem. Hvis publikum

ufaglærte kjendiser på kort sikt, Men skal vi

mister blikket for kvalitet, dør kunsten, og

treffe publikums hode, hjerte og mage, må

ingen kan lenger fortelle historien. Hva

vi kunne utføre faget vårt. Først da kan vi gi

er et samfunn uten sin egen historie.

publikum en god og rikholdig kulturmeny som gir varige opplevelser. For publikum kan det være lurt å tenke på kulturen som et rikholdig

37

ANDERS DAHLBERG JON VEGARD HOVDAL

Den viktigste egenskapen for en skuespiller vil alltid være empati - evnen til å skjønne følelsene og sinnstilstanden til en annen person - å lytte - å være der for hverandre - å spille hverandre gode.

Dette er ikke bare det viktigste innen

Foto: Henrik Hoff Vaagen

skuespillerfaget, men også det vakreste.

For meg er en skuespiller en person som skal forvalte en historie sammen med alle sine kolleger, foran og bak scenen, men også med sitt eget perspektiv gjennom karakteren man spiller. Vi skal sammen søke å gi publikum øyeblikk av «larger than life», en historie som får dem til å leve seg inn i en annen virkelighet - for en liten stund. Vi skal forsøke å vekke noe i publikum, gjennom historien vi forteller, karakteren vi formidler og spenningen mellom scene og sal. På sitt beste kan vi gi folk en gjenkjennelig følelse OG et nytt perspektiv på noe de trodde de hadde sett alle sider ved.

38

«På sitt beste kan vi gi folk en gjenkjennelig følelse OG et nytt perspektiv på noe de trodde de hadde sett alle sider ved.»

SAMANTHA GURAH Foto: Erika Hebbert

Hva er en skuespiller for meg? I utgangspunktet

blir realistisk for tilskueren. Mimesis snakket

et ganske enkelt spørsmål, men jeg har også

de gamle grekerne om, bla bla bla, det er jo så

funnet ut at jeg måtte tenke litt ekstra på hva

kjedelig å skrive om! Men de hadde jo rett. Det

svaret er, for meg. For meg er en skuespillers

er altså det menneskelige som er i sentrum.

oppgave å tolke og reagere på en gitt situasjon

Men hva skjer hvis det menneskelige aspektet

på en så troverdig måte som mulig. Jeg vil

blir truet? Hva skjer hvis en maskin tar over for

at publikum skal leve seg inn i historien jeg

denne jobben? Hva vil det si for fremtiden til

forteller, drømme seg bort eller være flue på

skuespilleryrket på skjerm? Er vi erstattelige av

veggen. En skuespiller skal kunne leve seg så

kunstig intelligens bare man har et kjent nok

langt inn i den gitte rollen og historien at man

ansikt? Hva med skuespillerne som ikke er like

som publikum ikke kan skille fiksjon fra virke-

kjente? Kanskje de bare blir redusert til statister

ligheten. Dette er for meg selve arbeidet, der

som kan lages via en maskin? Skrekk og gru!

jeg graver dypt i meg selv for å trigge følelsene

Kunstig intelligens er uunngåelig, vil jeg påstå.

som må til for å være mest mulig troverdig. Jeg

På godt og vondt. Det som imidlertid ikke kan

som skuespiller ønsker å gjennomleve med

erstattes er ekte mennesker man ser på en

alle mine sanser en tenkt situasjon sånn at den

teaterscene, det er ikke mulig. Leve teatret!

39

MARIANNE JONGER Foto: Miriam S. Larsen

introduserte meg også for disiplinen. Jeg ble

SKUESPILLEREN SOM MØTESKAPER Jeg var drøye tre år i mitt første møte med teatret; Maridalsspillet. Jeg husker at vi var mange mennesker som satt tett sammen på krakker. Jeg husker faklene, de store hestene og at det var sent og mørkt. Jeg kjente på en helt ny spenning. Det kriblet i hele kroppen.

Som sjenert 7-åring ble jeg spurt om å spille en rolle i en forestilling. Da jeg møtte publikum som lo og koste seg i salen mens jeg spilte, kjente jeg på en ny form for glede og tilhørighet. Publikum og vi på scenen snakket på en måte sammen.

Tanker om det å måtte passe inn og det å måtte gjøre de riktige tingene forsvant. Jeg begynte å danse hos Jorunn Kirkenær da jeg var 8 år, og fikk med det møte eget instrument, kroppen, på en helt ny måte. Jeg fikk møte ulike typer musikk og ulike dansestiler. Jeg fikk være med i «Reisen til Julestjernen» på selveste Nationaltheatret. Det var magisk! Jorunn

40

kjent med følelser som omhandlet rettferdighet og urettferdighet når roller skulle besettes, og at egne valg fikk konsekvenser. Det var brutalt for min unge kunstnersjel å miste en danserolle, og med det også et spesialsydd kostyme med blonder, silkebånd og mamelukker, fordi jeg hadde valgt å spille i en teaterforestilling mens Jorunn ville ha meg på danseprøver.

Etter dramalinjen på Hartvig Nissen ble det Romerike Folkehøgskole, med studietur til St. Petersburg. Da de store dørene til St. Petersburgs Statlige Teaterakademi åpnet seg, og den store marmortrappen kom til syne, møtte jeg på en Fame-lignende stemning og følelse, som jeg hadde trodd at kun eksisterte på film. Sortkledde studenter øvde på sanger, spilte gitar og løp opp og ned trappen med noter, manus eller fekteutstyr i hendene. Lyden fra sangøvelsene oppe i etasjene trillet ned trappen, levende pianospill fra ballettsalene fylte inngangspartiet

«Tanker om det å måtte passe inn og det å måtte gjøre de riktige tingene forsvant.»

og skarpe lyder fra steppesko gnistret og traff

skape, mennesker til å møtes. Publikum møter

meg midt i dansehjertet. Jeg fikk følelsen av å

hverandre, kunstuttrykk, temaer, følelser,

endelig ha kommet hjem. Her ville jeg være!

tolkninger og av og til fordommer i seg selv. Vi setter hverdagen på vent, og møtes i magien.

Tre år senere dro jeg til St. Petersburg, til

Vi kan i disse møtene oppleve at vi ikke er alene

drømmeskolen, for å bli skuespiller. I løpet av

om å streve i livet, og dermed forhåpentligvis

fem intense år ble jeg godt kjent med meg

kjenne på et samhold og en tilhørighet.

selv, skuespillerfaget, den russiske kulturen, språket, likheter og ulikheter og en disiplin

Jeg tenker at skuespilleren skal speile verden,

som gjorde Jorunn Kirkenærs krav til en mild

livet og det å være menneske. Kanskje kan jeg

forsmak. Jeg er henne evig takknemlig!

som skuespiller få publikum til å møte seg selv og livet på en ny måte, med raushet, interesse og

Når jeg ser tilbake på mitt skuespillerliv, så

undring? Når jeg jobber som klovn er målet mitt

langt, er det ordet «møter» som utmerker

å møte hele mennesket, vise sårbarhet og belyse

seg. I dag jobber jeg både med teater, film

at det å feile er en helt naturlig del av det å være

og klovning. Jeg får møte så mange fine

menneske. Jeg tror vi trenger den påminnelsen.

mennesker, både i bransjen og i publikum!

Jeg ser at jeg også får, i kraft av mitt virke som

Vi er alle mennesker, sammen,

skuespiller og gjennom det jeg er med på å

her og nå. La oss møtes!

41

NSFs HISTORIE TIDSLINJE OVER NSFs HISTORIE 1898 - 2023 1898 – 2023

Ideen om et skuespillerforbund ble lansert av Sigurd Asmundsen, skuespiller ved Fahlstrøms Centralteater i Kristiania. Han regnes som stifteren av forbundet og den «åndelige far»

18 96 18 98

Nationaltheatret ble etablert 1. september. Ved siden av Den Nationale Scene og Det Norske Teatret er dette en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var Bjørn Bjørnson (sønn av Bjørnstjerne Bjørnson). Bjørn Bjørnson hadde stor betydning for forbundets medlemmer og ble tildelt det første æresmedlemskapet i NSF, 29. mai 1900.

Forbundet lyktes for første gang å fremforhandle arbeidsvilkår i en 12-måneders arbeidskontrakt på et teater. Både Nationaltheatrets ledelse og forbundsmedlemmene forpliktet seg til kontrakten som gav større forutsigbarhet, men «normale forhold» var forventninger om å spille syv dager i uken, i tillegg til prøver på formiddagen eller etter forestillingens slutt om kvelden.

42

Norsk Skuespillerforbund ble stiftet 27. oktober 1898 for å kjempe for skuespilleres rettigheter og ryddige arbeidsforhold som skulle gi trygghet ved sykdom og alderdom. 28 kvinner og menn deltok på stiftelsesmøtet hvor Sigvard Gundersen ble valgt som første forbundsleder.

18 99 19 10

NSF besluttet å opprette en pensjonskasse. Denne beslutningen fikk stor betydning for kommende generasjoner av skuespillere.

19 36

Nordisk Skuespillerråd (NSR) ble dannet som et samarbeidsorgan for skuespiller- og scenekunstforbundene i de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island under en konferanse i Oslo dette året. Rådet har fremdeles jevnlig dialog og stort utbytte av å drøfte felles problemstillinger, og utveksle erfaringer og kunnskap.

19 12

1938 Norsk Teaterlederforening ble etablert og NSF fikk en landsomfattende forhandlingspart som representerte offentlig støttede norske teatre.

Norsk Teaterlederforening er i dag et faglig forum for teaterledere som ligger under arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Norsk teater- og orkesterforening (NTO) som ble etablert i 1989. NTO og deres teaterledere representeres i dag av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter som er NSFs forhandlingspart i de årlige tarifforhandlingene.

NSF og Norsk Teaterlederforening etablerte felles front mot den tyske okkupasjonsmakten. Skuespillerne påberopte seg retten til å si at de av private grunner ikke kunne opptre i offisielle sammenhenger og i den tyskkontrollerte kringkastingen i NRK. Tyskerne truet med yrkesforbud og skuespillerne gikk til streik. Tyskerne svarte med å arrestere tillitsmennene i forbundets kretser i Oslo, Bergen og Trondheim. Skuespillerne avblåste streiken av hensyn til arrestertes sikkerhet, men motstanden fortsatte ved at de offentlig støttede teatrene valgte å ikke søke om tillatelse til videre drift. Flere teaterdirektører ble sendt til Gestapos sentrale fengsel i Møllergata 19, og ble utsatt for grov mishandling og tortur. Okkupasjonsmakten var nådeløs og Henry Gleditsch, leder ved Trøndelag Teater, ble henrettet i 1942.

Federation International des Acteurs (FIA) ble opprettet på initiativ fra de britiske og franske skuespillerforbundene. NSF deltok på stiftelsesmøtet i Paris, og har deltatt aktivt siden. NSFs forbundsleder i perioden 2000 - 2011, Agnete Haaland, var eksempelvis president i FIA fra 2008 til 2012. Dette er et internasjonalt nettverk som har stor nytte av hverandre i arbeidet med å håndtere endringer i skuespilleres arbeidsvilkår som følge av lovendringer, teknologisk utvikling m.m.

Teaterstreiken fra 2. september til 17. september ble utløst av en disputt rundt varighet på prøver i teateroverenskomsten. NSF gikk seirende ut og skuespillerne ble tilkjent prøvetid på fire timer, med start ikke tidligere enn kl. 11, pluss en fridag i uken.

19 38 19 39

En tøff kamp mellom Norsk Teaterlederforening og NSF utspilte seg dette året. Teaterlederne ønsket ikke å gi skuespillerne lov til å filme i sine ferier, og sa opp alle sine skuespillere. NSF svarte med lockout og oppnådde flere seiere: a) skuespillerne fikk rett til å filme og opptre i rikskringkastingen når som helst i ferien og i hele sesongen, med forbehold om godkjenning av teatersjefen, b) 3 måneder med lønn ved sykefravær og c) standardisert prøvetid fra kl. 11.00-15.00.

19 48

NSF feiret 50-årsjubileum. Loven om Riksteatret ble innført 13. desember for å fremme Norges arbeid med å føre dramatisk kunst ut til folket i bygd og by, og øke folks kjennskap til god dramatisk kunst. Riksteatret er i dag et nasjonalt turnéteater som spiller på 74 kulturhus, og sikrer at folk i hele landet har tilgang til scenekunst av høy kvalitet – uansett hvor i landet de bor.

19 60

Allmenkringkasteren NRK ble etablert 20. august for å gi Norges innbyggere de viktigste begivenhetene innen sport, aktuelt debattstoff, objektive nyhetssendinger og folkelig helgeunderholdning. Dette bidro også til å utvide skuespilleres arbeidsfelt. Samme år ble Unge Skuespilleres Forbund (USF), senere kalt Norsk Skuespillerunion, stiftet av nyutdannede, unge skuespillere uten fast engasjement, som ikke oppfylte datidens medlemskriterier i NSF med krav om 3 års arbeidserfaring. Dette kravet medførte i praksis at medlemskapet var avgrenset til godt etablerte, voksne skuespillere ved de faste ensemblene rundt om i landet. I årene fremover mot 1976 arbeidet de to foreningene nærmest parallelt når det gjaldt lønns- og arbeidsvilkår, men var uenige om medlemskriterier og grad av politisk aktivitet. USF åpnet opp for at figurteater-skuespillere, elever og flere frilansere kunne bli medlem.

19 41

19 51

19 66 19 72

25. april ble det fattet vedtak om sammenslåing av NSF og Norsk Skuespillerunion (tidligere kalt Unge Skuespilleres Forbund), med Finn Kvalem som formann. Samlet hadde de rundt 500 medlemmer.

19 76

Første utgaven av NSFs medlemsblad ble publisert av Norsk Skuespillerunion (tidligere kalt Unge Skuespilleres Forbund) under navnet Unionsavisa i 1972. Samme år endret medlemmene navnet til Stikkordet. Tanken med avisen var at den skulle fungere som en informasjonskanal for Skuespillerunionens medlemmer, på tvers av landet. Hver krets fikk ansvaret for å skrive hvert sitt nummer på omgang.

43

Behovet for et sterkere oppsigelsesvern og uenighet rundt etableringen av kunstneriske råd ved teatrene utløser streik. Teatersjef Toralv Maurstad ved Nationaltheatret, og Tormod Skagestad ved Trøndelag Teater, hadde liten forståelse for ønsket om kunstneriske råd og uttrykte dette med oppsigelse av totalt 12 skuespillere. Dette utløste en landsomfattende streik som blant annet endte med at oppsigelser av skuespillere ble trukket tilbake.

Norwaco (tidligere kalt Norcopy) ble etablert av Norsk Kunstnerråd dette året. Den kollektive forvaltningsorganisasjonen masseklarerer rettigheter på vegne av NSF og sine øvrige medlemsorganisasjoner.

NSF mottar rettighetsmidler fra Norwaco for blant annet TV-distribusjon, NRK-arkivet og privatkopiering. Sistnevnte rettighet gjør at privatpersoner lovlig kan kopiere åndsverk og annet beskyttet materiale som film, TV-innhold og lydbøker til privat bruk. Den økonomiske kompensasjonen er en årlig bevilgning i statsbudsjettet.

Dette året er NSFs medlemsantall 544, hvorav en tredjedel i kategorien «frilansere». 25. august ble Stiftelsen NSF Spaniahus etablert for å kjøpe leiligheten Villa Thalia i Albir i Spania. Kjøpet ble finansiert med midler fra NSFs salg av en tomt på Slemdal som ekteparet Alma og Johan Fahlstrøm testamenterte til forbundet. Gaven som ble gitt av ekteparet Fahlstrøm var opprinnelig øremerket «bygging av hvilehjem for eldre skuespillere», og i tråd med denne intensjonen var leie av Villa Thalia først og fremst forbeholdt medlemmer over 60 år. I dag er huset også tilgjengelig for andre medlemmer av NSF.

Skuespillerforeningen, som ble etablert som et alternativ til NSF i 1978, levde side om side med NSF i årene frem til 1997 da de valgte å nedlegge foreningen. Skuespillerne ble igjen samlet i NSF.

44

19 78

11. september opplevde NSF nok en gang fraksjon da 22 skuespillere, hovedsakelig fra Nationaltheatret, gikk ut av NSF og dannet Skuespillerforeningen. Årsaken var at de var uenige i noen forhandlingskrav som NSFs styre hadde fremsatt overfor teaterlederne. Dette var særdeles kravet om å opprette kunstneriske råd ved teatrene for å styrke demokratiet.

19 81

Den første skuespillerkatalogen ble sendt ut til regissører innen film, teater og NRK. Dette var et viktig tiltak NSF gjorde for å bidra til at skuespillere skulle få flere oppdrag. Katalogen bestod av en liste av forbundets medlemmer, bilde og informasjon om den enkelte.

Etter hvert ble katalogen også sendt ut til andre formidlere og oppdragsgivere. I dag er den en digital løsning.

19 87

Den første kommersielle TV-kanalen, TV3, ble lansert 31. desember. I årene fremover vokste det frem tilsvarende kanaler som bidro til tilgjengeliggjøring av filmer, serier m.m. til Norges

19 96

NSFs medlemmer inngår forvaltningskontrakt med NSF og signerer overdragelseserklæringen som er starten på at NSF kollektivt kan forvalte rettigheter.

19 98

Ved NSFs 100-årsjubileum hadde forbundet rundet 774 medlemmer, hvorav 377 «frilansere».

19 79

19 83

19 89

19 97

NSF stiftet Norsk Skuespillersenter 1. november dette året, som et ledd i arbeidet med å styrke skuespilleres kompetanse, og stimulere til utvikling og nyskapning innenfor faget. Dette er en satsing NSF er stolte av. Norsk Skuespillersenter driver nasjonal kursvirksomhet, og skaper møteplasser og arenaer hvor yrkesutøvere kan bygge nettverk der kontakter, ideer og erfaringer utveksles.

20 01 20 04

13. november gikk NSF til innkjøp av en 130 kvadratmeter stor leilighet i Charlottenburg i Berlin. Investeringen i fast eiendom ble finansiert av NSFs vederlagsfond. Leiligheten leies fremdeles ut til medlemmer på ukesbasis.

20 07 20 11

Dette året skjedde det en rekke viktige begivenheter. Nye medlemskriterier i NSF åpnet opp for at stemmeskuespillere som hovedsakelig jobbet med dubbing, voice og lydbokinnlesning kunne bli medlemmer. NSF etablerte Skuespiller- og danseralliansen AS (SKUDA) 28. juni 2012 sammen med Norske Dansekunstnere (NoDa) og Norsk teater- og orkesterforening (NTO). SKUDA er også en aktør vi er utrolig stolt over å være medeier av. Formålet med SKUDA er å sikre tilsatte skuespillere og dansere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt å legge til rette for ekstern sysselsetting, og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. NSF kjøpte også seksjon 4 i Welhavens gate 1 dette året, med midler fra NSFs vederlagsfond. Den leiligheten ble fra 2013 kontoret til nyetablerte SKUDA. De store internasjonale strømmeplattformene HBO og Netflix ble lansert i Norge. Dette endret den tradisjonelle modellen med visning av innhold gjennom kringkastere.

20 12

NSF inngår sin første rammeavtale med en internasjonal strømmeaktør gjennom inngåelsen av Netflix-avtalen. NSF inngår den første kollektive avtalen med en fornøyelsespark da samarbeidsavtalen med Kristiansand Dyrepark signeres. Koronapandemien påvirket arbeidssituasjonen til både medlemmer og ansatte i NSF. Teatre og kontorer ble stengt.

Skuespillere ble permittert. Forestillinger ble kansellert. Særdeles frilanserne blant våre medlemmer slet på grunn av manglende økonomisk kompensasjon.

20 20

20 17

20 22 Ved NSFs 125-årsjubileum har forbundet rundet 1650 medlemmer.

NSF flyttet i løpet av sommeren til Dronningens gate 16 (også kjent som Filmens Hus), og inn i kontorfellesskap med Norsk Filmforbund og Norske Dansekunstnere. Welhavens gate 1 ble lagt ut for salg som følge av behov for omfattende renovering. NSF kan gledelig konstatere at dette har vært en god investering og at et salg vil styrke forbundets fremtidige økonomi.

25. juni kjøpte NSF seksjon 1,2,3,5 og 6 i Welhavens gate 1 etter å ha leid lokaler der i flere år. Kjøpet ble finansiert med midler fra NSFs vederlagsfond. I tillegg til kontorer til NSFs administrasjon, så har Norsk Skuespillersenter og Norske Dansekunstnere vært NSFs leietakere i Welhavens gate 1 helt fra starten av. Fra 2013 ble også Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) en av NSFs leietakere i Welhavens gate 1.

20 23

Kunstnernettverket ble stiftet dette året. Nettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge, og blir brukt som en arena til å fremme kunstnerpolitikk. NSF har siden opprettelsen vært representert både i AU og ulike utvalg som har jobbet med DKS, kunstnerpolitikk, samt skatt og trygd.

NSF besluttet at barneskuespillere kunne bli tatt opp som assosierte medlemmer. #metoo-bevegelsen nådde Norge og NSFs arbeid mot seksuell trakassering bestod blant annet av åpen linje og rådgivning til skuespillere som hadde behov for det, det ble utarbeidet- og formidlet retningslinjer mot trakassering, og viktigheten av intimitetskoordinatorer ble satt på dagsorden.

Ny avtale med Det Norske Teatret inngås, som utformes på bakgrunn av at teateret spiller repertoar. Bruk av midlertidige ansettelser reguleres mer enn i den gamle avtalen. Det stilles strengere krav til lengden på ansettelsesforholdet, men det åpnes også opp for ansettelse på enkeltdager.

45

Klokkeklovnene. Foto: Ronny Østnes

46

AV LINE STARHEIMSÆTER

EIN SKODESPELARS ARBEIDE MED DEN LILLE RAUDE Frå 2018 har eg spesialisert meg i eit kunstuttrykk som ikkje har publikum, men svært mange medverkande.

Opplæringa besto mellom anna i å lære å lande, og å lytte. Eg erfarer nesten dagleg at det å gjere feil, blir riktig. Partneren min er eit geni

FØRSTE GANG:

(og eg har nesten seksti ulike!), og sårbarheit

Så lenge eg kan hugse, har eg elska å stå på

bringer menneska nærare kvarandre. I denne

scena, og samtidig vore veldig redd for det. Eg

teksten forsøker eg å sette ord på korleis det

var det sjenerte barnet som blei fullstendig fri,

er å arbeide som klovn for demente og barn

berre eg fekk ei scene å stå på. Eg elska å få folk

på sjukehus. Og sidan samspel er så viktig,

til å le, eg elska å overraske, eg elska fellesskapet

skal eg sjølvsagt ikkje gjere det aleine.

og samhaldet som oppstår når ein lagar teater,

47

men mest av alt elska eg det som hende etterpå:

kontakt med her og no. Klovnenasa er også eit

at publikum (dei få som fans på det lokale

tydeleg teikn som minner om at det er lov å le.

samfunnshuset) liksom blei litt mjukare av det.

Liksom blei igjen for å prate, sjølv om ­forestillinga var ferdig. Kanskje var det det viktigaste?

Frå samfunnshuset på Sunnmøre har vegen

KLOKKEKLOVNENE

gått til skodespelarutdanninga ved NORD

I 2010 kom eg i kontakt med den nederlandske

universitet. Der blei eg introdusert for mange

klovnen og læraren Patrick van den Boom,

ulike former for teater, det var eit strengt

som ønska å starte ei gruppe av profesjonelle

regime, eg følte meg briljant og talentlaus

scenekunstnarar som skulle klovne for demente

annan kvar dag. Det var sårbart å ville noko

i Norge. Våre vegar tok ulike retningar i nokre

så sterkt, og samtidig forstå så lite av det.

år, men frå 2018 var eg klar til å bli medlem av Klokkeklovnene. Organisasjonen består i

Da den lille raude klovnenasa blei introdusert,

dag av 19 profesjonelle scenekunstnarar som

fekk endeleg heile meg plass. Både den briljante

har gjennomgått spesialisering i å klovne for

og den talentlause, både fridomstrangen og

demente. Vi arbeider i duo, på ulike sjukeheimar

angsten, akkurat her og no. Og det var både

over heile landet. Møta med målgruppa er alltid

godt og vondt at publikum lo, for det var jo meg,

improvisert. Patrick beskriver Klokkeklovnene

Line, dei lo av, sjølv om klovnen heitte Lily.

sitt arbeid slik: "Vi besøker dem som ikke kan gå på teater lenger, som har mistet litt seg selv.

Vi er en spontan overraskelse i samspill med for eksempel personale, og vi ønsker å skape

KVEN ER KLOVNEN

noe for de demente, som vi kaller stjerner.

Møtene er tilpasset den enkeltes behov."

Klovnenasa er for meg ei bittelita maske som let meg sleppe kontrollen. Slik klarer eg å vere

For mange demente fungerer ikkje lenger

open for det som allereie er, i meg sjølv og rundt

orda. Det kan vere frustrerande og skape mykje

meg, og det som oppstår. Som klovn kan eg

einsemd, sinne og sorg. I møte med stjerner

vere vimsete og miste tråden, eg kan snakke

som har langtkomen demens, er eg inspirert av

veldig mykje utan å vite kva eg eigentleg meiner,

det den kanadiske klovnen og læraren Olivier

eller miste alle ord, eg hører musikk i alt, og

Hughes-Terrault kallar "Moon language". Dette

må ofte springe ein tur, eller danse. Men enno

språket består av emosjonar, berøring, musikk,

viktigare er dette: den lille raude nasa får meg til

bevegelse og humor, - det er eit språk som

å legge merke til alt: menneska, naturen, linjer i

alle menneske kan, det binder oss saman. Når

rommet, lyset, små fantastiske detaljar som Line

vi snakkar dette språket, føler ikkje demente

ofte overser. For medan Line alltid har eit mål

seg "feil", her er dei tvert i mot ekspertar.

ho er på veg mot, klarer klovnen å berre vere, i

48

«Da den lille raude klovnenasa blei introdusert, fekk endeleg heile meg plass. Både den briljante og den talentlause, både fridomstrangen og angsten, akkurat her og no.»

I starten var mange skeptiske når dei hørte

sjukeheim. Det var musikk, det var dansing og

at Klokkeklovnene klovna for demente.

absurd tøys. Mange hadde ein fest den dagen,

Personale og pårørande uroa seg for at vi

men midt i salen sat ein liten krøkete mann heilt

dreiv infantilisering. Det er ei stor ære å

stille og stirra strengt framfor seg. Eg var usikker

kome inn på ei stue eller eit enkeltrom, det

på om han fekk med seg det som skjedde, eller

er nokon sin heim, og personale treng å

om han berre ikkje likte det. Magefølelsen min

vere trygg på at vi behandlar dei som bur

sa meg at eg burde nærme meg han likevel.

der bra. "Jeg er takknemlig for skepsisen, vi

Da eg og partneren min kom ned på golvet

måtte jobbe for å fortjene å komme inn. Nå

i synsfeltet hans, såg han oss i augene og sa:

er det en selvfølge at vi er der.", sier Patrick.

"Hva er det dere tror dere driver med?". Eg og partner svarte som sant var: at vi ikkje visste,

Alle som jobbar i Klokkeklovnene har opplevd

- "kva trur du?". Mannen tenkte litt, og såg på

sterke møter med demente. Det kan vere

oss med eit lite smil: "Dere mykner sinnet".

sinnataggen alle er redd for, som tek i mot klovnane med opne armar, det kan vere at

Når det gjeld kontakten med partner, har vi

språket til ein vi møter kjem tilbake, det kan vere

uttrykket: "My partner is a genious". Det betyr

bortglømte talent som endeleg får skinne. Ein

at kontakten med partner må vere så sterk og

gang klovna eg og ein kollega i ein matsal på ein

tillitsbasert at du ikkje treng sjå hen for å stole på

49

OVER, TIL VENSTRE: Klovnen Yep. Foto: Ida Brekke ØVERST TIL HØYRE: Yep og Pytt. Foto: Jonas Straumsheim NEDERST TIL HØYRE: Sr. Cocodrilo Barracuda/Arturo Tovar. Foto: JM. Baksaas

50

hen. For å få til dette, må eg ha like god kontakt

med erfarne kollegar som har gjennomgått kurs

med meg sjølv. Vere våken og lande i rommet

for å vere trygge partnarar i opplæringa. Sidan

utan å begynne å gjere ting. På førehand må

blei eg fullverdig medlem av Sykehusklovnene.

eg varme opp, legge vekk det som er utanfor, utanfor. Applaus i dette arbeidet kan vere eit

Klovning på sjukehus i Norge, starta i 1999.

smil frå øre til øre, ein fot som trampar takta,

Da begynte Siv Øvsthus å besøke barn på

at pusten til eit menneske du møter kjem

Haukeland sykehus som klovnen Trude-litt.

ned i magen. Det er små ting, som er store.

To år seinare begynte Tove Karoliussen å klovne på Ullevål sykehus som Beate Kræsj Pling. På begge kantar av landet kom fleire klovnar til, og dei utvida til fleire sjukehus. I

SYKEHUSKLOVNENE

2014 slo klovnane i Bergen og Oslo seg saman til det som i dag er Sykehusklovnene.

Mange av klokkeklovnene er også sykehus­ klovnar. Eg hadde lyst til å klovne meir, og søkte

I tillegg til eit knippe fast tilsette på kontoret,

om å få kome på audition. Eg kom inn i opp­

består organisasjonen no av over femti klovnar,

læringa, som er eit eitt-årig program med fire

alle med profesjonell scenekunstbakgrunn.

opplæringsmodular. Deretter venta eit år som

Vi besøker 19 ulike sjukehus fra Tromsø i nord

"rekrutt". Da fekk eg/Mary Ja Da klovne saman

til Kristiansand i sør. Barn kan møte oss på poli­klinikk, på kirurgiske- og barne­medisinske ­avdelingar, eller på spesialavdelingar som allergi-, hud- eller intensiv. Klovnane kan kome inn på rommet og møte barnet saman med pårørande, i korridoren eller i fellesrom. Det fins eit eige spesialisert team som reiser rundt til barn som er palliative, og vi har også høve til å treffe barn digitalt, noko vi lærte oss under pandemien.

Utøvarane er organisert i fire lag: to på Aust­ landet, eitt på Sørvestlandet og eitt i Midt-Norge/ Nord-Norge. Fordi det er flest klovnar i dei store byane, blir det ein del reising til sjukehus som ikkje har fastbuande klovnar i området.

Kjersti Skjaker er kunstnerisk leder for Sykehusklovnene. Ho skildrar klovninga på sjukehus som ei krevande form: "Det er to-tre lag oppå det en vanlig skuespiller forholder seg til. Det er medspiller, helsepersonell, foreldre og barnet selv. Du er inne i livet deres og skal forvalte det, og du skal improvisere."

51

«Vi representerer det som ikkje skal eller kan målast, kaoset, som er fullt av liv, fargar, emosjonar, musikk, nonsens, poesi, og sårbar menneskeleg kontakt.

Vi er ein kontrast til alt det kvite, til rutiner og protokollar, og vellykka eller ikkje vellykka prosedyrer.»

For å få til dette, meiner Kjersti at det er fint å ha erfaring, både i livet og kunstnerisk.

og rommet, og å la leiken oppstå. Når vi er klare, tek vi på nasa, og etter kort eller lang tid, der alt eller ingenting skjer, men kontakten i duoen er oppnådd, opnar vi døra og går ut.

Der ute har vi ingen plan eller innøvde

PÅ SJUKEHUSET

nummer. Vi bruker alle sansane for å lese

Arbeidsdagen startar med at eg møter kollegaen

barnet vi møter og det som omgir hen, og

min i garderoba. Saman tek vi rapport med sjukepleiarar på avdelingane vi skal til. Deretter går vi tilbake i garderoba, skiftar til kostyme, sminkar oss, varmar opp. Enkelte utøvarar har rituale dei må gjennom, sjølv må eg pusse tennene. Deretter kjem det viktigaste, nemleg å "tune inn". Å opne sansane for kvarandre

52

ein gnist som oppstår i barnet sitt blikk, kan sette oss på sporet av kva dette møtet skal handle om. Det er barnet som skal skinne!

Arturo Tovar/Sr. Cocodrilo Barracuda skildrar forskjellen mellom sceneklovn og sjukehusklovn slik: "Når jeg er på scenen har jeg lært meg

en koreografi, en tekst, et partitur, som tillater

som kan sette seg ned ved pianoet og bare

meg å være åpen klovn, men oppgaven

leve og leke i musikken. Jeg søker den samme

er likevel å fullføre kontrakten. Som klovn

friheten i klovningen på gulvet. Jeg opplever

på sykehus har vi ikke noen avtaler, i møte

den friheten når jeg sammen med partneren

med partner og barnet oppstår en intuitiv

min har et godt samspill, når jeg er hundre

dramaturgi, eller samspillsdramaturgi. Det er

prosent trygg med partneren min. Egoet

barna og klovnene som bestemmer forløpet

forsvinner, det er det som skjer foran meg

av et møte. Det defineres i øyeblikket. Hvor

og med partner som er det viktigste."

er møtet? Når oppstår det? Det er ikke nødvendigvis første gang de ser hverandre, det er der de møtes. Når avsluttes det?"

I møte med klovnane kan barn få utløp for

SMITTEN OG TAKKSEMDA

følelsar og tankar det ikkje er plass til elles på

Eg opplever at arbeidet som klovn "smittar

sjukehuset. Det er ikkje eit mål at barnet skal

over" på det andre skodespelararbeidet eg

le, vi ønsker først og fremst å oppnå kontakt,

gjer, omtrent slik Jonas skildrar det her:

på barnets premissar. Klovnen er av natur ydmyk, eller i motsett fall så hovmodig at ho

"Jeg opplever at klovninga har gjort

er nøydd til å falle. Barnet har ofte noko å lære

tilstedeværelsen min mye lettere å stå i og

klovnen. Kven er det som hjelper kven?

å stole på, både med partner og publikum.

Når man jobber så konstant uten den fjerde

Eit sjukehusopphold er fylt av ting som

veggen og når så mye av jobben som klovn

barnet må, men som det er vaksne som

handler om å få innspill fra barna vi møter, er

har bestemt. I møtet med klovnane må

det mye lettere for meg å ta inn publikum."

barna ingenting. Og om dei kastar oss på dør, så har dei i alle fall fått bestemme det

Sjølv føler eg på ei stor takksemd over å få

den dagen. Og vi blir veldig gjerne kasta

kome så tett på alle dei ulike menneska vi

ut! Spesielt i møte med ungdommar kan

møter på sjukehuset. Eg lærer enormt av det,

det bli ein leik ut av dette "nei-et".

både på eit personleg og kunstnerisk plan.

Vi representerer det som ikkje skal eller kan

I løpet av opplæringstida blei eg spurt om

målast, kaoset, som er fullt av liv, fargar,

kvifor eg ville bli sjukehusklovn. Utover at eg

emosjonar, musikk, nonsens, poesi, og sårbar

hadde hørt bra ting om organisasjonen, og

menneskeleg kontakt. Vi er ein kontrast

kjente arbeidet med klovning innan helse frå

til alt det kvite, til rutiner og protokollar,

før, snakka eg frå hjartet då eg sa omtrent

og vellykka eller ikkje vellykka prosedyrer.

dette: "Eg har lyst til å bruke verktøya eg har

Klovnen, og framfor alt barnet, er nok som

som scenekunstnar, tilstedeværelsen min,

hen er, og riktig, uriktig, her og no.

i folk sine liv, der dei skjer." Kompetansen vi scenekunstnarar sit på, kan vere livsviktig.

Jonas Straumsheim/Pytt søker fridom når han klovnar: "Sammenlignet med en jazzmusiker

53

MEDLEMSFORDEL

Foto: Trøndelag teater

54

AV MARIANNE MELØY

KOLLE ÅPEN Vi hadde leseprøve på «Den siste Viking» av Johan Bojer på Trøndelag Teater. Vi kom til scenen med Trollfjordslaget, og en kollega leste: - Kast ut en båtshake! Øh? Er det en trykkfeil? Båtshake?

55

- Det er vel båtshake – det står?

Etter hvert har jeg lært at hver leseprøve er

- En hake?

ei åpning. Møtet med alle på huset. Fag med

- Det er en sånn pinne?

mange handverk. Hvem lærte meg at blålys

- Nei, jeg kaster ut en milkshake? Og en oljesjeik?

er skikkelig lurt? Det er også monitor. Hvem lærte meg triks for de hurtigste skift i wonder­

Og heile prøvesalen ler. Det er Larsons

womanklasse? Påklederen. Hvem lærte oss at

gale verden midt mellom fjell og fem-

når ledelse svikter, så kan vi finne ut av det sjøl.

børinger og fantasien spinner og vi ler.

I lag. Tverrfaglighet er det også et handverk?

Og vi ler mer, også fordi leseprøve er noe av det

Far min sa ofte : «Æ går rundt her og e

artigste vi gjør. Fordi vi er heilt åpne. Kolle-åpen.

et levvanes kulturminne, førr æ e deinn

Er det et slags handverk å være kollektivt åpne?

einaste nu som hersje i kommunen» Han insiterte på hersjing hver sommer, med

Vi har skrevet navnene våre med hand-

flest mulig deltagere. «Førr uten å være inni

skrift på papirmanuset. Vi bruker blyant

det praktiske, i handlaget, forsvinn det».

og viskelær. Det har jeg lært en gang. For alt kan endres. Når lærte jeg at man ikke

Er jeg også et levende kulturminne, der jeg

går med en kopp kaffe over scenen? Og

står på Gamle scene, på den trange sidescenen

at man kommer bare ikke for seint.

mot Prinsens gate? Hallo kollega for 200 år siden. Sto du her også med parykk og fniste

Da jeg var heilt ny, opplevde jeg for første

over alt det tullete vi finner på? Tenkte du også

gang at man gir gjerne en liten hilsen til

at skråscenen er en luring? Rygger er ikke

sine kollegaer på premieredagen. Tvi -tvi.

fornøyd med å stå for lenge statisk på de skrå

Etterhvert lærte jeg at kloke kolleger spurte

bredder. Upstaging. Jeg husker at jeg lurte

mange spørsmål mer enn å postulere.

lenge på hva det betydde, og jeg turte ikke å spørre. Det var akkurat her jeg skjønte det. Og

Og jeg husker, en god kollega si: «husk

hvorfor det heter skrå bredder. Det er som om

at publikum er våre venner. De vil oss

det drypper historie ned fra alle alle trekkene i

vel!». En gylden beskjed akkurat da jeg

taket, og går man ned til salen, setter man foten

trengte det. Taiming. Kan det læres? Og

i de samme fotsøkkene etter steg i tretrappa.

jeg tenkte; hadde en skuepillerkollega

Så fot- og handfast, men så lite målbart. Er vi

sagt det samme til henne en gang?

de immatrielle i den matrielle kulturarven?

Og sånn undres jeg noen ganger:

Jeg googler immatriell kulturarv

Hvem lærte den jeg lærte av?

og Unesco forklarer:

Små og store handlinger, handverk som ikke kan deles på et xl-ark eller en plattform.

56

«Kulturarv er mer enn bygg. Sang, dans, ritualer og ferdigheter er også kulturarv – immateriell kulturarv.

Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv.

For mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament.»

«Det vi gjør er å begynne på null. Å skru seg til å tåle å ikke mestre eller levere, å være fordomsfri mot situasjoner og gå inn med full sprut empati, med den karakteren vi skal gjennomleve eller spille?»

Fundament, sier Unesco. Hurra, vi er grunnmur!

Faget vårt er gammelt og rikt. Men Unesco

Og grunnmuren i faget vårt er jeg aldri

skriver at «Arvens immaterielle karakter

sikker på. For å tvile og å undres over det

gjør den særlig sårbar. Sang og dans,

menneskelige er vel en slags grunnstein i

tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd

handverket vårt. Å tvile i lag. Leite etter meining.

med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil....»

Ofte har jeg hatt de beste faglige over­leveringer

58

i de litt lange pausene. For eksempel når

Noe av det skumleste jeg vet er å høre

vi er to som er døde fra 4. akt i Kong Lear.

Artifical Intelligens lese (og nå også skape)

Vi rekker 2 runder casino og historier om

tekst. Tekst framført uten forståelse eller

teater og livet. Og vi rekker å undres over

emosjonell påkobling er skikkelig skummelt.

en kjede av skuespillere bak oss som har

Og litt artig at ordet skumleste, kan leses

hatt samme pause som oss. I over 400 år

som både skummelt og overfladisk lesning.

har narrer og Glousterer hatt pause «nå».

Som med båtshaken er overgangen fra

tekst til muntlighet selve spranget. Å

replikkene, og publikum synes gjerne det mest

animere, gi liv med naturlig intelligens.

imponerende med faget vårt er å ha pugget så mye tekst, men det handverket vi har, er

Hvem lærte meg at teater alltid må stå i si tid?

jo så lite målbart eller handfast? Nei, - tull

At det samfunnet tror om seg selv, skal vi ikke

og vas! Det vi gjør er å begynne på null. Å

la være i fred. At vi er modigere i lag. Noen

skru seg til å tåle å ikke mestre eller levere,

må ha lært meg at vi må godta at det vi gjør

å være fordomsfri mot situasjoner og gå inn

forsvinner, men at det også setter spor og kan ha

med full sprut empati, med den karakteren

konsekvenser? Jeg har lært at vi må stå sammen

vi skal gjennomleve eller spille? Da er det vel

når det kniper. Jeg har ihvertfall lært at å være

et handverk å være åpen? Noen ganger er

med på å skape barnelatter er noe av det mest

åpenheta som et hauverk, for lett er det ikke.

meiningsfylte et menneske kan holde på med.

Og etterhvert har jeg lurt mye på om erfaring Hvordan lærte jeg hvordan man tar

står i konflikt mot åpenhet. At det å ha snoflet

applaus? Skal man retro-neie med foten

både fysisk og kunstnerisk, gjør en mer eh...

bak? Armene opp? Et lite nikk?

konservativ? Tradisjonstro? Reservert? Ingen har lyst til å havare på samme skjæret flere ganger.

Hvem lærte oss at vi skal spille om vi så har 40 i feber?

Men så er det samspillet. Å være inni et ensemble i praktisk arbeid, er det beste

Noe ukultur har vi heldigvis kvittet oss

med å arbeide på et teater. Samspill

med. En god del ganske nylig.

har gitt meg erfaringa av at nettopp erfaring, handverk og kunnskap som

Og det finnes mange arbeidsdager der jeg tenker at jeg ikke kan en pøkk, at jeg er heilt tom stokk blank. Joda, jeg har lært meg

deles, gjør oss modige og kolle åpne.

RIMFROST AV KRISTINE MYHRE TUNHEIM, KUNSTNERISK LEDER

60

Kristine Myhre Tunheim og Alexander Rindestu, Rimfrost produksjoner, 2021. Foto: Marius Fiskum

61

K JÆ R E L E S E R AV ST I K KO R D E T,

FORTID Rimfrost produksjoner, eller kompaniMITTtroms

Jeg fikk forespørsel fra påtroppende

som vi het på den tiden, ble startet av Nanna

forbundsleder Per Emil Grimstad om å skrive

Elisabeth Berntsen og meg, Kristine Myhre

en artikkel til Stikkordets jubileumsutgave – 125

Tunheim, som studentkompani i 2006. Da

år med samspill, fortid, nåtid og fremtid, om

med fokus på lokalhistorie i Midt-Troms. Vi

Rimfrost produksjoner og vårt arbeid. Så hva

hadde akkurat startet på Teaterensemble­

skriver man da? Hva vil jeg fortelle om?

virksomhet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå NORD Skuespillerutdanning ved NORD

Som Norsk Skuespillerforbund er også Rimfrost

universitet), og var det første kullet som tok

produksjoners historie en historie om samspill.

en fullverdig bachelor ved skolen. Pioneer­

Og om kontroll, både mangel på den og å

klassen 2005-2008. En uredd gjeng som, uten

vinne den tilbake. Som skuespiller og som

å ane hva vi gikk til, flyttet til Levanger og

scenekunstner. I fortid, nåtid og fremtid.

Verdal for å bli utdannet som skuespillere.

Jeg vil kanskje fortelle at suksess ikke alltid ser

Jeg og Nanna inviterte med skuespillerne

ut som suksess. Jeg vil fortelle om den indre

Jeanette Solbakken, Morten Røsrud og

motoren som visste at vi ikke ville ha det sånn

Alexander Rindestu som vi hadde laget

hele tida – dårlige rammer for arbeidet vårt, og

sommer­teater med de tre siste sommer­feriene,

som sørget for at vi for hver produksjon kom et

og vi fem etablerte i januar 2009 Rimfrost

skritt nærmere kvaliteten og uttrykket vi søkte

Teaterensemble sammen på Senja. På en

etter. Jeg vil fortelle om å få en idé og insistere

nedlagt skole i Tranøy kommune produserte

på den i 5 år, i 10 år. Jeg vil fortelle historien om

vi lavbudsjettforestillinger. Vi jobbet fra det

å ikke gi seg. Om motstand. Jeg vil fortelle om

fysiske LeCoq-inspirerte uttrykket vi hadde

vanskelige samtaler og de som vil at vi skal

lært på skolen og over i mer temadrevet

være stille. Jeg vil fortelle historien om å trenge

teater. I dette skjæringspunktet forsker vi

hverandre, på tross av hvor forskjellige vi er. Om

fremdeles, for å finne det beste av to verdener.

å jobbe sammen og tåle hverandre år etter år.

De første årene var preget av økonomisk Så:

oppfinnsomhet, av lokal støtte, av syltynne budsjetter og kreative løsninger. Heldigvis var det den gang relativt billig å bo på Senja.

62

Kristine Myhre Tunheim, Nanna Elisabeth Berntsen og Morten Røsrud, ­"Draugkniven" av Alexander Rindestu og ensemblet, 2008. Foto: Randi Nesje Myhr

63

Vi hadde ikke klart oss uten Midt-Troms

og direkte døråpnere. Sammen etablerte vi

Museum, og den lokale forankringen hos

etterhvert bedriften Perrong 48, en bedrift

Tranøy kommune (nå Senja kommune) og

som solgte kompetanse fra teaterfaget til

de resterende kommunene i Midt-Troms.

næringslivet. Fellesskapet i denne bedriften ga stor kreativ kraft, men vi valgte å legg den

Vi er så dypt takknemlige for familie og

ned i skyggen av koronapandemien i 2020.

venner som har bidratt i alle ledd, og kollegaer som ble med på prosjekter med 12 timers

Som skuespiller var denne oppstarts­perioden

­arbeidsdager, uanstendig dårlig honorar og

preget av et usikkert lappeteppe. Vi gikk på

felles scenografiansvar med en drill som ga

auditions, vi dro på kurs og søkte kunnskap. Søkte

et lite støt om du ikke holdt den i riktig vinkel.

bredt, skjøt med hagle, litt usikker på hva som

Første sminkeprøve på forestillinga "Draug-

var våre styrker og våre svakheter. Jobbene var

kniven", hadde vi i skogen klokka 2 på natta før

varierte, det var oppdrag for næringslivet, under­

premieren klokka 10 dagen etterpå. Vi brant så

holdnings­oppdrag på julebord, ­undervisning på

intenst for å skape god scenekunst på Senja,

kultur­skolen, instruksjon for ulike teater­grupper,

der vi selv ikke hadde opplevd lokalprodusert

bestillingsverk, performance, skrive­arbeid,

teater eller et scenekunstmiljø, at det gikk på

produksjon, skuespilleroppdrag i egne og

helsa laus. Verken kreftdiagnoser eller dødsfall

andres forestillinger. Vi stod i store spagater,

i familien stoppet en planlagt premiere.

men vi hadde i det minste skuespillerjobber.

I 2012 fikk vi vår første kulturrådstildeling, og neste etter det i 2016. Vi befant oss langt fra de som satt i utvalg og komitéer, så det var ingen som egentlig visste helt hva vi holdt på med

64

NÅTID

før vi i 2013 flyttet til Tromsø. I 2014 hadde vi

Vi har tatt vare på alle søknader vi har sendt

vår første forestilling i Oslo på Dramatikkens

med formålet om en gang å telle gjennom

hus. I Tromsø fant vi et hardtarbeidende og

hvor mange avslag vi har fått, det er et arbeid

­inkluderende kunstnerisk nettverk i RadArt,

som fremdeles gjenstår, men at det er nær

et fellesskap som fikk stor betydning for

hundre avslag tilsammen, det rår det ingen

oss som kompani og enkeltkunstnere. Vi

tvil om. Så da det som mange kaller suksess

begynte å dele kontor med Ferske Scener

endelig kom, for vår del i form av ikke bare

og Rebekka Brox Liabø – begge viktige

én, men to Hedda­priser for scenekunsten vår

drivkrefter i Nordnorsk scenekunst på ulikt vis.

(“Tobias og dagen det smalt” fra 2018 og “Utvik

Å være omgitt av disse kreative og bærende

Senior” fra 2022), da kjennes det utrolig godt.

stemmene ble veldig viktig for oss inn i de neste

Ikke bare fordi vi nå høster av arbeidet som er

årene, de ble sparrings­partnere, inspiratorer

lagt ned over så mange år, men fordi vi i løpet

ØVERST: Alexander Rindestu, Line ­Starheimsæter og Morten Røsrud, “Dommedag i Hvorsomhelst” av Line ­Starheimsæter, 2009. Foto: Rainer Schaufler NEDERST: Ellen Andreassen, Espen Mauno og Markus Søbstad Bensnes, “Nøkkelen” av Morten Røsrud og ensemblet, 2015. Foto: Dag Arild Larsen

65

66

av disse årene har måttet stole på vår egen smak, insistert på vår greie og bygd selvtillit uavhengig av ­annerkjennelse fra nasjonale kvalitetsmarkører. Dermed skaper ikke prisen stolthet i seg selv, men den anerkjenner et arbeid vi allerede er stolt over. Det er en stor forskjell, og det er en god forskjell.

Med disse prosjektene spisset vi oss mer inn mot det dokumentariske og nye betente tematikker og perspektiver. Det har sendt oss inn i andre utfordringer enn det vi hadde i vår tidlige fase da scenekunsten vår var mindre utfordrende tematisk og mer utfordrende i form. Nå som vi begynte å gå inn i komplekse tema og problemstillinger fikk vi også mer motstand.

“Tobias og dagen det smalt” handler om Cecilie som egentlig er en Tobias og spilles for 1. til 3.klasse. Forestillingen har blitt spilt over store deler av landet gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Under en turné på Nord-Vestlandet i 2021, drøye 3 år etter premieren, kom det en kraftig reaksjon. 15 elever ble tatt ut av undervisningen og fikk ikke se forestillingen fordi foreldrene mente de var for unge for temaet. Resultatet av dette ble både nyhetssendinger på statskanalen og endeløse tråder med kommentarer i sosiale medier med både positivt og negativt fortegn. Det har også vært foreldrereaksjoner andre steder Jonas Delerud og Kristine Myhre Tunheim, “Tobias og dagen det smalt” av Jenny Svensson, 2017. Foto: Marius Fiskum

på Vestlandet og på Sørøstlandet. For oss var dette et trist bevis på at forestillingen er aktuell, at det fremdeles er mye kunnskapsløshet rundt kjønnsidentitet i det norske samfunnet og at denne forestillingen må nå så mange

67

Alexander Rindestu, Brynjar Onsøien, Egill Palsson, Daniel Óskar Daníelsson, Jonas Delerud, Siri Børs-Lind, Kristine Myhre Tunheim, Mari Lotherington, Øystein Heitmann og Nina Wester, Heddaprisutdelinga, "Utvik Senior" – vinner av årets Hedda, 2022. Foto: Heddadagene

skoleklasser som mulig. Aldri har vi hørt at barn

vonde materialet. Vi fikk til og med en trussel

eller de som faktisk har sett forestillingen har

om søksmål fra en som hadde hatt et offisielt

reagert med forvirring eller manglede forståelse

embete i saken den gangen forliset skjedde.

for tematikken eller forestillingen i seg selv.

All denne uroen roet seg heldigvis i løpet

68

I samme periode jobbet vi med forestillingen

av produksjonstida ved hjelp av tett og

om forliset av fiskefartøyet "Utvik Senior" i

­møysommelig dialog med de etterlatte. Vår

1978. Ideen har vært i kompaniet siden 2011.

agenda var tydelig og etter en vellykket premiere

Historien er svært betent på grunn av de

fikk vi de bekreftende nikkene på at dette

personlige tragediene i lokalsamfunnet, den

var en ærefull og respektfull måte å håndtere

urettferdige behandlingen fra myndighetene,

ettermælet til de ni fiskerne som døde og saken

ulike synspunkter og mange følelser. Mange

generelt. Etter siste forestilling med "Utvik

hadde ikke forståelse for at dette kunne bli

Senior" under årets Heddadager på Vega scene

teater. De så ikke poenget med å «grave» i dette

ble vi tildelt en utmerkelse fra de etterlatte.

Stine Anette Figenschau Hemmingsen, "Monster i magen" av Lina Killingdalen, 2021. Foto: Nico Hagen

En statuett laget av en bit fra propellbladet til

har mottatt 5 år med Statens kunstnerstipend

båten "Utvik Senior", den siste statuetten som

i perioden fra 2017 til 2024, og har siden 2017

finnes, ble overrakt oss som takk for særskilt

vært ansatt i Skuespiller- og danseralliansen.

innsats og støtte til de gjenlevende etter forliset;

Selv om vi ikke har fast støtte til kompaniet har

"Utvik Senior-prisen". En bekreftelse på at det vi

kompaniet hatt fordel av ordningene til enkelt-

hele tiden har trodd på, at historien om "Utvik

kunstnere da kunstnerskapet til kunstnerisk

Senior" og dette storpolitiske overgrepet mot et

leder og Rimfrost produksjoner er såpass tett

lite fiskesamfunn er relevant historie i dag, og at

sammenvevd at det i noen sammenhenger kan

teateret kan fungere som en felles bearbeidelse.

ses på som to sider av samme sak. Dette bidrar til kontinuitet, men det løser på ingen måte

Rimfrost produksjoner har ingen fast støtte i

utfordringene ved å stå uten fast finansiering.

sin drift, og dette er noe vi jobber for. Min rolle som kunstnerisk leder er finansiert gjennom

Vi har hatt vellykkede samarbeid med ulike

støtte jeg har mottatt som enkeltkunstner. Jeg

institusjonsteatre i løpet av disse årene. I

69

samarbeidene har Rimfrost vært kunstnerisk

jobbing med hvert prosjekt, samarbeid med

ansvarlig og gjort forarbeidet som ofte tar tid

produsent, lengre DKS-turnéer. Gjennom dette

og har en viss uforutsigbarhet ved seg, for så å

fokuset og med mer økonomisk forutsigbarhet

etablere kontakt og avtaler med institusjonene

har vi fått mulighet til en større bevissthet

og deretter å flette team og arbeidsmetode tett

rundt fritid, familie og egen helse. Spagaten

sammen med samarbeidende teater. Det har

er ikke konstant, og når den kommer er det

vært lærerikt og utviklende arbeid å være i disse

selvvalgt og et triks vi gjerne viser frem.

prosessene, og kunsten vi i samarbeid har jobbet frem har høstet svært gode kritikker (“Tobias og dagen det smalt” i samarbeid med Hålogaland Teater i 2017 og Riksteatret i 2021, “Monster i Magen" i samarbeid med Brageteatret i 2020

FREMTID

og “Utvik Senior” i samarbeid med Hålogaland

Det er umulig å ikke bli politisk når vi ser på

Teater og Nordland Teater i 2021 og 2023).

fremtida. Fremover trenger vi fast støtte til kompaniet. Dette er både for å kunne beholde

I denne tida har vi også etablert et fast

nåværende kvalitetsnivå, for å kunne ha gode

samarbeid med produsent Siri Børs-Lind i Neste

planleggingshorisonter, fortsette med de gode

Trinn AS. Dette har hatt enorm positiv effekt

samarbeidene, for å kunne tilby kontinuitet til

på arbeidet. Vi med kunstnerisk bakgrunn

kunstnere som ønsker å være i Tromsø og ikke

har hatt mulighet til å fokusere mer på det

minst kunne være en reell stemme i scene­kunst­

kunstneriske arbeidet og det gir større frihet

feltet i nord. Vi trenger at det over hele landet

og frigir kreativ kapasitet. Det er ingen i

finnes uttrykk som utgjør alternative stemmer

kompaniet som har en fast stilling. Alle inkludert

til institusjonene, og da er nøkkelen å satse på

produsent, jobber på timebasis ut fra hvert

kunstnere som har valgt å bosette seg på disse

enkelt prosjekt og en sparsommelig drift. Det

stedene. Som et prosjektbasert teater mister vi

gjør at konstellasjonen i Rimfrost produksjoner

kompetanse til de aktørene som har sterkere

hele tiden velger hverandre. Det er en sårbarhet

økonomi og dermed tydeligere forutsigbarhet

knyttet til dette i og med at det kan gjøre

enn oss. Dette er en utfordring for det frie feltet

driften uforutsigbar, samtidig skaper det en

og for scenekunstmangfoldet i Nord-Norge.

frihetsfølelse som kompaniet vokser på; alle som er involvert har levende frilanskarrierer,

Så dersom du er scenekunstner og blir gira

noe som er utviklende for kunsten og nettverk.

av å lese dette, og vil være i Tromsø eller Nord-Norge – ikke nøl med å ta kontakt med oss

70

Som skuespiller er dermed kapasiteten for tida

eller sende en CV. Som skuespillere ønsker vi å

konsentrert på færre områder, enkeltoppdrag

beholde tryggheten og kontrollen vi har nå, og

på institusjoner, sykehusklovning, lengre

fortsette å jobbe for et levende scenekunstmiljø

Rimfrost i sin form, uttrykk og kunst er og skal være en del av de ulike livserfaringene som vi i samfunnet bærer i kropp og i historie. Vi vil være med på arbeidet det er å peke på de strukturene som skaper samfunnsmessige forskjeller, fortielse og utnyttelse.

i Nord-Norge. Vi håper at det vil fortsette å

med folk som også ønsker å være i tjeneste

være mange ulike aktører i nord, slik at vi kan

for prosjektet, og gjennomføre premieren

fortsette å jobbe som frilansere og kunne takke

når historien er klar. På denne måten kan

ja til oppdrag som skjer i vår hjemby Tromsø.

vi nå visjonen vår; å forandre verden. Litt.

Rimfrost i sin form, uttrykk og kunst er og skal

Hvem er du da, med Stikkordet foran deg?

være en del av de ulike livserfaringene som

Hvis vi ser på Norsk Skuespillerforbund sine

vi i samfunnet bærer i kropp og i historie. Vi

medlems­tall så er du frilanser uten fast tilknyt-

vil være med på arbeidet det er å peke på de

ning til et teater eller frigruppe. Med andre ord

strukturene som skaper samfunnsmessige

står du i større eller mindre grad i spagat mellom

forskjeller, fortielse og utnyttelse. Vi skal, som

filmjobber, DKS-turneér, formidlingsoppdrag,

resten av bransjen, gjøre grep for å møte

teaterforestillinger, kulturskoleundervisning,

klimakrisa som påvirker oss alle, og som kommer

sykehusklovning, sang- og diktoppdrag i

til å påvirke oss med større styrke i årene

begravelser og bryllup, reklamer også videre?

fremover. Vi ønsker å kunne fortsette å gjøre det vi ha gjort til nå; skyndte oss sakte. Kunne

Hver og en av våre karrierer er helt forskjellige,

bruke år på å gå grundig inn i prosjekter, jobbe

samtidig har vi mange likheter. Nøkkelen

71

Jonas Delerud og Kristine Myhre Tunheim, “Tobias og dagen det smalt” av Jenny Svensson, 2017. Foto: Marius Fiskum

72

Se mer på rimfrostproduksjoner.no

her er vel uansett historien bak spagaten; er det et selvvalgt akrobatisk trekk du gledelig viser frem, eller har du sakte blitt strukket ut i en ­uutholdelig posisjon på en mental strekkbenk? Føler du kontroll eller ikke i egen arbeidshverdag?

Jeg vil uansett tro at vi er mer like enn ulike om vi sammenligner oss med de som startet forbundet for 125 år siden. Der ligger nok den største forskjellen. Det var mest sannsynlig absurd for dem å tenke på norske Oscarnominasjoner, DKS-turneér, frigruppe på Senja, nasjonale teatre for samisk og kvensk scenekunst, videoprojeksjoner, enkelt­person­ foretak og Fiken-abonnement. Og at det nå bor nesten 80 000 personer i Tromsø.

125 år med samspill – fortid, nåtid og fremtid.

Jeg har vært skuespiller i de 15 siste årene av den perioden på 125 år, og vært med å drive teaterkompani i 18 av disse. Med andre ord er det 110 år i NSF jeg ikke kan gjøre rede for, men oppdraget jeg tar på meg er å være med inn i fremtiden og kjempe videre for den frie kunsten i sin mangfoldige form.

Gratulerer med jubileet Norsk Skuespiller­ forbund – jeg og Rimfrost produksjoner gleder oss til å være med på veien videre.

73

74

AV KNUT ALFSEN OG MARIANNE ROLAND

DEN STORE BEGREPSREISEN Seminar om profesjonalitet under Stamsund Teaterfestval

Norsk Skuespillerforbund arbeider målrettet og iherdig for skuespillere i det frie feltet. I oktober 2021 nedsatte vi en arbeidsgruppe bestående av 13 skuespillere fra hele landet som skulle se på situasjonen for skuespillere som skaper sine egne forestillinger.

Alle møtene ble avholdt digitalt, og mange saker var på dagsorden. Arbeidet i arbeidsgruppen er så langt avrundet med et seminar om profesjonalitet i det frie feltet, som ble holdt under Stamsund Teaterfestival i Lofoten i mai 2023.

75

NSFs arbeidsgruppe for det frie feltet har de siste to årene jobbet med disse sentrale spørsmålene:

FINANSIERING AV PRODUKSJONER I DET FRIE FELTET Prosjektstøtte, driftstøtte og turnestøtte. Hvordan kan vi øke rammene, og sikre større forutsigbarhet og begrenset byråkrati i søknadsprosessene?

SKUESPILLERNES LØNNS OG ARBEIDSBETINGELSER VED TURNÉ I DKS Hvordan kan vi sikre like betingelser uavhengig av om ­skue­spillerne har individuelle avtaler med fylkeskommunene via sine enkelt­ person­foretak eller om de arbeider for et kompani?

OPPHAVSRETTIGHETER OG RIMELIG VEDERLAG OGSÅ FOR SKUESPILLERE SOM JOBBER I DET FRIE FELTET Hvordan inngår vi gode avtaler som sikrer skuespilleres rettigheter når vi skaper teater i kunstnerkollektiv?

SAMARBEIDSPRODUKSJONER MED INSTITUSJONSTEATRE Hvilke avtaler om lønns- og arbeidsbetingelser skal gjelde når kompanier i det frie feltet inngår samarbeid med institusjonsteatre om produksjon av forestillinger?

76

NSFs ARBEID FOR SKUESPILLERE I DET FRIE SCENEKUNSTFELTET Helt siden slutten av 1970-tallet har det vært en

bevilgende myndigheter og publikum. En rekke kunnskapsrike innledere og festivaldeltakere bidro til at det ble identifisert flere saker som organisasjonene kan jobbe videre med fremover.

viktig sak for Norsk Skuespillerforbund å kjempe for at den stadig større gruppen av skuespillere som jobber i det frie feltet skal få akseptable og forutsigbare lønns- og arbeidsbetingelser. Dette

Under seminaret Den store begrepsreisen ville

ligger dessuten nedfelt i to av satsingsområdene

vi, og våre samarbeidspartnere, se nærmere

i forbundets handlingsplan for 2022 – 2026

på hvilken sammenheng det er mellom

som ble vedtatt av generalforsamlingen i

scenekunstneres profesjonalitetsbegrep og:

2022. Forbundet har lobbet overfor politiske myndigheter, skrevet et manifest om den frie

•

om de arbeider innenfor en institusjon

•

om de skaper scenekunst av høy kvalitet

•

om de har en godkjent utdannelse

•

om de er kvalifisert til opptak i et

scenekunsten, nedsatt nevnte arbeidsgruppe som arbeider for det frie feltet og levert en rekke høringsinnspill. På tross av denne innsatsen er skuespillerne som jobber i dette feltet, fortsatt de som kommer dårligst ut både når det gjelder inntekter og generelle arbeidsbetingelser.

kunstnerforbund eller ansettelse i Skuda •

SEMINARET DEN STORE BEGREPSREISEN I STAMSUND Arbeidsgruppen har diskutert hvordan

om de forholder seg til bransje­ normene i scenekunstfeltet

•

om de har et reflektert forhold til yrkesetiske problemstillinger som scenekunstnere møter

forbundet kan utvikle en ny strategi for å endre på dette, og kom fram til at utøverne i det frie feltet fortsatt sliter med å bli akseptert som profesjonelle. På bakgrunn av dette arrangerte

Teaterviter, Siren Leirvåg, innledet om hvordan

Norsk Skuespillerforbund, i samarbeid med

kulturpolitiske myndigheter har delegert

Norske dansekunstnere (Noda), Skuespiller- og

ansvaret for å ivareta scenekunstens kvalitet

danseralliansen (Skuda), Norsk Skuespiller­

til teaterinstitusjoner. Det er de kunstneriske

senter og Danse- og teatersentrum, seminaret

lederne på institusjonene som ­disponerer

Den store begrepsreisen under Stamsund

de største økonomiske ressursene som

Teaterfestival for å kunne diskutere om

­myndighetene setter av til scenekunst. Dette

kart og terreng stemmer overens. Målet

gir dem makt til å definere hva som er kvalitet,

var å identifisere hvilke faktorer det er som

men samtidig blir de også stilt personlig til

bidrar til at en gruppe scenekunstnere blir

ansvar hvis kvaliteten skulle bli dårlig. Innenfor

anerkjent som profesjonelle av bransjen,

­institusjonene er det også en stor grad av

77

spesialisering. De enkelte yrkesgruppene

kompani i det frie feltet arbeider med.

konsentrerer seg om sitt eget fagfelt. Dette fører til at yrkesutøverne får spisskompetanse og kan

Det har også stor betydning for den enkelte

perfeksjonere sine yrkesmessige ferdigheter,

utøver av scenekunst som ønsker å bli

noe som ofte bidrar til å høyne kvaliteten.

anerkjent som profesjonell å bli tatt opp i en

Scenekunstnerne i det frie feltet arbeider på

kunstnerorganisasjon. Det er et synlig bevis på at

den annen side ofte mer kollektivt. De har jevnt

man er funnet verdig til å delta i et profesjonelt

over færre økonomiske ressurser. Dette fører

kollegialt fellesskap. Inntaks­kriteriene i

til at alle i kompaniet bidrar på ulike nivåer i

fagforbundene, og ansettelseskriteriene i Skuda,

produksjonsprosessene, og at det kunstneriske

har derfor stor betydning for kunstnernes

ansvaret blir delt mellom kunstnerne. Det

individuelle profesjonsstatus, og det er derfor

er en interessant diskusjon om dette fører til

viktig at disse organisasjonene diskuterer

generelt dårligere kvalitet, eller om scenekunst

internt om opptakskriteriene i tilstrekkelig

som er produsert på denne måten heller

grad tar hensyn til profesjonaliteten som

må vurderes etter andre kvalitetskriterier.

utøverne i det frie scenekunstfeltet besitter.

Betydningen av et faglig nettverk ble også

Lederne for fagutvalgene for dans og teater i

sterkt understreket av gruppen «Urørt» som var

Norsk kulturråd, Siri Broch Johansen og Peder

med som seminardeltakere. Dette nettverket

Horgen, redegjorde for rådets arbeid med å

tar imot unge profesjonelle scenekunstnere

vurdere kvaliteten på scene­kunst­prosjekter i det

som vender hjem til Nord-Norge etter endt

frie feltet. Myndighetenes modell er å fordele

utdannelse, og bidrar sterkt til at de føler seg

ansvar og myndighet på langt flere aktører enn

inkludert i et profesjonelt fagfellesskap.

det som er tilfelle når det gjelder institusjonene.

Filosofiprofessor Einar Øverenget innledet Anne Meek (dosent ved skuespillerutdanningen

om profesjonsutøveres oppfatning av seg

til Nord Universitet) og Snelle Hall (dekan for

selv. Når du er profesjonell er du i en situasjon

avdeling for dans ved KHIO), innledet om

hvor du gjør noe med andre mennesker, og

hvordan de arbeider for å utdanne profesjonelle

med det følger det et ansvar. Det du jobber

utøvere for å gi dem den nødvendige

med er det samme som du er, sa han. Det

kunnskapen og treningen de trenger for å

er en flytende overgang mellom den rollen

livnære seg som scenekunstner, både innenfor

vi har som privatperson, profesjonell person

institusjonene og i det frie feltet. I hvor stor

og offentlig person. Scenekunstnere har

grad konsentrerer utdanningen seg om de

profesjonell autonomi og ytringsfrihet, men vi

tekniske og kunstneriske aspektene ved å

har også et samfunns­mandat. Staten vil noe

utøve scenekunst, og hvor mye vekt legges på

med oss. Et krav som stilles til profesjonelle

kunnskap om de administrative, økonomiske og

yrkesutøvere er at hensynet til de du berører

kulturpolitiske aspektene knyttet til produksjon

ved utøvelsen av ditt yrke skal settes foran dine

av scenekunst utenfor institusjonene?

egne interesser. I scenekunstfeltet forholder vi oss riktignok til en lang rekke etablerte

78

Disse siste spørsmålene kom Rudi

faglige normer. Imidlertid viste diskusjonene

Skotheim Jensen, fra Skuda, inn på i

som oppsto på seminaret rundt de konkrete

sin innledning om hva et profesjonelt

etiske dilemmaene Øverenget trakk frem, at

Foto: SKUDA

79

Foto: SKUDA

«Når du er profesjonell er du i en situasjon hvor du gjør noe med andre mennesker, og med det følger det et ansvar. Det du jobber med er det samme som du er» – Filosofiprofessor Einar Øverenget

80

vi bør bruke mer tid på å diskutere etikk, og

mesteparten av potten, med begrunnelse i

finne fram til gode yrkesetiske begrunnelser

at profesjonelle arbeidsgivere er bedre enn

for de valgene vi tar når vi lager scenekunst.

amatører. Med utgangspunkt i dette reflekterte representantene fra Kulturrådet rundt behovet

Øverenget brukte et tenkt eksempel og stilte

for nye måter å organisere støtteordninger på,

spørsmålet om hva som hadde skjedd dersom

nye strukturer for finansiering. De påpekte at

Laila Bertheussen, rett før dommen falt (hvor

stort sett gis fullt søknadsbeløp begrunnet

hun ble tiltalt for brannstiftelse og trussel mot

i at det ikke skal være noe dårligere å jobbe

demokratiet), hadde holdt en pressekonferanse

i det frie feltet enn andre arbeidsplasser.

og fortalt at alt dette i virkeligheten var en performance. Ikke noe av det som skjedde var

Det ble snakket om at feltet trenger flere

virkelighet, alt var spill. Hvordan ville det blitt

visningssteder og det kom forslag om et

tatt imot av kunstfeltet? Hvordan ville det blitt

bedre samarbeid med kulturhusene.

tatt imot av domstolen? Ville hun blitt fritatt for straff? Ville det være en akseptabel ting å gjøre

Det ble påpekt at for skuespillere forventes

i kunstens navn? Casen vekket engasjement

det at man skal være profesjonell og

blant de rundt 25 seminardeltakerne som deltok

prestere på høyt nivå så snart man er ferdig

i lokalene til Figurteatret i Nordland. Flere var

utdannet, og at dette er ulikt andre yrker.

svært provosert og hevdet at Bertheussen uansett var forbryter og ikke kunstner, men

Anne Meek oppsummerte godt ved å slå fast at

Øverenget ba dem reflektere mer over hvor de

mange har startet karrieren med å jobbe gratis,

etiske grensene går for hva scenekunstnere kan

eller betalt for å få jobbe. Hun tok til orde for at

gjøre som ledd i en performance, hvor publikum

kunstnere må tørre å ta betalt for det de er verd,

ikke blir gjort eksplisitt oppmerksom på at

og at institusjonene må verdsette dette. Uten

de er vitne til fremføringen av et kunstverk.

kunstnerne har ikke strukturene noen verdi!

Vi snakket videre om hvordan de økonomiske rammebetingelsene påvirker ­profesjonaliteten i det frie scenekunstfeltet. Om det er kunsten du skaper, eller strukturene og rammen rundt produksjonene, som er profesjonelle. Hvordan kan vi ivareta profesjonaliteten i et underfinansiert system?

Noen framhevet at behovet for støtte er så stort at det aldri vil bli fullt ut dekket, og at ­vurderinger bør gå på om man skal smøre beløpet utover eller gi noen kunstnere

81

#METOO

82

16. november 2017 publiserte Aftenposten «Stille før opptak». Dette var et opprop signert av etter hvert 590 norske skuespillere, alle kvinner, hvor hensikten var å ta et oppgjør med en ukultur i norsk TV, film og teater.

Oppropet kom i forlengelse av #metoo, en

båret på, vek for ønsket om å komme ukulturen

verdensomspennende grasrotbevegelse som

til livs, styrket av fellesskapet i bevegelsen.

markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, og støtter andre som

Historiene som ble fortalt var anonymiserte. Det

har opplevd det samme. Et lignende oppgjør var

bakenforliggende ønsket var en bevisstgjøring,

akkurat startet i de svenske scenekunstmiljøene,

hos både kvinner og menn, som et første

og et samarbeid mellom de norske initiativ­

skritt på veien for å komme en omfattende

tagerne og Norsk Skuespillerforbund hadde

maktstruktur til livs. Kravet var, og er, at alle

allerede pågått en stund. I hemmelighet samlet

skal kunne melde fra om seksuell trakassering

de nesten 400 kollegaer i en lukket gruppe på

eller overgrep uten å være redde for å skape

Facebook, hvor de utvekslet historier. Historiene

dårlig stemning, eller miste jobben. For å

som kom frem avdekket den triste kjensgjerning

oppnå nulltoleranse for seksuell utnyttelse

at det også i det norske scenekunstmiljøet

og vold må bransjen ansvarliggjøres, og

fantes en struktur som har feilet i å forhindre,

normen være å si fra når noen blir vitne til

fange opp og få en slutt på seksuell ­trakassering,

seksuell krenkelse eller maktmisbruk.

maktmisbruk og til og med overgrep.

Norsk Skuespillerforbund utarbeidet i Historiene som ble fortalt foregikk på filmsett, på

samarbeid med en rekke organisasjoner

teatre, i castingsituasjoner, lydinnspillinger og i

retningslinjer som skal være kjent for alle som

det sosiale miljøet rundt norsk underholdnings­

jobber i film-, tv-, og scenekunstbransjene:

bransje. De berørte parter var både ferske kvinnelige skuespillere og de godt etablerte.

Det er nulltoleranse for seksuell ­trakassering på våre arbeidsplasser. Det skal alltid være

#metoo avdekket et alarmerende omfang av

trygt å varsle. Du som jobber i film-, TV-,

uønsket seksuell oppmerksomhet, noe som

spill- og scenekunstbransjene har et

gav enda flere mot til å fortelle sin historie.

selvstendig ansvar for å gjøre deg kjent

Redselen for ikke å bli trodd, for å bli avfeid

med disse yrkesetiske retningslinjene:

og misforstått, samt skammen mange hadde

83

1

VÆR OPPMERKSOM på din status og makt overfor andre. Du skal ikke misbruke din posisjon for å oppnå seksuell oppmerksomhet.

2

Uønsket berøring, uttalelser som oppleves støtende, samt spredning av nakenbilder, porno og annet krenkende materiale er LOVBRUDD og skal ikke forekomme.

3

Det skal alltid være FULL ÅPENHET om hvorvidt en situasjon er profesjonell eller privat. I tilfeller hvor grensen er uklar, har du et ansvar for å ta initiativ til en oppklarende samtale, hvor den profesjonelle målsettingen i situasjonen klart defineres.

4

ALLE INVOLVERTE i og rundt en produksjon skal bevisstgjøres eget og felles ansvar for å forebygge seksuell trakassering. I forkant av en arbeidsprosess kan dette gjøres ved en felles diskusjon om grenser og adferd. Dette er særlig viktig i prosjekter som involverer unge, uerfarne medarbeidere. I tillegg kan ansvaret tydeliggjøres ved at det inkluderes i en arbeidskontrakt.

Du skal alltid ha respekt for andres intimitetsgrenser.

Dette kan være spesielt viktig på turné eller opptak som innebærer overnatting.

5

84

VIS SÆRLIG HENSYN overfor personer som har lite erfaring fra bransjen. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.

6

VÆR BEVISST situasjoner hvor det serveres alkohol.

Det skal alltid finnes alkoholfrie alternativer som stilles fram uoppfordret. Ikke utsett noen for drikkepress.

7

PROSESSER OG HENVENDELSER som gjelder casting og rekruttering skal gjennomføres like profesjonelt som etablerte arbeidsforhold.

8

VIS RESPEKT for dine kollegers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær forsiktig ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.

9

VÅG Å SI FRA hvis du opplever seksuell trakassering.

Jo tidligere du sier fra, desto bedre er det. Det er alltid den som trakasserer som er ansvarlig. Du som opplever trakassering skal ikke føle skyld, skam eller ansvar for det som har skjedd.

10

HVIS DU BLIR OPPMERKSOM på seksuell trakassering, har du plikt til å reagere. Hvis du mottar et varsel, har du ansvar for å behandle det på en ansvarlig måte. Ignorerer du varselet undergraver du tilliten våre bransjer er avhengige av.

#metoo og #Stille før opptak var et helt nødvendig opprør. Bevisst­gjøringen er en pågående prosess, som på ingen måte er over. Ved hjelp av ovennevnte retningslinjer, NSFs veileder for en god casting­prosess, innføring av intimitetskoordinatorer, og en profesjonalisering av hvordan en jobber med intimitet på scene, film og TV, kan vi komme enda et stykke på veien mot en likestilt og trygg arbeidshverdag for alle.

85

SCENEKUNST FOR SAMEKAMP AV MARIANNE ROLAND

T E AT E R S O M E N V E I I N N I S A M I S K I D E N T I T E T

86

Fra forestillingen "Lyden av snø", 2021. Foto: Ingun A. Mæhlum

87

Samisk kunst og kultur står på kanten av noe stort, sier kulturministeren under lanseringen av den nye kunstnermeldingen i juni 2023. Hun sier interessen er stor, og at samisk kunst og kultur blir løftet fram som en egen satsning i den nye kunstnermeldingen kalt Kunstnarkår.

Samisk kultur skal gis en sjanse til å bygge opp en ny forståelse av identitet, etter langvarig fornorskning.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har også

samisk kultur gjenspeiles i scenekunsten?

nylig lagt fram sin rapport som ser på uretten som er begått, med undertrykkelse av samisk

Selv har jeg deltatt på samisk påskefestival i

språk og kultur. Etter disse rapportene, og

Kautokeino, jobbet og reist i perioder i Finnmark,

sakene i media omkring samenes kamp for sine

besøkt Skoltesamisk museum i Neiden og

landområder, er jeg spent på om samtalene

Sjøsamisk museum i Varangerbotn, lest, sett

om teater også vil inneholde fortellinger om

forestillinger og etter beste søringvis forsøkt

kamp mot undertrykkelse og kolonialisering.

å lære og forstå. Jeg skjønner at det samiske

Og om de tenker at scenekunst også er en

også inneholder et stort mangfold. Jeg har

arena for å drive videre samers rettmessige

ikke besøkt Åarjelhsaemien Teatere som har

krav om oppreisning. Gir disse rapportene

som formål å synliggjøre sørsamisk kultur og

enten inspirasjon eller politiske signaler til

språk, men holdt fokus i nord med Det Samiske

bruk for den samiske scenekunsten?

Nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino og unge skuespillere i det frie scenekunstfeltet.

Den generelle befolkningen i Norge har

88

blitt mer oppmerksomme på den samiske

Med dette perspektivet har jeg kontaktet tre

delen av befolkningen de seinere årene.

scenekunstnere for å snakke om samisk teater:

Mange ønsker også å undersøke egen samisk

Per Ananiassen påtroppende teatersjef for

bakgrunn. Vil en tid med ny interesse for

Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Mary

Per Ananiassen, påtroppende teatersjef.

Sarre, mangeårig skuespiller på Beaivváš

til det samiske, til språket og livsforståelsen.

og Karoline Viktoria Sletteng Garvang,

Det er en sorg i opplevelsen av at det er et gap

ung skuespiller med samisk bakgrunn.

mellom den jeg er blitt og den jeg kunne blitt. I dette er det en enorm kompleksitet, nemlig i å

Per Ananiassen, som snart skal lede et

være et samisk menneske i en høyteknologisk

teater for hele det samiske området i Norge,

tid og parallelt holde i forbindelsen tilbake

Sverige og Finland, er først ut med mange

i våre tradisjoner og århundrer av praksis

forbehold om at han kommer til å lære mye

innenfor reindrift, fiske, sanking, duodji, joik og

mer om samisk teater etter ­til­tredelsen.

spirituelle praksiser og erfaringer. I dette ligger

Deretter har han noen inn­ledende

det mange muligheter og dilemmaer. Dette

refleksjoner rundt samisk teaterkunst:

må samtidens samiske teater ta inn over seg.

- Samisk teaterkunst er teater som likner på

Han forklarer videre ved å påpeke noen

annet teater, men er også teater som skiller

sammen­henger og elementer som kjenne­

seg veldig fra det som lages på norske scener

tegner samisk teater og setter den inn i en langt

ellers. For samisk teater har sterke røtter i

bredere kontekst enn vestlig teater for øvrig:

språket og tradisjonsuttrykk som joik, duodji, spirituelle praksiser. Og samtidig finnes det

- I samisk tradisjon er kunst og brukskunst

hos oss en sorg over den brutte forbindelsen

det samme, man skiller ikke mellom de to.

89

Fra forestillingen 7% samisk av Eirin Roseneng og Karoline Viktoria Sletteng Garvang. Foto: Eirik Nicolai Heim

I min forståelsesramme er duodji foreningen

Gjennom fornorskningen ble det samiske

av kunst, liv og hverdag. Duodji er en helt

språket ofte ikke overført til yngre generasjoner.

naturlig ting som representerer en forening

I mange familier ble språket borte med beste-

av kunst og liv, ikke på en avantegarde måte

foreldregenerasjonen. Mange av de yngre ønsker

nødvendigvis, men mer på en måte som likner

nå å ta det samiske språket tilbake, og gjennom

f.eks afrikansk teater. Der man har opplysning,

det erobre tilbake mer av den samiske kulturen.

utdanning og mer abstrakte uttrykk som

De unge skuespillerne Karoline Viktoria Sletteng

blander seg uten at man skiller ut det ene ut

Garvang og Eirin Roseneng har sammen laget

som bruksteater, men det blir til sammen teater.

forestillingen 7% samisk. Den handler om identitet, usynlige maktstrukturer, hets, om å være “nysame” i Sápmi og Karoline forklarer:

FRA KUNSTNARKÅR: (...) samiske kunst­ uttrykk er i stor grad ein integrert del av heile

- Vi er sjøsamer, så vår forestilling handler

næringsverksemda i det samiske samfunnet,

mye om det. Mange flere sjøsamer har

der arbeid, estetikk og livsførsel heng tett

mistet identiteten sin enn reinsamer, fordi

saman. (…) Koplinga mellom estetisk praksis

vi bodde mer utsatt til for fornorskning.

og livsførsel er ikkje minst tydeleg innanfor duodji (tradisjons- og kunsthandverket).

Vi spør hva inngangen til å skape

Duodji har tradisjonelt vore, og er framleis,

forestillingen 7% samisk var:

ei utprega kombinasjonsnæring.

- Eirin og jeg møttes under utdanning og var de eneste nordlendingene der og hadde en lik reise inn i det samiske hvor mange unge

SPRÅKET SOM BLE BORTE

ønsker å ta tilbake det samiske. Nå begynner mye av skammen å forsvinne, men den er

I starten dreier samtalene med disse tre seg

fortsatt delvis til stede hos de eldre. Og det er

mye om språk. På Beaivváš spilles forestillingene

mye sorg knyttet til dette. Mange unge kan ikke

på nord-samisk. Men de kan også bruke

språket og vet ikke hvor slekta kommer fra.

norsk, finsk, sør-samisk, svensk og andre språk der det er naturlig i sammenhengen.

Mary Sarre har spilt utallige forestillinger

Forestillingene blir tekstet til norsk, men de

gjennom en lang skuespillerkarriere fra

mener språk er en så viktig kulturbærer at

sitt utgangspunkt i Kautokeino. Hun

det må spilles på samisk. De har også som

er opptatt av språk og forklarer:

målsetting å bruke alle de samiske språkene.

91

- Foreldregenerasjonen til mange i min

sjonglerte mellom. Min far hadde samisk som

generasjon ble anmodet av skole, og gjerne

hjemmespråk, og så finsk, så lærte han seg

jordmødre, om å snakke norsk til sine barn.

norsk som tredjespråk, og i tillegg tysk under

Mange mistet kanskje på den måten nærheten

krigen. I dag kan man ikke unngå å lære seg

til sine barn, da de ikke evnet å formulere seg

norsk og engelsk, men man må jobbe litt mer for

like nyansert på norsk. Spesielt husker jeg min

å lære seg og holde på det samiske. Jeg synes

mor, som ikke hadde et nyansert norsk, oftest

det er tull med redselen om at barn ikke lærer

hørtes brutalt ærlig ut, men om hun hadde sagt

seg norsk selv om de snakker samisk hjemme.

det samme på samisk ville det ha vært mye mer finstemt og nærmere det hun egentlige mente.

Når Per tar over roret ved Beaivváš blir han en sentral kulturbærer for det samiske.

Og med dette bakteppet fra

Han snakker reflektert om oppgaven,

egen familie slår hun fast:

og starter også med språket:

- Jeg tror på viktigheten av å bruke samisk

- Jeg vil at Beaivváš skal være et samisk teater

i teatret. Språket er kultur, du lærer

for alle samer. Det er dilemmaer allerede der.

deg tankesettet gjennom språket.

Mange samer uttrykker seg best gjennom samisk. Språket er en viktig identitetsmarkør,

Mary snakker om at samisk ikke er ett språk,

men nå er det kanskje et flertall av de samiske

men mange ulike talespråk og skriftspråk hvor

som bare snakker norsk. Dette har skapt masse

også bokstavene kan være ulike. Hun mener

sosiale problemer gjennom den samiske

likevel dette er for dialekter å regne, og påpeker

historien. Folk som ikke har kunnet realisere de

at dialektene har mer likheter enn forskjeller.

mulighetene og talenter de har, har blitt tapere og pasienter, fordi de tidlig ble nektet å snakke

Hun mener unge foreldre ikke må være

sitt språk, og mistet skolegang. Det er veldig

redde for å introdusere ulike språk for barna

viktig at Beaivváš og andre tar vare på språket.

og sier at hennes barnebarn snakker tre

De fleste daglige språkbrukere er innenfor det

språk. Samisk, norsk og amerikansk uten

nord-samiske, samtidig er dilemmaet, hvordan

problemer. Og hun føyer til med en latter at

bli et teater for de som ikke snakker nord-

trøndersk skjønner han ikke. Hun bruker egen

samisk? Hvordan være et teater for alle samer?

familie som eksempel for å utdype videre: Teksting løser ikke floken, Per mener det visuelle - Våre foreldre kunne gjerne 3-4 språk som de

92

kan forsvinne når du må lese tekstingen.

- Språket er en utrolig viktig del av det samiske.

Man må også tenke pragmatisk innenfor en kunstnerisk forsvarlig ramme, er det mulig å også snakke norsk uten at man banner i kjerka?

DEN VIKTIGE NATUREN Vi snakker om Fosen-saken, om aktivisme, om eiendomsforhold i Finnmark og Mary påpeker at vi prater om mye annet enn teater, men at alt dette jo også finnes i teater, for teatret handler om hele livet.

Alle tre er enige om at forholdet til naturen preger samisk teater og alle tre bringer temaet opp. Karoline sier det enkelt: - Det ligger i oss som nordlendinger og samer å ta vare på naturen. Naturen bare er der i oss.

Per har sin bakgrunn blant annet som dramaturg på Trøndelag teater og ser dramaturgien i det samiske teatret som knyttet til samisk naturforståelse: - Jeg er opptatt av tid og rom. Innenfor det mer tradisjonelle teateret hvor jeg jobber nå, er vi organisert innenfor en lineær tidsforståelse.

Det er effektivt og ligger i ryggmargen.

Men det samiske utfordrer den lineære dramaturgien fordi samisk historieforståelse

Fra forestillingen Vølunds kvad. Foto: Harry Johansen

93

Fra forestillingen Human Zoo (2019) (čájálmas) av Kathrine Nedrejord. Forestillingen tar opp at samer ble sendt på utstillinger, med urfolk og minoriteter fra hele verden. Foto: Per Heimly

94

og samisk nærhet til naturen utvikler en ryggmargsrefleks for den sirkulære tiden.

Reinen kan ikke beite hyppig på samme sted, for maten blir spist opp, man ødelegger grunnlaget. Naturen må fornye seg. I vestlig næringskontekst gir vi naturen ­uopprettelige sår, men innen det samiske henger folket og dyrenes overlevelse nært sammen med at naturen overlever også. Denne sammenhengen er veldig tett. Det ligger i mennesket, som har ydmykhet og takknemlighet, og nærmer seg naturen i stillhet. Det er en kvalitet i dette som er veldig interessant for teatret også.

Per nevner i denne sammenheng en tidligere teatersjef, Haukur Gunnarson, som introduserte spirituelle tema og som han mener møtte naturforståelsen på en eksplisitt måte.

VEIEN INN I DET SAMISKE KAN GÅ VIA JOIKEN Mary sier det er stor forskjell på norsk og samisk kultur, men at det ikke er så lett å sette fingeren på akkurat hva det er. På spørsmål om det er mulig å definere hva som kan beskrives som samisk teater, og hva som særpreger det, nøler alle tre. Men at joiken kan være en inngang til å snakke om samisk teater er alle tre enige om, men på litt ulikt vis.

Per forteller om Elle Sofe Sara, og hennes research til en danseforestilling hvor hun bruker joiken og joikerens særegne armbevegelser som utgangspunkt for dansen. Han nevner også en utredning fra 90-tallet, som forsøker å definere det samiske teaterutrykket, hvor det kokte ned til joiken. Den liknet mest på teater, var i bruk og en del av folks hverdagsliv.

95

- Joiken personifiserer, det finnes

måter å finne veien inn i det samiske:

naturjoik og personjoik. Du joiker et naturfenomen eller et dyr eller en person

- Forskjellen er ofte om man kjenner joiken, om

og gjennom det har det et representasjons­

den har vært tilstede fra barndommen av. Vi

element i seg som også teatret har.

bruker duodji, samisk håndverk. For Eirin var det hennes inngang inn i det samiske. Vi bruker

Joik og musikk er sentrale element hos

Lyngen-kofta, 5 ulike varianter av den. Eirin har

Beaivváš og Mary har vært med i mange

sydd alle. Kofta står sterkest når det handler

forestillinger hvor joiken er sentral:

om å være synlig samisk. Jeg er mest samisk én gang i året, 6. februar. Resten av året kan

- Vi har flere forestillinger med joik og

jeg være norsk og ingen andre ser noe annet.

konsertprogram. Da blir man kjent med ulike

Det er kjempefint å ta på seg kofta, men da har

joiketradisjoner, og man er med å formidle

man plutselig mange lamper og blikk på seg.

en bit av det samiske som ikke er så kjent for andre. Joik er som sang, det er ulike sjangre.

Jeg spør hvordan det oppleves?

Hun har interessante perspektiver på ulikheter

- Fra det norske storsamfunnet får man mye

innen det juridiske omkring joiken:

kjærlighet og forundring, mange har lyst å gi komplimenter, men er redd for å gjøre ting feil.

- Det er gøy å finne fram materiale til

Fra det samiske møter man også ­bekreftelse,

forestillinger med joik, på voksruller. Tromsø

men «koftepolitet» står like sterkt som

museum har nylig frigitt materiale. Men når

«bunadspolitet», om ikke sterkere. Mønsteret

en joik er en personjoik, da er det personen

nederst på koftekanten skal man ikke tulle med.

som eier den. Man kan arve en joik. I det norske systemet er det den som har laget

Karoline bruker sin forestilling for å finne en

musikken som eier den, men i samisk system

inngang og undersøke det samiske. Dette vil

er det den det joikes om som eier joiken.

hun gjøre sammen med et ungt publikum

Det er mange flere joiker som nå er frigitt.

når forestillingen skal ut på DKS-turne i Nordland og Finnmark i høst. Til nå har hun spilt forestillingen for et generelt publikum:

BYGGE SAMISK IDENTITET Karoline påpeker at det finnes mange

96

-Premieren var i Manndalen i Nord-Troms, etterpå var det voksne mennesker som kom til oss med gråten i halsen. En dame

Gába 2016. En soloforestilling som Mary Sarre skapte med Harriet Nordlund, om det nære livet til en samekvinne og en karakter som var mer verdensvant. Foto: Aslak Mikal Mienna

kom bort og fortalte hun var 50 år og

samiske, men mange unge kjenner seg igjen

fortsatt hadde det sånn. Så den følelsen av

i minoritetsperspektivet på andre måter.

at dette er vanskelig kan sitte i lenge.

Mary snakker om det etablerte samiske Da de viste forestillingen i Oslo, vakte

teatret og framhever betydningen av

den begeistring og gjenkjennelse

identitetsforståelse i forestillingene:

hos en ikke-samisk befolkning: - Jeg merker at teatret har vært viktig for -Vi spilte på Kloden, ingen der var samiske, men

vår stolthet og at Beaivváš har vært mye

de relaterte til det. Mange hadde innvandrer­

viktigere for det samiske selvbildet enn

bakgrunn og kjente igjen det å ikke være god

man tenker på. Man påvirkes av alt man

nok i begge kulturer, hvordan det er å falle

tar inn, så teatret har vært veldig viktig

mellom flere stoler. Vi tar utgangspunkt i det

for den samiske samfunnsbyggingen.

97

"Vidas Extremas" med dansere, skuespillere og beatboxere fra Guatamala. Utgangspunktet var G ­ uatamalas borgerkrig. Forestillingen vant Heddapris for årets forestilling. Foto: Aslak Mikal Mienna

Hun har ellers vært mye på turné i Sapmi og reflekterer over gode teaterforestillinger

SAMISK NOK?

hun har vært med på som hun mener

For å kunne si noe om samisk teater bør

har betydd mye, og på spørsmål om disse

man kunne si hva som er samisk. Men dette

forestillingene har en fellesnevner svarer hun

er heller ikke ukomplisert. For når er man

med å fokusere på bredden og allsidigheten:

samisk nok, spør Karoline seg, og svarer:

- Vi har jobbet med Arktisk Filharmoni, gjerne

- Det bør jo være noe man bare bestemmer

i mer store og monumentale produksjoner.

selv, men det viser seg å være mer komplisert.

Men det er viktig også med de mindre. For barn kan det være at vi dramatiserer eller

Jeg spør hvor det er vanskelig, er det innad i

leser bøker, bringer fram fortellinger. Vi gjør

familien, eller utad ovenfor storsamfunnet?

ikke så mye politisk teater, men nå tør man si at samene har blitt undertrykket, så nå

- Begge deler. Man møter mye motstand i det

kommer det kanskje mer av den type ting.

samiske miljøet også. Det ligger et historisk bakteppe her som gjør det utrolig vanskelig.

Forestillingene hun nevner viser stor bredde

Mange mener noe om språket. Det er ikke det

i form og tema. I et kort sveip nevner hun

norske samfunnet som er et hinder nå, det

blant annet en tidlig forestilling som tok opp

er det samiske. Mange eldre vil beskytte de

det tunge temaet selvmord blant samisk

yngre, de har hatt det så vanskelig selv så det er

befolkning, Da de spilte Onkel Vanja, fikk de

vanskelig å forstå hvorfor de unge vil inn i dette.

oppsetningen til å bli gjenkjennelig fra et samisk ståsted. Hun nevner også Laila Stien og

Hun ser likevel mer positivt på framtida:

forestillingen Vekselsang, skapt fra et samisk ståsted og som hun og mange andre kjente

- Samisk oppvåkning skjer nå for veldig mange.

seg igjen i. Hun trekker også fram et prosjekt

Det handler om at vi som vokser opp nå ikke har

med Ferske scener, hvor de brukte norsk,

noen førstehåndserfaring med fornorskningen.

samisk, engelsk, finsk og russisk, som var de

Det er ingen i Tromsø som ikke blir hetset

språkene de hadde i teamet. Hun nevner også

for å være samisk. Det har blitt brukt som

mange forestillinger med musikk og joik.

skjellsord, men jeg opplever nå at man har en større bevissthet og respekt for det samiske.

99

Per snakker om interessen for det

hans var opptatt av å ha kontakt med slekten

samiske som har gått i bølger, og at det

som bodde i Tana, med besteforeldre som helst

også har vært sterk samisk bevissthet og

snakket samisk. Per forteller han følte på et

sterke samiske kunstnere tidligere.

utenforskap pga. språket, og at mormor slet mye psykisk, med traumer fra skolegangen

- Den samiske motstanden er styrket nå,

og fra krigen. Han oppdaget tidlig at her var

men den var sterk på 70-tallet også, og fikk

det noe rart, han slapp ikke ordentlig inn.

en kulturell oppblomstring i forbindelse med kampen for Altavassdraget. Det har gått i bølger.

- Jeg husker at da bestefar og bestemor

Jeg opplever en stor bredde blant samiske

snakket sammen lo de mer, humoren fikk

kunstuttrykk nå. Men det var det før også.

hun ikke til på norsk. Mange av de som ikke har opplevd fornorskningen, opplever

Han nevner den allsidige kunstneren

konsekvensene av den. Ikke bare det at man

Nils-Aslak Valkeapää som eksempel. Han

ikke kan samisk, men man har traumatiserte

var forfatter, ­illustratør, joiker, skapte jazz

foreldre. Mange traumer går i generasjoner.

og viser, country-musikk med joik. Per mener interessen vi opplever nå ikke er noe nytt, men at bølgen er større nå.

Også Per har hatt en reise dypere inn i sin

HVA HAR SAMISK TEATER I VENTE?

samiske identitet. Mange kjenner han som

Mary ser framover med en viss optimisme. Hun

bergenser, det er han jo også, men han har

er opptatt av at Beaivváš får nytt teaterbygg

besteforeldre fra Finnmark som er sjøsamer.

som står klart om et år og nevner viktigheten av

Jeg lurer på om hans samiske identitet

teatersjef Rolf Degerlund som pådriver for det.

har vokst sterkere fram med årene?

Hun er samtidig spent på framtiden for teatret:

- Jeg har vært bevisst min samiske bakgrunn

- Nytt hus og ny sjef, det blir spennende tider.

hele livet. Men min identitet ble forsterket

Nå får vi et nytt hus med videregående skole

med årene, gjennom Alta-kampen og alt

og reindriftsskole. Vi fikk ikke eget hus, men

som kom fram i kjølvannet av det. Det har

slår oss sammen med skolen. Det kan være et

forsterket seg de seneste 40-årene.

lurt grep, men kan jo også være problematisk.

De har sin årsplan og vi har vår. Huset åpner

Han flyttet til Bergen da han var 4 år, og moren

100

neste år med premiere på åpnings­forestilling

Per forteller han følte på et uten­ forskap pga. språket, og at mormor slet mye psykisk, med traumer fra skolegangen og fra krigen. Han oppdaget tidlig at her var det noe rart, han slapp ikke ordentlig inn.

i oktober 2024. Da vil vi ha folk busset inn

kontinuitet, og jeg vil tøye strikken litt mer,

hit, vi vil at folk skal komme til oss!

våge litt mer. Snakke litt mer, lytte meg inn.

Jeg gleder meg veldig, og jeg er ydmyk, for jeg sitter jo ikke med alle svarene nå.

FRA KUNSTNARKÅR: Beaivváš er eit viktig kompetansemiljø, og ein grunnleggjande

Mary ønsker seg også mer samarbeid med

del av infrastrukturen for samisk scenekunst.

andre samiske kunstnere i framtiden:

Sam­lokaliseringa med skulen, som mellom anna inkluderer design og duodji

- Vi har mange bra kunstnere i det samiske

i utdanningstilbodet, skal stimulere til økt

miljøet. Vi har noen veldig bra designere på

rekruttering til begge institusjonane, og til

alle plan. Vi må bruke dem mye mer. Vi har

vidare fornying av og rekruttering til den

bygget opp samisk teater i 40 år, men de andre

samiske forteljar- og scenekunsten.

kunstnerne må også bygges opp. Beaivváš er den største institusjonen, den må vi åpne opp!

Per snakker om sine visjoner for Beaivváš: FRA KUNSTNARKÅR: Drygt halvparten - Jeg ønsker å ta inn nye former for

av dei samiske filmarbeidarane,

dramaturgi og jobbe med andre kunstnere

­komponistane og scenekunstnarane har

også. Jeg er opptatt av både fornyelse og

kunsten som hovudinntektskjelde

101

KAMPEN FORTSETTER

som nå er 75 og 80 år, har selv måttet lære seg samisk. Det har ikke kommet gratis å kunne

Jeg synes å se at det samiske teatret er nært

samisk for disse generasjonene. Men nå lærer

knyttet til alt samisk liv, til språket, kunsthånd-

barna samisk. Vi må ikke glemme alt det

verk, joik, kofte, myter og fortellinger og store

har blitt kjempet for. Ingenting har kommet

naturområder. Sápmi har ikke noen formelle

av seg selv – det har blitt kjempet fram.

grenser, men strekker seg fra sør for Trøndelag, nordover og østover, og gjennom fire land.

FRA KUNSTNARKÅR: Auka interesse for

I disse områdene er samene en minoritet.

samisk kunst og kultur, både nasjonalt og internasjonalt, har ført til utfordringar knytte til

Mary påpeker ofte viktigheten av at

aukande kommersielt misbruk og appropriasjon

forestillingene kommer fra et samisk

av samisk immateriell kulturarv som duodji og

ståsted som man kan kjenne seg igjen i:

joik. Vern av den samisk kollektive kulturarven, og av verdiskaping knytt til bruken av denne,

- Det er viktig å ta opp saker som er vesentlige

er blant satsingsområda til Sametinget.

for den samiske kulturen, at teatret tar opp

Det er etablert eit all-samisk samarbeid

temaer som angår oss. Det har vært en del

om dette, som er under vidare utvikling.

viktige forestillinger, og flere kommer i tiden framover. Men vi er også en del av mainstream

Karoline fokuserer på de unge og framvekst

og mange tema er allmenngyldige. Vi er også

av samisk identitet, og reflekterer over det:

en del av den verdenen. Men hvis vi slutter å vise den samiske siden, da er vi et hvilket

- Jeg føler samisk kultur er veldig levende. Ja,

som helst teater. Vi må våge å ta opp samiske

man tar vare på det tradisjonelle i stor grad,

temaer selv om de kan være litt vonde.

men det er også rom for å utvikle seg med samfunnet ellers, så det ikke blir et museum

Hun trekker fram en pioner og minner

man titter inn i. At det puster og lever tror

samtidig om at kampen ikke er over:

jeg handler mye om det samiske tankesettet, den samiske naturen og livssyklusene. Det er

- Harriet Nordlund har vært viktig for samisk

mye som er veldig positivt, og er med på at

teater. I samfunnsbyggingen av det samiske har

flere kan føle seg trygge i det å være samisk.

det vært mange sterke og utdannede personer med mye kunnskap. Men selv akademikerne

102

Dearvvuođat 1993. Tema er selvmord, et traume blant urfolk over hele verden, og også i samiske områder. En forestilling som ble gjort med den største ærbødighet. Foto: Harry Johansen

103

TEKST AV EIRIN AAVIK

KUNSTIG INTELLIGENS – EN TRUSSEL MOT SKUESPILLERYRKET?

104

Det siste året har «AI» eller «KI» - kunstig intelligens – vært på alles lepper, særlig i lys av streiken til skuespillerne og manusforfatterne i USA. Nyheter om alt fra bruk av digitale stemmer i podcaster og lydbøker til digitale versjoner av avdøde skuespillere i filmer og serier har sendt sjokkbølger gjennom bransjen.

Hva er egentlig igjen av skuespilleryrket om kunstig intelligens kan erstatte både bilde og stemme av en skuespiller, til en mye billigere penge?

For kunstnere generelt utfordrer KI selve

Ved hjelp av eksisterende verk produserer KI helt

grunnelementet i arbeidet deres. Hva er

nye ting. De produserer bøker, manus, stemmer,

egentlig kunst, om den masseproduseres av

og bilder. Vi mener det kun er verk som er skapt

datamaskiner? I tillegg til det rent kunstneriske

av mennesker som har opphavsrettslig beskyt-

er det mange opphavsrettslige problemstillinger

telse, men det hindrer ikke en utstrakt bruk

som aktualiseres ved bruk av KI. Maskinene

av KI-generert innhold, som potensielt truer

læres opp ved bruk av eksisterende verk, der de

arbeidsplassene til både kunstnere og andre i

analyserer enorme mengder data for at de skal

samfunnet. Det er derfor vesentlig å få regulert

klare å skape nye verk med lignende kvaliteter.

bruken av KI-generert innhold, og særlig i en

For at KI skal kunne skrive en god bok eller et

bransje som vår. For skuespillere er det jo heller

brukbart manus er den nødt til å mates med så

ikke bare kunsten og arbeidsplassen som står på

mange bøker og så mange manus at den har

spill, men også det helt unike og personlige ved

noe å basere sitt verk på. Det meste av denne

deg – nemlig din stemme og ditt bilde. Ved bruk

dataen er opphavsrettslig beskyttet. Det er

av KI kan en produsent skape helt nye karakterer

vanskelig å identifisere nøyaktig hvilke verk som

ved hjelp av bilder og stemmer i databasen

er brukt, og uten transparens er det nærmest

fylt opp av ekte personer. Det kan også brukes

umulig å kreve et vederlag for denne type bruk.

til å gjenskape eksisterende personer, ved å

Dette er en av mange viktige problemstillinger

imitere din stemme eller ditt bilde på en så

som må tas stilling til i lovreguleringene av bruk

overbevisende måte at man ikke kan se forskjell

av KI, og det haster å få på plass reguleringer

på om innholdet er ekte eller KI-generert.

som sikrer opphaverne til eksisterende verk.

105

106

En slik bruk er ikke lov uten skuespillerens eksplisitte samtykke, og her er det helt sentralt hva som står i kontraktene skuespillerne inngår.

Vi som forbund jobber for å få på plass kollektive løsninger, som bedre sikrer reguleringen av denne type bruk. Vi ønsker at våre tariffavtaler tilpasses tiden vi lever i, og at de eksplisitt forbyr denne type bruk med mindre det foreligger et separat samtykke fra de involverte skuespillerne.

I Norge samarbeider vi med de andre kunstnerorganisasjonene for å identifisere de viktigste problemstillingene i tiden som kommer, slik at et samlet kunstnerfelt kan kjempe for å sikre trygg lovregulering av bruken av kunstig intelligens. Her må vi kjempe for å få på plass reguleringer for bruk av eksisterende verk i matingen av KI, og for å regulere hva KI selv kan skape – og hvilket vern det KI skaper skal få. KI-generert innhold bør også merkes, slik at publikummet får beskjed om hvem som har skapt kunsten de ser på.

I Norge er vi ikke umiddelbart bekymret for at bruken av KI truer skuespilleryrket, men vi ser særlig for stemmeskuespillere at KI i stadig større grad benyttes istedenfor ekte skuespillere.

Foreløpig er bruk av digitale kopier i filmer og serier i Norge en dystopi, men vi har temaet høyt på agendaen og jobber kontinuerlig for å unngå at det skjer. Her er det vesentlig både med strengere lovgivning, samt reguleringer i våre tariffavtaler med arbeidsgiverne. Hvis du er usikker på hva du signerer på, eller på innholdet i kontraktene du mottar, anbefaler vi at du tar kontakt med forbundets jurister.

Vi er helt avhengig av våre medlemmer i denne prosessen, og sammen skal vi jobbe for å sikre skuespilleryrket og vilkårene dere jobber under i tiden som kommer!

107

VI MINNE S

EDITH ROGER 29.05.1922–24.02.2023

Foto: Tore Kristiansen / Aftenposten

Hun var ansatt som danser ved Svenska Dansteatern, Ny Norsk Ballett og Den Norske Opera, og er også kjent for sitt arbeide som koreograf. Fra 1967 til 1997 var hun instruktør ved Nationaltheateret, og er blitt omtalt som en fornyer av norsk regikunst. I 1985 ble Roger utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2002 fikk hun Norsk Kulturråds ærespris, i 2005 fikk hun Danseinformasjonens ærespris, og i 2010 fikk hun Heddajuryens ærespris. Hun ble utnevnt til æres­ medlem av Norsk Skuespillerforbund i august 2008 for sin betydnings­fulle innsats for norsk scenekunst.

108

VI MINNE S

HALLBJØRN RØNNING 3 0.0 5 . 1 9 5 0 – 0 8 .0 4 . 2 0 2 3

Foto: Trøndelag Teater

Han var utdannet fra Rogaland Teaters Elevskole og medlem av NSF siden 1976.

Han var i ulike perioder ansatt ved Rogaland Teater, Nordland Teater, Hålogaland Teater, og lengst var han ved Trøndelag Teater. I 1979 deltok han på etableringen av Nordland Teater i Mo i Rana, som var et allmøtestyrt regionteater. I tillegg til å være skuespiller gjorde han flere regioppgaver og har gjennom karrieren lest inn utallige lydbøker. Han ble tildelt lydbokinnleserprisen i 2002 og han ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund i juni 2019. I desember 2021 tok han avskjed med Trøndelag Teater som fast ansatt skuespiller med sin egen forestilling Vinterreise.

109

VI GRATULERER! 07. FEB

Helge Winther-Larsen

70 år

22. AUG

Mette Langfeldt Arnstad

70 år

09. FEB

Ivar Nicolay Bakke

70 år

24. AUG

Brit Elisabeth Haagensli

70 år

21. FEB

Torgeir Fonnlid

80 år

17. OKT

Hans Rønningen

70 år

23. APRIL

Jan Hårstad

80 år

13. OKT

Elisabeth Sand

70 år

29. APRIL

Sidsel Ryen

80 år

20. OKT

Torstein Andersen

70 år

02. MAI

Grethe Ørbeck Bjørner

80 år

31. OKT

Vibeke Lundquist

80 år

16. MAI

Marianne Mørk

70 år

09. DES

Bjarne Hjelde

80 år

20. MAI

Gro Ann Uthaug

70 år

14. DES

Gard Øyen

80 år

07. JUNI

Jakob Margido Esp

80 år

25. DES

Marit Bolling

90 år

25. JUNI

Svein Tindberg

70 år

28. DES

Christine Stoesen

70 år

29. JUNI

Juni Dahr

70 år 27. OKT

Norsk

125 år

27. JULI

110

Hildegunn Eggen

70 år

Skuespillerforbund

111