«I badstua er det ingen skjerm å gjemme seg bak. Selvsagt er det lov å gli inn i seg selv idet svetten kommer, men det er det motsatte som er regelen»
Fra artikkelen «Badsturevolusjonen », på side 10
Juletapas på menyen
Ta bekymringen din på alvor
Lær barna gleden av å gi
I grenseland på Blefjell
100 ÅR SIDEN Fra Sunnhetsbladets arkiver
PÅ KRYSS OG TVERS
revolusjonen BADSTU
Lenge var det finnene som var badstukulturens ubestridte voktere i Norden. Badstue skulle være barskt og brennvarmt og ikke for pingler. Gubbene i det mørke rommet innenfor svømmehallen var dens voktere her på berget. «Se å få igjen den døra!» Men de siste fem årene har det vokst fram en revolusjonerende ny og alternativ norsk badstukultur med fokus på estetikk, naturopplevelser og fellesskap. Og de entusiastiske gründerne mener den kan være løsningen på det største folkehelseproblemet vi har – ensomheten.
TEKST HARALD GIESEBRECHT FOTO KOK NORGE/ OSLO BADSTUEFORENING / BADSTUFOLK
120ungdommer fra hele Norden samt noen foredragsholdere er samlet til konferanse i de finske skoger. På kveldsprogrammet står det simpelthen «sauna». På balkongen ut mot den kalde innsjøen er det stablet paller med flaskevann og engangsglass. I badstua innenfor blir det fyrt hardt. Finnene ville gjerne vise oss andre uvitende hvordan dette SKULLE gjøres. Badstua rommer kun 40 stykker tett i tett, i tre høye etasjer, men det er helt greit. De færreste holder ut mer enn ett kvarter av gangen. Selv ikke finnene som sitter oppunder taket. Vil man ha en plass, er det bare å helle en liter vann på ovnen, så er det noen på øverste benk som kaster inn håndkleet de ikke har. Det er samtaler, latter, bjørkeris, litt blod og veldig varmt. På brygga utenfor fortsetter samtalene rundt drikkevannet og kalde avrivninger i innsjøen. Det er også et stort dusjanlegg. Arrangementet er alkoholfritt, men det legger tilsynelatende ingen demper på nettverksbyggingen. Tre timer sauna går overraskende fort! På besøk hos våre finske venner i Vasa uken etter er sauna naturligvis også en del av kveldsritualet. Inn i saunaen til man ikke orker mer, og så, med håndkle rundt livet, ut på balkongen i rekkehuset for å kjøle seg litt ned og prate med naboen som «tilfeldigvis» også står der og damper med håndkle rundt livet. Det er tydelig at dette ikke er et show for gjestene, men en del av dagliglivet. Men finnene er litt sprø når det kommer til sauna. Eller?
NORSK REVOLUSJON En ny norsk badstubølge skyller over landet vårt. Enhver by med antydning til brygge har plutselig minst ett badstuanlegg der. Og har man ikke noen brygge, bruker man nærmeste innsjø. Nye badstuer dukker opp over alt. Over 500 anlegg har åpnet dørene de siste årene. Ifølge Christine Baglo i Visit Norway er det snakk om en revolusjon. «Både nordmenn og turister elsker det. Folk reiser langt for å få med seg disse fine naturopplevelsene» (1). For det er et av kjennetegnene ved de nye badstuene. Det er ikke bare et halvmørkt rom innenfor svømmehallen. Her skal varme og velvære kombineres med moderne estetikk og intense iskalde naturopplevelser som binder mennesker sammen i nye og ofte uventede relasjoner.
Å sjokke kroppen med kalde bad, er kortvarig stress som er svært sunt, ifølge den danske forskeren Susanna Søberg. Med vinterbading trener vi det brune fettvevet vårt på samme måte som vi trener muskler. Det har flere fordeler, også for frossenpinner.
Kalde og varme bad er kjent allerede fra Romertiden, og Sunnhetsbladet har siden gamledager fremmet kulde- og varmeeksponering som midler
Termalistmetoden
Kuldeeksponering: Kalde bad med tilpasningsprogrammet er første trinn i metoden, hvor du bader i kaldt vann i en bestemt varighet. Denne eksponeringen utløser en kuldesjokkrespons som aktiverer brunt fett og øker stoffskiftet.
Varmeeksponering: Etter det kalde badet går du over til en badstuøkt, og lar kroppen langsomt varmes opp etter et skånsomt varmetilpasningsprogram.
Denne kontrasten mellom varmt og kaldt trener sirkulasjonssystemet ditt og forbedrer kroppens motstandskraft.
Søbergprinsippet: I stedet for å bruke ekstern varme for å varme kroppen etter kuldeeksponering, la kroppen varmes opp naturlig. Dette avgjørende trinnet maksimerer de metabolske fordelene med metoden.
Pust: Pusteøvelser er inkludert for å forsterke de stressreduserende effektene av metoden. De hjelper deg med å holde deg rolig og fokusert under kuldeeksponeringen.
for å herde kroppen mot sykdom. Både kalde bad, kalde dusjer, vante-gnidning (skrubbe seg med en kald våt klut fra topp til tå), varme bad og badstue ble anbefalt. Erfaringen tilsier at isbad og sauna er helsefremmende både fysisk og mentalt, men hvilket forskningsgrunnlag har vi?
Dr. Susanna Søberg er dansk, har en doktorgrad i metabolisme og har forsket på helseeffekten av å utsette seg for kulde og varme. Hun er også forfatter av to bøker om temaet. Forskningen hennes har dannet grunnlaget for det kun kaller for Termalistmetoden (se boks), en metode som kombinerer kulde- og varmeeksponering med pusteøvelser på en strukturert måte.
– Hva sier forskningen i dag om helseeffekten av kalde bad og badstue, og hva har du funnet i din forskning?
– Fra 1960- og 70-tallet har vi en del forskning på effekten av kuldeterapi, som kaldt vann, kalde dusjer, kald luft, sauna eller varme bad. Dette er fysiologistudier som har undersøkt hvordan kroppen reagerer hormonmessig og stressmessig på temperaturkontraster. Først omkring 2000-tallet begynte man å studere effekten på organene våre, som hjertet, hjernen og det brune fettvevet. Etter 2000-tallet har vi studier på kontrastterapi med både kulde- og varmeeksponering. Det er begrenset forskning på dette, men i hovedsak viser studiene noen av de samme resultatene som med kulde eller varme alene.
– I forskningen min studerte vi helseeffekten av kontrastterapi på det brune fettet. Det brune fettvevet virker som en temperaturregulator i kroppen. Jeg syntes det var interessant å se på fordi ingen har studert dette tidligere. Vi manglet også kunnskap om hvor mye det brune fettvevet kan aktiveres hvis man utsetter seg for kulde og varme og hvordan det kan påvirke helsa.
SLIK FUNGERER
Hopp i havet!
slik styrker du kroppen med vinterbading
Jeg våkner opp med sammenklistrede, smale øyne. Hodet er tungt, og jeg nærmest ruller ut av senga. Trøtt og uopplagt stabler jeg meg ned trappa og inn på badet. Kikker på den pløsne, ugjenkjennelige personen i speilet. Jeg har prøvd å late som om det bare er en forkjølelse, men etter hvert som ukene og månedene har passert, og ingenting har bedret seg – heller tvert imot – har jeg måttet innse realiteten: I år blir ikke noe unntak. Symptomene vil ikke gå over med det første. Den lange innesesongen er i gang. For meg og resten av de rundt 15 prosentene av Norges befolkning med midd- og støvallergi kommer «den kalde, fine tida», og slurken med varm te som jeg inntar blant pynteputene i sofagropen, med en uhyggelig bismak. Vinterens kos har også en pris.
DE USYNLIGE «FIENDENE» Vinteren i Norge er kald og tørr, men på Vestlandet oppleves de lange innemånedene milde og våte, og den kranglete vinden fra Nordsjøen jager selv den barskeste «siddis» inn i varmen. I lufta inne surrer mange ubudne gjester, og innenfor dørstokken venter en usynlig armé av støv og midd. Av og til viser de seg. Som når solstrålene skinner gjennom ruta på en kald og klar vinterdag og avslører at, jo da, flatene du tørket over for bare et par dager siden, samler fremdeles på støv. De mange «fiendene» gjemmer seg nærmest overalt: i putene, på toppen av bokhylla, i senga og i den nesten stillestående lufta i rommet. De omgir oss. Og vi puster dem inn, dag som natt. Tanken på støv og midd kan være forbundet med en følelse av lett panikk for en allergiker, og det hender at jeg gruer meg til leggetid. Når jeg kryper under dynen for å finne varmen om kvelden, ser jeg dem for meg. Det kan være vanskelig å finne hvile når tanken på hvordan midden trives, formerer seg og etterlater ekskrementer der nede i madrassen, først har fått feste. Jeg fantaserer ofte om å flytte. Jeg ønsker meg en nybygget, steril og godt ventilert bolig, blottet for tepper og møbler med sjarm. Det høres kanskje litt trist og kjedelig ut, men så desperat har jeg blitt. Et hjem hvor jeg kan være trygg – også fra september til mai.
Jeg forstår så klart at immunforsvaret mitt overreagerer og fører en krig som tross alt ikke er nødvendig. At støvet ikke er farlig i seg selv. Og for en som ikke har allergi, er kanskje temaet inneklima lite engasjerende. Men jeg har hørt at det er flere enn allergikere som kan oppleve å få nedsatt helse på vinterstid på grunn av et dårlig inneklima, og at nordmenn er verstinger på området. Derfor spør jeg meg: Hvor helseskadelig er egentlig den lange, koselige, innesesongen vår? Bør vi alle være mer bevisste? Og er vi virkelig så hjelpeløse i kampen mot støvet som det føles, eller finnes det noen tiltak som kan gjøre hjemmet til et godt og helsefremmende sted å være, også om vinteren?
Korte dager, mørke kvelder. Levende telys i vinduskarmen og favorittserien på TV-en. Godt nedsunket i en dyp og ekstra myk sofa, full av pynteputer, med en rykende tekopp mellom hendene. Vintersesongen kan være fin, men det finnes også utallige små, usynlige inntrengere, klare til å forstyrre kosen.
VANLIG VINTERFRUSTRASJON Ifølge nettsiden til Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) utgjør allergikere en gruppe som er
«Vi mennesker fungerer som levende måleinstrument på inneklima.»
Ingen tåpe på såpe
Gründeren bak rengjøringsmerket Csoaps er aktuell med en bok der hun går grundig gjennom hvordan hele hjemmet kan vaskes med naturlige rengjøringsmidler.
Kjemikaliene vi omgir oss med er mye skadeligere enn myndighetene og produsentene vil innrømme. Du bør derfor være føre var og bruke naturlige produkter. Dette er hovedbudskapet i Caroline Heyerdahls bok Vaskehjelpen – Naturlige og effektive vasketips mot smuss og frekke flekker som ble utgitt på Cappelen Damm tidligere i år.
VELG KJENTE INGREDIENSER I boken presenteres hovedprinsippet: «ikke vask med produkter som inneholder ingredienser du ikke vet hva er». Forfatteren mener også at jo færre ingredienser i et produkt, jo bedre. Heyerdahl kommer med anbefalinger til flere ulike typer rengjøringsprodukter hun kan gå god for som trygge. Da hennes egne produkter er med, ligger denne delen av boken i grenselandet mot reklame, men forfatteren kommer samtidig med andre produktanbefalinger innen hver kategori. Hun deler også oppskrifter på hvordan du kan lage hjemmelagede varianter av noen av produktene hennes.
Den virkelig interessante delen av boken er der hun forklarer hovedprinsippene bak hvordan man selv lager rengjøringsprodukter for ulike formål. Heyerdahl skriver enkelt og engasje rende, og formidler de kje miske hovedprinsippene på en lett forståelig måte.
Hun forklarer hvordan alle produkter kan plasseres på en pHskala som strekker seg fra 0 til 14. PH 7 er nøytralt, mens alt under 7 er syre, og alt over 7 er basisk. Det kjemiske hovedprinsippet er at syre brukes til å fjerne kalk, mens base bru kes til å fjerne fett. Dette forklarer hvorfor man bruker ulike produkter til kalkfjerning på badet og fettfjerning på kjøkkenbenken. Syre brukes også til å fjerne vond lukt og til å bleke.
Caroline Heyerdahl, forfatter av boka Vaskehjelpen
UNNGÅ MIKROPLAST Sitron og hvit eddik er eksempler på naturlige ingredienser som er sure. Natron, linoljesåpe og Lilleborg grønn-
TEKST REDAKSJONEN FOTO SOLVEI SELJ STYLING STEPHANIE S. RINGEN OPPSKRIFTER JOHANNA OLSEN OG JEANETTE OLSEN
Tradisjonelle
Juletapas PÅ MENYEN
Med kreative vrier på tradisjonelle julesmaker og inspirasjon fra hele verden, vil Food N` Joy samle store og små rundt festbordet. Gled deg til å nyte en smakfull harmoni av ulike retter, som er en opplevelse for både øyne og gane.
Årets julemeny er komponert av mor-og-datterduoen Johanna og Jeanette i Food N` Joy, og den er virkelig en «Joy to the World». Erfaringen vår fra tidligere er at de lager utrolig deilig og lekker mat, også denne gangen.
Food N` Joy laget en sunnere, vegetarisk tapasmeny som samler folk og familie rundt et bord fylt med deilige smaker. De har lekt seg med tradisjonelle julesmaker og gitt dem en ny vri med inspirasjon fra hele verden. Her finner du alt fra sopp wellington og helstekt blomkål til frisk salat og spennende tilbehør. Hver rett er enkel å lage, slik at det skal være lett å samle dine nære og kjære rundt et stort eller lite bord og nyte en smakfull julefeiring sammen. Men nøl ikke med å bruke menyen til festlige anledninger ellers i året.
Tapasmenyen rekker til omkring 6-8 personer. Vi har prøvesmakt og kan bekrefte smakfull harmoni i alle rettene. Det er bare å glede seg!
Smakfull jul!
FOOD N’ JOY
– MATGLEDE MED SMAK OG FARGE
Johanna og Jeanette Olsen står bak
Food N’ Joy, en mor-og-datter-duo som ønsker å inspirere. Deres mål er å gjøre hjemmelaget, fargerik mat tilgjengelig for alle, med oppskrifter som er overkommelige selv på de travleste dagene. Food N` Joy lager mat som er næringsrik, fargerik og inspirerende, og danderer maten på fine fat. De tror på at måltider skal være en opplevelse for både øyne og gane.
1 av 3
Fhar vært bekymret for alkoholvanene hos noen de står nær. Men hvor mange har turt å ta det opp?
RAGNHILD KASKI
Ragnhild Kaski er generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til. Nylig lanserte Av-og-til et verktøy som skal gjøre nettopp en vanskelig prat litt lettere. Alkoholpraten.no er tjenesten som skal hjelpe nordmenn som er bekymret for noen sitt alkoholbruk, med hvordan de kan ta det opp med vedkommende.
lere ville fått det bedre med seg selv, og flere ville oppsøkt hjelp om de turte å ta praten om alkohol. Men at alkohol oppleves så personlig, og at utfordringer med alkohol er så tabu gjør at mange kvier seg. Terskelen for å ta den viktige praten er høy. Det sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til. Nylig lanserte Av-og-til et verktøy som skal gjøre nettopp en vanskelig prat litt lettere. «Alkoholpraten.no» er tjenesten som skal hjelpe nordmenn som er bekymret for noen sitt alkoholbruk, med hvordan de kan ta det opp med vedkommende. Og bekymrede nordmenn er det mange av.
– Hundretusener av nordmenn er bekymret for noens alkoholbruk. Vi ville forsøke å senke terskelen litt for å hjelpe folk med å ta praten, sier Kaski.
MER KOS, MER BEKYMRING? Juleøl, akevitt til ribba og julebord med venner og kollegaer. Jul er høytid for alkoholbruk i Norge, og nordmenn finner mange påskudd for å drikke både før, under og etter julaften. Kaski tror tiden vi er på vei inn i nå, er spesielt krevende for flere – fordi vi drikker mer rundt jul og nyttår.
– Det er også perioden hvor en bekymring kan bli enda større eller melder seg for første gang. Mange blir minnet på en bekymring idet man møter familiemedlemmer i selskap, deltar på julebord med venner eller familie, eller ferierer med små barn, sier Kaski.
– EN SKIKKELIG VERKEBYLL Skal vi tro alkovett-lederen, kan man bekymre seg for mange forskjellige ting knyttet til alkoholbruk. Og størrelsen på en bekymring kan variere stort. – Det kan være den ene vennen som har begynt å drikke veldig mye mer en periode, eller den som alltid ender med å gjøre noe dumt de få gangene hen drikker. Det kan være voksne barn som er bekymret for at mor eller far har begynt å
Ta
TEKST OG FOTO TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FOTFATTER
BLEFJELL I grenseland på
I grenseland mellom Buskerud og Telemark og i grenseland mellom høyfjell og fjellskog ligger Blefjell. Et suverent turområde både vinter som sommer.
Når nysnøen har lavet ned et par dager og sola igjen skinner, da drar jeg til Blefjell, mitt nærmeste fjellområde, der jeg bor mellom Drammen og Kongsberg. Det tar meg bare en times tid før jeg er oppe i fjellskog-sonen. Da er det bare å spenne på seg skiene og legge i vei oppover i fjellskogen. Skisporene er brede og velpreparerte, for dette fjellområdet brukes av mange skientusiaster.
EVENTYR Jeg har ikke gått lenge før jeg kommer opp på flata, med god utsikt mot Storeble og fjelltoppene der oppe, med 1342 meter høye Bletoppen som den høyeste. Snøfallet har lagd et eventyrlig landskap, for grantrærne står tunge av snø og rim. Her ved tregrensa står trærne ikke så tett, og det er ekstra fint med lav vintersol som filtreres mellom rimkledde greiner.
Det er fast underlag, så jeg går greit utenom løypene. For jeg vil helst ikke gå der alle går. Da kan du plutselig gå på ei lirype. Og om du ikke ser rypene, vil du sikkert kunne se sirlige spor i snøen, lirypespor fra den ene busken til den andre. Og høyst sannsynlig finner du også dokkgropene, hullene i snøen hvor rypene har ligget lunt og godt under snøværet. Når det endelig klarnet opp, brøt de snøflaten og etterlot seg et hull i snøen.
I dette eventyrlandet går jeg rundt og finner fotomotiver på rekke og rad. Det er så vakkert at jeg helt glemmer å bruke det omfattende løypenettet her oppe. Ja, du kan gå i flere mil, og de sprekeste går helt til Bletoppen på dagstur. Det får være en annen dag, men i dag bare nyter jeg den glisne eventyrskogen. Spesielt fint blir det den siste timen, like før sola går ned rød og fin. Da kommer det fineste lyset.
Gi inspirasjonen videre!
Et gaveabonnent på Sunnhetsbladet er med å motivere til sunne valg på veien mot et friskere, bedre og mer bærekraftig liv.
HVEM SIER DET ER VANSKELIG Å FINNE EN MENINGSFULL GAVE?
Bruk Qr-koden ved siden av, eller gå til Sunnhetsbladet no/abonnement
