VÅRENS BEGIVENHETER
Lekre oppskrifter og tips til feiringen
BJØRG THORHALLSDOTTIR - Vi trenger et fellesskap
KORSANG
Fellesskap, mening og helsegevinst
ÅRGANG 145 • NR.2 • 2025 • NOK 129
Bli med på kolonihagebesøk!
HAGEFRYDfra vår til høst
TIPS & INSPIRASJON: SLIK PLANLEGGER DU EN HAGE
SOM BLOMSTRER OG SMAKER HELE SESONGEN
22
74
30 64 14 42
10 48
«Når vi er triste, er det vanskelig å synge med en klump i halsen og tårer som presser på. Men vi synger likevel. Når vi er glade, kan vi synge veldig høyt. Det er et følelsesregister knyttet til instrumentet, og vi bærer instrumentet med oss»
Naturlig fargede egg
Fusion-retter og festlige kaker
Villmarken kaller
Hageidyll i byen
100 ÅR SIDEN Fra Sunnhetsbladets arkiver
Fra artikkelen Når stemmer møtes, side 30
Den usynlige avhengigheten kan koste deg dyrt
Det ser kanskje uskyldig ut, med en liten pose under leppa som gir en rask følelse av velvære. Snus er blitt en hverdagsvane for mange nordmenn, men hvordan bryte avhengigheten?
Snusens historie strekker seg tilbake til 1700-tallet, da luktesnus først gjorde sitt inntok i Skandinavia. På 1800-tallet ble fuktig snus populært i arbeiderklassen, og siden 1980-tallet har snusbruken økt betraktelig.
I dag er det ikke bare mannfolk i arbeidsklær som snuser – både unge og gamle, menn og kvinner, har snusboksen i lomma. Ifølge Folkehelseinstituttet (2022) snuser 20 prosent av menn og 8 prosent av kvinner daglig. Det tilsvarer over 700.000 personer. En av dem som tidligere var en fast snuser, er NRK-programleder Linn Wiik.
– SNUSBOKSEN VAR SOM LIMT FAST I
HÅNDA MI Wiik ble introdusert for snus på videregående og var avhengig av snus i mange år. Morgen, kveld, på jobb, etter måltider, i sosiale sammenhenger. Store deler av dagen var preget av en usynlig vane som var vanskelig å bryte.
– Snusboksen var nærmest limt fast i hånda mi, og jeg sov med snus under puta. På et tidspunkt føltes det som om snusen var min bestevenn. Det var noe jeg lente meg på,
både når jeg var stresset og når jeg hadde det bra, forteller Wiik.
Likevel klarte Wiik å slutte, selv om det ikke var enkelt.
– Hovedmotivasjonen min var at jeg ikke ønsket å være avhengig av noe lenger. Avhengigheten førte med seg så mye styr og planlegging med alltid å passe på å ha nok snus, kjøpe med fra utlandet og sørge for at man aldri gikk tom.
NIKOTINEN OG HJERNEN: DEN ONDE SIRKELEN En av hovedårsakene til at snus er så avhengighetsskapende, ligger i nikotinens effekt på hjernen. Når snusen plasseres under leppa, absorberes nikotin raskt gjennom slimhinnene og når hjernen på få minutter. Der frigjøres dopamin – hjernens «lykkehormon» – som gir en følelse av ro og velvære. Men med daglig snusbruk tilpasser hjernen seg. Den begynner å produsere mindre dopamin på egen hånd, og dermed blir man fanget i en ond sirkel. Kroppen krever mer nikotin for å oppnå den samme følelsen av tilfredshet.
– Det jeg kanskje savner mest, er den
– Snusboksen var nærmest limt fast i hånda mi, og jeg sov med snus under puta. På et tidspunkt føltes det som om snusen var min bestevenn.
Linn Wiik
RELASJONER
TEKST KARI BYKLUM FOTO KRISTIN HEIER (STUDIO DESIGN), UIO
VI TRENGER ET fellesskap
fellesskap
Bjørg Thorhallsdottir kjente seg både verdiløs og skamfull da hun var ensom, men heldigvis fant hun en vei ut. Dette er rådene til deg som sliter med ensomhet.
– Det er vondt å føle seg utenfor. Vi er ikke skapt for å klare oss alene over tid.
Kunstner og forfatter Bjørg Thorhallsdottir vet hva hun snakker om. Som 17-åring flyttet hun som utvekslingsstudent til Mexico alene. Det var mennesker på alle kanter, men hun hørte ikke til. Alt var fremmed, og hun var ikke en del av flokken.
– Dette var første gangen jeg kjente på skikkelig ensomhet, og det var grusomt. Jeg mistrivdes. Det var først da jeg flyttet til en liten indianerlandsby et stykke unna, at ensomheten slapp taket. Der møtte jeg en helt annen varme fra menneskene rundt meg. Senere i livet, som 30-åring, døde ektemannen og faren til hennes sønn brått. Nok en gang kjente hun verdien av å være en del av et fellesskap.
– Uten venner og familie hadde det ikke gått like bra, sier hun. Hendelsen ble også startskuddet for Hjertefred, et årlig minnearrangement under allehelgensdag som har spredt seg til flere steder i landet.
– Behovet for fellesskap kommer tydelig til uttrykk under Hjertefred, men jeg ser det også i Destinasjon Glede, som er et kurs jeg har utviklet. Her er målet at deltakerne skal finne sin indre glede og en opplevelse av at livet er bra, meningsfylt og verdifullt, og det skjer oftest i fellesskap med andre.
ENSOMHET ER VANLIG Alle kan kjenne på ensomhet av og til, men 44 prosent oppgir at de er plaget av ensomhet i større eller mindre grad. 15 prosent er mye plaget, og en av fem har ingen å vende seg til når det trengs, ifølge Verdensdagen for psykisk helse. Ensomhet er en subjektiv opplevelse og beskrives gjerne som en følelse som oppstår når den sosiale kontakten med andre er mindre
KOR OG HELSE
TEKST EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, TRENINGSVEILEDER
OG IDRETTSUTØVER FOTO SVERRE CHRISTIAN JARILD
STEMMER NÅR
MØTES
Sangens kraft
berører hele følelsesregistret vårt
LAG naturlig fargede PÅSKEEGG!
Påsken er en tid for feiring, familie og kreativitet, og en av de mest elskede tradisjonene er å farge påskeegg.
Åfarge påskeegg med naturlige ingredienser gir ikke bare flotte resultater, det gir også en verdifull læringsopplevelse for barna. De får se hvordan naturlige ressurser kan brukes i kunst og håndverk, og de lærer også om fargenes opprinnelse og hvordan man kan redusere bruken av kjemikalier. I tillegg fremmer denne aktiviteten kreativitet og samarbeid. gjennom at man tilbringer tid sammen og lager minner. Når eggene er ferdig fargede, kan dere arrangere en påskeutstilling hjemme, eller bruke dem som dekorasjoner til påskefrokosten.
Naturlig farging av påskeegg er en gøyal, læringsrik aktivitet som kombinerer tradisjon, kreativitet og natur. Gjør deg klar til å la fantasien blomstre, og skap vakre påskeegg sammen med barna!
OPPSKRIFTER
OPPSKRIFTER OG STYLING STEPHANIE S. RINGEN FOTO SOLVEIG SELJ
En hyllest til det norske i det utenlandske
Vi har latt norske råvarer fusjonere med retter fra Vietnam og Middelhavet. Resultatet ble alle tiders!
Siden forrige nummer av Sunnhetsbladet med fokus bærekraftig kosthold, har vi latt oss inspirere til å lage mer mat med norske råvarer som byggryn, kålrot, rødbeter og grønnkål. Først får du to versjoner av en smakfull vietnamedisk pho-suppe med kålrot, som også får mye umamismak fra sopp og soyasaus. Så presenterer vi en deilig lunsjbowl med byggryn, rødbeter og grønnkål, med en middelhavsvri. VELBEKOMME!
KOLONIHAGE
TEKST REDAKSJONEN FOTO SVERRE
CHRISTIAN JARILD
Hageidyll i byen Hageidyll i byen
Silje og Remi Fast ønsker velkommen i porten til sitt grønne paradis i byen.
– Bli med til Sogn Hagekoloni i Oslo!
Lån det du vil til sport, lek og friluftsliv
Helt gratis!
Nå kan du låne utstyr til sport, lek og friluftsliv helt gratis. BUA er en nasjonal ideell organisasjon som skal gjøre det enklere for barn og unge å prøve flere og mer varierte aktiviteter, uten å øke forbruket. Over hele landet finnes det BUA-ordninger hvor du kan låne utstyr. Det fungerer på samme måte som et bibliotek hvor bøker er byttet ut med sportsutstyr. Alt du trenger å gjøre er å opprette en låneprofil, besøke en lokal BUA-ordning og utstyret kan du låne en hel uke. Oversikt over hvor du kan låne og hva du kan låne finner du på www.bua.io. www.bua.io