VÅR MEST UNDERVURDERTE MEDISIN Bare litt gir stor helsegevinst
SURDEIGSBRØD OG FERMENTERING Underverker for fordøyelsen
ULTRAPROSESSERT MAT Bør vi være bekymret?
ÅRGANG 145 • NR.1 • 2025 • NOK 129
FRA TRAUST TIL
trendy! trendy! trendy!
Derfor bør du spise mer av norske, kortreiste klassikere
…og slik gir du dem et moderne løft
TEKST EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, PERSONLIG TRENER, TRENINGSVEILEDER OG IDRETTSUTØVER FOTO SYNNE MOEN, SHUTTERSTOCK.COM
FYSISK AKTIVITET
– vår mest undervurderte medisin
En sunn livsstil kan forlenge livet med opptil 24 år, hvor fysisk aktivitet er den største bidragsyteren. Likevel er over 75 prosent av Norges befolkning inaktive. Lege Øyvind Kjerpeset deler inspirerende kunnskap om vår mest undervurderte medisin.
Ien tid der vi har medisiner for alt, ignorerer vi ofte den enkleste løsningen: fysisk aktivitet. Grunnene kan være mange, for eksempel lav motivasjon, en travel hverdag, vond rygg, stiv nakke eller sliten kropp. Kanskje synes du også det er vanskelig å vite hvor du skal starte eller hvordan du skal trene.
Tallene er krystallklare. Over 75 prosent av nordmenn lever i dag et inaktivt liv, til tross for at bevegelse både kan forebygge og behandle mange sykdommer. Burde ikke det være motivasjon nok til å prioritere egen helse gjennom en mer aktiv hverdag?
Øyvind Kjerpeset er både toppidrettsutøver og utdannet lege. 32-åringen jobber i dag som allmenn- lege i Oslo, og i høst fikk Kjerpeset mye oppmerksomhet etter at han skrev kronikken «Den neglisjerte vidunderme-
disinen». Kronikken starter med følgende innledning: «Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet. Hvordan har vi endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein?».
Kjerpeset sin kronikk har blitt delt over 100.000 ganger, og han er overveldet over hvor mye oppmerksomhet den fikk.
ALLMENNLEGE OG TOPPIDRETTSUTØVER Før vi går nærmere inn på selve kronikken, lurer vi litt på hvem Øyvind Kjerpeset egentlig er. Ved siden av å være lege er 32-åringen toppidrettsutøver på friidrettsbanen. Kjerpeset kan blant annet skryte av 10 NM-gull i sprint og hekk. I dag er fokuset 100 meter og 200 meter sprint, og senest i fjor tok Kjerpeset NM-sølv på 100 meter.
– Jeg har ikke NM-gull på 100 meter. Målet mitt er å ta gull der før jeg gir meg, forteller Kjerpeset, som kombinerer fulltidsjobb med toppidrett.
32-åringen understreker også hvor viktig fysisk aktivitet er for hans egen trivsel i hverdagen.
– For meg er trening helt uvurderlig. Jeg har aldri opplevd å ikke kunne trene mange ganger i uken. De få gangene jeg blir tvunget til å stå over, merker jeg det på livskvaliteten, både fysisk og psykisk. Hvis jeg tar for mange dager fri, synker humøret og energien min. Det retter seg opp så fort jeg trener igjen. Jeg tviler på at det er placebo.
HISTORIEN BAK DEN POPULÆRE KRONIKKEN Etter flere år i toppidretten har Kjerpeset mye kunnskap og
Jeg gravde meg ned i forskning på fysisk aktivitet. Og det jeg fant var sjokkerende: Trening er kanskje det viktigste verktøyet vi har for helse…
erfaring om trening, men gjennom årene på medisinstudiet fikk han flere tankevekkere. Dette er også noe av
60%
av maten nordmenn kjøper kan defineres som ultraprosessert (1). Bør vi være bekymret? Nei, mener helsedirektoratet. Jo, mener en del forskere. Og de blir ikke enige. Så hva sier forskningen?
1
En del ultraprosessert mat har mange kalorier per gram. Spisehastigheten går opp og metthetsfølelsen per gram ned. Man får rett og slett i seg flere kalorier før man blir mett enn med mindre prosessert mat, og sjansen for å gå opp i vekt øker (2).
The British Medical Journal publiserte i februar 2024 en ny oversiktsstudie som forbant ultraprosessert mat med over 32 ugunstige helsetilstander. Bladets gjestelederartikkel av Monteiro konkluderte med følgende påstand i overskriften: «Ultraprosessert mat ødelegger helsen og forkorter livet.» Sammenhengen var så sterk, hevdet artikkelen, at selv om det trengs mer forskning på hvordan slik mat skader oss, burde man reagere politisk nå. Man ber faktisk FN om å gripe inn (6).
En del ultraprosessert mat har ofte mindre andel av næringsstoffer vi trenger, som protein, fiber, vitaminer og sporstoffer, og mer av det vi ikke trenger, som salt, raffinerte karbohydrater og mettet fett (3).
2 3
Det er blitt vist en sammenheng mellom andelen ultraprosessert mat og hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, og kreft – selv når det er justert for inntak av fett, sukker og salt, og manglende inntak av fiber (4). Det tyder på at det også er andre ingredienser i ultraprosessert mat som har negativ effekt på helsen.
4
Det er holdepunkter for at en del ultraprosessert mat påvirker tarmfloraen negativt og dermed kan bidra til inflammatorisk tarmsykdom, irritabel tarmsyndrom, fedme og også mentale helseutfordringer som depresjon og søvnmangel (5).
Så langt har myndighetene i Belgia, Brasil, Ecuador, Israel, Maldivene, Peru og Uruguay valgt å inkludere advarsler mot ultraprosessert mat i sine offisielle kostråd. Så hvorfor i all verden vil ikke de nordiske landene advare?
KOSTRÅDSDEBATTEN Da det ble kjent at de nye nordiske kostrådene ikke ville advare mot ultraprosessert mat, ble mange skuffet. Den profilerte ernæringsbiologen og forfatteren Marit Kolby uttalte til Dagens Medisin at «nå går vi altså glipp av en mulighet til å peke på det mest tydelige signalet vi har fra ernæringsforskningen i nyere tid …. å vektlegge den kvalitetsforskjellen som ligger i kosthold dominert av omfattende prosessert industrimat og kosthold dominert av råvarer og minimalt prosessert mat, og gi råd som ivaretar råvarenes iboende kvalitet i det vi faktisk spiser» (7). Hun valgte også å trekke navnet sitt fra kostrådsrapporten hun egentlig hadde vært med å påvirke. Men hun var langt fra alene om meningene sine. Erfarne forskere som Simon N. Dankel, Elling Tufte Bere og Marianne Molin argumenterte for
prosessen Ultra-
Hvorfor er det ikke opplagt for alle at vi må advare mot ultraprosessert mat?
TEKST HARALD GIESEBRECHT FOTO SHUTTERSTOCK.COM
eksempel i Norsk tidsskrift for ernæring for hvorfor det var feil og ulogisk å utelate et slikt råd når dokumentasjonen på farene var såpass grundige (8). Bere skrev også flere debattinnlegg på Forskning.no og ett i Legetidsskriftet sammen med Dankel (9). De argumenterte for at høyere innhold av sukker, salt og mettet fett ikke kunne forklare alt forskningen hadde funnet om sammenheng mellom ultraprosessert mat og uhelse. Det var noe mer der. Noe med hvordan maten er blitt bearbeidet. Mage-tarmforbundet reagerte med et eget opprop de kalte Matbrølet, fordi de mente sammenhengen mellom ultra-
prosessert mat ogtarmproblematikk var bevist utover enhver rimelig tvil (10).
På den andre siden argumenterte Rune Blomhoff, lederen for det nordiske kostrådsarbeidet, for at definisjonen på ultraprosessert mat var for upresis og dermed uheldig og misvisende (11). Og Ida Synnøve Grini, Anine Christine Medin og Dagfinn Aune skrev (også i Norsk tidsskrift for ernæring) at begrepet ultraprosessert og forskningen rundt det var mer forvirrende enn avklarende. For eksempel: Grovbrød reduserte i noen studier utviklingen av diabetes type 2 selv om de per definisjon ofte er ultraprosesserte. Og «de studiene som hittil er publisert på vegetariske kjøtterstatninger, viser ingen økt sykdomsrisiko, i noen tilfeller redusert risiko» (12). Linda Granlund, direktør for Divisjon for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, stilte til debatt mot Marit Kolby i Wolfgang Wee Uncut (en av Norges mest populære podcaster), og forsvarte Helsedirektoratets linje som det eneste forsvarlige myndighetene kunne gjøre slik forskningen nå stod. Til Sunnhetsbladet forklarer Granlund:
I gruppen ultraprosessert er det både grovbrød kjøpt i butikken og seigmenn, chips og godteri.
– NOVA-klassifiseringens gruppe 4 – det vil si den høyeste graden av bearbeiding, ble kalt ultraprosessert. Men grad av bear-
TEKST EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST, PERSONLIG TRENER, TRENINGSVEILEDER OG IDRETTSUTØVER FOTO SVERRE CHRISTIAN JARILD /SHUTTERSTOCK.COM
MOHN PAULSEN Forsker, Ph.D Folkehelseinstituttet
MARI
MARIANNE HOPE ABEL Forsker, Ph.D Folkehelseinstituttet
BÆREKRAFTIG NORSK Hva er egentlig et kosthold?
Norge er kjent for natur, fiske og landbrukstradisjoner. I en tid hvor klimaendringer og miljøutfordringer står sentralt, blir også matvanene våre stadig viktigere. Men hva betyr det egentlig å spise bærekraftig?
Helse, kosthold og mat er hete temaer – ikke bare når det gjelder matpriser og helse, men også dyrevelferd, produksjon og miljø. Maten vi spiser gir oss energi og glede, god eller dårlig helse, men den påvirker også planeten.
Den siste tiden har debatten rundt hvordan vi kan spise oss til en sunnere helse og mer bærekraftig fremtid, fått mer oppmerksomhet i Norge.
Mari Mohn Paulsen og Marianne Hope Abel fra Folkehelseinstituttet (FHI) forsker begge på kosthold og ernæring. I samarbeid med andre forskere ved Senter for bærekraftig kosthold ved Folkehelseinstituttet, har Paulsen og Abel vært medforfattere i en forskningsartikkel om bærekraftig norsk kosthold. Hvor bærekraftig er egentlig nordmenns kosthold i dag og følger vi de nasjonale kostrådene?
SURDEIG- OG FERMENTERINGSMESTEREN
grønnsaker
Hjemmelaget fermentert mat og drikke har vært en naturlig del av livet mitt i 15 år. Vi tenker kanskje ikke over at både kefir, yoghurt, øl, vin og vellagrede oster alle er eksempler på fermentert mat og drikke. De siste åra har det også blitt trendy med surdeigsbrød. Jeg kan love deg at det alltid smaker best og gjør best for magen når du lager det selv og har full kontroll over alle råvarer og ingredienser. Å lære meg å bake med surdeig og spise en varia-
sjon av fermenterte grønnsaker og drikker har gjort underverker for min fordøyelse. I tillegg til å gjøre godt, smaker det godt. Og det er fint å vite at jeg også er med på å ta vare på eldgammel matkultur ved å lage denne maten for meg og mine.
Her skal du få lære deg alt du trenger å vite for å kunne bake med surdeig, samt noen ekle oppskrifter på fermenterte grønnsaker og hjemmelaget fermentert ketsjup.
Lykke til med ditt fermenteringseventyr!
Å lære seg den enkle kunst
å bake surdeig og fermentere grønnsaker vil glede ganen og gjøre magen glad. Det er enklere enn du tror.
TEKST OG OPPSKRIFTER: GRY HAMMER FOTO TOR TJERANSEN/NADIN MARTINUZZI
Kan mening i livet
helse?
Graden av opplevd mening i livet påvirker både psykisk og fysisk helse, mener forsker og professor Tatjana Schnell. Opplever du mening i livet, blir du mer motivert for å ta vare på egen helse. Du har også en buffer å møte vanskelige hendelser i livet med.
Snakker vi for mye om lykke, og jakten på lykke, og for lite om mening? Journalist Simen Tveitereid tok opp spørsmålet i Harvest Magazine i fjor høst. Han undres på om nøkkelen til fallende psykiske helse, særlig blant unge, også bunner i nivået av opplevd mening (1).
Mening utgjør en stor del av et helsebegrep som har blitt stadig mer vanlig å bruke innen helsesektoren den siste tiden: eksistensiell helse. «Vi trenger et nytt helsebegrep, som rommer vår eksistensielle helse», mener forfatterne av en artikkel på psykologisk.no (2). Vi var omtrent et år inn i pandemien, og mange etterlyste mer fokus på hvordan vi hadde det med vår egen eksistens i den nyoppståtte situasjonen, ikke bare r-tall, smittesporing og antall mennesker som til enhver tid ble intensivbehandlet på sykehuset. I artikkelen skriver forfatterne videre om hvordan pandemien omveltet hverdagslivets trygghet og rutiner, og førte til en livssmerte. «Denne livssmerten, som oppstår som et resultat av vår konfrontasjon med livets grunnvilkår, som menneskets forhold til mening, sårbarhet, ensomhet, død, frihet, ansvar, skyld og tilhørighet, er nødvendigvis ikke patologisk.» Sagt på en enklere måte: pandemien minnet oss om at helse, å ha det godt, handler om mer enn fravær av sykdom. En av artikkelforfatterne, filosofen Farhan Shah, har ytret lignende tanker senere: «Det som fremmer god helse, bør få større plass enn det som forebygger sykdom i et folkehelseperspektiv» (3). Han snakker om hvordan
man i standard medisinsk tenkning har fokus på «…årsaksforklaring snarere enn å forsøke å forstå mennesker som konfronteres med livsproblemer… Å anerkjenne mennesker som tenkende, følende og handlende agenter i eget liv, impliserer å anerkjenne deres subjektivitet.»
Tankene om en fjerde helsehelsedimensjon er ikke nye. Allerede sent på nittitallet snakket man i Norsk helsepolitikk om å utdanne helsepersonell til å møte pasientenes eksistensielle behov på en bedre måte. I dag finnes det også et eget forskningssenter for eksistensiell helse ved Sykehuset Innlandet. Dette senteret har vært viktig for statusen til eksistensiell helse i Norge.
FORSKNING PÅ MENING Tatjana Schnell, professor ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo, forteller at det likevel er et stykke å gå før vyene fra nittitallet gjør en merkbar forskjell i helsevesenet. Hun er en ledende stemme i den vestlige verden på forskning innen menneskers opplevde mening i livet, og dens forbindelse med sekularitet, religion, spiritualitet, velvære, helse, arbeid og samfunnsengasjement (4). – Mening er ikke noe man finner eller identifiserer som sådan, forteller hun. Det er ikke et objekt, men heller en integrert del av selve livet, der det leves. Det er gjerne når
Mening utgjør en stor del av et helsebegrep som har blitt stadig mer vanlig å bruke innen helsesektoren den siste tiden
Lån det du vil til sport, lek og friluftsliv
Helt gratis!
Nå kan du låne utstyr til sport, lek og friluftsliv helt gratis. BUA er en nasjonal ideell organisasjon som skal gjøre det enklere for barn og unge å prøve flere og mer varierte aktiviteter, uten å øke forbruket. Over hele landet finnes det BUA-ordninger hvor du kan låne utstyr. Det fungerer på samme måte som et bibliotek hvor bøker er byttet ut med sportsutstyr. Alt du trenger å gjøre er å opprette en låneprofil, besøke en lokal BUA-ordning og utstyret kan du låne en hel uke. Oversikt over hvor du kan låne og hva du kan låne finner du på www.bua.io.
www.bua.io