BOKINTERVJU med lege Annette Dragland
OPPSKRIFTER
Nærende nytelser fra Oslo Raw
SKOGENS DELIKATESSER
Slik plukker du sopp trygt
ÅRGANG 145 • NR.4 • 2025 • NOK 129
digitalanalog VS.
MAJA LUNDE:
Skjermen begrenser barns utvikling
LEK PÅ EKTE
Hoppeglede for liten og stor
VARME NABOLAG
Fellesskap & handling gir bærekraft & samhold
FRA HELE VERDEN
DIGITAL OPPVEKST
Skjermen begrenser utvikling
Hopp tau!
6 tips for sunnhet og bærekraft
BOKINTERVJU
Annette Dragland med ny bok
BOKOMTALE
Hele deg - veien til bedre helse
«Det er skremmende å innse hvor mye tid som faktisk går med, og hvor fort denne utviklingen har gått.» Fra artikkelen Skjermen begrenser barns utvikling , side 10
ALKOHOLFRITT Fra blomstereng på flaske
Når arkitektur former psyken
BÆREKRAFTIGE LIV
Norske nabolag gjør en innsats
Barnas favoritt DNT-turer
SKOGENS DELIKATESSER
Slik plukker du sopp trygt
FOR 100 ÅR SIDEN
Fra Sunnhetsbladets arkiver
KRYSS OG TVERS
nytelser
– Skjermen begrenser barnas utvikling
Smarttelefonen stjeler barndommen, sier forfatter Maja Lunde. Nå skal nye råd fra myndighetene oppfordre til mindre skjermbruk.
Jeg har kjent på en økende uro for at det digitale tar for mye plass i våre barns liv. Det ødelegger for barnas naturlige utvikling, og det bekymrer meg at vi voksne lar det skje.
Maja Lunde er en anerkjent forfatter, kanskje mest kjent for sine bøker om klimautfordringer, men hun er også mamma til tre barn. Det var hennes personlige betraktninger innenfor husets fire vegger som fikk henne til å skrive boka Skjerm barna. I boka, som kom ut i fjor, tar hun et oppgjør med hvordan den digitale skjermbruken spiser av barnas liv.
– Jeg er medieviter og skrev om massemedier i mellomfagsoppgaven min i psykologi, så dette har interessert meg faglig i mange år. Men den store bekymringen kom da jeg oppdaget hvor ulik barndommen til mitt eldste og yngste barn ble, nettopp på grunn av skjermene.
BARN ER STORFORBRUKERE Rundt halvparten av landets niåringer er på sosiale medier, og når de kommer i 13-årsalderen er nærmest alle på sosiale medier. Ifølge tall fra
Bufdir er de fleste på medier som Snapchat, TikTok, Facebook og Instagram før de fyller 13 år, selv om dette er aldersgrensen.
Tallene viser også at over halvparten av barn og unge fra 9 til 18 år er på sosiale medier opptil fem timer daglig. Noen mye mer, og det er ikke uvanlig at dagens unge bruker nesten to år av sitt våkne barne- og ungdomsliv med nesa i en skjerm.
– Det er skremmende å innse hvor mye tid som faktisk går med, og hvor fort denne utviklingen har gått. Mitt eldste barn er født i 2004 og har brukt nye mindre tid på skjerm enn mitt yngste barn, som er født i 2010. Lunde mener at tallenes tale er en erkjennelse av at samfunnet har endret seg i en retning hvor det er helt normalt å være på skjerm nesten hele tiden.
– Sosiale medier er designet slik at vi blir fullstendig avhengige av dem. Det gjelder også for voksne, men for de unge er den voldsomme skjermbruken direkte skadelig for utviklingen deres.
HÅPER NYE RÅD HJELPER For å hjelpe familier til å finne en god balanse mellom
Sosiale medier er designet slik at vi blir fullstendig avhengige av dem. Det gjelder også for voksne, men for de unge er den voldsomme skjermbruken direkte skadelig for utviklingen deres.
TEKST KARI BYKLUM FOTO AGNETE BRUN, ELLEN J. JARLI
FOTO: AGNETE
MAJA LUNDE Forfatter og medieviter
Hopp tau!
TEKST STEPHANIE S. RINGEN FOTO SOLVEIG SELJ
Rytme, utholdenhet, spenst, balanse og fellesskap
- en fabelaktig treningskombo venter på de som hopper i det…
For mange er hoppetau bare en lek, men visste du at denne enkle aktiviteten også har mange gode helseeffekter? Bli med og finn ut hvorfor det å hoppe tau er en super treningsform, samt variasjoner som hoppestrikk og paradis!
Hoppetau og slengtau har alltid hatt en spesiell plass i barndommen min. Jeg husker de lange pausene i skolegården hvor vi konkurrerte om hvem som kunne hoppe flest ganger uten å snuble i tauet. Lyden av tauet som slo mot asfalten, blandet med latter og pust, er minner som fremkaller både glede og energi den dag i dag.
For mange er hoppetau synonymt med skolegården og gode venner. Slengtau, hvor tauet svinges rundt flere og alle hopper i tur og orden, var en populær aktivitet. Også paradis – den klassiske leken hvor man tegner med kritt på bakken – ga timevis med moro. Paradis passer godt for mange aldre, også for de minste som liker å hinke fra 3-4 års alderen. Disse lekene var et naturlig bindeledd til fysisk aktivitet uten at det kjentes ut som trening. Nå vet vi at dette også har stor betydning for skjeletthelse og kondisjon.
TRENINGSFORDELER VED HOPPETAU OG HOPPESTRIKK
Hoppetau er en effektiv treningsform som styrker både hjerte, muskulatur og skjelett. Alf Magne Foss er fysioterapeut og direktør ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. Han forklarer at hoppetau og hoppestrikk gir en rekke fordeler for fysisk form, inkludert forbedret hjerte- og karhelse, økt styrke og utholdenhet, økt bentetthet og forbedret koordinasjon og balanse. Ut fra hvordan hoppingen gjennomføres, kan den bidra til å forbedre smidighet. I tillegg medfører hoppingen økt energiforbruk.
Foss legger til at noen former for hopping også medfører samarbeid med andre, er sosialt og kan skape glede og mestring.
SUKSESS MED NY BOK ANNETTE DRAGLAND
Legen Annette Dragland har skrevet boken som 25 år gamle Annette så sårt trengte. Og boksalget har tatt fullstendig av.
Annette Draglands bok, Hele deg – veien til bedre helse, gikk rett inn på bokhandlernes besteselgerlister. Over 1500 i forhåndssalg var også overveldende for Annette, som leverte på løftet om å signere hver eneste en. Doktoren bak podkasten Leger om livet er endelig ferdig med boken etter fem års arbeid.
– Hva har gledet deg mest disse ukene etter at boken kom ut?
– Å treffe mennesker, høre om deres helsereise og hva podkasten har betydd. Og så er det noen som allerede gir respons på boken. Jeg trodde det skulle ta lang tid før jeg hørte noe. Det er jo en bok på over 300 sider. Men jeg har truffet lesere som sier at de ikke klarte å legge den fra seg når de først begynte. Da blir jeg jo glad. Jeg tror mange finner et språk for sin egen helsereise i denne boken. Og ikke minst et håp.
Høydepunktet for Annette så langt var kanskje bokbadet hjemme på Sortland.
– Jeg var sliten og hadde sovet lite, men energien da jeg kom til Sortland var helt spesiell og fylte hele meg, forteller Annette.
Salen hun først leide, hadde plass til 120 personer. Da den ble fullbooket, flyttet arrangementet til kinosalen. Da den også ble for liten, endte hun opp i konsertsalen, som tar 470.
TEKST HARALD GIESEBRECHT FOTO ALEKSANDRA KIRKO
Nærende nytelser
Ti år etter at hun lo av tanken på å leve av kakebaking, inviterer
Tiril Lunde Refsum oss igjen inn i sin sanselige verden – denne gangen med sin tredje kokebok
Ooh la la, sunn hverdagsluksus.
Med røtter i den spontane drømmen som ble til Oslo Raw, er denne boken en feiring av alt det søte, næringsrike og livsnytende. Her får du oppskrifter som gir deg lov til å spise kake til frokost – og nyte hvert sekund av det. Boken byr på hverdagsluksus i form av nærende kaker, deilig frokost og lunsj, og småretter som gjør godt. Enten du trenger noe søtt på vei til jobb, eller ønsker å overraske noen du er glad i, finner du oppskrifter som skaper minner. Hver bit er en invitasjon til å kjenne etter, kose deg og feire livet – akkurat nå. Med Tiril som veiviser får du ikke bare inspirasjon, men også et lite stykke livsglede på kjøkkenet. Bli med inn i en verden der dessert er en livsfilosofi – og hverdagen smaker himmelsk. Oslo Raw fokuserer og jobber med rene råvarer og alt skal være naturlig og godt. Alle oppskriftene er hentet fra den nye boken som kommer ut i høst.
OPPSKRIFTER
MENY
Franske favorittsalater
Søtpotetgryte
Lime Bites
Konfektbrownie
Mango Passion Cheesecake
Saftige vafler
TEKST EMMA KRISTINE SKJERSTAD FOTO DIVERSE
ARKITEKTUR OG HELSE
FOTO:
Når arkitektur former psyken
Kan bygninger og bymiljøet påvirke hvordan vi har det mentalt? Forskere og aktivister mener at arkitekturen vi omgir oss med, spiller en større rolle for psykisk helse enn vi tror.
Gjennom livet tilbringer vi store deler av dagen i bygde omgivelser, som hjemme, på skolen, arbeidsplassen, i butikken eller på sykehus. Men hvilken betydning har det for oss hvordan disse omgivelsene ser ut? Hva skjer med oss når vi lever i omgivelser som er monotone, sterile eller uten tilgang til dagslys eller grøntområder?
Bjørn Grinde er biolog, forfatter og tidligere forsker ved Folkehelseinstituttet. I over 20 år har han forsket på hvordan menneskets mentale egenskaper påvirkes av miljøet vi lever i. Med evolusjonspsykologi som utgangspunkt peker han på at hjernen vår er formet for å trives i bestemte omgivelser, og at disse ofte skiller seg fra dagens urbane landskap.
– Vi mennesker har noe i oss som kalles biofilia, som vil si en medfødt glede av naturen. Det betyr noe for oss å ha tilgang til natur, forklarer Grinde.
Den selverklærte «lykke-biologen» viser til at visuell kontakt med naturen kan gi både fysisk og psykisk gevinst. Utsikt til trær, grønne parker eller fjell kan redusere stress, fremme restitusjon og styrke den mentale helsen vår.
– Det er for eksempel forsket på om det betyr noe at pasienter har utsikt mot skog, trær eller betong. Og ja, det betyr noe, forteller 72-åringen, og viser til Roger Ulrichs klassiske studie fra 1984, som fant at pasienter med grønn utsikt brukte mindre smertestillende og kom seg raskere enn de som bare så ut på betongmur fra sykehussengen.
ESTETIKKENS ROLLE FOR PSYKEN Estetikk spiller også en rolle for psyken vår. Ifølge Grinde har vi et behov for visuelle omgivelser som gir oss noe mer enn det funksjonelle.
– Estetiske kvaliteter gir små drypp av glede. Visuell estetikk, som vakker arkitektur,
<< KONTRASTER
Bildet viser forskjellen mellom det moderne og det klassiske. Kontrasten er slående.
Norske nabolag redder verden litt!
Hva gjør vi når kloden brenner og politikken vakler? Noen finner svar i eget nærmiljø. Nabolagsbevegelsen Bærekraftige liv viser hvordan fellesskap og handling lokalt kan gi svar på globale utfordringer.
Agnes Tvinnereim var blant tre bergenske naboer ved et kjøkkenbord på Landås i 2008. Samtalen de startet skulle etter hvert utvikle seg til et landsdekkende nabolagsfenomen. Det handlet om de tilsynelatende uoverkommelige utfordringene verden står overfor: klimaendringer, overforbruk, urettferdighet og sosial nød. Var det noe nabolaget på Landås kunne gjøre med dette?
Det begynte med en filmkveld med ti naboer. Derfra vokste det. Matkurs, reparasjonskvelder, felles vedhogst, dyrking og redesign. Ingen kjedelige møter med dagsorden, men invitasjoner til å gjøre noe sammen. Alltid med én regel: Det måtte høres gøy ut. Slik ble Bærekraftige liv til – ikke som en
organisasjon, men som en bevegelse. – En «uorganisasjon», som vi kalte det i starten. Den skulle være bygget på frivillighet, nabolagskraft og lav terskel for deltakelse fra alle slags folk. Ikke bare for dem som brenner for klima- og miljøsaken, forteller Tvinnereim.
DER ALLE KJENNER ALLE På Landås bygget de «bygda i byen»: Et nabolag der folk kjenner hverandre, hilser i gata, deler utstyr, hjelper hverandre, passer på hverandres barn. Initiativene brøt ned sosiale skiller og aldersgrenser. I parsellhagen møttes folk i 70- og 20-årene som ellers kanskje aldri ville blitt kjent. Og arrangementer ble lagt til steder som folk allerede bruker: skolen, barnehagen, eldresenteret, grendehuset og kirken. Etter hvert spredte idéene seg til andre nabolag. Folk tok kontakt, spurte om råd, startet egne prosjekter. Da de endelig ble til
TEKST ISELIN FJELD FOTO BÆREKRAFTIGE LIV
NATUR
PIGGSOPP
TEKST OG FOTO ANNE ELISABETH SCHEEN, FORFATTER AV SOPP PLUKK & BRUK
SKOGENS DELIKATESSER
Høsten nærmer seg, og skogen frister med sine soppskatter. Er du ikke så vant med sopp, kan det føles litt skummelt. Men ved hjelp av noen enkle kjennetegn, kan du lære deg å finne trygge og smakfulle matsopper.
Soppene kommer i mange farger på hattene. Fargen kan hjelpe deg på vei, men skal du bestemme sopp du skal spise, må du se på undersiden av hatten. Er du helt uerfaren med sopp, kan du starte med sopper som ikke har skiver, men som har ribber, pigger eller rør på undersiden. De er nemlig helt trygge.
PIGGSOPP – DEN TAGGETE DELIKATESSEN
Fra oversiden kan matpiggsoppene ligne litt på kantarell, men på undersiden av hatten har de små pigger. I Norge finnes det mange piggsopparter, og ingen av dem er giftige. Derfor er piggsopp en helt trygg matsopp. De piggsoppene vi regner som mat, er blekt gule til kremfargede, men noen kan være mer oransjefarget. De vokser ofte i grupper, både i løv og granskog, gjerne i mose. Alle piggsopper som har lyse, myke pigger er gode matsopper. Du trenger ikke skrape bort piggene – de har masse god smak!
KANTARELLEN – SKOGENS
GULL Med sin gule farge er kantarellen lett å få øye på. Noen år kan den dukke opp allerede rundt sankthans, og er du heldig, kan du finne den helt til snøen kommer. Let gjerne i mosedekte eller gressdekte områder med gran, furu, bjørk eller eik – den kan også vokse langs stier. Finner du én, er det lurt å sjekke området rundt, for kantareller vokser ofte i grupper. Du kjenner kantarellen igjen på den flotte eggeplommegule fargen. Når soppen er ung, har den en hvelvet hatt med en svakt innrullet kant, men etter hvert som den vokser, blir hatten flatere og mer traktformet med bølgete kanter. Et sikkert kjennetegn er ribbene på undersiden av hatten. I motsetning til skiver, som mange
SKIVER
Tverrsnitt av skivesopp. Unngå disse hvis du er usikker.
