BARNDOMSSOMMEREN
Der ingenting skjedde, men likevel alt
PIKNIKFEST
Fargerik mat for late dager i det fri
LIVET I TARMEN
Styrk ditt indre økosystem
ÅRGANG 145 • NR.3 • 2025 • NOK 129
Ta tiden tilbake SOMMERFRI
NYHETER FRA HELE VERDEN
«Vi var barn. Og vi ventet på alt som dagene brakte oss. For disse somrene var fulle av sine egne ritualer. Tida stod stille på den aller beste måten»
Fra artikkelen Verdien av den evige barndomssommeren , side 10
Den evige barndomssommeren
FERIETID På tide å la humla suse?
VANER 5 sunne vaner
BOKANMELDELSE
Spiselig hage på liten plass
OPPSKRIFTER Piknikfest
Uunnværlig aktivitetsnett
TARMHELSE
Styrk ditt indre økosystem
Sunnhet og bærekraft: 5 tips 62
SPISELIGE VILLE VEKSTER Mjødurt og skvallerkål
Urtehagens hemmeligheter
NATUR Oasen
FOR 100 ÅR SIDEN
Fra Sunnhetsbladets arkiver
PÅ KRYSS OG TVERS Hjernetrim
Jeg husker godt at jeg stoppet opp like ved den gamle låven, der utsikten er finest. Jeg sto der og kjente meg så full av ubrukt sommer.
TEKST OG FOTO BERIT AALBORG
Verdien av den evige barndomssommeren
Som barn og ungdom var jeg på den samme øya hos mormor og morfar hver sommer. Jeg ville ikke byttet det med noe. Men mange av oss gir ikke slike somre videre.
Først må jeg si noe viktig: Jeg skriver ikke denne teksten for å moralisere. Jeg skriver fordi jeg som godt voksen har oppdaget hvor viktig de gjentatte barndomssomrene har vært for meg. Kanskje er det nostalgi. Kanskje gjør klimaendringene at vi alle tenker mer på verdien av de nære feriene. Men det handler også om en oppriktig erkjennelse av hva de rolige feriene kan bety i et barneliv og i et livsløp.
PÅ ØYA HOS MORMOR OG MORFAR Det er særlig en sommer jeg husker fra øya i Nordland. Jeg kan ha vært sju-åtte år. Vi ankom på natta, etter en hurtigrutetur fra Vadsø i Finnmark, der familien min bodde på 70-tallet. Som skummamelk-hvite finnmarkinger gledet vi oss hele turen til sommerens syden-opphold i Nordland. Denne sommeren fikk vi en særlig eventyrlig ankomst til øya. Onkelen min, som kjente styrmannen på sørgående hurtigrute, hadde ordnet det slik at vi slapp å gå av i Bodø midt på natta. Vi slapp å leie oss inn på Nor-
I sommerferien har mange mulighet for litt slack. Det går fint å gi mobilen en pause, og vi trenger ikke å fylle kalenderen til randen. Men så kommer høsten, og vi innser at det kanskje ikke ble slik likevel. Her er rådene til en sommerferie med hvilepuls.
– Vi er mange som er fulle av forventninger og flørter med tanken om late sommerdager og en god pause fra prestasjonsjag og faste gjøremål. Hvis det faktisk skal bli slik, må vi bestemme oss for det i forkant, sier Cecilie Thunem-Saanum.
Hun er forfatter og holder foredrag om tidsbruk og prioritering for ansatte og ledere i private og offentlige virksomheter i hele landet. Thunem-Saanum oppfordrer oss til å være bevisst på hvordan vi bruker tiden vår – også i ferien.
– I hverdagen er det forståelig at kalenderen har en tendens til å fylles opp. Det er gjerne krav og forpliktelser fra alle kanter forbundet med jobb eller skole, fritidsaktiviteter og andre gjøremål.
– Men i ferien burde det ikke være slik? Da har vi tross alt ferie fra alt vi må og bør.
Eller?
– Hver høst møter jeg småskuffede og litt oppgitte mennesker som innrømmer at sommeren ikke ble helt som forventet. For da de endelig hadde fri fra det som vanligvis sto i kalenderen, ble det ledig plass til å fylle den med mye annet, gjerne basert på andres forventninger.
VÆRE BEVISST PÅ TOTALPAKKEN I foredragene sine snakker Thunem-Saanum om viktigheten av å legge inn tidsbuffere, prioritere pauser og ikke fylle kalenderen til randen. Vi trenger hvile, både for å prestere bedre – og ha det bedre.
– Mange synes likevel det er krevende å prioritere nok pauser i en travel hverdag, derfor gleder de seg til sommeren hvor de endelig får litt bedre tid.
TEKST KARI BYKLUM FOTO VICTORIA NEVLAND
BOKANMELDELSE
TEKST
EMMA KRISTINE SKJERSTAD, JOURNALIST FOTO HELLE NAVRATIL
En bok for alle som vil dyrke sin egen mat
Kan man skape et spiselig grønt paradis på liten plass? Dennis Asbjørnsen viser vei i sin inspirerende og praktiske bok Spiselig hage på liten plass. Selv den minste balkongen kan bli en produktiv kjøkkenhage, mener han.
Drømmer du om å dyrke spiselige favoritter hjemme? Spiselig hage på liten plass er boken alle kan la seg inspirere av, og fordelene med å lage sin egen kjøkkenhage er mange: Egenproduserte grønnsaker og urter er frie for sprøytemidler, bærekraftige og miljøvennlige, gir lavere matutgifter og byr på bedre smak. Planter bidrar også til bedre luftkvalitet og hyggeligere atmosfære. Samtidig gir det å se plantene vokse og deretter høste sin egen mat mestringsfølelse, glede og tilfredsstillelse. Men hvordan forvandle balkongen til en frodig kjøkkenhage? Dennis Asbjørnsen senker terskelen for å begynne med dyrking i sin nye bok. Med gode og konkrete råd viser han vei til hvordan man kan skape en grønn oase selv på et lite areal. Her kan både nybegynnere og mer erfarne guides gjennom hele prosessen med lærerike triks.
PERSONLIG ENGASJEMENT OG LETTLEST BOK FRA NORGES «GREEN-
FLUENCER» Dennis Asbjørnsen er forfatter, blogger og hele Norges «Greenfluencer». 32-åringen fra Stavanger står bak en av Norges mest populære kjøkkenhagekontoer på Instagram, hvor han daglig gir oppdateringer, tips og inspirasjon. Som forfatter toppet han i 2022 bestselgerlistene med boken Spiselig hage- alle kan dyrke sin egen mat, og nå er hans tredje bok på markedet. Spiselig hage på liten plass kombinerer personlig engasjement og lettlest språk med lærerike råd om alt fra planlegging til solforhold, jord, gjødsling, vanning, plantevalg og skadedyr. Det er tydelig at Asbjørnsen ønsker at leseren skal lykkes med sine grønne drømmer, med bruk av de mulighetene man har: «I dag lever jeg av hagen min, det er jobben min. Men jeg vet også godt hvordan det er å bo i leilighet og drømme om å dyrke grønnsaker, men tro at det er en uoppnåelig drøm. Litt på måfå kjøpte jeg en dag salat- og ruccolafrø som jeg plantet i en potte som
Tittel: Spiselig hage på liten plass
Forfatter: Dennis Asbjørnsen
Utgivelsesår: 2025
Antall sider: 157
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203454981
Språk: Bokmål
BLA I BOKEN HER:
jeg satte i vinduskarmen. Ganske snart begynte frøene å spire. Mestringsfølelsen og gleden var stor. Det lærte meg at drømmen om egen kjøkkenhage er oppnåelig, uavhengig av plass». Forfatterens egen bakgrunn gir en nærhet til temaet, og jeg opplever en genuin entusiasme som smitter over.
DITT EGET GRØNNE PARADIS Ifølge Asbjørnsen kan du med en liten dose innsats og kreativitet skape ditt eget grønne paradis, selv i urbane miljøer. Det eneste du trenger er en balkong, en dyrkekasse, noen potter eller en vinduskarm, og vipps så kan du lage din egen kjøkkenhage. Med dette som inspirasjon går forfatteren i dybden på blant annet såing, ulike dyrkemetoder
OPPSKRIFTER
OPPSKRIFTER OG STYLING STEPHANIE S. RINGEN FOTO SOLVEIG SELJ
Piknikfest fargerik mat for late dager i det fri
Slik unngår du skjermbruk i sommerferien
DET UUNNVÆRLIGE
AKTIVITETSNETTET
Sommeren er snart her, og det betyr tid for familieutflukter, restaurantbesøk, båt- og togturer samt andre spennende aktiviteter. Men hva gjør man når barna blir rastløse og lei?
For å unngå skjermbruk og samtidig holde barna underholdt, er det en god idé å ha et aktivitetsnett pakket med morsomme og kreative ting å sysselsette dem med. Vi har snakket med flere foreldre og samlet deres anbefalinger og tips til hva du bør ha med deg i sommer.
1. Skrive- og tegneutstyr
Et must i aktivitetsnettet er papir og fargestifter, penner eller blyanter. Dette gir barna muligheten til å uttrykke seg kreativt, enten ved å tegne hva de ser rundt seg eller ved å lage egne historier. Noen foreldre forteller at de alltid har med seg notatkort i lommen for å oppmuntre til skriving når barna er i en stille stund.
TIPS
o Ha flere fargebøker og tegneark i forskjellige stiler, slik at man kan variere aktiviteten.
o Noen er glad i digitale tegnebrett. Disse bruker passiv teknologi hvor man kan tegne og deretter viske ut med et knappetrykk. De avgir ikke blått lys slik som andre skjermer og har ikke internett. Fås f.eks. på Clas Ohlson eller andre steder.
o Lag en tegnekonkurranse der barna skal tegne noe de ser fra stedet de er, som kan være både underholdende og lærerikt.
Livet i tarmen
– slik styrker du ditt indre økosystem
Hva om nøkkelen til bedre helse, mer energi og et balansert immunforsvar lå i tarmen din – og du kunne påvirke den hver dag, bare gjennom maten du spiser? I denne artikkelen får du vite hvordan du kan styrke ditt indre økosystem.
Forskere har de siste tiårene avdekket at mikroorganismene i tarmen vår – mikrobiomet – spiller en langt større rolle enn vi tidligere har trodd. Det kan høres litt rart ut, men vi er ikke alene i vår egen kropp. I og på oss lever det enorme mengder mikroorganismer – bakterier, sopp og virus – som til sammen veier opptil to kilo. De fleste av dem holder til i tarmen. Og de er ikke bare passive passasjerer: Mikrobiomet vårt – altså hele samfunnet av mikroorganismer i kroppen – spiller en avgjørende rolle for helsa vår.
Forskningen på mikrobiomet er relativt ny. Det er først de siste 15 årene vi har begynt å forstå hvor stor påvirkning disse mikroskopiske medboerne faktisk har. Og én ting er tydelig: Et sunt og variert tarmmikrobiom er koblet til bedre helse!
MIKROBIOMET OG IMMUNFORSVARET – EN TETT KOBLING Et av mikrobiomets viktigste oppdrag er å samarbeide med immunforsvaret. Mikrobene i tarmen hjelper til med å trene og regulere immunforsvaret
Tittel: Fra naturens spiskammer – 54 ville vekster og 89 oppskrifter
Forfatter: Nina Dreyer Hensley, Jim Hensley, Anne Mæhlum
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 304
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205491779
Språk: Bokmål
Denne boka er både inspirasjonsbok, kokebok og oppslagsverk over 54 vanlige ville vekster, bær og sopp, og 89 måter å bruke dem på. Boka er oversiktlig og har akkurat passe med informasjon om hver vekst. Den har lekre bilder og design. Ikke alle oppskriftene fra boka er plantebaserte, men det er nok av oppskrifter å prøve eller tilpasse. Med kunnskap om det som vokser og gror i naturen, blir det enda mer spennende å ferdes i skog og mark.
Her har vi fått dele et par av vekstene i boka med oppskrifter.
Bruk Unge blader, blomster og knopper til saft, te, øl, dram, vin, dessert, garnityr og salat
Voksested Fuktig eller våt moldjord ved sumper, bekkefar og elvebredder, og på strandeng.
Høsting Juni-august
Utbredelse Europa og nordlige Asia, vanlig i hele Norge, også høyt til fjells.
BLA I BOKA HER:
Kjennetegn Mjødurt er en flerårig, opptil 1,5 m høy plante som ofte vokser i store bestander på fuktige steder. De kraftige, opprette stenglene har finnete blader med 2-5 par finner og en stor endefinne med 3 eller 5 fliker. Bladene er sagtakkete og grønne med sølvgrå underside. Blomstrer i juli-august med mange små, gulhvite blomster som sitter i greinete og ujevne topper. Fruktene er 2-3 mm store, vridde nøtter som er luftfylt slik at e flyter i vann. Mjødurt har en kraftig, aromatisk duft som kan minne om lukten av mandel.
Mjødurt er en velduftende plante som liker seg på fuktige steder. Som navnet tilsier, har arten fra gammelt av blitt brukt som krydder ved bryg-
MJØDURT
FILIPENDULA ULMARIA
FRA ROSEFAMILIEN SPISELIGE VILLE VEKSTER
ging av øl og mjød. Det som kanskje ikke er like kjent, er at mjødurten spilte en viktig rolle i utviklingen av Aspirin og Dispril. Siden planten inneholder salisylsyre, ble den mye brukt mot blant annet hodepine. Aspirin ble etter hvert fremstilt kjemisk, og da ble medisinsk bruk av mjødurt nesten glemt. Men det sies at te av jødurt kurerer skallebank vel så bra som piller. Mjødurt-te kan dempe et syreoverskudd i magen og således være til hjelp ved halsbrann.
Planten har en sterk og søtlig aroma og en frisk smak som minner om mandel. Planten har et høyt innhold av vitamin C. Blomser og blader kan brukes til saft, te, sirup, gelé, vin og dram. Unge blader og blomster
Mjødurtsaft
50 mjødurtblomster 2 sitroner, i skiver
1 1/2 liter vann 2 kg sukker
1/2 dl saft fra sitron
kan blandes med salater og grønnsaker som dryss og garnityr. Merk at smaken blir kraftigere ved tørking.
Forvekslingsarter: Knollmjødurt, men den vokser på tørr kalkbakke og lukter ikke på langt nær så kraftig som mjødurt. Arten blomstrer tidligere og er lavere. Planten er ikke giftig, men rødlistet og skal derfor ikke plukkes.
Viktig: Inneholder salisylater og bør derfor ikke brukes av folk som er overfølsomme for salisylsyre. Urten har også svakt blodfortynnende effekt ved stor inntak og bør ikke kombineres med blodfortynnende medisiner.
Legg mjødurtblomstene i godt rengjorte norgesglass sammen med sitronskivene. Kok opp vann, sukker og sitronsaft i en kjele. Hell laken over blomstene. La stå kjølig i 3-5 dager. Sil av saften gjennom et fuktig klede. Mjødurtsaften er konsentrert, og blandes ut med vann i forholdet 1 del saft til 5 deler vann, eller juster etter smak. Saften serveres iskald.
TIPS: Konsentratet kan fryses ned i for eksempel rene brusflasker for å forlenge holdbarheten.
Ormrot – Bistorta officinalis
Den gamle medisinplanten tar seg godt ut i kveldslyset i urtehagen på Ullandhaug. Rotstokkene inneholder store mengder garvestoff, og som navnet forteller ble planten brukt mot ormebitt i gamle dager.
TEKST OG FOTO UNNI GALTUNG
Hva sier forskningen om legeplantene som ble brukt for flere hundre år siden? Kan noen av dem hjelpe oss i dag? Bli med på en inspirerende vandring blant gamle medisinplanter og andre nyttevekster i Stavangers egen urtehage!
Urtehagens hemmeligheter
Iskogkanten på Ullandhaug i Stavanger ligger en innholdsrik urtehage. Fra den spede begynnelsen for snart femti år siden, er den i dag en viktig del av byens botaniske hage. I urtebedene dyrkes planter som vi mennesker gjennom historien har brukt til mange ulike formål: duft, farger, krydder, medisin og mat. Nærmere to hundre arter og sorter trives i denne urtehagen, som har fin beliggenhet i vestskråningen under Ullandhaugtårnet, et av Stavangers landemerker. På den ene bredsiden vender Botanisk hage seg mot universitetet, på den andre mot skogsområdet
