Sunnhetsbladet nr. 2-2022

TRENING Slik finner du den indre motivasjonen SPISELIG HAGE Utnytt våren - se tipsene!

MAT/OPPSKRIFTER Grønn kreativitet på kjøkkenet! ÅRGANG 142 • NR.2 • 2022 • NOK 98

KLIMA

KLIMAKRISE =HELSEKRISE LIVSSTIL

FRA TRØSTESPISING TIL SUNN MATGLEDE SMAK PÅ NATUREN

Lege Gunhild Therese Melleby om anti-inflammatorisk kosthold:

VÅR:DETTE KAN DU SANKE NÅ!

Nok en trenddiett?

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

KOSTHOLD

SPIS REGNBUEN Antioksidanter finnes i alle planter. Man pleier å si at jo sterkere farge, jo mer antioksidanter. Forskjellige farger, forskjellige typer antioksidanter. Disse stoffene har ikke bare oppgaven med å slukke branner, slik jeg akkurat fortalte. Det er utallige andre prosesser i kroppen disse supre plantestoffene deltar i, uten at vi kan gå i detalj her, og uten at vi har oversikt over alle.

Jo flere forskjellige typer vi spiser, jo bedre, akkurat på samme måte som at det er lurt å spise forskjellige typer fibre. Ved å spise

Gunhild Therese Melleby Gunhild er utdannet lege og psykiater. Hun har mange års erfaring fra allmennmedisin,før hun ble spesialist i psykiatri. Hun er brennende opptatt av at vi gjennom gode livsstilsvalg kan forebygge både fysisk og psykisk sykdom, samtidig som vi kan føle oss bedre og få mer overskudd. For tiden jobber hun med å formidle kunnskap omkring dette temaet, samt spre inspirasjon til gode livsstilsvalg gjennom sosiale medier, foredrag og nettkurs.

Du finner henne på Instagram: @drgunhild Facebook: Dr.Gunhild Nettside: drgunhild.no

variert og velge forskjellige farger, vil du ikke bare få i deg en stor variasjon med fiber, men også andre sunne plantestoffer som bidrar til bedre helse. Jeg nevnte polyfenol, et stoff som har vist å ha mange gode effekter i tillegg til å virke som en antioksidant. Det finnes i kaffe, druer og annen frukt og grønnsaker som er med i det lilla-vinrøde fargespekteret.

Andre farger representerer andre stoffer.

OMEGA-3 Sunne fettsyrer er alfa og omega for helsen! Mettet fett, som finnes hovedsakelig i animalske matvarer og veldig lite i plantebasert kost, har vist seg å øke inflammasjon. Omega-6 fettsyrer, som finnes både i animalsk mat og i planter, kan også gi inflammasjon hvis vi spiser for mye av dette. Planteoljer som soyaolje og maisolje inneholder mye omega-6. Da disse oljene brukes mye i ultraprosessert mat, er det mye omega-6 i slike produkter også. Ved å spise mat i sin hele form er det lettere å få i seg den rette balansen mellom omega-6 og omega-3. Valnøtter, knuste linfrø og chiafrø inneholder også omega-6, men er først og fremst gode kilder til omega-3. I frø og nøtter får du også mange andre sunne stoffer med på kjøpet, blant annet fiber og antioksidanter. Kjøtt fra dyr som har fått kraftfôr, har mye høyere omega-6 innhold enn kjøtt fra dyr som har gresset eller spist det de er ment til å spise.

EN ANTIINFLAMMATORISK LIVSSTIL For å oppsummere til slutt kan man si at om du ønsker å spise mat som danner mindre inflammasjon i kroppen, som gir større utsikter til å leve et friskere og lengre liv med mer overskudd og livsglede, er det viktig å ha fokus på hel, plantebasert mat og å lage det meste av maten fra bunnen av, slik at vi vet hva vi får i oss. Fokus på farger og variasjon er nøkkelen.

Det er lurt å ta ett skritt av gangen, fordi en stor omveltning vil kunne være stressende og ende med at man i stedet blir overveldet og mister motivasjon til endring. Hva med å starte med en gåtur med en venn med en påfølgende sunn lunsj? En vinn, vinn, vinn situasjon!

•

KILDER Fiber fueled, Will Busiewitcz The proof is in the plants, Simon Hill The American Gut Project, www.anesthesoiloby.duke.edu

•

14

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

KOSTHOLD

Å ha fokus på hel, plantebasert mat og å lage det meste av maten fra bunnen av, gir utsikter til å leve et friskere og lengre liv. Fokus på farger og variasjon er nøkkelen.

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

15

KOSTHOLD TEKST FAY TEKST KAZZI, FAYPHD, KAZZI, MASTER PHD, MASTER OF SCIENCE, OF SCIENCE, REGISTERED DIETITIAN FOTO FAY KAZZI, SHUTTERSTOCK REGISTERED DIETITIAN FOTO XXXXXXXXXXXXXXX

16

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

KOSTHOLD

k r y t t S e r a v s r o f n u m im om n n e j g n e a r o l f m tar

sent av o r p i t t å Sytti til svaret vårt r immunfo eg i tarmen. rs befinne åvirker det vi p Hvordan te systemet,og et spiser d an vi styrke det k hvordan r motstandse til å bli m t sykdom? o dyktig m

D

et var 5. januar 2021, og jeg følte meg litt kvalm. Dagen var som vanlig travel, men jeg lot ikke litt uvelhet hindre meg i å løpe etter ettåringen eller å gjøre noen ærend sammen med mannen min. Først da vi kom hjem den dagen og satte oss ned med litt Thai-mat, la jeg merke til noe rart. Mens jeg satte tennene i vårrullen og dyppet den i den sterke peanøttsausen, ble jeg overrasket over at den ikke smakte noe! Mannen min, som er akuttlege, ble et øyeblikk forvirret mens jeg fortalte om opplevelsen. Jeg hadde ingen andre symptomer som kunne tyde på sykdom eller påvirke smaken. Jeg hadde ikke forkjølelsessymptomer, men siden han var klar over at tap av smakssansen var et bekymringsfullt tegn, foreslo han at vi skulle dra til sykehuset der han jobbet, for å ta en test for COVID-19. Noen timer senere fikk vi svaret, og der stod det med fete, svarte bokstaver: COVID-19 POSITIV. Jeg ble ganske forundret, for bortsett fra tapet av smak følte jeg meg virkelig ikke syk. Noen dager tidligere hadde jeg hatt noen ganske ubehagelige kroppssmerter og hodepine – uvanlig for meg – men jeg tenkte ikke så mye på det, prøvde bare å ta det rolig og hvile. Det plutselige tapet av smakssansen var likevel foruroligende. For å beskytte sønnen vår foreslo mannen min at jeg skulle være i karantene de resterende 5-6 dagene som ville vært igjen av karantenetiden siden kroppssmertene begynte. Dette var den vanskeligste delen av

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

Fay Kazzi Fay Kazzi er Registered Dietitian i USA (som ligner klinisk ernæringsfysiolog i Norge) og har en doktorgrad i rehabiliteringsvitenskap. Hun har en lidenskap for mat og ikke minst matfotografering, og har utgitt kokeboka TheEarthyCanvas Vegan Cookbook.

17

LIVSSTIL TEKST SIRI ABRAHAMSEN FOTO SVERRE CHRISTIAN JARILD

FRA

trøstespising

matglede!

TIL EKTE

22

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

LIVSSTIL

– Siri, du springer som en elefant! Jeg husker fremdeles tilropene fra tennistreneren min 30 år senere. Jeg er fortsatt glad i tennistrenerne jeg hadde, men den setningen satte seg som limt på selvbildet. Tennisen ble på mange måter min identiteten og «go to» da jeg ikke fant min plass på skolen eller på fritiden. Det tok hele 17 år før jeg fikk meg en nær venn.

J

eg fant ut at sukker ga meg en liten opptur, en pause fra å kjenne på vanskelige følelser. Derfor begynte jeg tidlig å bruke mat og sukker som belønning og trøst. Pusur skoledagbok fra 1994 kan bekrefte det. Jeg ville slanke meg. Tredve år etter kan jeg bekrefte at den strategien aldri har fungert. Jeg kan ikke spise bare én rute melkesjokolade. Ligger den foran meg og jeg er alene, roper den på meg. Jeg spiser lett 200 gram. Jeg har spist frossen sjokoladekake, foccacia med aioli… pizza, hvetebakst. Det er akkurat som jeg mister all kontroll og at sukkeret og hveten roper på meg. Jeg blir urolig og kan ikke med ren selvdisiplin tenke på noe annet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har overspist godteri på nyttårsaften som en siste sjanse før et nytt og bedre liv starter 1. januar.

TRENING BÅDE MENTALT OG FYSISK Med tennis ble også mental trening tidlig en del av livet mitt. Willy Railo på kassettspiller, visualisering – modus og fokus. Veien fra «The inner game of tennis» til coaching var kort, studier i sosiologi, sosialantropologi, religion og positiv psykologi preget 20-årene. Jeg har alltid trent og alltid vært interessert i mennesker, ledelse, relasjoner og ambisjoner, helse og bærekraft. Utfordringer med mat har fulgt med gjennom alle disse fasene. Det har vært den ene tingen jeg ikke har klart å lykkes med, og det har gitt meg så mye uro!

DE BESTE ØYEBLIKKENE Denne uroen ville jeg ikke at sønnene mine skulle arve.

Og jeg vet at uro hos voksne ofte smitter over på barn. Derfor har jeg vært opptatt av måltidene i hjemmet, med gode råvarer og alternativer til sukker og “kos”. Guttene mine skal få kvalitetstid med gode samtaler, ordentlig mat og skjermfrie måltider. Jeg kan ærlig si at det er rundt maten de beste øyeblikkene i hjemmet kommer. Om det så bare er fem minutter der alle er engasjert i samme diskusjon, gir det en fantastisk følelse av samhold.

KVELDSMAT OG GLEDING En augustkveld i 2015 var det nettopp rundt kveldsmaten at spørsmålet «Hva er det motsatte av mobbing?» ramlet ut av meg. Mobbing og utenforskap har opptatt meg lenge, helt siden mine egne dager i skolegården. Jeg har vært opptatt av løsninger og hvordan vi kan skape en kultur der alle trives. Fokuset på mobbing vil ikke skape tilhørighet blant oss. Vi må jobbe for den kulturen vi ønsker, ikke bare en nullvisjon mot mobbing, partnerskap mot mobbing og antimobbing. Jeg stilte derfor spørsmålet «Hva er det motsatte av mobbing?» til guttene mine. Svaret kom ganske så tydelig: «Det er gleding så klart!» Så nydelig, tenkte jeg. Samme kveld begynte jeg å tenke på å skrive en bok om gleding. Seks måneder senere kom Gleding med Lykke og Wilmer til verden.

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

23

OPPSKRIFTER

Dumplings med bringebær 1/2 kg poteter (kok med skall, skrell og mos) 200 g pizzamel 6 ss nøytral olje 1/2 ts havsalt cirka 100 g griljermel, strøbrød eller tørre brødsmuler 3 ss sukker frosne bringebær (kokosblomst)sukker til å drysse over

38

Når potetene er avkjølt, tilsett mel, 3 ss olje og salt og bland alt sammen. Det blir klissete og sånn skal det være.

Ha vann i ei dypere gryte. Sett en grunn panne på middels varme og bland brødsmuler, 3 ss olje og sukker. Rør godt og stek kort til de er gyllenbrune - noen minutter. Fukt fingrene og ta et stykke deig (cirka på størrelse med en klementin), strekk deigen til håndflatestørrelse,

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

legg 3-4 frosne bringebær i midten og strø over litt sukker. Lag en ball og lukk dumplingen godt. Gjenta prosessen til du har brukt opp deigen. Legg dumplingene i kokende vann, vent til de hever og kok i ytterligere 2-3 minutter.

Ta dem opp av vannet og rull dem umiddelbart i den ferdige blandingen med brødsmuler.

OPPSKRIFTER

Frokostcookies 3 små modne bananer 2 1/2 dl lettkokte havregryn revet skall av en sitron 3 ss sitronsaft 2 ss honning 1 ss kokosolje 1 ts bakepulver

Forvarm ovnen til 180 grader.

Mos bananene og tilsett havregryn slik at deigen verken blir for tykk eller for løs. Tilsett resten av ingrediensene og bland godt.

Ta skjeer av deigen, legg på et bakepapir og form kjeksene.

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

Stek i ovnen i cirka 15-20 minutter. La cookiene avkjøles på en rist.

39

HAGEBRUK TEKST DENNIS ASBJØRNSEN/SPISELIG HAGE FOTO DENNIS ASBJØRNSEN, HELLE NAVRATIL, SHUTTERSTOCK

SPISELIG HAGE:

Vår!

52

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

HAGEBRUK

Nå er det skikkelig vår over nesten hele landet!

Endelig kan vi kaste fra oss tykke jakker og vintersko. Våren er på full innmarsj. I forrige måned kunne jeg sette poteter, så innendørs og drømme om varmere dager utendørs. Her i mitt distrikt er det så mildt i april at vi praktisk talt kan plante ut det aller meste i både hage og drivhus. I hvert fall er det ingen fare for frostnetter mer. Bor du lenger nord, kan det fortsatt komme snø – men våren er på vei!

A

lle typer kål kan sås. I april pleier jeg å så frø av alle typer kål: brokkoli, blomkål, hodekål, spisskål, grønnkål, rosenkål og så videre… I tillegg er spinat, ruccola, salat og gulrøtter ypperlig å komme i gang med! Kål er supergrønnsaker. De inneholder mengder av vitaminer og antioksidanter. Å dyrke kål er utrolig gøy, siden det gir deg så mye mat. I det norske klimaet kan alle dyrke kål med et godt resultat.

FOTO: HELLE NAVRATIL

SÅ KÅL FRA FRØ Forkultiver kålplanter innendørs. Optimal spiretemperatur for kålvekster er 20-25 grader, og de bruker rundt fire til ti døgn på å spire. Følg frøposens anvisninger når det kommer til sådybde og avstand.

Etter at de første spirene titter frem, kan det være en fordel å plassere dem på et kjøligere sted hvor det er mellom 10 og 15 grader. Husk også å sørge for nok belysning (vekstlys) under perioden innendørs, for da blir det tykke og kompakte planter. Mangel på lys og høye temperaturer medfører at plantene kan bli noen lange, tynne og svake stilker.

Etter hvert som kålplantene vokser, vil de få noen varige blad.

Når plantene er 15 cm i høyden og det ikke lenger er fare for nattefrost, er det passende tid for å plante dem ut.

De fleste kålplanter liker jord som inneholder nitrogen. Dette kan du tilføre ved bruk av økologisk hønsegjødsel. Men du kan også bruke gressklipp som jorddekke. Dette tilfører også nitrogen, samtidig som du holder på fuktigheten i jorda og hindrer at ugresset vokser. Vanning er enda viktigere, da omsetting av næringsstoffer stopper opp når det blir for tørt.

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

53

N AT U R TEKST OG FOTO TOM SCHANDY, NATURFOTOGRAF OG FORFATTER

NT NÆR TRUET

Gråspurv PASSER DOMESTICUS

Brannalarmen går

NY RØDLISTE 68

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

N AT U R

Alke ALCA TORDA

NT NÆR TRUET

LC LIVSKRAFTIG

VU SÅRBAR

NT NÆR TRUET

EN STERKT TRUET

CR KRITISK TRUET

RE

REGIONALT UTDØDD

Den nye rødlista over truede arter i Norge ble lansert sist høst. Den er dyster lesning. Nå står også «vanlige» arter på lista.

M

ed jevne mellomrom kommer det ei ny rødliste for landet vårt. Eksperter på ulike arter har da sittet sammen og gått gjennom det vi vet om bestandsutviklingen for alle norske arter, planter så vel som dyr. Noen arter har gått fram og fått livskraftige bestander, mens mange har gått tilbake. Den nye rødlista viser en reell økning i antall truede arter.

Resultatene fra Rødlista 2021 viser at av de 2752 truede artene er 289 kritisk truet (CR), 959 sterkt truet (EN) og 1504 er sårbare (VU). 333 arter som i 2015 ble vurdert til kategorien livskraftig (LC), er i år rødlistet. Samtidig har 309 arter gått ut av Rødlista, det vil si at de nå har blitt vurdert til livskraftige. 1839 arter er vurdert for første gang, og 1523 reviderte arter har fått endret kategori fra 2015 til 2021.

BRANNALARM Rødlista skal være som en brannalarm. Når en art trer inn på den dystre lista, skal vi våkne opp fra dvalen. Vi skal rykke ut og slukke brannen, og deretter sette inn tiltak for å få artene ut av rødlista. Det skal nemlig ikke være populært å være på den røde lista. Ideelt sett burde ingen arter være der.

Det har alltid vært truede arter i landet vårt, i hvert fall så lenge jeg har levd. Jeg har vokst opp med at ørner var truede fugler, likeså hubro og vandrefalk. Ja, de var rett og slett i ferd med å bli utryddet. I 1976 var det for eksempel bare kjent en håndfull lokaliteter med vandrefalk i Norge.

SUNNHETSBLADET • 142 ÅRGANG • 02 / 2022

69